BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Planområdets plassering med gult

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Saksnr.: /41 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: TEVI Ytrebygda, Haukeland, gnr 37, bnr 130 m.fl. Grunnane boliger. Plannummer Forslag til detaljregulering. 2. gangs behandling. Bakgrunn for planarbeidet Asplan Viak Bergen AS fremmer på vegne av Bergen tomteselskap planforslag for et knapt 2 dekar stort område i Ytrebygda bydel rett vest for Steinsvikvegen og nær Søreide sykehjem. I forbindelse med reguleringsplanen for området som ble vedtatt i 1991, ble det satt av areal til grendahus ved Grunnane. Arealet vest for grendahustomten var i samme plan satt av til blokkbebyggelse i 4 etasjer pluss parkering, en relativt tung utnyttelse. I løpet av utbyggingsperioden ble det nevnte området omregulert til sykehjemstomt. I planen for gangbrua mellom Søvikgeilen og Grunnane, vedtatt i 2000, er grendahustomta regulert til samme formål som i opprinnelig plan. Det skal ikke ha vært konkrete initiativ til utvikling av tomten. Planområdets plassering med gult Et viktig drøftingspunkt ved oppstart av planarbeidet var om det er ønskelig å omdisponere et areal for allmennyttig formål/ grendahus til boliger. (Barnehageformål ble vurdert, men

2 tomten var for liten.) Forslagsstiller skriver om behovet for grendahus: «I forslaget til reguleringsplan for Søreide sentrum (under ferdigstillelse) er det identifisert 3 verneverdige bygninger. To av disse ligger i området regulert til sentrumsformål, den tredje er regulert til tjenesteyting. Funksjonen til disse bygningene er ikke fastlagt i planen, men grendahusfunksjoner er svært nærliggende å tenke på med hensyn til byggenes beliggenhet og vernestatus. Med bakgrunn i at området rundt den aktuelle grendahustomten har fått en annen utnyttelse enn forutsatt ved regulering, samtidig som planen for Søreide sentrum legger til rette for en styrking av sentrum og sentrumsrelaterte funksjoner, ser en det som lite aktuelt å bygge grendahus på eiendommen gnr 37, bnr 130. Grunneier Bergen tomteselskap ønsker derfor å omregulere tomten til boligformål.» Fagetaten ser det også som mindre aktuelt å beholde eksisterende reguleringsformål. Kort om planforslaget Bergen kommune, ved Bergen Bolig og Byfornyelse KF ønsker nå å bygge 10 leiligheter på tomta. Etter det fagetaten forstår er det snakk om sosialboliger, altså ikke boliger som skal selges på det åpne markedet. Planforslaget legger til rette for at den offentlige gangvegen nord for tomta, fra kommunal veg Grunnane reguleres til offentlig kjøreveg med fortau og gir atkomst til de nye boligene samt eksisterende bolig på gnr 37, bnr 28. Det legges opp til parkeringsdekning i samsvar med Bergen kommunes parkeringsplasskrav (1,4 per 100 kvm boligareal, jf. KPA 2010). Konkret viser den retningsgivende illustrasjonsplanen 10 parkeringsplasser, hvorav 1 for handikappede. Forslagsstiller ser i utgangspunktet for seg et 11 meter høyt bygg i tre etasjer. Bruksarealet er i planbeskrivelsen oppgitt til i overkant av 1100 kvm BRA inkludert parkeringsareal. I plankart og reguleringsbestemmelser er maksimal utnyttingsgrad fastsatt til %-BRA = 110 %. Det er planlagt 10 leiligheter fordelt på tre etasjer (600 kvm). I deler av tredje etasje legges det også opp til felles (tak-) terrasse. Lekeareal og annet felles uteoppholdsareal på bakkeplan er vist vest for bygget på illustrasjonsplanen som er gjort retningsgivende, jf. 3 i bestemmelsene. I sykkelstrategien for Bergen er det vist hovedrute og bydelsrute for sykling rett forbi planområdet. Bussholdeplasser i begge retninger langs Steinsvikvegen, ligger også nær og har universell atkomst fra planområdet. Felles parkeringsplass er lagt på bakkeplan mellom det planlagte bygget og Steinsvikvegen. Side 2 av 11

