Hvilken relevans har sprinklerpåbudet i Scottsdale i USA for Norge?

Transkript

1 Hvilken relevans har sprinklerpåbudet i Scottsdale i USA for Norge? studieprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. Haugesund - ingeniørfag Studieretning: Sikkerhet, Brannteknikk Av: Brann og sikkerhetsingeniør Brann og sikkerhetsingeniør Arnstein Fedøy Max Baretto Haugesund Våren 2005

2 FORORD Som en del av brann og sikkerhetsingeniørutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund skal det avholdes hovedprosjekt før man får sin bachelorgrad. På bakgrunn av en ny type lavtrykksvanntåkedyse som WME har fremstilt, valgte vi å se på hvilken effekt denne dysen hadde på en boligbrann. For å prøve den opp i mot kjent teknologi ble tittelen Sammenligning av sprinkling og vanntåke (rapporten kan leses i sin helhet på vår hjemmeside Som et ledd av dette foretok vi branntester i en bolig som Haugesund Brannvesen skulle bruke til røykdykkerøvelser. Under den praktiske utførelsen av oppgaven viste deler av media interesse. Vi fortalte dem at antall drepte de 10 siste årene kunne vært redusert med ca 575 personer, hvis alle bygninger hadde vært sprinklet, de undret seg hvordan vi kunne si dette. Vi henviste da til Scottsdale. I slutten av mai dro vi til Scottsdale i USA for å tilegne oss mer kunnskap relatert til sprinklerpåbudet som ble innført der i Dette var mulig da vi fikk støtte fra Høgskolen Stord/Haugesund, NBLF og andre brannblader for skriving av artikler. Under oppholdet møtte vi Jim Ford ved flere anledninger. Vi gjorde videointervju av ham, påtroppende brannsjef Willie McDonald og ordfører Mary Manross. I tillegg til dette møtte vi representanter fra byene Avondale og Goodyear, som tok oss med på en befaring der. Begge byene har vedtatt sprinklingspåbud, men en endelig avstemning på dette kommer som en folkeavstemning. Vi fikk en lang omvisning på en mengde prosjekter i Scottsdale for å se på hvordan sprinkling var lagt opp i de enkelte bygninger. Videre så besøkte vi noen brannstasjoner og fikk være med på noen utrykninger. På Arizona Stat University traff vi Charles H. Kime, Ph.D. (Professor of Practice, Fire Programs Coordinator). Universitet hadde bachelor og master grader i pratisk brannfag og administrasjon. De utdannet med andre ord, folk til lederstillinger innen brannvesnet. De var visstnok de eneste i Amerika, som gjorde dette på bachelor og master nivå. I tillegg fikk vi tid til å besøke Hall of Flame i Phoeinx, som er et stort brannmuseum. Denne rapporten er en gjennomgang av resultatene fra Scottsdale og våre observasjoner. Haugesund, den Arnstein Fedøy Max Baretto

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...2 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG HISTORIE VEIEN TIL PÅBUDET PRIS SAMMENLIGNING FOR INSTALLERING OG FORSIKRINGSFORDELER MOTSTAND MOT INNEBYGDT BESKYTTELSE EVALUERING AV SCOTTSDALE SPRINKLERPÅBUDET SAMMENLIGNING OG RELEVANS FOR NORGE VEIEN VIDERE

4 1. Bakgrunn og historie Tabell 1 Fakta Scottsdale og Bergen Fakta om: Scottsdale(Az) i USA Bergen Befolkning (2002) (2001) Gjennomsnitt kostnad $ (2002) hus ( kr) kr (2002) Gjennomsnitt $ (2000) husholdingsinntekt ( kr) kr (etter skatt) Størrelse 476,56 km 2 465,3 km 2 På tidlig 70-tallet ønsket brannsjefen i Scottsdale at brannvesenet skulle bli bedre gjennom å øke kompetansen til brannfolkene, men også å bli bedre i å forebygge branner, ta i bruk og videreutvikle nye teknologi for innebygdt beskyttelse, samt nye omfattende bygnings regler. Dette da datidens reaktive mønster (reagere på situasjon) ikke fikk de resultattenne man ønsket. Det ble stadig klarere at man måtte bli proaktive (reagere før en situasjon kunne oppstå) for å kunne være til hjelp. Gjennom risikoanalyser fikk man forståelse for at konsekvensene ved brann i særskilte brannobjekt (hotell, sykehus) kunne gi store konsekvenser. Dermed ble det satt i gang reduserende tiltak. Da man flyttet oppmerksomheten fra mulige konsekvenser til faktiske konsekvenser, ble det tydelig at det var en annen type bygg som representer den største faren for tap av menneskeliv og det var bolighus. Det er ca. 80 prosent av de som omkommet ved brann, som dør i bolighus. Dette problemet var ikke blitt påpekt godt nok før. Siden 1951 har Rural Metro (har kontrakter ca 150 steder i 18 stater) hatt kontrakt på brannslokking og brannforebyggende arbeid, samt ambulanseoppgaver for Scottsdale. Denne kontrakten opphører den og brannvesenet går over til å bli kommunalt. 4

