SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/12 12/52 SAKSPROTOKOLL: AVTALE OM INTERKOMMUNALT KRISESENTERSAMARBEID 12/13 12/553 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL 2012 HELSE OG SOSIAL 12/14 12/1317 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

2 Sak 12/12 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/52-6 Løpenr.: 7740/12 Arkivnr.: H43 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/35 Eldrerådet EL-12/12 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/17 Kommunestyret KS-12/131 SAKSPROTOKOLL: AVTALE OM INTERKOMMUNALT KRISESENTERSAMARBEID Eldrerådets forslag til vedtak: Sigdal kommune signerer avtale om interkommunalt krisesentersamarbeid med vertskommunen Ringerike, og øvrige deltagerkommuner som samarbeider om drift av Hønefoss krisesenter, innen Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilbud og vedlegg mottatt fra Ringerike kommune. Tilbud og vedlegg mottatt fra Kongsberg kommune. Saksutredning Konklusjon: På bakgrunn av en totalvurdering der det er to gode tilbud presentert, så velges Krisesenteret i Hønefoss. Dette med begrunnelse i kostnadsperspektivet, nåværende status i tilbudene og ut i fra et helhetsperspektiv i forhold til vår legevaktsordning. Sigdal kommune har også allerede en rekke felles arenaer sammen med Modum og Krødsherad. Krisesentersamarbeidet er en naturlig utvidelse av slike samarbeidsområder. Rådmannens forslag til vedtak er dermed at kommunen signerer avtale om interkommunalt krisesentersamarbeid med vertskommunen Ringerike, og deltagerkommunene som samarbeider om drift av Hønefoss krisesenter, innen Bakgrunn: Etter Lov om kommunale krisesentertilbud, gjeldende fra 1. januar 2010, skal kommunene sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner SIDE: 2

3 Sak 12/12 Sigdal kommune har per nå en samarbeidsavtale med Kongsberg krisesenter. Den ble på bakgrunn av vedtak i kommunestyresak 105/11 sagt opp innen , med ett års oppsigelsestid. I vedtaket sto det videre: Sigdal kommune inngår forhandlinger med Ringerike kommune og med Betzy krisesenter i Drammen om et mulig samarbeid. Rådmannen skal, etter at forhandlingene er gjennomført, fremme sak til politisk behandling vedr. valg av krisesentertilknytning. I ettertid har Kongsberg kommune lagt en ny strategi for sitt tilbud på krisesenter, og i den forbindelse har også de fremmet et tilbud for fornyet avtale med Sigdal kommune. Det er med det altså innhentet tilbud fra Kongsberg og Ringerike. Drammen er forespurt om tilbud, men til tross for oppfølging av tilbudsforespørsel, har vi ikke mottatt tilbud fra Drammen. Rådmannen har vurdert tilbudene ut ifra faktorene: Pris Bygg: herunder behov for nybygg/vedlikehold/kapasitet/fysiske rammer/ Tilbud til menn Organisasjonsform Samarbeid Vurdering: Begge avtalene er basert på vertskommuneprinsippet. Ringerike har et nytt, godt funksjonelt bygg som også inneholder tilbud til menn. Kongsberg kommune har tatt grep i forhold til å skaffe nye lokaler til krisesenteret, samt at de dekker investeringskostnaden. Deltakerkommunene skal bidra til drift. Så snart dette er ferdig vil dette være et fullverdig tilbud sammenlignet med Ringerike, men pr i dag er ikke tilbudene likeverdige. Ringerike har levert et oppdatert tilbud for deltagelse fra Prisen er da indeksjustert i forhold til tidligere mottatt tilbud. Kr 64,48 per innbygger. Dette er innenfor den statlige rammeoverføring til kommunen til krisesentertjenester i 2013 (68,- kr per innbygger i 2012). Kongsbergs tilbud er kr 100,- per innbygger. Sigdal kommune har pr i dag et etablert interkommunalt samarbeid om Ringerike Legevakt. Da denne avtalen ble reforhandlet ved inngangen til 2012 sto følgende i saksframlegget: ( utdrag) Rådmannen (i Ringerike) er av den oppfatning at det er riktig å trekke driften av Ringerike interkommunale legevakt tettere inn mot andre driftsenheter i kommunen. Dette gjelder både faglig og driftsmessig. Legevakten vil på denne måten kunne trekke veksler på kommunens økonomikompetanse og personalkompetanse, samt de administrative støttefunksjoner. Krisesenterets personell vil bli en del av et felles kollegium og forholde seg til de etablerte samhandlingsarenaer og administrative system. SIDE: 3

4 Sak 12/12 Vi har for øvrig et utbredt samarbeid med Modum og Krødsherad på mange områder. Modum og Krødsherad har signert avtale om interkommunalt samarbeid om Hønefoss Krisesenter. Dette er faktorer vi trekker inn i tillegg til prisfaktoren. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune signerer avtale om interkommunalt krisesentersamarbeid med vertskommunen Ringerike, og øvrige deltagerkommuner som samarbeider om drift av Hønefoss krisesenter, innen Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 35/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune signerer avtale om interkommunalt krisesentersamarbeid med vertskommunen Ringerike, og øvrige deltagerkommuner som samarbeider om drift av Hønefoss krisesenter, innen Eldrerådet behandlet saksnr. 12/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 8.januar 2013 Knut Erik Kjemperud Møtesekretær SIDE: 4

