Forslag til planprogram

Transkript

1 Forslag til planprogram Ann-Kristin Edvardsen Regional plan Fv. 91 Ullsfjordforbindelsen Lyngen kommune og Tromsø kommune Troms fylkeskommune har ansvar for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Region nord Tromsø 30. mai 2016

2 Forslag til planprogram Høring av regional plan fylkesveg 91 Ullsfjordforbindelsen Figur 1 Ullsfjord (Kilde: Nasjonal vegdatabank) «Troms fylkeskommune har ansvar for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen».

3 1

4 Innhold Forslag til planprogram Høring av regional plan fylkesveg 91 Ullsfjordforbindelsen... 0 Innhold INNLEDNING HVA ER ET PLANPROGRAM... 6 Hva er en regional plan? PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Andre rammer og føringer BESKRIVELSE AV PROSJEKTET - PLANOMRÅDET Planområdet Nåværende og framtidig bruk av planområdet Breivikeidet Jøvik (Holmbukt Fornes) Skarmunken Lyngen (Bensnes Tytebærvika) Eiendomsstruktur Bakgrunn for planarbeidet Målsetting for planarbeidet Valg av vegstandard RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging Nasjonal transportplan Planstatus for området Tromsø Kommune samfunnsplandel Lyngen kommune, Samfunnsplan - Infrastruktur og kommunikasjoner UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Alternativer som foreslås utredet Metode Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser

5 6. 5 Risiko og sårbarhetsanalyse Andre samfunnsmessige virkninger Figur 1 Ullsfjord (Kilde: Nasjonal vegdatabank)... 0 Figur 2 Planområdet Ullsfjordforbindelsen startpunkt ny veg Hov Kjosen i Lyngen Figur 3 Breivikeidet (kilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 4 Olderbakken - Jøvik (kilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 5 Skarmunken (kilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 6 Bensnes Tytebærvika (kilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 7 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse Hø Figur 8 Dagens veg på sørsiden fylkesveg 293 (Bilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 9 Dagens veg på nordsiden fylkesveg 91 (Bilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 10 Ferjetrafikk for sambandet Breivikeidet-Svensby for 2015 (Kilde: Ferjedatabanken).. 17 Figur 11 Tromsø kommune, Kommuneplanens arealdel Figur 12 Kommuneplan for Lyngen kommune Figur 13 Berggrunns kart over planområdet (NGU 1:50 000) Figur 14 Oversikt lengder på alternativer Figur 15 Oversiktstegning alternative linjer Figur 16 Konsekvensvifta (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok V712) Figur 17 Utsnitt fra naturbase med kjente verdier i planområdet Figur 18 Feitelvneset (Foto: Ann-Kristin Edvardsen)

6 1 INNLEDNING Statens vegvesen har med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 startet arbeidet med å utarbeide en regional plan for fylkesveg 91, fergefri forbindelse over Ullsfjorden. Det er Troms fylkesting som er planmyndighet, og vil fastsette planprogrammet 18. oktober Formålet med planarbeidet er å utarbeide en regional plan med anbefaling om vegtrasé for ny fylkesveg 91, fergefri Ullsfjordforbindelse. Planarbeidet omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, skal inneholde en særskilt vurdering konsekvensutredning- og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Det er lagt til rette for at planen skal ha en Regional planbestemmelse 8-5 i plan- og bygningsloven. Dette betyr at Regional planmyndighet kan fastsette en regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i den regional planen som skal ivareta nasjonale og regionale hensyn og interesser. Bestemmelsen innebærer at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, evt. kan tiltak uten slikt samtykke kun iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. Forslag til planprogram sendes nå på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Hittil foreslåtte traséer er beskrevet med Linjenavn (nummer) og hva denne linjen innebærer. Styringsgruppen for prosjektet har i møte 4. mai 2016 forkastet 3 alternativer. Beskrivelse og forklaring om hvorfor disse ikke utredes videre, legges ved planprogrammet i eget notat kalt «Silingsnotat». Dette er foreløpige alternativer, det kan være flere løsninger, ulike kombinasjoner og det er ønskelig å bruke denne høringsperioden til å få frem gode løsningsforslag. Det foreslås samtidig at denne høringen tilrettelegger for at ulike vegtraséalternativer reduseres til færrest mulig og realistiske trasévalg. Statens vegvesen anser kunnskapsgrunnlaget som utilstrekkelig og vil derfor igangsette kartlegginger og utredninger innenfor fagfeltene landskapsbilde, nærmiljø/friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser herunder reindrift. Alle fem tilpasset nivå på regional plan. Forslag til planprogram er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i fra 30. mai 2016 til 5. august Dokumentene er tilgjengelig på vår nettside vegvesen.no Vegprosjekter. 4

7 Onsdag 8. juni 2016 kl , er det informasjonsmøte om planarbeidet. Møtet skal være på Breivikeidet samfunnshus. Innspill til planprogrammet dvs. formål, vegtraséer med ulike alternativer, behov for utredninger eller uttalelser sendes innen 5. august 2016 til: Eller med post til: Statens vegvesen Postboks Bodø Merkes «Ullsfjordforbindelsen» Eventuelle spørsmål til planprogrammet kan rettes til; Planleggingsleder Statens vegvesen Region Nord, Ann-Kristin Edvardsen mobil: Prosjektkoordinator Troms fylkeskommune Samferdsel- og miljøetaten, Kjetil Larsen mobil:

