Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Transkript

1 Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

2 Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler er eiers ansvar, mens funksjonskontroll med rengjøring, batteriskift og testing er brukers ansvar (VFOBTOT) Røykvarsler skal plasseres slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket (FOBTOT) Det skal være minst én røykvarsler per etasje (VTEK) Anbefalinger/krav om sammenkobling, tilknytning til strømforsyning og batteribackup (VFOBTOT/TEK10) Optiske røykvarsler, minst én røykvarsler i hver etasje (gjerne i gangen utenfor soverom), montering i tak utenfor dødluftsrom, rengjøring én gang / år, test én gang / måned (NBF)

3 Bakgrunn 2000: SINTEF NBL rapport «Evaluering av tiltak mot brann. Har røykvarslere, håndslokkingsapparater og sprinkleranlegg hatt effekt på brannsikkerheten i Norge?» Konklusjon: Røykvarslere er et kostnadseffektivt tiltak som redder ca 10 liv per år 2012: Ca mennesker i norske boliger uten fungerende røykvarsler* Nasjonalt mål mot 2020: Økt kunnskap og bevissthet om brannrisiko i hjemmet skal gi varig endrede holdninger og adferd hos prioriterte risiko- og målgrupper og befolkningen som helhet. Andelen av befolkningen som har installert røykvarslere, og som tester dem jevnlig skal øke** * Kommunikasjon og risikogrupper for brann. Grunnlagsdokument for oppfølgingen av Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet., DSB ** Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet , DSB

4 Bakgrunn 2012: SINTEF NBL rapport: «Røykvarslere for bruk i bolig» Forprosjekt som kartla teknologistatus for røykvarslere og presenterte forskning og utvikling i perioden

5 To parallelle prosjekter Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Christian Sesseng, Nina K. Reitan Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Christian Sesseng, Nina K. Reitan, Sindre Fjær

6 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Mål: Kartlegge bruken av røykvarslere i norske hjem. Studere om beboere i norske boenheter har kjennskap til, og følger, regelverk og anbefalinger om bruk og vedlikehold av røykvarslere. Undersøke om resultatene er påvirket av ytre faktorer. Danne et grunnlag for en tidsstudie, der effekt av tiltak, eller andre endringer i markedet og samfunnet for øvrig, kan måles ved å gjenta studien etter et gitt tidsrom.

7 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Hypoteser: A Alderen til beboer har betydning for type deteksjonsprinsipp, plassering, vedlikehold og funksjon av røykvarsler. B Høyeste utdanningsnivå i boenheten har betydning for type deteksjonsprinsipp, plassering og ansvar for vedlikehold og funksjon av røykvarsler. C Kjønn har betydning for om respondenten selv tar ansvar for vedlikehold og funksjon av røykvarsler. D Boligeiere tar i større grad enn leietakere ansvar for at det er installert røykvarsler i boenheten, og at røykvarsleren fungerer.

8 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Metode: 40 feiervesen deltok Spørreundersøkelse Funksjonstest

9 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Typiske trekk ved boenheten: - lokalisert på tettsted - selveierbolig - enebolig, to etasjer, tre soverom, bruksareal 130 m respondenter Typiske trekk ved respondenten: - mann - 53 år - lever i parforhold med eller uten barn Typiske trekk ved beboer: - høyeste utdanningsnivå er videregående/fagskole - tar ansvar for at røykvarslere fungerer - sjekker røykvarsler periodisk eller sporadisk - følger ikke anbefalingen om å rengjøre røykvarsler én gang per år

10 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Det skal være minst én røykvarsler i hver bolig (FOBTOT). 98 % av boenhetene har minst én røykvarsler installert.

11 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Plassering: - Røykvarslere skal plasseres slik at de kan høres på alle soverom med dørene lukket (FOBTOT). - Røykvarsler bør monteres i tak, og utenfor dødluftsrom (NBF). 93 % av boenhetene har røykvarsler montert i rom utenfor hovedsoverom. 9 % av boenhetene har røykvarsler montert på vegg. 16 % av boenhetene har røykvarsler montert i dødluftsrom.

12 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Energikilde og seriekobling Seriekoblede røykvarslere bør tilkobles strømnettet med en batteribackup (VFOBTOT). 13 % av boenhetene har røykvarslere tilknyttet det strømnettet med batteribackup. 48 % av boenhetene har sammenkoblede røykvarslere. Deteksjonsprinsipp Det anbefales å bruke optiske røykvarslere (NBF). 53 % av boenhetene har minst én optisk røykvarsler 20 % av boenhetene har kun ioniske

13 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater:

14 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Funksjonstesting og rengjøring - Røykvarslere bør testes minst én gang per måned, og hver gang man har vært bortreist over lengre tid (NBF). - Røykvarsler bør rengjøres for støv og smuss minst en gang i året (NBF). 96 % av respondentene vet at beboer har ansvar for funksjon 94 % av respondentene tester røykvarsler periodisk eller sporadisk. Kun 36 % følger anbefalinger og utfører rengjøring minst én gang i året.

15 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Hypotese A: Alderen til beboer har betydning for type deteksjonsprinsipp, plassering, vedlikehold og funksjon av røykvarsler. Eldre har i større grad enn yngre ioniske røykvarslere og røykvarslere montert på vegg. Røykvarsler i testes like hyppig hos eldre som yngre. Eldre utfører i mindre grad batteriskifte selv.