3 Planområdets plassering med gult ved Søreide sykehjem. Tidligere Haukeland gartneri i bakgrunnen anno For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader, se forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C) og øvrige vedlegg. Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom inn 2 private fellesmerknader på vegne av totalt 6 naboer og 8 uttalelser fra høringsinstanser. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg C sidene Dette materialet er gjennomgått av fagetaten og vurderes stort sett som dekkende. I merknadene og uttalelsene pekes det i hovedsak på følgende: Ønske om utvidet planområde og rekkefølgekrav til opprusting av gang- og sykkelveger i området (Samferdselsetaten og naboer) Ønsker tomten opparbeidet til parkområde (naboer) Ønske om sammenhengende gang- og sykkelveg for hele kryssingen av Steinsvikvegen (Etat for plan og geodata) Det vises til Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Endringer etter 1.gangs behandling/ offentlig ettersyn Endringene som er foretatt etter offentlig ettersyn fremgår av vedlegg C. Planmaterialet er for det meste oppdatert i henhold til endringene. Kort oppsummert innebærer endringene: Fortau på plass i området nærmest utbyggingstomten. Tomten redusert med 80 kvm og utnyttingsgraden hevet fra %-BRA = 100 til 110. Bestemmelsene endret slik at heissjakter, vifteanlegg m.v. skal kunne overstige maksimal byggehøyde, uten at det er fastsatt hvor mye. Side 3 av 11

4 Fagetatens vurdering Fagetaten har vurdert alle aktuelle tema, men nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle hovedproblemstillingene i saken. For opplysninger om øvrige tema vises det til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Hovedformål Blant nabomerknadene er det ytret ønske om at tomten opparbeides til parkområde. Fagetaten har heller ikke innvendinger mot en slik alternativ regulering og ser at dette ville hatt en verdi for de som bor i området, inkludert beboere og besøkende ved sykehjemmet. Støyskjerming ville også da vært en nødvendig forutsetning. Planområdet er imidlertid som tidligere også i KPA 2010 avsatt til byggeområde. Blant høringsinstansene har det heller ikke kommet uttalelser som taler mot en omregulering til boligformål. Fagetaten har derfor ikke innvendinger mot at hovedformålet endres fra offentlig/allmennyttig formål grendahus til boligområde (leilighetsbygg). Utnyttingsgrad, byggehøyder og estetikk Foreslått utnyttingsgrad for planlagt blokkbebyggelse er etter offentlig ettersyn hevet fra %- BRA = 100 % til 110% i plankart og bestemmelser, og byggetomten er redusert med 80 kvm (avsatt til fortau). Dette gir i utgangspunktet rom for 1210 kvm bruksareal. I planbeskrivelsen er bruksarealet oppgitt til 1125 kvm (inkludert både terrassen i 3. etasje og parkeringsarealet), altså litt mindre enn foreslått maksimalbegrensning. Med fastsatt byggehøyde på 11 meter over ferdig planert terreng bryter planforslaget i utgangspunktet både med begrensningen i KPA 2006 på 9 meter og i forhold til byggehøyder på eksisterende hus i området. KPA 2010 fastsetter imidlertid ikke en konkret høydebegrensning i ordinære byggeområder, som i dette tilfelle. Grunnet terrengvariasjoner