8 2 HVA ER ET PLANPROGRAM Et planprogram er en plan for prosessen og planleggingen. Eller sagt på en annen måte; en plan for planleggingen av den enkelte planoppgave. Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med regional plan for fergefri forbindelse over Ullsfjorden. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen. I dette høringsutkastet til planprogram foreslås det hvilke tema og problemstillinger som bør løses i planarbeidet, opplegg for informasjon og medvirkning, og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet skal være en arena for å belyse utfordringer. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Regionale og statlige myndigheter skal så langt det er mulig ta stilling til om planforslag bør fremmes, og hva som i tilfelle bør utredes. Hva er en regional plan? En regional plan er en plan på oversiktsnivå, og omhandler alternativ lokalisering, i denne planen, av vegtrasé. Oversiktsplanvurderinger brukes for avklaring av vegkorridor eller trasé over kommunegrenser. Eksempelvis har en reguleringsplan mer detaljnivå og vil ved alternativvurderinger som oftest dreie seg om utforming og avbøtende tiltak for å redusere ulemper. Et planspørsmål som har betydning for flere kommuner er et aktuelt tema for en regional plan. Utarbeidelsen av denne regionale planen kan bety et bidrag eller erstatning for deler av kommuneplanarbeidet. Som regel vil oppfølging skje gjennom kommunedelplan, unntaksvis direkte gjennom reguleringsplan. Dette planarbeidet skal resultere i en anbefaling av vegtrasé for ny fylkesveg 91 Ullsfjordforbindelsen og vedtak i Troms fylkesting. 6

9 3 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Planforslaget fremmes som en regional plan med tilhørende konsekvensutredning for anbefaling av ny fylkesveg 91 fergefri forbindelse. Forslag til planprogram skal redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Forslag til planprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres samtidig som det varsles planoppstart. Frist for uttalelsene til planprogram skal være minst 6 uker. Denne høringen vil pågå i 10 uker, siden deler av høringen skjer under fellesferien i juli dette år. Planprogrammet og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes, og den videre saksgang hvor det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal behandles. Statens vegvesen utarbeider konsekvensutredning i tråd med fastsatt planprogram. Konsekvensutredningen skal være tilpasset regionalt plannivå, og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive virkninger av tiltaket for miljøet og samfunnet. Virkninger av planen som helhet skal også inngå i vurdering av konsekvensene. Forslag til plan skal kvalitetssikres av Veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen. Det skal gjennomføres intern gjennomgang med prosjekteier før regionalplan oversendes til planmyndighet Troms fylkeskommune. Planarbeidet skal resultere i anbefaling av vegtrasé for ny fv. 91 Ullsfjordforbindelsen. Etter offentlig ettersyn, høring og merknadsbehandling sendes planen til Troms fylkeskommune for vedtak. Troms fylkesting fastsetter planprogrammet for planarbeidet. Medvirkning I henhold til plan- og bygningsloven 5-1 skal vi gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning. I denne bestemmelsen ligger det at vi har en plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til ønsket medvirkning. Gjennomføringen av planarbeidet skal sikre at berørte parter blir involvert på en god og hensiktsmessig måte. Det er lagt opp til et åpent informasjonsmøte i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet og møter under høringen av planforslaget. Statens vegvesen og planmyndighet Troms fylkeskommune, har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. 7

10 Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges fortløpende ut på vår nettside vegvesen.no - Vegprosjekter. Informasjon om prosjektet ligger også på Tromsø kommune og Lyngen kommune sine nettsider. Organisering av prosjektet regional plan Styringsgruppen for planprosjektet Ullsfjordforbindelsen består av: Ivar B. Prestbakmo (leder) Fylkesråd for Samferdsel og miljø Troms fylkeskommune, Torbjørn Naimak Leder Region Nord Statens vegvesen, Stig Kjærvik Næringssjef Lyngen kommune, og Jarle Aarbakke Ordfører Tromsø kommune. Styringsgruppen har et mandat hvor arbeidet blant annet omhandler politisk forankring. Referansegruppen til prosjektet består av: Breivikeidet utviklingslag Jøvik utviklingslag Lyngen Næringsforening Norges Lastebileierforbund Næringsforeningen i Tromsø Sjursnes utviklingslag Svensby utviklingslag Ullsfjordforbindelsen AS UL Trollvasstind Tor Ivar Nymo Øyvind Jakobsen Svein Eriksen Odd Hugo Pedersen Nils Kristian Sørheim Nilsen Torgeir Olsen Ole-Anton Teigen Wiktor Sørensen Leif Bårdsen Prosjektgruppen består av fagpersoner i Statens vegvesen, samt representant for Troms fylkeskommune, Lyngen kommune og Tromsø kommune. I samarbeid med prosjektgruppen skal referansegruppen være en gruppe for informasjonsutveksling, formidling av synspunkter, koordinering, og diskusjon av faglige problemstillinger. Utviklingslagene, næringsforeningene, transportorganisasjonen og Ullsfjordforbindelsen AS representerer ulike medlemmer og kan uttale seg på vegne av disse. Slik er referansegruppen både et talerør og en lyttepost til prosjektgruppen. Andre informasjons- og medvirkningspunkt: Åpne kontordager i Lyngen, Svensby, Breivikeidet, Jøvik, Tromsø, Sjursnes o Informasjon om dato og sted annonseres på nettside vegvesen.no og gjennom referansegruppen. Folkemøter 8

11 o Annonseres på vegvesen.no, på kommunenes hjemmeside og i avisene Framtid i Nord, Nordlys og ITromsø. o Åpne møter og informasjon generelt om prosjektets status underveis. Andre interessenter blir forespurt direkte som f. eks Reindriftsutøvere, fiskere, barn og ungdom. Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelsen av regional plan og vil sammen med Troms fylkeskommune, Tromsø kommune og Lyngen kommune stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. Gjennom informasjonsarbeidet ønsker man å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet Andre rammer og føringer Forslag til Reguleringsplan Fv. 91 Breivikeidet bru Hov, er på høring og forventes behandlet av Tromsø kommune høsten Denne planen vil være starten på Ullsfjordforbindelsen. Veglinje må tilpasses til denne veg. 9

12 4 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET - PLANOMRÅDET 4.1 Planområdet Figur 2 Planområdet Ullsfjordforbindelsen startpunkt ny veg Hov Kjosen i Lyngen Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby. Planområdet omfatter startpunkt ny veg ved Hov og sluttpunkt Kjosen i Lyngen. Dette området anses som tilstrekkelig for å finne mulige trasévalg. Vegprosjektet vil gå gjennom Tromsø og Lyngen kommune. 10