5 Sak 13/12 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7741/12 Arkivnr.: 210 G73 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/37 Eldrerådet EL-12/13 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/18 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL 2012 HELSE OG SOSIAL Eldrerådets forslag til vedtak: Regnskapsrapport for 3. kvartal tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget i Helse og sosial Saksutredning Konklusjon: Lønnsutgiftene fordeler seg gjennom året slik at normalt lønnsforbruk etter 3. kvartal vil være ca 70 prosent i forhold til revidert totalbudsjett. For 2011 var dette 72,22 prosent og i 2012 er dette 74,8 prosent. Årsaken til den relativt høye kostnadsandelen etter 3 kvartal er at sektoren ikke har fått kompensert fullt ut for lønnsøkningen etter sentralt lønnsoppgjør. I tillegg så har tjenesteområde 2540 Tjenester til funksjonshemmede ikke fått kompensert noe i forhold til KLP reguleringspremie, noe som tidligere har blitt kompensert i sin helhet. Dette området har heller ikke fått noen form for lønnskompensasjon. Dette er faktorer som ikke var kjent ved halvårsrapporteringen. Denne manglende kompenseringen på lønnspostene, i tillegg til merforbruk hos barnevern og kommunal medfinansiering gjør at 2012 er et utfordrende år for Helse og sosial. Planområdet totalt har et forbruk på 82 prosent etter 3. kvartal. I fjor var det et forbruk på 80 prosent etter 3. kvartal. Tilskudd til ressurskrevende brukere vil først bli inntektsført ved regnskapsavslutningen og bidrar til at forbruket blir høyt etter 3. kvartal. Det kan se ut som Helse og sosial får et merforbruk i 2012 i størrelsesorden kr ,-. Dersom et merforbruk i 2012 må tas med videre inn i 2013 vil det gå drastisk utover tjenestetilbudet innen Helse og sosial. Oppsummert i forhold til virksomhetene i Helse og sosial: SIDE: 5

6 Sak 13/12 Virksomheten Sigdalsheimen/hjemmetjenstene viser per nå et for høyt forbruk. Beregnet merforbruk til sammen kr ,- For nærmere detaljer se forklaring under tjenestene bak i dokumentet. Tjenester til funksjonshemmede ligger an til et merforbruk totalt på kr mot varslet mindreforbruk på kr ,- etter 2. kvartal. Her var det tatt høyde for overføring til barnevernet på kr ,- Det er to faktorer som kan forklare dette store utslaget. 1: Området er på grunn av manglende midler ikke tilført dekning av reguleringspremien til KLP slik det er gjort alle tidligere år og som også inntekten er beregnet etter. 2: Området har ikke fått noen kompensasjon for lønnsøkning overhode, verken på kommunalt finansierte stillinger eller på den delen som blir dekt av statstilskudd. Dette er faktorer som en ikke kjente til ved halvårsregnskapet, og som utgjør en økt utgift på kr ,-. Grunnen til at merforbruket ikke forventes enda høyere er at en påregner en økt inntekt i statstilskudd i forhold til budsjettert med ,- i tillegg til mindreforbruk på bygg og avlastningsbolig. Tjenesteområdene under sosiale tjenester (NAV) ligger an til et mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdene under barnevern ligger an til et merforbruk i størrelsesorden ,-. Tjenesteområdet Samhandlingsreformen ligger an til et merforbruk på kr ,-. Tjenesteområdene under helsestasjonen ligger an til balanse. Tjenesteområdene under legetjenestene ligger an til balanse. Tjenesteområdene under psykisk helse ligger an til merforbruk på ,- Regnskap 3. kvartal 2012 planområde 4 Helse og Sosial Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosen t 3.kvartal Helsestasjon Aktiviserings- og service 2340 eldre og funksjonshemmede 2410 Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivn og 2420 veiledning Tilbud til personer med 2430 rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie BPO i Sigdalsheim SIDE: 6

7 Sak 13/ BPO i Bjørkekviste BPO til 2540 hjemmeb.funkhemmede BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Kommunalt disponerte 2650 boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Funksjonsområde 1000 Politisk styring og kontrollorganer 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosen t 3.kvartal Administrativ ledelse Helsestasjon Aktiviserings- og service Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivn og veiledning Tilbud til pers m/rusproblemer 2440 Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger 2760 Kvalifiseringsprogrammet Statstilskudd flyktninger SIDE: 7

8 Sak 13/12 Sum Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 1000 Politisk styring og kontrollorganer 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosen t 3.kvartal Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferds tiltak Forvaltning av eiendommer Helsestasjon Forebyggende arbeid Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivn og veiledning Tilbud til pers m/rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist.etabl.oppretth.eg.bolig Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Statstilskudd flyktninger Sum SIDE: 8

