RAPPORT LNR Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr

Transkript

1 RAPPORT LNR Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr Konsekvensvurdering

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internett: Tittel Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr WP8 Undernr. Dato Sider 38 Pris Forfatter(e) Rosten, T, Dale, T, Kvassnes, A, Staalstrøm, A, Urke H Fagområde Fisk og Akvakultur Distribusjon Åpen Geografisk område Vestlandet Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Nordic Mining Oppdragsreferanse WP8 Sammendrag Rapporten sammenfatter en vurdering av konsekvens av et eventuelt forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet i Førdefjorden med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr. Konsekvenser for 11 enkelttema er vurdert. Rapporten inngår som underlag for samlet KU-vurdering i forbindelse med en eventuell gruveetablering med sjødeponi ved Engebøfjellet. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Konsekvensvurdering 1. Consequence analysis 2. Rutil 2. Rutile 3. Oppdrett 3. Aquaculture 4. Villfisk 4. Wildfish Prosjektleder / Forskningsleder Fag- og markedsdirektør Trond Rosten ISBN Jarle Nygard

3 Konsekvensvurdering Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr Delprosjekt WP-8

4 Forord Denne rapporten sammenfatter og omtaler de antatte konsekvensene for oppdrett og fiskeri ved forøyet innhold av mineralske partikler i vannet i Førdefjorden i forbindelse med en eventuell etablering av gruvevirksomhet på Engebø i Naustdal kommune. I tilegg til dette har vi måttet se på konsekvensene av selve deponiet for oppdretts- og fiskeriaktiviteten. Arbeidet har foregått i perioden fra 15. mai til 20. november 2008 og bygger på delrapporter utført på studier av vitenskapelig litteratur (Dale 2008), beskrivelse av oppdretts og fiskeriaktiviteten i Førdefjorden (Urke 2008) og modellering av spredning av partikler i fjorden ved tilførsel til overflaten (Staalstrøm 2008), samt notat om egenskaper og rasvinkel (Kvassnes 2008). Arbeidet er utført av et forskerteam bestående av Trine Dale, Astri Kvassnes, Trond Rosten, Andre Staalstrøm og Henning Urke. Vi gjør oppmerksom på at tiltaksbeskrivelsen (kapitel 2) er utformet av Nordic Mining og er klippet inn uredigert i sin helhet. Trondheim, Trond Rosten

5 Innhold 1. Sammendrag Metode Generell beskrivelse av tiltaksområdet Verdivurderinger Konsekvenser Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Usikkerheter Tiltaksbeskrivelse Error! Bookmark not defined. 2.1 Begrunnelse for tiltaket Error! Bookmark not defined. 2.2 Nordic Mining Error! Bookmark not defined. 2.3 Bakgrunnen for prosjektet Error! Bookmark not defined. 2.4 Forekomsten Error! Bookmark not defined Geologisk kartlegging Error! Bookmark not defined Konklusjon Error! Bookmark not defined. 2.5 Tiltaket og tilhørende virksomhet Error! Bookmark not defined Engebø Error! Bookmark not defined Ny driftsveg mellom Engebø og EngebøfjelletError! Bookmark not defined Dagbruddsområde og deponi på EngebøfjelletError! Bookmark not defined Oppsamling av vann fra dagbruddet.error! Bookmark not defined Vannavsig fra gråbergsdeponiet. Error! Bookmark not defined Serviceområde på Engebøfjellet Error! Bookmark not defined Deponiområde for vrakstein fra dagbruddeterror! Bookmark not defined Sjødeponi Error! Bookmark not defined Området for gruvedrift Error! Bookmark not defined Inntak og fordeling av drikke- og industrivannerror! Bookmark not defined El. forsyning. Error! Bookmark not defined. 3. Om delutredningen Avgrensning av fagområdet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammets krav Metode og datagrunnlag Generelt Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Beskrivelse av 0-alternativet Tiltaks - og influensområde Kilder og feltarbeid 28 4