16 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Hypotese B: Høyeste utdanningsnivå i boenheten har betydning for type deteksjonsprinsipp, plassering og ansvar for vedlikehold og funksjon av røykvarsler. Beboere med lavest utdanning - har i større grad ioniske røykvarslere og røykvarsler montert på vegg - er minst klar over at de har ansvar for røykvarslers funksjon - tar mindre ansvar for røykvarslers funksjon - skifter batteri selv i mindre grad Utdanning har betydning for andel fungerende røykvarslere i boenheten.

17 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Hypotese C: Kjønn har betydning for om respondenten selv tar ansvar for vedlikehold og funksjon av røykvarsler. Hvem har ansvar for røykvarslers funksjon? Flere kvinner enn menn overlater ansvaret for røykvarslere og batteriskifte til sin ektefelle/samboer.

18 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Hypotese C: Kjønn har betydning for om respondenten selv tar ansvar for vedlikehold og funksjon av røykvarsler. Hvem utfører batteriskifte i hjemmet? Flere kvinner enn menn overlater ansvaret for røykvarslere og batteriskifte til sin ektefelle/samboer.

19 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Resultater: Hypotese D: Boligeiere tar i større grad enn leietakere ansvar for at det er installert røykvarsler i boenheten, og at røykvarsleren fungerer. Kjenner/følger beboer regelverket om hvem som har ansvar for at det er installert røykvarsler i boenheten? 90 % boligeiere tar ansvaret for at røykvarsler er installert i boenheten, men kun 68 % vet at de har ansvaret. Ca 30 % leietakere vet ikke at de har og tar ikke ansvar for at røykvarsler fungerer. Leietakere sjekker i mindre grad enn boligeiere batteri i røykvarsleren selv.

20 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Oppsummering: Mange beboere oppfyller regelverk og anbefalinger når det gjelder: Røykvarsler er installert og det finnes fungerende røykvarsler. Det er montert optisk røykvarsler. Røykvarsler er montert i rom utenfor soverom. Det er montert flere røykvarslere i boenheter med flere etasjer. Røykvarslere er montert i tak. Røykvarslere er montert utenfor dødluftsrom. Beboere tar ansvar for røykvarslers funksjon.

21 Kartlegging av bruk av røykvarslere i boliger Oppsummering: Forbedringspotensialer: Flere røykvarslere i større boliger, tilkobling til batteribackup, testing og rengjøring av røykvarslere. Tydeliggjøre regelverk og forbedre kjennskap til eget ansvar for røykvarsler generelt, og spesielt for enkelte grupper: Alder Utdanningsnivå Kjønn Leie-/eieforhold

22 SPFR-rapport A

23 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Mål: Undersøke om røykvarsler som er plassert i dødluftsrom reagerer tregere enn røykvarsler utenfor dødluftsrom Kartlegge nivået av giftige gasser i et rom hvor ulmebrann oppstår, og undersøke om grenseverdiene for forgiftning er overskredet når optisk røykvarsler går til alarm. Undersøke om røykdetektorer med CO-sensor reagerer tidligere enn optiske detektorer, og slik kan øke mulighetene for evakuering og overlevelse.

24 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Hva er dødluftsrom?

25 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Det kan være fatalt hvis grenseverdier for CO-forgiftning er oversteget når optisk røykvarsler går til alarm. Eksempel grenseverdier for CO-dose ID50 (ppm*min): Økende effekt Ingen effekt Økende effekt ved økende dose Maks effekt (f. eks. død) LD50 (ppm*min): Økende dose

26

27 Instrumentering Målinger 9 optiske røykvarslere 21 kombinasjonsdetektorer optisk måling temperatur CO-konsentrasjon CO-konsentrasjon i hodehøyde Tid til alarm Gasskonsentrasjoner Lysdemping Temperaturer FTIR-måling i hodehøyde

28

29 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Resultater dødluftsrom: Det ble ikke funnet systematiske forskjeller i tid til deteksjon for røykdetektorer plassert i og utenfor dødluftsrom. Detektorpar Detektor nr. Differanse i lysdemping (LD) Sammenligning a 3 1 LD Detektor 3 LD Detektor 1 I og utenfor dødluftsrom b 8 6 LD Detektor 8 LD Detektor 6 I og utenfor dødluftsrom c LD Detektor 13 LD Detektor 11 I og utenfor dødluftsrom d 4 5 LD Detektor 4 LD Detektor 5 I og utenfor dødluftsrom h 9 10 LD Detektor 9 LD Detektor 10 I og utenfor dødluftsrom i LD Detektor 14 LD Detektor 15 I og utenfor dødluftsrom Utenfor dødluftsrom Innenfor dødluftsrom j 4 3 LD Detektor 4 LD Detektor 3 Tak og vegg k 9 8 LD Detektor 9 LD Detektor 8 Tak og vegg

30 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Resultater giftighet: Måletidspunkt Ved midlere tid til aktivert optisk røykvarsler Gasskonsentrasjon Test nr O 2 [%] CO 2 [ppm] CO [ppm] CO-dose [ppm min] HCN [ppm] 1 20, n/a 2 20, * n/a 3 20, n/a 4 20, n/a 6 20, n/a 7 20, * n/a

31 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Resultater deteksjonsprinsipp: God spredning av CO i rommet. Liten forskjell mellom CO-sensorer plassert ved hodeenden av seng, og i tak og på vegg.

32 Kartlegging av gasskonsentrasjoner, effekt av dødluftsrom og effekt av alternativt deteksjonsprinsipp ved ulmebrann Resultater deteksjonsprinsipp: Kombinasjonsdetektorer med CO-sensor gir alarm 01:42 ± 00:27 [tt:mm] tidligere enn optiske røykvarslere

33 SPFR-rapport A Kontakt:

34 Takk for oppmerksomheten!