MØTEINNKALLING 151/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:30 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 151/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 KULTURMINNEKOMPASSET- REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD - FORSLAG TIL PLANPROGRAM /16 FRAMTIDSRETTA LANDBRUK ØKT MATPRODUKSJON OG VERDISKAPING I NUMMEDAL OG MIDT-BUSKERUD /16 KONSESJON - TRULS ROAR KARLSSON GNR 225 BNR /16 KONSESJON- PER GULBRAND RINGNES GNR 212 BNR /16 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING /16 HELTETLIG RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR KRØDSHERAD KOMMUNE - STATUS /16 SMITTEVERNPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE /16 FORSLAG TIL GEBYRREGULATIV VA /16 FORSLAG TIL GEBYRREGULATIV RENOVASJON /16 FEIE OG FYRVERKERIGEBYR /16 NYE KRYLLINGHEIMEN INVESTERINGSRAMME, FINANSIERING OG VIDERE ARBEID /16 BUDSJETT 2016: BUDSJETTREGULERINGER - LØNNSPOSTER

2 164/16 BUDSJETTREGULERINGER INVESTERINGER ÅRSSLUTT OVERFØRING AV BUDSJETTMIDLER TIL /16 BUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN Noresund, Gustav Kalager ordfører 2

3 151/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har mottatt bemerkninger på utsendt protokoll. Bemerkningene er rettet opp i, og protokollen er utsendt på nytt. Det er ikke kommet inn innvendinger etter utsending av siste versjon av møteprotokollen. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokoll fra den godkjennes. 3

4 152/16 KULTURMINNEKOMPASSET- REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD - FORSLAG TIL PLANPROGRAM Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: C50 Arkivsaksnr.: 14/793 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Høringsbrev Høringsutkast Høringsvedlegg Handlingsdel Høringsvedlegg Oversikt over verneverdige kulturmiljøer Høringsvedlegg Skilting og skjøtsel Bakgrunnsinformasjon Buskerud fylkeskommune har utarbeidet et planforslag for regional plan for kulturminnevern. Fylkesutvalget vedtok i møte i sak 75/16 å legge planforslag og utkast til handlingsdel ut til offentlig ettersyn, jf. pbl 8-3 og 5-2. Høringsfrist er satt til Saksopplysninger Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud er den første fylkesomfattende temaplanen for kulturminneområdet i Buskerud. Formålet med den regionale planen er å etablere en plan for hvordan Buskerud-samfunnet skal sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturminner og kulturmiljøer. Med en regional plan ønsker Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud. Regional plan for kulturminnevern i Buskerud har fokus på vern gjennom bruk, og hvordan den offentlige forvaltningen, museene, frivillige og private kan samarbeide for å bidra til at kulturarven brukes som en ressurs i samfunnsutviklingen på en bærekraftig og forsvarlig måte. Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor er en forutsetning for å oppnå målene i den regionale planen. Gjennom at flere aktører samarbeider vil kulturminnevernet i Buskerud styrkes. Den regionale planen gir også en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som forteller viktige deler av Buskeruds historie fra eldre tid til i dag. Buskerud fylkeskommune har fått inn mange forslag til kulturmiljøer, og foreslår at 62 kulturmiljøer føres opp i en oversikt over verneverdige kulturmiljøer som skal fortelle viktige deler av Buskeruds historie. Et kulturmiljø er et område hvor kulturminner inngår i en større sammenheng eller helhet. Planen er ikke juridisk bindende med tanke på arealformål. 4

5 Kommunene og Buskerud fylkeskommune utarbeidet en skiltplan i 2009: Plan for skilting av kulturminner i Buskerud fylke Skiltplanen ble revidert i Skiltplanen er innarbeidet som vedlegg til den regionale planen og revidert for å kunne være et bedre arbeidsverktøy for skilting av kulturminner og kulturmiljøer. Handlingsdelen er en operasjonalisering av den regionale planen og viser prioriterte tiltak for kulturarvsektoren i Buskerud i planperioden. Tiltakene konkretiserer planens mål og satsingsområder, og viser prioriteringer av innsats og ressurser. Handlingsdelen vil rulleres årlig. Det opprettes et rådgivende kulturminneråd som vil bistå fylkeskommunen i prioriteringer i den årlige rulleringen. Det er utarbeidet et foreløpig utkast til handlingsdel. Hva det innebærer og omtale av kulturminner og miljøverdier i Krødsherad I utkast til planforslag det i kapittel 5.2 en omtale av hva det innebærer at et område er oppført i oversikten over kulturmiljøer. På side 17 står det blant annet følgende: - «Oversikten over de verneverdige kulturmiljøene skal være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i forbindelse med planlegging og utvikling i kommunene. Oversikten skal bidra til forutsigbarhet i framtidig planlegging av tiltak og utvikling ved at regionale kulturminneinteresser er kjent for allmennheten. Oversikten synliggjør kulturminneverdier i kulturmiljøer som bør ivaretas. Det understrekes at det også finnes andre verdifulle lokale kulturminner og kulturmiljøer i kommunene, samt andre fredete kulturminner i kommunene som det også er viktig å ta hensyn til i plan- og byggesaker. - Oversikten er ikke juridisk bindende med hensyn til arealbruk. Oversikten over kulturmiljøer angir områder hvor det bør vises særlige hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i arealplanlegging og eiendomsutvikling. Oversikten gir dermed kommunene et kunnskapsgrunnlag om viktige kulturminneverdier i sine kommuner. Dette kan benyttes for å sikre kulturminneverdier med bruk av hensynssoner med formål bevaring i henhold til arealplanleggingen». I vedlegget «Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som viser viktige deler av Buskeruds historie» er Krøderbanen omtalt under kulturmiljøer som omfatter flere kommuner, som følger: «Krøderbanen er en jernbanestrekning som strekker seg fra Krøderen stasjon i Krødsherad til Vikersund stasjon i Modum. Banen ble bygget for å knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. Jernbanen har vært viktig i Buskeruds ferdselshistorie og har hatt stor betydning for tømmertransporten og frakt av annet gods i området og videre oppover Hallingdal. Det vokste fram tettsteder langs med jernbanelinja.» I vedlegget «Skilting og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud prioritert liste per oktober 2016», er Den gamle mester omtalt som følger: «Den gamle mester er en fredet eik. Eika er kjent fra Jørgen Moes diktning. Det er gravhaug i området. Skiltet før 2012, men det er behov for ny skilttekst og skjøtselsavtale». I vedlegget «Utkast til handlingsdel 2017», er tiltakene fordelt under følgende 3 delmål: 5