13 Nåværende og framtidig bruk av planområdet Breivikeidet Nåværende arealbruk I Tromsø kommunes arealplan beskrives Breivikeidet som har betydelige natur- og frilufts ressurser, med blant annet naturreservatet i elveutløpet og verna vassdrag. Stormheimfjellet, Nakkefjellet og Tepphaugdalen er attraktive turmål. Lokale aktører har lagt til rette for friluftsliv gjennom skilting, merking og trimposter. Det er ikke press på boligbygging, men ønske om hyttebygging. Kvikkleire er vurdert i de områdene som er avsatt til spredt bolig, erverv og fritidsbebyggelse. I Tromsø Kommunes arealplan er arealene fra Breivikeidet til Tepphaugdalen satt av til LNFR (Landbruks,- natur-, friluftsområder og reindrift) - områder med ulike retningslinjer for spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Det er regulert til skole, boliger og golfbane på Breivikeidet. Det har vært nedgang i folketallet og kun bygd et fåtall boliger eller hytter på Breivikeidet de siste 12 år. Skredfaren er vurdert av NGI (Norges geotekniske institutt) og skredsikker sone er avsatt på plankartet. Framtidig arealbruk Tromsø kommune foreslår spredt bolig- og fritidsbebyggelse i de områdene på Breivikeidet som ikke har kvikkleire i grunnen. Nye byggeområder må vurderes blant annet i forhold til landskap, kvikkleire og allmennhetens ferdsel. Figur 3 Breivikeidet (kilde: Nasjonal vegdatabank) 11

14 Jøvik (Holmbukt Fornes) Nåværende arealbruk I Tromsø kommunes arealplan står det at i 1995 ble det vedtatt en egen kommunedelplan for Ullsfjorden hvor skredfare, framtidige byggeområder og spredt bygging i LNFR- områder ble avsatt. Ved Fornes og Hjellnes er det vedtatt flere reguleringsplaner for massetak. I Jøvik- Olderbakken-området har det ikke blitt bygd nye boliger, mens antall hytter har økt. Lyngsalpene fra Jøvik til Lakselvdalen båndlegges som følge av vern etter naturvernloven. Fauldalen er vernet som naturreservat, med barskogvern som viktigste formål. Området har potensial for utnytting av utmarka og har flere bruk i drift. Jøvik-Olderbakken er en av ytterkantene i Tromsø kommune med nedgang i folketall, samt skredfarlig og tungvint kommunikasjon til Tromsø sentrum. Området har storslått natur som nyttes til blant annet turisme og friluftsliv. Yngelområder for oter er forsøkt unngått når areal for ny utbygging avsettes. Grusavsetninger gir massetak som står for mye av massetilgangen i Tromsø byområde. Det ligger til rette for økt hyttebygging i området. Framtidig Ullsfjordforbindelse kan løse problematikken i forhold til kommunikasjon og skred, og vil kunne gi nye muligheter for bygdene. Holmbuktura er aktuell å skredsikre for å bedre kommunikasjonen internt langs fjorden. Framtidig arealbruk Tromsø kommune viderefører arealdelen byggeområdene i tidligere Kommunedelplan for Ullsfjorden. Olderbakken og Holmbukt settes av til LNFR med retningslinjer for spredt hyttebygging. Mekkernes markeres som viktig kulturminneområde. Figur 4 Olderbakken - Jøvik (kilde: Nasjonal vegdatabank) 12

15 Skarmunken Nå værende arealbruk Hele området fra Stordalstrand til Skarmunken er et tradisjonelt, helhetlig og godt bevart kulturlandskap. Her er viktige landbruksområder. Flere av vassdragene på vestsida av Ullsfjorden er aktuelt i forbindelse med mindre kraftutbygging. Deler av og eventuelle konflikter avklares i reguleringsplan/ konsesjonsbehandling. I dag går det en kraftledning fra Skarmunken over til Straumsnes, hvor det også vil være mulighet for vegtrasé. Storstraumen imellom Skarmunken vest og Straumsnes øst er en tidevannsstrøm rundt 1 kilometer lang. Framtidig arealbruk Arealdelen til Tromsø kommune viderefører byggeområdene i Skognesbukt, på Ritaneset, Sjursnes og Skarmunken fra tidligere kommunedelplan. Det foreslås LNFR med spredt hyttebygging i området Stordalen og på strekningen Lavangen til Reiervik. Samt fra Musnes til Skarmunken. Området rundt vassdragene Sveingard og Stordalen sørvest i Sørfjorden settes av til LNFR, med byggeforbud i 50-metersbeltet. Figur 5 Skarmunken (kilde: Nasjonal vegdatabank) Lyngen (Bensnes Tytebærvika) Nåværende og framtidig arealbruk I området Svensby Tytebærvika er det mest LNF områder hvor det ikke er tillat til spredt utbygging. Det er utarbeidet en reguleringsplan for Tytebærvika industriområde. 13

16 Hoveddelen av planarbeidet er knyttet til utvidelse av eksisterende steinbrudd med etterbruk til næringsformål/industriområde. I tillegg er følgende tema redegjort for: Støy og støv, friluftsliv, ROS, barn og unge, veg og parkering, næring og sysselsetting, universell utforming og avbøtende tiltak. Reguleringen omfatter et uttaksområde på ca. 253 daa, med beregnet uttaksmengde på ca. 12 mill. fm3. I løpet av planprosessen er konflikter avklart i forhold til reindriftsnæringen og en flyttlei som inngår i planområdet. De landskapsmessige konsekvensene er avklart. I tillegg er det gjennomført støyberegninger av eksisterende og planlagt driftssituasjon i steinbruddet. Grunnforholdene på strekningen Bensnes-Tytebærvika er variert og består av partier med marin strandavsetning, tykk morene, randmorene og avsmeltingsmorene. På Storsteinnes er det registrerte kulturminner. Figur 6 Bensnes Tytebærvika (kilde: Nasjonal vegdatabank) Eiendomsstruktur I planområdet er det flest private grunneiere. Lyngen kommune eier arealet knyttet til steinbruddet i Tytebærvika Bakgrunn for planarbeidet Troms fylkeskommunen ønsker utredet fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngen. Ullsfjordforbindelsen vil erstatte fergeforbindelsen Breivikeidet Svensby. Fylkestinget vedtar at planleggingsarbeidet av Ullsfjordforbindelsen starter opp i Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med ny trasé Breivikeidet og gjennomføres i samarbeid med berørte kommuner. Utgangspunktet for planleggingen skal være dimensjoneringsklasse Hø2 med vegbredde 7,5 14