9 Sak 13/12 Kommentarer til tjenesteområdene: Tjenesteområde 1000 Politisk styring og kontrollorganer: Omfatter godtgjøring til hovedutvalget for Helse- og sosial samt godtgjøring til styret for Eggedal Eldresenter. Forbruk på 26,8 prosent etter 3. kvartal. Det er lavt, men forventes å gå i balanse når alle lister er levert. Tjenesteområde 1200 Administrativ ledelse: Det budsjetteres i 2012 ikke på dette tjenesteområdet. Det inneholdt tidligere lønn til helse- og sosialsjef. Virksomhetsledere i helse og sosial lønnes på sine respektive tjenesteområder. Det er likevel noe virksomhet, eks. konferanser av overordnet art, som regnskapsføres her. Fra 2013 budsjetteres lønn til saksbehandler i Helse og sosial og deler av stillingen til virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten her i henhold til presiserende retningslinjer i Kostra. Tjenesteområde 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak: Inneholder sektorens kostnader til bedriftshelsetjeneste. Utbetales en gang i året. Er utbetalt for Endte i balanse. Tjenesteområde 1210 Forvatning av eiendommer: Inneholder forsikringer til alle kommunale bygninger i Helse og sosial, samt leie av grunn for noen av de (Sigdalsheimen, Prestfosstun og Aldersboliger). Utgiftene for hele året er belastet regnskapet i 1. halvår. Endte i balanse. Justert opp i budsjett 2013 for nye omsorgsboliger i Prestfoss samt de to kommunale boliger i Eggedal som Pleie og omsorg har overtatt fra Teknisk til omsorgsboligformål. Tjenesteområde 2320 Helsestasjon: Tjenesten har et samlet forbruk på 75,46 prosent av Helsestasjonens budsjett etter 3. kvartal, mot 72,80 etter første halvår i fjor. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 102 prosent periodisert fastlønn og 91 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 73 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Det har vært behov for å leie inn noe ekstrahjelp i sommer/høst i forbindelse med lederskifte og ansettelse av ny helsesøster. I tillegg så ligger fastlønn noe høyt på grunn av manglende lønnskompensasjon for sentralt lønnsoppgjør. Helsestasjonen administrerer også husmorvikartjenesten som budsjettmessig ligger under Hjemmetjenesten (2541- BPO til hjemmeboende). Regnskapet ligger an til å gå i balanse med 65,9 prosent samlet forbruk. Samlet sett ligger tjenesteområdene som sorterer under Helsestasjonen an til å gå i balanse. Tjenesteområde 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede: Tjenesteområdet har samlet et forbruk på 58,2 prosent etter 3 kvartal mot 57,9 på samme tid i fjor. Tjenesteområdet ligger i år samlet sett an til et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes høyere inntekter enn budsjettert samt at regnskapsjustering for matutgifter knyttet til dagsenterdrift kun utføres hvert halvår. SIDE: 9

10 Sak 13/12 Utbetaling på i tilskudd til LHL-dagsenter i 2012 er foretatt. Tono aktivitetssenter og støttekontakt til funksjonshemmede ligger an til et merforbruk på ,- mot varslet i balanse etter 2. kvartal. Det er lavere forbruk enn budsjettert på fastlønn på grunn av ubesatt 20 prosent stilling. Grunnen til merforbruket er økt forbruk av støttekontakt. Her er rammen brukt opp etter 3. kvartal. I tillegg utgifter til Modum ASVO som ikke var budsjettert. Støttekontaktvirksomhet og dagsenterdrift i psykiatritjenesten ligger an til å gå i balanse. Ambulerende vaktmester, inkl trygghetsalarmer ligger an til å gå i balanse. Matombringing ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-, på grunn av økte egenandeler i Dette er justert i budsjett Vask av tøy for hjemmeboende. Regnskap ses i sammenheng med regnskap for vaskeriet på Sigdalsheimen. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,-, på grunn av økt aktivitet og økte egenandeler fra Dette er justert i budsjett Drift av bussen ved Sigdalsheimen ligger an til balanse Dagsenteret på Sigdalsheimen ligger an til mindreforbruk på kr ,-, på grunn av økte egenandeler i Dette er justert i budsjett Dagsentertilbudet tilrettelagt for personer med demens ligger an til mindreforbruk på ,-, på grunn av økte egenandeler i Dette er justert i budsjett Dagsenter på Eggedal Eldresenter forventes å gå i balanse. Økte egenandeler har liten effekt da det er få brukere som betaler egenandel. Beboere på Eldresenteret betaler ikke for selve dagsenteroppholdet. Tjenesteområde 2410 Legetjenester: Forbruket er på 80,5 prosent etter 3. kvartal 2012, mot 82,3 prosent på samme tid i fjor. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 99 prosent periodisert fastlønn og 66 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 99 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Forbruket etter 3. kvartal er noe høyt, men dette skyldes hovedsakelig manglende inntekter. Dette er inntekter som vil komme. Legetjenestene ligger samlet an til balanse. Tjenesteområde 2411 Fysioterapitjenester: Forbruk på 76 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 101 prosent periodisert fastlønn og 85 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 84 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Fastlønnstilskudd for 2 halvår er ikke inntektsført. Forventes å gå i balanse. Tjenesteområde 2420 Sosialrådgivning og veiledning. Forbruk på 86,8 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 84 prosent periodisert fastlønn og 196 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 123 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til merforbruk i størrelsesorden kr ,-. SIDE: 10

11 Sak 13/12 Tjenesteområde 2430 Tilbud til personer med rusproblemer. Forbruk på 7,9 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 0 prosent periodisert fastlønn og -38 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 433 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til mindreforbruk da lønnen har blitt ført på et annet tjenesteområde. Mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Forbruk på lønn innen sosiale tjenester er lavt totalt sett på grunn at det ikke har blitt satt inn vikar for langtidsfravær fullt ut. Barnevern Barnevernstjenesten samlet har etter 3. kvartal 2012 et forbruk på 98,3 prosent. Forventet merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområde 2440 Barneverntjenesten Forbruket er på 67,7 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 69 prosent periodisert fastlønn og 114 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 188 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Grunnen til den relativt lave prosenten i år er at de øremerkede statlige midlene for styrking med en stilling er bokført i helhet på første halvår og dette er et høyere beløp enn budsjettert. I tillegg har det har kommet inn sykelønnsrefusjon som ikke var budsjettert. Det er fortsatt utgifter til advokatbistand i forbindelse med behandling i fylkesnemnda og til konsulenthjelp. Ligger an til noen merutgifter. På grunn av endringer i organiseringen fra og med andre halvår, er det reduserte lønnsutgifter, derfor ligger tjenesteområdet an til mindreforbruk i størrelsesorden ,- forutsatt at dagens aktivitetsnivå ikke øker. Tjenesteområde 2510 Barneverntiltak i familien Forbruket er på 110,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal 2012, Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 45 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 215 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdet 2520 Barneverntiltak utenfor familien Forbruket er på 113,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 86 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 202 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Tjenesteområdet fikk tilført kr ,- i løpet av året. Dette er midler som følger en tjeneste som barnevern har overtatt fra TTF. Merforbruket skyldes hovedsaklig fem nye plasseringer fjerde kvartal 2011, som fortsetter i En ny plassering ble foretatt første halvår, og ytterligere en i august. Plasseringer medfører relativt store kostnader. Det har i tillegg vært kostnader til 2 rettssaker i løpet av høsten. Dette er kostnader som ikke var budsjettert. Antyder et merforbruk på kr ,- for Dette er en uviss størrelse per nå. Tjenesteområde 2531 BPO (bistand, pleie, omsorg) Sigdalsheimen: Sigdalsheimen har et forbruk på 79,1 prosent etter 3. kvartal mot 71,6 prosent på samme tid i fjor..jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 115 prosent periodisert fastlønn og 68 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 58 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. SIDE: 11