6 - Delmål 1: God formidling av Buskeruds kulturarv - Delmål 2: Godt vern og bærekraftig bruk av kulturarven - Delmål 3: Godt kunnskapsgrunnlag, god kompetanse og samhandling om kulturminnevern i Buskerud Det er i tiltakene under delmål 2 at det vil kunne ligge noen kroner til finansiering av blant annet mulighetsstudier for ny bruk og gjenbruk av verneverdige bygninger i tidlig fase i by- og tettstedsutviklingsprosjekter. Vurderinger I vedlegget «Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som viser viktige deler av Buskeruds historie» er hverken Villa Fridheim, Den gamle mester, Olberg kirke eller Veikåker kapell og områdene rundt, nevnt som viktige kulturmiljøer fra Krødsherad kommune. Som sitert over, skal oversikten over de verneverdige kulturmiljøene være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i forbindelse med planlegging og utvikling i kommunene. Videre står det at oversikten over kulturmiljøer angir områder hvor det bør vises særlige hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i arealplanlegging og eiendomsutvikling. I Krødsherad kommune tas det slike hensyn. I den forbindelse mener rådmannen at disse kulturminnene utgjør viktige kulturmiljøer som bør være med i oversikten. De er med på å fortelle viktige deler av Buskeruds historie. Villa Fridheim, Den gamle mester og Olberg kirke Villa Fridheim ble påbegynt 1890, og var ferdig i Byggherren brukte kun to år på å bygge denne store villaen. Dette var datidens ferdighus elementene ble laget i Drammen, fraktet med Krøderbanen opp til Krøderen og videre med båt til Bjørøya. Huset hadde innlagt vann og sentralfyring med damp, noe som gjorde dette til et svært moderne hus. Villa Fridheim ble bygget av Svend Haug, som hadde en stor trelastforretning i Drammen. Svend Haug opplevde aldri å få bo her, han døde i 1891, bare 59 år gammel. Det var hans kone Thea (født Sveaas fra gården Haug i Modum) som bygde huset ferdig. Hun flyttet inn her på permanent basis med barn og et tjenerskap på 5 som bodde sammen med dem. Villa Fridheim var storstua i bygda og har blant annet hatt Bjørnstjerne Bjørnsson som gjest. I 1909 ble huset og hele øya solgt og familien flyttet tilbake til Drammen. Villa Fridheim ble nå et pensjonat og det var det helt fram til 1960, bortsett fra under krigen, da huset ble rekvirert og var tilholdssted for tyske offiserer. Historiene forteller at villaen i denne perioden var et gledeshus hvor storsalen var delt opp i flere «cambrè sèparèe». I 1952 var Villa Fridheim pressesenter for verdenspressen, da det var olympiske leker i Oslo, med de alpine grener på Norefjell. Villa Fridheim har vært museum de siste 30 år og er nå fredet. Eiketreet "Den gamle Mester" er nærmere 1000 år gammelt og fredet. Dette er kjempeeika som Jørgen Moe skrev dikt om i Olberg kirke er en trekirke som ble oppført i Villa Fridheim er med på å vise hvor viktig tømmerdriften var i Buskerud i siste halvdel av 1800-tallet, det grønne gull. Sammen med Den gamle mester og Olberg kirke, utgjør disse tre 6

7 kulturminnene et viktig kulturmiljø fra midten av 1800-tallet knyttet til utvikling av næring, ferdsel og bosetting. Veikåker kapell og områdene rundt Veikåker er en gammel skyss-stasjon fra Her er det gjort funn av jernbarrer fra vikingetida, gravhauger, et kloster som var oppført nede ved fjorden og 1100 år gamle eiketrær som opprinnelig ble plantet av munker. Veikåker kapell ble innviet i Rådmannen mener funnene av klosteret og de eldgamle eiketrærne viser en unik del av Buskeruds historie. Det foreligger ikke nok kunnskap om dette området, men det er dermed desto større grunn til å anse dette som et viktig kulturmiljø i Buskerud. I vedlegget «Skilting og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud prioritert liste per oktober 2016», er Veikåker kapell og områdene rundt ikke nevnt. I Plan for skilting av kulturminner i Buskerud fylke derimot, er Veikåker gård med kirke (1934), tun og gravhauger oppført i planen, med følgende omtale: «Gård som var kirkegods, med flere verneverdige bygninger. I dag godt vedlikeholdt og stor aktivitet med butikk/overnatting etc. Funn av jernbarrer på gården og her har vært gravhauger». Rådmannen anser det som viktig at Veikåker kapell og områdene rundt tas med i planforslagets vedlegg «Skilting og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud prioritert liste per oktober 2016», med følgende omtale: «Gård som var kirkegods, med flere verneverdige bygninger. I dag godt vedlikeholdt og stor aktivitet med butikk/overnatting etc. Veikåker kapell ble innviet i 1934, mens skyss-stasjonen er fra Her er det gjort funn av jernbarrer fra vikingetida, gravhauger, et kloster som var oppført nede ved fjorden og 1100 år gamle eiketrær som opprinnelig ble plantet av munker». Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen be formannskapet komme med følgende innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommunes innspill til høring av planforslag for Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud. Kommunestyret ber fylkeskommunen innta kulturmiljøene Villa Fridheim, Den gamle mester og Olberg kirke og Veikåker kapell og områdene rundt i planforslagets vedlegg «Oversikt over verneverdige kulturmiljøer som viser viktige deler av Buskeruds historie», med følgende omtale: Villa Fridheim, Den gamle mester og Olberg kirke Villa Fridheim ble ferdigbygd i Dette var datidens ferdighus elementene ble laget i Drammen, fraktet med Krøderbanen opp til Krøderen og videre med båt til Bjørøya. Huset hadde innlagt vann og sentralfyring med damp. Villa Fridheim ble 7

