ORKDAL KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING

Transkript

1 ORKDAL KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING Hovedplan for vannforsyning

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 INNLEDNING 6 GENERELT 6 REGELVERK - GJELDENDE FORSKRIFT - GODKJENNING 6 STATUS FOR VANNFORSYNING 7 GENERELT 7 KOMMUNALE VANNVERK 7 PRIVATE ANLEGG OG VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE 8 UTFORDRINGER 9 KOMMUNALE VANNVERK 9 PRIVATE ANLEGG 10 UTVIDELSE AVKOMMUNALT ANLEGG 10 STRATEGI 11 NY VANNKILDE 11 BEDRE VANNKVALITET OG SIKKERHET PÅ LEDNINGSNETTET 11 UTBYGGING I NYE OMRÅDER 11 MÅLSETTING FOR VANNFORSYNINGEN 12 NOK VANN 12 GODT VANN 12 SIKKER VANNFORSYNING 12 EFFEKTIV VANNFORSYNING 13 GODE KILDER 13 PRIVATE ANLEGG 13 HANDLINGSPLAN 15 TILTAK PÅ EKSISTERENDE ANLEGG 15

3 3 UTBYGGING I NYE OMRÅDER 19 KONSEKVENSER FOR AVGIFTSNIVÅET ØKONOMI 20 INVESTERINGSKOSTNADER 20 DRIFTSFOND OG GEBYRUTVIKLING 20 VEDLEGG 21

4 4 SAMMENDRAG Hovedplanen beskriver vannforsyninga i hele kommunen. Tiltak prioriteres i en handlingsplan for å oppfylle målsetninger. Orkdal kommunes hovedmålesetning er at Orkdal vannverk skal forsyne sine abonnenter og bidra til at alle innbyggerne har tilgang på nok og godt vann. Forhold som gjelder etablering og drift av vannverk berøres flere regelverk. De mest sentrale lovene er plan- og bygningsloven som gir regler for arealutnyttelse, vannressursloven regulerer utnyttelse av vassdrag og grunnvann, forurensningssloven gir miljømessige krav til utslipp. Sentrale forskrifter er forskrifter om internkontroll IK-MAT, IK-HMS og spesielt drikkevannsforskriften. Status Vannforsyningen i Orkdal er kjennetegnet ved et stort hovedvannverk og ellers mindre fellesanlegg. Orkdal vannverk og et mindre vannverk, Ofstad vannverk, er kommunale. De andre vannverkene er private anlegg av ulik størrelse. Orkdal vannverk er hovedvannverket med ca 4000 abonnenter. Vannverket har problemer med kapasiteten ved vannbehandlingsanlegget og mangler derfor godkjenning etter Drikkevannsforskriften. Flere abonnenter i spredt bebyggelse har i de seinere år knyttet seg til kommunal vannforsyning. Fortsatt får en vesentlig del av denne type bebyggelse vannforsyning fra mindre private fellesanlegg eller enkeltanlegg. I følge mattilsynet er Høgkjølen, Hardmoen, Vika kro og camping og Øyum og Vormstad vannverk godkjenningspliktige (forsyner mer enn 50 personer). Utfordringer Hovedutfordringene for kommunens vannforsyning er å få tilfredsstillende produksjonskapasitet ved Orkdal vannverk, der det er driftsproblemer med dagens renseanlegg (membranfilter). Det er satt i gang utredning av ny vannforsyning. Ved summering av målt forbruk til næring og industri og beregna forbruk til husholdninger er det 22 % av vannforbruket som er ukjent og som kan være lekkasjer. Brudd på større hovedledninger som ikke lar seg reparere i løpet av et døgn vil medføre at krisevannkilder med dårlig vannkvalitet må kjøres i gang. Det bør årlig skiftes ut minimum 2000 m med vannledningsnett dersom standarden skal opprettholdes. Ledninger av asbest/sement og jern/stål har vært prioritert utskifta. Ledninger av PVC lagt i dårlig egna masser utgjør i dag et vel så stort problem for vannverkets drift. Flere avstengingsmuligheter og ringledninger vil bedre sikkerheten og vannkvaliteten.. Det er behov for tilrettelegging for pluggkjøring på hovedledninger i sentrumsområden for å kunne rengjøre vannledningene bedre. Det må arbeides med å holde et oppegående drifts- og vedlikeholdssystem slik at feil ikke skjer, eventuelt blir oppdaga av driftspersonellet før de får konsekvenser for abonnentene. Utbygging i nye områder kan i første omgang gi en avgiftsøkning for Orkdal vannverk sine abonnenter. Samtidig vil de nye abonnentene til på sikt være med på å skaffe inntekter til investeringer som gjelder hele vannverket. Kommunen har de siste år mottatt ønske om kommunal vannforsyning fra Monsetjåren (fra Vormstad) og vannforsyning til Hardmoen hyttefelt (fra Vinterdal).

