Sak søknad om fase 2 i Byregionprosjektet

Transkript

1 Sak søknad om fase 2 i Byregionprosjektet Søknad om deltakelse i Fase 2 av Byregionprosjektet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utlyst midler for deltakelse i Byregionprosjektet fase 2, med søknadsfrist 1. mai Fase 2 går over tre år, og skal gjennomføres i perioden Det kan søkes om 1 millioner pr år i en periode på 3 år. Maksimal tildeling er 3 millioner pr region i 3-årsperioden. Formålet med fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor ett tema/samfunnsområde som har utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet. Målet er å fremme økonomisk vekst i hele regionen. Byregioner (by- og regionsenterkommuner og én eller flere omlandskommuner) kan søke om tilskudd. Minimum to kommuner må være med i samarbeidet for å kunne bli med i fase 2. Denne saken dreier seg om det skal gå en felles søknad fra 2 eller flere av kommunen i Glåmdalen, og innholdet i denne søknaden. I saken er det lagt opp til at det søkes om 3 millioner. Det er også søkt regionale utviklingsmidler fra Hedmark fylkeskommune som bidrag til egenandel inn i prosjektet. Bakgrunn for programmet Byregionprogrammet er initiert av forrige regjering men videreført av dagens. Målet med programmet er å styrke regionenes vekstkraft gjennom lokalt forankrete strategier og tiltak. Regjeringen tar utgangspunkt i at regioner som samarbeider om næringsutvikling lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Glåmdalsregionen som består av kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes og Våler søkte og ble med i fase 1 av byregionprogrammet. Regionen er én av 33 byregioner som deltar. Gjennomføring av fase 1 Glåmdalsregionens deltakelse så langt har vært etablert som et prosjekt, hvor Regionrådet har vært prosjekteier, Rådmannsutvalget styringsgruppe og prosjektgruppen har bestått av representanter fra alle kommunene. Resultatmål for fase 1 har vært: Bedre samarbeid og samhandling i regionen Avklare hva som skaper vekst Definere mål og satsningsområder for videre arbeid Definere konkrete felles prosjekter Utarbeide en søknad til fase 2 Definere mål for fase 2 Det er et krav fra regjeringen om at deltakerregionen i fase 1 skal utarbeide en samfunnsanalyse som viser utfordringer og muligheter i regionen. For Glåmdalsregionen er analysen gjennomført av 1

2 Telemarksforskning, i dialog med prosjektgruppen. Analysen er finansiert med prosjektmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg har prosjektet gjennomført flere ulike type aktiviteter for å nå prosjektets mål: 1. Workshops med politisk ledelse og rådmenn i alle kommunene og næringsaktører for å få felles forståelse av utfordringer og tiltaksområder 2. Intervjuer med bedrifter, sentrale personer i de ulike kommunene og aktører fra virkemiddelapparatet for å få innsikt i status i forhold til næringsutvikling og innspill til tiltak 3. Felles møte for alle kommunestyrene i regionen for å skape dialog på tvers av kommunene, forankre samfunnsanalysen og tiltakene som prosjektet foreslår 4. Felles formannskap i forbindelse med behandling av politisk sak 5. Dialog og prosess med lokalmedia som blant annet har deltatt på felles workshops og felles samlinger Resultater av samfunnsanalysen Samfunnsanalysen avdekker følgende: - Glåmdalskommunene har en ugunstig sammensetning av næringer. Glåmdalskommunene har en næringsstruktur som er overrepresentert i næringer som er i nasjonal tilbakegang. Tilsvarende er vår region underrepresentert i næringer som nasjonalt og internasjonalt har vekst. Fortsetter dagens utvikling vil det føre til tap av inntil 3000 arbeidsplasser og en reduksjon på ca 6000 innbyggere i Befolkningen i Glåmdalsregionen har lavere utdannelse enn ellers i landet. Andelen høyt utdannede blant ansatte i privat sektor i Glåmdal er halvparten av landssnittet. Dette kan ha bidratt til lavere vekst i antall arbeidsplasser enn i landet for øvrig. - Bedriftene i Glåmdalsregionen er lite innovative, spesielt innen produkt- og prosessinnovasjon. Bare tre regioner i Norge har et dårligere innovasjonsklima enn bedriftene i Glåmdalsregionen. Telemarksforsknings analyser viser tre utviklingsretninger for regionen: Normal-scenario som gir et tap av 2800 arbeidsplasser og reduksjon i folketallet på 6000 Scenario historisk attraktivitet som gir tap av 3000 arbeidsplasser og reduksjon i folketallet på 2000 Vekst-scenario som gir en økning i antall arbeidsplasser på 2200 og befolkningsøkning på 3500 For å oppnå vekstscenariet må det bli mer attraktivt å bo og vesentlig mer attraktivt å etablere arbeidsplasser i regionen. Kun da blir det vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser. Telemarksforskning har ingen løsning på hvordan regionen skal nå vekstscenariet utover at de sier at det er mulig dersom regionen gjør de riktige grepene, blant annet gjennom en felles næringspolitikk. Både Telemarksforskning og Norsk institutt for by og regionforskning slår fast at Glåmdalsregionen er et svært tett integrert arbeidsmarked. Telemarksforskning konkluderer med at det blir stadig mindre viktig hvor lokaliseringen av arbeidsplassene skjer, det er den samlede arbeidsplassveksten i regionen som er viktig for de enkelte kommunene. 2