8 bygget av Svend Haug, som hadde en stor trelastforretning i Drammen. Eiketreet "Den gamle Mester" er nærmere 1000 år gammelt og fredet. Dette er kjempeeika som Jørgen Moe skrev dikt om i Olberg kirke er en trekirke som ble oppført i Villa Fridheim er med på å vise hvor viktig og inntjenende tømmerdriften var i Buskerud i siste halvdel av 1800-tallet. Sammen med Den gamle mester og Olberg kirke, utgjør disse tre kulturminnene et viktig kulturmiljø fra midten av 1800-tallet knyttet til utvikling av næring, ferdsel og bosetting. Veikåker kapell og områdene rundt «Gård som var kirkegods, med flere verneverdige bygninger. I dag godt vedlikeholdt og stor aktivitet med butikk/overnatting etc. Veikåker kapell ble innviet i 1934, mens skyss-stasjonen er fra Her er det gjort funn av jernbarrer fra vikingetida, gravhauger, et kloster som var oppført nede ved fjorden og 1100 år gamle eiketrær som opprinnelig ble plantet av munker». Kommunestyret ber fylkeskommunen innta Veikåker gård i planforslagets vedlegg «Skilting og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer i Buskerud prioritert liste per oktober 2016», med følgende omtale: «Gård som var kirkegods, med flere verneverdige bygninger. I dag godt vedlikeholdt og stor aktivitet med butikk/overnatting etc. Veikåker kapell ble innviet i 1934, mens skyss-stasjonen er fra Her er det gjort funn av jernbarrer fra vikingetida, gravhauger, et kloster som var oppført nede ved fjorden og 1100 år gamle eiketrær som opprinnelig ble plantet av munker». 8

9 153/16 FRAMTIDSRETTA LANDBRUK ØKT MATPRODUKSJON OG VERDISKAPING I NUMMEDAL OG MIDT-BUSKERUD Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: V09 Arkivsaksnr.: 16/1202 Saksnr.: Utvalg Møtedato 153/16 FORMANNSKAPET Vedlegg Presentasjon Framtidsretta landbruk Bakgrunn Det er en nasjonal målsetting om at matproduksjonen i Norge skal øke i takt med befolkningen, jf. St. meld. 9 «Velkommen til bords» (2012). Regionalt næringsprogram for Buskerud har en bevisst strategi for å følge opp dette målet. Som et ledd i dette gjennomførte kommunene i Numedal forprosjektet «Framtidsretta landbruk i Numedal» med tilskudd fra Fylkesmannen. Dette prosjektet viste seg å være veldig utløsende for næringsutvikling i landbruket, og kan vise til svært gode resultater. Det ble gjennomført 30 utviklingssamtaler med ulike bønder, og 21 av disse valgte å realisere planene som kom ut av samtalen. Siden Midt-Buskerud jobber med flere av de samme utfordringene som Numedal, ønsket kommunene, i stedet for å «finne opp kruttet på nytt», å knytte seg til videreføringen av prosjektet som Numedal igangsatte. Saksopplysninger Prosjektansvarlig er Nore og Uvdal kommune, og de øvrige deltakerne er Rollag, Flesberg, Sigdal, Krødsherad og Modum. Prosjektledelse for prosjektet er for øyeblikket ute på anbud. Hovedmålet for prosjektet er følgende: «Prosjektet skal bidra til framtidstro for landbruket gjennom kunnskapsheving, inspirasjon fra vellykkede satsninger med overføringsverdi, veivalgsanalyser, og direkte rådgivning til bønder som vil utvikle sin drift. Rekruttering av unge bønder er spesielt viktig for å nå målet. I tillegg skal samarbeidet mellom landbruksforvaltningen i kommunene og faglaga bli tettere. Slik at en kan utnytte de knappe ressursene som finnes på en bedre måte» Prosjektet er delt opp i to delprosjekter. Delprosjekt 1 inkluderer blant annet formalisering av arbeid mellom landbrukskontor og faglag, 1 studietur pr prosjektår, 6 10 temakvelder/ kurs pr prosjektår og flere rekrutteringstiltak. Delprosjekt 2 inkluderer blant annet at inntil 10 bønder i hver kommune får en førstegangssamtale med ressurskartlegging og analyse over mulige utviklingsbehov per år og at inntil 42 bønder tilbys en nærmere veivalgs rådgivning for videre satsning på sin eiendom pr prosjektår. Se for øvrig vedlagte presentasjon for mer info. Prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom midler fra Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trillemarkafondet. I tillegg er det ønske om en liten kommunal medfinansiering på kr per kommune per år. Dette av et totalbudsjett på en 9

10 drøy million i året. Gjennomføringen av prosjektet er ikke avhengig av denne medfinansieringen, men den vil ha betydning for omfanget i hver enkelt kommune, spesielt for delprosjekt 2. Rådmannens vurderinger Dette prosjektet har målsettinger og aktiviteter som harmonerer svært godt med Krødsherad kommunes ønske om å bidra til optimisme og økonomiske grunnlag for landbruket, jf. Strategisk næringsplan vedtatt 22. november Videre i planen heter det blant annet følgende: «Landbruksnæringen i Krødsherad skal oppmuntres til å se framover og til å satse på framtidsretta tilleggsnæringer. Gjennom veksthus og andre virkemidler skal det oppfordres til samarbeid, både innen landbruket og mellom landbruk og andre næringer. Krødsherad kommune skal samle og formidle kunnskap om de forskjellige prosjekter, samarbeidsgrupperinger og muligheter til utnyttelse av bygdas ressurser». I Kommunal planstrategi for Krødsherad kommune som er lagt frem for kommunestyret 24. november 2016, står det blant annet følgende om landbruk: «Det er viktig å holde på de bøndene som er igjen, gjennom å bidra til et aktivt produsentmiljø. Et aktivt produsentmiljø har vist seg å være avgjørende når odelsgenerasjonen skal vurdere om de ønsker å ta over». Prosjektet Framtidsretta landbruk handler om å skape møteplasser, bygge nettverk og øke næringsutviklingen basert på de ressursene som finnes i menneskene og på gården. Prosjektet er i stor grad forankret i næringen selv og rådmannen ser prosjektet som svært nyttig for næringsutviklingen i landbruket i Krødsherad kommune og anbefaler at kommunen deltar med inntil kr årlig i tre år. Utgiftene foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommunestyre ser det som positivt at landbruksnæringen i Krødsherad deltar i prosjektet Framtidsretta landbruk Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt- Buskerud. Det bevilges kr årlig til prosjektet i årene 2017, 2018 og Utgiftene foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond. Kommunestyret ber om minimum en sluttrapportering men også gjerne en underveisrapportering. 10