12 Sak 13/12 Tjenesteområdet viser per nå et for høyt forbruk. Beregnet merforbruk til sammen kr ,- ut i fra dagens aktivitetsnivå. Dette skyldes i all hovedsak manglende lønnskompensasjon. Den manglende kompensasjonen var ikke kjent før etter 3. kvartal. Reell/forventet lønnskompensasjon er 2,27 prosent, mens det er gitt kun 0,48 prosent. Dette gir store utslag for Sigdalsheimen som har betydelige lønnsutgifter. Virksomheten må i siste kvartal styre etter strenge sparetiltak for å begrense merforbruket. Sigdalsheimen Pleie. Budsjettet er justert/økt med kr ,- ( eldremilliarden ) i 3 kvartal. Til tross for dette er det et forventet merforbruk i størrelsesorden på grunn av manglende lønnskompensasjon. En vil forsøke å begrense merforbruket så mye som faglig forsvarlighet tillater ved å spare på vikarinnleie. Inntektene for oppholdsbetaling er noe høyere enn budsjettert, ca ,-. Uten dette ville merforbruket vært tilsvarende høyere. Inntektene er justert i budsjett Sigdalsheimen Kjøkken. Til tross for manglende lønnskompensasjon forventes balanse. Sigdalsheimen Renhold. Ligger an til merforbruk på kr ,-, på grunn av manglende lønnskompensasjon, samt utskifting av tørketrommel og nødvendige reparasjoner av utstyr på vaskeriet. Høyt prosentvis forbruk på dette området må ses i sammenheng med lavt prosentvis forbruk under bygget Sigdalsheimen. Sigdalsheimen Trivselsassistenter. Det er ikke inntekstført kr ,- på dette området per nå, gjøres ved regnskapsavslutning. Dekkes av gavemidler. Utskrivningsklare pasienter. I henhold til nye retningslinjer i Kostra budsjettjusteres kr knyttet til utskrivningsklare pasienter fra tjenesteområde 2550 Samhandlingsreformen til dette tjenesteområdet. Forbruket her på 41,6 prosent. Dette er lønn til pasientkoordinator, 60 prosent stilling Vi har ikke hatt overliggere fra sykehuset per nå. Antatt mindreforbruk i 2012 på kr ,-. Disse midlene styrker Sigdalsheimens ramme fra 2013 og finansierer økte utgifter i forbindelse med tidlig utskrivning av pasienter. Budsjettet er justert for dette. Tjenesteområde 2532 Bjørkekvisten barne- og avlastningsbolig: Forbruket er på 33,2 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene over er forbruket etter 3 kvartal på 29 prosent periodisert fastlønn, 31 prosent ikke periodisert variabel lønn og -25 på andre utgifter. Området lå an til et mindreforbruk på kr ,- etter 2 kvartal på grunn av endringer i tjenesteomfang, og kr ,- ble av den grunn overført barnevern. Området var da beregnet fortsatt med et mindreforbruk på kr ,-. Dette stemmer også etter 3 kvartal. Tjenesteområde 2540 BPO til hjemmeboende funksjonshemmede: Forbruket er på 118,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene over er forbruket etter 3. kvartal er på 105 prosent periodisert fastlønn, 81 prosent ikke periodisert variabel lønn og -165 prosent på andre utgifter. Sistnevnte prosent skyldes statstilskuddet, som ikke kommer inn før ved årets slutt. Området består av Bjørkealleen bofellesskap, Thorrud bolig, kjøp av tjenester fra annen kommune, privat avlastning, SIDE: 12

