Vestnes kommune. Økonomiplan

Transkript

1 Vestnes kommune Økonomiplan

2 Innhaldsliste: Side 3 Innleiing Side 4 Kap 1 Styrke ved Vestnes-samfunnet Side 5 Kap 2 Utfordringar ved Vestnes-samfunnet Side 7 Kap 3 Folketalsutvikling Side 19 Kap 4 Økonomi Side 23 Kap 5 Måling av kvalitet i Vestnes kommune Side 24 Kap 6 Vestnes kommune som arbeidsgjevar Side 25 Kap 7 Barnehagane Side 27 Kap 8 Grunnskulen Side 32 Kap 9 Barne- og ungdomstenestene Side 34 Kap 10 Kultur og fritid Side 36 Kap 11 Helse, omsorg og velferd Side 39 Kap 12 Bu- og habiliteringstenestene Side 40 Kap 13 Teknisk sektor 2

3 Innleiing Det er kommunelova som pålegg kommunane å utarbeide økonomiplan kvart år. I 44 heiter det : 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Forhold til kommuneplanen Økonomiplanen er kommuneplanen sin handlingsdel. Det er difor viktig at det er samanheng i styringsdokumenta, og at ein i økonomiplanen legg inn tiltak for å møte utfordringane som vert omtala i kommuneplanen sin samfunnsdel. Hausten 2013 er planprogrammet til kommuneplanen ferdig. Økonomiplanen bygger difor på gjeldande kommuneplan frå 2006 og planprogram frå Visjon Visjon fastsett i kommuneplanen frå 2006: Vestnes midt i blinken - eit samfunn for deg med humør og handlekraft Tiltak i økonomiplanperioden: Ein visjon kan definerast som eit bilete av ein framtidig, ønska tilstand. Midt i blinken kan sjåast som ein reint faktisk geografisk fordel, midt i fylket. Midt i blinken kan også sjåast i meir overført tyding: det er midt i blinken å bu og leve i kommunen. Tenestene våre er midt i blinken og treffsikre i innhald og kvalitet. Visjonen bør gjerast klarare og utdjupast i samfunnsdelen av kommuneplanen. Underteksten eit samfunn for deg med humør og handlekraft har vore lite omtala, og er nok knapt kjent for kommunestyret. Skal denne underteksten vere med, eller er Midt i blinken godt nok? 3

4 1. Styrke ved Vestnes-samfunnet - Midt i blinken - Geografisk plassering Vestnes har ein god strategisk posisjon. Stamvegtrasèane E136 og E39 går gjennom kommunen, Tresfjordbrua vil stå ferdig i 2015, og fergefri kryssing av Romsdalsfjorden er under planlegging. Denne strategiske plasseringa må vi utnytte i all kommunal planlegging. - Sterkt landbruk Bøndene i Vestnes kommune bidreg til at Vestnes er ei av dei største mjølkeproduserande kommunane i landet. Landbruket er effektivt og nyskapande. I tillegg er Vestnes hestekommunen framfor nokon andre med ca 1 hest pr 10 innbyggarar; altså ca 650 hestar! Likevel må ein merke seg at næringa er pressa og at levedyktige gardsbruk blir færre. - Sterke stabile verksemder Industrien er framleis den næringa som sysselset flest i Vestnes. Kommunen har ekspanderande bedrifter innan skipsindustri med Vard Langsten og Aas Mek. Verksted i spissen. I tillegg er det ein stor underskog av små og mellomstore bedrifter som driv med produksjon og som underentreprenørar, både lokalt og mot bedrifter i omliggande kommunar. TINE si verksemd i Tresfjord er einaste produsent av Port Salut og Ridderost. - Sentrum som handelsstad Vestnes kommune har greidd å halde sentrum samla, og det er stor ekspansjon i utbygging av både handel og bustader. Eit godt og utviklande samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og private har gjort dette mogeleg. Utan private investorar ville ikkje sentrum vore det det er i dag. Sentrum står i dag fram som ein markant handelsstad mellom Molde og Moa. - Lav arbeidsløyse Arbeidsløysa i Vestnes var i september 2013 på 2%, som tilsvarer gjennomsnittet for Møre og Romsdal fylke. For kommunane i fylket sett under eitt ligg Vestnes plassert på øvste halvdel med den prosenten. I Vestnes er det mange utanlandske arbeidstakarar som er innleigd når det godt med arbeid. I perioder der det er mindre å gjere blir desse ofte permitterte, og desse blir då talt med i dei 2 prosentene som statistikken viser. Det reelle talet for ledig lokal arbeidskraft er difor noko lavere enn det statikken viser, så det er riktig å si at det er lav arbeidsløyse i kommunen. - Kultur og frivillig sektor Vestnes kommune har aktive frivillige lag og organisasjonar i alle bygdelag. Her finst eit høgt tal organisasjonar av svært ulikt slag. Dei største laga finn vi innan idrett og musikk. Alle bidreg til lagånd, samhald og trivsel i kommunen. Kanskje er dette noko av grunnen til at Vestnes scora nest høgst av kommunane i fylket på ei landsomfattande trivselsundersøking i Kommunen bidreg til frivilligsektor ved støtte til organisasjonane og satsing på og vidareutvikling av Frivilligsentralen. - Kulturbygda Tresfjord Tresfjord har positivt utmerka seg som kulturbygd med Gapskratt, Tresfjordrevy og Dalaskratt. Kulturbygda Tresfjord bør bli eit varemerke for Vestnes kommune. 4

