NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 38 / Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 33

2 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 39/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 33

3 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 40/ Referatsaker (RS) saker behandlet delegert, samt utgående brev Saksopplysninger Delegerte saker Følgende saker er behandlet delegert siden forrige styremøte: Vedtak nr. Verneområde og søker Vedtak DV 13/2016 Forollhogna nasjonalpark Søker: Wilderness Life v/thoralf Rumswinkel DV 14/2016 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Søker: Per Inge Osgjelten Fornyet tillatelse til organisert ferdsel turer på ski i nasjonalparken i perioden Tillatelse til nedtaking av stall på stedet for å muliggjøre restaurering/rekonstruksjon Utgående brev Brev til Nord-Østerdal jordskifterett refereres for styret (vedlegg til saksdokumenter) Innstilling til vedtak: Refererte saker tas til orientering Vedtak: Side 3 av 33

4 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 41/ Orienteringssaker 1. Referat fra rovviltmøte på Oppdal. Jan Håvard Refsethås og Ragnhild Åshaug refererer fra deltagelse i rovviltmøte på Oppdal. 2. Ønske om forskningsbase i Øyungen landskapsvernområde, foreløpig orientering 3. Forollhogna-konferansen 13.mars 2017, foreløpig orientering 4. Miljøvernkonferanse i Trondheim 1.-2.november, kort orientering fra konferansen 5. Ny veileder fra Miljødirektoratet (Veileder M 617/2016: Oppfølging av ulovlige forhold i verneområder) 6. Brev fra Miljødirektoratet datert om delegering av myndighet etter Nmfl. 69, 70, 71 og 73. Innstilling: Saksinformasjon tas til orientering Behandling: Vedtak: Side 4 av 33

5 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 42/ Møteplan og budsjett for drift av styret i 2017 Vedlegg: 1. Brev fra Miljødirektoratet angående innmelding av behov for ressurser til styrene Saksopplysninger Budsjett for styrene ses i sammenheng med planlagt virksomhet for 2017, planlagt møteaktivitet og behov for ressurser til styret, og erfaringer fra foregående år i forhold til forbruk og behovet for midler. Ut fra planlagt aktivitet i styret melder nasjonalparkforvalter inn behov for midler til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som samordner innmeldingen for styrene i sitt fylke. Nasjonalparkstyret vedtar dermed ikke et budsjett, men en plan for sin aktivitet og ressursbehov for det kommende året. Aktiviteten må så tilpasses det beløp/ressursramme som styret får tildelt fra Miljødirektoratet. Av erfaring er det behov for 3 vedtaksmøter om våren og 2 om høsten for ren behandling av søknader om tiltak. Nasjonalparkforvalter ser behovet for flere temamøter og befaringer med styret, men dette er avhengig av hva slags deltagelse styret vil og kan prioritere. Det samme gjelder rollen til arbeidsutvalget og leders mulighet for deltagelse. Forslag til planlagt og prioritert aktivitet for 2017 der nasjonalparkstyrets deltagelse bør drøftes: Vår 2017: - Fullføre besøksstrategi med tilhørende handlingsplan/tiltaksplan for verneområdene i Forollhogna. Utarbeide kortversjon av besøksstrategien. - Gjennomføre Forollhogna-konferansen i samarbeid med fylkeskommunene - Starte arbeidet med å forberede rullering av forvaltningsplaner(legge plan for arbeidet med rullering) Høst 2017: - Befaring av utvalgte prioriterte områder/tiltak - Formell oppstart av arbeid med revidering av forvaltningsplaner spesielt tema bygninger/byggeskikk Nasjonalparkforvalter ser behov for midler til følgende møteaktivitet for 2017: Side 5 av 33

6 Møter i nasjonalparkstyret Møtebehov Type møte Deltagelse Januar februar Vedtaksmøte og temamøte styret (2 dager, hver for seg eller sammen) Mars Forollhogna-konferanse styret med vararepresentanter April/mai Vedtaksmøte styret Juni Vedtaksmøte/eventuell styret befaring (1-2 dager) September Vedtaksmøte og befaring styret (1-2 dager) Oktober Temamøte i styret om rullering styret av forvaltningsplaner November Nasjonalparkkonferanse Representanter for styret November Vedtaksmøte styret Møter i arbeidsutvalget Det bør stipuleres behov for 4 møter i året, samt telefon og e-postmøter. Annen aktivitet for leder og representanter fra styret/au Eks. deltagelse i sentrale møter, regionale møte og relevante kurs/seminar, deltagelse i lokalemøter og befaringer Styret bør i møtet vedta en møteplan for 2017 (styrets aktivitet). Nasjonalparkforvalter tilrår antall møter, mens styret selv må finne mulige møtedatoer og befaringsdager i møtet. Som minimum må det avsettes tre møtedatoer om våren og 2 om høsten, der det siste møtet om høsten legges til midten av november. Aktivitet i arbeidsutvalget og leders deltagelse kan eventuelt diskuteres i eget møte. Innstilling: Saken fremmes uten formell innstilling. Vedtak: Styret vedtar følgende møteplan for 2017: Måned Dato Type (vedtaksmøte. temamøte, befaring) Side 6 av 33

7 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 43/ Tiltaksplan og bestillingsdialog for 2017 Vedlegg: 1. Brev fra Miljødirektoratet datert Ramme og opplegg for innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester. 2. Opplegg for gjennomføring av bestillingsmøtene 3. Notat fra nasjonalparkforvalter- status, utfordringer og behov for tiltak. Hovedprioriteringer for Saksopplysninger Innen 10.januar 2017 skal nasjonalparkstyret melde inn følgende tiltak/behov for Miljødirektoratet: - Innspill til prioriteringer og bestilling av personalressurser fra SNO-personell og deres tjenesteytere - Innmelding av behov for tiltak i 2017 (tiltaksmidler) I praksis angir nasjonalparkstyret i novembermøtet hovedprioriteringene for 2017 basert på tidligere vedtak og prioriteringer i styret gjennom forvaltningsplaner, besøksstrategi og tiltaksplan, samt opplysninger om dagens status, utfordringer og behov for tiltak (Notat fremlegges i møtet). Perioden fra oktober til januar benyttes til å få endelig klarhet i status for igangsatte og gjennomførte tiltak og prosjekter som grunnlag for ny bestilling av midler for kommende år. Arbeidsutvalget har så et nytt bestillingsmøte med SNO i begynnelsen av januar måned som grunnlag for å sende inn endelig bestilling av tjenester og tiltak. Arbeidsutvalget har så oversendt den endelige konkrete bestillingen av behov for tjenester fra Sno og deres tjenesteytere, samt tiltaksmidler med prioritering av tiltak med stipulerte økonomiske behov. Prioriteringsrekkefølgen baserer seg det enkelte år på tidligere vedtak i nasjonalparkstyret (oppfølging av igangsatte tiltak og planer), dagens situasjon og utfordringer, gjennomføringsevne (hos forvalter og samarbeidspartnere) og overordnede prioriteringer i nasjonalparkstyret i novembermøtet. I hovedtrekk er det viktig å følge opp: Side 7 av 33

