Revisjon av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse

Transkript

1 Hol kommune Revisjon av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 24. mars 2003

2 Forord Hol kommune har startet arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel for Firmaet Plan & prosess er engasjert for å bistå kommunen, med Lars Syrstad som prosjektleder. Kommuneplanutvalget leder arbeidet og vedtok 16. september 2002 en detaljert prosjektplan som legger opp til at planarbeidet kan avsluttes sommeren Høsten 2002 er hovedspørsmålene i planarbeidet utredet, og foreligger nå samlet i dette dokumentet. Framstillingen er blitt til i et samarbeid mellom administrasjonen i kommunen og konsulenten, hvor administrasjonen har laget notater med fokus på status og utfordringer innen det enkelte tema. Innholdet i delutredningene er lagt til grunn for åpne møter i grendene i januar Etter dette er det laget et forslag til kommuneplanens arealdel. Etter behandlingen i kommuneplanutvalget vil planforslaget bli gjenstand for høring fram til 15. mai Ås og Hol, 24. mars 2003 Lars Syrstad Prosjektleder Sølvi Hansen Valdersnes plansjef

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Plan for hele kommunen Gjeldende kommuneplan Fortsatt to delplaner Bred deltakelse Aktive innbyggere Regionale myndigheter er tatt med Levende lokalsamfunn Grender på minimum Fokus på næringsgrunnlaget Plan for boligbygging Lite boligbygging på 90-tallet Boligområder i planforslaget Plan for reiselivsutbygging Randområdet til Geilo Reiselivsutbygging i planforslaget Plan for hyttebygging En betydelig hyttekommune Hyttebygging i planforslaget Hallingskarvet nasjonalpark Skytebaner Masseuttak Barn og unge Veibygging i LNF-områder... 14

4 - 4-1.Innledning I følge prosjektplan for arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel for Hol, skal et planforslag foreligge i slutten av mars Planforslaget skal bestå av plankart, bestemmelser og retningslinjer planbeskrivelse Det foreliggende dokumentet er denne planbeskrivelsen. I følge plan- og bygningsloven skal kommuneplanen avsette 1. Byggeområder. 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder. 3. Områder for råstoffutvinning. 4. Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover og områder for Forsvaret. 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. I loven åpnes det for at byggeområdene kan spesifiseres i underkategorier. For eksempel boligområder, hytteområder og turistområder. Hytteområder benevnes i loven med begrepet områder for fritidsbebyggelse. I framstillingen nedenfor er begge begrepene benyttet, uten at det innebærer noen meningsforskjell. 2.Plan for hele kommunen 2.1Gjeldende kommuneplan Hol kommuneplan ble vedtatt i Store deler av kommunen er på dette plankartet markert som områder unntatt fra rettsvirkning. I disse områdene er det siden laget kommunedelplaner. Gjeldende kommuneplan inneholder noen svært store LNF-områder hvor spredt hyttebygging er tillatt etter godkjent bebyggelsesplan. Disse områdene er ikke knyttet opp til bestemmelser om omfang og lokalisering. Kommuneplanen gir derfor ikke noen planmessig avklaring, noe som må skje gjennom reguleringsplaner. 2.2Fortsatt to delplaner Regionale myndigheter har lenge gitt uttrykk for at de ønsker en samling av alle kommunedelplanene. Dette er et viktig mål for kommunens nye plan. Det er vanskelig å holde oversikt over så mange planer, og de gir et dårlig grunnlag for lik planpraksis i de ulike deler av kommunen. To kommunedelplaner vil fortsatt bestå og i det nye plankartet bli vist som områder unntatt fra rettsvirkning. Dette gjelder planene for Seterdalen og Geilo. Felles for disse kommunedelplanene er at de er relativt nylig utarbeidet og at planprosessene her var svært omfattende.