11 154/16 KONSESJON - TRULS ROAR KARLSSON GNR 225 BNR 2 Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 16/1194 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/16 FORMANNSKAPET Vedlegg - Kart 1 over eiendom 225/2 - Kart 2 over eiendom 225/2 - Kart 3 Oversiktskart Saksopplysninger Truls Roar Karlsson søker om konsesjon for kjøp av eiendom Nedre Bottolfsgard, gnr. 225, bnr. 2 i Krødsherad kommune. Søknaden er datert 13. november Selger er Ivar Nyhus. Kjøpesummen er satt til kr kroner inklusive løsøre. Eiendommen består av 7,5 daa fastmark og tun med bebyggelse, 9,2 daa dyrkbar mark, 2,4 daa myr og 149 daa skog, totalt 168 daa. Eiendommen ligger i Redalen ca. 8 km langs fylkesvei 193 fra krysset ved fylkesvei 177. I Søknaden er det oppgitt at eiendommen til sammen er 147 daa. Dette har ingen betydning for den videre behandlingen av søknaden. Det oppgis i søknaden at det på eiendommen står et hovedhus fra 1972, en kårbolig fra 1983, en låve 1965 og et stabbur fra Søker opplyser i søknaden om at han planlegger å bruke eiendommen til bolig, samt å drifte skogen med uttak av tømmer og ved og å fortsette med grasproduksjon på de dyrka arealene. Saksbehandling Saken er behandlet etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Da eiendommen til sammen er over 100 daa, er den ikke unntatt konsesjonsbehandling, jf. 4. første ledd, punkt 4. I konsesjonsloven står det følgende i 1 Formål: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 11

12 5. hensynet til bosettingen» Jord- og skogbrukssjefenes vurderinger Skogbruk: Eiendommen består av 149 daa skog, hvorav ca. 52 daa med høy bonitet, 33 daa med middelsbonitet og 64 daa med lav bonitet/uproduktiv. Jordbruk: Eiendommen består av 7,5 daa fulldyrka jord, 1 daa overflatedyrka jord og 1 daa innmarksbeite. 6,5 daa av de fulldyrka arealene vil la seg høste maskinelt, mens beiting vil være en løsning for å holde de øvrige dyrkbare arealene i hevd. Bebyggelse: Det oppgis i søknaden de to bolighusene begge har middels teknisk tilstand. Det oppgis videre at begge de to driftsbygningene har god teknisk tilstand. I konsesjonslovens 9 første ledd listes det opp forhold som det skal legges særlig vekt på for landbrukseiendommer: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 9 punkt 1. I rundskriv M-2/2016 Endringer i rundskriv M-2/2012. Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon. Nedre beløpsgrense for prisvurdering ved konsesjonsbehandling av bebygd eiendom, heter at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr ,- skal prisvurderingen unnlates. Denne eiendommen har en pris på kr Det er derfor ikke nødvendig å foreta en prisvurdering. 9 punkt 2. I 11 annet ledd i konsesjonsloven går det fram at konsesjonsmyndighetene skal, ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvalting og kulturlandskap, ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. I konsesjonssøknaden står det at erververs planer for bruk av eiendommen er bolig, samt drift av skog og dyrking av gras. I forslag til vedtak foreslås at det stilles krav om at søker selv flytter til eiendommen innen ett år og deretter bebor den i minst fem år sammenhengende. 9 punkt 3. I 8 i jordlova heter det at jordbruksareal skal drives. Det stilles derfor et krav om at de 9,2 daa med dyrka mark som ligger til eiendommen drives på en på en landbruksmessig forsvarlig måte. Søkeren er for øvrig vurdert i henhold til 9 første ledd punkt 4 og 5 i konsesjonsloven og oppfyller vilkårene for å få konsesjon. Søker oppgir i søknaden at han er utdannet tømrer og er oppvokst på et småbruk. 12

13 Innstilling: Krødsherad kommune Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98, gir Krødsherad kommune Truls Roar Karlsson konsesjon for erverv av eiendommen Nedre Bottolfsgard, gnr. 225, bnr. 2 i Redalen. Det er bo- og driveplikt på eiendommen. Det er et vilkår for konsesjon at søker selv flytter til eiendommen innen ett år, og deretter bebor og driver eiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte i minst 5 år sammenhengende. 13

14 155/16 KONSESJON- PER GULBRAND RINGNES GNR 212 BNR 70 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 16/1226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 155/16 FORMANNSKAPET Saksopplysninger: Per Gulbrand Ringnes har avtalt å kjøpe en ideell halvpart av skogteigen Sortebergtunga, gnr. 212 bnr. 70 av Caroline P. Sorteberg. Per G. Ringnes eier fra før den andre halvparten av skogteigen. Eiendommen er konsesjonspliktig. KJØPESUM er satt til kr kr. Sortebergtunga ligger ca 3 km fra Norefjell Skisenter. Eiendommen ligger opp mot fjellet sør for Østenseterelva og nord for Kvitefosselva. Skogteigen er i dag i sameie mellom Per G. Ringnes og Caroline P. Sorteberg. Totalt areal er 462 dekar, der 221 dekar er produktiv skog. Driftsforholdene i skogteigen er dårlige. Søker: Per G. Ringnes, født , bor ved Ringnes i Krødsherad kommune. Ringnes eier og driver eiendommen Ringnes Skog. Skogbruksjefens vurderinger: Ifølge konsesjonsloven er det flere hensyn som skal vurderes ved en søknad om konsesjon for eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For små landbrukseiendommer er forholdet til bo- og driveplikt det viktigste, særlig her i Krødsherad hvor boplikten håndheves strengt. Skikkethet til å eie og drive en landbrukseiendom skal vurderes. Om driftsenheten er rasjonell og om arronderingen blir god er også hensyn det skal sees på. Søkeren anses etter 9 punkt 4 i konsesjonsloven for å være skikket til å drive eiendommen. Kravet om bosetting anses oppfylt siden søker bor i nærheten til eiendommen. Prisvurdering: Ved vurdering av salgssummen skal landbruksmyndigheten etter konsesjonslovens 1 og 9 punkt 1 tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Skogverdien skal i følge rundskriv M-3/2002 beregnes ut fra avkastningsverdi (bruksverdi) Det skal brukes rentefot 4% ved beregningene. Etter en samlet vurdering har skogbrukssjefen kommet fram til at avtalt pris på kr kr aksepteres. Det forutsettes at skogteigen drives sammen med Ringnes sin øvrige eiendom. 14

