Innspill til arbeidet med IKT-politikken

Transkript

1 NOTAT Til FAD ved Fred Arne Ødegård Fra KITH ved Vigdis Heimly Dato Innspill til arbeidet med IKT-politikken 1. Om KITH KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS) er et aksjeselskap eid av Helse- og omsorgsdepartementet (70%), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (10.5%) og Kommunenes sentralforbund (19.5 %). KITH er etablert for å bidra til en koordinert IT-utvikling innenfor helse- og sosialsektoren. Selskapet utfører dels langsiktige oppgaver finansiert av sentral helseog sosialforvaltning innenfor standardisering og samordning (begreper, kodeverk, standarder for informasjonsutveksling, informasjonssikkerhet og elektroniske pasientjournalsystemer) og oppdrag for helse- og sosialsektorens ulike aktører (sentrale myndigheter, forvaltning, helseforetak og kommuner). KITH deltar aktivt i internasjonalt standardiseringsarbeid og internasjonale fagnettverk. 2. Kommentarer til fagområder i brevet av KITH vil gjerne bidra i FADs videre arbeid med IKT-politikken. Ta gjerne kontakt hvis det er behov for utdyping av noen av punktene som er tatt opp i dette innspillet Det offentliges rolle FAD bør først og fremst ha ansvar for overordnede føringer og gjennomføring av tverrsektorielle tiltak i tilknytning til IKT-politikken. De ulike departementene med tilhørende direktorater bør ha hovedansvaret for gjennomføringen av den nasjonale IKT-politikken på sine områder. I gjennomføringen bør man benytte nasjonale kompetansemiljø og ha et godt forankret samarbeid med brukermiljø og leverandører. For helse- og sosialsektoren har det vært utarbeidet nasjonale strategidokumenter for IKT-området. Den inneværende strategiplanen, S@mspill , følges opp med årlige handlingsplaner som er godt forankret hos sentrale aktører som Nasjonal IKT (De regionale helseforetakenes strategiske IKT-samarbeid), Norsk Helsenett, Kommunenes sentralforbund (KS) og nasjonale kompetansemiljøer. Denne modellen fungerer bra. Det er viktig at de aktørene som skal bidra til oppfølgingen av plandokumentene også har finansiering for å gjennomføre arbeidet og får klare føring på hvilke tiltak som skal prioriteres. Et eksempel på en utfordring er at KS i sine strategidokumenter legger opp til utbredelse av informasjonsutveksling i stor skala i forhold til kommunene, men

2 mange kommuner mangler nødvendig finansiering og kompetanse til å kunne gjennomføre dette. Det finnes heller ingen mekanisme for sentral finansiering Lov- og regelverk for elektronisk samhandling Ulikt lovverk innenfor helse- og sosialsektoren er en utfordring for å få til en helhetlig oppfølging av tjenestemottakere. For eksempel er det vanskelig å kunne få til et godt elektronisk samarbeid om individuelle planer, hvor det er mange aktører som har behov for tilgang til felles informasjon. De største utfordringene her ligger ikke i lovverk som er direkte relatert til IKT, men lovverk som gjelder håndtering av personinformasjon. Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften) står naturlig nok sentralt når det gjelder elektronisk samhandling hvor offentlige virksomheter deltar. Selv om denne forskriften inneholder en rekke bestemmelser som muliggjør sikker elektronisk samhandling, så har den også sine svakheter. Forskriften fokuserer sterkt på henvendelser til forvaltningen og kommunikasjon av de enkeltvedtak slike henvendelser resulterer i. Dette er utvilsomt et viktig område, men det finnes også andre områder hvor bruk av sikker elektronisk samhandling etterhvert har blitt en forutsetning for effektivitets- og kvalitetsforbedringer. Et slikt område er den samhandling som foregår mellom aktører i helsevesenet (både offentlige og private virksomheter) i forbindelse med behandling og annen helsehjelp til pasienter. Her er det opplegg som beskrives i forskriften lite egnet. Vi foreslår derfor en revidering av denne forskriften slik at den legger til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon i alle situasjoner hvor offentlige virksomheter deltar Standardisering Bruk av standarder er en viktig forutseting for å kunne få til elektronisk samhandling i stor skala både innenfor den enkelte sektor og mellom sektorer. Det er viktig at både arbeidet med utarbeidelse av standarder og tiltak for å bidra til bred bruk av standardene får offentlig støtte. Det er også viktig at det stilles krav til bruk av standarder. Krav til bruk av standarder gir leverandørene muligheter til konkurranse på et likt grunnlag. Åpne standarder KITH støtter arbeidet med åpne standarder. KITH mener at det er viktigere å fokusere på bruk av åpne standarder enn åpen kildekode. Standarder for helse- og sosialsektoren som utvikles innenfor Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) er åpne. KITH vil gjerne bidra til å være et støtteapparat for gjenbruk av deler av standarder og metodegrunnlag innenfor andre sektorer. Dette vil også være ønskelig for tverrgående samhandling med for eksempel Trygdesektoren og innrapportering til Brønnøysundregistrene. Utarbeide en felles katalog for alle åpne standarder. Det bør også i denne sammenheng ses på om det kan utarbeides et sett med grunnmoduler med dataelementer som kan gjenbrukes i flere sektorer. Prismodell for bruk av standarder bør også utarbeides.