5 - 5-3.Bred deltakelse 3.1Aktive innbyggere Planarbeidet har vært ledet av kommuneplanutvalget i Hol, som består av medlemmene i formannskapet. De har behandlet og vedtatt planprogram (april 2002), lagt opp planprosessen gjennom en prosjektplan (sept 2002) og godkjent utredningen av hovedspørsmålene (des 2002). Fra januar 2003 har politikerne deltatt særlig aktivt i utarbeidelsen av planforslaget. I første halvdel av januar arrangerte Hol kommune sju åpne møter i ulike deler av kommunen. Alle møtene ble ledet av ordfører / varaordfører og var godt besøkt av engasjerte innbyggere. Her kom det fram mange nyttige synspunkter som har påvirket utarbeidelsen av planforlsaget. I ukene etter de åpne grendemøtene kom det inn en rekke innspill på konkrete planområder som ble kartfestet og lagt inn i et utkast til plankart. Dette er diskutert gjennom flere møter i kommuneplanutvalget. Det forslaget som nå foreligger er bygd på et utvalg av de innkommende forslagene, i tillegg til materiale som er framkommet i det løpende planarbeid. 3.2Regionale myndigheter er tatt med Hol kommune har store naturområder av regional og nasjonal verdi. Hardangervidda og tilgrensende fjellområder er rekreasjonsområde for tilreisende og samtidig beiteområde for villrein. Ofte er det konflikt mellom de interesser som regionale myndigheter er satt til å forvalte og lokale ønsker for framtidig arealbruk. I planprosessen er det lagt vekt på å involvere fylkeskommunen (kulturminnevern og regional utvikling), fylkesmannen (landbruk og miljøvern) og vegvesenet. I oktober 2002 ble disse orientert om planarbeidet og særlig gjort kjent med den videre framdriften. Den 6. februar 2003 gjennomgikk prosjektleder et utkast til plan for de samme innstanser. Et heldags planseminar 20. februar samlet de regionale myndighetene (invitasjon på mail 10. januar), politikerne og administrasjonen i kommunen. Til seminaret var det produsert en serie med temakart og detaljer fra kommuneplankartet i storformat. De regionale myndighetene holdt innlegg og deltok i diskusjoner i gruppearbeid og plenum. Etter at administrasjonen la fram sin innstilling for kommuneplanutvalget er det holdt et nytt orienteringsmøte for de regionale myndigheter. Det skjedde noen dager før kommuneplanutvalget vedtok forslaget til kommuneplan. Synspunkter fra møtet kunne derfor formidles til utvalget og de regionale myndigheter ble forberedt på at høringen nå kommer. 4.Levende lokalsamfunn 4.1Grender på minimum Pr 1. januar 2002 var det 4578 innbyggere i Hol kommune. På tross av en viss boligbygging de siste ti årene har befolkningstallet gått ned. Lokalsamfunn uttynnes,

6 - 6 - aldersfordelingen blir skjevere, og grunnlaget for lokalt nærings- og organisasjonsliv blir svekket. Kommuneplanen er et verktøy for å påvirke den negative samfunnsutviklingen. Kommuneplanens tekstdel peker på at det må legges til rette for boligbygging i grendene. I arealdelen avsettes det boligområder og LNF-områder hvor spredt boligbygging er tillatt i begrenset omfang. 4.2Fokus på næringsgrunnlaget Landbruket i Hol er i utgangspunktet marginalt, pga små enheter og ugunstig klima. Globalisering med nedbygging av tollsatser og økt import truer tradisjonelt landbruk i Norge. Spørsmålet politikerne i Hol stiller seg er: Hva skal Hol-bonden leve av i framtida? Svaret er ganske unisont: Reiseliv er vår bransje. Hyttebygging blir sett på som nærliggende inntektskilder for mange grunneiere, og flere vil ha del i denne muligheten. Dette er også skissert som viktige satsingsområder i fylkesplanen for Buskerud. 5.Plan for boligbygging 5.1Lite boligbygging på 90-tallet Boligbyggingen de siste 10 år har vært på ca 10 boliger pr år. Det vesentlige av boligbyggingen foregår på Geilo. De andre delene av kommunen har hatt helt marginal boligbygging, kanskje med unntak av Holet. De aller fleste boligene bygges i regulerte felt med eneboliger. Bare tre våningshus er bygd de siste ti år, og 22 av boligene er leiligheter. Andelen spredt boligbygging har vært på 21%. I alt er det 184 boligtomter som er ledige for utbygging pr november Et stort antall er private tomter (90) og noen tomter er ikke tilrettelagt med vann, vei og avløpsanlegg (59 tomter). Mange av tomtene er ikke tilgjengelig for salg på det åpne markedet. Halvparten av de ledige tomtene finnes på Geilo. Det er et sterkt ønske om å tillate spredt boligbygging i grendene i Hol. Oftest er det barn/slektninger som ønsker å bygge i tilknytning til familiegården. Det kan derfor være et ønske å åpne for spredt boligbygging, selv om det er nok boligtomter i enkelte bygder. De fleste som ønsker å bygge hus i Hol kommune vil imidlertid gjøre det på Geilo. På grunn av nærheten til Geilo er det noe etterspørsel i Skurdalen. Det er lite aktuelt med spredt utbygging på Geilo. Der bør boligbygging avklares i plansammenheng. 5.2Boligområder i planforslaget Mulighetene for boligbygging i grendene må sikres gjennom kommuneplanen. Det betyr i første rekke at det avsettes områder med arealkategorien byggeområde eller boligformål. De aller fleste slike områder er eksisterende, det vil si at de er utbygde, delvis utbygde eller planlagt utbygde i en kommunedelplan eller reguleringsplan.

