PROSJEKTRAPPORT. for prosjekt Byggsertifisering. Samlet rapport for hele perioden juni 2008 januar Asker 24.

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT for prosjekt Byggsertifisering Samlet rapport for hele perioden juni 2008 januar 2010 Asker 24. januar 2010 Bjørn Vik Prosjektleder Sign.

2 Innhold 1 Historikk Prosjektsammendrag Prosjektgjennomføring Etablere gode forvaltermoduler på web Utvikle kravprofiler for fellesarealer og for enkeltleiligheter i boligblokk Implementering av nye energikrav i TEK Delprosjekt 4. Implementering av bygningsenergidirektivet Delprosjekt 5. Administrative rutiner på web Delprosjekt 6. Informasjonstiltak Overføring av Byggsertifisering til SINTEF Byggforsk Implementering og forankring i bransjen Økonomi Kritiske faktorer Referanser... 9 Prosjektnr

3 1 Historikk Metoden Byggsertifisering tok i sin tid utgangspunkt i Det Norske Veritas modell for sertifisering av skip. Med støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge (SND), Statsbygg og Husbanken samt betydelig egeninnsats fra sentrale aktører i byggebransjen, ble det i siste del av 1990-årene gjennomført et større forskningsprosjekt som førte til at første versjon av metoden Byggsertifisering kunne lanseres på markedet i Kjernen i metoden Byggsertifisering er en komplett og til enhver tid oppdatert kravdatabase som inkluderer alle relevante offentlige krav til angjeldende bygningskategori. I tillegg til lovpålagte krav, inneholder metoden Byggsertifisering også enkelte selvpålagte krav. Kravdatabasen med tilhørende referanser oppdateres og revideres fortløpende av SINTEF Byggforsk. Rapport Byggsertifisering er den komplette rapporten, hvor det er gjennomført en vurdering av kravoppfyllelse for samtlige relevante krav. Metoden Byggsertifisering har i tillegg en rekke andre forhåndsdefinerte rapporter som tar for seg utvalgte kravområder, hvor varemerket Byggsertifisering garanterer at tilhørende rapport er forankret i Stiftelsens kravdatabase. I perioden ble det samlet nyttige erfaringer både fra metodens utøvere og fra brukere av rapporter og resultater. Markedsutbredelsen har gått langsommere enn forventet, noe som først og fremst antas å skyldes at: Det har vært for mye fokus på selve sertifiseringsordningen, og metodens faglige innhold (kravdatabasen/sjekklistene) har kommet i bakgrunnen. Brukergrensesnittet har vært altfor tungt og rigorøst sammenlignet med det de fleste er vant til fra IT-sektoren i dag. IT-plattformen som bygget på Access og med årlige oppdateringer distribuert i posten på CD ble etter hvert temmelig tungt og avleggs i en ellers mer og mer web-basert verden. Med støtte fra Byggekostnadsprogrammets prosjekt Veien til riktig utførte bygg (RUBprosjektet) og Husbanken ble den første web-versjonen av metoden Byggsertifisering utviklet og lagt ut på nettet primo desember Dette var en minimumsversjon som inneholdt de viktigste funksjonalitetene og er gjort tilgjengelig for samtlige registrerte og godkjente brukere. Den opprinnelige CD-baserte versjonen gikk ut på dato i juni 2008 og er nå historie. Overgang fra CD til web-plattform har gitt helt nye interaktive muligheter enn det man opprinnelig så for seg. Den første muligheten som er utnyttet er direkte link til relevante referanser i SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer og til i lovverket. Metoden Byggsertifisering ble opprinnelig utviklet for eksisterende byggverk og bygningskategoriene bolig og kontor, og trenger fortsatt enkelte kompletteringer relatert til plan- og byggefasen og andre bygningskategorier. Prosjektnr