6 5. Momenter vedrørende karakterisering av egenskaper, spredning og potensiell virkning av tilførsler på oppdretts- og fiskeriaktiviteten Konsekvensvurderinger Verdier Omfang Konsekvenser Konsekvenser av 0-alternativet Konsekvenser av alternativ 2 Full utbygging Konsekvenser i anleggsfasen Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Usikkerheter Referanser og kilder 39 5

7 1. Sammendrag Et planprogram for konsekvensutredning av en potensiell gruvedrift i Engebøfjellet for utvinning av rutil er vedtatt av Naustdal og Askvoll kommune. Det fastlagte planprogrammet inneholder et forslag til utredningsprogram knyttet til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Oppgaven som er forelagt oss er å gjennomføre et prosjekt som utreder effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr. Med villfisk menes i dette tilfelle først og fremst pelagisk fisk, da Havforskningsinstituttet vil utrede effekter på mer bunnlevende arter. Med oppdrettsarter menes å utrede mulige effekter på laksefisk, torsk og blåskjell. Eklogitt er ikke en bergart som det hyppig utvinnes mineraler fra, og det finnes liten praktisk erfaring med denne bergarten i marine deponier. Beskrivelsen av egenskapene ved denne type utslipp er derfor basert på generell petrologisk og geokjemisk faglitteratur. Eklogitter er gammel havbunnskorpe som omvandles ved høyt trykk og temperatur. Eklogitten har dermed en sammensetning som ligner havbunnskorpe, og 60 % av jordens overflate er dekket av disse bergartene.. Havets sammensetning er faktisk regulert igjennom havbunnskorpens sammensetning, derfor er havets kjemi så annerledes enn ferskvanns. Norge har for tiden flere prosessavgangsanlegg for kalkstein ut i fjordarmer. Disse kan også sammenlignes med bergarter som er vanlige å finne i havet allerede. Deponiet i Førdefjorden blir dermed muligens mer å sammenligne med et slikt anlegg enn de svært sulfidrike deponiene som ofte er omtalt med store kjemiske miljøforurensingsproblemer i utlandet (Dale 2008). I forbindelse med prosessering av titanmineralet rutil fra bergarten, vil TiO2 delvis bli fjernet. Granater er svært tunge og har en rund krystallform, og vil synke hurtig i tankforsøk, uavhengig av den resterende avgangsmassen. Det forventes relativt små mengder sulfider som er i avgangsmaterialet, men disse vil inneholde mesteparten av tungmetallene som As, Cd, Cu, Co, Pb, Mo og Zn (Dale 2008). Førdefjorden utenfor Engebøfjellet har en klassisk U-formet tverrprofil, med svært bratte sider og en flat bunn med en lav terskel mot havet, et stabilt sprangsjikt og svake langsgående strømninger langs bunnen. Alt dette gjør at forholdene antas å ligge til rette for avgangsdeponering i sjøen (Kvassnes 2008). Når det i tillegg er klart at avgangsmassen har lavt innhold av tungmetaller og sulfider er dette også noe som taler for at et submarint avgangsdeponi kan være miljøakseptabelt. Ideen bak avgangsdeponier på dypt vann er at avgangsmateriale ikke influerer på vannkvaliteten i overflaten, og dette er prinsipielt viktig (Kvassnes 2008). Ved ordinær gruvedrift skal det ikke være noe utslipp av partikler til overflatelaget i fjorden og tiltaket forventes ikke å representere en konflikt med oppdrettsanleggene som har dybde ned mot 35 meter. Ved et mulig uhell knyttet til gruvevirksomheten er det to elver som kan frakte partikler ut i sjøen. Det er Stølselva som renner ut ved Vevring vest for Engebøfjellet, og Grytaelva som renner ut innenfor Grytaskjeret øst for Engebøfjellet. Det kan også tenkes at det for eksempel skjer et brudd på nedføringsledningen ved Engebøkaia. NIVA har foretatt simuleringer av utslipp fra disse punktene og effekter på aktuelle områder i fjordsystemet. Hoveddelen av det oppknuste materialet som antas å brukes som avgang har en kornstørrelse mellom 100µm og 250 µm, dvs det er som sand i størrelse. Det betyr at sedimentasjon vil ha betydning for spredning i vannmassene. I modellering av spredning av partikler (Staalstrøm 2008) har man valgt å se bort i fra sedimentasjonskomponenten for å illudere et worstcase scenario. Selv om avgangen antas å ha har en hovedvekt av partikler mellom 100µm og 250 µm viser kornstørrelsesanalysen at en viss andel av partiklene er mindre enn 100 µm og sedimenterer langsommere. Til eksempel vil en partikkel med diameter ca µm ha teoretisk synkehastighet på henholdsvis ca. 0,006-0,03-0,1 m/t i 6