17 meter (forklaring om vegstandard på neste side). Dette standardvalget er retningsgivende for undersøkelser og kostnadsberegning på regional plan. Standardvalget fastsettes i reguleringsplan. Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg. Dagens fylkesveg 91 er en hovedferdselsåre for blant annet næringstransport Målsetting for planarbeidet Målsetting for planprosjektet er utarbeidelse av regional plan med anbefaling om vegtrasé for ny fergefri fv 91 Ullsfjordforbindelsen. Planprosjektet skal ferdigstilles vinteren 2018/2019. Planprosjektet skal utarbeide regional plan med konsekvensutredning. Utredningen skal i utgangspunktet starte ved ny veg Breivikeidet-Hov og med slutt Kjosen i Lyngen kommune. I utredningsarbeidet skal prosjektet vurdere flere alternativ til vegtraséer. Men kun realistiske og færrest mulig alternativ skal fremmes i planprogrammet. Det skal også foretas en overordnet vurdering av videre forbindelse nordover med konsekvenser for Ullsfjordforbindelsen. Styringsgruppen for prosjektet har vedtatt følgende samfunns- og effektmål for utredningsarbeidet: Samfunnsmål Ullsfjordforbindelsen skal bidra til å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen for Tromsø og Lyngenhalvøya, og bidra til positiv samfunns- og næringsutvikling i området. Ullsfjordforbindelsen skal være en trafikksikker døgnåpen forbindelse som reduserer reisetiden mellom Tromsø og Lyngen. Effektmål Ullsfjordforbindelsen skal forkorte reisetiden mellom Tromsø og Nord-Troms/Finnmark. Ullsfjordforbindelsen skal bedre framkommeligheten for alle brukere, ved å erstatte innstilte ferger og være et alternativ til vegtrasé som i dag ligger i skredfarlige områder Valg av vegstandard Vegstandard er valgt på grunnlag av kriterier i Håndbok N100 «Vegnormal» veg- og gateutforming. Valg av dimensjoneringsklasse tar utgangspunkt i vegens funksjon, trafikkmengde, årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrense. Årsdøgntrafikk betyr gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele 15

18 året, delt på antall dager i året. For planlegging brukes ÅDT beregnet for 20 år fram i tid etter forventet åpningsår (prognoseår), for å finne ut hvilken dimensjoneringsklasse vegen skal ha. Figur 7 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse Hø2 Utgangspunktet for planleggingen av veg skal være dimensjoneringsklasse Hø2. Hø2 forutsetter 7,5m vegbredde, 80 km/t og ÅDT Dagens veg på sørsiden fylkesveg 293 er ca. 5-6 m bred, mens på nordsiden fylkesveg 91 er vegen ca. 6-7 m. Figur 8 Dagens veg på sørsiden fylkesveg 293 (Bilde: Nasjonal vegdatabank) Figur 9 Dagens veg på nordsiden fylkesveg 91 (Bilde: Nasjonal vegdatabank) 16

19 Tillate stigning på vegen er 8 %. Kryss skal bygges som forkjørsregulerte T-kryss eller rundkjøring. Vegen og kryssene skal dimensjoneres for kjøretøytype VT (vogntog). VT skal sikres framkommelighet etter kjøremåte A 1. Antall avkjørsler begrenses og vegens bæreevne skal være 10 tonn. Det skal være maks 5 % stigning i tunneler. Dette standardvalget er retningsgivende for undersøkelser og kostnadsberegning på regional plan. Standardvalget fastsettes i reguleringsplan. Kostnader skal beregnes med en usikkerhet på +/- 25 % på vedtatt regional plan. Kostnader skal være et moment ved vurdering av løsning og trasévalg. Transportanalyse/trafikkutvikling Trafikkmengden på dagens veg (med fergen) er 433 ÅDT og antall tunge kjøretøy ligger på 13, 1 %. I planarbeidet skal det gjennomføres en transportanalyse for å kartlegge trafikkfordelingen på framtidig ny vegtrasé. Fylkesprognosen fra EFFEKT-programmet viser for Troms følgende vekst: o : 13,8 % o : 9,8 % ÅDT Ullsfjordforbindelsen i 2036 med bompenger er beregnet til 650 kjøretøy per døgn. Transportanalysen i dette planprosjektet skal basere seg på relevante transportmodeller til Statens vegvesen, supplert med trafikktellinger i planområdet. Det skal gjennomføres transportanalyse for de alternativer som det bestemmes at skal utredes. Figur 10 Ferjetrafikk for sambandet Breivikeidet-Svensby for 2015 (Kilde: Ferjedatabanken) 1 Ved kjøremåte A forutsettes følgende når det gjelder dimensjonerende kjøretøy: kjøretøyet skal kunne trafikkere veg-/gateanlegget kun ved bruk av eget kjørefelt. Dette betyr at hele kjøretøyet, inklusiv overheng, skal kunne bevege seg innenfor sitt eget kjørefelt på veger og gater utenom kryss skal disse strekningene kunne trafikkeres med en fart tilsvarende fartsgrensen i kryss skal kjøretøyet kunne kjøre gjennom krysset med en fart på 15 km/t i slyng skal kjøretøyet kunne kjøre med en fart på 15 km/t kjøretøyet skal ikke behøve å rygge på snuplasser 17

20 5 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 5. 1 Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling utarbeider regjeringen hvert 4. år en nasjonal forventning til regional og kommunal planlegging som skal legges til grunn for fylkesting og kommunestyrenes arbeid med de regionale og kommunale planer. I inneværende 4. årig periode går disse forventingene ut på blant annet at Fylkeskommunen og kommunene skal fastsette regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet. Det er en nasjonal forventning om at den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunene og kommunene forventes å bidra aktivt i arbeidet med planer for store samferdselstiltak. Kommunene forventes å tilrettelegge for effektive prosesser og rask behandling av kommunedelplaner og reguleringsplaner for samferdselstiltak. Det er også forventet at Fylkeskommunen og kommunene sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, og at samiske interesser sikres deltakelse i planleggingen der disse berøres. Planleggingen er forventet å sikre reindriftens arealer, samtidig som hensynet til reindriften veies opp mot andre samfunnsinteresser Nasjonal transportplan Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.» Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader styrker konkurransekraften i næringslivet, og bidrar til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringens hovedgrep for å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene er å øke kapasiteten. Videre å gjøre transportnettet mer robust i og mellom landsdeler og regioner, og å utvikle effektive kollektivløsninger i og rundt byområdene. Et transportsystem med økt pålitelighet og bedre transporttilbud, vil kunne bidra til regionforstørring og robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. En målrettet utvikling av infrastrukturen vil redusere avstandsulempene og gi grunnlag for mer effektive, pålitelige og forutsigbare transporter. 18