3 Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i sine analyser av funksjonelle By og arbeidsmarkedsregioner konkluderer med at Våler på grunn av pendlingsgraden til Elverum i større grad tilhører Elverumsregionen enn Glåmdalsregionen som arbeidsmarkedsregion (Elverumsregionen består i NIBRs analyser av Elverum, Våler og Åmot). Våler er også definert inn i Elverumsregionen i SSBs inndeling i økonomiske regioner. Mål for fase 2 Byregionprosjektet i Glåmdalsregionen har tatt utgangspunkt i Telemarksforsknings analyser og vekst-scenariet og landet på et mål om en netto økning på 100 nye arbeidsplasser pr år. Byregionprosjektet i Glåmdalsregionen har prioritert mål om regional arbeidsplassvekst da en økning i antall arbeidsplasser vil ha mange positive effekter for regionen, herunder: - Økning i antallet arbeidsplasser øker muligheten for å rekruttere nye innbyggere og ny kompetanse til regionen - Lokale arbeidsplasser gir folk mulighet til å jobbe lokalt og være aktive samfunnsborgere utenom arbeidstid (liten pendleravstand) - Glåmdalsregionen er et felles arbeidsmarked og regionen må jobbe sammen for å øke antallet arbeidsplasser i regionen Det legges ikke opp til å jobbe felles med bolyst / bostedsattraktivitet i fase 2 av prosjektet. Dette er noe hver enkelt kommune må jobbe med parallelt. Grunnlag for tiltak For å utarbeide forslag til tiltak for fase 2 har det vært avgjørende å innhente innspill fra næringslivet, næringsapparatet og kommunene. Dette har blitt gjort gjennom dybdeintervjuer med 18 bedriftsleder, alle kommunene og ulike aktører i næringsutviklingsapparatet, samt gjennom workshops med de ulike aktører. Med utgangspunkt i intervjuene og workshops kan vi trekke ut følgende gjennomgående momenter: - Næringutviklingsapparatet og kommunene må ha mer fokus på innovasjon og knoppskyting i eksisterende bedrifter / næringsliv. Mange er tydelige på at det er der det er størst potensial for vekst - Regionen må i større grad knytte sammen aktører (næring, FoU, kommuner, næringsutviklingsapparat) for å skape vekst - Regionen må ha bedre samarbeid og samhandling mellom kommunene og næringsaktørene - Regionen må få en mer samstemt og tydelig politisk (og administrativ) ledelse som kontinuerlig jobber etter klare mål og strategier - Felles markedsføring og omdømmebygging er nødvendig for å trekke til seg bedrifter og kompetent arbeidskraft (hodene) - Kommunene må legge til rette for næringsutvikling gjennom effektiv saksbehandling, gode utdanningssystemer, næringstomter og næringsbygg til konkurransedyktige priser - Det er viktig å utvikle regionsenteret Kongsvinger, da hele regionen må ha en by i vekst, og en by som går foran - Hver enkelt kommune må ha større fokus på bostedsattraktivitet (bolyst) - Det må settes større fokus på resultater, det vil si at prosjekter i større grad må lede til verdiskapning og arbeidsplassutvikling 3