4 2 Prosjektsammendrag Metoden Byggsertifisering er bygget opp omkring en grunnfilosofi som ivaretar en rekke av Byggekostnadsprogrammets strategiske mål: Et byggverk som tilfredsstiller Byggsertifiseringens krav har ingen vesentlige byggefeil Standardisering bidrar til bedre produktivitet i alle ledd Standardisering gir forutsigbarhet og færre klager Rapporter med fokus på krav og oppfyllelse av disse gir økt kundekompetanse Byggsertifisering stiller krav til dokumentasjon i tråd med offentlig regelverk, standarder og godkjente produkter og løsninger Verktøyet med tilhørende sjekklister kan benyttes i alle faser av en bygnings livsløp Dette prosjektets hovedmål har vært å fullføre og forankre metoden Byggsertifisering i markedet som BAE-næringens standardiserte og omforente metode for måling av kvalitet og tilstand gjennom hele livsløpet for et byggverk. Å gjøre metoden Byggsertifisering med tilhørende kravdatabase tilgjengelig for et stort antall brukere innen norsk byggebransje er et vesentlig element i prosjektets hovedmålsetting. En viktig strategisk beslutning i denne retning ble fattet av styret i Stiftelsen Byggsertifisering i oktober 2008, hvoretter det ble innledet forhandlinger med SINTEF Byggforsk om implementering av metoden Byggsertifisering i SINTEF Byggforsks kunnskapssystemer. Forslag til avtale mellom Stiftelsen Byggsertifisering og SINTEF Byggforsk med dertil hørende betingelser ble godkjent av Stiftelsens Råd i mai 2009 og ble signert av de berørte parter i juli En av forutsetningene er at metoden Byggsertifisering skal gjøres tilgjengelig for samtlige 5000 abonnenter av SINTEF Byggforsks kunnskapssystemer på web. Det forutsettes også at det etableres et rådgivende organ utpekt av Stifterne og som skal overvåke og være behjelpelige med at metoden Byggsertifisering forvaltes og utvikles videre i tråd med de opprinnelige intensjoner. Den praktiske implementeringen ble påbegynt 2. halvår 2009 og det forutsettes at dette arbeidet skal være fullført i løpet av Samtidig som det faglige innholdet gjøres allment tilgjengelig, vil spillereglene for selve sertifiseringen bli revidert i overensstemmelse med det offentlig nedsatte Boligtakstutvalgets innstilling og i samarbeid med Byggekostnadsprogrammets prosjekt Beskikkede Bygningssakkyndige. Det vil bli et klarere skille mellom sertifisert bruk av metoden Byggsertifisering, og bruk av kravdatabasen til hva som helst. I løpet av inneværende prosjektperiode er også Byggsertifiseringens forvaltermodul programmert for web. Denne inneholder budsjett og kostnadsoppfølging basert på metodens tilstandsrapport med tilhørende tiltak, og ble tatt i bruk på Norwegian Property s eiendomsmasse fra januar En skisse på hvordan Bygningsenergidirektivets Energisertifikat kan implementeres i metoden Byggsertifisering er fremlagt av Multiconsult. Det er et ønske at Energisertifikat/- attest i fremtiden skal inngå som en naturlig del av metoden Byggsertifisernig. SINTEF Byggforsk har fremlagt et forslag til oppdatering av kravdatabasens energikrav relatert til Bygningsenergidirektivet og skjerpede krav i Teknisk Forskrift gjeldende fra 1. aug Samtidig ble det fremlagt en skisse til administrativt brukergrensesnitt for tilgangskontroll og faglig oppdatering av kravdatabasen, hvor reviderte energikrav er benyttet Prosjektnr

5 som case. Kravene er imidlertid ennå ikke implementert (januar 2010). Målsettingen om at kravdatabasen til enhver tid skal være oppdatert er altså i øyeblikket ikke oppfylt. Et heldags kursopplegg er utviklet og ble testet ut på avgangsklassen på bygglinjen ved Høgskolen i Ålesund våren Her var 30 studenter inne samtidig og gjennomførte sertifisering av sine boliger. 3 Prosjektgjennomføring Prosjektet har vært organisert i 6 delprosjekter: Delprosjekt 1. Etablere gode forvaltermoduler på web Delprosjektleder: Fredrik Dreyer, Norwegian Property Aktører: Norwegian Property, KLP Eiendom, Pecunia, Pareto og Logica Delprosjekt 2. Utvikle kravprofiler for fellesarealer og for enkeltleiligheter i boligblokk Delprosjektleder: Bjørn Vik, BA8 Aktører: OBF - Oslo og Omegn Boligforvaltning og Gabels gate 21 AS. Delprosjekt 3. Implementering av nye energikrav i TEK Delprosjektleder: Kristin Holthe, SINTEF Byggforsk Delprosjekt 4. Implementering av bygningsenergidirektivet Delprosjektleder: Erling Weydahl, Multiconsult Delprosjekt 5. Administrative rutiner på web Delprosjektleder: Bjørn Vik, BA8 Aktører: Logica og SINTEF Byggforsk Delprosjekt 6. Informasjonstiltak Delprosjektleder: Bjørn Vik, BA8 Aktører: SINTEF Byggforsk Programmeringsarbeidet i DP1 ble mer ressurskrevende enn opprinnelig antatt, og DP2 kom ikke skikkelig i gang før utpå høsten For øvrig er prosjektet gjennomført omtrent som planlagt. Implementering av Metoden Byggsertifisering i SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer ble en prioritert oppgave i løpet av prosjektperioden da denne muligheten bød seg. Det har vært enstemmighet i Stiftelsens styrende organer om at dette var en riktig beslutning. 4 Etablere gode forvaltermoduler på web Delprosjektleder: Fredrik Dreyer, Norwegian Property Aktører: Norwegian Property, KLP Eiendom, Pecunia, Pareto og Logica Tidligere CD/access-baserte programvare er omprogrammert og lagt på web, med tilgang for 4 registrerte internbrukere. Programmeringsarbeidet er utført av Logica. Norwegian Property valgte i Prosjektnr