8 stillestående vann. Det er altså de aller minste partiklene som kan utgjøre en risiko for oppdrettsanleggene i nærheten. Det vanskelig å anslå hvilke konsentrasjoner som kan opptre i utslippsvannet i de to elvene eller utenfor Engebøkaia ved et eventuelt uhell. Her antas det, som et verst tenkelig tilfelle, at det ikke forekommer noen form for sedimentasjon før utslippsvannet når sjøen, dvs at utslippet blir sluppet ut i overflata. Vi kjenner heller ikke fordelingen i kornstørrelse i sedimenter som kan bli ført ut i fjorden ved et uhell og har dermed ikke grunnlag for å beregne sedimenteringen av disse. I beregningene er det derfor brukt utgangskonsentrasjoner på mg/l der den høyeste konsentrasjonen regnes som lite sannsynlig. Som et verste-tilfelle har vi sett helt bort fra effekten av sedimentering og antatt at utslippet varer i 7 dager. Ved et tenkt utslipp (hendelse) fordeler små partikler fra Grytaelva seg hovedsakelig i bukta innefor Grytaskjeret. Det er da fare for at høye partikkelkonsentrasjoner vil kunne forekomme her. Når partikkelskya kommer ut i fjorden utenfor Grytaskjeret blir den tatt av strømmen og fraktet utover på nordsiden av fjorden. Ved tilførsel av vann med konsentrasjon 10 mg/l fant man at skyen definert ved 2 mg/l konturlinjen, bredte seg omtrent 150 m fra utslippspunktet ved et utslipp som varer i 7 dager. Ved tilførsel av vann med 100 mg/l bredte skya seg omtrent 1000 m fra utslippspunktet. Ved tilførsel av vann med 1000 mg/l bredte skya seg (definert ved 2 mg/l konturlinjen) omtrent 5000 m fra utslippspunktet. Dette er nærmere beskrevet av (Staalstrøm 2008). Ved et tilsvarende utslipp (hendelse) fra Stølselva blir partiklene hovedsakelig fraktet ut av fjorden, hvor de høyeste konsentrasjonene finnes på nordsiden av fjorden. Ved tilførsel av vann med konsentrasjon 10 mg/l bredte skya seg (definert ved 2 mg/l konturlinjen) omtrent 300 m fra utslippspunktet ved et utslipp over 7 dager. Ved tilførsel av vann med 100 mg/l lå denne konturlinjen ca m fra utslippspunktet. Ved tilførsel av vann med 1000 mg/l lå konturlinjen ca 15 km fra utslippspunktet (Staalstrøm 2008). Ved et tenkt utslipp (hendelse) fra Engebøkaia vil partiklene foruten å spre seg utover på nordsiden av fjorden også spres over hele fjorden øst for Engebø. Ved en startkonsentrasjon 10 mg/l vil skyen definert ved 2 mg/l konturlinjen, bre seg omtrent 450 m fra utslippspunktet. Ved tilførsel av vann med 100 mg/l vil skya kunne bre seg omtrent 4000 m fra utslippspunktet. Ved tilførsel av vann med 1000 mg/l vil skya kunne bre seg omtrent 14 km fra utslippspunktet (Staalstrøm 2008). Ved utslipp av vann med konsentrasjon på 100 mg/l, er det bare ved lokalitetene T2 (Torsk- Russeneset V) og S1(Skjell- Russeneset) konsentrasjoner på over 1 mg/l forekommer. Se kart hos (Staalstrøm 2008). Ved T2 kommer ikke konsentrasjonen over 2 mg/l. Ved S1 er konsentrasjonen over 2 mg/l (men under 3 mg/l) i omtrent 6 timer. Ved tilførsel av vann med konsentrasjon 1000 mg/l blir disse tallene 10x høyere (10-30 mg/l). Utslippsvannet må ha en høy konsentrasjon (opp mot 1000 mg/l) og må ha en viss varighet (flere dager) for at forhøyede partikkelkonsentrasjoner vil forekomme ved noen av oppdrettsanleggene i området over tid. Ved et tenkt utslipp (hendelse) fra Grytaelva eller Engebøkaia er det imidlertid fare for at høye akkumulerte verdier av partikkelkonsentrasjon kan forekomme innenfor Grytaskjeret. (Staalstrøm 2008). For å være giftige må metaller være i en biotilgjengelig form, hvor det frie metall ionet regnes for å være mest biotilgjengelig, og dermed mest giftig. Biotilgjengelighet til metaller er avhengig av vannkjemiske faktorer som vannets hardhet, saltholdighet, innhold av spesifikke ioner, ph, alkalinitet, oppløst organisk materiale og tilstedeværelsen av kompleksdannende substanser (Dale 2008). Siden toksisitet av metaller så sterkt er avhengig vannkjemiske faktorer, er det vanskelig å trekke noen generelle grenseverdier ut av litteraturen. De fleste metaller regnes imidlertid for å være betydelig mindre toksiske i sjøvann enn i ferskvann, fordi konsentrasjonen av det frie metall ionet er lavere, og metallene i større grad er bundet i lite biotilgjengelige komplekser. Giftigheten av et stoff kan forsterkes, reduseres eller forbli upåvirket av et annet stoff. Dette tilfører også en usikkerhet i forhold 7