8 - Sentrale mål for verneforvaltningen og nødvendige tiltak for å ivareta vernet (verneområdene som helhet) - Vedtatte mål og tiltak i gjeldende forvaltningsplaner, tiltaksplaner og besøksstrategi som grunnlag for å ivareta verneformålene - Oppfølging av allerede igangsatte tiltak og prosjekter Videreføring av hovedprinsipp i besøksstrategi vil være særlig viktig, oppfølging av allerede igangsatte prosjekt (forskningsprosjekt, registreringsprosjekt, informasjons- og tilretteleggingstiltak). Notatet status, utfordringer og behov for tiltak blir gjennomgått av nasjonalparkforvalter i møtet den som grunnlag for hovedprioriteringene. Det vil da også bli lagt frem en foreløpig liste over prioriterte tiltak for Innstilling til vedtak: I 2017 bør det legges særlig vekt på følgende (uprioritert rekkefølge, da temaene/tiltakene delvis går over i hverandre): 1. Generelt prioritere allerede igangsatte prosjekt og tiltak som har betydning for forvaltning av verneverdiene. 2. Generelt prioritere tiltak sombygger opp under vedtatte mål, strategier og prinsipp i besøksstrategien (hoveddokument). Legge stor vekt på informasjon og kunnskapsformidling både på nett og i felt. Videreutvikling av Outtt (nettsider og app). 3. Videreføre prioriteringen av utvalgte skjøtsels- og opplevelsesområder i randsona til nasjonalparken jfr. besøksstrategi og statusbeskrivelse. 4. Bidra med tiltak som kan styre ferdsel og trafikk i de utvalgte «fokusområdene», samt tilrettelegge for ferdsel og opplevelse som ikke kommer i konflikt med verneverdiene totalt sett. 5. Legge til rette for gode turmuligheter i randsona til nasjonalparken for styring av ferdsel og for tilrettelegging for opplevelse og kunnskapsformidling. Prioritere noen utvalgte «utkikkspunkt» der man ser inn i nasjonalparken (eventuelt i ytterkant av selve nasjonalparken) 6. Oppfølging av prosjektet/satsingen «Mennesket og Naturarven», der det legges særlig vekt på kunnskapsinnhenting og kunnskapsformidling om tradisjonsbruk og høsting, gamle ferdselsveger og lokale navn. 7. Gjennomføre reparasjonstiltak på prioriterte strekninger (kjørespor til Forollsjøen, kjørespor til Hiåsjøen). Styret slutter seg til foreløpig liste med prioritering av tiltak fremlagt i møtet. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å foreta endelig prioritering mellom tiltakene i januarmøtet som grunnlag for innsending av bestilling. Endelig prioritering av tiltak baserer seg på styrets hovedprioriteringer, endelig status for gjennomført arbeid i 2016, muligheter for/realisme i gjennomføring av tiltak i 2017, og samarbeid med SNO og andre aktuelle lokale og eksterne aktører. Behandling: Vedtak: Side 8 av 33

9 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 44/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om oppføring av gapahuk på seter med GID 120/10 (Os kommune) Søker/tiltakshaver: Bjørn T. Aas Vedlegg: 1. Søknad datert Byggetegning 3. Notat fra befaring med foto Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Bjørn T.Aas søker om oppføring av gapahuk ved sin seter i Såttåhaugen i Vangrøftdalen. Gapahuken er ca. 3 * 3 m. Den er utført som slipplaft i ukanta plank, med hjørnestolper i rundtømmer med slisse for planken. Bunnramma er laftet og midtgolvet er bundet sammen med bjelker med nedboret kamstål, slik at selve gapahuken er sammenbundet uten bruk av spiker. Oppå dette er det brukt sperrer til tak, bratt helling, ca. 45 grader, slik at det er høyde for å stå oppreist midt i. Det er laget utvendig trapp av rundstokk, med innhogde trinn. Taket er brutt opp og løftet i ca. 1 m bredde her hvor trappa kommer opp. Loftet som her blir dannet vil bli brukt til lager og som observasjonspost for beitelandskapet utenfor og innenfor gjerdet. Spesielt nordover er det liten sikt fra setervollen, da høg bjørk stenger for utsikten. Side 9 av 33

10 Det kan bli aktuelt å bygge på et tekke for småkalver i vestveggen, eventuelt brukes som hundegård. Det er også behov for kalveskjul som ligger nærmere fjøset. Dette er antydet på kart. Tenker å flytte dette noe pga snøbelastning. Tiltaket ligger i nær tilknytning til seterstua og på inngjerda kalvebeite. Setra er i aktiv drift med melkeproduksjon og dyr på beite på inn- og utmark rundt setra. Søker har i tillegg ansvar for skjøtsel av gamle slåtteareal som inngår i felles tilretteleggingstiltak kultursti i Såttåhaugen grunneierlag sitt område. Begrunnelse for tiltaket Omsøkte «gapahuk» ønskes plassert på en liten høyde like bak seterstua, inne på kalvebeite. Her kan det i følge søker også være muligheter for å kombinere flere formål, slik at deler av gapahuken (sør-vegg) muligens også kan utnyttes som le for kalvene. Søker ønsker å oppføre et byggverk som kombinerer formål gapahuk med utsiktsplass. Selve setertstua ligger nedunder en liten høyde, uten særlig utsikt. På en liten høyde/kul bak seterstua ønskes gapahuken plassert. Dette pga nærhet til seterstua. Arealene ellers rundt seterstua er benyttet i drifta jfr. flyfoto ovenfor. Fra taket på gapahuken er det flott utsikt mot Forollhogna, noe som gir en ekstra dimensjon til rasteplassen og setra. Søker ønsker derfor å oppføre gapahuk med «loft» for å kunne stå oppreist ute og nyte utsikten mot Forollhogna. Gapahuken vil tilføre setra en ekstra dimensjon, med trivsel og bruk. Den vil lette tilsynet med dyra. Det er laget en bålplass utenfor gapahuken av skiferheller. Her vil det bli brukt bålørkje fra skogen rundt, einer, kratt og delvis råtten bjørk, noe som vil føre til at landskapet rundt blir ryddet og pleid. Side 10 av 33