13 Sak 13/12 omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personlig assistent). Området ble etter andre kvartal rapportert med et samlet forventet mindreforbruk på kr ,-. Dette er nå endret til et forventet samlet merforbruk på kr ,-. En tjeneste er overført fra barneboligen i løpet av året, og må sees i sammenheng med mindreforbruk der. I tillegg er det to faktorer som kan forklare dette store utslaget. 1: Området er på grunn av manglende midler ikke tilført noen midler til dekning av reguleringspremien til KLP slik det er gjort alle tidligere år og som også inntekten er beregnet etter. 2: Området har ikke fått noen kompensasjon for lønnsøkning overhode, verken på kommunalt finansierte stillinger eller på den delen som blir dekt av statstilskudd. Dette er faktorer som en ikke kjente til ved halvårsregnskapet, og som utgjør kr ,- som en da ikke har dekning for på området. Grunnen til at merforbruket ikke forventes enda høyere er at en påregner en økt inntekt i statstilskudd i forhold til budsjettert med kr ,-. Omsorgslønn Ligger an til et merforbruk på kr ,- mot kr ,- varslet etter 2 kvartal grunnet nye vedtak og reguleringspremie til KLP som ikke er kompensert. Bjørkealleen bofellesskap, Thorrud bolig, kjøp av tjenester fra annen kommune og privat avlastning Området lå an til et mindreforbruk på kr ,- etter 2 kvartal. På grunn av faktorene beskrevet innledningsvis på området er dette nå endret til å ligge an til et merforbruk på kr ,-. Ikke dekt reguleringspremie utgjør kr ,- på dette området i tillegg til ingen kompensasjon for lønnsøkning som skulle vært dekt med 65 prosent. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Området ligger an til et merforbruk på kr ,- som varslet etter 2 kvartal grunnet lavere statstilskudd enn forventet i tillegg til ingen kompensasjon for lønnsøkning som skulle vært dekt med 80,3 prosent på området og reguleringspremie. Tjenesteområde 2541 Hjemmetjenester: Tjenesten har et samlet forbruk på 75,07 prosent etter 3. kvartal. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 105 prosent periodisert fastlønn og 74 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 78 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Samlet sett ligger hjemmetjenestene an til å ende opp med balanse. Virksomheten har i utgangspunktet stramme rammer for vikarinnleie og styrer kontinuerlig etter sparetiltak så langt det er faglig forsvarlig. Leiebilene Ligger an til merforbruk i størrelsesorden kr ,- siden det har vært økt behov for tjenestebiler. Dekkes innenfor rammen. Dette er justert i budsjett Husmorvikar Forbruk på 65,9 prosent og ligger an til å gå i balanse. Avdeling for psykiatritjenester Psykiatritjenesten ligger an til et merforbruk på rundt kr til ,- Årsaken til dette er i hovedsak at refusjon sykelønn ikke er innfridd. Refusjon sykelønn er korrigert for budsjett 2013 Hjemmesykepleie/ Hjemmehjelp/ Hjemmetjenestene i omsorgsboligene Prestfosstun og SIDE: 13

14 Sak 13/12 Eggedal Eldresenter Går samlet sett med et lite mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- mot varslet merforbruk etter 2. kvartal på inntil kr ,-. Dette skyldes at vikarbruken totalt sett har vært lavere enn forventet både gjennom sommeren og særlig i 3. kvartal. I tillegg har det vært langtidssykefravær i ledelsen der det ikke har vært leid inn vikar. Dette medfører inntekter uten tilsvarende utgift. Hjemmesykepleien har merforbruk i forbindelse med vikarinnleie, men dette dekkes inn ved mindreforbruk på hjemmehjelpstjenesten. Tjenesteområde 2550 Samhandlingsreformen. Har hittil bestått av to tjenester: Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Forbruket totalt sett etter 1 halvår er på 90 prosent. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 115 prosent periodisert fastlønn og 87 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 91 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Budsjettjustering av kr knyttet til utskrivningsklare pasienter vil skje i oktober Dette er i henhold til nye retningslinjer i Kostra. Merforbruk i 2012 kr ,-. Kommunal medfinansiering. Årsaken til at kostnader knyttet til samhandlingsreformen ligger noe høyt er kommunal medfinansiering der vi fikk en statlig overføring basert på første tertial 2011, mens fakturagrunnlaget (a konto) baserer seg på forbruk i Denne måten å beregne på slo negativt ut for Sigdal i størrelsesorden kr ,-. Det er lagt opp til at a konto beløpene for kommunal medfinansiering skal korrigeres tertialt i forhold til virkelig forbruk. Dette er ikke gjort per Vi er derfor underbudsjettert i forhold til a konto grunnlaget. Det månedlige akontobeløpet er imidlertid redusert fra og med august med kr ,-. Fraskrevet vil vi dermed få et merforbruk på nærmere kr ,-. Vi skal kun betale for reelt bruk, men dette kommer oss til gode først etter avregning i juni Statistikk så langt viser at Sigdals reelle bruk av tjenesten i første halvår lå under akontoberegningene. Mens det i juli og august har oversteget akontoberegningene. Et eventuelt merforbruk eller mindreforbruk vil først påvirke neste års regnskap. Uviss størrelse per nå. Tjenesteområde 2611 Botilbud Sigdalsheimen: Forbruket er på 66 prosent etter 3. kvartal. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 103 prosent periodisert fastlønn og 45 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 67 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Lavt prosentvis forbruk på dette området må ses i sammenheng med høyt prosentvis forbruk under renhold/drift Sigdalsheimen. Forventet reelt merforbruk i størrelsesorden kr ,- på grunn av manglende lønnskompensasjon og ekstraordinære kostnader knyttet til ventilasjonsanlegget. Energikostnadene ligger så langt i henhold til budsjett. Tjenesteområde 2612 Botilbud Bjørkekvisten: Forbruk etter 3 kvartal: 38,4 prosent. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,- grunnet lavere energiutgifter. Varslet i balanse etter 2. kvartal. Tjenesteområde 2650 Kommunalt disponerte boliger: Gjelder drift av alle omsorgsboliger i Helse og sosial, samt drift av Tono aktivitetssenter. Inkl. lønnsutgifter til renhold- og vedlikeholdspersonell. Kommunen disponerer totalt 65 omsorgsboliger, hvorav 9 boliger i Sigdal borettslag som kommunen ikke eier. Boligene fordeler seg slik: SIDE: 14