15 Innstilling: Krødsherad kommune Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 får Per G. Ringnes konsesjon for erverv av en ideell halvpart av skogteigen Sortebergtunga, gnr. 212, bnr. 70, i Krødsherad kommune. Det forutsettes at skogteigen drives sammen med Ringnes sin øvrige eiendom. 15

16 156/16 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING 2016 Saksbehandler: Geir Waaler Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 16/1187 Saksnr.: Utvalg Møtedato 156/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad kommunestyre vedtok i sak 86/13 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden I plandokumentet framgår i: Kapittel 10: Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Kapittel 11: Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Departementets veileder gir følgende føringer: Planens fireårige prioriterte handlingsprogram skal rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg kan den politiske behandlingen delegeres til et underutvalg. Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. Den prioriterte handlingsplanen danner grunnlag for kommunens søknad om spillemidler for det påfølgende kalenderår. Søknadsfrist på spillemidler i 2017 er 15. januar. Krødsherad kommunestyre vedtok i sak 97/15 følgende rullering av planen for 2016, og som grunnlag for søknader om spillemidler i Prioritet Anlegg Søker Totalkostnad Søknadssum 1 Rehabilitering Krødsherad kr kr svømmehall Noresund kommune 2 Hinderløype på Krødsherad kr kr Krøderen Idrettslag 3 Rehabilitering av Krøderen idrettsplass. Kunstgress. Krødsherad kommune kr kr 4 Rehabilitering lysløype Noresund Krødsherad Idrettslag kr kr 16

17 Det ble i samme sak gjort vedtak om at Krødsherad kommune for 2016 skulle sende to søknader om spillemidler fra Krødsherad kommune: 1. Rehabilitering av svømmehall på Noresund: Ny søknad. Det er gitt tilsagn om spillemidler i Disse søkes utbetalt når anlegget er ferdigstilt tidlig i Hinderløype på Krøderen: Fornyet søknad. Anlegget er ferdigstilt og har fått utbetalt spillemidler i Det ble tidlig i 2016 avklart politisk at ennå en søknad om spillemidler skulle sendes i 2016: 3. Kunstgressbane på Krøderen: Søknaden er formelt godkjent, men fikk ikke tildeling i Arbeidet med kunstgressbanen er nesten ferdig, men endelig ferdigstillelse må avvente til våren Søknaden om spillemidler må fornyes i 2017 for å komme i betraktning for tildeling. Uprioritert liste over langsiktige anleggsbehov i planens kapittel 11: Rehabilitering av friidrettsbane Noresund. Oppgradering til fast dekke. Utvidelse av lysløypa på Krøderen Rulleskiløype på Krøderen Hinderløype Noresund Kunstgressbane Noresund stadion Langrennsanlegg til trening og konkurranser på Norefjell Rehabilitering Krødsheradhallen Opparbeiding av stier og løyper nevnt i kommunedelplan for sti- og løyper på Norefjell Opparbeiding, merking og tilrettelegging av stier og løyper i hele bygda. Revidering av kart Kløftefoss (gropterreng) Nytt O-kart Vestre Snarum Korsbøen Glesnemoen Revidering av O-kart Kløftefoss Rådmannens vurderinger ved rullering av planen Rehabilitering av Krøderen Idrettsplass. Kunstgress: Arbeidet med anlegget er nesten fullført. Kommunen har i K-sak 107/16 fattet nødvendig vedtak om sin delfinansiering av anlegget. De øvrige kostnader dekkes av KIL og av spillemidler. Totalsummen på anlegget har økt noe. Dette påvirker imidlertid ikke Krødsherad kommunes andel av spleiselaget, men utløser mere spillemidler. For å få spillemiddelfinansiering må søknaden fornyes. Det er naturlig at dette tiltaket får førsteplass på den priotiterte lista. Rehabilitering lysløype Noresund: Anlegget ble løftet inn på det prioriterte handlingsprogrammet ved rulleringen i Det er signalisert at rehabiliteringsarbeid er nødvendig. Anlegget ble ferdigstilt i 1988, og med noe omlegging i Anlegget har totalt mottatt kroner i spillemidler. Det er gjort 17

18 kostnadsoverslag for rehabiliteringen, men det er ikke varslet fra KIL om at det vil bli igangsatt arbeider i Anlegget bør fortsatt stå på den prioriterte lista. Rehabilitering Krødsheradhallen: Anlegget står oppført på den uprioriterte lista. Det er varslet fra Stiftelsens styre at det er behov for betydelige rehabiliteringsarbeider på flerbrukshallen. Blant annet må taket repareres/skiftes. Krødsheradhallen sto ferdig i januar Den har totalt mottatt kroner i spillemidler. Det foreligger ikke noen konkret søknad fra stiftelsens styre, men det arbeides med et grunnlag. I forbindelse med rulleringen av kommunedelplanen vil det være viktig å synliggjøre behovet for rehabilitering av Krødsheradhallen. Den bør derfor løftes inn på den prioriterte lista. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Ved rullering 2016 av Krødsherads kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, vedtas følgende prioriterte handlingsprogram: Prioritet Anlegg Søker Totalkostnad Søknadssum 1 Rehabilitering av Krødsherad kr kr Krøderen idrettsplass. Kunstgress. kommune 2 Rehabilitering lysløype Krødsherad kr kr Noresund 3 Rehabilitering Krødsheradhallen Idrettslag Stiftelsen Krødsheradhallen For 2017 sendes fra Krødsherad kommune en søknad om spillemidler: Rehabilitering av Krøderen Idrettsplass. Kunstgress. (fornyet søknad). 18