4 Forslag til tiltak Med bakgrunn i Telemarksforsknings anbefalinger og innspill fra bedrifter, næringsutviklingsaktører og kommunene foreslår Byregionprosjektet at det i fase 2 skal jobbes med følgende tiltak for å bidra til å skape vekst i antall arbeidsplasser: 1. Utarbeide en felles næringsstrategi for regionen 2. Utrede muligheten for å knytte Høgskolesenteret i Kongsvinger til Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) 3. Utrede reorganisering av næringsutviklingsarbeidet slik regionen får et kraftfullt miljø som i større grad bidrar til innovasjon i eksisterende næringsliv I tillegg innstilles det på at følgende tiltak vedtas i fase 1 og søkes implementert i løpet av fase 2: 4. Felles næringsfond for kommunene i regionen 5. Felles kommunikasjon / omdømmebygging for kommunene i regionen 6. Felles retningslinjer for næringsarealer i regionen 7. Felles utvikling av profesjonelt mottakerapparat i kommunene 8. Felles rekruttering av bedrifter I tabellene nedenfor gis en kort beskrivelse anbefalingen og av begrunnelse for de ulike tiltakene. Alle tiltakene er grundigere beskrevet i Foreløpig søknad om deltakelse i Fase 2 av Byregionprosjektet som er vedlegg til saken. Tiltak 1 Utarbeide en felles næringsstrategi for regionen Det utarbeides en felles næringsstrategi for regionen. Strategien utarbeides i tett dialog med regionens næringsliv Begrunnelse - En felles næringsstrategi vil bidra til å skape en felles retning for regionen. - Strategien skal bidra til å koordinere tiltak og skape grunnlag for et mer målrettet samspill mellom næringslivet, kommunene og virkemiddelapparatet. Tiltak 2 Begrunnelse Utrede muligheten for å knytte Høgskolesenteret i Kongsvinger til NMBU Det gjennomføres en utredning for å avklare muligheten for å knytte Høgskolesenteret til NMBU og andre FoU-miljø Målet er at tiltaket skal bidra til å styrke høgskolemiljøet i Kongsvinger, øke tilgangen på relevant kompetanse til regionen og få en bredere kobling næringsliv, næringsutvikling og FoU. En tilknytning til NMBU vil bidra til å: Styrke kompetansen i forhold til regionens ressursgrunnlag Øke regionens mulighet til å ta aktiv del i det Grønne skiftet Tiltak 3 Begrunnelse Organisering av næringsutviklingsapparatet Det utredes to alternative modeller for organisering av næringsutviklingsutviklingsapparatet i regionen, med mål om implementering av valgt modell i 2016 Dagens organisering består av mange små aktører. De to modellene som foreslås 4

5 utredet består av færre og større aktører. Målet for en omorganisering er å forenkle muligheten for å etablere felles og omforente mål og strategier for regionens næringsutvikling. Øke ressursutnyttelsen og handlekraften i form av bedre koordinering av ressursene, enklere informasjonsflyt og økt mulighet til å utnytte eksisterende spisskompetanse. I en større organisasjon kan det også drives kompetanseutvikling ut fra næringslivets behov og det er enklere å styrke nettverk til og utnytte ressursene innen FoU og Innovasjon Norge. Tiltak 4 Felles næringsfond Det etableres ett næringsfond for kommune i regionen med oppstart Begrunnelse Ett felles fond gir: Større fleksibilitet som gir mulighet for å stimulere til regionale og flerkommunale initiativ og større satsninger Enklere samspill med eksterne aktører som fylkeskommunen/innovasjon Norge Større mulighet for å utløse effekt for annen finansiering (for eksempel fra Innovasjon Norge) Styrket samarbeid over kommunegrensen Styrker kompetansen i forhold til forvaltning av fond Et felles fond kan gi en mulighet for samarbeid med bankene i regionen Tiltak 5 Begrunnelse Felles markedsføring av regionen Det utarbeides en felles regional kommunikasjons- og markedsføringsstrategi En felles kommunikasjons- og markedsføringsstrategi kan gi kommunene og regionen inkl. næringsliv og virkemiddelapparat kan legge mer «tyngde» inn i markedsføringen. Ved at kommune samarbeider kan de tilby et «bredere» tilbud både innenfor næringsarealer, boliger og opplevelser/kultur sammen er vi sterke på mye. Tiltak 6 Begrunnelse Felles retningslinjer næringsareal Det utarbeides felles retningslinjer for næringsareal som vedtas i kommunestyrene og legges til grunn for kommunenes arealplaner Fordelen med å ha en felles strategi for næringsarealer: Økt samarbeid om å skaffe etableringer i regionen Enklere oversikt over ledige næringsarealer tilpasset ulike typer virksomheter (rett areal til rett bedrift) Større tyngde når bedrifter skal rekrutteres og økt mulighet for å legge til rette for arealer som næringslivet etterspør Hver kommune må ikke ha arealer for alle type formål Samarbeid om etablering av næringsarealer vil redusere kommunens kostnader Tiltak 7 Profesjonalisering mottakerapparat Det etableres et regionalt kompetanseprogram for kommunene der det jobbes med bevisstgjøring av roller og ansvar i forhold til næringsutvikling 5