15 Sak 13/12 Bjørkealleen 6 boliger (mot tidligere 5) Thorrud bolig 2 boliger Prestfosstunet ved Sigdalsheimen 17 boliger Sigdal borettslag, Prestfoss 10 boliger, hvorav kommunen eier en. Aldersboliger Eggedal 2 boliger Eggedal eldresenter 21 boliger Aldersboliger Prestfoss 7 boliger (4 småhus, Nordboligen og to leiligheter i underetasjen på Tannklinikken) Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 98,14 prosent og ligger an til balanse. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 84 prosent periodisert fastlønn og 37 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 81 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Tono aktivitetssenter: Forbruk etter 3 kvartal: 35,8 prosent. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,- grunnet lavere energiutgifter mot i balanse etter 2. kvartal. Bjørkealleen: Forbruk etter 3. kvartal: 277,7 prosent. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,- mot i balanse etter 2. kvartal. Thorrud bolig: Forbruk etter 3. kvartal: 183,6 prosent. Ligger an til balanse mot varslet merforbruk på kr ,- etter 2. kvartal grunnet økte husleieinntekter. Omsorgsboligene ved Prestfosstunet, Eggedal Eldresenter samt aldersboligene i Prestfoss og i Eggedal ligger samlet sett an til et merforbruk på ca kr ,-. Skyldes i hovedsak kommunale avgifter ved Eldresenteret, samt beising av Eldresenter, utført i 2011, men faktura kom først i Effekten av husleieøkningen med 10 prosent merkes allerede. Tjenesteområde 2750 Introduksjonsordning flyktninger / Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 83,42 prosent. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 5 prosent periodisert fastlønn og 119 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 77 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter Også i år vil vi få et mindreforbruk på introduksjonsordning flyktninger selv om det normalt skjer mer med denne budsjettposten mot slutten av året. Eventuelt underforbruk avsettes til fond ved regnskapsavslutningen. Tjenesteområde 2760 Kvalifiseringsprogrammet Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 24,11 prosent. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 24 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 0 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter Forbruket totalt for dette området er langt under budsjett/statlig tilskudd. Dette kommer av at aktiviteten på området har vært mindre enn det var forventet når tildeling av midler skjedde. Det har vært et lite antall søkere til programmet. Noe som forklarer mindreforbruket. Målet er å kunne sette større fokus på programmet utover i Mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. SIDE: 15

16 Sak 13/12 Tjenesteområde 2810 Økonomisk sosialhjelp Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 61 prosent. Her ligger det an til et mindreforbruk på rundt kr Da det har vist seg tidligere at forbruket er noe høyere i siste kvartal enn ellers i året. Tjenesteområde 2830 Bistand til etablering og opprettholdelse egen bolig Utbetalt tilskudd dekkes opp av mottatt øremerka tilskudd fra Husbanken ved regnskapsavslutningen og tjenesteområdet vil være i balanse. Tjenesteområde 8500 Statstilskudd flyktninger. Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 98 prosent. Ses sammen med tjensteområde 2750 Introduksjonsordning flyktninger. Oversikt over bundne driftsfond Helse og sosial: Arbeidsstuer: Følgende konti disponeres av administrasjonen i Helse og sosial: Balansekonto Kontonavn Arbeidsstue Sigdalsheimen Saldo per Saldo per Øremerket Drift/aktiviteter dagsenter/arbeidsstue Arbeidsstue Eggedal Eldresenter Drift/aktiviteter dagsenter/arbeidsstue SUM Gavemidler: Følgende gavekonti disponeres av administrasjonen i Helse og sosial: Balansekonto Kontonavn Sigdalsheimen tilfeldige gaver Hjemmesykepleien gavekonto Prestfosstun gavekonto Gave Lillian Hagavold Personalet Sigdalsh/hjemmetj Saldo per Saldo per Øremerket Sigdalsheimen Hjemmesykepleien Prestfosstun Lindrende enhet Personalet SIDE: 16

17 Sak 13/ Eggedal Eldresenter v/styret Eggedal Eldresenter Gave Ellen Skålen Eggedal Eldresenter Gavekonto Bjørkealleen Bjørkealleen SUM Følgende konti disponeres av hovedutvalget i Helse og sosial: Balansekont o Kontonavn Gave Flaget & Flaget Saldo per Saldo per Øremerket *Utbygging Sigdalsheimen (økt kapasitet) Gave I. Ravnås *Gave fra Sigdalsheimen Gave Søskene Båsum *Sigdalsheimen Gave Olaus Ness Gave Ovestad Gave Helge Båsum *Utsmykking, buss, vin osv til Sigdalsheimen *Gave Retningslinje: Kun bruke renter. Oppr gavebeløp skal stå urørt. Skal brukes innen Pleie og Omsorg. Brukes til trivselsassistentordning en *Sigdalsheimen, ansatte og pasienter SUM Øvrige midler som er avsatt til bundne driftsfond: Balanse konto Bundne drifts fond: Øremerket følgende: Saldo per Saldo pr Statstilskudd flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet helse/sosial Frisklivssentral fysioterapi Helse og livsstil Barnevern - kompetanseheving SUM Prosjekter med egne bevilgning er pr : Prosjekter som pågår: SIDE: 17

