Utarbeidet av. p:\233\ rv. osb. rao4n

Transkript

1 PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for område langs Rv. 20, Kongevegen Tjernsbergss veg ved Hov. Kongsvinger kommune. Utarbeidet av rao4n osb p:\233\ rv 20 kongevegen-vingersnoret\08 rapporter\rapporter\planprogram.docx

2 FORORD Statens vegvesen Region øst har igangsatt planarbeid for område langs Rv. 20 Kongevegen - Tjernsbergsveg ved Hov i Kongsvinger kommune med sikte på å fremme reguleringsplan som grunnlag for nødvendig nyanlegg. Planarbeidet omfatter utarbeidelse av detaljreguleringsplan for veg (Rv20 og ), 2 bruer og gang- og sykkelveg samt tilstøtende arealer. Planarbeidet er blant annet en oppfølging av vedtatt kommunedelplan i Kongsvinger kommune. Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som en detaljreguleringsplan med hjemmel i ny planog bygningslov, jf Dette planprogrammet beskriver tiltaket, forholdet i eksisterende planer og utredninger, og hvilke forhold som bør belyses i forbindelse med reguleringen. Innspill og merknader skal være skriftelige og sendes til Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER. Eller på e-post: firmapost-ost@vegvesen.no. Merk innspillene rv. 20 Kongevegen Tjernsbergs veg.

3 PLANPROGRAM Rv. 20 Kongevegen Tjernsbergs veg Innhold 1 Generelt om planen og tiltaket Bakgrunn Status for planarbeidet Forstudien og løsningsalternativer Formålet med planprogrammet Dagens situasjon Beskrivelse av planområdet Trafikkgrunnlag og prognoser Gjeldende rammer og premisser Generelt Lover og forskrifter Overordnede planer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Fylkesplan for Hedmark Kommuneplanen for Kongsvinger Reguleringsplaner Plan- og utredningstemaer Generelt Temaer som inngår og skal utredes nærmere Flom/vannføring Jernbane Tømmerterminalen Fjernvarme Områder som omfattes av vern Industri og næringsliv Grunnforhold Biologisk mangfold Risiko og sårbarhet Prosess og medvirkning Planprosess Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift... 15

4 1 Generelt om planen og tiltaket 1.1 Bakgrunn Stamvegruta rv35/rv2/rv20/rv200 har en spesiell plass og rolle i forhold til utenlandstrafikken: Rv. 20/rv. 2 knytter sammen korridorene Oslo-Svinesund og Oslo-Trondheim for trafikk mellom Midt-Norge og Syd-Sverige. En fremtidig forlengelse av E16 fra Hønefoss via Jessheim, Kløfta og Kongsvinger mot Torsby og helt til Gävle vil berøre rv. 35, rv. 2, rv20 og rv. 200 Rv. 200/rv. 16 mellom Kongsvinger og Torsby er i kombinasjon med rv20/rv. 2 på norsk side en lenke i flere transportruter mellom Oslo-området og Midt-Sverige (Värmland, Dalarna og Gävleborg), Nord-Sverige og Nord- Norge. Rv. 200/rv. 16 er en av i alt 20 grenseoverganger mellom Hedmark og Värmland/Dalarna og er den tredje største fra Hedmark til Sverige, målt i trafikkmengde. Planarbeidet omfatter utarbeidelse av detaljreguleringsplan for riksveg Rv20 med ny gang- og sykkelveg, utbedring eller ombygging av Norsenga og Vingersnoret bruer, samt tilstøtende arealer. Planarbeidet er en oppfølging av vedtatt kommuneplan for Kongsvinger kommune. Planens avgrensning. 1.2 Status for planarbeidet Det er laget en forstudie for planstrekningen med tiltakshavers anbefaling til valg av løsning. Planarbeidet vil bli varslet parallelt med høring av planprogrammet. Sweco Norge AS august