11 Gapahuken vil bli brukt av røktere, budeie, familie, naboer og jegere som leier setra under rypejakta. Min seter er den eneste i setergrenda som ikke har hus utenom selve hovedseteret, slik som avløserbolig, hytte el. lignende. Flyfoto fra setra Tiltaket ligger på Snuddvollen vest for elva Snudda i Såttåhaugen setergrend i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Side 11 av 33

12 Om søknaden og oppføringen Bjørn T. Aas har igangsattoppføring av gapahuk/utkikksplass» på egen seter i Såttåhaugen i Vangrøftdalen. Gapahuken er ikke ferdigstilt og arbeidet er stanset i påvente av behandling av tiltaket i nasjonalparkstyret. Det vises til kommentarer om saksgang og befaring nedenfor. Tiltaket må i utgangspunktet behandles som om det ikke var oppført. Det er ikke anledning til å ta hensyn til at tiltaket er under oppførelse. Tiltakshaver må rette seg etter det vedtak som nasjonalparkstyret fatter med bakgrunn i søknadsdokumentene. Vurdering Verneforskrift og forvaltningsplan Vernebestemmelser Formålet med vernet ( 2) Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen - Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vernebestemmelser ( 3) Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk ( 5, punkt 1). Andre bygninger/byggverk må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48 Naturmangfoldlovens 48, 1.ledd: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. ( 48, 3.ledd) Side 12 av 33

13 Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9 ) Tema bygninger er godt utredet i forvaltningsplanen for området. Det foreligger også en egen formingsveileder (byggeskikkveileder) for seterbebyggelsen. Oppføring av bygninger/byggverk som gapahuker, grillhytter, badestamper, terrasser ol. er ikke omtalt spesifikt i veilederen. Veilederen omtaler imidlertid materialbruk og byggeskikk generelt som har betydning for søknaden. Aktuelt område for plassering av tiltaket er sjekket ut i forhold til artskart, askeladden, kulturminnesøk, villreinkart etc. Det foreligger også vegetasjonskart, beitekart og naturtypekart for området. Nasjonalparkforvalter har vært på befaring på stedet sammen med tiltakshaver. Kunnskapsgrunnlaget anses for tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er ikke nødvendig å innhente ny kunnskap før behandling av søknaden. Vegetasjonskart og beitekart Tiltaket søkes plasser inne på inngjerdet kalvebeite. Dette området er i vegetasjonskart klassifisert som blåbærbjørkeskog og i beitekart som «godt beite». Øvrige nærareal rundt seterbygningene er klassifisert som dyrka mark. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Det omsøkte tiltaket må vurderes i to deler ut fra tiltakets utforming og formål: 1) Oppføring av gapahuk 2) Påbygg med «loft/utkikksplass» Gapahuk Definisjon av gapahuk (wikipedia): «En gapahuk er et byggverk av trematerialer, opprinnelig ment for nødtørftig overnatting. Den har kun tre vegger og tak, eventuelt to sidevegger og skråtak helt nedpå baksiden. Fremveggen er åpen, og ofte er det en bålplass foran denne. Gapahuker blir lagd av skogens råmaterialer. Gapahuker er enkle overbygde rasteplasser ofte også beregna for overnatting». Oppføring av en enkel gapahuk i tilknytning til bygninger på setrene/setervollen anses i utgangspunktet som et kurant tiltak når tiltaket er begrenset i størrelse, plasseres og utformes på en slik måte at det ikke blir dominerende i landskapsbildet og er tilpasset øvrig bygningsmiljø på stedet. Side 13 av 33

14 Selve gapahuken (uten overbygd loft/utkikksplass) har en enkel utførelse som fint vil gli inn i bygningsmiljøet på stedet. I følge byggeskikkveileder er enkelhet og nøkternhet et kjennetegn ved bebyggelsen i området. Gapahuker var et ukjent begrep på setervollene før. Tatt byggeskikken i området i betraktning, der enkelhet og nøkternhet er viktige kjennetegn, så vil selve gapahuken som søkes oppført være i samsvar med de generelle prinsippene for området. Det bør tillegges positiv vekt at tiltakshaver søker å finne egne løsninger for utforming av gapahuk basert på lokale materialer, fremfor ferdigkjøpte standard-bygg. Overbygd «loft/utkikksplass» Søker ønsker seg en overbygd utkikksplass fra toppen av gapahuken, der han kan se ut på utsikten mot Forollshogna. Denne delen er i likhet med selve gapahuken ikke ment for beboelse, men for rast. Den overbygde delen til gapahuken er imidlertid mer problematisk å forsvare i forhold til definisjon av tiltaket/byggverket (type tiltak og behov) og i forhold til lokal byggeskikk og retningslinjer for byggeskikk/bebyggelse. Takvinkelen/takformen skiller seg vesentlig ut fra lokal byggeskikk og utformingen på de andre seterbygningene på vollen. Det vil være vanskelig å argumentere for dette takoverbygget uten at det skaper presedens for andre søknader, og det vil sannsynligvis føre til liten lokal forståelse dersom det gis tillatelse til et tiltak som skiller seg såpass ut i forhold til lokal byggeskikk, spesielt fordi tiltaket ligger i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal i følge byggeskikkveileder plasseres og utformes slik at de blir en naturlig del av eksisterende anlegg. Nasjonalparkforvalter har forståelse for at tiltakshavers ønsker en slik utsiktsplass fra setra si, da det helt klart vil gi setra en ekstra dimensjon for søker. Det er imidlertid problematisk å tillate dette med den utførelse som søker ønsker, først og fremst pga de retningslinjer som gjelder for byggeskikken i området. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Gapahuken oppføres på inngjerdet kalvebeite i nær tilknytning til seterbebyggelsen. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Gapahuken er av enkel utførelse i forhold til materialbruk. Den bygges opp i nær tilknytning til seterbua og på naturlig terreng. Samlet vurdering Oppføring av gapahuk uten overbygd «loft/utkikksplass» på omsøkte tomt regnes som kurant. Selve gapahuken kan oppføres som omsøkt med mål ca. 3 m * 3 m = 9 m2 BYA. Det må legges skrått tak (pulttak) fra bakvegg mot front (åpning) der vinkelen på taket anbefales til grader. Tak bør være av tre eller torv og bygget bør få tilnærmet samme farge som seterstue i framkant. Gapahuk skal brukes til rast, og har pr. definisjon tre vegger slik som omsøkt. Øvrige tiltak tillates ikke (overbygd loft for utkikksplass). Oppføring av gapahuk vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. I avgjørelsen er det lagt vekt på at setra er i aktiv drift med melkeproduksjon og dyr på utmarksbeite. Setra brukes derfor hele sommeren i forbindelse med drifta. Den leies også ut om høsten til jegere. Gapahuken vil være en viktig trivselsfaktor Side 14 av 33