18 Sak 13/12 Prosjekt (tidligere 901): Oppussing/rehabilitering og utvendig maling av aldersboliger og skifte taket over kantina og taket i aldersboliger. Skifte av asbesttak på garasje og stabbur Innvilget beløp kr ,-. Arbeidene pågår fortsatt. Det er skiftet tak på 3 boliger. 1 bolig gjenstår. Beising og utvendig oppussing utover dette gjenstår. Utskifting av tak gjøres av egne ansatte, i utgangspunktet ett i året. Status på prosjektet er at det per gjenstår kr i prosjektet. Sommeren/høsten 2012 har det blitt gjort utbedringer innvendig i bolig nr 6. Kostnadene har blitt belastet dette prosjektet. Kostnadsoverslag kr ,- (ikke avsluttet per september 2012). Gjenstående ca ,-. Branndør mellom felles oppholdsrom og gang i Prestfosstun. Her må man gjøre tiltak i forhold til brannvernkrav. Døra går feil vei og har ikke påmontert automatisk lukkemekanisme. Pålegg. Jobben må utføres av fagpersonell. Estimat kr ,-. Utføres høsten Kostnader er ikke påløpt per Åpne brannvegg/sette inn ny branndør på Rehabiliteringsavdelingen inn til aktivitetsstua på Sigdalsheimen, samt lage kontorplass til aktivitør. Dette for å gjøre aktivitetsstua mer egnet til sitt bruk, som også innbefatter trening med fysioterapeut. Aktivitør har akutt behov for en skjermet kontorplass. Budsjett: kr ,-. Er igangsatt, men blir ikke ferdigstilt i Kostnader er ikke påløpt per Prosjekt Utredning utvidelse Sigdalsheimen. Skisser nytt inngangsparti/heis Sigdalsheimen. Totalt er det bevilget kr ,-. Prosjektet ble startet i 2010 og pågår fremdeles. Resterende midler per : kr ,-. Høsten 2012 ble skissene for potensiell utvidelse av Sigdalsheimen oppdatert og sak lagt fram for politisk behandling i råd og utvalg. Sluttbehandling i kommunestyret den Kostnad for skisser og rådgivning ca ,-. Resterende på prosjektet ca kr ,-. Prosjekt Heis Sigdalsheimen og nytt inngangsparti. Prosjektramme kr ,- (eks mva). Kr ,- (inkl mva) Andel tilskudd: inntil ,-. Det opptas lån for opptil kr ,-. Dersom prosjektkostnadene blir lavere enn ,-, vil tilskuddet fra Husbanken reduseres prosentvis slik at denne hele tiden dekker 40 prosent. Heisen på Sigdalsheimen ble skiftet ut sommeren Påløpt hittil: kr Gjenstående beløp: kr ,-. Brukes nå til ny hovedinngang. Ferdigstillelse ila Prosjekt Omsorgsboliger i Prestfoss: Arbeidsgruppe er etablert for arbeidet med omsorgsboliger. For detaljer, se egne saker. Gjennomføres som totalentreprise under ledelse av Hobbelstad og Rønning AS. Kommunen har engasjert ekstern byggeleder Raddum Prosjekt AS for oppfølging av prosjektet på kommunens vegne. Arkivsak 12/ Ferdigstillelse april Uteområdene vil bli opparbeidet våren Prosjektramma er kr ,- (ekskl. mva). Finansiering ved investeringstilskudd fra Husbanken. Det resterende dekkes av lån. Opptak av lån opptil kr ,- er godkjent av kommunestyret. Framdrift går i henhold til planen. Det samme gjelder i forhold til økonomi. SIDE: 18

19 Sak 13/12 Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for 3. kvartal tas til orientering. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 37/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Regnskapsrapport for 3. kvartal tas til orientering. Eldrerådet behandlet saksnr. 13/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 8.januar 2013 Knut Erik Kjemperud Møtesekretær SIDE: 19

20 Sak 14/12 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7742/12 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/39 Eldrerådet EL-12/14 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 12/19 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/33 Hovedutvalget for næring og drift ND-12/92 Ungdomsrådet UR-12/9 Arbeidsmiljøutvalget AM-12/15 Administrasjonsutvalget AD-12/22 Formannskapet FS-12/68 Kommunestyret KS-12/115 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Eldrerådets forslag til vedtak: Eldrerådet godkjenner rådmannens forslag til vedtak med følgende endringer; Øke egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement for gruppene med inntekt fra 4-5G og høyere med 100,- kroner. Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Endring av avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-) Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett for 2013 med handlingsprogram/økonomiplan del I og del II. (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Årsmelding 2011 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Regnskap og årsberetning 2011 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Budsjett 2011 Sigdal energi. (ettersendes/omdeles i møte) SIDE: 20