19 157/16 HELTETLIG RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR KRØDSHERAD KOMMUNE - STATUS Saksbehandler: Geir Waaler Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 16/264 Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Oversikt over status pr for lukking av avvik etter Fylkesmannen tilsyn 2014, samt oppfølging av tiltak i egen ROS-analyse. (Ettersendes) 2. Revidert og oppdatert Beredskapsplan for Krødsherad kommune (U.off 21) (Ettersendes) Begge vedlegg ettersendes. Saksopplysninger: Krødsherad kommunestyre fattet slik vedtak i sak 74/16: Krødsherad kommunestyre tar Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Krødsherad kommune til etterretning. ROS analysen legges til grunn for revidering av kommunens beredskapsplan. Rådmannen får i oppdrag å følge opp tiltak i del 8 og gi en statusrapportering til kommunestyret innen Tiltak med økonomiske konsekvenser tas med som del av arbeidet med budsjett 2017 økonomiplan og/eller fremmes som enkeltsaker til politisk behandling. Administrasjonen har gjennomgått alle tiltak beskrevet i ROS analysens del 8, og satt opp en tidsplan for følge dem opp. Tidsfrister og oppfølging framgår av vedlegg 1. Videre har administrasjonen arbeidet med å lukke alle avvik etter tilsyn fra Fylkesmannen i Status på dette arbeidet framgår også av vedlegg 1. Beredskapsplanen, vedlegg 2, er revidert og oppdatert med hensyn til ansvar, oppgaver og personellressurser.dette dokumentet unntas offentlighet med hjemmel i Offentlighetslovens

20 Innstilling: Krødsherad kommune I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Status pr for lukking av avvik etter Fylkesmannen tilsyn 2014, samt oppfølging av tiltak i egen ROS-analyse tas til orientering. Revidert og oppdatert Beredskapsplan for Krødsherad kommune vedtas. 20

21 158/16 SMITTEVERNPLAN FOR KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Anne Marit Tangen Arkiv: G73 Arkivsaksnr.: 16/1228 Saksnr.: Utvalg Møtedato 158/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Smittervernplan, inkludert pandemiplan for Krødsherad kommune Saksopplysninger: Smittevernarbeidet i kommunen har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres til befolkningen. Planen omfatter de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge og motvirke overføring av slike sykdommer. Planen sikrer at lovens krav til kommunenes smittevern er oppfylles. Tidligere smittevernplan ble vedtatt i 2006 og plan for pandemi i Disse er nå begge revidert og samlet i vedlagte plan. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Smittevernplan, inkludert pandemiplan for Krødsherad kommune vedtas. 21

22 159/16 FORSLAG TIL GEBYRREGULATIV VA 2017 Saksbehandler: Roy Andre Midtgård Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 16/1212 Saksnr.: Utvalg Møtedato 159/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: VANN- OG AVLØPSGEBYR FOR 2017 KRØDSHERAD KOMMUNE OG SALG AV AVLØPSRENSING OG VANN TIL NVA Saksopplysninger: Ut fra selvkostberegninger for de to gebyrområdene for kommunale vann- og avløpstjenester vurderes det at gebyrene for 2017 bør reguleres med regjeringens deflatorberegning for 2017, - som er på 2,5 %. I vedlagte forslag til gebyrregulativ er prisene økt med 2,5 % for stipulerte mengder og fastledd avrundet til nærmeste kr 5. For pris pr m3 er siste desimal rundet opp. Dette gjelder både salg av avløpsrensing og vann til kommunen sine abonnenter og til Norefjell Vann og Avløpsselskap AS. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyrregulativ for kommunale vann- og avløpstjenester for 2017 vedtas og gjøres gjeldende fra

23 160/16 FORSLAG TIL GEBYRREGULATIV RENOVASJON 2017 Saksbehandler: Roy Andre Midtgård Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 16/1213 Saksnr.: Utvalg Møtedato 160/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ut fra selvkostberegninger for gebyrområdet renovasjon vurderes det at gebyrene ikke reguleres fra 2016 til Det foreslås at gebyrer for renovasjon videreføres i Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyrregulativ for renovasjon for 2016 videreføres i 2017 uten endringer. 23

24 161/16 FEIE OG FYRVERKERIGEBYR 2017 Saksbehandler: Roy Andre Midtgård Arkiv: 231 M77 Arkivsaksnr.: 16/1210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 161/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Priser feietjenester i 2017 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Drammen, Krødsehrad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner 2. Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri 2017 Saksopplysninger: Fra og med er Krødsherad kommune medeier i Drammenregionens Brannvesen IKS (DRBV). Feiing, tilsyn med fyringsanlegg og tilsyn med utsalgssteder og behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri utføres fra dette tidspunkt av DRBV. Forslag til gebyrsatser utarbeides av administrasjonen i DRBV og framlegges for styret i DRBV til behandling. Styret i DRBV sender deretter saken til eierkommunene med anbefaling om å justere gebyrene ihht styrets vedtak. Kommune- eller bystyrene i eierkommunene skal vedta gebyrsatsene. For 2017 har man lagt seg på kommunal deflator på 2,5 %. Utviklingen av gebyrnivået er i tråd med generell prisutvikling og rådmannen anbefaler at nye satser vedtas. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Gebyr for feietjenester vedtas ihht «Priser feietjenester i 2017 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Drammen, Krødsehrad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker kommuner.» Gebyr for fyrverkeri vedtas ihht «Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri 2017». Gebyrsatsene gjøres gjeldende fra