5 2. Veien til påbudet Scottsdale har lenge vært bevisst på å jobbe seg bort fra reaksjon til forebyggende. Første store steg kom i 1974, da de innførte den første sprinkelloven. Den var gjeldene for alle bygninger større enn 700 m 2 eller høyere enn tre etasjer. Denne loven kom fordi man så at sprinkling kunne være meget effektivt i slokking av brann og fordi man ikke hadde resurser til å takle store branner. Tre store branner som virkelig illustrerer forskjellen mellom usprinklet og sprinklet bygg er: 1. Skyskraperen i Philadelphia 23. februar, 1991 (22-30 etg.3 døde brannmenn). 2. MGM Grand Hotell brannen 21. november, 1980 (85 døde). 3. The First Interstate Bank 4. mai 1988 (12-17 etg.1 drept) I 1977 ble Scottsdale introdusert for boligsprinkling og etter møte med byrådet ble det satt ned en arbeidsgruppe. De så tidlig at hvis det skulle bli suksess for dette måtte to ting gjøres: 1. Finne frem virkelighetstro scenarier som kunne brukes for vurdere effekten av boligsprinkling. 2. Videre utvikling og forskning for å finne forskjellige måter man nå kunne bygge på med større frihet for å dekke inn merverdiutgiftene til sprinkling. Målene med testene: 1. Å sitte igjen med en konkluderende test av effektiviteten av boligsprinkling. 2. Teste ut datidens teknologi med virkelige branner. 3. Studere den virkelige kostnaden i forhold til installering og effektiviteten 4. Se på den potensielle livreddende fordelen til systemet. Testen ble så gjennomført i april 1982 i Scottsdale. 5

6 Tabell 2 Preliminary Fire Data Tabell 3 Estimated Damege Dollar Loss (test nr. 7 ble skrinlagt pga. feil på antennelsesutstyret) 6

7 Etter dette ble arbeidet påbegynt for å fremme lovforslag på dette som best vil fremme denne type beskyttelse. Det ble tidlig klart at hvis ikke de økonomiske sidene ved dette ble aggressivt møtt, ville ikke lovforslaget ha en sjanse. Som et resultat av dette fikk man mange forandringer på flere forskjellige områder: 1. Boligtettheten for eneboliger ble økt med 4 % 2. Bredden på boliggater ble redusert fra 32 til 28 fot (9,76 m til 8,54m ) 3. Maksimale lengder på blindveier ble økt fra 600 til 2000 fot (183 m til 610 m) 4. For næringsbygg ble kravet om 360 graders tilgjengelighet for utrykningskjøretøy bortfalt når bygget var fullsprinklet 5. REI 60 kravet til boliger ble eliminert 6. For leiligheter og næringsbygg ble avstanden mellom brannhydranter økt fra 330 til 700 fot (100m til 213m) 7. For enebolig ble avstanden økt fra 600 til 1200 fot(183m til 366m) 8. Kravet til den mengden vann som ledningsnettet skulle forsyne brannvesenet med i tilfelle brann ble redusert med 50 % 9. Det ble ikke lenger satt krav til vannkvalitet på slokkingsvannet. Når man så skulle legge dette frem for byrådet, kunne man på bakgrunn av byutviklingsplanen vise til at besparelsen alene på vanndistribusjon var estimert til 7,5 mill dollar ( kr). I tillegg til dette kom også besparelsen på minst 3 brannstasjoner, nye 42 mill kroner og årlig driftsbesparelse på 7 mill kroner. Påbudet om sprinkling i alle bygninger i Scottsdale ble vedtatt 4. juni 1985 og var fullt innført fra 1. januar,