5 1.3 Forstudien og løsningsalternativer Forstudien belyser i alt 4 ulike alternativer, der kryssing av jernbanen ved Norsenga bru danner utgangspunkt for de ulike alternativene. Under er disse beskrevet i korte trekk. Alternativ 1 innebærer bygging av Norsenga bru i dagens trase og vil bety avvikling av trafikk på et felt med lysregulering i anleggsperioden. Alternativene er eventuelt å lede trafikken rundt anleggsområdet via Lierkrysset sør for Kongsvinger, via fylkesvegnettet øst for Solørbanen direkte til Roverud eller via Rv 200 inn på Rv 20 nord for anleggsområdet. Alternativt via fv 210 gjennom Kongsvinger sentrum og over Glomma ved Brandval. Det siste er lite ønskelig sette ut fra økt miljøbelastning for Øvrebyen i Kongsvinger. Gang- og sykkeltrafikk ledes via Vingersjøvegen i hele anleggsperioden. Vingersnoret bru bygges ny i eksisterende trasé inklusiv ny gang- og sykkelveg. Trafikken ledes i anleggsfasen via provisorisk veg og bru oppstrøms eksisterende bru. For alternativ 2 vil det være mulig å bygge ny Norsenga bru i eksisterende trasé etter at midlertidig omkjøringsveg og interimsbru er etablert øst for eksisterende trasé. Gang- og sykkeltrafikk ledes via Vingersjøvegen i hele anleggsperioden. Vingersnoret bru bygges og trafikkreguleres som for alternativ 1. Alternativ 3 :Trafikken går i eksisterende trasé mens ny Norsenga bru etableres øst for denne. Gang- og sykkeltrafikk ledes via Vingersjøvegen i hele anleggsperioden. Vingersnoret bru bygges og trafikkreguleres som for alternativ 1. Alternativ 4: Trafikken går i eksisterende trasé mens ny kjørebru etableres vest for denne. Etter at kjørebrua er ferdig bygget overføres trafikken til denne og gang-og sykkelvegbru hektes på nybrua øst for denne. Gang- og sykkeltrafikk ledes via Vingersjøvegen i hele anleggsperioden. Vingersnoret bru bygges og trafikkreguleres som for alternativ 1. Alternativene er nærmere beskrevet i forstudien som følger som vedlegg til planprogrammet 1.4 Formålet med planprogrammet Hensikten med planprogrammet er å definere rammene for et videre arbeid på et reguleringsplannivå. Gjennom planprogrammet skal det defineres utredningsbehov og premisser som skal ligge til grunn, samt avklare omfang og rammer for videre planlegging og prosess. Sweco Norge AS august

6 2 Dagens situasjon 2.1 Beskrivelse av planområdet I kommuneplanens arealdel for Kongsvinger , er det vist gang- og sykkelveg på strekningen mellom Kongevegen og Tjernsbergs veg. Gang- og sykkelvegen er vist på riksvegens østside over eksisterende industriområde. Kommuneplanen ble vedtatt i kommunestyret 1. oktober Utsnitt fra gjeldende kommuneplan for Kongsvinger, arealdelen. Statens vegvesen utarbeidet i 2003 en reguleringsplan for etablering av ny gang- og sykkelveg på strekningen Kongsvinger Roverud. Planen viste også behov for omlegging og til dels heving av eksisterende riksveg på deler av strekningen. Reguleringsplanen ble sendt ut til offentlig ettersyn, men ble aldri vedtatt. I planforslaget ble det vist omlegging av Rv 200 mot Austmarka og Torsby. Krysset mellom Rv 20 og Rv 200 ble vist som rundkjøring. Vegomleggingen er også tatt inn i kommuneplanens arealdel. (Se utsnitt over). 2.2 Trafikkgrunnlag og prognoser I samarbeid med øvrige nasjonale etater har Statens vegvesen gjennom NTP-arbeidet utviklet regionale transportmodeller (RTM) til bruk i samferdselsprosjekter. I henhold til Statens vegvesens håndbok 017 Veg og gateutforming skal prognoseåret normalt settes til 20 år etter forventet åpningsår. Sweco Norge AS august

7 På skissa til venstre er dagens trafikktall, ÅDT vist.(kilde: Nasjonal vegdatabank). Tallene i parentes viser forventet trafikk i Prognoser for vekst er hentet fra TØI - rapport 1122/2011 og viser en vekst i trafikkarbeidet på ca 22% i perioden Trafikktall 2011 Tall for 2035 er vist i parentes. 3 Gjeldende rammer og premisser 3.1 Generelt Vegvesenet har gjennom sine budsjettforslag knyttet til arbeidet med rutevise utredninger foreslått å prioritere tiltak på strekningen rv 20 Kongevegen Vingersnoret Roverud i starten av neste handlingsplanperiode Oppstart tidlig i denne perioden avhenger imidlertid av vedtatte reguleringsplaner for tiltakene. Tiltak på rv. 200 inngår ikke i planarbeidet. 3.2 Lover og forskrifter Plan- og bygningsloven Reguleringsplanarbeidet gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven, plandelen, ajourført 3. september Jfr pbl 12.5 skal det angis arealformål i nødvendig utstrekning for gjennomføring av tiltaket. Planarbeidet vil avklare hvilke arealformål som skal benyttes i tillegg til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Sweco Norge AS august