25 162/16 NYE KRYLLINGHEIMEN INVESTERINGSRAMME, FINANSIERING OG VIDERE ARBEID Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: GNR 208/2 Arkivsaksnr.: 16/544 Saksnr.: Utvalg Møtedato 162/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyre gjorde i sak 77/16 følgende vedtak: «Det sendes en foreløpig søknad til Husbanken basert på rapporten utarbeidet av Asplan Viak. Rådmannen bes om å starte detaljprosjektet herunder engasjere ekstern bistand. Det legges frem mer detaljert beskrivelse av organisering og finansiering av detaljprosjektet i kommunestyret i september eller oktober.» Administrasjonen har sendt foreløpig søknad til Husbanken og hatt møte med representanter fra Husbanken og fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen støtter prosjektet men både fylkesmann og Husbanken forutsetter at prosjektet er innarbeidet i kommunens økonomiplan. Det er videre basert på nevnte møter nødvendig å gjøre noen tilpasninger i tegningene og andre presiseringer. Da saken ble lagt frem for kommunestyret var det uklart om det ble gitt støtte til prosjekter som ikke gir økt antall rom. Dette er nå avklart og i statsbudsjettet er rammen til investeringer i sykehjem og boliger med heldøgnspleie i 2017 foreslått med 80 % til rehabilitering av sykehjem og 20 % til sykehjemsutbygging som gir økt kapasitet. Andelen som er forutsatt gått til rehabiliteringen vil trappes ned de påfølgende år og i 2018 er 60 % forutsatt gå til rehabilitering, i % og i %. Kommunen har således bedre tid på seg til å sende endelig søknad enn det som så ut til å være situasjonen tidligere i år. Søknader som sendes i 2017 vil også få noe høyere tilskudd. For Krødsherads del vil dette utgjøre i underkant 2 mill. kroner. Tilskuddet er låst når endelig søknad er sendt. Dette var ikke avklart da saken ble lagt frem for kommunestyret i forrige runde. Prosjektet må som nevnt innarbeides i budsjett og økonomiplan noe som er gjort i budsjett 2017 økonomiplan

26 Administrasjonen har også hatt møte med Asplan Viak som utarbeidet forstudiet. En har der fått råd om hvordan man kan legge opp den videre prosess m.v. Det som ser ut til å gi den mest effektive prosessen er å engasjere ekstern prosjektleder, engasjere en ekstern prosjekteringsgruppe i tillegg til en administrativ prosjektgruppe. Det er også et klart råd at man utarbeider et forprosjekt mens som er så omfattende og detaljert at man kan benytte materialet fra forprosjektet som grunnlag for en anbudsprosess. Konsulentene antyder at planlegging og anbudsprosessen vil ta ca. 1 år og at byggeprosessen vil ta ca. 1 år. Administrasjonen har også gjort en vurdering av investeringsrammen og elementer som ikke er inne i kostnadsoverslaget fra Asplan Viak. Kostnader til midlertidige løsninger er ikke med i kostnadsoverslaget, heller ikke byggelånsrenter i byggetiden. Da prosjektet omfatter endringer i et eksisterende bygg er usikkerheten større enn ved rene nybygg. Asplan Viak har i stor grad benyttet nøkkeltall i sin analyse og rådmannen vil derfor anbefale at man ved vurderingen av prosjektet sett i forhold til økonomiplanen, tar høyde for denne usikkerheten. Det betyr ikke at man skal styre etter en høyere ramme men ha sikkerhet for at kommunens økonomi tåler eventuelle merkostnader. På denne bakgrunn foreslås følgende prosjektramme og finansiering: Asplan Viak kalkyle basert på nøkkeltall og vurderinger - prisjustert til 2017priser Byggelånsrente Kostnader til midlertidiger løsninger Uforutsett Sum investeringsramme Investeringstilskudd 24 rom, maks 55% av anleggskost inkl mva, maks sats (2017 satser) MVA refusjon Sum inntekter Lån Sum finansiering Prosjektrammen og finansieringen tar utgangspunkt i at kommunen får maks tilskudd gitt satsene i Et eventuelt merforbruk må således dekkes av kommunen. Byggelånsrente er knyttet til kommunens forskuttering av tilskudd i byggetiden, slik at dette ikke belaster driften forøvrig. Kommunens låneandel er forutsatt dekket gjennom betaling av renter og avdrag etter hvert som lånene tas opp. Kostnader i byggetiden er knyttet til alternative lokaler og andre kostnader som kan dekkes gjennom investeringsprosjektet. Det er usikkerhet til hva som må føres i drift og hva som kan føres i investeringsregnskapet så det må en komme tilbake til. Endelige løsninger på hvordan man skal drive midlertidig må avklares i prosjektet men administrasjonen har sett på mulighetene for å leie brakker og bruke Villa Fjellgløtt som sykehjem en periode. Det kan også være andre muligheter. Posten uforutsett er foreslått satt til 10 mill. kroner. Beløpet er usikkert og blant annet satt opp for å kunne beregne hvorvidt kommunen kan klare en merkostnad i denne størrelsesorden. Det foreslås at den administrative rammen er kalkylen fra Asplan Viak tillagt byggelånsrenter og at det må et politisk vedtak i formannskapet dersom man skal benytte avsetningen til midlertidige løsninger og uforutsett. Den administrative rammen gir ikke rom for nye ønsker utover det som ligger i forstudien så prosjektet krever stram styring. 26