9 til å vurdere effekter i forhold til utslipp der man har flere metaller samtidig, noe som ofte er tilfellet med gruveutslipp. Fisk tar opp metaller over gjellene. Metaller tas inntas også via føde, og gjennom å drikke (vanlig hos marine fisk). Dyreplankton, og trolig andre invertebrater akkumulerer metaller, mens fisk har en større evne til å regulere interne konsentrasjoner. Kvikksølv er det metallet som konsistent akkumuleres i næringsnettet, hvilket betyr at en bytteeter akkumulerer høyere vevsverdier enn det som byttet inneholder (Dale 2008). Når det gjelder de andre metallene er det mer usikkert, og det finnes ingen generell regel for hvorvidt et metall akkumuleres oppover et gitt næringsnett. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er kvikksølv i forekomsten på Engebø (Dale 2008). Det ser ut til at egenskaper ved det aktuelle næringsnettet har stor betydning for overføring av metaller. Med bakgrunn i litteraturen omkring metallers giftighet (summert i avsnittet over), mener vi følgende forhold er viktige når det gjelder risikoen knyttet metall toksisitet for dette spesifikke tiltaket. NIVA sitt utlekkingsforsøk av den komplette eklogitten (Iversen in prep) viser at alle elementer unntatt Pb, Hg, Zn, Al og Fe øker gradvis over tid i sjøvannet (Dale 2008). Avgangmassene inneholder dermed en andel mineraler med metaller som potensielt kan være skadelige for fisk, skalldyr., Disse metallene forventes imidlertid ikke, rent teoretisk, å være særlig biotilgjengelige gitt bergartens sammensetning. Det må her bemerkes at det ikke er foretatt utlekkingstudier av endelig avgangsmateriale som har gått igjennom opprettingsprosessen. Dermed er ikke kjemisk tilstand av metallene i utslippet endelig klarlagt. Vi foreslår derfor at nye utlekkingstester, med påfølgende tester på fisk og/eller næringsnett (økosystem) når endelig avgangsmateriale foreligger. Når konsentrasjonene fra utlekkingsforsøket skal vurderes er det videre viktig å påpeke at det i sjødeponiet i Førdefjorden er relativt god vannutskiftning, og rundt 350 meter dypt vann. Dermed vil denne utlekkingen fra forsøkene fortynnes flere størrelsesordener. Dette er sett i andre sjødeponier som har avgangsmateriale som har atskillig høyere konsentrasjoner av tungmetaller. Utlekkingsforsøkene her viser dermed utlekkingspotensialet til avgangen, men tar ikke hensyn til resipientens størrelse og dermed fortynningen man kan forvente (Dale 2008). NIVA har også vurdert potensielle skadevirkninger av ulik partikkel konsentrasjoner. Dette kan være aktuell problemstilling ved et utilsiktet utslipp (hendelse) slik beskrevet (Staalstrøm 2008). Kornene i avgangsmaterialet er i all hovedsak ovale, med en svært liten andel nåleformede partikler. Dette er gunstig da det er de nåleformede partikler som har størst potensial for å skade fiskegjeller (Dale 2008). Når det gjelder partikkelkonsentrasjoner, viser litteraturen at det skal svært høye konsentrasjoner til for å forårsake direkte dødelighet. Påvirkning av vekst, fôropptak og adferd kan imidlertid skje med langt lavere partikkelnivå. Når man ser litteraturverdiene opp mot verdier som oppdrettslokaliteter i Førdefjorden vil kunne utsettes for ved et utilsiktet overflateutslipp på 100 mg/l, så vil disse verdiene ligge godt under det man har omtalt som grenseverdi for påvirkning av vekst og overlevelse i sjøvann for alle de aktuelle artene (Dale 2008). Det påpekes imidlertid at et utslipp fra Grytaelva eller Engebøkaia vil kunne medføre at høye akkumulerte verdier av partikkelkonsentrasjon kan forekomme innenfor Grytaskjeret, som er et anvist som gyteområde for torsk (Staalstrøm 2008; Urke 2008). Potensielle brukskonflikter mellom gruveaktiviteten med tilhørende sjøvanndeponi og oppdretts- og fiskeriaktivitet er utredet (Urke 2008). Området har en betydelig oppdretts- og fiskeriaktivitet av stor økonomisk verdi. Slik tiltaket er beskrevet vil det ved ordinær drift trolig ha størst negative effekt på registrerte reke-, fiske- og gytefelt i området, både gjennom selve deponeringen og en eventuell hendelse med partikkelutslipp nær overflaten. Selve deponiet vil være i direkte konflikt med fortøyingsarrangement for oppdrettsanlegget ved Russeneset. Ved et uhell med utslipp av partikler til overflate viser simuleringer at det trolig er lokalitetene for torsk og blåskjell på Russeneset og lakselokaliteten ved Dyvika som kan bli berørt. (Staalstrøm 2008). Et slikt utslipp i overflaten vil også kunne ha en negativ påvirkning på aktuelle låssettingsplasser i området og fangstinnretninger for anadrom laksefisk. Det er også utrykt bekymring blant oppdrettere- og fiskere om det er fare for 8