21 Reduserte reisetider i og mellom landsdeler vil øke framkommeligheten for godstransport og bedre grunnlaget for næringsliv og bosetting i hele landet Planstatus for området Fylkesplanen for Troms angir målsettinger og strategier for effektiv og trygg samferdsel i Troms. Hovedmålet for kommunikasjon og infrastruktur i gjeldende Fylkesplan er: «Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang.» Utviklingen av infrastruktur skal planlegges og utvikles etter fire hensyn: Fremkommelighet: Bedret fremkommelighet for alle brukere i hele transportsystemet. Effektivitet: Økt effektivitet i transportsystemet. Miljø: Mer miljøvennlig transport i hele fylket. Trafikksikkerhet: Økt trafikksikkerhet i hele fylket. For å utvikle et rasjonelt og effektivt transportnett er det viktig å differensiere transportsystemet etter funksjon og egenskaper. Vi skiller mellom overordnede korridorer mellom regioner og landegrenser, og regionalt transportnett som besørger kommunikasjoner og transport mellom regionsenter og knutepunkt, og ut til overordnet korridorer. Regional utvikling er et av hovedmålene for transportpolitikken. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse. Dette stiller krav til en variert satsning og en differensiert transportpolitikk der de ulike delene av transportsektoren sees i sammenheng og der en legger vekt på en sterkere differensiering mellom by og land. Tromsø Kommune samfunnsplandel Tromsø er en sammensatt kommune når det gjelder bosetting og befolkningsutvikling. Utviklingen i byområdene, de bynære områdene og ytterdistriktene er svært ulik. Mens byområdene har omkring innbyggere bor nesten 5000 i de bynære områdene og i underkant av 2800 i ytterdistriktene. Fra 2001 til 2014 hadde byområdene en vekst på 21 prosent, mens ytterdistriktene i Ullsfjordområdet, med vel 900 innbyggere, en tilbakegang på hele 21 prosent. 19

22 I de bynære områdene og kystbygdene, har en grovt sett klart å opprettholde bosettingen og hatt en svak befolkningsvekst. Pendling er en viktig årsak. Det er viktig å være oppmerksom på at det er store lokal forskjeller mellom bygdene i distrikts-tromsø. Noen steder er preget av forgubbing. Ny næringsutvikling kan bidra til å opprettholde og forsterke bosettingsgrunnlaget i en del mindre bygder i ytterdistriktene. Hovedmål til Tromsø kommune er å skape grunnlag for en offensiv næringsutvikling og vekst i kommunen. Strategier og tiltak er blant annet å bidra og stimulere til en næringsutvikling som forsterker den regionale vekstkraften i distrikts-tromsø og hele Tromsøregionen. Videre å følge opp det nasjonale byregionprosjektet med konkrete tiltak som kan stimulere den regionale veksten i hele Tromsøregionen. I Tromsø kommunes samfunnsdel i planen er også et tiltak at kommunen skal være en aktiv pådriver i arbeidet med Ullsfjordforbindelsen. En raskere forbindelse mellom Tromsø og Lyngen, og videre mot Nord-Troms og Finnmark kan gi lettelse for næringslivet. Hva så med ny næringsvirksomhet som følge av veien? Det normale å tenke seg er at eksisterende næringsliv kan ekspandere på grunn av lettere transport. Dette kan skje, men skjer ikke bestandig. Ullsfjordforbindelsen har et fortrinn framfor mange andre prosjekter dersom den blir realisert. Den vil åpne en del av Norge som i dag ikke er særlig tilgjengelig. I reiselivssammenheng snakker vi om en ny strekning som vil gi opplevelser som kan måle seg med Romsdalen. Det er få steder i Europa der du med egne øyne kan se en høydeforskjell på 1800 meter. Det kan du i Romsdal og det kan du i Ullsfjord. Dette vil folk se. Med økt reiselyst, og det å øke tilgjengeligheten til Lyngen som reisemål, vil grunnlaget for ny næringsaktivitet være tilstede. Dette gjelder ikke bare på strekningen langs ny veg, men også på eksisterende veger som knytter seg til en ny Ullsfjordforbindelse. Ett eksempel her er bygdene innover i Ullsfjorden. Jøvik ligger i dag for eksempel 100 km fra Tromsø og 100 km fra Lyngseidet gjennom rasfarlig område. Med ny Ullsfjordforbindelse vil stedet komme 50 km fra Tromsø og 10 km fra Lyngseidet. På figur 11 viser kommuneplanens arealdel at i planområdet er der faresoner for skred, ras, flom og blant annet radon. Figur 11 Tromsø kommune, Kommuneplanens arealdel

23 Lyngen kommune, Samfunnsplan - Infrastruktur og kommunikasjoner Lyngen er nabokommune til landsdelssenteret Tromsø. I Tromsø har Lyngens befolkning tilgang til en stor by med et stort og variert tjenestetilbud og arbeidsmarked. Tromsø har glede av Lyngen for tilgang på arbeidskraft, naturressurser og rekreasjonsområder. Reisetiden mellom Lyngen og Tromsø ligger på mellom 1,5 til 2 timer, og mulighetene for dagpendling til Tromsø er derfor små. Pga. avstandene regnes Lyngen i dag som en egen boog arbeidsmarkedsregion (BA-region). Ved utbygging av Ullsfjordforbindelsen vil Lyngen få en døgnåpen forbindelse mot Tromsø og størstedelen av kommunen vil bli en del av Tromsø som BA-region. Reisetid mellom minutter regnes som en BA-region. Lyngen kommune har i sin samfunnsplan flere hovedsatsningsområder. I denne sammenheng er næringsutvikling og regionalt samarbeid de viktigste satsningsområdene. Lyngen arbeider aktivt for å tilrettelegge for næring, dette gjelder særlig marin næring av ulik art, industri, landbruk og reiseliv. Ullsfjordforbindelsen er i alle overordnede planer prioritert som et viktig virkemiddel for å styrke regionalt samarbeid, utvikle reiselivsnæringen og sikre en døgnåpen forbindelse til Tromsø som vil inkludere Lyngen i Tromsø som BA-region. På figur 12 viser plankartet at foruten industri preges planområdet i Kjosen og Storsteinnes, av LNF areal, dvs. Landbruks-, natur- og friluftsområder. Figur 12 Kommuneplan for Lyngen kommune