3 Metodegrunnlag Innenfor helse- og sosialsektoren gjennomfører KITH på oppdrag av SHdir Standardiserings- og samordningsprogrammet. KITH har i sammenheng med dette programmet utviklet et metodegrunnlag for standardiseringsarbeidet. Dette metodegrunnlaget brukes etter hvert helt eller delvis av mange aktører både innenfor helsesektoren og innenfor andre sektorer. Brønnøysundregistrene, RTV og Norstella er eksempler på aktører som KITH har tett samarbeid med på dette området KITH har i samarbeid med RTV utarbeidet et rammeverk for elektronisk samhandling basert på ebxml. Dette rammeverket forventes å bli tatt i bruk i stor skala i helse- og sosialsektoren. ebxml rammeverket omfatter felles konvolutt for kvittering, pålitelighet i meldingsoverføringen og sikkerhet. I tillegg brukes PKI som sikkerhetsmekanisme for meldinger som sendes over helsenettet. Fordelen med rammeverket er bla at brukerne får en standardisert, sikker og enkel plattform for informasjonsutveksling. : FAD bør bidra til samordning av metodearbeid for standardisering innenfor de ulike sektorene. Aktuelle aktiviteter kan være å samle og tilgjengeliggjøre eksisterende arbeid og gjennomføre samarbeidsmøter. Andre tiltak knytet til bruk av standarder: Utarbeide nasjonale krav til innrapportering til nasjonale registre. Dette gjelder både sikkerhetskrav og krav til felles format for bla. demografiske data. Semantisk interoperabilitet Brønnøysundregistrene har etter hvert mye erfaringer med metadata og semantisk interoperabilitet. KITH har hatt stor nytte av samarbeid med Brønnøysundregistrene på dette området. Det bør legges opp til en større nasjonal satsing på bygger på eksisterende nasjonale erfaringer. Gode verktøy for å støtte semantisk interoperabilitet bør tas i bruk i forvaltningen og gjøres lett tilgengelig. Test- og godkjenningsordninger KITH har programlederansvaret for en test- og godkjenningsordning for helsesektoren. Ordningen omfatter godkjenning av leverandørenes implementering av standardiserte elektroniske meldinger som utveksles mellom flere aktører. Ordningen er etablert i regi av SSP og Nasjonal IKT. Det er et tett samarbeid melom KITH, leverandører og brukermiljø i godkjenningsprosessen. KITH vil gjerne bidra med kompetanse på dette området til andre aktører og ønsker også å dra nytte av erfaringer ra tilsvarende arbeid i andre sektorer. : Samordning av arbeid med test- og godkjenningsordninger for ulike sektorer.