15 for opphold på setra, og er plassert i tilknytning til øvrig bebyggelse. Gapahuken har en enkel utforming og vil passe godt inn i bygningsmiljøet på setra. Det bør gis avslag på oppføring av «loft/utkikksplass med tak» oppå selve gapahuken, da dette vil bryte med byggeskikken i området. Kort historikk om tiltaket, søknaden og saksgang Søker/tiltakshaver Bjørn T. Aas tok selv kontakt med nasjonalparkforvalter i august måned 2016 for å orientere om igangsatt byggetiltak på egen seter. Han forklarte da at han hadde igangsatt oppføring av en gapahuk på setra si uten å tenke over at dette var et søknadspliktig tiltak etter verneforskriftenes bestemmelser. Han hadde ingen byggetegning som utgangspunkt for tiltaket, og forsøkte selv å finne løsninger undervegs på hvordan en slik gapahuk burde se ut. Han hadde ikke lyst til å kjøpe en ferdigprodusert gapahuk, men lage noe som passet på stedet. Undervegs i prosjektet kom idèen om en «ståplass» under tak på toppen av gapahuken for å kunne nyte utsikten mot Forollshogna fra setra. Han tok selv kontakt med nasjonalparkforvalter da andre lokale aktører hadde kommentert byggetiltaket og lurte på om han hadde de nødvendige tillatelser i orden. Han forklarte da at han var i ferd med å sette opp en gapahuk. Nasjonalparkforvalter ba da tiltakshaver om å sende en søknad til styret for å avklare muligheter for tiltaket. I utgangspunktet vurderte nasjonalparkforvalter oppføring av gapahuk i tilknytning til seterbebyggelsen som et mindre tiltak, som muligens kunne legges frem for arbeidsutvalget til behandling. Det ble ikke tid til å se på søknaden før nasjonalparkstyrets møte i september. Den omsøkte gapahuken hadde en utforming som skilte seg ut fra «vanlige» gapahuker, og nasjonalparkforvalter så derfor behov for en befaring før tiltaket ble vurdert etter verneforskriftens bestemmelser. Befaring ble gjennomført sammen med tiltakshaver den Befaring på stedet Ved befaring ble det konstatert at gapahuken hadde en noe utradisjonell utforming, og dermed ikke kunne legges frem for arbeidsutvalget til behandling. Søker ble gjort oppmerksom på at arbeidet måtte stanses, og at tiltaket krevde behandling i nasjonalparkstyret. Søker ble gjort oppmerksom på at han da må rette seg etter det/de vedtak nasjonalparkstyret fatter. Tiltakshaver har gitt klart uttrykk for at han ikke ønsker å gjøre noe ulovlig og vil rette seg etter de vedtak styret fatter, enten det er å fjerne hele eller deler av byggverket, eller på annen måte endre det i tråd med styrets vedtak. Byggverket er av enkel og nøktern utførelse jfr. beskrivelse i søknad. Dersom styret skulle avslå tiltaket som helhet, er søker innstilt på å fjerne dette og tiltaket vil ikke føre til skade hverken på natur eller kulturminner. Oppfølging av igangsatte tiltak Nasjonalparkstyret er nå gitt utvidede fullmakter til å følge opp ulike tiltak med blant annet krav/pålegg om retting av tiltak som er oppført i strid med lov eller forskrift ( naturmangfoldlovens 69). Oppfølging av tiltaket etter behandling av søknaden bør derfor ses Side 15 av 33

16 som en del av samme sak. Dersom innstillingen vedtas er konsekvensene av dette at deler av oppført byggverk må rives, og at tiltaket må rettes i henhold til de vilkår som er gitt i vedtaket. Tiltakshaver har fått muntlig varsel på stedet om at arbeidet må stoppes inntil tiltaket er omsøkt og behandlet av nasjonalparkstyret. Søker er orientert muntlig på stedet om tiltaket må rettes i henhold til det vedtak som fattes i nasjonalparkstyret ved behandling av søknaden. Tiltakshaver har også fått anledning til å uttale seg til tiltaket gjennom innsending av søknad med begrunnelse. Innstilling til vedtak: «1. Oppføring av gapahuk uten overbygd «utkikksplass» Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Bjørn T. Aas dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde for følgende tiltak på setereiendom i Såttåhaugen (GID 120/10): Oppføring av gapahuk uten overbygd «utkikksplass» på omsøkte tomt. Selve gapahuken kan oppføres som omsøkt med mål ca. 3*3m dvs. 9 m2 BYA. Vilkår for tiltaket: - Gapahuk tillates oppført med skrått tak (pulttak) fra bakvegg mot front (åpning) der vinkelen på taket skal være mellom grader. - Raftehøyde skal være maks 2 m på bakvegg (sør-vest vegg). - Tak skal være av tre eller torv og bygget skal ha tilnærmet samme farge som seterstue - Gapahuk skal brukes til rast, og har pr. definisjon tre vegger slik som omsøkt. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48 Begrunnelse: Oppføring av gapahuk uten overbygd loft vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. I avgjørelsen er det lagt vekt på at setra er i aktiv drift med melkeproduksjon og dyr på utmarksbeite. Setra brukes derfor hele sommeren i forbindelse med drifta. Den leies også ut om høsten til jegere. Gapahuken vil være en viktig trivselsfaktor for opphold på setra, og er plassert i tilknytning til øvrig bebyggelse, og inne på kalvebeite. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for verneverdiene. Gapahuken har en enkel utforming og vil passe godt inn i bygningsmiljøet på setra. 2. Oppføring av utkikksplass - takoverbygg oppå gapahuk Med hjemmel i 3, punkt 1 i verneforskriftens for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret den del av søknaden som gjelder oppføring av bratt takoverbygg for stående utkikksplass oppå gapahuk. Begrunnelse: Tiltaket vil bryte med byggeskikken i området generelt og er ikke i tråd med retningslinjer for utforming av bebyggelse i formingsveileder for seterdalene. Tiltaket ligger i nær tilknytning til øvrige bygninger på setra og vil skille seg ut fra det eksisterende bygningsmiljøet. Side 16 av 33