24 6 UTREDNINGSTEMA OG PROBLEMSTILLINGER Konsekvensutredningen (KU) vil omfatte alle de fem standard temaene for ikke prissatte konsekvenser: Naturmangfold Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturressurser, herunder reindrift Der kunnskapsgrunnlaget vurderes som ikke tilstrekkelig vil det bli utført nye undersøkelser og eller feltarbeid. Dette blir gjort på et overordnet nivå tilpasset regional plan. Plandokumentets nivå tilsier at det må lages en reguleringsplan før tiltak kan gjennomføres og regional plan med tilhørende KU, skal si noe om videre undersøkelser som vil være påkrevd ved detaljregulering. Planområdet er preget av svært høye og alpine fjell med en imponerende høydeforskjell på korte avstander. Ullsfjorden med Kjosen og Sørfjorden skjærer inn mellom fjellene, og med fjorddypene her, blir det vertikale inntrykket enda sterkere. Mye av arealene er vernet gjennom Lyngsalpan landskapsvernområde. Ved Svensby er det noe større flater med myr og skog. For øvrig er den flate bremmen langs sjøen kort og det stiger raskt via skogene opp til de alpine toppene. Selve Lyngenhalvøya er geologisk dominert av dypbergarten gabbro 2. Rundt Nakkefjell er det marmorband og for øvrig er det en del fyllitt og skifrige bergarter som er gunstig for plantevekst. Foruten over Breivikeidet og ved Sjursnes, er marin grense svært nær sjøen. Geografien i planområdet er mangfoldig og spektakulært. Her er særlige områder med spesielle geologiske interesser, f. eks isbrekant på Skarmunken. Berggrunnen i de aktuelle områdene består av varierende slag av skifre, sandsteiner og fyllitter, i tillegg til blågrå marmor, kvartsitt og et stort område med gabbro. Det forventes at berggrunnen i sjøen består av like bergarter som på land (se figur 13). På begge sider av Skarmunken er det et område med morene, grus, sand og leire. Disse løsmassene er også tilstede på sjøbunnen over berggrunnen ved Skarmunken. Store deler av berggrunnen her har gjennomgått flere faser av deformasjon, som har resultert i blant annet oppsprekking, svakhetssoner og forkastninger. Dette kalles med et fellesord for strukturgeologi. I samband med planlegging og prosjektering av eventuelt tunnel(er) er det viktig å vite mer om generell berggrunnsgeologi og strukturgeologi på et tidlig stadium. Det blir nødvendig med vanlig feltkartlegging, geofysiske undersøkelser og grunnboringer. 2 Gabbro er en magmatisk bergart dannet under høyt trykk og høy temperatur. Den består av jern, plagioklas, mørkt pyroksen, amfibol og olivin. 22

25 Figur 13 Berggrunns kart over planområdet (NGU 1:50 000) 6. 1 Alternativer som foreslås utredet Det er rammer, føringer og målsettinger for planarbeidet som vil være viktig, for å kunne identifisere og definere hva som er relevante og realistiske alternativer (linjer). Her vises til vedlagte «Silingsnotat» vedlegg 1 hvor det redegjøres for alternativer som har blitt valgt bort og ikke skal utredes videre, fordi de ikke oppfyller samfunns- og effektmålene i prosjektet (se side 15). I figur 14 og 15, neste side, fremkommer alle linjer og lengder som hittil er foreslått. Styringsgruppen har behandlet alle hittil foreslåtte linjeforslag og forkastet følgende linjer: , , og Med planlagt vegstandard (se side 15) skal tunnel ikke ha mer enn 5 % stigning, og dette betyr at tunneler i planområdet nevnt ovenfor, vil bli lange og kostnadskrevende. Vogntog i for lange tunneler er forbundet med risiko. Disse forkastede alternativene er forslag fra prosjektgruppen, samt et eksternt innspill. I den videre planleggingsprosessen ønskes det flere innspill og høringsperioden skal ivareta denne muligheten. Alternativer som her presenteres er foreløpige alternativer. Det kan være flere løsninger, ulike kombinasjoner og det er ønskelig å bruke denne høringsperioden til å få frem gode løsningsforslag. Innspill og medvirkning kan gis på folkemøter, andre åpne møter, til referansegruppen, og ellers ved å benytte kontaktpunkter oppgitt i første del i dette planprogram. Det er styringsgruppen, Tromsø kommune, Lyngen 23

26 kommune og Troms fylkesting som vil beslutte hvilke alternativ som til slutt skal utredes. Det er færrest og mest realistiske alternativ som skal fremmes for endelig beslutning. Vedlagt dette planprogrammet finnes «Vedlegg 2 Figurer alternativer», dette består av en figur med alle alternativer, en figur med de forkastede alternativer, og en figur med hittil gjenstående alternativer. På dette stadiet i planleggingsprosessen må alle linjer betraktes som grove utkast. Gjennomførbarheten av alle linjer og alternativ er avhengig av hvor vi finner egnede og trygge påhugg (tunnelåpning), dybde til fjell i fjordene, rasforhold, grunnforhold, seilingshøyden til bruene med mer. Lengder, veger, bruer og tunneler må ses på med dette som utgangspunkt. Figur 14 Oversikt lengder på alternativer Figur 15 Oversiktstegning alternative linjer 0 Alternativet Alternativet som representerer videreføring av dagens status kalles «0-alternativet». Her skal man altså vurdere konsekvensene av at planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å måle eller sammenligne forventet tilstand, etter at tiltaket er gjennomført, og sammenligne dette mot forventet tilstand uten at tiltaket realiseres. 24