5 2. Utfordringar ved Vestnes-samfunnet Midt i blinken motverke faren for Midt i mellom Tresfjordbrua og Møreaksen skaper nye samferdselsmønster, som vil påverke utviklinga i Vestnes. Vestnes har ei geografisk svært gunstig plassering. Imidertid kan ein kome i ein situasjon der kommunen blir midt i mellom byane, og ei kommune som berre er eit område som meir enn noko anna utgjer ein transportetappe og eit gjennomkøyringsområde. Tiltak i økonomiplanperioden: Kommunens strategisk beliggande posisjon Midt i blinken må ha fokus i all planlegging: - Legge til rette for å styrke Vestnes sin rolle som bukommune for arbeidsmarknadane i regionen. - Styrke rolla som vertskommune for næringslivsaktørar som finn vår strategiske plassering attraktiv. - Styrke Helland som strategisk plassert handelssentrum mellom Moa og Molde. Kommuneøkonomien Vestnes kommune har vore ei ROBEK-kommune dei siste åra. Etter i 2012 å ha nedbetalt tidlegare opparbeidd underskot, vart kommunen utmeldt frå registeret i Kommuneøkonomien er likevel ikkje friskmeldt på lang sikt. Det er lite økonomisk handlingsrom og små marginar. Tiltak i økonomiplanperioden Situasjonen må erkjennast av eit samla kommunestyre, og det må føretakast harde politiske prioriteringar for å kunne ha ein berekraftig økonomi. Pensjonsutfordringar utfordringa er todelt a) knytta til vertskommuneoppdraget. Kommunen vil lenge etter at den siste brukar har falle bort måtte betale pensjonsforpliktelser for tidlegare tilsette. Dette blir ei urimeleg belastning og føre til at kommunen har langt høgre pensjonskostnader pr innbyggar enn gjennomsnitt for kommunane i landet. b) knytta til premieavvik: det vart for ein del år tilbake innført ei ordning der kommunane slepp å utgiftsføre heile pensjonspremien det året den er betalt. Dette betyr at vi, som svært mange andre kommunar, skyv framfor oss ei pensjonsbombe. Pr 2013 knapt 50 mill. Tiltak i økonomiplanperioden Vestnes arbeider gjennom vertskommuneforeninga opp mot departementet. I tillegg må det arbeidast politisk via ordførar og formannskap opp mot departementet. Arbeidsgjevaravgift Vestnes kommune og bedriftene i Vestnes betaler høgare arbeidsgjevaravgift enn nabokommunar vi kan samanlikne oss med. Dette ser vi kan ha konkurransevridande effekt ved at verksemder flyttar delar av verksemda til nabokommunane. Tiltak i økonomiplanperioden Det har blitt arbeidd svært mykje frå ordførar si side med dette opp mot fylke, fylkesmann og departement. Dette arbeidet må vidareførast politisk via ordførar og formannskap. I tillegg er samarbeid med næringslivet i kommunen av avgjerande betydning. 5

6 Interkommunalt samarbeid kommunesamanslåing. Det er fleirtal i Stortinget for kommunesamanslåingar Tiltak i økonomiplanperioden Vestnes kommunestyre må tenke strategisk i komande periode. Det vil vere behov for å vere framoverlent i dei prosessane som står føre. Arbeidsplassar innan tenestene for utviklingshemma vert nedbygt Vestnes kommune overtok etter HVPU-reforma i 1992 ansvaret for 120 utviklingshemma. Pr 2013 er dette talet redusert til 57. Dette har historisk sett vore den største arbeidsplassen for kvinner i Vestnes. Denne blir gradvis nedbygt. Tiltak i økonomiplanperioden: Det må stimulerast til nytenking og nyskaping av arbeidsplassar. Vestnes Næringsforum skal på vegne av næringane og Vestnes kommune arbeide for nyetablering, bygdeutvikling, handel og sentrumsutbygging. Nedgang i barnetalet Barnetalet, dvs talet på barn i grunnskulealder har gått ned i perioden Elevtalet skuleåret 2006/2007 var på 884, medan talet skuleåret 2013/2014 er på 777. Tiltak i økonomiplanperioden: Tiltaka vil vere dei same som for busetting og næringsutvikling. Kommunen må stimulere til bulyst ved etablering av attraktive byggefelt, etablere nok barnehageplassar slik at tilflyttarar kan få barnehageplass utanom ordinære opptak. Busetting i bygdene Elevtalet/barnetalet i bygdene har gått dramatisk ned siste 10 år. Elevtalet i Tresfjord har siste 6 år gått ned frå 139 til 42, Fiksdal frå 53 til 49, og Tomrefjord frå 321 til 244. For Helland har talet auka frå 371 til 393. Tiltak i økonomiplanperioden: Kommunen må stimulere til bulyst ved etablering av attraktive byggefelt. Vidareutvikling av sterkt sentrum Vestnes sentrum framstår som samla. Dette er ein stor fordel for handel og utvikling av sentrum som buområde. Tiltak i økonomiplanperioden: Den store oppgåva i økonomiplanperioden blir arbeid med planane for Sjøgata og dei næraste areala rundt. Dette vil krevje planressursar og økonomiske ressursar. Folkehelse Folkehelseprofilen for Vestnes viser at helsetilstanden til befolkninga stort sett ikkje skiljer seg markant ut frå gjennomsnitt med følgande unntak: - røyking, overvekt, muskel- og skjelettlidingar og psykiske plager Hjerte- og karsjukdom er noko mindre utbreidd enn i landet som eit heile, vurdert etter sjukehusinnleggingar. Tiltak i økonomiplanperioden: Folkehelse skal leggast inn i alle planar i alle sektorar. Dette vil bli gjort frå 2014 for sektorane. Det er lagt opp til større satsing på førebyggande tiltak, m.a. gjennom Frisklivsentral og Frivilligsentral. 6

7 3. Folketalsutvikling Innbyggjartal pr var Av dette er 46 bebuarar ved Vestnes asylmottak som har fått opphaldløyve i Norge, men enno ikkje fått tildelt bustadkommune. Dette var ein auke på 87 siste året. Det er 216 fleire menn enn kvinner. Innbyggjartal sidan Fram til år 2000 var det ein liten vekst i folketalet, det stoppa opp og nedgang til Etter det har folketalet auka att. Noko av denne auken har samanheng med at det asylmottaket er bebuarar som har fått opphaldsløyve i Norge, men enno ikkj tildelt bustadkommune. Ser ein over ein periode på 10 og 20 år (fram til 2012) har utvikling i folketalet vore som følgjer: Auke i % Siste Siste 10 år 20 år Vestnes kommune 1,8 1,5 Gj. snitt Møre og Romsdal 5,2 7,5 Landsgjennomsnitt 10,2 16,6 Vestnes har hatt ein svært liten auke i folketalet samanlikna med snittet i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Nedgang i fødselstal og ikkje minst ei netto utflytting internt i Norge er årsak til år med nedgang i folketal og også årsak til at folketalet ikkje har auka meir. Siste åra har det vore stor innflytting frå utlandet og det er grunnen til at folketalet no aukar litt att. 7

