Notat. BERGEN KOMMUNE Helse og omsorg/etat for barn og familie. Saksnr.: Saksbehandler: Kommunaldirektør Finn Strand

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Helse og omsorg/etat for barn og familie Notat Saksnr.: Saksbehandler: CHLA Emnekode: SARK-4530 Til: Fra: Kommunaldirektør Finn Strand Etatssjef Anne-Lise Hornæs Dato: 9. mai 2012 Psykisk helse barn og unge Arbeidsgruppen og styringsgruppen har nå sluttført sitt arbeid vedrørende sak om tiltak for psykisk helse barn og unge. I saken er det gjort rede for hvordan tiltaket anbefales organisert og hvordan en ser utviklingen av tiltaket i fremtiden Saken følger som vedlegg. Christen A. Larsen

2 Sak vedrørende psykisk helse for barn og unge og deres familie TIL: Etatsjef Anne Lise Hornæs FRA: Arbeidsgruppen v/medlemmene Innledning På bakgrunn av vedtakspunkt 1 i bystyresak 11/11 «Organisering av tjenester til barn, unge og familier», ble det den 1. juni 2011 etablert en etat for barn og familie underlagt Byrådsavdeling for helse og omsorg. Denne har ansvar for barneverntjenesten, helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helse barn og unge. For å kvalitetssikre tjenesten til barn og unge med psykiske vansker/lidelser i aldersgruppen 0 18/23 år og deres familier, har etatsjefen for etat for barn og familie nedsatt en styringsgruppe bestående av: Seksjonssjef Nina Solberg Nygaard Etatsjef for hjemmesykepleie Eva Taule Etatsjef for forvaltning Kjell Wolff Etatsjef for tjenester til utviklingshemmede Jann Aasbak Etatsjef for rus og psykiatri Anne Loennechen Overlege v/ Helseetaten Arve Bang Etatsjef for barn og familie Anne Lise Hornæs (leder) Hovedtillitsvalgt i NSF Jostein Storesæter Hovedtillitsvalgt i FO Renate Remes Øen og en arbeidsgruppe bestående av: Christen Larsen Marit Hagevik Beate Moe Grimstad Kjerstin Eikrem Alette Hilton Knudsen Bengt Anthun Renate Remes Øen Spesialrådgiver i etat for barn og familie (leder) Spesialrådgiver BHO Koordinator for barn og unge i Fana Resultatenhetsleder i etat for hjemmesykepleie Resultatenhetsleder avlastning i etat for tjenester til utviklingshemmede Resultatenhetsleder avd.psyk.helse i etat for rus og psykiatri Hovedtillitsvalgt FO 2 av 12

3 Jostein Storesæter Hovedtillitsvalgt NSF Etatsjefen for etat for barn og familie har gitt arbeidsgruppen følgende mandat: Mandat «Beskrive tiltak og tilbud til barn og unge 0-18/23 år og deres familie, og videre hvordan tjenestene skal organiseres i framtiden i Bergen kommune under etat for barn og familie.» Bestillingen er: Lages en utredning om hvordan tjenesten skal organiseres. Utredningen skal danne en beslutning for hvordan tjenestene til barn og unge og deres familie skal organiseres i Bergen kommune. Bakgrunn I sentrale plandokumenter i Bergen kommune framkommer det at det foreligger kvalitative utfordringer særlig knyttet til tjenestene for barn og unge. Dokumentene viser til behov for en tydelig organisering og klarere arbeidsdeling. Målsettinger En klar og ryddig organisasjon der hjelpetrengende barn og unge sin situasjon vurderes ett sted med tanke på et koordinert og helhetlig hjelpetilbud. Tilgang til et likeverdig hjelpetilbud uavhengig av bydelstilhørighet. Alle kommunale enheter som bidrar til å gi tjenester skal ha plikt til å delta i tverrfaglig samarbeid og til å kunne koordinere individuell plan der det er hensiktsmessig, eller er der bruker ønsker det. Om målgruppen Målgruppen er altså de barn og unge med de alvorlige psykiske lidelser de såkalte 5 7 % gruppen av barn og unge. Det vil si barn, unge og deres familier (0-18/23 år) med sammensatte problemer og varige psykiske lidelser. Kommunens overordnede oppgave Hjemmel for kommunal psykisk helsetjeneste Pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) [pasientrettighetsloven]. ( 1999 HOD ) Helse- og omsorgstjenesteloven ( 2011 HOD ) Helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). ( 1999 HOD ) Folkehelsearbeid (folkehelseloven) ( 2011 HOD ) Folkehelselovens 4 sier om kommunens ansvar for folkehelsearbeid at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale 3 av 12