8 Planen skal videre avklare om det er aktuelt å stille krav til særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak. Nødvendig grunnerverv kartlegges i planarbeidet. Erstatninger reguleres i henhold til lovteksten og utføres i regi av tiltakshaver, Statens vegvesen. Jfr lovverket er forslagsstiller/den som fremmer planforslaget pålagt å legge til rette for medvirkning i planprosessen. Dette er nærmere beskrevet senere i planprogrammet. Kongsvinger kommune er planmyndighet. Lov om kulturminner Registreringer gjennomføres etter kulturminneloven 9 og 11, og gjennomføres innenfor plangrensa. Det avklares mot Riksantikvaren, her Hedmark fylkeskommune, omfang og evt behov for gjennomføring av befaringer og evt sjakting for søk etter arkeologiske spor. Vegloven Planarbeidet gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven. Det må tas stilling til om byggegrenser jfr vegloven skal legges til grunn for planleggingen eller om særskilte regler skal gjelde for deler eller hele planområdet. Normalt er byggegrensen langs riksveg 50 meter. Evt fravik fra dette bør inngå i planen. Naturmangfoldloven (Lov , om forvaltning av naturens mangfold). Det søkes tett dialog med miljøvernmyndigheten i planprosessen og utredningsbehov avklares. Behov for evt for dispensasjon fra vernevedtak kartlegges. Konsekvenser ved konflikt med utvalgte naturtyper avklares. Mulighet for etablering/utvikling av tilsvarende forekomst undersøkes der inngrep ikke kan unngås. 3.3 Overordnede planer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, transportbehovet kan begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks og naturområder. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkludert særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner Fylkesplan for Hedmark Fylkesdelplan for Hedmark ble vedtatt i Hedmark fylkesting Med tanke på sektoren samferdsel og infrastruktur er hovedmål (2012) og veivalg, som gjelder for de definerte planområdene, formulert på følgende måte: Samferdsel og Infrastruktur: Sweco Norge AS august

9 En effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur som sikrer næringslivets og befolkningens behov for transport og kommunikasjon. Kollektiv: Økt kollektiv transportandel på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrer. Å iverksette tiltak som er vedtatt i kollektivtransportplan for Hedmark og det innebærer bl.a: Vegnettet: God framkommelighet og sikkerhet på hele vegnettet (riks-, fylkes og kommunale veger) slik at næringslivets og den enkeltes transportbehov kan løses på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte. Veivalg: Utbedre Rv.20 på strekningen Elverum- Kongsvinger som tilknytningsveg til Rv.2 i Kongsvinger. Forbedre fylkesvegnettet, herunder bruer; - prioritert i forhold til de veier som har størst trafikkbelastning og som har næringsmessig stor betydning. Miljømessig og sikkerhetsmessig opprustning av fylkes- og riksveger som en integrert del av by og tettstedsopprustning. Oppfølging av mål og strategier i Trafikksikkerhetsplanen for Hedmark Etablere bedre samferdselsløsninger innad i Hedmark, særlig for persontransporten mellom Glåmdal og Hedmark. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, gjeldende fra 2005: Å gjøre Hedmarks fortid til en levende og meningsfylt del av framtida. Følgende mål er definert for kulturminnevernet i Hedmark: A. Sikre mangfoldet og særpreget i Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer som del av en helhetlig miljø og arealforvaltning. B. Sikre et utvalg kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi og et representativt utvalg av regiontypiske kulturminner og kulturmiljøer. C. Styrke sosial og kulturell tilhørighet og lokal utvikling ved tilrettelegging og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. D. Legge grunnlag for vern og utvikling av Hedmarks kulturminner og kulturmiljøer gjennom brede samarbeidsprosesser og aktiv bruk i planen Kommuneplanen for Kongsvinger I kommuneplanens arealdel for Kongsvinger , er det vist gang- og sykkelveg på strekningen mellom Kongevegen og Vingersnoret. Gang- og sykkelvegen er vist på riksvegens østside over eksisterende industriområde. Sweco Norge AS august