10 utlekking og eventuelt opptak av tungmetaller fra deponiet i næringsnett, samt i fisken. Basert på den informasjonen vi sitter på i dag (analyser av pågangsmasse), er det svært lave konsentrasjoner som lekkes ut. Det er her snakk om å deponere en ikke-sulfidisk malm med lavt metallinnhold, hvor metallene er svært tungt løselige selv med konsentrert syre. Metallers giftighet er i tillegg betraktelig lavere i sjøvann, da de forekommer i en mindre biotilgjengelig form. 1.1 Metode Oppgaven er løst gjennom et grunnlag på tre fagrapporter fra NIVA, med tilegg av andre utredninger er tatt inn (HI og NINA). Den samlede vurderinger er søkt foretatt i en egen rapport (denne). De tre fagrapportene fra NIVA er: (1) Litteraturgjennomgang med tanke på å belyse mulige skader av metaller og partikler i et eventuelt utslipp (Dale 2008) (2) Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet - Modellering av vannkvalitet som følge av utslipp fra gruveaktivitet (Staalstrøm 2008) (3) Oppdretts og fiskeriaktivitet i Førdefjorden - vurdering av mulige konflikter av planlagt gruveaktivitet (Urke 2008). 1.2 Generell beskrivelse av tiltaksområdet Det er utformet en tiltaksbeskrivelse fra Nordic Mining. Denne teksten er gjengitt i kapitel 2. For øvrig fremgår tiltaksområdet av kartet vist på figur 1 nedenfor. Figur 1. Kartet viser område for gruveaktivitet, Engebøfjellet. Område for prosessering, Engjabøen, samt område for deponering av avgangsmasse i Førdefjorden. 9