27 Alle linjer som i dette planprogrammet foreslås utredet, har startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. Så ser vi på flere traséer (korridorer) med flere linjer (alternativer). Alternativ 1 Linje «Bru Vik Bensnes» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. Vi har en trasé som tar av ved Straumsnes, langs dagens fylkesveg 293, og i denne trasé har vi linjen Dette er en linje med bru fra Vik som går over til Bensnes. Bruen har 20 meter seilingshøyde og er mellom meter. Vegen går videre mot Storsteinnes og det er tegnet en bru som er mellom meter over elva ved Neset. Totallengden på denne linje er ca. 2o km. Alternativ 2 Linje «Jøvikdalen, bru Okseneset Storsteinnes» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. I samme trasé har vi har en linje som heter og går igjennom Jøvikdalen på øversiden av Jøvik bygd. Denne linjen

28 kommer ned ved Okseneset og går over til Storsteinnes med ei bru som har 20 meter seilingshøyde og er 1150 meter lang. Totallengden er ca km. Vi har en ny trasé/korridor som har ny veg igjennom Jøvikdalen og en tunnel som er ca. 900 meter og denne kommer ut ved Vikabakken. Og her har vi da flere linjer. Alternativ 3 Linje og «Tunnel Jøvikdalen Vikabakken, bruer Okseneset Storsteinnes» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. Vi har linjene og , som har samme trasé. Forskjellen er bruhøyden på disse to linjene er en bru som er 1420 meter lang og har 40 meter seilingshøyde. Mens bru med linjenavn er 1150 meter lang og har 20 meter seilingshøyde. Totallengden for begge linjene er ca. 19 km. Per i dag er ikke krav til seilingshøyde over Kjosen bestemt. Lyngen kommune planlegger med 40 års drift fram i tid i Tytebærvika. Derfor har vi med flere bruer med ulike seilingshøyder, til dette behovet er avklart. 26

29 Alternativ 4 Linje «Jektevika, bru Vindenes Storsteinnes øst» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. Vi har en linje som heter , denne går ovenfor Jektevika, og med en bru fra Vindenes som er 750 meter lang. Bruen har 20 meter seilingshøyde. Denne kommer over på østsiden av Storsteinnes og går igjennom dagens bebyggelse. Totallengden på denne linjen er ca. 20 km. Alternativ 5 Linje og «Jektevika, bruer Vindenes Legda øst for Storsteinnes» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. I samme trasé tunnel Jøvikdalen - Vikabakken, har vi to linjer til. Linje er ei bru fra Vindenes og som har seilingshøyde 20 meter er ca. 900 meter lang, og linje er ei bru med seilingshøyde 40 meter og er ca meter lang. Begge disse linjene kommer over i nærheten av Legda øst for Storsteinnes. Totallengden på disse linjene er ca km. 27

30 Så har vi en trasé med to linjer som går videre fra Jektevika. Disse linjene foreslås det å ta med og utredet som et alternativ for å komme over til Kjosen øst for Tytebærvika. Dette vil da kunne representerer en trasé hvor man unngår bruene i tidligere omtalte linjer. Disse linjene og går ovenfor bebyggelsen ved Jektevik og Forneset. Det vil da være påhugg (åpning i fjell) tunnel nedenfor Fornestinden. Alternativ 6 Linje «Tunnel Fornestinden, bru Rødberg Heimkjær» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. Linje er en tunnel som er 5, 4 km, og kommer ut ved Rødberg. Her får vi da ei bru som er ca meter med ei seilingshøyde på meter. Årsaken til at bruen er tegnet så høy er at det er bratt terreng der man kan ha starten på bruendene. Bru kommer i land ved Heimkjær ved Vedneset og linjen slutter ved Kviteberg. Totallengden på linjen er ca. 24 km. 28

31 Alternativ 7 Linje «Undersjøisk tunnel Kjosen Vedneset» Startpunkt ny veg ved Hov (Lauvli), videre tunnel gjennom Nakkefjellet og bru fra Skarmunken over Straumen til Straumsnes. Tunnel gjennom Nakkefjellet er ca. 4, 2 km, og bru fra Skarmunken over til Straumsnes er ca meter. Linje er en ca. 900 meter tunnel i fjell, tunnel under Kjosen på ca. 6, 5 km, og her regner vi med å må gå ned til minst kote 100 meter. Tunell kommer ut ved Vedneset. Totallengden på denne linjen er ca km Metode Utredningen utføres med utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredning og Statens vegvesen håndbok V712 Konsekvensanalyser. Som utgangspunkt benyttes standard metode for konsekvensanalyse definert i Statens vegvesens håndbok V712. De aktuelle KU-tema utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten-middels-stor Tiltakets omfang: Vurderes på en femdelt skala fra «Meget stort negativt» til «Meget stort positivt». Tiltakets konsekvens: For hvert utredningstema sammenholdes områdets verdi og tiltakets omfang, jmf. «Konsekvensvifta» i håndbok V712, se figur 7. For øvrig redegjøres det for dette under punkt

32 Figur 16 Konsekvensvifta (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok V712) Det bemerkes at metoden er under revisjon og at det vil komme en ny versjon innen 2017/2018. Den nye metoden vil være bedre på vurdering av konsekvens for ikke prissatte tema, og den vil også være bedre i forhold til å skille de ulike alternativene ved at spennet i skalaen øker. Dersom ny metode er på plass tidsnok vil den bli brukt i framstilling av konsekvensutredningen for denne regionale planen for fergefri Ullsfjordforbindelse Prissatte konsekvenser Samfunnsøkonomisk nytte De prissatte konsekvensene skal vurderes samlet i en nytte-/kostnadsanalyse. Nytte- /kostnadsanalyse er en beregning av den nytte og de kostnader, målt i kroner, som et tiltak gir opphav til. Det teoretiske grunnlaget for nytte-/kostnadsanalysen er beskrevet i «Håndbok V 712». I nytte-/kostnadsanalysen veies kostnader forbundet med tiltaket opp mot de nyttevirkninger det samme tiltaket gir. 30