7 - 7 - Bilde: Folk vil bo spredt i Hol I Dagali er det innspill på flere mindre boligområder og områder for spredt utbygging. Flere av områdene er så små at de knapt er synlige på kommuneplankartet. Enkelte av disse inngår i et større område, langs fylkesveien til flyplassen, hvor spredt boligbygging er tillatt. I Skurdalen er det få ledige tomter og noe etterspørsel etter boliger. Her ble det satt av boligområder både ved kirka og ved brua i gjeldende kommunedelplan. Disse fikk kommunen innsigelse på fra vegvesenet, pga avkjørselsforholdene. Imidlertid inneholder disse områdene mye eksisterende bebyggelse. I forslaget til ny kommuneplan er derfor deler av områdene vist som eksisterende utbygd, mens andre deler inngår i tilstøtende LNF-sone med tillatt spredt boligbygging. Et område ved avkjøringen til Lia fjellstue er avsatt til boligformål. Grunneiere og beboere i området har ønsket å kunne tilby tomter til ansatte i lokale bedrifter. Det foreslåtte området er på om lag 90 daa og ligger nær flere av disse bedriftene. Utbygging på deler av strekningen langs Rv 40 i Skurdalen vil delvis være betinget av at avkjørselsforholdene bedres. Dette kan skje ved å gjennomføre en sanering av eksisterende avkjørsler og en samling av påkjøringen til Rv 40. Evt kan det settes som et krav at dette må være gjennomført før utbygging kan skje. I Holet er det foreslått et sentralt boligområde på gården Nerol. Grunneieren selv ønsker en slik løsning for en innebygd del av sin eiendom. Arealet er på snaut 30 daa og har gangavstand til skole, butikk og offentlige kontorer. Under regulering bør det vurderes om deler av området skal være lekeområde, noe som må sees i sammenheng med skolens behov. LNF-områder hvor begrenset spredt utbygging er tillatt er avsatt i Dagali, Skurdalen (jfr eksisterende kommunedelplan), Kvisla, Holet og Hovet. Utstrekningen på områdene er ment å fange opp det meste av eventuelle framtidige ønsker om spredt boligbygging i disse. Samtidig er det et ønske at ny bebyggelse orienteres mot eksisterende bebyggelseskonsentrasjoner, slik at grunnlaget for felleskapsgodene (eksempelvis skole og butikk) heller styrkes enn svekkes.

8 - 8-6.Plan for reiselivsutbygging 6.1Randområdet til Geilo På Geilo ligger hovedtyngden av reiselivsanleggene i Hol kommune. Det foreligger planer om å styrke Geilo sentrum som arena for reiselivsaktiviteter. I Masterplanen er det anbefalt bygget en flerbrukshall for messer og utstillinger, konferanser, konserter og andre arrangementer. Videre er det planer om taubane for å forbinde skitrekkene i Geilohovda med skitrekkene i Vestlia. På Kikut ligger to serverings- og overnattingsbedrifter, Kikut Fjellstue og Hakkesetstølen. Det planlegges ca senger totalt oppe på Kikut, fortrinnsvis varme (kjøp og framleie). Byggingen av Geilo Fjellandsby er i full gang. I konseptet til fjellandsbyen ligger også næringsformål, med butikker og servicefunksjoner. I tillegg vil Kikut bli knyttet sammen med Vestlia Skisenter. Både Geilo og Kikut ligger under kommunedelplan for Geilo, og er dermed ikke omfattet av forslaget til kommuneplan Ustaoset har godt utbygd hotell- og servicekapasitet med bl.a. Ustaoset høyfjellshotell, Ustaoset appartement, Bua forretning og bensinstasjon, Solheim fjellstue og Ustaoset fjellstue og motell og Ustaoset stasjon. På Haugastøl ligger Haugastøl turistsenter og Haugastøl stasjon. Rallarvegen langs Bergensbanen er landskjent som turistprodukt med knutepunkt på Haugastøl. Hovet har bl.a. tre overnattingsbedrifter, butikk, lysløype og campingplass ved Hovsfjorden. Det foreligger ikke planer om nye reiselivsanlegg i området. I Sudndalen ligger Hallingskarvet hotell, ett ferieanlegg (Hermon) bestående av badeland, hotell, hytter, konferanselokaler og spisested. I tillegg ett skisenter med 2 heiser og 5-6 nedfarter. I Skurdalen finnes Lia Fjellstue (som har eget skitrekk), en campingplass, Fagerli Leirskole, og Eivindsplass fjellgård. I tillegg går veien innover fra Nedrestøl mot Tuva turisthytte på Hardangervidda.