8 Fødselstal Størrelsen på fødselstalet i ein kommune har stor innverknad på utviklinga i kommunen og det tilbodet kommunen må gje og planlegge for framtida. Først og fremst har det betydning for barnehage, grunnskule, SFO og barne og ungdomstenestene. År Antall * Dette er antal born under 1 år i aktuell år. I all hovudsak samstemmer dette med fødselstalet, men til- og fråflytting kan ha ei mindre påverkning. Fødselstal Oppsummering Åra 1990 og 1991 var dei åra med høgst fødselstal på lenge i kommunen. I mange år etterpå låg fødselstalet på rundt 100 pr. år. I 1998 kom det ein reduksjon, og sidan har fødselstalet hatt eit snitt på under 70, med 2011 som lågast med 54 fødde. Det store kulla frå tidleg på 1990 talet er no gått ut av ungdomsskulen og nye kull på 70 kjem inn. Det fører til at barnetalet i grunnskulen vert redusert frå 1000 elevar til snart under 700 elevar. Dersom fødselstalet auar, noko vi sjølvsagt ynskjer, vil ein ganske umiddelbart merke det på auka behov for barnehageplassar. 8

9 Innbyggjartal fordelt etter kjønn og alder Årsklasse Menn Kvinner Totalt 0-5 år år år år år år over 90 år Innbyggjartal fordelt på aldersgrupper Menn Kvinner år år år år år år år år år over 90 år Oppsummering I barneskulealder er det om lag likt med jenter og gutar. Frå 16 år ser vi at det vert færre jenter enn gutar. Det kan tyde på at fleire jenter i den alderen flyttar frå kommunen. Fram til om lag 70 år er det fleire menn enn kvinner. I dei elste aldergruppene er det flest kvinner. Det gjenspeglar nok også at det gjennomsnittleg levealder er høgst blant kvinner. I yrkesaktiv alder (20 67 år) er det over 10 % fleire menn enn kvinner. 9

10 Aldersamansetjing Alderssamansetjinga har hatt følgjande utvikling siden år 2000: År over 80 år. Sum Utvikling i alderssamansetjing over 80 år Oppsummering I aldersgruppene under 15 år har det har vore stor reduksjon. Det som kanskje er like bekymringsfullt er at ant. innbyggjarar i aldergruppa år er mykje redusert. I denne gruppa er det no 1038 menn og 940 kvinner, dvs. nesten 10 % færre kvinner. Reduksjonen her har nok også samanheng med redusert fødselstal i perioden. I aldersgruppene år aukar befolkninga mykje, over 20 % sidan år Dette er ei aldergruppe der flyttinga er liten og vi må rekne med at auken fortsetter i kommande år. Etterkvart vil dette føre til behov for auka helse- og omsorgstenester. Talet på innbyggjarar over 80 år har vore stabilt. 10

11 Gjennomsnittsalder Utvikling i gjennomsnittsalderen i kommunen gjev viktige signal om helsetilstanden til kommunen. Er snittalderen konstant eller synkande er det eit positivt tegn som viser ein kommune som er i utvikling og som oftast også har auke i innbyggjartal. Aukar snittalderen kan det være tegn på stagnasjon og tilbakegang, det skjer ei forgubbing av befolkninga. Uansett kva retning snittalderen har er det signal som vi må bruke i den langsiktige planlegginga av kommunen sine tenester. Gjennomsnittalder i Vestnes kommune År Oppsummering I 1990 var gjennomsnittsalderen blant alle innbyggjarane i kommunen knapt 38 år. I åra fram til 2013 er den auka med 3,7 år til 41,7 år ved inngangen til Dette er ein auke på 0,16 pr. år. Auken var ikkje så stor på 90 talet, det er først frå år 2000 at gjennomsnittsalderen har vore stor. Frå år 2000 og fram til i dag har den auka med 3,2 år, eller 0,25 pr. år. Dette er mykje. Auken i gjennomsnittsalderen har m.a. samanheng med nedgang i fødselstal/ barnetal og nedgang i den voksne befolkninga under 45 år. Dette er eit alvorleg signal for kommunen si framtid og forhold vi må ta med i den vidare planlegginga av kommunen sine tenester i kommande år. 11

12 Busetjingsmønster Befolkninga bur spredd i heile kommunen, men likevel med Helland og Tomrefjord som dei klart største bygdene. Folketal er fordelt slik på dei einskilde krinsane: Endring % Skulekrets/ år andel i % Fiksdal/Rekdal ,8 0,3 Tomrefjord ,6 0,4 Øverås ,0-2,4 Helland ,3 8,1 Skorgen ,3-5,4 Tresfjord ,5-10,8 Daugstad ,1-6,9 Vike ,0-2,7 Adr. ikkje oppgitt , ,0 1,5 Innbyggjartal pr ,0 40,0 35,0 30,0 prosent 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fiksdal/Rekdal Tomrefjord Øverås Helland Skorgen Tresfjord Daugstad Vike Oppsummering Helland krins er den klart største med over 40 % av innbyggjarane i kommunen. Andelen som bur i Helland er aukande. I Helland og Tomrefjord bur over 60 % av innbyggjarane i kommunen. 12

13 Endring i busetjingsmønster 10,0 Endring i innbyggjartal ,0 0,0 Prosent -5,0 Fiksdal/Rekdal Tomrefjord Øverås Helland Skorgen Tresfjord Daugstad Vike -10,0-15,0 Oppsummering Innbyggjartalet i den vestre del av kommunen, Rekdal, Fiksdal, Tomrefjord og Øverås har vore helt stabilt sidan år Helland krins har auka med 200, eller 8,1 %. Heile auken i innbyggjartal i kommunen sidan år 2000 er komme i Helland krins. Det som er meir spesielt, og negativt, er at heile den austre del av kommunen har nedgang i innbyggjartal. Tresfjord har ein nedgang på nesten 11 %. Dette er mykje på så kort tidsperiode. Vi ser ein klar trend i busettingsmønsteret i kommunen. Helland aukar, stabilt i vestre del av kommunen og ein klar reduksjon i austre del. Det vert spennande å sjå om Tresfjordbrua vil ha noko innverknad på busettingsmønstret og den trenden som har vore siste åra. 13