11 1.3 Verdivurderinger Tabell 1 viser hvordan de ulike vurderingsfelter er verdivurdert. Tabell 1. Verdivurdering av 11 områder innenfor tema oppdrett og fiskeri. Vurderingsfelt Vurdering av verdi merdbasert oppdrett av laksefisk i sjø Liten Middels Stor transport av levende oppdrettsfisk landbasert produksjon av settefisk av laks og ørret Liten Middels Stor Liten Middels Stor oppdrett av blåskjell i bøyestrekk Liten Middels Stor merdbasert oppdrett av torsk i sjø Liten Middels Stor reketråling Liten Middels Stor Gytefelt for fisk Liten Middels Stor fiske med tradisjonelt fiskeredskap Liten Middels Stor Egnethet for låssetting av pelagisk fisk Liten Middels Stor kilnotfiske etter laksefisk Liten Middels Stor rekreasjons- og fritidsfiske Liten Middels Stor 10

12 1.4 Konsekvenser Konsekvensene for de viktige vurderingsfelt har vært vurdert ut fra feltenes verdi og tiltakets omfang, se tabell 2. Tabell 2. Konsekvenser for vurderingsfelter innenfor oppdrett og fiskeri Vurderingsfelt merdbasert oppdrett av laksefisk i sjø transport av levende oppdrettsfisk Alt 1 Alt 2 O alternativet Full utbygging 0 / / + 0 / - landbasert 0 / + 0 / - produksjon av settefisk av laks og ørret oppdrett av 0 - blåskjell i bøyestrekk merdbasert / oppdrett av torsk i sjø reketråling / Gytefelt for fisk 0 / fiske med 0 / tradisjonelt fiskeredskap kilnotfiske etter 0 / + - / -- laksefsk Egnethet for låssetting av pelagisk 0 / + - / -- fisk rekreasjons- og fritidsfiske Avbøtende tiltak Etter en samlet vurdering av delrapportene til (Dale 2008; Staalstrøm 2008; Urke 2008) foreslåes følgende avbøtende tiltak Det antas at utbygging av kaianleggene vil medføre noe turbiditet i forbindelse med utfylling i eller nær sjø. Det er da viktig at det brukes dype siltgardiner rundt utfyllingsområdet mens arbeidet pågår, slik at det ikke resulterer i for høy turbiditet i overflatevannet som beskrevet i delrapport om partikler og spredning. Det vil være viktig å etablere overvåkning av partikkelkonsentrasjonen i fjorden. Dette kan foretas ved at det etableres overvåkningsstasjoner med turbiditetsmålinger m/alarm på strategiske steder og dyp i fjorden. Ved indikasjoner på økte tilførsler, må kilden til tilførslene spores og stanses Ha nok beredskapsutstyr i form a siltgardiner for å stoppe spredning av partikler i tilfelle unormal tilførsel til overflatelaget i fjorden Etablere permanente blåskjell strekk (bioassay) på strategiske steder. Dette kan også inngå som en naturlig del av overvåkningsprogram Under anleggsfasen må de nærliggende akvakulturanleggene varsles og tillempes om det skal sprenges i sjø. Det anbefales videre at det brukes avbøtende tiltak som at kantvegetasjon beholdes langs elvene og masseutglidning mot elvene forhindres slik at avrenning av finmateriale og humus ikke går i elva når den bratte veien opp i anlegget skal bygges. 11