17 3. Konsekvenser av vedtaket i pkt. 1 og 2: Pålegg om retting Nasjonalparkstyret for Forollhogna pålegger tiltakshaver Bjørn T. Aas å rette igangsatt tiltak på på egen setereiendom med GID 120/10 i henhold til punkt 1 og 2 i vedtaket. Pålegg om retting er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 69 jfr. delegering av myndighet fra Miljødirektoratet til nasjonalparkstyret i brev av Retting av tiltaket slik at det blir i tråd med gitt tillatelse skal gjennomføres innen Tiltakshaver bes om å avgi rapport til nasjonalparkstyret så snart tiltaket er gjennomført, men senest innen Side 17 av 33

18 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 45/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om bygge- og skjøtselstiltak på Tollolenget med GID 135/9 (Os kommune) Søker/tiltakshaver: Per Inge Osgjelten Vedlegg: 1. Søknad fra Per Inge Osgjelten 2. Skisse fra området og tidligere foto fra Tollolenget 3. Tilstandsvurdering bygg v/arild Bjarkø 4. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune Andre dokumenter i saken: Rapport fra Miljøfaglig utredning Uttalelse fra Dalsbygda jaktlag Uttalelse fra Kjurrudalen hamnelag v/leder Tillatelse til nedtaking av stall på stedet for mulig rekonstruksjon Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrføtdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Per Inge Osgjelten, eier av garden Tollolen (GID 135/9) søker om restaurering/rekonstruksjon av slåttebu, stall og løe på Tollolenget i Kjurrudalen. Tollolenget ligger langt nord i Kjurrudalen på grensa til Røros kommune/sør-trøndelag fylke. Tiltakene ligger innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde i Os kommune. Konkret søkes det om: 1. Oppføring av ny slåttebu Det søkes om å oppføre ny slåttebu som erstatning for den gamle slåttebua. Søker ønsker i tillegg å bygge fram ett skjæle på slåttebua der det tidligere var et takoverbygg mellom tidligere bu og bjørkløe. Side 18 av 33

19 Ny slåttebu er 4,5 m lang * 3,5 m bred (16 m2 BYA), med skjæle på 3,30 m langt * 3,50 m bred (12 m2 BYA), totalt bebygd areal: 28 m2 BYA. Ny slåttebu søkes oppført på eksisterende butomt. Ny bu med skjæle er 0,5 m smalere enn tidligere bu, men like lang. Måla på skjæle tilsvarer tidligere takoverbygg mellombu og løe. Avstanden mellom de to laftekassene var ca. 3,3 m. Istedenfor å sette opp igjen løa her sammen med slåttebua ønsker søker å sette opp den andre løa på annen løetomt oppe på enget. Skisse ny slåttebu med skjæle: Side 19 av 33

20 Den gamle slåttebua (laftekasse av furu) var opprinnelig bygd sammen med ei løe av bjørk med tak/overbygg i mellom. Gammel bygning (slåttebu takoverbygg/skjæle og løe) hadde følgende mål: - slåttebu: 4,5 m lang * 4 m bred (18 m2) - takoverbygg: 3,3 m lang * 4 m bred (13 m2) - bjørkløe 4,5 m lang * 4 m bred (18 m2) Totalt 49 m2 BYA, der 13 m2 kun var et takoverbygg mellom de to bygningskroppene. Skisse over tidligere slåttebu sammenbygd med løe: Side 20 av 33

21 Rester etter tidligere løe som var sammenbygd med slåttebu (takoverbygg i mellom) Begrunnelsen for å ikke sette opp løa i tilknytning til slåttebua er at søker ønsker å gjenskape «tunet» med slåttebu, stall og løe, men med kun ei av løene. 2. Gjenoppføring/rekonstruering/restaurering av stall Stallen er sammenrast, men rester av den gjør det mulig å rekonstruere bygningen slik den var. Den ene gavlveggen er mulig å bevare som opprinnelig. Tiltakshaver søker derfor om å gjenoppføre/rekonstruere bygningen slik den var i tråd med tilstandsvurdering utført av Arild Bjarkø. Stall og løe ønskes benyttet som uthus, utedo, vedskål. Side 21 av 33

22 Oppføring av løe Den andre løa på enget ønskes rekonstruert. Løa tenkes bygd opp på stedet med bjørk fra Tollolenget. Alle bygg: Torvtak på alle tre bygg, slåttebu og stall i mørk brun farge og løa ubehandlet. Alle bygningene oppføres på gamle tufter. Fremdriftsplan: Rekonstruksjon/restaurering av slåttebu og stall i 2017, rekonstruksjon av løe i Bruk: Slåttebu til overnatting, stall og løe ønskes benyttet som uthus, utedo, vedskål. Søker er innstilt på å tilrettelegge for allmenn ferdsel og rast, men ønsker ikke å bruke de omsøkte bygningene til formålet. Søker foreslår heller oppføring av gapahuk (i laftet bjørk) ved den gamle ferdselsvegen/stien litt vekk fra selve Tollolenget. Adkomst: Søker er medeier i den private veien som er stengt med bom fra Skåra. Det er ikke vei opp til selve enget hvor de omsøkte bygningene «står». Dette er det heller ikke ønske om. Innkjøring av stall og slåttebu ønskes gjort med snøscooter. I forbindelse med selve oppsettingen på sommerstid vil søkervære avhengig av å benytte 6 hjuling, spesielt ved oppsetting av løa, hvor vi ønsker å benytte bjørk fra området. Begrunnelse for søknaden Tollolenget er ei gammel slåtteeng der det tidligere har vært både slåttebu, stall og flere løer. Tollolenget har i følge historien vært et møtepunkt for folk fra Hessdalen i Sør-Trøndelag og Os i Hedmark og det er tydelige tegn i landskapet på at her har det gått en ferdselsvei. Søkers ønske er nå å tilbakeføre kulturlandskapet og rekonstruere/restaurere noen av bygningene på Tollolenget, samt bidra til at gamle stier blir ryddet for allmennheten og at informasjon om området blir gjort tilgjengelig. Dette kan f.eks gjøres ved at det settes opp en gapahuk (i laftet bjørk) ved stien. Stien fra Hessdalen som går over Tollolenget er merket på kart over området. Side 22 av 33