6 Begrunnelse Tiltak 8 Begrunnelse En profesjonelt og næringsvennlige kommune vil forenkle det å etablere virksomhet og drive virksomhet i Glåmdalen. Felles rekruttering av bedrifter Det etableres en felles ressurs som jobber tett med politisk nivå i forhold til rekruttering av bedrifter og hoder En samlet innsats vil kunne styrke regionens muligheter til å rekruttere bedrifter/hoder. Erfaringer fra andre regioner/kommuner viser at om man skal få et større trykk på rekrutteringen av bedrifter vil det kreve dedikerte ressurser og en mer samlet innsats for regionen. Foreløpig milepælsplan fase Forslag til resultatmål for de ulike tiltakene i fase 2 er utarbeidet Prosjektorganisasjon for fase 2 er etablert Mål og prosjektplan med detaljert prosjektbeskrivelse for fase 2 er vedtatt Forslag til organisering og finansiering av ressurs for rekruttering av bedrifter er utarbeidet (tiltak 8) Formell dialog mellom Høgskolesenteret og NMBU er etablert 2 (tiltak 2) Statutter og plan for drift av felles næringsfond er vedtatt (tiltak 4) Forslag til kompetanseprogram for profesjonalisering av mottaksapparatet i kommunene er utarbeidet (tiltak 7) Felles regional kommunikasjonsstrategi er utarbeidet (tiltak 5) Oppstart regionalt næringsfond (tiltak 4) Ressursperson ift rekruttering av bedrifter har begynt (tiltak 8) Felles retningslinjer for næringsarealer er utarbeidet (tiltak 6) Felles regional kommunikasjonsstrategi og plan for finansiering er vedtatt (tiltak 5) Forslag til organisering av næringsutviklingsapparatet er utarbeidet (tiltak 3) Felles retningslinjer for næringsarealer er vedtatt (tiltak 6) Ny organisering av næringsutviklingsapparatet er vedtatt i aktuelle organer (tiltak 3) Regional næringsstrategi er vedtatt i kommunestyrene (tiltak 1) Forslag til samarbeidsavtale mellom Høgskolesenteret og NMBU (og/eller andre FoU-miljø) foreligger (tiltak 2) Implementering av regional næringsstrategi har startet (tiltak 1) Kompetanseutviklingsprogram er gjennomført (tiltak 7) Vedlagt plan gir en tentativ oversikt over milepæler i innledende del av fase 2. Mange av tiltakene vil kreve langsiktig oppfølging ut over det som er angitt i milepælsplanen. Forslag til organisering av fase 2 av Byregionprosjektet Fase 2 organiseres som et prosjekt med en styringsgruppe, en prosjektleder og fire delprosjekter. Prosjektleder for fase 2 leder alle delprosjektene. Prosjektleder for ansvar for å koordinere prosessene / delprosjektene, lede delprosjektene, ha dialog med styringsgruppe og regionrådet. 6