6 2009 å basere overordnet forvaltning av hele bygningsmasse på Byggsertifiseringens FDV-modul på web. Siste utvikling av programvaren har vært å etablere funksjonelle databaser for beskrivelse av tekniske systemer og anlegg, samt serviceavtaler. Forvaltermodulen er i prinsippet tilgjengelig kun for registrerte internbrukere. Det påhviler SINTEF Byggforsk et stort ansvar for driftssikkerhet og backup dersom mange eiendomsforvaltere velger å ha sine data på Byggsertifiseringens server, slik Norwegian Property har valgt å gjøre dette. Det må derfor forventes at tilgang til FDV-modulene i fremtiden vil bli belagt med avgift for bruk. 5 Utvikle kravprofiler for fellesarealer og for enkeltleiligheter i boligblokk Delprosjektleder: Bjørn Vik, BA8 Prosjektmedarbeider: Frank Vinjerui, BA8 Aktører: OBF - Oslo og Omegn Boligforvaltning og Gabels gate 21 AS. Formål: Utprøving og tilpasning av eksisterende kravdatabase til 2 nye bruksområder, fellesarealer og enkeltleiligheter i en boligblokk OBF forvalter ca 300 borettslag og sameier i Oslo, og BA8 Rådgivende Ingeniører AS har vært fungerende teknisk avdeling for OBF i godt og vel 3 år. Det er samlet mye nyttig erfaring gjennom OBF, men systematisk bruk av Byggsertifiseringens sjekklister i disse prosjektene kom aldri skikkelig i gang. I stedet ble det gjennomført et prosjekt for boligaksjeselskapet Gabels gate 21 AS med 14 boenheter fordelt på 3 bygninger. Bygningsmassen var oppført i 1920-årene. Tilstandsvurdering av fellesområder, som grunnlag for vedlikeholdsplan, ble gjennomført med støtte fra Husbanken, som sidestiller metoden Byggsertifisering med Husbankens egen rapportmal. Av ca 200 sjekkpunkter fra en komplett Byggsertifisering ble man sittende igjen med ca 100 sjekkpunkter som var relevante i dette konkrete prosjektet. Sjekkpunkter som er fjernet er primært slike som gjelder nybygg. Det anbefales at sjekklisten gjenomgås og generaliseres dersom en særskilt profil for eldre bygårder skal etableres. Det vises ellers til delprosjektrapport (1). Som case for enkeltleilighet falt valget på overtagelse av en ny leilighet i Rolf Hofmos gate 19 på Ensjø. Leiligheten er én av 165 leiligheter i et større OBOS-prosjekt som ble ferdigstilt i Av komplett liste fra Byggsertifisering ble man her sittende igjen med ca 45 sjekkpunkter som var relevante i dette konkrete prosjektet. Det anbefales at sjekklisten gjenomgås og generaliseres når en særskilt profil for leiligheter skal etableres. Dette vil være aktuelt når nytt regelverk for dokumentasjon (tilstandsrapport) ved omsetning av boliger er på plass. For enkeltleiligheter er det ønskelig med 2 nye krav som ikke ligger inne i gjeldende regeldatabase i Byggsertifisering: Er det fremlagt dokumentasjon på lagets fellesgjeld? Er det fremlagt tilstandsrapport med tilhørende vedlikeholdsplan for fellesarealer? Det vises også her til særskilt delprosjektrapport (2). 6 Implementering av nye energikrav i TEK Delprosjektleder: Kristin Holthe, SINTEF Byggforsk Formål: Oppdatering og forbedring av kravdatabasens håndtering av energikrav, samt spesifikasjon av administrativt brukergrensesnitt for fremtidige faglige oppdateringer. Prosjektnr