der det nye bygget vil ligge lavt, og nabobebyggelsen er plassert på høydedrag vil ikke det planlagte bygget fremstå som for høyt. Søreide sykehjem har en avstand og plassering i forhold til det planlagte bygget som er gunstig. Soldiagrammene (vedlegg F) tyder på at nabobebyggelsen ikke vil få vesentlig reduksjon i solforholdene om sommeren eller ved vårog høstjevndøgn kl. 12 og 15. Blant naboene ser det bare ut til å være Grunnane 6 (nord for grendahustomta) som vil få en reduksjon i solforholdene, og da kun om vinteren (jf. diagrammet for 21. desember kl. 12). Forslagsstiller har etter offentlig ettersyn tatt inn en bestemmelse som gir åpning for at tekniske installasjoner som for eksempel heissjakter og vifteanlegg kan overstige maksimal byggehøyde, uten å fastsette eller indikere hvor mye. Dette vil i noen grad kunne påvirke solforhold for spesielt Grunnane 6. I merknadsmøtet opplyste forslagsstiller at det ikke var konkrete planer for installasjoner på taket. (Solfangere eller ventilasjonsanlegg ble av fagetaten nevnt som eksempler.) Tekniske installasjoner på taket kunne ha vært forklaringen på byggehøyden, men svaret fra forslagsstiller var ønske om fleksibilitet i forhold til hvor høye etasjene ville bli. I planbeskrivelsen står det at det skal være behov for nødvendige tekniske installasjoner mellom etasjene (jf. side 6). Med en byggehøyde på 11 meter og kun 3 etasjer, bør det etter fagetatens vurdering også være tatt rikelig høyde for eventuelle tekniske installasjoner på taket eller mellom etasjene. Bestemmelsen anbefales derfor tatt ut. Atkomst og parkeringsløsninger Side 4 av 11

5 Illustrasjonsplanen viser 10 parkeringsplasser inkludert 1 for handikappede. Antallet er i reguleringsbestemmelsene fastsatt til 1,4 for bil og 2 for sykkel per 100 kvm BRA boligareal). Dette er tilstrekkelig i forhold til både KPA 2006 og KPA I tråd med fagetatens påpekning ved offentlig ettersyn er det nå også tatt inn i bestemmelsene at illustrasjonsplanen er retningsgivende i forhold til atkomst og parkeringsløsninger. Når det gjelder uttalelse og merknad med ønske om utvidet planområde for å bedre ivareta forholdet mellom myke trafikanter og biler, har fagetaten følgende kommentarer: Det foreliggende planforslaget vil ikke generere økt biltrafikk på andre siden av Steinsvikvegen (østsiden). Gangvegen på sørsiden av grendahustomten opp til gangbroen vil heller ikke få biltrafikk. Fagetaten bemerket ved offentlig ettersyn at det måtte vurderes å utvide atkomstvegen til det planlagte bygget for å kunne skille fotgjengere og syklister fra biltrafikk som skal dit. Dette er nå på plass i forslaget, og plankartet viser nytt fortau (o_ft) både nord og vest for tomten. Opparbeidelsen av dette er i likhet med kjøreatkomsten (o_kv1) sikret gjennom rekkefølgekrav i bestemmelsene ( 2.2). Dermed har man også sørget for sammenhengende gangveg for kryssing av Steinsvikvegen. Syklister må her velge mellom å bruke atkomstvegen for biler eller fortauet. Dette vurderes som akseptabelt da det uansett vil være naturlig å holde relativt lav fart på dette stedet. Av hensyn til universell utforming og syklistene som bruker fortauet (i lav fart) bør det tilføyes i reguleringsbestemmelsene 5.3 at fortauet skal ha nedsenket kantstein der hvor det er hensiktsmessig. Forslagsstiller har i merknadsmøte selv antydet at dette var meningen å gjøre, men har ikke sikret det i bestemmelsene. Planforslaget medfører en liten økning i gangtrafikken over gangbroen og ned til busstoppet på østsiden