7 Hvert av delprosjektene skal ha en prosjektsekretær som bistår prosjektleder i å koordinere arbeidet i delprosjektet. Det etableres en styringsgruppe for hele fase 2, med representanter for næringsliv, virkemiddelapparat, kommunene. Tiltakene deles inn i 4 delprosjekter Tiltakene deles inn i 4 delprosjekter: 1. Delprosjekt Regional næringsstrategi (tiltak 1). Prosjektgruppe med representasjon fra næringsliv, bank og kommune samt virkemiddelapparatet 2. Delprosjekt Høgskolesenter (tiltak 2): Prosjektgruppe med representasjon fra Høgskolesenteret, kommunene, virkemiddelapparatet og eventuelt næringslivsrepresentant 3. Delprosjekt Organisering av næringsutviklingsarbeidet (tiltak 3): Prosjektgruppe med representasjon fra kommune, virkemiddelapparat, næringsliv 4. Delprosjekt Kommunale tiltak som dekker tiltak 4, 5, 6, 7 og 8: Kommunal gruppe, samt en næringslivsrepresentant og virkemiddelapparatet Organisasjonskartet nedenfor illustrerer prosjektorganiseringen: Styringsgruppe Prosjektleder Delprosjekt 1 Regional næringsstrategi Delprosjekt 2 Høgskolesenteret Delprosjekt 3 Organisering næringsutviklingsarbeidet Delprosjekt 4 Kommunale tiltak Regionrådet vedtar sammensetning av styringsgruppe og tilsetting av prosjektleder. Styringsgruppen vedtar sammensetning av de ulike prosjektgruppene, ut fra innspill fra prosjektleder. Det legges i milepælsplanen opp til at prosjektorganisering kan vedtas , forutsatt behandling av søknad fra KMD innen dette tidspunktet. Hvis prosjektet fortsetter kontinuerlig etter at det er gjort vedtak i kommunestyrene om deltakelse i fase 2 vil det være mulig å forsere igangsettelse av prosjektet. Dette forutsetter imidlertid at kommunene som har fattet vedtak begynner arbeidet uten at man har fått vedtak om eventuell finansiering av KMD. Økonomi fase 2 Nedenfor gis en foreløpig oversikt over kostnader til prosjektet og en plan for finansiering. 7

8 Selv om det er konkrete tiltak det skal jobbes med i fase 2 legges det opp til at prosjektet gjennomføres som et innovasjonsprosjekt. Det betyr at dialog med og involvering av interessenter blir vesentlig for å utvikle og implementere gode løsninger. Med bakgrunn i dette vil det bli brukt ressurser på følgende: - For å få relevant innsikt og få ideer til tiltak blir også dialog med andre kommuner og regioner vesentlig gjennom hele fase 2. - Med erfaring fra fase 1 legges det opp til gjennomføring av ett årlig felles møte for kommunestyrene. - Det vil være behov for å gjennomføre enkelte utredninger for å skaffe detaljert faktagrunnlag i forhold til enkelte av tiltakene. Dette gjelder utredning organisering virkemiddelapparatet, utredning Høgskolesenteret og NMBU samt felles regional næringsplan. - Det vil bli behov for å gjennomføre ulike prosesser med næringslivet, kommunene og virkemiddelapparatet. - Det legges opp til at prosjektleder blir frikjøpt 100% til arbeid med prosjektet (jfr beskrivelse av prosjektlederrollen overfor). Med bakgrunn i dette får vi følgende kostnadsplan: Tabell 1: Kostnadsplan Budsjettpost SUM Erfaringssamlinger med andre kommuner / regioner Gjennomføring av felles politiske møter Konsulentbistand i forbindelse med utredninger og eventuelt prosessledelse Prosessgjennomføring og prosesstiltak Prosjektdeltakelse fra den enkelte kommune (egeninnsats) Prosjektdeltakelse fra næringsliv og virkemiddelapparat (egeninnsats) Prosjektledelse 100% stilling SUM kostnader Kostnadsplanen er tenkt finansiert etter følgende fordelingsnøkkel: 8