14 Sysselsetjing Sysselsetjinga i kommunen kan grovt inndelast slik: Endring Menn Kvinner Sum Menn Kvinner Sum Helse- og sosialtenestene Industri- og bergverk Varehandel, hotell- og resturant Bygg og anlegg Undervisning Transport og kommunikasjon Anna tenesteyting Jordbruk/skogbruk/fiske Off. forvaltning Forrm. tenesteyting/eigedomsdr Kraft- og vannforsyning Finansiell tenesteyting Uoppgitt Totalt er av kommunen sine innbyggjarar i arbeid. Sysselsetjing Antall Helse- og sosialtenestene Industri- og bergverk Varehandel, hotell- og resturant Bygg og anlegg Undervisning Transport og kommunikasjon Anna tenesteyting Jordbruk/skogbruk/fiske Off. forvaltning Forrm. tenesteyting/eigedomsdr Kraft- og vannforsyning Finansiell tenesteyting Uoppgitt Oppsummering Omsorgsyrkjer og skipsindustri er dei største arbeidsplassane i kommunen. Menn er sysselsett i industri og kvinner i omsorgsyrker. Dette gjenspeilar den spesielle situasjonen kommunen er i, mykje skipsindustri og arbeidsplasssar innan omsorgsyrker grunna ansvarsreforma. Jordbruk/skogbruk og fiske har hatt ein i ant sysselsette på 72, eller 35 %, sidan år Sjølv om vi reknar oss som ein jordbrukskommune er berre 4 % av arbeidsplassane her. 14

15 Pendling Antall som arbeider i Vestnes kommune Pendling ut av kommunen Pendling inn i kommunen -355 Ant. sysselsatte busett i Vestnes Av dei som pendler ut av kommunen arbeider 677 i eige fylke, og flest i Molde 306 Ålesund 130 Haram 76 Rauma pendler ut av fylket, spesielt til Oslo, Bergen og Trondheim. Av dei som pendar inn til kommunen kjem 310 frå eige fylke og flest frå: Molde 57 Rauma 66 Ålesund pendlar til Vestnes frå andre fylker. Oppsummering Av kommunen sine innbyggjarar er i arbeid. Av desse arbeider 2402 i kommunen. Heile 864 pendlar ut av kommunen for å arbeide, dette utgjer over 26 % av den yrkesaktive befolkninga. Andelen av innbyggjarane i Vestnes som må pendle ut av kommunen for å arbeide har auka siste åra. Molde er den klart største arbeidsplassen for våre innbyggjarar som ikkje har arbeid i eige kommune. 15

16 Sysselsette i Vestnes kommune Sysselsatte i Vestnes kommune tal personar Oppsummering I 2012 var det som hadde arbeid i Vestnes. Av desse budde også i Vestnes, resten pendla inn. Sidan år 2008 har det vore ein jevn reduksjon i ant. arbeidsplassar i kommunen, omlag 250. Utdanningsnivå Utdanningsnivået blant personer over 16 år i kommunen vår er som følgjer: (Tabellen oppgjev kva utdanning innbyggjarane har) Utdanningsnivå Universitet/- Universitet/- Tal i % Grunnskule Vidaregåande høgskule - kort høgskule - lang Vestnes kommune 35,2 47,3 14,8 2,7 Møre og Romsdal 30,0 46,3 19,7 4,0 Landet 28,6 42,3 21,7 7,4 Oppsummering Over ein tredjedel av innbyggjarane har berre grunnskuleutdanning, og knapt 3 % har lengre universitetsutdanning. Utdanningsnivået er vesentleg lågare enn både gjennomsnitt i Møre og Romsdal og i landet, spesielt er det ein liten andel som har universitets- /høgskuleutdanning. 16

17 Prognose for folketalsutvikling Statistisk sentralbyrå utarbeidar prognoser for folketalsutvikling. Prognosene for utvikling i folketal er eit av kriteria kommunane bør bruke i framtidsplanlegginga. Prognosen viser folketal fordelt på aldersgrupper og byggjer på middels nasjonal vekst, som er den mest vanlege forutsetninga. År I alt 0-5 år 6-15 år år år år år over 80 år Endring i tal og % 7,0 13,7-5,4-2,5-5,0 50,1 123, Folketalsutvikling år 6-15 år år år år år over 80 år 1500 Antall

18 Oppsummering Prognosen viser ein liten jamn vekst i folketalet i Vestnes kommune. Dette byggjer på forutsetninga om generell vekst i folketalet i landet og er nok den mest usikre delen av prognosen. Her er det heilt avhengig av utviklinga lokalt. Det er forventa liten endring i innbyggjartalet under 20 år. Det vil ligge rimeleg stabilt. Talet på vaksne i aldersgruppa år vil og være stabilt, kun ein mindre nedgang. Dette er den aldersgruppa som etablerer seg og stiftar familie. Det hadde vore ynskjeleg at denne gruppa auka, helst mykje. For gruppene under 44 år kan nok både lokale og meir sentrale forhold spele inn slik at utviklinga kan bli noko anna. Her vil moglegheitene for arbeid, barnehagetilbod, utbygging av infrastruktur i regionen og økonomiske forhold generelt spele inn. Klarer vi å legge forholda til rette slik at unge flyttar tilbake til kommunen og etablerer seg, vil det kunne påverke både barnetal og utviklinga elles. Det er aldersgruppa over 67 år, dvs. pensjonistane, som aukar og det svært mykje. For gruppa over 80 år er det meir enn ei fordobling. Denne delen av prognosen er nok også den mest sikre. Auken i eldre må vi ta omsyn til når vi planlegg kommunen sitt tenestetilbod i åra som kjem. Det er i den sektoren at behovet vil auke kraftig. 18

19 4. Økonomi Inntekter Vi reknar med følgjande utvikling i inntektene utover i planperioden: (alle tal for åra er i 2014 kroner og er direkte samanliknbare) Rekneskap Budsjett Driftsinntekter eksterne Skatt Rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon Ressurskr. brukarar Eigedomsskatt Komp eldreutb/skule m.m Driftsinntekter Finnansinntekter Kalkulatoriske renter Avkastning "kraftfondet" Utbytte VEAS Renteinntekter Finansinntekter Sum eksterne inntekter Skatt- og rammeoverføring, er sett 3,3 mill. kr over det som er føreslått i statsbudsjettet. Rammeoverføringane er korrigert for forventa nedgang i barnetalet i 2015, i resten av perioden føreset vi at nedgang i barnetalet vert kompensert ved auke i antall eldre over 80 år. Vertskommunetilskott, med det nedtrappingssystemet vi har i dag får vi i praksis ein reduksjon på 2,0 mill. kr pr år. Dette er ei svært gunstig ordning for vår kommune. Dersom det vert vedteke endring i denne ordninga, kan det føre til ein større reduksjon i årleg tilskott. Avkastning av kraftfondet, budsjetterer med årleg avkastning på 4 %. Utbytte VEAS, ut frå prognose frå selskapet For inntektene er det meste gitt i statsbudsjettet og andre statlege overføringar. Inntektsanslaga er difor rimeleg sikre under føresetnad av at den nye regjeringa ikkje gjer større endringar i overføringane/fordeling til kommunane. Inntektene vil gå ned i kommande år. Spesielt nedgang i rammeoverføring og vertskommunetilskott grunna redusert barnetal og ant. vertskommunebrukarar. Også utbytte frå VEAS vert noko redusert i.h.t. det vi kan forvente i