27 Det foreslås en organisering der man har en prosjektleder (ekstern), en administrativ prosjektgruppe og en styringsgruppe bestående av formannskapet. Prosjektleder og administrativ prosjektgruppe har ansvar for utredning og engasjering og oppfølging av ulike firma som skal utrede de ulike fag knyttet til utredning og selve utbyggingsprosjektet. Prosjektgruppa vil også ha ansvar for nødvendig medarbeider- og brukerinvolvering. Formannskapet/styringsgruppa informeres underveis og tar beslutninger om eventuelle økninger av rammen. Det vil også bli gitt en informasjon til kommunestyret gjennom de løpende rapporteringsprosessene. Helse- og omsorgssektoren vil være representert i prosjektgruppa med sektorleder og de planlegger også et internt prosjekt knyttet til investeringsprosjektet. Fra sektoren har man følgende innspill/forslag til intern organisering: Prosjektets mål er å bygge et sykehjem for fremtiden. For beboerne betyr det å sikre gode arealer med universell utforming, komfort og trygge fremtidsrettede løsninger. For pårørende skal det være et godt sted å komme på besøk og tilrettelagt for at de kan oppholde seg hos sine nærmeste over tid. For de ansatte er målet gode fysiske arbeidsforhold der det er tatt hensyn til arealbehov og ergonomi. Helse- og omsorgsektoren planlegger en prosjektgruppe bestående av ledergruppen, tillitsvalgt, verneombud, brukerrepresentant og lederne fra de ulike arbeidsgruppene. En suksessfaktor i arbeidet er å sikre involvering fra de ansatte og at de opplever seg hørt og inkludert i planene underveis. Dette skal sikres på flere måter, blant annet ved representasjon i arbeidsgruppene og ved jevnlige informasjonsmøter/evt. faste nyhetsbrev. Ombyggingsperioden vil medføre økt belastning for beboere og ansatte. Man må derfor utrede i forprosjektet hvordan dette skal gjennomføres med minst mulig ulempe. Ledergruppen i sektoren vil være sentrale i planleggingen av dette. Foreløpig er det planlagt to arbeidsgrupper: Velferdsteknologi Nytt sykehjem nye arbeidsmåter Disse gruppene vil ha flere tangeringspunkter som forutsetter tett kontakt mellom arbeidsgruppene og lederne av disse. Basert på et låneopptak på ca. 37 mill. kroner vil kommunen få økte rent- og avdragskostnader på om lag 2 mill. kroner årlig. Dette er innarbeidet i forslag til budsjett 2017 økonomiplanen Det er ikke innarbeidet økte kostnader til øvrig drift i tråd med de tilbakemeldinger man fikk fra helse- og omsorgssektoren i arbeidet med forstudien. 27

28 Innstilling: Krødsherad kommune I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Prosjektrammen for «nye kryllingheimen» fastsettes til 97,868 mill. kroner inklusive mva. Prosjektet finansieres med tilskudd mill. kroner, merverdiavgiftskompensasjon 19,573 mill. kroner og lån 36,774 mill. kroner. Den administrative styringsrammen for byggeprosjektet fastsettes til 77,8 mill. kroner inkl. mva. Kommunestyret slutter seg til organiseringen som fremgår av saksfremlegget og legger til grunn en stram styring og prioritering i prosjektet. Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet og får fullmakt til å øke den administrative styringsrammen innenfor den totalrammen som er vedtatt. Endelig søknad sendes Husbanken så snart man har endelige tegninger og andre krav på plass. Dette prioriteres tidlig i prosjektet. 28

29 163/16 BUDSJETT 2016: BUDSJETTREGULERINGER - LØNNSPOSTER Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/959 Saksnr.: Utvalg Møtedato 163/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Lønnsreguleringer: Lønnsoppgjøret pr. 1. mai er beregnet som følger: Årsvirkning Inkl. sos. Utg virkning Budsjettregulering Sektor 1: Sektor 2: Sektor 3: Sektor 4: Sektor 5: Sum Inndekning Lønnsavsetning Som det framgår av ovennevnte tabell er økte kostnader for 2016 i forbindelse med lønnsoppgjøret ca. kr 1,7 millioner. Avsetningen i budsjettet på kommunestyrets disposisjonspost er kr 2,6 millioner. Innsparingen på lønnsavsetningsposten er allerede benyttet til å dekke opp for merforbruk i sektorene jfr. kommunestyresak 107/16 - Budsjettreguleringer oktober Premieavvik: Årets premieavvik er pr. oktober beregnet til i overkant av 1,3 millioner kroner. Vi har de senere årene avsatt midler til utjenvningsfond pensjonskostnader dette er vedtatt i forbindelse med behandlingen av regnskapet. Avsetningen benyttes til amortisering/nedbetaling de påfølgende 7 år slik at en unngår å måtte dekke dette over driften. Rådmannen foreslår at fondsavsetningen gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen og ikke etter regnskapsavslutningen siden midlene benyttes til amortisering. Det må da foretas budsjettendring i 2016 i tråd med avsetningen. Inntektsføring av premieavvik er en ren 29

30 regnskapsmessig føring uten likviditetseffekt. Rådmannen vil foreslå en avsetning på kr Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Lønnsregulering: Kommunesstyret godkjenner budsjettreguleringer knyttet til lønnsoppgjøret i h.h.t. oppsett i tabell ovenfor. Beløpet totalt kr dekkes av kommunestyrets disposisjonspost/ avsetning lønnsoppgjør budsjettert under sektor 1 Premieavvik: Premieavvik kr avsettes til utjevningsfond pensjonskostnader, og budsjettet reguleres tilsvarende. 30

31 164/16 BUDSJETTREGULERINGER INVESTERINGER ÅRSSLUTT OVERFØRING AV BUDSJETTMIDLER TIL 2017 Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/1218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til innarbeidet oversikt over anslag rest investeringer. Iht. KRD s veileder for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet fremgår følgende; - Investeringsbudsjettet er ettårig (årsavhengig) - Investeringsbudsjettet må reguleres mht. balanse og realisme - Alle midler er frie og anses som felles finansiering unntatt øremerkede midler - Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i investeringsregnskapet. - Styring og kontroll med de enkelte investeringsprosjekter må allikevel gjøres slik at fastsatte kostnadsrammer overholdes. For å få til en ryddig gjennomgang mht. overføring av restmidler til 2017 sees det som hensiktsmessig å foreta en statusoppdatering mot årsslutt med utgangspunkt i de enkelte investeringsprosjekter for Årsperiodisering og anslag på overføringer er vurdert ut fra statustall pr. 14. november med kalkulerte påslag/ marginer. Etter avslutning av investeringsregnskapet i januar/februar da også endelige regnskapstall er kjent, vil en ny sak måtte fremmes der eventuelle gjenstående ubrukte restmidler fra 2016 vedtas inn på tilhørende prosjekter. Prosjekt Tomtesalg Glesnemoen 2 Det er foretatt et tomtekjøp (gnr. 176,bnr.2) kr fra Glesne iht. tidligere avtale. Rådmann foreslår at finansiering av tomtekjøpet kr dekkes med tomtesalgsinntekter under prosjekt. P Prosjekt Tomtesalg diverse Det er pr solgt en tomt på Bjertnesfeltet (gnr. 187/49) og et tilleggsareal (gnr. 187/56) til sammen kr Gebyrer/dokumentavgift dekkes av tilhørende tomtesalgsinntekter. 31