IKT-arkitektur i Kristiansand kommune og standardiseringsarbeid. Arild Sandnes,

Transkript

1 IKT-arkitektur i Kristiansand kommune og standardiseringsarbeid Arild Sandnes,

2 Nasjonale føringer (Stortingsmelding nr 17 ( ) Eit informasjonssmfunn for alle (IKT-meldingen) Noen viktige elementer i denne er: En helhetlig IKT-politikk En åpen, tilgjengelig og sammenhengende offentlig sektor En effektiv offentlig sektor der IKT frigjør ressurser Universell utforming, tilgang for alle Tilgang til den digitale almenningen Norsk skole som en foregangsskole i verden hva gjelder bruk av IKT i undervisning og læring

3 Etablering av felles arkitekturprinsipper Med IKT-arkitektur meiner vi eit rammeverk for oppbygging av IKTsystem og samhandling mellom systema. For å sikre bedre samhandling i det offentlige, skal det etableres nokre overordna og sektorovergripande arkitekturprinsipp basert på ein såkalla tenesteorientert IKT-arkitektur. Den kan delast i tre lag: eit presentasjonslag, eit felleskomponentlag og eit systemlag som er sæskilt for verksemda. Samspelet i og mellom laga baserer seg på åpne standardar som er etablerte som forvaltningsstandardar, og meir felles krav til informasjonstryggleik

4 Relevante nasjonale tiltak/prosjekter Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Prosjekt for tjenesteorientert arkitektur i NAV (pågår) Prosjekt for tjenesteorientert arkitektur i justissektoren Semicolon prosjektet Semantisk interoperabilitet og modeller for kartlegging av informasjon som det offentlige bruker i sin tjenesteproduksjon (pågår) ALTINN 2 prosjektet Brønnøysundregistrene (pågår) FAOS rapporten Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor

5 FAOS-rapporten (bedre kvalitet til lavere kostnad) Bedre kvalitet på saksbehandlingen i offentlig sektor Økt tilgjengelighet til offentlige tjenester Økt automatisering av tjenesteytingen Økt robusthet Reduserte livssykluskostnader Økt konkurranse Bedre forutsigbarhet i tjenestetilbudet

6

7 Arkitekturprinsipper (Stortingsmelding 19: 2008/2009) Tjenesteorientering: IKT-system skal bygges opp som ei samling avgrensa delsystem som legger til rette for mest mulig gjenbruk. Interoperabilitet: IKT-system må kunne utveksle og dele data og informasjon med andre system gjennom standardiserte grensesnitt Tilgjenglighet: Elektroniske brukertjenester skal væree universelt utforma, og brukerne skal kunne nytte de uten hensyn til tid, sted og kanal. Sikkerhet: Informasjon og tjenester skal tilfredstille krav til konfidensialitet og tilgjengelighet. Åpenhet: Offentlige IKT-system skal være basert på åpne eller godkjente standarder. Systemene skal ikke sette spesielle krav til teknologi hos brukerne. Fleksibilitet: Forvaltninga skal etablere og utvikle IKT-system på en slik måte at de er forberett på endringer i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Skalerbarhet: IKT-system skal være forberett for endringer i antallet brukere, datamengde og livslengde på tjenesten. Enhetlig brukerfont

8 Status og erfaringer fra kommunale prosjekter og initiativ Byggsøk Norge.no og MinSide Nasjonal tjenestekatalog KS Resultat XML prosjekt for standardiserte grensesnitt mellom ikt-systemer i kommunesektoren Prosjektet Tjenester på nett Prosjekt for standardisert grensesnitt emmom sak/arkivsystem og Byggsøk sammen med sak/arkiv-leverandørene og BE (pågår) Forprosjekt om revisjon av Geolok-standarden sammen med Kartverket (pågår) ELIN-k Prosjekt for utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (pågår) Meldingsløftet (pågår for fastlegene og helseforetakene kommunesektoren kommer senere) eresept (pågår) Elin-t Prosjekt for samhandling spesialisthelsetjenesten, fylkestannlegene og plieie- og omsorgstjenesten i kommunene ( i oppstart) Kjernejournal (pågår) Feide utrulling (pågår) Utrulling av kommunale næringslivsrelaterte tjenester i Altinn (pågår i Drammen). EU s direktiv vil kreve intensivering av utrulling i kommunesektoren.

9 Tjenesteorientert arkitektur (SOA) Tjenesteorientert arkitektur er en egenskap ved datasystemer, nemlig at de er bygd opp av avgrensede tjenester, som kan samvirke med hverandre fordi de baserer seg på åpne standardiserte grensesnitt Bruk av åpne standarder gir rom for bedre tilgjenglighet, åpenhet, fleksibilitet og skalerbarhet. En utfordring med dette er at disse prinsippene kan bryte med prinsipper (inkludert lover, regler og forskrifter) innenfor sikkerhet. Sikkerhet er et viktig prinsipp som er en av grunnsteinene i enhver arkitektur.