5 5 Strategi Arbeidet med å skaffe en ny vannkilde og få godkjent Orkdal vannverk vil ha hovedprioritet i kommende planperiode. Kommunen har i 2008 satt i gang prøvepumping av grunnvann for ny hovedvannforsyning. Vanngiverevnen var mindre enn forventa og det utredes videre tiltak med infiltrasjon ved Doroøya og også undersøkelser av mulige grunnvannforekomster i andre områder. Tiltak for å minke lekkasjevannmengde og bedre vannkvalitet og sikkerhet på ledningnsnettet fortsetter og samordnes med tiltak på spillvann- og overvannsnettet. Utbygging i nye områder må ses i sammenheng med behov for øvrige tiltak på vannverket og vurderes ut i fra den totale avgiftsøkning. Investeringer og konsekvenser for vanngebyr Hovedposter for investeringer i 1000 kr er vist i tabellen under. Tiltak Grunnvannsanlegg 8500 Biler og maskiner Tekniske anlegg Ombygging basseng 1300 Utbedring ledningsanlegg Tilrettelegging for pluggkjøring Problemanlegg/ kummer SUM (årlig) Det er 100 % dekning av utgifter til kommunal vannforsyning gjennom gebyrer. Investeringene vil foruten foreslåtte anlegg i nye områder, medføre en økning i vanngebyr på 2 % hvert år. Det foreslås at det arbeides videre med planer for vannforsyning til Hardmoen hyttefelt og at tiltaket forsøkes innarbeidet i handlingsplan for Tiltaket er kostnadsberegna til 3 mill. kr, vil gi et tillegg i vanngebyr på ca 13 kr for en gjennomsnittsbolig de første årene og tjenes inn innen 8 år. Vannforsyning til Mosetjåren innebærer en tilsvarende økning i vanngebyr på 170 kr per år ut i fra dagens interesse for vannforsyning i området og utsettes pga kostnadene.

6 6 INNLEDNING GENERELT Hensikten med hovedplan for vannforsyning er å beskrive dagens vannforsyningssituasjon i hele kommunen, definere målsetting for vannforsyninga, kartlegge behov for tiltak og prioritering av disse samt en vurdering av økonomiske konsekvenser. Vannforsyning er et kommunalt planansvar og hovedplanen skal derfor omhandle både kommunale og private vannforsyningsanlegg. Det foreligger fra før hovedplan vannforsyning for Orkdal kommune. Planen ble sist revidert i REGELVERK - GJELDENDE FORSKRIFT - GODKJENNING Ved forhold som gjelder etablering og drift av vannverk berøres flere regelverk. De mest sentrale lovene er plan- og bygningsloven som gir regler for arealutnyttelse, vannressursloven regulerer utnyttelse av vassdrag og grunnvann, forurensningssloven gir miljømessige krav til utslipp. Sentrale forskrifter er forskrifter om internkontroll IK-MAT, IK-HMS og spesielt drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften er fastsatt med hjemmel i matloven, kommunehelsetjenesteloven, lov om helsemessig og sosial beredskap og er i tråd med gjeldende EU-direktiver for vann. Drikkevannsforskriften omfatter alle sider ved offentlig og privat vannforsyning. Dette berører både planlegging, utbygging, drift og godkjenning. Godkjenningsmyndighet for vannverk ligger hos Mattilsynet. Tilsynsansvaret er derimot delt mellom Mattilsynet og kommunen som helsemyndighet.

7 STATUS FOR VANNFORSYNING 7 GENERELT Vannforsyningen i Orkdal er kjennetegnet ved et stort hovedvannverk og ellers mindre fellesanlegg. Hovedvannverket Orkdal vannverk og et mindre vannverk, Ofstad vannverk, er kommunale. De andre vannverkene er private anlegg av ulik størrelse. KOMMUNALE VANNVERK Orkdal vannverk Orkdal vannverk er hovedvannverket og dekker strekningen Orkanger Gjølme - Fannrem - Svorkmo. Orkdal vannverk har mer enn 4000 abonnenter og sikker vannforsyning har stor betydning for institusjoner, bedrifter og private husholdninger. Vannverket har problemer med kapasiteten ved vannbehandlingsanlegget og mangler derfor godkjenning etter Drikkevannsforskriften. Hoveddata om vannverket: Vannkilde: Reservekilder: Råvannskvalitet: Vannbehandling: Antall abonnenter: 3975 Vannforbruk: 4500 m 3 /d Bassengkapasitet: 7350 m 3 Ledningsnett: m Våvatnet Røsvatnet og Byavatnet Lav ph, lav alkalitet, noe høyt fargetall på Våvatnet og Røsvatnet. Bakterier, lav ph, lav alkalitet og svært høyt fargetall på Byavatnet Siling, membranfiltrering, kloring og alkalisering for hovedkilde, mulighet for klorering på reservekildene Songmoen vannbehandlingsanlegg