av Steinsvikvegen. Fotgjengere må her bevege seg dels sammen med biltrafikk til og fra boligområdet Søvikgeilen. Ettersom det foreliggende planforslaget som nevnt ikke genererer noe biltrafikk der, ser fagetaten det i utgangspunktet som lite aktuelt å pålegge forslagsstiller rekkefølgekrav knyttet til en utbedring av forholdene på den siden. Planforslagets relativt beskjedne omfang tilsier også at dette er en riktig konklusjon. Ved offentlig ettersyn ba fagetaten samferdselsetaten å spesielt redegjøre nærmere for behovet det vises til når det gjelder å utvide planområdet på østsiden. I utgangspunktet skulle man anta at eksisterende plan for «gangbro Søvikgjelen Grunnane», plan-id er tilstrekkelig. Som fagetaten bemerket ved offentlig ettersyn er imidlertid den planen vedtatt for mer enn 10 år siden, slik at man ikke lenger kan bruke den som grunnlag ved eventuell ekspropriasjon for å kunne utvide bredden på vegen i tråd med gjeldende plan. Man er da avhengig av å få til en avtale mellom aktuell(e) grunneier(e). I den grad det er ønskelig kunne man ved å utvide planområdet få fornyet ekspropriasjonshjemmelen. Ved offentlig ettersyn uttalte fagetaten også at samferdselsetaten med fordel kunne ta stilling til om det fortsatt ville være ønskelig med en utvidelse av planområdet til å omfatte arealene på østsiden av Steinsvikvegen, dersom man ikke samtidig pålegger forslagsstiller rekkefølgekrav knyttet til opprustingen der. I påfølgende dialog mellom fagetaten og Samferdselsetaten etter høringsuttalelsen, ble det klart at forholdene vedrørende å få fornyet ekspropriasjonshjemmelen ikke var sentral. Det var ønsket om at forslagsstiller gjennom Side 5 av 11

6 rekkefølgekrav skulle ta kostnaden ved opprustingen av den kombinerte kjørevegen/gs-vegen i Søvikgeilen som var viktig for Samferdselsetaten. Med bakgrunn i fagetatens vektlegging av hvor planforslaget genererer økt biltrafikk, planforslagets beskjedne omfang og eventuell usikkerhet knyttet til erverv av arealer for utvidelse på østsiden, synes det riktig å begrense rekkefølgekravene når det gjelder oppgradering og av eksisterende vegsystem i området til vestsiden av Steinsvikvegen nær det planlagte bygget i Grunnane (jf. 2.2). Gang- og sykkelatkomst Hovedrute og bydelsrute for sykling (jf. Bergen kommunes sykkelstrategi ) går forbi planområdet. Hovedruten går langs Steinsvikvegen og skifter i dette området side ved å krysse via gangbroen. Hovedrutens avmerkede trase nedenfor samsvarer ikke helt med den traséen syklister i praksis følger. For å komme opp på gangbroen (når man kommer fra sør) må man sykle rundt grendahustomten. Fotgjengere kan bruke trappen ved brohodet (jf. bilde lenger ned) som snarveg så lenge det ikke er glatt. Universell atkomst vil være som for syklister. I forlengelsen av vegen Grunnane er det også gang- og sykkelforbindelse (bydelsrute) i retning Aurdalslia og Fanatorget. Fagetaten påpekte ved offentlig ettersyn at det før 2. gangs behandling måtte innarbeides en løsning for tyverisikker sykkelparkering i planforslaget, jf. kommuneplanbestemmelsenes krav ved 4 boenheter eller mer. Dette kunne for eksempel være i form av utvendige boder nær parkeringsarealet for biler eller som en integrert del av leilighetsbygget med lett tilgjengelig atkomst fra bakkeplan. For å imøtekomme kravet har forslagsstiller lagt til følgende setning i reguleringsbestemmelsene 4.1: «Sykkelparkering skal innpasses i innvendige boder.» Fagetaten anbefaler en presisering av at atkomsten til de innvendige bodene må være romslig og formålstjenelig. Side 6 av 11