20 Utgifter Rekneskap Budsjett Budsjett Sektor Politisk verksemd Sentraladm./serv.kt./fellesutg Grunnskule Barnehagar Kulturskulen, almen kultur og fritid Barne- og ungdomstenestene Helse, omsorg, velferd Bu- og habiliteringstenesta Eigedomsdrift Tekniske tenester Kjøp tenester Tremek Sum driftsutgifter Renter og avdrag Lønsoppgjer Sum totale utgifter Inntektene vil gå ned i kommande år. Vi må difor ha ei svært stram drift i planperioden skal vi klare å ha balanse i drifta. Administrasjonssjefen må difor å føreslå reduksjonar frå dagens drift. Grunnskule, helse, pleie- og omsorg utgjer nær 75 % av netto budsjett til kommunen. Framlegg til reduksjonar må difor komme på desse sektorane. For dei andre sektorane er drifta langt på veg bunden av faste kostnadar. For å klare nødvendige reduksjonar må det nok skje omfattande endringar i drifta både innan grunnskule og pleie- og omsorg. Både skulestruktur og kor mange institusjonsplassar ein kan ha i drift må vurderast. Klarer vi ikkje slik endring i drifta er alternativet å auke eigedomsskatten for å få balanse i drifta. Budsjett 2014 er identisk med administrasjonssjefens framlegg til driftsbudsjett for Resten av perioden er stort sett ei vidareføring av nivået i 2014, med unnatak av følgjande tiltak: Barnehagar, det er behov for å auke barnehagekapasiteten, spesielt i Helland sentrum. Skal vi ha von om at barnefamiliar flytter tilbake til kommunen og busett seg her må vi kunne tilby barnehageplass. Har auka ramma med 1,6 mill kr frå 2015, det dekker drift av den 8. avdelinga ved Helland barnehage. Den kan gje 18 plasser (9 barn under 3 år). 20

21 Grunnskule, ein av dei store sektorane våre. Elevtalet går ned og som følgje av dette vert også statlege overføringar redusert. Har redusert budsjettramma til grunnskulesektoren med 2,5 mill. kr i 2015 og ytterlegare 0,6 mill. kr i For å klare dette må ein truleg, etter administrasjonssjefens vurdering, gjere omfattande endringar i skulestrukturen for å effektivisere drifta. Administrasjonssjefen rår difor til at skulekomiteen, som avla sin rapport til i juni i år, får nytt mandat frå kommunestyret til å vurdere kva tiltak ein må gjennomføre for å redusere ramma med 3,0 mill. kr frå Helse, omsorg og velferd, i framlegg til driftsbudsjett for 2014 er det føreslått å stenge 6 av 12 plassar ved Ivartun. Ivartun er sjukeheim spesielt tilrettelagt for psykisk utviklingshemma, men vert også brukt til ordinære pasientar. Dette vil gje ei innsparing på 1,6 mill. kr på årsbasis, men det vert korkje effektiv eller økonomisk god drift av dei 6 plassane som er att. Sektoren må redusere ytterlegare i kommande år. Administrasjonssjefen rår difor til at heile Ivartun vert lagt ned frå Reduksjon på 6,0 mill. kr. Det er likevel ikkje teke stilling til korleis Ivartun skal nyttast i framtidig helse og omsorg og på lang sikt. For å klare dette må vi budsjettere full drift på kortidsavdelinga på aktivitetsbygget, 2,0 mill. kr ekstra. Netto reduksjon på 4,0 mill. kr. Psykisk utviklingshemma som har behov for institusjonsplass skal då bruke dei ordinære institusjonsplassane vi har i kommunen. Alternativt er dersom det er mange innanfor ansvarsreforma som får behov for sjukeheimsplass at ein bruker Ivartun og legg ned 2 bueiningar i staden. Det vil gje minst same spareeffekt. Bu- og habiliteringstenestene, her er ramma redusert med 2,0 mill. kr, tilsvarande den årlege reduksjonen i vertskommunetilskott. Sektoren vil i kommande år få ansvar for å gje tilbud til fleire nye brukarar. Den reelle reduksjonen er difor større enn netto reduksjonen i ramma. For å klare nemnde reduksjon må ein legge ned bueiningar. Renter og avdrag, fastrenta vår aukar i løpet av 2014 og gjev heilårsverknad i Avdraga vil auke når vi tek opp nye lån. Det er viktig å prøve å begrense låneopptaket, slik vi har gjort siste åra, for å unngå at renter og avdrag aukar mykje. Aukar desse vert det mindre til drift og vi må gjennomføre enno meir reduksjonar. 21

22 Investeringar Vestnes kommune har vore forsiktig med investeringar dei seinare år. Både administrasjon og politikarar har hatt som målsetting å holde årlege investeringar på eit slikt nivå at låneopptaka ikkje er større enn årlege avdrag. Det har vi greidd siste 5 åra. Administrasjonssjefen føreset at vi prøver å fortsette med dette i kommande økonomiplanperiode. Ved utrekning av årlege renter og avdrag har ein føresett at lånegjelda ligg på om lag same nivå som i dag. Det vil i planperioden være behov for mange både mindre og større investeringar både innanfor bygg og utstyr. Av større investeringstiltak som administrasjonssjefen ser vil komme i neste 4 års periode nemner ein: Sentrum/Sjøgata Opprusting av veg i Vestnesbukta Utbygging av næringsareal Tilrettelegging for nye bustadområde Utbygging av barnehagekapasiteten, og vi føreset her at det etterkvart vert lovfesta fleire årlege inntak Rehabiliteringstiltak ved Tomrefjord idrettsbygg Helland skule, utviding og meir lokale Utviding Vestnes kyrkjegard Lista er ikkje fullstendig, men dette er ein del av dei prosjekta vi kjenner til vil komme. For ein del av desse er planlegginga allereie igan eller det er føreslått løyvd midlar til planlegging/prosjektering i