8 Ofstad vannverk 8 Ofstad vannverk forsyner et lite område rundt kirka samt selve kirka og har etter utvidelse i 2008 ca. 15 abonnenter. Vannkilde er oppkomme med god kvalitet. Etter gjentatte episoder med bakterier, spesielt i tørkeperioder, ble det installert UV anlegg høsten Ofstad vannverk kan bli definert som godkjenningspliktig etter utvidelse til å forsyne forsamlingslokale i 2008 Kapasiteten på anlegget er begrenset. Skal vannverket utvides ytterligere, f.eks. til Husdalen, må vannverkets ledningsnett knyttes til Orkdal vannverk med sjøledning fra Orkanger. PRIVATE ANLEGG OG VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE Flere abonnenter i spredt bebyggelse har i de seinere år knyttet seg til kommunal vannforsyning. Fortsatt får en vesentlig del av denne type bebyggelse vannforsyning fra mindre private fellesanlegg eller enkeltanlegg. Flere godkjenningspliktige vannverk som tidligere var godkjenningspliktige er nå kun meldepliktige jf. endring i drikkevannsforskriften fra I følge mattilsynet er følgende private vannverk godkjenningspliktige (forsyner mer enn 50 personer): Øyum Vormstad vannverk, godkjent Høgkjølen vannverk, godkjent Hardmoen hyttefelt Vika kro og camping I tillegg er det en rekke vannverk som forsyner forsamlingshus og boliger som er meldepliktige. Det finnes i dag ingen ajourført oversikt over private anlegg foruten de godkjenningspliktige. Kjente og mindre, ikke godkjenningspliktige vannverk er markerte i kartvedlegget.

9 9 UTFORDRINGER KOMMUNALE VANNVERK Hovedprosjektet på vannverket i perioden er å få tilfredsstillende produksjonskapasitet. De største utfordringene med dagens hovedvannkilde er driftsproblemene med dagens renseanlegg (membranfilter) og det er satt i gang utredning av ny vannforsyning. Membraner. Membranrenseanlegg ved Songmoen vannverk har kapasitetsproblemer I enkelte områder kan det være behov for å øke bassengkapasiteten pga. periodevis høyt vannforbruk. Dette gjelder i dag spesielt områdene rundt Orkanger havn der det i perioder er aktivitet som etterspør større vannmengde enn dagens vannforsyningssystem kan levere. Krav til brannvannsdekning og økt etablering av industri i Gjølme Orkanger området har forsterket dette behovet Hovedledning fra kilde til forsyningsområde har spesielle risikopunkter på undervannsledning i Gagnåsvatnet, fra Askardet til Volla, ved kryssing av Orkla og på enkelte strekninger der PVC ledning er lagt i myr fra kilde til behandlingsanlegg. Brudd på denne strekningen som ikke lar seg reparere i løpet av et døgn vil medføre at krisevannkilden av dårlig vannkvalitet må kjøres i gang. Trykkforholdene er generelt gode, men et fåtall abonnenter har litt for lavt trykk (under 2,5 bar). Ved summering av målt forbruk til næring og industri og beregna forbruk til husholdninger er det 22 % av vannforbruket som er ukjent og som kan være lekkasjer. Det arbeides kontinuerlig med lekkasjesjøking for å få ned lekkasjevannmengden. Videre pågår det arbeid med å tilpasse dataverktøy for å få bedre registrering og oversikt når det gjelder lekkasjevannmengde. Orkdal vannverk har, som kommunens største næringsmiddelbedrift, et stort ansvar for å levere nok og godt vann til sine abonnenter uten driftsstans. Dette forutsetter at det legges ned arbeid i å holde et oppegående drifts- og vedlikeholdssystem. Målet er at vedlikehold skal føre til at feil ikke skjer og at eventuelle feil blir oppdaga av driftspersonellet før de får konsekvenser for abonnentene.