33 Nytte-/kostnadsanalysen gjennomføres med bruk av beregningsprogrammet EFFEKT. Det skal utarbeides kostnadsoverslag for samtlige alternativ. Utarbeidelse og kvalitetssikring av kostnadsoverslag skal skje i henhold til «Håndbok R764: Anslagsmetoden, utarbeidelse av kostnadsoverslag». Ved utarbeidelse av kostnadsoverslag vil det bli satt ned en kostnadsgruppe internt i Vegvesenet som skal bestå av flere personer med faglig kompetanse på de felt de ulike alternativene vil omfatte. Det er utviklet et eget dataprogram, ANSLAG, som verktøy for beregningene. Kostnadsberegningen skal ha en nøyaktighet på +/- 25 % på vedtatt regional plan. Følgende vil bli utredet: Trafikant og transportbrukernytte Tidskostnader Kjøretøyavhengige kostnader Ulempekostnader i fergesamband Utrygghetsfølelse for gående og syklende Operatørnytte Kollektivselskaper Bompengeselskaper Andre private aktører Budsjettvirkning for det offentlige Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Overføringer Skatteinntekter Ulykkeskostnader Støy og luftforurensing 6. 4 Ikke-prissatte konsekvenser De fem standard temaene for ikke prissatte konsekvenser er følgende: Naturmangfold Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser, herunder reindrift Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde 31

34 Naturmangfold Temaet naturmangfold omhandler det biologiske mangfoldet av økosystem, naturtyper, arter og genetisk variasjon på landjorda, i ferskvann, i brakkvann og saltvann, samt spesielle geologiske elementer. I henhold til Forskrift om konsekvensutredning 9, skal det tas utgangspunkt i eksisterende kunnskap. Der denne ikke anses som tilstrekkelig for å gjøre nødvendige vurderinger av berørte naturverdier skal planprogrammet vise til behov for ny kartlegging. I henhold til naturmangfoldlovens 8 skal kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vi vil ta utgangspunkt i offentlige databaser for naturinformasjon hvor miljødirektoratet sin naturbase, og artsdatabanken sitt artskart er de viktigste. Ellers benyttes kilder som NGU, fiskeridirektoratet, fallviltbasen, lakseregisteret, vassdragsatlas m. m. Vi vil ta kontakt med fylkesmannen for å få oppdaterte data som eventuelt ikke er lagt inn i naturbase enda, samt opplysninger som ikke offentlige. For mer opplysninger om fugl vil vi ta kontakt med Ornitologisk forening. For vilttrekk søker vi informasjon hos ettersøksansvarlig (påkjørt elg) og andre lokalkjente. Dersom det i lys av feltarbeid gjort av egen naturforvalter er behov for ny kartlegging av naturtyper, vil gjeldende metodikk benyttes: DN Håndbok 13: «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold». Naturmangfold skal utredes med vekt på naturtyper, landskapsøkologiske trekk og arter på norsk rødliste for arter 2010 med truethetskategori nær truet (NT) og sjeldnere. Det skal samles tilstrekkelig informasjon til å oppfylle Naturmangfoldlovens 8 om kunnskap, både med tanke på verdier og inngrepets påvirkning. Eventuelle forekomster av prioriterte arter og utvalgte naturtyper med egne forskrifter iht. Naturmangfoldloven, må avklareres og belyses. Det skal videre redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i Naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Det skal også gjøres en overordnet vurdering av potensiell forurensning i anleggs- og driftsfase. Mulige avbøtende tiltak, og eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser skal foreslås. Retningslinjer som gir føringer for utredning og planlegging: Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har fastsatt mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. 32

35 St. meld nr 14 ( ) Natur for livet Dette er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. I denne stortingsmeldingen er det en politisk føring om at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Forskrift om retningslinjer for vernede vassdrag Forskrift som gir føringer til hvordan vi skal ta hensyn til verneverdiene knyttet til vernede vassdrag og tilhørende kantsoner. Figur 17 Utsnitt fra naturbase med kjente verdier i planområdet Naturmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St. melding nr. 39, For denne regionale planen vil vi gjøre en utredning på et overordnet nivå og metodikken i V712 Konsekvensanalyser vil bli fulgt til en viss grad. Dette betyr at vi vil tilpasse metoden til områdene vi er i, som er spredt bosatt og ikke har behov for samme tilnærming som i en by, når det gjelder tema nærmiljø. 33

36 Regionale foreninger som for eksempel Ishavskysten Friluftsråd og Troms Turlag er viktige kilder til informasjon om store friluftsområder. I tillegg er det mange mindre områder som er viktige og har stor verdi lokalt. Her er lokale turlag, idrettslag og bygdelag sentrale kilder for innhenting av informasjon. For nærmiljø vil de to kommunene Tromsø og Lyngen, og lokale bygdelag være hovedleverandør av data om demografi og viktige element i nærområdene der folk bor. Naturressurser, herunder reindrift Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Det vil si at det er denne ressursen som danner grunnlag for framtidig utnytting i næring som verdi settes, ikke den privat- eller foretaksøkonomiske gevinsten. Metodikken i V712 Konsekvensanalyser vil anvendes på dette tema. I planområdet vil reindrift være et særlig viktig tema og det opprettes kontakt med fylkesmann og med kontaktperson for aktuelt reinbeitedistrikt for å innhente opplysninger om viktige område for reindrifta. Når det gjelder jord-, skog-, beite- og utmarksressurser vil det være landbrukskontoret i kommunene som er kilde for informasjon, sammen med opplysninger som ligger i kartverket (arealressurskart AR5). For grus- og mineralressurser er NGU sine kartverktøy hovedkilde. For næring i sjø brukes Fiskeridirektoratet sin karttjeneste. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner er i Lov om kulturminner av 1978 definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. Kulturminner fra før 1537 e.kr. er automatisk fredet, og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere betegnet fornminner). Kulturminner yngre enn år 1537 benevnes nyere tids kulturminner og kan fredes ved enkeltvedtak. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det samme gjelder for skipsfunn under vann. 34