23 5. Måling av kvalitet i Vestnes kommune Vestnes formannskap avgjorde i sak 19/2013 at Vestnes kommune skal delta i KS effektiviseringsnettverk for ROBEK-kommunar. Hovudfokus i dette arbeidet er å gå over frå å styre på pengar til å styre på kvalitet. Vi skal i langt større grad føreta kvalitetsmålingar som supplement til kvantitetsmålingar. Kvalitet kan målast på følgjande måte: 1. Kor tilfredse er brukarane av tenestene i Vestnes kommune? 2. Objektivt målt kvalitet på tenestene i Vestnes kommune. Statistisk materiale frå KOSTRA og fagsystem (m.a. produktivitet) 3. Kor tilfredse er medarbeidarane i Vestnes kommune? 4. Sjukefråvær/nærvær Vi har forholdsvis gode målingar på når det gjeld pkt 2 og 4, og dette blir rapportert i det politiske styringssystemet. Derimot har vi ikkje tilfredstillande system på brukarundersøkingar og medarbeidarundersøkingar. Administrasjonssjefen har avgjort at vi skal nytte undersøkingane på nettstaden Dette er standardiserte undersøkingar som no over 300 kommunar nyttar. Vi har sett opp følgande plan for gjennomføring av brukarundersøkingar: Tenesteområde Grunnskulen (elev, X X X X X evt foreldre/lærarar) Heimetenesta X X Institusjonstenesta X X Psykisk helse X X Sosiale tenester X X Ergoterapi/fysioter X X Helsestasjon X X Utviklingshemma X X Barnehage X X X SFO X X Barnevern X X Kulturskule X X X Bibliotek X X X Byggesak X X Medarbeidarunders. X X Vi har i denne økonomiplanen sett opp resultatmål for alle tenesteområda der vi i 2013 og 2014 skal gjennomføre brukarundersøkingar. 23

24 6. Vestnes kommune som arbeidsgjevar Styrke og handlingsrom - Vestnes kommune har hittil hatt bra tilgang på fagfolk innan undervisning, barne- og ungdomstenester og fagstillingar innan helse og omsorg. Særleg innanfor undervisning og BUT har vi høg kompetanse - Vestnes kommunen har hatt fokus på kompetanseheving og planlegg for dette. Tilsette innan barnehage, skule, pleie og omsorg og tekniske tenester har fått støtte til ulike former for grunn- og vidareutdanning - Det er eit godt samarbeid mellom arbeidsgjevar og tillitsvalte Utfordringsbilete - Framleis eit for høgt sjukefråver (sjå under) Tiltak: arbeide systematisk med oppfølging av sjukemeldte på dei arenaene vi har internt og eksternt. - Vi opplever etter kvart utfordringane med å skaffe kompetent personell innan teknisk sektor, innan pleie og omsorg, og innan barnehage (førskulelærarar) Tiltak: arbeide systematisk med kompetansebygging av eige personell men innan dei økonomiske rammene som kommunestyret set, samt eksterne tilskotsordningar. Samarbeid om tiltak for å sikre nyrekruttering. - Deltid. Framleis for høg prosent med uønska deltid. Det kan også bli ei utfordring med stor grad av ønska deltid, særleg innan barnehage og pleie og omsorg. Tiltak: Evaluere turnusprosjekt. Legge fram politisk sak om tiltak vidare. Kvalitet - medarbeidarperspektivet Medarbeidarperspektiv mearbeidarundersøking bedrekommune Opplevd kvalitet for medarbeidarar Organisering av arbeidet - I kva grad er du aktivt med på at arbeidsplassen når måla sine? Samarbeid med kollega - I kva grad løyser de felles arbeidsoppgåver på arbeidsplassen på ein god måte? Innhald i arbeidet - Meistrar du jobben din ut frå dei forventningane som blir stilt til deg? Næraste leiar - I kva grad opplever du at din næraste leiar er lydhør overfor synspunkta dine? Objektiv kvalitet medarbeidarar Status 2012 Mål 2014 Landsgj.snitt For medarbeidar undersøking ar Nærværsprosent 91,4 % 90,5 % Det vil bli gjennomført medarbeidarundersøking i undersøkinga er standardisert gjennom Kommunen har teke ut ovanforståande indikatorar som kommunen skal bli målt og rapportere på i styringsdokumenta framover. 24

25 7. Barnehagane Styrke og handlingsrom - Godt samarbeid mellom kommune og private barnehagar. Vi har ikkje hatt klager på tildeling av økonomisk ramme til private barnehagar slik det er i svært mange andre kommunar. - Det er utarbeidd felles utviklilngsplan for private og kommunale barnehagar. - Med unntak av Skorgen har no alle dei kommunale barnehagane tidsriktige og funksjonelle bygg. Utfordringsbilete - Vi har framleis rekrutteringsutfordringar i høve førskulelærarar. Første halvdel av 2012 hadde 16 personar dispensasjon frå utdanningskravet i tilsaman 9,8 årsverk. For hausthalvåret 2012 hadde18 personar dispensasjon i tilsaman 12 årsverk. Dette gjeld både kommunale og private barnehagar. - Stadig fleire barn blir meldt til PPT. Barnehagane søkjer i tillegg på midlar for styrka bemanning til barn med nedsatt funksjonsevne. Søknadane ligg langt over tildelingane til dette føremålet. - Vi oppfyller lovkrava når det gjeld å tilby plass til alle som har rett på det. Vi burde hatt ledige plassar til familiar som ønskjer å flytte til kommunen. - Barnehagane har mange minoritetsspråklege barn og mange nasjonalitetar. KOSTRA tal Møre og Landet - barnehage Vestnes Romsdal eks.oslo Rauma Haram Molde Fræna Nto. driftsutg pr innb. i kommunen Nto. driftsutg pr innb. 1-5 år Brutto dr. utg pr. opphaldstime Overf. til private barneh pr. time Andel ansatte med førskuleutdanning 19,5 29,3 33,7 29,1 33,3 30,4 22,3 Andel styrarar og ped pers med førskuleutd 56,1 80,6 87,7 84,6 81,5 82,9 71,7 Andel menn i barnehagen 2,0 4,5 7,5 4,1 0,8 6,7 4,7 Andel barn med ekstra ressurs/styrka tilbud 22,4 14,2 15, ,2 10,1 14,8 Leke- og opphaldsareal pr barn, m2 6,8 5,5 5,5 5,9 4,6 5,1 5,1 Barnehage 2012 Godkj. plassar Barn under 3 år Barn over 3 år Heiltidsplassar totalt 2011 Kostnad pr. plass Tomrefjord , Tresfjord , Helland , Fiksdal , Gardstunet , Tryggheim Skorgen , Vike ,