10 10 Utskifting av armatur og gammel vannkum I Orkdal kommune er det m med kommunalt vannledningsnett. Levetiden for ledningsnettet kan være opp til år. Hvert år bør det følgelig skiftes ut minimum 2000 m med vannledningsnett dersom standarden skal opprettholdes. Ledninger av asbest/sement og jern/stål har vært prioritert utskifta og utgjør nå 5 % av total ledningslengde. Ledninger av PVC lagt i dårlig egna masser utgjør i dag et vel så stort problem for vannverkets drift. Flere avstengingsmuligheter og ringledninger vil bedre sikkerheten og vannkvaliteten. I flere boligområder må store områder stenges av selv ved mindre reparasjonsarbeider. Det er i tillegg behov for tilrettelegging for pluggkjøring på hovedledninger i sentrumsområden for å kunne rengjøre vannledningene bedre. I dag vil endringer i vannstrømning på ledningsnettet lett gi misfarget vann til abonnentene. PRIVATE ANLEGG Drikkevannsforskriften har et minimumskrav om at alt vann skal være desinfisert eller behandlet for å fjerne eller drepe smittestoffer. Godkjenningsmyndigheten kan i den enkelte sak gjøre unntak for gode grunnvannskilder. Det vil derfor være behov for minimum desinfiseringsanlegg på flere av vannverkene for å få godkjenning. Andre tiltak kan være ny vannkilde eller tilkobling til Orkdal vannverk der dette er mulig. UTVIDELSE AV KOMMUNALT ANLEGG Utbyggingen av hovedvannverket har gjort det teknisk-økonomisk mulig å knytte til flere abonnenter i spredt bebyggelse. Ved videre utbygging av vannforsyningssystemet er det tidligere hovedplaner gjort kostnadsberegninger for å bygge ut kommunal vannforsyning i områdene Ustjåren, Kråkdal, Kvåle, Svorkmo-Skulmoen, Hongslo Monset, Solbu, utvidelse ved Gjølme og Husdalen. Erfaring viser at en ved å etablere kommunal vannforsyning legger til rette for at flere velger å bosette seg i området og at eksisterende bosetting etter hvert velger å koble seg til kommunal vannforsyning. Bruk av PBL 65 kan også vurderes i slike saker (tvungen tilknytning), men har så langt ikke vært brukt i Orkdal.

11 Utbygginga av anlegga vil ved tilstrekkelig antall abonnenter, for flere av de foreslåtte prosjektene, gi inntekt innen 40 år mens levetida for et vedlikeholdt ledningsanlegg kan være år. Utbygging i nye områder kan i første omgang gi en avgiftsøkning for Orkdal vannverk sine abonnenter. Samtidig vil de nye abonnentene til på sikt være med på å skaffe inntekter til investeringer som gjelder hele vannverket. Kommunen har de siste år mottatt ønske om kommunal vannforsyning fra Monsetjåren (fra Vormstad) og vannforsyning til Hardmoen hyttefelt (fra Vinterdal). 11 STRATEGI NY VANNKILDE Orkdal vannverk har plangodkjenning fra 1999, mener forsatt ikke et godkjent vannverk. Dette skyldes først og fremst kapasitetsproblemene på vannrenseanlegget. Arbeidet med å skaffe en ny vannkilde og få godkjent Orkdal vannverk vil være hovedprioritet i kommende planperiode. Kommunen har i 2008 satt i gang prøvepumping av grunnvann for ny hovedvannforsyning. Ved Doroøya ble det funnet vann av svært god kvalitet som oppfyller samtlige parametere i drikkevannsforskriften. Vanngiverevnen var derimot mindre enn forventa og det utredes videre tiltak med infiltrasjon ved Doroøya. Det er også igangsatt undersøkelser av mulig grunnvannforekomster i andre områder. BEDRE VANNKVALITET OG SIKKERHET PÅ LEDNINGSNETTET Behov for nye overføringsledninger og forhold omkring krisevannkilder må tas opp etter at ny vannkilde er avklart. Tiltak for å minke lekkasjevannmengde og bedre vannkvalitet og sikkerhet på ledningnsnettet fortsetter. Disse tiltakene samordnes så langt det er hensiktsmessig med tiltak på spillvann- og overvannsnettet. UTBYGGING I NYE OMRÅDER Utbygging i nye områder må ses i sammenheng med behov for øvrige tiltak på vannverket og vurderes ut i fra den totale avgiftsøkning.