8 3. Prissammenligning for installering og forsikringsfordeler Historisk, det første og største spørsmålet knyttet til boligsprinkling er kostnad. I 1986 ble prisen for sprinkling av et hus på 2000 fot 2 (186 m 2 ) beregnet til å være 1,14 $ per fot 2 (12.3 $ per m 2 )(92 kr per m 2 ). Nettopris for installasjon per hus ble på 212,3 $ (1600 kr). I 1995 hadde installasjonskostnadene blitt redusert til 0,59 $ per fot 2 (6,35 $ per m 2 )( 48 kr per m 2 ). Dette er en prisreduksjon på 1180 $, slik at i da sparrer man 7260 kr. Nå ligger prisene på ca 0,80 $ per fot 2. I forhold til forsikringsselskapene er det en veldig stor forskjell i praksis. Mens enkelte næringsbygg kan få en 75 % reduksjon i forsikringspremien, er tilsvarende for boliger mellom 5 og 45 %. Dette på tross av at 74 % av alle branner skjer i bolig, 57 % av totale tapet skjer her og 80 % av alle omkommet ved brann dør i bolig. Det har ikke vært mulig å fine bevis for at forsikringen har økt på grunn av mulighet for vannskade. Et annet problem, er i forsikringsbransjens klassifisering av byer. Dette er et klassifiseringssystem forsikringsselskapene bruker for å finne ut, hva de skal ta i forsikringspremie. Her er det vurderinger av blant annet av hvor effektive brannvesenet er, hvor mange branner de har osv, som betyr noe. Siden Scottsdale s brannvesen ikke er full utbyget etter amerikansk målestokk, kommer kommunen dårlig ut på sikkerhetsrangeringen. De livbergende fordelene med systemet vektlegges heller ikke. Nesten alle sprinklede bygninger ble vurdert som ubeskyttet av klassifiseringsnemnden pga. brannvann reduksjonen på 50 %. Alt dette gjør at forsikringstakerne i Scottsdale ikke får fult utbytte av de mulighetene som forsikringsbransjen har til å redusere forsikringspremien for dem. 8

9 4. Motstand mot innebygd beskyttelse Det er klart for de fleste profesjonelle assosiert med brannbeskyttelse, at det ikke er noe system som er bedre enn sprinkling. Intet annet system kan imøtegå alle de forskjellige forhold og spørsmål som sprinkling kan, når man skal gi effektiv brannbeskyttelse for et samfunn. Det er derfor vanskelig å forstå den massive motstanden slike typer program møter. Motstanden kommer hovedsakelig fra bygningsentreprenører. Entreprenørene mente at de økte kostnadene ville medføre at mange mennesker ikke fikk råd til å kjøpe seg bolig. Dette kan lett imøtekommes med å se på befolkningsøkningen i Scottsdale.( i 1985 til i 2002) Dette er noen av argumenter som kom mot sprinkling: Sprinkler krav er basert på frykt, ikke fakta: Det er bare å se på brannstatistikken for å finne ut om dette er riktig. Fordelene må vurderes opp i mot den økonomiske innvirkningen, inkludert infrastruktur kostnaden: Det er bare å se på Scottsdale for å kunne vurdere dette, samt at to eller færre sprinklerhoder kontroller 92 % av alle branner. Kostnaden for å installere boligsprinkling rettferdiggjør ikke fordelene siden branner og omkommende skjer i eldre hus: En brann vet ikke at den er tilstede i et gammelt eller nytt hus. Sprinkler kan ikke gjøre noe med hurtige væskebranner eller redde folk som er i arnestedet for brannen: I løpet av de siste 15 årene har sprinkler kontrollert en mengde forskjellige branner også branner som er påsatt ved hjelp av brennbar væske. Det finnes også mange bevis på at folk som har vært i brannrommet har overlevd. Det har kun vært et dødsfall i en sprinklet bolig. Installasjon av røykvarsler og bygnings standerer gir mer enn nok beskyttelse mot brann: Uten sprinkling ville det vært et minimum økning på 80 % i antall drepte. Videre kan det sies at av 10 branner med dødelig utgang, har 7 røykvarsler. Husbyggere skal kunne bestemme alt som relevant til byggingen og sprinkling ville medføre at folk ikke får innpass på boligmarkedet: Det er en mengde ting husbyggeren ikke kan bestemme, så hvorfor skulle de kunne gjøre dette om det mest positive tiltakket mot brann. Det er slik i dag at boliger i Scottsdale med sprinkling er lettere å selge enn de som ikke har. Det er vanskelig å vedlikeholde og inspisere boligsprinkling: Sprinklesystemet er som det eneste vannsystemet i boligen som er trykktestet. Der er også en årlig kontroll av 9