26 Tenestekvalitet i barnehagane Målekort for barnehagane i Vestnes kommune Styringsindikatorar Brukarperspektiv Opplevd kvalitet Måleindikator Status Mål 2013 Status 2013 Mål 2014 Landsgjennomsnittet Resultat for brukarane Andel foreldre som opplever at personalet syner omsorg for deira barn Brukarundersøking Trivsel Andel foreldre som opplever at barnet deira har godt venskap med andre barn Brukarundersøking Brukarmedverknad Andel foreldre som er fornøyd med samarbeidet mellom barnehagen og heimen Brukarundersøking Objektiv kvalitet Tal på barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Eigen statistikk ,9% Landsgjennomsnittet ,1% Tal på personar med dispensasjon frå utdanningskravet for førskule-/barnehagelærar Basil 8 Tal på tilsette med førskulelærar/barnehagelærarutdanning. Kostra 19,5% 26

27 8. GRUNNSKULANE OG SFO Grunnskulane i kommunen er fordelt med fire kommunale og ein privatskule. Tre av grunnskulane er reine barneskular, medan 2 er fulldelte skular ( klasse). Møre og Romsdal fylkeskommune kjøper opplæringstilbod av kommunen til grunnskuleopplæring av barn og unge som bur på Kollen ungdomsbase. Ved alle grunnskulane er det SFO tilbod, der ein av skulane har ferieope tilbod. Styrke og handlingsrom Felles satsing på systemretta arbeid for å styrke kvaliteten i undervisninga og læringsmiljøet til elevane. Døme: SOL ( systematisk observasjon av lesing), skrive seg til lesing ( bruk av PC til lese- og skriveopplæringa eit satsing i småskulen). Fokus på trivselsfremjande tiltak som t.d. auka aktivitet i friminutta gjennom trivselsleiarordninga og ei vidareføring av ungdomsskulesatsinga MOT. Lærarane i kommunen har jamt over høg utdanning jf. kommunebarometeret. Prosjekt: Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet i samarbeid med Rauma, for å styrke den ordinære undervisninga. Lågt sjukefråvær. Alle grunnskulane har SFO tilbod. Utfordringsbilete Reduksjon i elevtalet gir kommunen mindre overføringar frå staten. Barnetalet i Vestnes minkar og vil aleine føre til at den økonomiske situasjonen for skulesektoren vil bli dårlegare også dei neste åra. Prognosane viser at elevtalet totalt sett blir redusert med om lag 40 elevar til skuleåret 2018/2019. Høgt antal elevar med behov for spesialpedagogisk hjelp. Skuleåret 2012/2013 var det 12,5 % av elevane med slikt hjelpebehov. Aukande elevgruppe med framandspråklege elevar. Stor arbeidsinnvandring til kommunen er ei årsak til dette. Prognosane viser at ein slik auke også må påreknast i framtida. Å gi skulane det nødvendige handlingsrommet som skal til for å kunne innfri måla: 1) oppretthalde/forbetre læringskvaliteten i skulen. 2) skulevis å halde seg innafor den tildelte økonomiske ramma. Ei gradvis utviding av skuledagen gir SFO utfordringar ved ei auke av brukarar med halve plassar og ein reduksjon av brukarar med heile plassar. Bemanningsnorma i vedtektene for dei kommunale skulefritidsorningane tek i dag utgangspunkt i heile plassar. Kostra viser at om lag 30 % av brukarane av SFO tilbodet har heilplass. Samla elevtal ved kvar av skulane: Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike Sum:

28 Tal på elevar Tal på elevar pr klasse klasse Ungd.skule SFO Fiksdal oppvekstsenter Tomrefjord skule/sfo Helland skule/sfo Tresfjord skule/sfo Totalt elevtal kommunale grunnskular ( 47 med heil plass) Vike friskule KOSTRA tal Møre og Landet - skule, SFO m.m. Vestnes Romsdal eks. oslo Rauma Haram Molde Fræna Nto. Utgifter grunnskule, pr. innb Nto. Utg grunnskule, pr innb 6-15 år Nto. Utg SFO pr innbyggar 6-9 år Nto. Utg skuleskyss pr innb år Andel elevar som får skuleskyss 44,3 28,6 24,1 54,4 24,5 17,0 38,1 Årleg kostnad pr elev Kostnad Vår 2012 Haust 2012 Snitt pr. elev Fiksdal , Tomrefjord , Helland , Tresfjord , ,

29 Tenestekvalitet i grunnskule og SFO SFO Styringsindikatorar Brukarperspektiv - skulefritidsordninga Opplevd kvalitet Resultat Tryggleiken til barnet ditt Personalet si omsorg for barnet ditt Trivsel I kor stor grad synast du barnet ditt opplever variert tilbod med leik og aktivitetar inne? I kor stor grad synast du barnet ditt opplever variert tilbod med fysisk aktivitet og friluftsliv ute? Brukarmedverknad I kor stor grad er du nøgd med samarbeidet med SFO og heimen? Respektfull handsaming Personalet er høfleg mot deg og syner deg respekt Fysisk miljø I kor stor grad er du nøgd med uteområdet? I kor stor grad er du nøgd med innemiljøet i SFO? Objektiv kvalitet Andel elevar i kommunal SFO med 100 % plass Andel av 6 åringar som fortsetter i SFO andre året Kor mange av elevane som går på SFO mottek også leksehjelp? Status ,3 % 108,9 % 44,51 % Mål 2014 Landsgjennomsnittet Styringsindikatorar på opplevd kvalitet er henta frå sine brukarundersøkingar. Undersøkinga i SFO skal gjennomførast våren Indikatorane som er lagt inn er det vi ønskjer å bli målt på i komande år og som vil bli framlagt i politiske styringsdokument. Vi brukar førebels landsgjennomsnitt som mål. Indikatorane på objektiv kvalitet er henta frå KOSTRA, GSI og lokale fakta. 29