12 MÅLSETTING FOR VANNFORSYNINGEN 12 HOVEDMÅL Orkdal kommune skal forsyne sine abonnenter og bidra til at alle innbyggerne har tilgang på nok og godt vann. NOK VANN Kapasiteten ved kommunale vannverk skal være slik at restriksjoner på et fornuftig forbruk er unødvendig. Vannkrevende næringsvirksomhet skal, etter særskilt avtale, få nok vann i utpekte næringsområder. Vanntrykket skal være tilstrekkelig. Ved uttak til stikkledning i nye områder bør trykket være over 2,5 bar. Ukjent forbruk utgjør omkring 22 % av vannproduksjonen og skal reduseres til 20 % innen GODT VANN Drikkevannets kvalitet skal tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften. Samtlige vannverk som er godkjenningspliktige etter forskrift om vannforsyning og drikkevann skal godkjennes etter denne forskriften. Alle godkjenningspliktige anlegg skal ha desinfeksjon. Unntak kan bare gis for grunnvannskilder. SIKKER VANNFORSYNING Kommunen skal ha en plan for sikkerhet og beredskap for sine vannforsyningsanlegg. Leveringssikkerheten skal være stabil. Bassengkapasiteten på hovedvannverket skal minimum være på 1 døgns reserve. Reservekilder skal kunne levere tilfredsstillende hygienisk drikkevann på nettet i løpet av maksimalt 4 timer. Avstenging av ledningsstrekk som følge av brudd skal starte senest 2 timer etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. Ledningsbrudd repareres omgående på hovedledningene. I boligområder repareres ledningsbrudd snarest mulig og senest innen 24 timer. Planlagt stans i vannforsyningen p.g.a. nødvendig drift og vedlikehold skal ikke overstige 8 timer. Berørte abonnenter varsles. Ved akutte avbrudd i forsyningen lenger enn 6 timer på dagtid, skal tankbiler kjøre vann til avstengte områder.

13 Disse områdene skal kunne forsynes fra to ulike kilder med overføringssystem som hver for seg har tilstrekkelig kapasitet: Orkanger, Gjølme, Fannremsområdet, Vormstad og Svorkmo. 13 I nye næringsområder skal det være brannvannsdekning på 50 l/s. I tettbebyggelse skal boligområder ha uttak for brannvann med kapasitet 17 l/s ved 10 mvs. EFFEKTIV VANNFORSYNING Årlige revidert driftsplan skal sikre alle systematiske drift- og vedlikeholdsutfordringer som ligger i servicerapporter, ROS-analyser og forskriftskrav. Alle registrerte avvik i forhold til god drikkevannskvalitet og alle klager på vannkvalitet systematiseres som grunnlag for planlegging av korrigerende tiltak. Problemstrekk eller utfordrende punkter i vannverkets infrastruktur skal kartlegges og utbedres, slik at driftskostnadene kan holdes på et minimum og kvaliteten økes. Lekkasjekontroll vies spesiell oppmerksomhet. Kommunen skal ha en oppdatert database over ledningsnettet og skal kunne foreta simuleringer av vannforsyningssituasjonen. Opplæring og kompetanseheving av personalet vektlegges. Kommunens driftsoperatører skal ha tilfredsstillende kunnskaper og kvalifikasjoner. Vannverket skal hvert år legge fram en fullstendig kostnadsberegning for vannforsyningen. Alle kostnader skal dekkes av årsgebyr og tilknytningsgebyr Vannmålere kreves for alle bedrifter. Hvem som ellers skal eller kan ha vannmåler skal gå fram av gjeldende forskrift. Kommunal forskrift skal angi hvem som skal eie vannmålerne og bekoste installering og vedlikehold. Kommunen skal utnytte sin tilnærmede monopolsituasjon innen vannforsyning til å levere godt drikkevann til gunstigst mulig pris og gi råd og veiledning til sine kunder. GODE KILDER Mulige utnyttbare grunnvannskilder som påvises, sikres i kommuneplanens arealdel. Våvatnet er klausulert og beholdes foreløpig som hovedkilde. Ny hovedvannskilde søkes gjennom grunnvannsprøving. Røsvatnet og Byavassdraget er begge klausulert og opprettholdes foreløpig som reservekilder. PRIVATE ANLEGG Kommunen skal gi veiledning til private vannverk. Veiledningen omfatter ikke arbeid som har karakter av prosjektering og planlegging.

14 Kommunen skal legge til rette for at flest mulig kan knytte seg til kommunal vannforsyning. Utbygging kan vurderes nærmere i de tilfeller der anlegget gir positivt bidrag til vannverkets økonomi innen 40 år. Der minimum 3 bolig, fritids- eller næringsenheter ønsker vannforsyning kan det kommunale ledningsnettet utvides under forutsetning av at det ikke kreves tiltak som gir høye driftsutgifter, som for eksempel trykkøkning, og tilknytningsgebyrene dekker anleggsutgifter. 14

15 15 HANDLINGSPLAN Forslag til handlingsplan går fram av vedlegg 1. Aktuelle tiltak er beskrevet i det etterfølgende. TILTAK PÅ EKSISTERENDE ANLEGG Ny hovedvannskilde med grunnvann. Det ble i 2008 satt i gang prøvepumping av grunnvann ved Doroøya. Vannet er av god kvalitet men det må gjøres tiltak for å få tilstrekkelig vannmengde alternativt finnes en suppleringskilde. I første omgang vil de bli prøvd ut infiltrasjon av grunnvann på Doroøya. Muligheter for grunnvann i andre områder vil også undersøkes. Etablering av grunnvannsbrønner høsten 2008 Investeringskostnad: 8,5 mill. kr i 2010