23 Vedrørende skjøtsel av kulturlandskapet vil søker fremme en egen søknad der de ser for seg 3 områder hvor de ønsker å ta opp igjen slåtten, hvorav det ene området er oppe på området der selve slåttebua, stallen og 2 av løene står. Til dette tenkes det å benytte 6 hjuling med beitepusser. Alle de omsøkte tiltak ligger på selve Tollolenget: stall, løe og bu, mens det er flere tufter nærmere Tjurrua etter tidligere løer tilknyttet slåtteenget. Tollolenget ligger langt nord i Kjurrudalen i Os kommune, helt på grensa mot Røros kommune og Kjølidalen. Gammel ferdselsveg går over enget (stiplet linje på kart ovenfor) mellom Vangsgravvollen ved Nordre Hanksjø i Kjurrudalen til Heggsetvollan i Holtålen kommune. Veg på østsiden av Kjurrudalen er stengt for allmenn biltrafikk lenger fram i dalen (bom). Kun rettighetshavere lengst inne i dalen har anledning til å kjøre bil fram til fylkesgrensa. Side 23 av 33

24 Saksvurdering Verneforskriften Formålet med vernet ( 2) Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen - Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vernebestemmelser ( 3) Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, riving av eldre seterbebyggelse mv. Det er ikke gitt særskilte tillatelsesbestemmelser som hjemler de omsøkte tiltakene. Tiltakene vurderes derfor etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48 Naturmangfoldlovens 48, 1.ledd: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. ( 48, 3.ledd) Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet ( 8 og 9) Det foreligger en forvaltningsplan for verneområdet, samt en formingsveileder for bebyggelsen (byggeskikkveileder). Bygninger er spesifikt omtalt i forvaltningsplanens kapittel 4, og restaurering, vedlikehold og gjenoppføring av bygninger er særskilt omtalt i kapittel 4.3. Området er sjekket ut i forhold til ulike karttjenester som kulturminnesøk, Askeladden, artsdata og naturtypekart. Det er i et samarbeid mellom tiltakshaver og nasjonalparkforvalter foretatt botanisk registrering i området av Miljøfaglig Utredning. Arild Bjarkø har på oppdrag fra nasjonalparkstyret og i samarbeid med tiltakshaver foretatt bygningsmessige registreringer i området inklusive tufter etter tidligere bebyggelse. I løpet av sommeren 2016 har det vært flere befaringer i området med representanter fra offentlig forvaltning (nasjonalparkforvalter, fylkesantikvar, fylkesmannens landbruksavdeling, Os kommune) og i forbindelse med botaniske og bygningsmessige registreringer på eiendommen. Det er foretatt tilstandsvurdering/tilstandsbeskrivelse av alle bygg/rester av bygg og dokumentasjon av tufter etter bygninger. Side 24 av 33

25 Kunnskapsgrunnlaget anses derfor for godt nok til å vurdere søknaden. Ytterligere kunnskapsinnhenting er ikke nødvendig for å vurdere tiltakene. Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde I forvaltningsplanens kapittel 4.3 omtales restaurering, vedlikehold og gjenoppføring av bygninger: «Slåttebuer og løer som fortsatt står, bør tas vare på og restaureres. Eksisterende slåttebuer og løer bør bevares i sammenheng med slåttelandskap som er noenlunde intakt eller mulig å gjenskape. Restaurering må ha som utgangspunkt å bevare mest mulig av det opprinnelige, og slik at bygninger framstår slik de ble brukt. I denne sammenheng er det autentiske viktig. De fleste utmarksløene er laftede bjørkløer med torvtak, jordgolv og uten sammenhengende grunnmur. Å gjenreise eller bygge kopier av buer og løer som det bare finnes rester igjen av tillates normalt ikke. Dersom dette skal kunne tillates, må det være som en del av et større samlet kulturlandskapstiltak med allmenn verdi. Uttalelse fra grunneierlag eller havnelag skal i såfall innhentes.» Utdrag fra forvaltningsplanens retningslinjer for slåttebuer og løer: - ved gjenoppføring skal bygningene føres opp slik de har vært, det vil si samme størrelse, golv, vinduer, dører og samme materialvalg. - restaurering skal skje på en slik måte som ikke forringer byggets opprinnelige karakter eller detaljering. - bygninger skal føres opp på eksisterende tufter - det skal i søknaden oppgis om bygningene skal stå åpne Befaringsrapport datert v/ Tore Lahn,Hedmark fylkeskommune (utdrag) «Det vil være et godt tiltak for kulturminnevernet om Tollolenget med slåtter og bygninger kunne bli bedre dokumentert, og ikke minst: om viktige deler av kulturlandskap og bygningsmiljø kunne tas vare på. Alle bygningene må sies å være mer eller mindre ruin, og vil være svært vanskelig å restaurere på en måte som ivaretar noe av autensiteten. Best bevart er stallbygningen med inskripsjonene 1862 og 1935, der er det i det minste hele sørgavlen med inngang intakt. Det kan være mulig å lafte opp med tre nye vegger, med autentisk sørgavl. Øvrige bygninger er så ruinert at det bare kan bli snakk om rekonstruksjoner, basert på målene som fremdeles stort sett kan tas i ruinen.» «På mange måter er selve slåttene det viktigste kulturminnet, der det er den praktiske bruken av naturen som har formet landskapet. Hvis det skal tas vare på/rekonstrueres bygninger, må det være i forbindelse med en plan om å bevare og kanskje tilbakeføre landskapet med de gamle slåttene.» «Selv om eierne primært er opptatt av kulturminnebevaringa, har de også et ønske om å kunne nyttiggjøre rekonstruerte bygninger til opphold. Det er positivt fordi det gir tilstedeværelse og utgangspunkt for skjøtsel og vedlikehold. Samtidig er det et ønske fra det offentlige at stedet må kunne oppleves av alle, uten at man føler at man beveger seg som uønsket på privat Side 25 av 33