10 Utsnitt fra gjeldende kommuneplan for Kongsvinger, arealdelen Reguleringsplaner Statens vegvesen utarbeidet i 2003 en reguleringsplan for etablering av ny gang- og sykkelveg på strekningen Kongsvinger Roverud. Planen viste også behov for omlegging og til dels heving av eksisterende riksveg på deler av strekningen. Reguleringsplanen ble sendt ut til offentlig ettersyn, men ble aldri vedtatt. I planforslaget ble det vist omlegging av Rv 200 mot Austmarka og Torsby. Krysset mellom Rv 20 og Rv 200 ble vist som rundkjøring. Vegomleggingen er også tatt inn i kommuneplanens arealdel. (Se forrige utsnitt). Kartutsnitt fra reguleringsplan fra Kryss mellom Rv200 og Rv20. I 2008 ble vegvesenets normaler for veg- og gateutforming revidert. I lys av forespeilede bevilgninger til tiltak i neste handlingsplanperiode , er det ønskelig med en helhetlig gjennomgang av strekningen Kongevegen Vingersnoret for å regulere en framtidsrettet løsning som tilfredsstiller dagens krav til standard. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en forstudie som et underlag for løsnings- og standardvalg på strekningen. Sweco Norge AS august

11 4 Plan- og utredningstemaer 4.1 Generelt I henhold til plan- og bygningsloven vil tiltaket i seg selv ikke utløse krav om konsekvensutredning. Jfr forskrift om konsekvensutredninger stilles det krav til konsekvensutredning for infrastrukturtiltak dersom tiltaket dekkes av en av følgende kategorier; Motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt og/eller utvidelse av en eksisterende vei som har to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik ny vei eller utbedret og/eller utvidet del av en vei har en ubrutt lengde på minst 10 km. Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. I planprogrammet er det søkt å fokusere på de problemstillinger og temaer som er mest relevante i forhold til et beslutningsgrunnlag for videre politisk behandling, og de forhold som skal utredes nærmere i forbindelse med planbeskrivelsen (herunder også ROS-analyse). Forstudien vedlagt høringen gir en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. Planprogrammet synliggjør videre utredningsbehov knyttet til planens konsekvenser for miljø, og samfunn og vil inngå som en del av planbeskrivelsen ved utarbeidelse av arealplanen. Planforslaget er i tråd med vedtatte kommuneplan. 4.2 Temaer som inngår og skal utredes nærmere Flom/vannføring Det skal gjøres en vurdering av dimensjonerende flomnivå og konsekvenser av inngrep i vassdrag som vil forekomme i forbindelse med utbyggingen. Gjennom planarbeidet har NVE gitt en foreløpig anbefaling på å forholde oss til 100 års flomnivå + 0,5 meter. I lys av siste tids hendelser bør dette valget underbygges i det videre planarbeidet Jernbane Grensebanen går mellom Kongsvinger og Furumoen/Charlottenberg. Banen ble åpnet i Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av Kongsvingerbanen. Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Kongsvingerbanen går mellom Lillestrøm og Kongsvinger. Banen ble åpnet 3. oktober 1862 og er Norges eldste normalsporbane. Med Grensebanen er Kongsvingerbanen tilknyttet det svenske jernbanenettet ved Charlottenberg over Furumoen. Solørbanen greiner av på Kongsvinger stasjon, og betjener i dag kun godstrafikken. Banen er 115 km lang (medberegnet Grensebanen) og ble elektrifisert i Hele strekningen fra Lillestrøm til riksgrensen er på 121,7 km. De viktigste stoppestedene langs Kongsvingerbanen er Fetsund, Sørumsand, Årnes, Skarnes og Kongsvinger. Det er forslag om å bygge en ny høyhastighetsbane Lillestrøm-Arvika. Det vil redusere banelengden til Karlstad og Stockholm med 50 km og reisetiden med 1 t 10 min. Dette bygges sannsynligvis ikke før 2040, da andre prosjekter er høyere prioritert. Sweco Norge AS august