16 Tilrettelegging for rengjøring av hovedledninger 16 Spyling og pluggkjøring må utføres regelmessig. Dette gjelder hovedsakelig større ledninger med liten vannføring, hovedvannledninger og endeledninger. Det er med dagens armatur og uforming av kummer ikke muligheter for pluggkjøring av hovedledning fra Fannremsmoen fra og med elvekryssing ved Volla til Orkanger. Vannkummene på denne strekningen må bygges om. Investeringskostnad: kr årlig Ny hovedledning fra Songmoen til Gjølme, nytt høydebasseng til industriområder. Et brudd på strekningen mellom Songmoen og Fannrem kan medføre at krisevannkilden må tas i bruk. Beredskapsplanen trekker fram ledningsbrudd på sjøledningen i Gangåsvatnet og et brudd mellom høydebassenget på Askardet og Metlia som risikoutsatte strekninger. Et brudd på sjøledningen i Gangåsvatnet må repareres i løpet av et døgn dersom krisevannkilden ikke skal tas i bruk. Mellom Metlia og Fannrem har en ved ledningsbrudd mulighet til å koble om vannforsyninga slik at en forsyner Orkanger og Fannrem via Torshus, men med redusert kapasitet slik at en også her må vurdere igangkjøring av krisevannkilden. Vannverket mottar i enkelte døgn forespørsler om å levere dobbelt så mye vann til havna som det med dagens vannforsyning er mulig å føre fram. Industriutbygging på Grønøra Vest og økte krav til brannvannsdekning vil øke dette behovet ytterligere. Alle disse forhold tilsier stort behov for ny hovedledning fra Songmoen til Gjølme, med nytt høydebasseng nær industriområdene. Det er enda ikke utarbeidet et forprosjekt til dette tiltaket, men en kostnadskalkyle viser totale anleggskostnader både for ledningstraseen (ca. 9 km) og høydebassenget (5000 m3) på 20 mill.kr ekskl. mva. Behov for tiltaket må ses i sammenheng med utredning og valg av ny vannforsyning. Ny hovedledning fra Våvatnet til Songmoen, nytt inntak i Våvatnet Strekningen Våvatn Songmoen vannbehandlingsanlegg er vurdert som risikoutsatt. Ledningen fra Våvatnet til Songmoen har jevnlig lekkasjer til tross for flere omlegginger. Skadene skyldes hovedsakelig at PVC ledning er lagt i myr. Skader på inntak, inntaksledning og hovedledning må i dag repareres innen et døgn dersom en skal unngå å kjøre i gang krisevannkilden. Tiltaket avventes til ny hovedforsyning er avklart. Oppgradering av tekniske anlegg. Gjelder oppgradering av pumpestasjoner når det gjelder samband, driftsovervåking og el. -installasjon. Investeringskostnad: Årlig kr ,- i planperioden

17 17 Utbedring av eksisterende ledningsnett Aktuelle tiltak er oppsummert i tabellen under: Tiltak Skolebakken Grøtte skole Skole og barnehageutbygging vil gi økt krav til brannvann. Det legges ny vannledning samtidig med avløpsprosjekt. Megarden Fannrem II Samtidig med avløpssanering fra Megarden til skolebakken Grøtte. Ny vannledning vil bedre sikkerhet i vannforsyning for området. Rømmesveien/ Søster Signes v. Utskifting av gammel vannledning må utføres før asfaltering av vegen kan skje. Utføres samtidig som avløpssanering i området. Gisvold, Kvamsflata Utføres samtidig med avløpssanering. Utskifting av vannledning, bedre avstengingsmuligheter og bedre strømningsforhold Megardsekra Megardsgjerde Gjelder utskifting og omlegging av gammel vannledning av støpejern. Utføres samtidig som avløpssanering i området. Kostnad kr Rostad Bårdshaug Utskifting av gammel vannledning. Prosjektet utføres samtidig med avløpsanlegg Hemnevegen I forbindelse med ny avløpsledning tas ny vannledning med Ny hovedledning til Sundli trykkøkningsstasjon Dagens hovedledning til Sundli trykkkøkningsstasjon går via et høybrekk. Dette gir ofte avbrudd i vannforsyning ved trykkvariasjoner på ledningsnettet og begrenser kapasitet angående brannvann. I området ovenfor Sundli trykkøkningsstasjon er det i tillegg problem med lekkasjer på ledningsnett av PVC lagt i dårlig egna masser. Rehabilitering her ses i sammenheng med behov for rehabilitering av avløpsanlegg. Kostnadstall er usikre. Tiltaket krever et forprosjekt og må se i sammenheng med planer for boligfelt ved Kvamslia.