9 - 9 - I Dagali er det hotell, museum, rafting, campingplass, butikk, flyplass, skitrekk og en del private hytter. I tillegg finnes det serverings- og overnattingssteder innover i Seterdalen. 6.2Reiselivsutbygging i planforslaget Hovedutfordringen for ny reiselivsetablering i Hol kommune er å sikre at tiltakene er både økonomisk og miljømessig forsvarlige. Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn skal ivaretas. Bevaring av kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet, samt å minimalisere de negative konsekvensene for lokalsamfunnet er særlig viktig. Det er planer om å etablere en skilandsby i Sudndalen. En reguleringsplan er godkjent i teknisk hovedutvalg og i kommunestyret Dette er derfor vist som eksisterende næringsområde i plankartet. I tilknytning til Skilandsbyen og Hallingskarvet skisenter ønsker grunneiere i Sudndalen å videreutvikle området både øst og vest for skisenteret. Gjennom et samarbeid vil grunneierne utarbeide en reguleringsplan som inneholder både økt heiskapasitet og flere hytter, og evt andre turistanlegg. Siden fordelingen og plasseringen av formålene ikke er klar er de aktuelle områdene vist som annet byggeområde (1001 og 1021) på plankartet. Odnakk er et fjellområde som ligger 3 km (i luftlinje) sør for Hol sentrum. I Kvisla, øst for Odnakk er det en reiselivsbedrift i dag (Raklidekkan). Tidligere var det planer for å utvikle Odnakk-området med tyngre reiselivsutbygging med bl a store alpinanlegg, men disse planene er lagt bort. Grunneierne i området er nå i ferd med å konkretisere planer om reiselivsanlegg rettet mot langrenn og turskigåing. Ved å legge Odnakk-området ut som annet byggeområde i kommuneplanens arealdel (3001), kan det knyttes bestemmelser til videre planlegging og utvikling i området. I forslaget ligger det et krav til å utarbeide reguleringsplan for hele området og en begrensning på totalt 150 varme senger, pluss totalt 40 nye hyttetomter / hytteenheter (sum utleie og salg). Det skal ikke etableres alpinanlegg i Odnakkområdet. Ved å legge ut et så stort område i kommuneplanen kanaliseres all turistutbygging i Kvisla og Odnakk-området inn i en og samme detaljplan. Dermed kan den videre utvikling skje med utgangspunkt i en helhet og med alle interesserte grunneierne som deltakere. Det alt vesentlige av det viste planområdet vil bli regulert til grønne formål (landbruk, friluftsområde, naturvernområde osv.). En liten del vil bli byggeområder for fritidsboliger og turistbedrift(er). Nye planområder for tyngre reiselivsutbygging avsettes ikke i Ustaoset/Haugastøl. Dette begrunnes med den sårbare naturen i høgfjellet og nærheten til vassdrag (Ustevatn og Sløddfjorden).