4 helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planleggingen. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Det psykiske helsearbeidet for barn og unge skal: Sikre hjelp og støtte (behandling) til de som trenger det på lavest effektive omsorgsnivå (BEON/LEON-prinsippet). Forberede unge til voksenlivet og sikre en god overgang til voksen psykiatrien Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører når det er behov for det. Sikre kvalitet i tjenestene - kvalitetsutvikling Koordinere tjenestene innad i kommunen Utarbeide tiltaksplan og gjennomføringsplan. Organisering av tjenesten Helsefremmede og forebyggende tiltak rettet mot barn og unge med gode resultater karakteriseres ved at: Tjenestene utnytter den styrke som ligger i å arbeide tverrfaglig Tiltakene er varige og preget av kontinuitet Det satses på et bredt spekter av tiltak for å nå alle grupper Tiltakene har sin basis i hjem, skole eller barnehager for de minste Tiltakene involverer foresatte som individer og grupper De legger vekt på ferdighetslæring, utvikling av sosiale ferdigheter, evne til å beslutninger, løse problemer og hevde seg De legger til rette for arbeidslivserfaring og yrkesopplæring (gjelder ungdom) Det psykiske helsearbeidet for barn og unge bør altså kjennetegnes av tverrfaglighet og samarbeid mellom tjenestene og være av god kvalitet i tråd med Nasjonal kvalitetsstrategi for 4 av 12

5 helse- og sosialtjenesten (Sosial- og helsedirektoratet 2004, og bedre skal det bli! En nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten). Følgende faktorer er viktig for å lykkes med arbeidet En tydelig barn- og ungeperspektiv i den kommunale planleggingen, der også ulikheter i behovene mellom jenter og gutter fanges opp En tydelig forankring av det psykiske helsearbeidet for barn og unge i kommunens faglige, administrative og politiske ledelse Bidra til et differensiert tilbud tilpasset barn og unges behov Tilstrekkelig kompetanse i forhold til den rolle / det ansvar som definert Koordinering av tjenestene innad i kommunen ( Veileder psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Sosial- og helsedirektoratet). Resultatenheten For å sikre likeverdigetjenester i bydelene anbefaler gruppen å opprette en resultatenhet for tjenesten. Bydelsvis organisering vil være sårbart med få tilsatte pr bydel. Derfor foreslås bydelspersepktivet ivaretatt ved geografisk fordeling av oppgavene internt i resultatenheten. Resultatenhet for psykisk helse barn og unge vil i førsteomgang bestå av de nåværende koordinatorer for barn og unge (i alt 8 stillinger). Det vil for øvrig være nødvendig å opprette 1 stilling som resultatenhetsleder. Koordinatorene vil ha ansvar for det psykiske helsearbeidet med barn, unge og deres familier i «sine» respektive bydeler. Bydelsnærhet gir nødvendig tilgjengelighet til brukerne og samarbeid med øvrige lokale tjenester. Resultatenheten bør imidlertid være samlokalisert slik at de kan utnytte individuell kompetanse til felles formål. Om det er slik at eksisterende Etat for forvaltning ikke skal saksbehandle søknader knyttet til målgruppen må det sikres etablert en forvaltningsfunksjon i Etat for barn og familie. Oppgaver for koordinator for barn og unge Informasjon, råd og veiledning Individrettet arbeid i forhold til barn og familie vil bli utviklet i tråd med ressurs overføringer (det kliniske arbeidet). 5 av 12

6 Bidra i saksbehandling / vedtak Koordineringsoppgaver IP, ansvarsgrupper, tverrfaglig grupper internt og eksternt Kvalitetssikre samhandling og samarbeid rundt målgruppen mellom psykisk helsevern og Bergen kommune Fagutvikling, prosjektdeltagelse, undervisning, implementering av ny kunnskap, metodikk. Saksbehandler med forvaltningsoppgaver Saksbehandler søknader knyttet til lovpålagte tjenester, herunder Helse- og omsorgstjenesteloven, Lov om barn og foreldre. Forvaltningspersonen skal også aktivt forholde seg til lov om barneverntjenester. I dette ligger det at vedkommende skal ha god kjennskap til loven og særskilt oppmerksom på meldeplikten og varsle barnevernstjenesten dersom en blir kjent med forhold en tror vil kunne skade et barns / en ungdoms helse eller utvikling.- Lokale tverrfaglig team Lokale tverrfaglige team er et åpent team der aktuelle ledere fra ulike tjenester kan inngå. Medlemmer i tverrfagligteam i bydelene kan være: Koordinator for barn og unge psykisk helse (leder) Barnevernstjenesten Helsestasjonen PPT BUP OT/PTT Formålet med tverrfaglige team er å bidra til tidligintervensjon. Dette ved å sikre at barn og unge i målgruppen får et samordnet hjelpetilbud, primært i bydelen hvor de bor, så tidlig som mulig. Teamet skal bidra til: Å sikre at brukerne får en helhetlig og kvalitetsmessig god tjeneste. 6 av 12