30 Skule Styringsindikatorar Brukarperspektiv Måleindikator Status 2012 Status 2013 Mål 2014 Opplevd kvalitet Elevane sitt læringsmiljø Barnesteg Mobbing på skulen Høgste score 5 og lågaste score 1, med unnatak av spørsmålet om mobbing der høgste score er 1 og lågaste er 5. Elevundersøkinga 7.kl 1,5 Feb.-14 Nasjonalt nivå Score sosial trivsel på skulen Elevundersøkinga 7.kl 4,3 Feb Score på fagleg rettleiing Elevundersøkinga 7.kl 3,2 Feb Eleven si oppleving av meistring av arbeidsoppgåver i samband med undervisninga Elevundersøkinga 7.kl 3,8 Feb Ungdomssteg Mobbing på skulen Elevundersøkinga 10.kl 1,5 Feb Score sosial trivsel på skulen Elevundersøkinga 10.kl 4,4 Feb Score på fagleg rettleiing Elevundersøkinga 10.kl 2,9 Feb Eleven si oppleving av meistring av arbeidsoppgåver i samband med undervisninga Elevundersøkinga 10.kl 3,8 Feb Foreldretilfredsheit I kva grad er føresette nøgd med kommunikasjonen mellom heim og skule I kva grad meiner føresette at lærarane stimulerer sitt barn til læring og arbeidsinnsats. I kva gard opplever føresette at sitt barn trivst saman med dei andre elevane i gruppa/klassa I kva grad er føresette informert om kva som kan takast opp på konferansetimen/ utviklingssamtalen om sitt barn. Foreldreundersøkinga Foreldreundersøkinga Foreldreundersøkinga Foreldreundersøking Des.-13 Des.-13 Des.-13 Des

31 Styringsindikatorar Brukarperspektiv Måleindikator Status 2012 Status 2013 Mål 2014 Objektiv kvalitet Læringsaktivitetar Nasjonalt nivå Leseferdigheiter (prosent av elevane som scorar over bekymringsgrensa) Resultatet 5.klasse inndelt på 3 nivå, med prosentvis score. Nivå 1 er lågaste nivå. Kartleggingsprøve 2.kl. leseferdigheiter Delprøve 5, å lese ord frå bilete til ord Delprøve 9, å lese tekst. Nasjonal prøve, lesing 5.kl. Nivå 2 Nivå 3 90,14 % 64,79 % 51,6 % 19,9 % 81,95 % 73,61 % 48,3 % 12,1 % % 25 % Resultatet 8.klasse inndelt på 5 nivå, med prosentvis score. Nivå 1 er lågaste nivå. Nasjonal prøve, lesing 8.kl. Nivå 3 Nivå 4 29,4 % 22,1 % 50,7 % 18,8 % 40 % 20 % Rekneferdigheiter (prosent av elevane som scorar over bekymringsgrensa) Kartleggingsprøve 2.kl.talforståing og rekneferdigheiter 98 % 91,55 % 95 % Resultatet 5.klasse inndelt på 3 nivå, med prosentvis score. Nivå 1 er lågaste nivå. Nasjonal prøve rekning 5.kl. Nivå 2 Nivå 3 41,3 % 11,1 % Des.-13 Des % 20 % Resultatet 8.klasse inndelt på 5 nivå, med prosentvis score. Nivå 1 er lågaste nivå. Nasjonal prøve, rekning 8.kl. Nivå 3 Nivå 4 46,1 % 14,1 % Des.-13 Des % 20 % Spesialundervisning Kostra Andel elevar 12 % 10,5 % 10 % Grunnskulepoeng Standpunktkarakter norsk hovudmål, skriftleg Kostra Fylkeskommunens inntakssystem VIGO 38,3 3,5 39,3 3, Standpunktkarakter norsk sidemål, skriftleg Fylkeskommunens inntakssystem VIGO 3,5 3, Standpunktkarakter engelsk, skriftleg Fylkeskommunens inntakssystem VIGO 3,7 3, Standpunktkarakter matematikk, skriftleg Fylkeskommunens inntakssystem VIGO 3,5 3,

32 9. BARNE- OG UNGDOMSTENESTENE og VAKSENOPPLÆRINGA Barne- og ungdomstenestene og Vaksenopplæringa Driftseininga har ansvar for Barneverntenesta, Helsestasjons- og skulehelsetenesta, Jordmortenesta, Omsorgstenester for barn, PP-tenesta, samt Vaksenopplæringa. I tillegg sel Barne- og ungdomstenestene spesialpedagogisk hjelp og logopedhjelp til barnehagane og grunnskulane. Styrke ved barne- og ungdomstenestene Tilbyr innbyggarar under 18 år èi dør inn til hjelpetenestene. I eininga finst brei kompetanse som dekkjer tenesteyting innan 4 ulike lovverk; m.a. helsesøster, jordmor, psykolog, helsesekretær, lege, barnevernspedagog, sosionom, psykiatrisk sjukepleiar, sekretær, spesialpedagog, logoped, synspedagog, lærar. Fagpersonane frå hjelpetenestene er organisert i tverrfaglege team som yter tverrfagleg konsultasjon til barnehagar og skular i tillegg til å behandle enkeltsaker med samtykke til tverrfagleg drøfting. Utfordringar innan barne- og ungdomstenestene: - Rekruttering av spesialkompetanse, t.d. innan logopedi og lærar med kompetanse i alfabetisering for innvandrarar med lite eller ingen skulebakgrunn og barnevernskonsulent med spesiell kompetanse i asylsaker. - Sikre barn rett hjelp, på rett nivå, til rett tid - Barnevernet har stort arbeidspress med høgt tal på meldingar og forholdsvis høgt tal på barn med omfattande tiltak. - Fagleg utfordrande og arbeidskrevande for helsestasjonen med både asylmottak og aukande innvandring. Av dei 73 nyfødde i 2012 hadde om lag 20% minoritetsspråklege foreldre, den eine eller begge. - PPT har utfordringar i høve auke i talet på barnehagebarn og elevar som blir meldte dit. Dette fører til at store ressursar vert bunden opp til arbeid med sakkunnige vurderingar. - Vaksenopplæringa sine utfordringar er knytt til dei mange flyktningane som bur i mottaket etter at dei har fått opphald i Noreg. UDI gjennomfører raskare saksbehandling, men busettingsarbeidet i kommunane går sakte personar med opphald i Noreg sit i Vestnes mottak og ventar på å få tildelt kommune, og alle må kome i gang med rett og plikt til norskopplæring i ventefasen. Nokre KOSTRA tal Møre og Landet - Barnevern Vestnes Romsdal eks.oslo Rauma Haram Molde Fræna Nto driftsutgifter pr innbyggar Nto driftsutgifter pr innb 0-17 år Nto driftsutgifer pr barn i barnevernet