10 Bilde: Ikke nye planområder for tyngre reiselivsutbygging på Ustaoset Dagali har spesielle forutsetninger for reiselivsutbygging med flyplass, skisenter, rafting i Numedalslågen m.v. Her foreligger det planer for etablering av Dagali villmarkssenter. Et område der riksveien krysser Numedalslågen er avsatt til formålet. Dette er markert som eksisterende næringsområde på plankartet fordi det i gjeldende kommunedelplan er angitt som byggeområde, med tanke på etablering av Hardangervidda museum. Dagali campingplass er i plankartet vist som hytteområde (7001-a). Det er feil, fargen skal være blå for turistbedrift. I realiteten er dette et eksisterende virksomhet som trenger sikkerhet for en viss utvidelse. På Nordrestølen i Raggsteindalen er det i planforslaget vist et framtidig næringsareal (1022). Dette er tenkt å inneholde ridesenter, med stall og utleiehytter. 7.Plan for hyttebygging 7.1En betydelig hyttekommune Det er registrert hytter og sommerhus i Norge per januar Oppland og Buskerud er de fylkene som har flest hytter. Oppland har nå hytter og sommerhus, mens Buskerud har I dag er det ca 5200 bygg som er definert som fritidsboliger (pr juli 2002). Det betyr at Hol er en av de største hyttekommunene i landet. Det er i perioden bygget ca 531 hytter. Det er 842 fradelte og ubebygde hyttetomter i kommunen i dag. De aller fleste av tomtene ligger avsatt i arealdelen eller i kommunedelplanene som LNF- område, og er derfor i prinsippet ikke bebyggbare. Tidligere ble de fleste hyttetomtene bygget ut enkeltvis, uten samlet plan og utbygging av infrastruktur. Det har hittil foregått lite samarbeid mellom grunneiere. I nyere prosjekter er det imidlertid blitt mer vanlig at grunneierne går sammen om planlegging, utbygging og salg.

11 Det store antallet av nye hytter ligger i regulerte felt. Her legges det til rette med veg, vann, avløp og strøm. Det er også en økende standard på spredte hytter i LNF som krever store inngrep i urørte områder. Bildet: Hyttebygging med høy standard på Kikut 7.2Hyttebygging i planforslaget I rene LNF-områder er det ikke tillatt å bygge hytter, noe som slås fast i bestemmelsene til planforslaget. Likevel kan det komme initiativ til hyttebygging i landbruks-, natur- og friluftsområder. Slike initiativ kan avvises med hjemmel i kommuneplanen, eventuelt tas opp som en dispensasjonssak. Eksisterende hytter i LNF-områder framstår i enkelte kommunedelplaner i Hol som små byggeområder (en sirkel for hver bygning/eiendom). I forslaget til kommuneplan er eksisterende bebygde eiendommer normalt en del av et større eller mindre byggeområde. Spredt hyttebebyggelse er derimot en del av landbruks-, natur- og friluftsområder. Utgangspunktet er at bebyggelsen er spredt når det er mer enn ca 200 meter til annen bebyggelse. Områder hvor det er ønskelig med svært begrenset hyttebygging er avsatt som LNFsoner, hvor spredt hyttebygging er tillatt. Dette er gjort for to områder langs Strandavatnet (LNF-omr 6 og 7), og er en videreføring av eksisterende kommuneplan. I egne bestemmelser er det satt opp kriterier for lokalisering og begrensning for antall hytter som kan bygges i perioden. Hyttebygging i LNF-sonene skal ikke være så tett som i byggeområdene, men heller ikke nødvendigvis så spredt som det vi ser i LNF-områdene. Planforslaget innebærer at det kan bygges grupper på inntil fem enheter, med en avstand til annen bebyggelse på minimum 500 meter. Til sammen skal det ikke bygges mer enn 50 fritidsboliger / hytter i de to LNF-sonene i den neste 12-årsperioden. Flere innspill til mindre hytteområder langs Strandavatnet er ikke tatt inn i planforslaget. Utvikling av hytter på disse eiendommene forutsettes å skje innenfor rammene som gjelder for spredt utbygging i LNF-omr 6 og 7. Utenfor LNF-sonene ligger en utvidelse av et eksisterende område langs veien inn til Strandavatnet, med 5 nye hytter (1003). Ved Myrland er det lagt inn en utvidelse av Myren hyttefelt (1017, redusert noe på grunn av konflikt med drikkevannskilde). Utvidelse av Juvo hyttefelt er ikke lagt inn i