13 Tett samarbeid med oppdrettsselskapet som får fortøyningssystemet sitt påvirket av deponiet må etableres. 1.6 Oppfølgende undersøkelser Etter en samlet vurdering av delrapportene til (Dale 2008; Kvassnes 2008; Staalstrøm 2008; Urke 2008) kan det foreslåes følgende oppfølgende undersøkelser: Utlekkingsforsøk med reel avgangsmasse etter oppredningsprosess, inkludert test av avgang behandlet med flokkuleringsmiddel (Dale 2008). Dersom det fremkommer nye opplysninger om avgangsmassen / tilførslene gjennom dette, bør man vurdere å gjennomføre eksponeringstudier for fisk med tanke på å avdekke eventuell problemer med partikler og eller metaller fra avgangsmateriale som har gjennomgått oppredningsprosessen (Urke 2008) Grundige undersøkelser av naturlige bakgrunnsnivåer i biota i fjorden da dette er en forutsetning for å kunne bygge et overvåkningsprogram (Dale 2008) Det må avklares hvordan konflikt med fortøyninger for lokalitet Russeneset kan søkes løst (Urke 2008). Oppdrettere og fiskere utrykker en bekymring for risiko for akkumulering av tungmetaller i fiskekjøttet. Dette bør håndteres via særskilt informasjon. (Urke 2008) Kartlegging og vurdering av aktuelle gytefelt og rekefelt sin reelle verdi. Gitt at det kan sannsynliggjøres at noen bioakumulerende tungmetaller er tilstede i tilførslene bør man undersøke den økologiske konsekvensen av dette gjennom egnede metoder Forbedre modellberegningene ved at det legges inn en sedimentasjonskomponent. 1.7 Usikkerheter Etter en samlet vurdering av delrapportene til (Dale 2008; Staalstrøm 2008; Urke 2008) kan det påpekes følgende usikkerheter med tanke på vurdering av konsekvens: Data fra reell avgang mangler (Dale 2008; Urke 2008) Mulig usikkerhet om utgangstallene i simuleringsmodellen for partikler er realistiske (Staalstrøm 2008) Usikkerhet om tilførsler av partikler vil påvirkes av hendelser både under innkjørings- og driftsfasen (Dale 2008) Ulike værforhold og dets betydning på spredningsmønster av partikler i overflaten er usikkert (Staalstrøm 2008; Urke 2008) Usikkerhet i forhold til eventuell utlekking frå deponiet og eventuelle økosystemeffekter dette kan ha (Urke 2008). Usikkerhet med tanke på frekvens og betydning av vertikale vannforflytinger i deponiområdet kan ha for leveområder og økosystemet i sin helhet (Urke 2008). Oppdrettere og fiskere utrykker en bekymring for risiko for akkumulering av tungmetaller i fiskekjøttet (Urke 2008). Vurdering av eventuell tilførsel av ammoniakk fra sprengstofffabrikken eller under sprengning er ikke vurdert under vårt mandat. 12