7 Sykkelstrategiens hovedrute for sykling med rødt langs Steinsvikvegen. Bydelsrute med turkis langs Grunnane. Røde piler angir mulig behov for oppdatering av hovedruten. Gangbro, trapp og busstoppene langs Steinsvikvegen Støy Ved offentlig ettersyn etterlyste fagetaten at forslagsstiller skulle redegjøre bedre for hvilke støydempende tiltak som skal gjennomføres. Forslagsstiller har tidligere opplyst at bygget skal utvikles med «tunge fasader», men utdyper heller ikke nå dette nærmere. Basert på oppdaterte prognoser for trafikkutviklingen og antatt plassering av bygget har imidlertid forslagsstiller etter offentlig ettersyn fått utarbeidet støyrapport (vedlegg I ) som blant annet viser både dagens situasjon og sitasjonen ved foreslått regulering basert på fremskrevet ÅDT til år 2032 uten at det gjøres tiltak utover den skjermingen bygget i seg selv vil gi. Rapporten bekrefter at uteoppholdsarealene som er plassert på vestsiden av bygget Side 7 av 11

8 havner i hvit støysone, dvs. tilfredsstillende. Fasaden på den siden av bygget vil dermed også ha tilfredsstillende støynivå for plassering av oppholdsrom. I rapporten opplyses det at man normalt vil oppnå godkjent innendørs støynivå dersom støynivået på fasaden er 52 db eller lavere. Beregningene viser at mye av bygget havner i gul støysone (over 55 db) og at en utstikker på byggets østside kommer i rød støysone (over 65 db). Det er for øvrig ikke gjort vurderinger i forhold til 3. etasje som sannsynligvis har enda høyere støynivå. Forslagsstiller opplyste i merknadsmøtet at de tok sikte på å legge soverommene på den støyutsatte østsiden. Dette vil høyst sannsynlig kreve flere tiltak enn «tunge fasader», f.eks. ekstra støyisolerende vinduer og balansert ventilasjon for å unngå støy gjennom ventiler. Det er i plansammenheng ikke nødvendig å fastsette nøyaktig hvilke tiltak som skal gjennomføres. For å sikre at støyforholdene blir tilstrekkelig ivaretatt ved byggesaken, anbefaler fagetaten heller å ta inn krav om at tilstrekkelig støyreduserende tiltak skal beregnes og dokumenteres for alle oppholdsrom ved søknad om tillatelse til tiltak. Alternativt må alle oppholdsrom ligge på byggets vestside, men det er neppe hensiktsmessig. Fagetaten vil også basert på støyrapporten anbefale at det settes opp støyskjerm som demper støyen som ellers vil komme forbi sørøstre hjørne av det planlagte bygget. Dette vil gjøre mer av uteoppholdsarealet på sørsiden av bygget støymessig brukbart. Det er ikke sikkert at man er avhengig av det for å klare minimumskravene til mengde uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå, men i den grad det er et usikkerhetsmoment er det ønskelig å fjerne det, og tiltaket vil uansett være en forbedring. Følgende ordlyd bør derfor tas inn i bestemmelsene: «Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det spesielt vurderes om det er behov for supplerende støyskjermer i tillegg til den egenskjermingen bygget gir.» Lekeareal og annet felles uteoppholdsareal Kravet til mengde felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende kvalitet er i dette tilfelle 300 kvm (30 kvm * 10 boenheter, jf. KPA 2010, alternativt 25 kvm per boenhet etter KPA 2006). Total mengde felles uteoppholdsareal er i bestemmelsene fastsatt til 30 kvm per boenhet og kommuneplanens kvalitetskrav legges til grunn. Basert på illustrasjonsplanen sammen med soldiagrammene og støyrapporten, ser det også ut til at det er rom for tilstrekkelig mengde av