12 planforslaget, fordi avkjørselsforholdene fra Rv 50 er dårlige. Et innspill om framtidig hytteområde øst for Halligskarvet skisenter er ikke tatt inn, men omfattes av annet byggeområde (1001), som trenger en nærmere avklaring mot hensynet til framtidig utvikling av alpinanlegget. Nord for Holet er det foreslått flere framtidige hytteområder. Disse ligger dels i tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse ved Holsåsen (3002, 3003, 3013, 9006-a, 9006-b). Øvrige framtidige områder ligger som spredte felt på grensen til Ål kommune (3004, 9019, og to områder merket 9002). To små områder ligger vestover ved vannet Frosen (9001-a og 9001 b). På Ustaoset er det foreslått flere mindre hyttområder i mellom og i tilknytning til eksisterende hytteområder (5001, 5008, 5009, 5012, 5013, 5014-a, 5014-b og 5015). I tillegg inneholder planforslaget tre større områder som vil trekke grensen for bebyggelsen noe oppover mot Hallingskarvet (5003, 5007, 5011). For øvrig er eksisterende ubebygde områder på Ustaoset i hovedsak opprettholdt i plankartet, jfr gjeldende kommunedelplan. Eksisterende hytteområder sør for Ustevatn / Sløddfjorden, og mellom Ustaoset og Haugastøl (merket med F1 på kartet) tillates ikke fortettet. Dette gjelder selv om eiendommen tidligere er fradelt med tanke på hyttebygging. På Haugastøl er det ikke foreslått nye hytteområder. Utbygging av eksisterende byggeområder kan bare skje når vilkårene i bestemmelsene er tilstede. Dette gjelder særlig opparbeiding av parkeringsplasser. I Skurdalen er det ikke satt av nye hytteområder. Innspill til ny hyttebebyggelse ved Skurdalsstølane er ikke tatt inn fordi utbyggingen av området er avklart gjennom en fersk reguleringsplan. Ytterligere et innspill er avvist fordi det lå mellom riksveien og Skurdalsfjorden. To små hyttefelt er foreslått i Dagaliåsen (6003, 7013), begge i tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse. Nord for Dagali flyplass er det foreslått en utvidelse av hyttefelt på Enderud (7007). Ellers er betydelige framtidige hytteområder avsatt i nærheten av Dagali skisenter (7008, 7016-a, 7016-b) og østover mot Bergli hyttefelt (7001-b, 7002, 7003, 7004, 7005). 8.Hallingskarvet nasjonalpark Stortinget har vedtatt at Hallingskarvet Nasjonalpark skal opprettes. Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Buskerud startet opp prosessen vinteren 2002, og det tas sikte på endelig vernevedtak i 2005 (2006). Det er opprettet en referansegruppe med lokale personer som skal komme med innspill etter hvert. Fylkesmannen i Buskerud har tegnet et kart over foreløpig vurderingsområde. Innen dette området skal aktuelle verneverdier vurderes, og endelige grenser fastsettes senere i henhold til vurderingene det forutsettes at grensene ikke utvides i forhold til det foreslåtte vurderingsområdet.

13 Bilde: Hallingskarvet med Strandavatnet, sett fra Raggsteindalen Det foreslåtte vurderingsområdet er i dag i for det meste LNF-områder. Fastsetting av verneområdet og vernereglene vil bli gjort i stortinget. Hol kommune kan komme med innspill, men kommunen kan ikke bestemme bruken i plansammenheng. Vurderingsområdet vises i kommuneplanforslaget. Dette er kun til informasjon og har ingen rettslig virkning. Nasjonalparken får sin rettskravt først når verneplanene er vedtatt i stortinget. 9.Skytebaner I Hol kommune er det tre skytebaner: Hovet, Skurdalen og Geilo. Sistnevnte ligger nær tettbebyggelsen i Geilo. Det er derfor nødvendig å finne et alternativ til denne. Antall skytebaner, bruksområde for disse, aktivitetsnivå på banene og i klubbene, samt eierskap/leie av banene beskrives i rapporten Skyttersport og skytebaner i Hol, skrevet av skytebaneutvalget. Kommuneplanutvalget har ikke villet avsette areal i planforslaget til ny skytebane i Skurdalen. Konfliktene i forhold til folk og dyr ansees å være store. Eksisterende skytebane i Hovet har både god standard og kapasitet til større aktivitet. Det er i forslaget ikke lagt inn en støysone omkring de eksisterende skytebanene. Dette vil bli gjort i den endelige planen, basert på tilgjengelige støyberegninger, evt støyvurderinger. 10. Masseuttak I 1998 konkluderte Norges Geologiske Undersøkelser med at de fleste kommunene i Hallingdal er selvforsynt med byggeråstoff til de fleste formål. Gol, Ål og Hol er imidlertid underskuddskommuner og må importere masser fra nabokommuner. Det er derfor viktig å finne realistiske framtidige grusuttak i Hol kommune. Oversikt over planstatus for tema råstoffutvinning i Hol: Lokalitet Planstatus Størrelse planareal Hol pukkverk Reguleringsplan vedtatt 137 daa