7 I delprosjektrapporten fra SINTEF Byggforsk er det vist hvordan skjerpede krav i TEK gjeldende fra 1. aug kan formuleres og innarbeides i Byggsertifiseringens regeldatabase, men kravdatabasen en foreløpig ikke oppdatert på dette kravområdet. Det blir en utfordring at det i gjeldende regelverk er forskjellige kravnivåer knyttet mot ulike bygningskategorier, hvor enkelte av bygningskategoriene ikke er tilordnet egen kravprofil i gjeldende kravdatabase. En vesentlig del av rapporten omhandler nytt administrativt brukergrensesnitt for faglig oppdatering av Byggsertifiseringens kravdatabase. Dette er interne forhold hos SINTEF Byggforsk som ikke er av almen interesse. Rapporten inneholder også enkelte strategiske vurderinger mht tilgangskontroll og hvordan fremtidig drift, vedlikehold og utvikling skal finansieres. Delprosjektrapport (3) er følgelig klassifisert som Lukket. 7 Delprosjekt 4. Implementering av bygningsenergidirektivet Delprosjektleder: Erling Weydahl, Multiconsult Formål: Implementere energiattest/-sertifikat i metoden Byggsertifisering. Delprosjektet er avrapportert med prosjektnotat datert 16. januar 2009 (4), hvor det er beskrevet hvordan myndighetenes energimerkeordning kan implementeres i metoden Byggsertifisering. Videre arbeid i denne forbindelse må sees i sammenheng med prosessen omkring implementering av Byggsertifisering i SINTEF Byggforsks Kunnskapssystemer. Det er besluttet at energisertifikat skal implementeres i metoden Byggsertifisering når rammene for dette er klarert av OED/NVE. 8 Delprosjekt 5. Administrative rutiner på web Delprosjektleder: Bjørn Vik Aktører: Logica og SINTEF Byggforsk Et enkelt administrativt brukergrensesnitt for tilgangskontroll er utviklet og har inntil årsskiftet vært betjent av undertegnede. Det opereres med to brukerkategorier: Ordinære brukere og internbrukere. Det er ønskelig å etablere brukerkategori også for studenter og skoleverket, som vil benytte Byggsertifisering til undervisningsformål. Testbrukere med tilgang kun til profil Universell utforming har fri tilgang og logger seg inn med egen e-post adresse som brukernavn og fritt valgt passord. Faktisk bruk av Byggsertifisering loggføres. I forbindelse med implementering av Byggsertifisering i SINTEF Byggforsks kunnskapssystemer vil det administrative brukergrensesnittet bli koordinert med brukergrensesnitt for faglige og IT-messige oppdateringer. 9 Delprosjekt 6. Informasjonstiltak Delprosjektleder: Bjørn Vik Aktører: SINTEF Byggforsk Et heldags kursopplegg er utviklet og ble testet ut på avgangsklassen på bygglinjen ved Høgskolen i Ålesund våren Kurset består av en innledende forelesning basert på PowerPoint med etterfølgende praktiske studentøvelser. Her var 30 studenter inne samtidig og gjennomførte sertifisering av sine boliger. Dette fungerte rimelig greit, men det er behov for å innføre en brukerkategori student med litt tydeligere spilleregler ved fremtidige Prosjektnr