9 Tabell 2: Finansieringsplan Finansieringspost SUM Midler søkt fra HFK* Midler søkes fra KMD Midler fra regionrådet Prosjektdeltakelse fra den enkelte kommune (egeninnsats) Egeninnsats fra næringslivet og virkemiddelapparat SUM finansiering Søknad om midler: - Det vil bli søkt om pr år i 3 år fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (jfr vedlagt søknad) - Det er søkt om i regionale utviklingsmidler fra Hedmark Fylkeskommune Det tas forbehold om endelig kostnads- og finansieringsplan da dette vil være avhengig av antall kommuner som er med og tildeling fra Hedmark Fylkeskommune og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Økonomisk konsekvens for kommunene I forhold til prosjektgjennomføringen legges det opp til følgende bidrag fra kommunene: - I sum er det forutsatt at deltakerkommunene til sammen bidrar med en egeninnsats tilsvarende minimum 2,2 millioner kroner i den treårige prosjektperioden. Egeninnsats er i denne sammenhengen arbeidstimer benyttet til arbeid inn i de ulike delprosjektene (prosjektdeltakelse). - Regionrådet går inn med en egenandel i prosjektet på kr per år (til sammen 1,5 millioner i prosjektperioden). - I tilknytning til tiltak 4 Felles næringsfond legges det opp til at 50% av kommunens næringsfond (midler bevilget av Hedmark fylkeskommune) legges inn i felles regionalt næringsfond fra og med Ut i fra nåværende milepælsplan legges det opp til behandling av følgende saker med økonomiske konsekvenser i prosjektperioden: - Tiltak 5 Felles markedsføring: Felles markedsføringsplan og finansiering av tiltakene i planen legges til politisk behandling innen Tiltak 7: Profesjonalisering av mottakerapparat: Finansiering av kompetanseprogram i forhold til profesjonalisering av mottakerapparat legges til politisk behandling innen Tiltak 8 Felles ressurs ift rekruttering av bedrifter: Finansiering av felles ressurs til rekruttering av bedrifter / hoder legges til politisk behandling innen

10 Vurdering Glåmdalsregionen har alle muligheter for å snu utviklingen, men offensivt samarbeid mellom kommunene er en forutsetning for å lykkes. Vi må ta felles grep nå for å skape vekst, slik at vi ikke mister mange arbeidsplasser de neste 20 årene. Analyser viser at både antallet arbeidsplasser og folketallet i regionen har vært på vei ned og vil fortsette nedover om det ikke gjøres radikale grep. Dette er alvorlig og det er nødvendig at regionen nå tar felles grep for å snu denne trenden. Ut i fra analysene anbefaler prosjektet et mål om en netto økning på 100 arbeidsplasser pr år. Dette er et svært offensivt mål, men realistisk, hvis regionen sammen tar nødvendige grep. Telemarksforskning er klare på at verken økonomiske konjunkturer eller næringsstrukturen er noe kommunene kan gjøre noe med. De er imidlertid klare på at regionen har et handlingsrom, i forhold til å gjøre det attraktivt å etablere, utvikle og drive næringsvirksomhet. Konklusjonen er derfor at vekst bare vil komme dersom regionen har en næringsstrategi som er mer effektiv enn andre regioner. Telemarksforsknings rapport fastslår også at arbeidsmarkedet i Glåmdalen blir stadig mer integrert. Ikke minst er utviklingen av arbeidsmarkedet i Kongsvinger viktig for bosettingen i hele regionen. Det betyr at en felles næringsstrategi må bygge på at det avgjørende er at det kommer flere arbeidsplasser til regionen, uavhengig av hvilken kommune arbeidsplassene kommer i. Med utgangspunkt i Telemarksforsknings analyser, samt intervjuer med ulike aktører er innovasjon, utdanning, samarbeid og felles strategier og tiltak sentrale stikkord for videre arbeid i fase 2. Gjennom intervjuene med næringslivet fremkommer det tydelig at kommunene må være bevisst sin rolle i forhold til at de kun kan legge til rette for etablering, utvidelse av bedrifter og innovasjon. Kommunene kan stimulere til etablering gjennom tilrettelegging av næringstomter, gjennom å ha profesjonell dialog med næringslivet og rask saksbehandling. Tydelig kommunikasjon av mulighetene som finnes i regionen, etablering av tydelige visjoner, mål og strategier sammen med næringslivet er også et viktig bidrag fra kommunene. I tillegg må kommunene sørge for et koordinert, handlekraftig og kompetent virkemiddelapparat som bistår bedrifter og enkeltindividers vekstambisjoner og stimulerer potensialet for innovasjon. Skal vi lykkes med å snu nedgangstrenden og skape vekst må regionen: - Opptre koordinert med en felles strategi og et felles næringsutviklingsapparat - Understøtte innovasjon og vekstambisjoner i eksisterende næringsliv - Aktivt jobbe for bærekraftig innovasjon (fremme det Grønne skiftet) - Etablere god samhandling mellom politisk ledelse, regionens næringsliv og et koordinert næringsutviklingsapparat Byregionprosjektet foreslår med utgangspunkt i dette et sett med tiltak som setter fokus på samarbeidsløsninger, utdanning og innovasjon. Disse tiltakene er avgjørende for å bidra til arbeidsplassvekst. I forbindelse med felles samling for kommunestyrene spurte vi avslutningsvis deltakerne tre spørsmål: 10