14 Hallingdal pukkverk Utslippstillatelse nektet 123 daa MASSEUTTAK LØYTE-MOEN Vedtatt reguleringsplan fra daa Under arbeidet med kommuneplanen er det kommet innspill fra grunneier på å ta ut grusmasser fra Oseberget, mellom Holet og Hovet. Kvaliteten på berget her tilfredsstiller vegvesenets krav til bygging av riksvei. Uttaket er tenkt å skje som et underjordisk brudd, hvor bare innslaget vil være synlig terrenginngrep. Et område ved Oseberget er foreslått som framtidig område for råstoffutvinning i kommuneplanen (3011). 11.Barn og unge Hol kommune byr på mange og flotte mulighet for fysisk utfoldelse for barn og unge i alle grendene/tettstedene. Dette gjelder både sommer og vinter. Både tilrettelagte områder som idrettsanlegg, lysløyper, turløyper og urørt natur gir barn og unge rike muligheter for fysisk aktivitet. De uberørte områdene gir mulighet for turmuligheter for alle aldersgrupper, fra de yngste som skal utforske sitt nærområde til de eldre ungdommene som skal utfordre egen fysisk styrke/begrensning. Alle skolene og barnehagene har tilfredsstillende uteområder/lekeplasser rundt bygningene. De fleste har også gode muligheter til å benytte friareal i en eller annen form i tilknytning til eller i rimelig nærhet av barnehage/skole. Alle barnehagene har egne skogsområder et stykke fra barnehagen hvor det er satt opp lavvo eller gapahuk, og som benyttes hyppig. Noen av skolene har også slike muligheter. Det er en utfordring å bevare de frie arealene som eksisterer i dag. Lengre fysisk avstand til frie områder som kan benyttes reduserer muligheten for å benytte slike områder. Dette er enn negativ tendens i forhold til barn og unges interesser. Holet skole er innebygd i tettstedet, med gården Nerol som nabo. Denne gården er i planforslaget lagt ut til boligområde. Ut fra barn og unges interesser ville det være positivt å sikre lekearealer på dette arealet. Om dette kan ivaretas som en del av utbyggingen av boligområdet må avgjøres som en del av reguleringsplanarbeidet. På et overordnet nivå, med hele kommunen inne på ett plankart, er det begrenset hva som kan ivaretas av detaljer i kommuneplanens arealdel. Arealkategorien landbruks-, natur- og friluftsområde vil dekke store deler av kommunen og sikrer derfor mange av de arealene som er viktige for barns og unges oppvekstmiljø. I tillegg viser plankartet stier og skiløyper. Grøntkorridorer er ikke markert særskilt i forslaget til kommuneplan. 12. Veibygging i LNF-områder Veibygging i Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) faller i to grupper. De fleste veiene bygges for å dekke behov innen landbruksproduksjon og er derfor omfattet av regler i Jordloven og Skogbruksloven. Veibygging som skal dekke mer allmenne behov (for eksempel adkomst til hytter) faller inn under reglene i Plan- og bygningsloven. I landbruks-, natur- og friluftsområder er det ikke tillatt å oppføre bygninger eller anlegg, som ikke er en del av landbruksvirksomheten. Veibygging som er nødvendig for

15 landbruksproduksjonen er derfor unntatt fra det generelle byggeforbudet. Slike tiltak er ikke en del av grunnlaget for plan- og bygningsloven og arealforvaltningen etter loven. Det framgår også av plan- og bygningsloven at det ikke er anledning til å gi planbestemmelser om veibygging i LNF-områder. Her er det eneste virkemidlet å gi retningslinjer. Disse er ikke juridisk bindende og kan aldri brukes som et hjemmelsgrunnlag for å avslå uønskede tiltak. Hensikten med retningslinjer for veibygging i LNF-områder er å sikre en samordnet vurdering av all vegbygging i LNF-områder. Disse vil da fungere som signaler for hvordan søknader om vegbygging i LNF-områder vil bli behandlet i kommunen. Det er foreløpig ikke laget slike retningslinjer.