4 2.4. Informasjonssikkerhet og personvern KITH mener at ved økt bruk av IT må det legges stor vekt på at personvernet ivaretas på en god måte. Ved innføring av ny teknologi og nye løsninger er det en betydelig fare for at personvernet lider, ved at det legges igjen flere spor og at informasjon om enkeltpersoner gjøres lettere tilgjengelig (også for misbruk). Samtidig gir ny teknologi mange muligheter for å ivareta et godt personvern, og vi mener at det må legges stor vekt på å unngå en uthuling av personvernet. Eksempelvis bør man utnytte muligheter å pseudonymisere eller anonymisere informasjon der det ikke er strengt nødvendig å ha tilgang til identiteten til den enkelte. Ved å gi enkeltpersoner bedre muligheter til innsyn i informasjon som er registrert om seg selv og også til hvem som har hatt tilgang til denne informasjonen vil man også gi bedre muligheter for kontroll med personopplysningene. Ulike krypteringsløsninger, der for eksempel borgeren sitter med krypteringsnøkkelen gir også nye muligheter. : Gjennomføre en utredning av hvordan man kan unngå at personvernet blir skadelidende ved innføring av ny IT-teknologi, som også foreslår konkrete tiltak ift. psedudonymisering, anonymisering og innsyn til registrerte opplysninger PKI og eid Ved elektronisk kommunikasjon er sikre elektroniske identiteter en nødvendighet. Vi mener at det må være et ansvar for det offentlige å tilby sikre elektroniske identiteter (eid). Man må unngå en situasjon der det eksisterer mange ulike eid med ulik grad av sikkerhet. Det kan best unngås ved at det offentlige etablerer en tjeneste for eid (basert på PKI) som tilbys innbyggerne og virksomhetene på en hensiktsmessig måte. Dette vil etter vår mening være det viktigste enkelttiltaket for å kunne ha tillit og trygghet ved elektronisk kommunikasjon i både offentlig og privat sammenheng. : Det bør etableres en offentlig tjeneste for for eid (basert på PKI) som tilbys innbyggerne og virksomhetene på en hensiktsmessig måte NAV NAV-reformen ble vedtatt i Stortinget våren Samarbeidet med ASD, Aetat og Trygdeetaten, KS og kommunene, tjenestemannsorganisasjonene, brukerorganisasjonene, Sosial- og helsedirektoratet og partene i arbeidslivet er fremhevet som viktig i forbindelse med reformen. Foreløpig er arbeidet med NAV-IKT inn i en tidlig fase, men det er viktig at det blir etablert gode forbindelser til aktører i helsesektoren for å sikre at man kan gi brukere et helhetlig tjenestetilbud med bruk av elektronisk samhandling som et viktig virkemiddel. Eksempelvis vil individuelle planer omfatte informasjon som er både sosial- og helserelatert. Standardisering i NAV på områder som elektronisk samhandling, kodeverk og terminologi bør baseres på arbeid som allerede er gjort innenfor helse- og sosialsektoren.

5 Tiltak Bidra til god koordinering mellom NAV-interim og andre aktører, spesielt samordning med standardiseringsarbeidet innenfor helse- og sosialsektoren Infrastruktur Det er viktig med god samordning av bredbåndstiltakene som gjennomføres. Innenfor helsesektoren er Norsk Helsenett en felles infrastruktur som bør brukes av flest mulig samhandlingsparter. Siden helsenettet i dag er eid av de regionale helseforetakene, er det viktig at interessene for primærleger, kommuner og andre aktører som har behov for kommunikasjon på helsenettet blir ivaretatt gjennom avtaler som oppfattes som konkurransedyktige i forhold til andre bredbåndsløsninger. Hva da? 2.8. Tjenester i helsenettet For at helsenettet skal bli et viktig hjelpemiddel for sluttbrukerne, er det viktig at det også etter hvert blir et bredt spekter av tjenester tilgjengelig. Høykomprogrammet er en viktig finansieringskilde for å få på plass slike tjenester. Det er viktig at store finansieringsytere som HØYKOM også bidrar til at nasjonale strategier og føringer blir fulgt og at det også stilles krav om dette når prosjektfinansiering gis. Det bør også vurderes å gi offentlig støtte for å få etablert tjenester som skal være fritt tilgjengelig for et stort antall aktører. Eksempel på en slik tjeneste kan være Norsk Elektronisk Legehåndbok. Oppfølging av at prosjekter som tildeles finansiering fra Høykom skal være forankret i de ulike sektorers strategier. Eksempel på slike føringer vil kunne være bruk av helsenettet og bruk av eksisterende standarder. Det offentlige bør gi støtte til å gjøre fritt tilgjengelig tjenester som kan brukes av et stort antall aktører...