7 Å bistå brukerne med å finne fram til hvor og hvordan en skal få best mulig hjelp. Å skape et møteforum for tverrfaglig drøfting av utfordring eller bekymring knyttet til et barns / unges utvikling. Teamet skal også kunne være tilgjengelig for lavterskeltilbudene i bydelene. Å løse enkeltsaker/kompliserte saker Sentralt tverrfaglig team Det anbefales å etablere et eget sentralt og åpent tverrfaglig team bestående av Etatssjef for barn og familie, resultatenhetsleder for psykisk helse barn og unge, forvaltningsansvarlig og andre aktuelle fagpersoner. Teamet skal håndtere kompliserte og kostnadskrevende saker underlagt Etat for barn og familie. Dette teamet skal innkalles ved behov og ledes av etatsjefen. Teamet er åpent og skal være representativt i forhold til de saker som behandles. Det vil si at leger, psykologer, terapeuter og annet fagpersonell kan inviteres inn i møtene. Det er imidlertid tillagt Etatsjefen å vurdere hvem som skal inviteres inn til disse møtene utover de faste medlemmene. I tilfeller hvor det er nødvendig å beslutte tiltak som går ut over eksisterende budsjettramme tillegges det etatsjefen å kommunisere budsjettbehov til Byrådsavdeling for helse og omsorg, ved kommunaldirektør (se eksisterende rutine, Sammensatte og ressurskrevende brukere). Finansiering av organisasjon overføring / omstilling av midler En tenker at følgende premisser bør ligge til grunn for det økonomiske grunnlaget for etablering av en psykisk helsetjeneste for barn og unge: 1 Psykisk helsetjeneste for barn og unge skal ikke være en tjeneste som omfatter hele arbeidsfeltet fra det primærforebyggende arbeidet som foregår i skolene, barnehagene, helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller fritidssektoren. Det forebyggende arbeidet må være et felles ansvar i hele kommunen. En legger til grunn at en ny avdeling psykisk helse skal tilby tjenester til psykisk syke barn og unge med behov for tjenester, tiltak og oppfølging over tid. Dette gjelder barn og unge som i stor grad vil slite på flere arenaer og vil ha behov for koordinert innsats fra flere instanser. Dette betyr at en ikke trekker inn midler til helsesøstre fra det forebyggende feltet; Ungdomshelsestasjon, helsestasjon eller skolehelsetjeneste. 2 Det etableres en psykisk helsetjeneste for oppfølging av barn og unge med psykiske lidelser. Denne oppfølgingstjenesten bør bygges opp ved psykiatrimidler fra følgende områder: a. Koordinatorstillingene b. Spesialstillinger øremerket oppfølging av barn og unge (forhandlingsspørsmål). 7 av 12

8 3 Etablering av et tjenestetilbud / -tiltaksapparat for målgruppen. Disse tiltakene bør bestå av: a. Støttekontakter og weekendhjem. b. Kommunale- og private avlastningsplasser c. Kommunale barneboliger d. På sikt bør en vurdere en organisatorisk samling av psykologstillingene som i dag ligger utenfor PPT e. På sikt bør en vurdere bruk av rådgivingstjenesten ved de kommunale familiesentrene. Disse er i dag under barnevernet, men ble bygget opp ved psykiatrimidler og omstilling av barnevernets tiltaksmidler. For å kvalitetssikre tjenesten til barn og unge med psykiske lidelser er det nødvendig å etablere egne avlastnings- og barneboligtiltak under Etat for barn og familie. I dette ligger det å flytte eksisterende tiltak (Olav Bjordalsvei avlastning) til denne etaten med tilhørende nødvendig budsjettramme. 4 Vedtakskompetanse er i dag lagt til Forvaltningen. En anbefaler at den overføres til ny avdeling for psykiske helsetjenester for barn og unge. 5 Det trekkes ut ressurser tilsvarende 1 stilling som i dag er i forvaltningen øremerket tjenester til psykisk syke barn og unge. Det understrekes her at en må forvente at dette er en tjeneste som vil vokse og derav påregne mer enn 1 årsverk til forvaltningsoppgaver. Tar en utgangspunkt i dagens koordinatorkorps er situasjonen slik: Bydel Stillingsstørrelse Avdeling Merknad Arna 50 % avd.psyk. * Bergenhus 100 % avd,psyk Fana 100 % avd.psyk. Laksevåg 100 % avd.psyk. Fyllingsdalen 100 % avd.psyk Åsane 100 % PPT Årstad 50 % PPT (+50% stilling i Modellkommuneforsøket) Ytrebygda 50 % PPT *50 % stilling er overført til avdeling psykisk helse, opprinnelig 100% stilling som LOS. Antall barn og unge varierer fra bydel til bydel. Tjenestetilbudet er ulikt prioritert mellom bydelene, og behovet vil variere i hht ulikheter i levekår. Ut fra størrelsen av barnebefolkningen anslås stillingsbehovet å være som følger: 8 av 12