8 undervisningsopplegg. Dette vil bli nærmere vurdert i neste runde på HiÅ, berammet til mars Undertegnede deltar i Standard Norges komite SN/K 292 for revisjon av tilstandsvurderingsstandarden NS 3424 og utvikling av særskilt standard for boligformål. Metoden Byggsertifisering inneholder allerede de fleste elementene som man her ønsker å standardisere. Avtalen mellom Stiftelsen byggsertifisering og SINTEF Byggforsk ble signert og gjort gjeldende fra 1. juli Begivenheten ble kunngjort i en pressemelding som blant annet kan leses her: Ny hjemmeside for Byggsertifisering på SINTEF Byggforsks mal er foreløpig etablert på webadresse og vil senere bli implementert i SINTEFs egen hjemmeside. Det legges opp til sterk innsats omkring informasjon videre utover i 2010, etter hvert som en integrert del av SINTEF Byggforsks øvrige informasjonsprogram. Ytterligere informasjontiltak utad mot byggenæringen ut over det som er referert under Delprosjekt 6 er ikke igangsatt. Internt i Byggekostnadsprogrammet er det løpende informasjonsutveksling mellom dette prosjektet og prosjektene ByggErfa/Beskikkede Bygningssakkyndige og byggkvalitet.no Av skade blir man klok. 10 Overføring av Byggsertifisering til SINTEF Byggforsk Fra og med 2010 vil SINTEF Byggforsk fullt ut overta metoden Byggsertifisering med tilhørende aktiva og forpliktelser, dog med en viss avtalefestet styringsrett fra opprinnelige Stiftere gjennom særskilt oppnevnt rådgivende organ. Siste Rådsmøte i Stiftelsen Byggsertifisering i desember 2009 har godkjent videre implementeringsprosess og har besluttet at Stiftelsen Byggsertifisering slettes når nødvendige formaliteter vis a vis Stiftelsestilsynet er på plass. Det er også etablert en avtale mellom opprinnelige stiftere om eventuell tilbakeføring av metoden byggsertifisering dersom SINTEF Byggforsk ikke oppfyller sine forpliktelser om videreføring. 11 Implementering og forankring i bransjen I tillegg til offisielt registrerte brukere, er en rekke testbrukere tildelt midlertidig tilgang. En demoversjon (profil Universell Utforming) er etter ønske fra Husbanken lagt ut til fri avbenyttelse under hvor man kan logge seg inn med egen e-post adresse og fritt valgt passord. De andre funksjonalitetene er her kun synlige, men ikke aktive. Internbrukerne har vært aktive i programmeringsfasen for FDV-modulen, og Norwegian Property har benyttet den nye web-versjonen som sitt styringsverktøy fra og med Implementering av metoden Byggsertifisering i SINTEF Byggforsks kunnskapssystemer på web vil over natten gi 5000 potensielt nye brukere, dersom samtlige abonnenter gis tilgang (ikke besluttet ennå). Forankring av revidert Boligsalgsrapport i Byggsertifiseringens kravdatabase vil gi tilgang for potensielt ca 1500 medlemmer av Norges Takseringsforbund og NITO Takst. Praktiske detaljer og fremdrift må samordnes med lovprosessen omkring Boligtaksutvalgets innstilling og revisjon av NS Prosjektnr

9 Evaluering av brukergrensesnitt og muligheter for samspill med fremtidige BIM-modeller er foretatt av CATENDA AS på oppdrag av SINTEF Byggforsk (5). Rapporten vil være et særdeles nyttig utgangspunkt for nytt rådgivende organ som er utpekt av Stiftelsen Byggsertifisering og som forventes å bli operativt i løpet av vinteren Økonomi Det vises til Regnskapsrapport pr Prosjektet har i all hovedsak fulgt budsjett. Beskjedne avvik skyldes noe senere oppstart enn angitt i prosjektsøknaden, samt at programmeringskostnader har blitt noe høyere enn først antatt. Husbanken har gitt tilskudd på kr til prosjektet, øremerket energirelaterte problemstillinger. Videre har Norwegian Property bidratt med kr til programmering av FDV-modul. For øvrig er det nedlagt betydelig egeninnsats av de involverte parter. 13 Kritiske faktorer Utfallet av forhandlinger mellom styret og SINTEF Byggforsk om implementering av metoden Byggsertifisering i SINTEF Byggforsks kunnskapssystemer er tidligere angitt som en kritisk faktor. Med signert avtale datert 1. juli 2009 samt Rådets godkjenning 1. des er denne problemstilling eliminert. En annen hypotetisk kritisk faktor er at SINTEF Byggforsk ikke forvalter og videreutvikler metoden Byggsertifisering i overensstemmelse med Stifternes intensjoner. Dette er ivaretatt i avtaleteksten, med tidsbegrenset rett om tilbakeføring til opprinnelige stiftere om så skulle skje. Det kan også oppstå kritiske faktorer omkring rammebetingelser med utgangspunkt i Boligtakstutvalgets innstilling og pågående revisjon av NS 3424, hvor endelige resultater og konklusjoner ikke vil være kjent før herværende prosjekt er formelt avsluttet. En annen kritisk faktor er at brukergrensesnittet blir forenklet og noe mer selvforklarende, slik som beskrevet av CATENDA. 14 Referanser (1) Evaluering av metoden Byggsertifisering ved tilstandsvurdering av fellesarealer, Gabels gate 21. Delprosjektrapport BA8 Rådgivende Ingeniører AS 10. nov (2) Evaluering av metoden Byggsertifisering ved tilstandsvurdering av leilighet (ny), Rolf Hofmoes gate 19. Delprosjektrapport BA8 Rådgivende Ingeniører AS 10. nov (3) Byggsertifisering brukergrensesnitt eksemplifisert med energikrav. Rapport SINTEF Byggforsk Lukket. (4) Implementering av energimerkeordningen i Byggsertifisering. Notat Multiconsult 16. januar 2009 (5) Vurdering av websidene for Byggsertifisering. Rapport CATENDA 19. januar Prosjektnr