12 Grensesnitt mot jernbane mhp på tekniske føringer og omkjøringsmuligheter ved bygging eller rehabilitering av ny bru må avklares gjennom planarbeidet Tømmerterminalen Norsenga er en terminal med stort transportvolum i dag, i overkant av m 3 tømmer årlig, (Kilde: Statens landbruksforvaltning, Jernbaneverket: Økt virkestransport på jernbane, november 2010). Tømmerterminalen har to lastespor med plass til 23 vogner ved hvert spor, der det ene er av dårlig kvalitet. Banetransportene i Solør/Østerdalen starter vanligvis på Norsenga. Tomme vogner hektes av nordover, og lastede vogner kobles til på returen. Ideelt sett mener aktørene at sporlengden bør gi kapasitet til lasting av 26 vogner (et helt tog). Det viktigste ønsket er imidlertid utvidelse til tre lastespor ett for hver kjøper av massevirke. Norsenga har dårlig grunnforhold og må prioriteres med hensyn til vedlikehold. (Kilde: Terminalstrategi fase 2 sluttrapport , SITMA). Jernbaneverket har i innledende fase spilt inn et ønske om utvidelse av terminalsporene og flytting av eksisterende hovedadkomst til området nordover. Tømmer lagres i dag for tett opptil riksvegen i henhold til vegvesenets krav til sikkerhetssoner, og er en sikkerhetsmessig utfordring. Planforslaget må avklare grensenittet mot terminalområdet, konsekvenser for drift i anleggsog driftsfasen. Videre må ny hovedadkomst til området avklares. I forstudien er det lagt opp til adkomst over industri- og forretningsområdet på Norsenga og under ny Norsenga bru som adkomst til Tømmerterminalen Fjernvarme Aktuelle etater kontaktes for å få oversikt over kabler og ledninger i planområdet. Legges inn på kart. Eidsivas planer for fjernvarmeledninger kartlegges. Konflikter med eks. anlegg kartlegges og videre koordinering ot evt utbyggingsplaner Områder som omfattes av vern Prestegårdsskansen, (Nor skanse): Skansen omtales av Nasjonale festningsverk og Riksantikvaren som Prestegårdsskansen. Tråstad skanse på vestsiden var da hovedanlegg. Prestegårdsskansen ble ferdig i 1718 og er fredet ved forskrift av Riksantikvaren. Det er ikke registrerte spesiell flora/fauna på skansen, men vassdraget Noret har noen spesielle verdier. Lokaliseringer og verdi hentes fra naturbasen og evt konsekvenser i anleggs- og driftsfasen beskrives. Sweco Norge AS august

13 Tyskerbrakkene: De to brakkene er de siste av flere som til sammen utgjorde Vennersberg Leir, (polizeilager Vennersberg) bygd av tyskerne under siste verdenskrig, i Brukt av tysk politi som skulle stå for grensekontroll. Denne politistyrken besto av rundt 600 mann i 4 kompanier. Brakkene er verneverdige og det er i dag nedlagt en stor dugnadsinnsats i restaureringsarbeidet. Den nærmest RV 20 var "Waffenmesterei" og den andre var garasje. Brakkene er regulert til spesialområde bevaring av bygninger, og byggeområde allmennyttig forsamlingslokale i vedtatt reguleringsplan Planen heter 0408 Vingersjøvegen 3. Den ene brakka rommer et stort klubblokale med plass til 100 personer. Den andre brakka er delvis restaurert. Den er i bedre stand enn den første og forutsetningen er at også denne brakka skal benyttes til utstillinger. Det bør avklares om veganlegget i anleggs- eller driftsfasen vil måtte bety at en av brakkene evt må flyttes. Noret: Vanligvis utløpet av Vingersjøen, men ved flom i Glomma går vatnet inn her og til Vingersjøen og videre Vrangselva inn i Sverige. Våtmarksområdet mellom Glomma og Vingersjøen inneholder spissnutefrosk som er kategorisert som "Nær truet". Mye fritidsfiske og lett tilgjengelighet gjør dette til et viktig friluftsområde. Planen skal vurdere naturkvaliteter og påvirkning av vassdrag ved byggetiltak nærmere,tiltak mot flom, elveforbygging etc. Tilgjengelighet vil bedres i forhold til økt bruk av området ned mot Glomma. I tillegg skal hensyn til flom og vannføring belyses. Hov: Trolig gammelt hov. Kirkested og prestegård for kirka, nevnt i Håkon Håkonssons saga fra Kirka solgt i Prestegård til Kommunalt eid fra 1921, bl.a. benyttet som pleiehjem, nå bofellesskap. Bygningen er vedtaksfredet Trolig ingen konsekvens, men bør sjekkes ut gjennom planprosessen. Sweco Norge AS august