10 systemet. Denne kontrollen tar boligeier seg av, ved å ta en visuell kontroll og åpne tømmeventilen på sprinkelanlegget. Det vil tømme anlegget for gammelt vann, samt sjekke at sprinklervakten blir aktivisert ved gjennomstrømning. For de som ikke er kjent med systemet eller er begrenset fra å gjøre den, vil brannvesenet gjøre jobben vederlagts fritt. 5. Evaluering av Scottsdale sprinklerpåbudet Tallene i tabellen er basert på data fra 1. januar 1986 til 1. januar Tabell 4 Evaluering Total antall branner i sprinklede bygninger 199 Typer bygninger: Kommersielle 102 Multifamilie (mer en 3 enheter per bygning) 48 Enebolig 49 Total verdi på bygningene $( kr) Total branntap for alle $ ( kr) Total antall liv berget 13 Gjennomsnittlig tap per tilfelle 3 534$ (24 738kr) Uten Omega feilen i Joshua Tree Apartments 2 276$ (15 932kr) Gjennomsnittlig tap per tilfelle usprinklet brann $ ( kr) Branner kontrollert med to eller en sprinkler hoder 92 % Antall ganger større skade i usprinklet bygning kontra sprinklet 20 Regnet ut fra en dollar kurs på 7 kr 10

11 6. Sammenligning og relevans for Norge Det er mange likheter mellom Norge og Scottsdale. Byggeskikk: Husene er i hovedsak laget av bærekonstruksjon av tre med isolasjon (i Norge pga kulden, i Scottsdale pga varmen). Man er opptatt av at husene skal være fine og funksjonelle. Dagens sprinklerhode er nesten ikke synbart. Vanntilførsel: Det er vanlig med skulte rør innlagt i vegger og tak. I Norge er det nå vanlig med rør-i-rør-systemer, slik at mulighet for negativ konsekvens av vannlekkasje burde være minimal. Videre vil eventuell skifting av rør være enklere her enn i Scottsdale. Brannvesenet: Når en by på Bergens størrelse har 13 brannstasjoner og planlegger to til, sier det selv at de har kortere gjennomsnittlig responstid enn Bergen med sine 6 (7). Likevel har Scottsdale 3 færre stasjoner sammenliknet med andre amerikanske byer på samme størrelse. Det burde bety at vi skulle trenge sprinkling over dobbelt så mye som Scottsdale. Brannvern: Det er også påbud om røykvarsler i Scottsdale, men som i Norge, de fleste røykvarslere (60 % i Scottsdale) virker ikke av forskjellige grunner. Motstand: Det var stor motstand mot innføring av obligatorisk sprinkling i Scottsdale og det samme ser vi her. Det ser ikke ut til at verken de som bygger eller myndighetene her til lands er særlig interessert i å redde liv og verdier. Hvorfor? Ulikhet: Antall drepte i brann per innbyggere er litt høyere i USA enn Norge, til gjengjeld her vi en større prosent del av skadeutbetaling i forhold til BNP. Med andre ord, branner koster oss i materielle skader mer i kroner og øre enn USA. Sett på et annet vis, sprinkling kan spare oss for større beløp enn USA. 11

12 7. Veien videre Det er bare en ting å gjøre for å få innført obligatorisk sprinkling og det er å gå samstemt inn for det. Videre må dette kravet komme tydeligere frem, oftere og høyere. Det må etableres offisiell kontakter innfor de forskjellige fagmiljø og skoler, myndigheter og politikere som er positiv til sprinkling. Slik kan vi nå målet. Det bør også fokuseres på alle positive følger dette kan ha, som blant annet dette kan ha for norsk utvikling av slokkesystemer som bruker mindre vann (vanntåke). Vi kan utvikle en norsk sikkerhetskultur og kompetanse for eksport. 12