både felles uteoppholdsareal og eventuelt privat uteoppholdsareal for universelt tilgjengelige boenheter på bakkeplan, som samtidig oppfyller kravene i kommuneplanen om sol på minst halvparten av arealet ved jevndøgn kl.15 og støynivå under 55 db(a). Det synes dermed klart at forslagsstiller ikke er avhengig av terrassen i 3. etasje for å få nok felles uteoppholdsareal. I dette området er det heller ikke grunnlag i KPA for å basere seg på at en del av felles uteoppholdsareal kan dekkes på takterrasse. Som et supplement til felles uteoppholdsarealer på bakkeplan vurderes det likevel som positivt med en felles takterrasse. Forslagsstiller har overfor fagetaten (i merknadsmøtet ) gjort det klart at det også kan være aktuelt å droppe terrassen til fordel for noe større leiligheter. Foreliggende planforslag vil i så fall ikke være til hinder for det. Privat uteoppholdsareal Kravet er 7 kvm per boenhet, jf. KPA 2010 (alternativt 6 kvm etter KPA 2006). 10 boenheter skulle dermed tilsi 70 kvm. I planbeskrivelsen er totalt balkongareal etter offentlig ettersyn hevet fra 56 til 70 kvm. Fagetaten ser at det i planbeskrivelsen er vist til et areal for blant annet heis (s. 15). I så fall vil man kunne få universell tilgjengelighet til alle leilighetene. Det er imidlertid ikke fastsatt i forslaget til reguleringsbestemmelser at det skal være heis. Fagetaten antar at forslagsstiller ønsker en fleksibilitet på dette punktet, og konstaterer at det også ligger godt til rette for å oppfylle kommuneplanens krav til universell tilgjengelighet for minimum 30 % av boenhetene uten bruk av heis. Når det gjelder privat uteoppholdsareal er det i Side 8 av 11

9 planbeskrivelsen kun vist til balkongareal. Dette er imidlertid ikke fastsatt i reguleringsbestemmelsene. Det må dermed anses som aktuelt for leilighetene i 1. etasje å ha uteoppholdsarealet på bakkeplan. Det er viktig at privat uteoppholdsareal på bakkeplan gis en avskjerming slik at det har en verdi for de som skal bo der, og ikke fremstår som en del av fellesarealet. Fagetaten anbefaler at dette presiseres i reguleringsbestemmelsene. VA-rammeplan Det foreligger VA-rammeplan, jf. vedlegg G. Ved offentlig ettersyn uttalte VA-etaten at de ikke hadde merknader til denne. Den anses dermed tilstrekkelig ved 2. gangs behandling av plansaken. Renovasjonsteknisk avfallsplan (RTP) BIR uttalte seg ikke ved planoppstart. I fagnotatet til offentlig ettersyn antok fagetaten at det før 2. gangs behandling av planforslaget burde innarbeides krav om RTP tilsvarende som for VA-rammeplan i reguleringsbestemmelsene, og at BIR eventuelt kunne bekrefte dette ved offentlig ettersyn. BIR ble varslet ved offentlig ettersyn, men har ikke avgitt uttalelse. Forslagsstiller uttalte i merknadsmøtet at prosjektet trolig er for lite til å kreve renovasjonsteknisk avfallsplan, og har nøyet seg med følgende ordlyd i bestemmelsene: «Areal for avfallsbeholdere settes av på eiendommen.» Fagetaten anbefaler at bestemmelsen strammes opp til følgende ordlyd: «Renovasjonsanlegg minimum tilrettelagt for oppsamling av restavfall, papir og plast skal etableres innenfor området BB1. Dette må fremgå av rammesøknaden.» Energi Ved offentlig ettersyn uttalte fagetaten at det før 2. gangs behandling må gjøres rede for hvilke energiløsninger det legges opp til. Konkret ble balansert ventilasjon trukket frem av fagetaten fordi det også ville ha en gunstig effekt i forhold til innvendig støynivå og i forhold til inneklima dersom luften inn hadde blitt filtrert. Forslagsstiller