18 Askardet høydebasseng bedre sikkerhet for driftspersonell. 18 Bassenget er 13 m høyt. Ved årlig rengjøring må driftspersonell ta inn brannslanger via luke i taket på bassengene. Bassengene har godkjente stiger både utvendig og innvendig. Rengjøring av bassengene er likevel en vanskelig og risikofylt operasjon. Blir personell skadet er det svært vanskelig å uføre en redningsoperasjon. De senere år har leverandører av slike basseng kommet med løsninger med luker/ dører i bassengveggen der en ved behov for rengjøring og annet vedlikehold kan gå rett inn og ut av bassenget. Investeringskostnad kr Biler Driftspersonellet disponerer 4 5 biler for bruk til vannverksdrifta. Det er i regelen behov for å skifte ut en bil minimum hvert 5. år. Det er i kommende planperiode behov for å skifte ut 2 biler som brukes av vannverkets personell. Vannverket benytter også brannvesenets tankvogn, spesielt i beredskapssammenheng. Utgifter i forbindelse med framtidig utskifting av tankvogn må settes av i neste hovedplanperiode (2016). Investeringskostnader (2010): kr Investeringskostnader (2011): kr Investeringskostnader (2015): kr Bemanning Vannverket har i dag følgende bemanning: 1,5 ingeniørstilling 1 formann 4 driftsoperatører Dagens bemanning ved vannverket anses som tilstrekkelig i kommende hovedplanperiode. Det leies i tillegg inn gravemaskiner, mannskaper, elektrikere mm for betydelige summer hvert år.

19 UTBYGGING I NYE OMRÅDER 19 Monsetjåren Oppsittere fra Monsetjåren har kommet med henvendelse om vannforsyning til området. Søknaden gjelder vannforsyning til eksisterende boliger, hytter og gårdsbruk samt planlagte boligområder som er med i kommuneplanen. Kommunen har i dag ikke kommunal vannledning i nærliggende område øst for Orkla. De fleste abonnentene i området mellom Vormstad og Monsetjåren har allerede godkjent vannforsyning fra privat vannverk. Det har vært vurdert en utbygging med til sammen 7,4 km med vannledning fra kommunalt ledningsnett ved Vormstad sentrum videre forbi Øyum og videre langs Monsetjåren, 2 trykkøkningsstasjoner og høydebasseng. Arbeidsgruppa som ble valgt av oppsitterne i området har hentet inn underskrifter fra 21 potensielle abonnenter om at de ønsker tilknytning. Det er i tillegg 33 mulige abonnenter fra eksisterende bebyggelse. Videre er det 22 planlagte enheter fordelt på 2 tomtefelt som inngår i kommuneplanen der utbygger ønsker kommunal vannforsyning. Investeringskostnad: 10 mill kr Ved økonomiberegning vil anlegget med 21 abonnenter være lønnsomt etter litt over 40 år. Forutsatt 21 abonnenter vil utbygginga de første årene medføre en økning i årsgebyr for vann med 170 kr for en gjennomsnittsbolig. Ved full tilknytning på Monsetjåren inklusive tomtefelt som planlegges utbygd, totalt 76 abonnenter må årsgebyrene tilsvarende økes med ca 120 kr de første årene. Hardmoen hyttefelt Hardmoen hyttefelt har over lengre tid hatt problemer med sitt private vannverk. Vannverket forsyner ca 80 hytter med overflatevann fra Våddåa uten vannbehandling og vannet må kokes før bruk. Skal vannverket oppfylle krav til godkjenning sier Mattilsynet i sin tilsynsrapport at det enten må installeres omfattende vannbehandling, skaffes annen vannkilde som ikke krever omfattende rensing, ved at det for eksempel bores etter grunnvann, eventuelt må det forsøkes tilknytning til annet vannverk med akseptabel vannkvalitet og drift. Styret i velforeninga og grunneierlaget har på bakgrunn av dette vært i kontakt med kommunen om å koble anlegget til Orkdal vannverk. Grunneierlaget har utført en spørreundersøkelse blant hytteierne der flertallet sier de er for tilknytning til kommunalt ledningsnett. Det har vært vurdert en utbygging med 90 mm vannledning fra Vinterdal, trykkøkningsstasjon og høydebasseng i søndre del av hyttefeltet. Eksisterende ledningsnett i hyttefeltet forblir da privat og drives fortsatt av grunneierlaget. Prosjektet vil også gi fastboende langs ledningsnettet mulighet til kommunal vannforsyning. Det er på sikt også mulighet for videreføring av ledningsnettet til andre hyttefelt. Investeringskostnad: 3 mill. kr Forutsatt 80 nye hytteabonnenter må årsgebyr for en gjennomsnittbolig ved Orkdal vannverk økes med ca 13 kr i første investeringsår. Økonomiberegning viser at anlegget vil tjenes inn i løpet av 8 år.