10 Referansemodellen

11 Utv. Utv. Verktøy Verktøy (Java (Java / /.Net).Net) BPMS BPMS (Oracle (Oracle BPEL) BPEL) BRE BRE (Oracle (Oracle BPEL) BPEL) ESB ESB // ESN ESN (Oracle (Oracle BPEL) BPEL) Data Data services services UI UI // Portal Portal (MORE) (MORE) G oo vv ee rr nn aa nn cc ee A uu dd ii tt ii nn gg (B (B P P E E L) L) DB DB 11 DB DB 22 DB DB nn

12 Modernisering med IT i Kristiansand kommune 3. August 2005 Politisk agenda Offentliig Journal Innsyn byggesak Eksterne skjema Elektroniske meldinger Interne skjema DOKUMENT- SENTERET (KRISS) MFS SATS Barnehage (søknad) ANDRE E-post GEMINI IDAVALL Webcruiter SATS Skole (SFO søknad) Symbolforklaring Grønn = eksisternde system/rutine Rød = forslag til anskaffelse (prioritert) Stiplet rød =mulig ikke prioritert Gul = leverandører/ kunder NØS Page 1

13 Modernisering med IT i Kristiansand kommune 3. August 2005 Leverandør KRISS SATS Skole (timelister) Rammeavtaleleverandører Reiseregning TIDBANK (timelister, fravær,ferie) Variable transaksjoner Inngående e- faktura NOTUS (ansattoppl., timelister, fravær, vikar) Kunder(faktura /e-faktura) Markedsplassen.no Fravær EKKO (innfordring) NØS(regnskap, fakturering, ansatt, e-handel også tilfeldig fakturering) Personalia Fakturaskanning SATSbarnehage (fakturering) OSKAR (sosialhjelp) Remittering SATS-skole (fakturering) Cetus Kultuskolen (fakturering) GastroMeny (fakturering) Facility Station Kr.sand Eiendom (fakturering) PA-Næring Renovasjon (fakturering) Propman (fakturering) PA-Næring (RKR) (fakturering) PA-KIS (kommunaleavgifter) PA-Kirke (fakrturering) PROFIL (fakturering) Symbolforklaring Grønn = eksisternde system/rutine Rød = forslag til anskaffelse (prioritert) Stiplet rød =mulig ikke prioritert Gul = leverandører/ kunder Page 1

14 WebCruiter MORE/nettforvaltning Skjema 5.1 FRI4/Idavall XML dokumenter og vedlegg i form av Office dokumenter, legges på en bestemt katalog XML dokumenter og genererte PDF er legges på en bestemt katalog XML dokumenter og vedlegg i form av Office dokumenter, legges på en bestemt katalog File-adapter File-adapter File-adapter Oracle BPEL prosess-manager WS-adapter WS-adapter WS-adapter NOARK-4 WebServices Doculive (Kriss) sak/arkiv

15 Integrasjonsskisse Idavall Data XML og PDF filer som legges fortløpende på en bestemt filkatalog. XML dokumenter legges på en bestemt katalog Oracle BPEL PM leser XML filene. File-adapter WS-adapter Oracle BPEL prosess-manager Oracle BPEL PM kaller KS- WebServices, som skriver data til sak-/arkiv og overfører PDF-vedlegg og søknadsvedlegg til sak-/arkiv KS-standard, WebServices Doculive (Kriss)

16 Integrasjon Tanken å lage enterprise systemer som skal dekke alle prosesser i en bedrift er til dels forlatt i alle fall i det offentlige! Det blir for komplekst Bruk av Webteknologien er trolig løsningen i alle fall slik vi ser det i dag.

17 Utfordring i kommunesektoren Sektoren er mangfoldig systemer som skal dekke fagområder fra vugge til grav Ingen leverandører dekker alle fagområdene betyr at sammensatte tjenester som skal oppdatere data på flere fagområder ofte må forholde seg til systemer laget av forskjellige leverandører.

18 Integrering og kostnader En større kommune har ca. 100 forskjellige fagsystemer, levert av forskjellige leverandører Typisk kan utviklingen av integrasjon / datautveksling mellom to fagsystemer koste fra Dette klarer vi ikke å finansiere hver for oss vi må samarbeide om utviklingen vi må standardisere!

19 Standardiseringsarbeid Regjeringen: Standardiseringsrådet for IKT Kommunenes Sentralforbund KS Standardiseringsråd for IKT (ledes av Arild Sandnes, Kristiansand kommune) Referansekatalog for IKT (oppdatert oversikt over vedtatte og anbefalte IKTstandarder) Kommunene er autonome dvs at staten i liten grad styrer kommunenes virksomhet