har ikke etterkommet fagetatens anmodning. Vedrørende energiløsninger uttaler forslagsstiller kun følgende i planbeskrivelsen: «Planområdet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen. Det er ikke konkrete planer for energiløsninger for boligene.» Forslagsstiller ønsker ikke å ta inn krav i bestemmelsene som kan medføre dyrere løsninger enn det som skal til for å oppfylle minimumskravene i byggteknisk forskrift (TEK 10). Fagetaten finner heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å stille strengere krav når det gjelder energi enn de som følger av TEK 10. Konklusjon Fagetaten slutter seg til hovedformålet boliger. Fagetaten har imidlertid noen merknader som hovedsakelig gjelder følgende forhold: Tekniske installasjoner som overstiger maksimal byggehøyde bør avvises. Støytiltak må dokumenteres ytterligere for oppholdsrom ved byggesaken. Supplerende støyskjerming av uteoppholdsarealene må vurderes nærmere ved detaljprosjekteringen av bygget. Nedsenket kantstein må sikres for deler av fortauet. Romslig og formålstjenelig atkomst til innendørs sykkelparkeing må sikres. Bestemmelse for avfallsløsning bør presiseres. Side 9 av 11

10 Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningsloven vedtas følgende forslag til reguleringsplan: 1) Ytrebygda, Haukeland, gnr 37, bnr 130 m.fl. Grunnane boliger, plannummer , vist ved: a) plankart datert b) reguleringsbestemmelser datert ) Reguleringsbestemmelser datert og plankart datert vedtas med følgende endringer: a) Ordlyden «Nødvendige tekniske installasjoner som heissjakter, vifteanlegg mv kan overstige maks byggehøyde» utgår fra reguleringsbestemmelsene 4.1. b) Det tilføyes en 2.3 i reguleringsbestemmelsene med følgende ordlyd: «Tilstrekkelig støyreduserende tiltak skal beregnes og dokumenteres for alle oppholdsrom ved søknad om tillatelse til tiltak. Eventuelt nødvendige tiltak skal være utført før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.» c) I reguleringsbestemmelsene 4.1 tilføyes følgende ordlyd til eksisterende ordlyd om sykkelparkering: «Atkomsten til bodene må være romslig og formålstjenelig.» d) I reguleringsbestemmelsene 3 tilføyes følgende ordlyd: «Eventuelt privat uteoppholdsareal på bakkeplan skal gis en utforming og avskjerming som gjør at det ikke fremstår som en del av fellesarealet.» e) I reguleringsbestemmelsene 4.1 erstattes ordlyden «Areal for avfallsbeholdere settes av på eiendommen», med følgende ny ordlyd: «Renovasjonsanlegg minimum tilrettelagt for oppsamling av restavfall, papir og plast skal etableres innenfor området BB1. Dette må fremgå av rammesøknaden.» f) Følgende ordlyd tilføyes i reguleringsbestemmelsene 5.3: «Fortauet skal ha nedsenket kantstein der det er hensiktsmessig.» g) I reguleringsbestemmelsene tilføyes det en 1.8 med følgende ordlyd: «Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det spesielt vurderes om det er behov for supplerende støyskjerming utover den egenskjermingen bygget gir. Eventuelt nødvendige tiltak skal være utført før det gis midlertidig brukstillatelse eller brukstillatelse.» 3) Reguleringbestemmelser og plankart rettes opp i henhold til ovennevnte før vedtaket kunngjøres. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder Side 10 av 11

11 Vedlegg: A: Plankart datert B: Reguleringsbestemmelser datert C: Forslagsstillers planbeskrivelse revidert D: Illustrasjonsplan sist revidert (datert ) E: Snitt revidert F: Soldiagrammer datert G: ROS-analyse datert H: VA-rammeplan datert I: Støyrapport datert Side 11 av 11