9 Bydel Befolkning under 20 år Personal behov Arna ,0 Bergenhus ,5 Fana ,0 Fyllingsdalen ,0 Laksevåg ,5 Ytrebygda ,0 Årstad ,0 Åsane ,0 Sum ,0 SSB 1. januar 2011, 0 20 Anbefalinger: 1 Koordinatorene overføres til etat for barn og familie og danner grunnlaget i et nytt tjenesteområde; tjenester til psykisk syke barn og unge. 3 av koordinatorene stillingene er pr. dags dato knyttet til PPT. Disse må overføres fra BBS til BHO/etat for barn og familie. De øvrige stillingene er plassert i avdeling psykisk helse og må følgelig overføres fra BSBO til BHO. 2 Koordinatorstillingene er ikke tilstrekkelig for oppfølging av barn og unge i alle bydelene. Avdeling psykisk helse har arbeidet med barn, unge og deres familier også fra ordinær tjeneste (psykiatrisk sykepleier). En er kjent med at 2 slike stillinger ble etablert i Laksevåg. Ressursinnsats fra de ordinære tjenestene må følge barnesakene som skal overføres fra BSBO til BHO. 3 På sikt vil det være et behov for ytterligere oppbygging av tjenesten. Behovet bør utredes i ny plan for psykisk helse for barn og unge i Bergen kommune. Planen bør blant annet ta stilling til; a. Tjenester i form av avlastning, barnebolig og støttekontakt for målgruppen anbefales på sikt lagt til Etat for barn og familie. b. Vedtaksmyndighet om disse tjenestene bør vurderes lagt til Etat for barn og familie. c. Inntak i barnebolig foreslås tillagt Etat for barn og familie. 4 Det skal etableres et åpent og representativt sentralt tverrfaglig team med tanke på å sikre avtaler som grunnlag for koordinert innsats internt i Bergen kommune. 9 av 12

10 Referanser St. melding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet om psykiske lidelser og tjenestetilbudene NOU Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge Folkehelseinstituttet rapport 2011:1 Bedre før var.. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. "Sammen om psykisk helse" (2003) Regjeringens Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Oslo, mai VEILEDER IS Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Sosial- og helsedirektoratet. NIBER - rapport 2009:4 Kap. 5 Organisering, samarbeid og koordinering i psykisk helsearbeid for barn og unge Psykisk helsehjelp med lav terskel. Evaluering av Psykologtjenesten ved Psykisk helsetjeneste For barn og unge i Bærum kommune. Mai Sosial- og helsedirektoratet Veileder, Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Byrådssak: Organisering av tjenester til barn, unge og familier (Byrådssak 626/10) 10 av 12

11 SINTEF A5204 RAPPORT: Brukerbasert evaluering av det kommunale tjenestetilbudet for barn og unge med psykiske vansker Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Marit Sitter SINTEF Helse april Pasienter og behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge Helle Wessel Andersen SINTEF Rapport 2/90 SINTEF Rapport A4727 Tilgjengelighet av tjeneste for barn og unge med psykiske problemer: Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse NTNU Rapport nr. 14/2009 Samarbeid og samordning mellom barnevern og barn- og ungdomspsykiatri i Norge KS Sammen for barn og unge Bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge NOVA Rapport Nr. 18/11 Evaluering av prosjektet Sammen for barn og unge bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge Uni Helse Funn fra Barn i Bergen Vedlegg: 1. Organisering av psykisk helse barn og unge i Etat for barn og familie 11 av 12

12 12 av 12