21 Sak 14/12 Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Gebyrforslag 2013 for kart og oppmåling, reg.planer, byggesaker og utslipp. Gebyrregulativ teknisk sektor 2012 Underlag fra Drammensegionens brannvesen (DRBV) vedr feiergebyrer og behandling av fyrverkeri. Sigdal kirkelige fellesråd budsjett Uttalelse av fra Kommunalt foreldreutvalg. Uttalelse til budsjett 2013 fra Utdanningsforbundet i Sigdal Saksutredning Konklusjon: Det er forventet, ut i fra statsbudsjettet for 2013, at Sigdal kommunes frie inntekter vil utgjøre 197,1 millioner kroner. Holder vi andelen som er knyttet til innlemminger og korreksjoner utenfor, om lag ,- kroner, så er den nominelle veksten i frie inntekter på ca 10 millioner kroner. Dette innebærer at man kan opprettholde et tjenestenivå slik det ligger budsjettert og planlagt for inneværende driftsår. Det er imidlertid viktig å understreke at det i gjeldende budsjett ligger innsparingskrav som ikke fullt ut er realisert, og de respektive sektorene har fortsatt store utfordringer med å tilpasse seg de rådende rammer. Ved budsjettering for virksomhetsåret 2011 ble skatteanslaget betydelig nedjustert fra tidligere år. Dette viste seg å holde stikk. Disiplinen i dette har vært viktig for ikke å overvurdere inntektssiden, noe som ville gitt økte utfordringer i økonomistyringen. For 2013 har man lagt til grunn et nivå på knappe 93,8% av landsgjennomsnittet, noe som skulle innebære en skatteinngang på 83,5 millioner kroner. Inntektsutjevningen vil da i tilfelle utgjøre 2 millioner kroner. Det er på det rene at mye av veksten i frie inntekter for kommende års budsjett kommer som følge av forventet skattevekst, og det vil alltid knytte seg noe usikkerhet til denne faktoren. Bakgrunn og vurderinger: For Sigdal kommunes vedkommende har ubalansen mellom inntekter og utgifter, og dermed presset på resultatmarginen, vært betydelig over flere år. KS sluttførte høsten 2011 en studie på "Effektivisering i kommunene tiltak og resultater". Denne fastslår at fire av fem kommuner effektiviserer sin virksomhet for å håndtere en situasjon der krav og kostnader øker raskere enn inntektene. 48 prosent av kommunen hadde tallfestet sine innsparinger i budsjettet for 2010 til omlag 1,2 prosent av de samlede driftsinntektene. Samme dynamikk har gjort seg gjeldene i Sigdal kommune. I fjorårets budsjettfremlegg (for 2012) ble det i nærmere detalj vist at innsparingsutfordringen har akkumulert seg opp mot nærmere 2 prosent de siste årene. Generell finansiell uro har over tid forplantet seg som lavere avkastning hos pensjonsselskapene. Når avkastningen reduseres må reguleringspremien justeres for å opprettholde arbeidsgivernes fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette har medført at kommunen må øke andelen midler låst til disse utgiftene i budsjetter og handlingsplan. I 2011 var det avsatt 7 millioner kroner til vekst i lønn og pensjon. I 2012 ble dette økt til 8 millioner, noe som har vist seg å ikke være tilstrekkelig for den utviklingen som er nevnt over. For 2013 er det derfor foreslått å sette av 9,5 millioner kroner til dette for ikke å få uforutsette utfordringer mot slutten av virksomhetsåret. SIDE: 21

22 Sak 14/12 Et annet element i kommunens utgifter er renteutgifter. Dette utgjør en betydelig andel av kommuneøkonomien, men rentene har som kjent holdt seg stabilt lave over noen år og ikke bidratt til å øke gapet mellom inntekter og utgifter de siste årene. Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn forventet for bare kort tid siden. Like fullt må kommunene ta inn over seg at nivåene er rekordlave, og at økte renteutgifter må legges inn i kommunenes langtidsplaner. I vedtatt budsjettet for inneværende år, 2012, ble det så satt et mål om å ende med 2 millioner kroner i netto korrigert driftsresultat. Det var i seg selv et svært krevende mål. Budsjettet gav umiddelbart konsekvenser på en rekke områder, konsekvenser som politisk har blitt behandlet kontinuerlig i gjennom året. Oppvekstsektoren med skoler og barnehager har påpekt utfordringene i egne møter med politisk ledelse, på samme måte som kirkelig fellesråd. Pleieog omsorgssektoren og sentral administrasjon har også gjennom utvalg, og formannskap fremmet saker, hvor politisk ledelse har drøftet konsekvensene av budsjettet som ble vedtatt høsten 2011 og tilhørende endringer. Allerede i selve budsjettbehandlingen ble det vedtatt opprettholdelse av et rammetimetall på 1186 i skolen (planområde 3). Videre har kommunestyret gjennom året behandlet og enstemmig vedtatt tilleggsbevilgninger til planområde 6 (kirken), planområde 2 (realistisk korrigering lønn og adm.) og planområde 4 (tilleggsbevilgning til Sigdalsheimen). I sum utgjør disse vedtakene drøyt 2,1 millioner kroner. Det er også behandlet egen sak på status for selvkostøkonomien i kommunen for om mulig også her å berede grunnen for bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Rådmannens forslag til budsjett for 2013 innebærer et forsøk på å opprettholde tjenestenivået i tråd med det som er vedtatt med inneværende års korrigerte budsjett. Dilemmaet i dette er at å følge opp nylige vedtak i korrigert budsjett er å bryte med intensjonene i tidligere vedtak om å øke netto korrigert resultat. Rådmannen ser det imidlertid som mest naturlig at dette dilemmaet håndteres gjennom politisk behandling av budsjettforslaget. Resultatene estimert i økonomiplan for langtidsperioden ligger betydelig under det Fylkesmannen mener er forsvarlig. Netto driftsresultat på 3 prosent av sum driftsinntekter er et anbefalt nivå. Korrigerer vi for inntekter som føres i regnskapet knyttet til Trillemarkafondet (6 millioner) så er det faktiske resultatet på 0,3 prosent. Med utgangspunkt i fremlagt forslag oppfatter Rådmannen at man nå bygger på realistiske rammer for tjenestenivået. Dette er et kritisk fundament for eierskap til budsjett og planer ute i virksomhetene. Et slikt eierskap er igjen en forutsetning for videre arbeid med effektivisering og ytterlige innsparinger. Like fullt blir det viktig å understreke at hvis man med dagens virksomhet ikke synes å komme i balanse, og at kontinuerlig effektivisering og innsparing ikke gir tilstrekkelig effekt for å sikre nødvendige avsetninger, så står man igjen med to muligheter: a) Signifikante strukturelle endringer som gir en «ny» kostnadsstruktur på aktuelle tjenesteområder, og/eller b) Å ta i bruk til nå ikke benyttede inntektsmuligheter. Investeringer og prosjekter Sigdal har gjennomført betydelige løft over de senere årene, særlig innenfor oppvekstsektoren. SIDE: 22