26 område. Konkret kunne det kanskje løses ved at en bygning f.eks. stallen ble gjenoppbygd for å være åpen for alle forbipasserende, og at den kunne inneholde informasjon om stedet. Så kunne kanskje den sammenbygde bua/løa rekonstrueres med 100 % nytt virke. Vi vil i utgangspunktet foreslå at kopien settes opp ved siden av ruinen, slik at den bevares, og kan sammenholdes med rekonstruksjonen. Den nye bygningen kunne innredes for opphold og overnatting, for eiernes eget bruk. Hvis disse to bygningene ble satt istandsatt/rekonstruert, mener vi at de øvrige ruiner bør få ligge.» «Gjenoppbygging eller rekonstruksjon av kulturminnene må skje på en pietetsfull måte, der originalen i størst mulig grad kopieres nøyaktig mht. dimensjoner, materialer, teknikk og verktøy.» Kartlegging av naturmangfold v/miljøfaglig utredning, notat Tollolenget er en gjengroende voll med frisk intermediær til noe rikere semi-naturlig eng. Sentralt på vollen og i nordre og østre del av vollen er det høgstaudepreget, middelsrik eng, og fattigere finnskjeggryer i sørvestre del. Det foreligger ikke registreringer av forvaltningsprioriterte naturtyper fra lokaliteten, og det er heller ikke lagt inn funn i Artsobservasjoner.no fra området. Artsmangfoldet på Tollolenget er ikke spesielt stort, men er typisk for slike små voller i området. Rydding av vegetasjon og bedre beitetrykk vil gjøre at vollen framstår som mer verdifull både landskapsmessig og for naturmangfold. For naturmangfoldet er det viktigst å rydde oppslag av bjørk særlig, og fremme beiting ved f.eks. å plassere en saltstein i utkantene av vollen (i finnskjeggrye, ikke høgstaudeeng pga. tråkk/oppgjødsling). Tollolenget er et godt utgangspunkt for formidling, både når det gjelder betydningen av slike små voller i skoglandskapet for variasjon i flora/naturtyper, samt at det er flere gamle slåttemyrer rundt hvor man kan gjenoppta slått og informere om disse myrenes betydning for biologisk variasjon i landskapet. Side 26 av 33

27 Andre uttalelser til saken Søker ønsket opprinnelig å rekonstruere/gjenoppføre løe nede ved Tjurrua (løe 3 på kart). Han sendte så en henvendelse til Dalsbygda jaktlag om interesse for at jaktlaget kunne bruke denne for rast og opphold under jakta. Jaktlaget har uttalt seg positivt til tilrettelegging i området. Nasjonalparkforvalter har imidlertid rådet tiltakshaver til å heller prioritere rekonstruering av løe på selve enget i tilknytning til øvrige bygninger. Dette også sett i sammenheng med mulighetene for tilrettelegging for ferdsel og opplevelse på selve Tollolenget og i tilknytning til den gamle ferdselsvegen. Uttalelse fra hamnelag Søker har bedt om uttalelse til tiltakene fra Kjurrudalen hamnelag. Saken er ikke behandlet i styret, men leder har avgitt positiv uttalelse til tiltakene. Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna Gjennom arbeidet med besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna er de gamle ferdselsvegene gjennom Kjurrudalen mellom Dalsbygda og Hessjøen/Hessdalen fremhevet som viktige å ta vare på og tilrettelegge for ferdsel, kunnskapsformidling og opplevelse. Dette gjelder særlig trasèen på vestsida av dalen mellom Vangsgravvollen i Os kommune og Heggsetvollan i Holtålen kommune. Trasèen går også gjennom Røros kommune. Tollolenget ligger sentralt til på denne gamle ferdselsleia. Tollolenget er også tilgjengelig for de som sykler eller går vegtrasèen inn dalen på østsida av elva. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Saksgang og råd undervegs Søker tok tidlig kontakt med Os kommune og nasjonalparkforvalter vinteren 2015/16, for å diskutere og se på muligheter for tiltak på Tollolenget. Nasjonalparkforvalter ga da uttrykk for at dersom det skal kunne tillates gjenreising og rekonstruering av bygninger på gamle slåtter, må dette være som en del av en samlet plan for området, der både bygninger, skjøtsel og tilrettelegging for ferdsel, opplevelse og kunnskapsformidling inngår som en del av en helhet. Med bakgrunn i søkers ønsker, og retningslinjer i forvaltningsplan for området ble det sommeren 2016 gjennomført botaniske registreringer som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplan for området, og bygningsmessige registreringer som grunnlag for behandling av en samlet søknad om tiltak på Tollolenget. Det har vært gjennomført flere befaringer der eier og ulike instanser har deltatt. Samlet vurdering av søknaden og tiltakene Ut fra forvaltningsplanens retningslinjer er det en strengere praksis for å kunne tillate gjenoppføring og rekonstruering av bygninger på gamle slåtter og setervoller i utmarka enn det er på setervoller ved veg med bestående bygningsmasse og aktiv drift. I følge forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde kan gjenreising og rekonstruering av bygg kun skje som del av en samlet plan for ivaretagelse av kulturlandskapsverdiene, der det også tilrettelegges for allmennhetens bruk. Vurderingen av de ulike tiltakene må derfor ses i lys av dette. Side 27 av 33