14 Hov kirke: På 1100-tallet ble det reist en kirke der hovet hadde vært. Denne kirken, opprinnelig en stavkirke, var i bruk fram til dagens kirke ble innviet i I 1227 stod det et stort slag ved kirken, beskrevet i sagaen om Håkon Håkonsson. Kongen og hans menn drev Ribbungene inn i Sverige og sikret makten til Birkebeinerne. Fylkeskommunen bør kontaktes for nærmere avklaring for og evt behov for supplerende undersøkelser. HeFK - undersøkelser er for en stor del foretatt ved reguleringen i Evt behov for suppleringer må avklares i planprosessen Industri og næringsliv Planen skal avklare ulemper for næringslivet under og etter anleggsfasen, herunder inngrep og logistikk. Evt behov for faseplaner for opprettholdelse av kontinuerlig drift for den enkelte bedrift i anleggsfasen skal beskrives. Vurdering av stenging av eksisterende adkomst ved Vingersnoret bru til inustri- og forretningsområdet på Norsenga skal inngå i reguleringsplanarbeidet. Felles adkomst for hele området lenger sør kan være et alternativ Grunnforhold Statens vegvesen har gjennomført grunnundersøkelser for Vingersnoret bru. Boremaskin har tatt 2 hull på hver side av elva øst for eksisterende bru av tekniske hensyn. Grunnundersøkelser for Norsenga bru og øvrige deler av strekningen vil bli gjennomført på et senere tidspunkt og nærmere byggefasen. Dersom løsningen griper inn i områder med potensial for forurensing, skal dette dokumenteres gjennom prøvetaking og evt nødvendige tiltak må beskrives Biologisk mangfold Direktoratet for Naturforvaltning har i sin naturbase dokumentasjon om biologisk mangfold. Vingersnormyra: myrområde er intakt, ikke grøftet. En rekke arter i vår flora og fauna har myr som sitt eneste levested. Mange av disse artene kan være sjeldne og omfattes av rødlista. Sweco Norge AS august

15 Vingersnoret N: næringsrik dam og omkringliggende sumpskog, gråor- heggeskog og fuktig bjørkeskog. Vingersjøen: Gjelder våtmarksområdende med kantskog i nordenden av Vingersjøen, samt elveløpet med kantskog mellom Glomma og Vingersjøen. Sweco Norge AS august

16 Sweco Norge AS august

17 4.3 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse for anleggsfasen, ferdig tilstand og drifting av ferdig prosjekt, i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). Risiko knyttes til uønskede hendelser dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø. 5 Prosess og medvirkning 5.1 Planprosess Planprosessen er lagt opp etter den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1.juli Loven innebærer at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen utarbeides et forslag til planprogram ( 4-1). Dette forslaget legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsel og kunngjøring av oppstart av planarbeidet. Etter høringsperioden kan planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. Det vedtatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av planforslaget. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder hvilke forhold som skal og/eller beskrives nærmere i planforslag. Denne prosessen med høring og fastsetting av planprogram er et nytt prosesstrinn sett i forhold til en ordinær planprosess etter plan- og bygningsloven. Neste fase i planprosessen blir utarbeidelse av planforslag med plankart og bestemmelser, sammen med en planbeskrivelse og saksfremstilling. Alle vesentlige virkninger av planforslaget vil bli gjort rede for i planbeskrivelsen. Planforslaget vil i henhold til Plan- og bygningslovens 3.7 bli utlagt til offentlig ettersyn av Statens vegvesen, og vil deretter bli oversendt Kongsvinger kommune for sluttbehandling. 5.2 Offentlig informasjon og medvirkning Plan- og bygningsloven sikrer at man i store og viktige plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes, og den videre saksgang hvor det endelige planforslaget skal behandles. Prosessen med offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt i tidsplanen for arbeidet. Det vil bli muligheter for å gi innspill i saken gjennom høringsrunder. I tillegg vil det avholdes inntil 3 informasjonsmøter med grunneierne. Sweco Norge AS august

18 5.3 Framdrift Aktivitet Dato Varsling av planoppstart og utleggelse av planprogram Frist for uttalelse til varsel og planprogram (6 uker) Behandling av planprogram Fastsettelse av planprogram (delegert) Utarbeiding av planforslag gangsbehandling xx Offentlig høring (6 uker) gangsbehandling xx Planvedtak i kommunestyret xx Planlagt byggestart Sweco Norge AS august