11 1. Er vekst i regionsenteret Kongsvinger viktig for vekst i resten av regionen? 2. Er du villig til å jobbe for arbeidsplasser i andre kommuner i regionen? 3. Ønsker du at din kommune skal jobbe videre med Byregionprosjektet? 110 personer har levert inn svar på spørsmålene og 97% av de spurte har svart ja på alle tre spørsmålene. Tilbakemeldingene på tiltakene som ble presentert er også positive, med noen få unntak. Noen er klare på at felles respekt og tillit er avgjørende for å lykkes som region og andre er klare på at lokal tilstedeværelse er viktig. Svarene og tilbakemeldingene underbygger at det i stor grad er enighet om at vi må ta felles tak for å lykkes fremover. Med utgangspunkt i samfunnsanalysen, tilbakemeldinger fra lokalt næringsliv, næringsutviklingsaktører og deltakerne på samlingen den sier vi: Det er nå eller aldri. Vår troverdighet skapes gjennom handling. Det er en forutsetning at de kommunene som skal være med på fase 2 er med på alle tiltakene som presenteres i saken / innstillingen. Det er også en forutsetning at Byregionprosjektet fase 2 blir samkjørt med pågående Omstillingsprogram for næringslivet. Det vil si at disse prosessene ikke vil bli gjennomført som separate prosjekter / prosesser, men at ressurser, mål og tiltak vil bli koordinert og samkjørt. Hvis Byregionprosjektet i Glåmdalen mot formodning ikke får midler til fase 2 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet legges det opp til å gjennomføre prosjektet som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene som har vedtatt å delta. Omfang på prosjektet vil man da komme tilbake til. For å forenkle arbeidet med prosjektet i fase 2 foreslås det at formannskapene delegeres myndighet til å vedta finansiering av felles markedsføringsplan (tiltak 5), kompetanseprogram ift profesjonalisering av mottaksapparatet (tiltak 7) og felles ressurs til rekruttering av bedrifter (tiltak 8) Innstilling Kongsvinger kommune vil være med på en felles søknad om deltakelse i fase 2 av Byregionprosjektet, herunder Foreløpig søknad om deltakelse i Fase 2 av Byregionprosjektet. Mål for arbeidet i Byregionprosjektet er at regionen sammen skal jobbe for å bidra til en netto økning i antall arbeidsplasser på 100 pr år. Deltakelse i fase 2 av Byregionprosjektet innbefatter deltakelse i arbeidet med å: - Utarbeide en felles næringsstrategi for regionen (tiltak 1) - Gjennomføre en utredning for å avklare muligheten for å knytte Høgskolesenteret i Kongsvinger til NMBU og andre FoU-miljø (tiltak 2) - Utrede to alternative modeller for organisering av næringsutviklingsutviklingsapparatet i regionen, med mål om implementering av valgt modell i 2016 (tiltak 3) 11

12 Tiltakene utredes som en del av fase 2 av Byregionprosjektet. Kongsvinger kommune vil også delta i arbeidet med følgende tiltak som implementeres som en del av fase 2 av Byregionprosjektet: - Etablering av felles næringsfond fra (tiltak 4) - Utvikling av felles strategi for ekstern kommunikasjon / omdømmebygging (tiltak 5) - Utarbeidelse av felles oversikt over næringsarealer og felles retningslinjer for arealplaner (tiltak 6) - Gjennomføring av felles kompetanseprogram for profesjonalisering av mottakerapparatet i kommunene (tiltak 7) - Jobbe med felles rekruttering av bedrifter (tiltak 8) Formannskapet delegeres myndighet til å vedta finansiering av felles markedsføringsplan (tiltak 5), kompetanseprogram i forhold til profesjonalisering av mottaksapparatet (tiltak 7) og felles ressurs til rekruttering av bedrifter (tiltak 8) Det videre prosjektet organiseres i henhold til beskrevet prosjektorganiseringen, med styringsgruppe og prosjektlede nedsatt av regionrådet, samt fire delprosjekter Foreløpig milepælsplan legges til grunn for videre fremdrift av prosjektet. 12