28 Det skilles derfor vesentlig på ønsker om rekonstruering/gjenoppføring for privat bruk og der det tilrettelegges for allmennhetens bruk på stedet. I setedalene rundt Forollhogna er det et stort antall tufter etter tidligere utmarksbebyggelse, og svært mange ruiner av løer og buer i utmark. Det må derfor være særlige grunner for å gi tillatelse til gjenoppføring av bygninger når forfallet har kommet langt, slik at dette ikke skaper presedens for et stort antall søknader. Nye bygninger som ikke er en rekonstruksjon av det opprinnelige må i utgangspunktet være knyttet til landbruksmessige behov. Det er ikke anledning til å oppføre nye bygg til fritidsformål/overnatting, kun uthus som et supplement til eksisterende fritidsbygg. Tiltaket er i dette tilfellet ikke knyttet til landbruksmessige/næringsmessige behov, da garden ikke er i aktiv drift. Annen bruk og utnytting av området kan vurderes når garden er i aktiv drift, og tiltakene er knyttet til et behov i landbruket. Tollolenget ligger i et relativt uberørt område i forhold til tekniske tiltak, og enget ligger sentralt til langs den gamle ferdselsvegen mellom Dalsbygda/Kjurrudalen og Heggsetvollan/Hessdalen. Dersom tiltak på stedet kan være med på å tilrettelegge for ferdsel langs den gamle leden og samtidig formidle kunnskap om den tidligere utmarksbruken i området kan det i dette tilfellet forsvares å gjenoppføre noen av bygningene på stedet. Det er svært positivt dersom tiltakshaver kan gjenoppføre/rekonstruere den gamle stallen som i vesentlig grad fortsatt står selv om forfallet har kommet langt. Det finnes god dokumentasjon på hvordan stallen var, og deler av den er også mulig å bevare. Dersom skjøtsel av området gjenopptas, og det tilrettelegges for ferdsel langs den gamle leden, og rast/opphold på stedet vil det kunne forsvares å gjenoppføre flere av bygningene som en del av et helhetlig miljø. Det er imidlertid viktig at tiltakene ikke får preg av å være kun private slik at det isteden ekskluderer andre fra bruk av området. Samordning av ulike forvaltningsaktører vurdering av ulike alternativ Søknaden/tiltakene krever tillatelse både etter verneforskriftens bestemmelser og etter planog bygningslovens bestemmelser og gjeldene kommuneplan. Hedmark fylkeskommune som antikvarisk myndighet gir råd om forvaltning/ivaretagelse av bygninger og kulturminner til både kommune og nasjonalparkstyre. Området har også status som «Utvalgte kulturlandskap» der Fylkesmannen i Hedmark v/landbruksavdelingen og Os kommune forvalter tilskuddsmidler til kulturlandskapstiltak. Søknaden og tiltakene er derfor drøftet med de ulike partene i møte Nasjonalparkforvalter har funnet det riktig å synliggjøre ulike alternativ/løsninger i vurderingen av tiltakene, med faglige kommentarer som grunnlag for politisk behandling og valg av alternativ med ulike vilkår. Vurderingene nedenfor er gjort i samråd med administrasjonen i Os kommune og Hedmark fylkeskommune v/fylkesantikvar, slik at vi har en omforent vurdering av tiltakene. Vurderingene er tatt «trinnvis» - fra kurant til mer prinsipiell ut fra et faglig ståsted. Alternativ 1 er minst problematisk i forhold til verneforskriftenes bestemmelser, formål med vernet og den presedens virkning tiltaket kan få i forhold til andre søknader. Side 28 av 33

29 Kun gjenoppføring av stall (alternativ 1) Alle forvaltningsaktørene ser positivt på søknaden om gjenoppføring/restaurering/ rekonstruksjon av stall på Tollolenget. Stallen er antatt oppført på Tollolenget i Det finnes få staller igjen innenfor landskapsvernområdet, og det vil være positivt å gjenoppbygge stallen som en del av det gamle kulturlandskapet på Tollolenget. Ut fra rester av bygningskroppen på stedet og fotografier har det derfor vært mulig å dokumentere hvordan stallen så ut. Det er derfor mulig å gjenoppføre stallen slik den har vært med bruk av halvparten av tømmeret i gavelveggen mot sør. Tiltaket anses som kurant dersom det stilles følgende vilkår knyttet til tiltaket: Stall istandsettes/rekonstrueres slik den har vært i tråd med tilstandsbeskrivelse utført av Arild Bjarkøy og gjenoppføres på eksisterende tomt. Råteskadd tømmer skiftes bortsett fra de friske stokkene på sørsiden. Vilkår i forhold til allmenn bruk: - Stallen skal stå åpen for allmennheten og det skal tilrettelegges for informasjon om historie og bruk av området i samråd med nasjonalparkstyret og kommunen. - Det skal tilrettelegges for ferdsel langs den gamle ferdselsvegen over enget og eiendommen med enkel merking og rydding av traseen. Kommentar: Tillatelsen vil ivareta en gammel bygning på stedet som det er få igjen av i området. Tillatelsen muliggjør at søker kan bruke bua for rast ved utføring av skjøtselsarbeid og for andre som vil søke ly eller kunnskap om området. Tiltaket vil i liten grad skape presedens for andre søknader, og vil være positivt for kulturlandskapsverdiene i området. Tiltaket forutsetter at stallen skal stå åpen for bruk for allmennheten og vil derfor ikke ha karakter av å være en «fritidsbygning» til privat bruk. Alternativ 2 (gjenoppføring av stall og rekonstruering av slåttebu/løe) I tillegg til stallen gis det tillatelse til å gjenoppføre/rekonstruere slåttebu/sammenbygd med løe slik det tidligere har vært. Slåttebu/løe med felles tak oppføres som kopi av den gamle med samme mål, utforming og materialvalg i tråd med beskrivelse antatt utforming ved Arild Bjarkøy. Vilkår i forhold til allmenn bruk og skjøtsel: - Samme vilkår som ovenfor, men i tillegg krav om utarbeiding av skjøtselsplan for området og inngåing av flerårig avtale om skjøtsel gjennom ordningen «utvalgte kulturlandskap» i Os kommune. Skjøtselsplan utarbeides og skjøtselsavtale inngås som forutsetning for godkjenning av tiltaket. Det er også en forutsetning at stallen gjenoppføres i tråd med vilkår før slåttbu/løe. - Slåttebu sammenbygd med bjørkeløe oppføres på ny tomt i nærheten, men skal synes fra eksisterende tomt slik at historien kan formidles. Plassering av «kopien» avklares gjennom behandling av tiltaket i Os kommune og etter samråd med fylkesantikvar og nasjonalpark- Side 29 av 33