20 KONSEKVENSER FOR AVGIFTSNIVÅET ØKONOMI 20 INVESTERINGSKOSTNADER Aktuelle investeringstiltak i perioden koster ca. 28 Mkr. Da er ikke kostnad med utbygging av nye områder tatt med. Tiltak Grunnvannsanlegg 8500 Biler og maskiner Tekniske anlegg Ombygging basseng 1300 Utbedring ledningsanlegg Tilrettelegging for pluggkjøring Problemanlegg/ kummer SUM (Årlig) DRIFTSFOND OG GEBYRUTVIKLING Abonnentene til kommunal vannforsyning dekker alle kostnader til tjenesten i kommunene. Produksjonskostnaden varierer lite med produsert mengde vann. Orkdal kommunen er en relativt vidstrakt kommune, og det er strekt ledninger langt ut fra sentrumsområdene. Vannkilden ligger dessuten i utkanten av kommunen. Dette resulterer i en lav tilknytningstetthet målt i abonnenter pr km ledning, og et relativt høgt årsgebyr. Tabell. Sammenligning med andre kommuner. Orkdal Stjørdal Levanger Verdal Steinkjer Trøndelag Landet Årsgebyr Tilknytningstetthet innb/km Andel leveranse til husholdning For vann utgjør kapitalkostnadene en vesentlig del av driftskostnadene. Renteutvikling og rentenivå har derfor en stor betydning for kostnader og avgiftsnivå. Ved beregning av kapitalkostnader skal rentesatsen settes lik renten i 3-års statsobligasjoner pluss 1 %. Renten i 3-års statsobligasjoner er relativt lav, og forutsettes å være lav i hele handlingsplanperioden. Den store andelen av leveransen til næringsvirksomhet (38 %) bidrar til å holde gebyret nede. Samtidig vil inntektene ved vannverket være sårbare for variasjoner i aktivitet i næringslivet. Reduksjon av vannforbruk grunnet lavere aktivitet hos store industribedrifter vil gi vannverket lavere inntekter. Grunnet usikkerhet angående inntekt og beregninger med lav rente, foreslås en årlig økning av gebyr på 2 % per år for å beholde et fond på ca. 2 mill. kr i utgangen av perioden, se tabell under angående utvikling i driftsfond. Tabell. Utvikling i driftsfond Fond per 31/

21 21 Forutsatt et rentenivå (kalkulasjonsrente) på 4 % i 2010 glidende til 5 % i 2010 og en moderat pris- og lønnsvekst vil gebyrene for en normalbolig bli som vist i diagram. I beregningene er større utbygging av vannledning i nye områder ikke tatt med. Vanngebyrfor bolig m2 Årsgeb kr kr kr kr kr kr kr kr 500 kr 0 kr kr kr kr kr År Årsgebyr, eks mva Diagram. Økning av vanngebyr for en gjennomsnittsbolig. Vanngebyret vil øke med 2 % per år. I beregningene er utbygging av vannforsyning i nye områder ikke tatt med. Investeringsvirkning i kr for et tiltak med kostnad 1 mill kr i 2010 og 4,5 % rente er vist i tabellen under. Eventuelle inntekter eller reduserte driftsutgifter er ikke tatt med i beregningene. Tabell. Investeringsvirkninger per abonnent, 4000 ab., 1 mill kr i 2010, 4,5 % rente Avskrivning 10 år (biler og maskiner) Avskrivning 20 år (tekniske anlegg) Avskrivning 40 år (ledningsanlegg, bygg) VEDLEGG Handlingsplan Oversiktskart eksisterende ledningsnett

22 Tiltak HANDLINGSPLAN VANNFORSYNING Avskr. tid år Andre Merknader Grunnvannsanlegg Ny hovedvannsforsyning m/infiltrasjon Bil (andel tankvogn brann) Songmoen Gjølme med høydebasseng Ombygging basseng Skolebakken - Grøtte skole Megarden - Fannrem II Eksisvn/ Dikesvn Gisvold/ Kvamsflata Rømmesvn/ SøsterSignes v Hemnevegen Megardsekra - Megardsgjerde Rostad - Bårdshaug Avh. av grunnvannsprosjekt Ny hovedledning til Sundli trykkøkningsstassjon Boligutbygging i Sundlibakkan må avklares først. Tilrettelegging for pluggkjøring på hovedledning Sikring av vannkvalitet. Nye kummer/ rehabilitering Tekniske anlegg Problemanlegg Sum eks nye områder Vannforsyning nye områder Monsetjåren Hardmoen TOTALSUM inkl nye områder DOC

23 VEDLEGG: Oversiktskart eksisterende ledningsnett DOC

24 DOC