14 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1 Begrunnelse for tiltaket Det var en norsk professor som i 1909 utviklet en metode for å fremstille et miljøvennlig pigment fra titan dioksyd. Dette ble raskt en god erstatning til ulike bly forbindelser, og er i dag en stor global industri. Norge har siden hatt ulike industrivirksomheter med utgangspunkt i titanråstoffet ilmenitt, Og det er opparbeidet stor kompetanse innen de ulike områdene, og Norge har fått et renomme som en stabil og kost-effektiv aktør. Rutil er et miljøvennlig mineral med økende anvendelse innen en rekke områder. Ca. 90% av alt titanråstoff benyttes til produksjon av pigment som igjen går inn i ulike sluttprodukter som maling, plast, fyllstoff, papir, kosmetikk, medisin og næringsmidler. Titandioksyd er ett av få mineraler som kan benyttes i næringsmidler uten helserisiko. Titan metall 9% Sveise pinner 4% Pigment rås toff 87% En mindre andel går inn som råstoff til produksjon av titan metall og som belegg på sveisestaver. Titan metallets unike egenskaper gjør det attraktivt til stadig flere anvendelser i et moderne samfunn. Størst er økningen i bruk av titan i sivil luftfart der metallet i økende grad erstatter legeringer av aluminium. Videre er komponenter av titan en sterk konkurrent til rustfritt stål i ulike industri prosesser som avsaltningsanlegg, katalysatorer og undervannsproduksjon av olje og gass. Produksjon av rutil i Naustdal vil kunne gi et godt utgangspunkt for en mulig produksjon av titan metall i Norge. Dette vil igjen kunne utvikles til produksjon av komponenter og således utgjøre en ny verdikjede og en mulig sterk norsk kompetanseklynge. Europa har stort underskudd på råstoff til pigmentproduksjon og vil ha behov for rutilkonsentrat til høyverdige pigmentanvendelser. Rutil vil i forhold til ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler og en langsiktig rutilinndekning vil av flere av de større aktørene kunne danne basis for både stabile råstoffforsyninger til deres europeiske produksjonsenheter og til eventuell utvidelse av disse. 13

15 Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktig inndekning for metall. Denne langsiktige sikringen forventer vi vil forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av % TiO 2, og som vil ha et anvendelsespotensiale både i eksisterende og i en ny og mer miljørettet industri. Sammenlignet med eksisterende gruver som produserer naturlig rutil i dag har Engebøforekomsten et betydelig fortrinn ved at den inneholder svært lite radioaktive mineraler. 2.2 Nordic Mining Nordic Mining ASA ble etablert ved fisjon fra Rocksource ASA 8. mai Selskapets strategi er å lete, utvinne og produsere høyverdige industrimineraler og metaller. Gjennom fisjonen fikk Nordic Mining eksklusiv rettigheter til Rocksource s avanserte tolkningsteknologi innen elektromagnetisk ressurskartlegging (EM-teknologi) for anvendelse innen utforskning av mineralressurser. Pr. 15. oktober 2007 har Nordic Mining ASA aksjonærer. Omkring 88 % av selskapets aksjer innehas av norske aksjonærer; de øvrige 12% eies av utenlandske aksjonærer. Selskapet har ca. 53,38 mill. aksjer, og pålydende aksjekapital er NOK 5,3 mill. Aksjen handles på Oslo Axess med ticker NOM. Markedsverdien for Nordic Mining pr. 15. oktober 2007 er ca. NOK 180 mill. Pr. 30. juni 2007 har Nordic Mining NOK 7 mill. i gjeld gjennom datterselskapet Gudvangen Stein AS (85 %). Selskapets kontantbeholdning var pr. samme dato NOK 40 mill. Nordic Mining overtok 31. mai % av aksjene i Gudvangen Stein AS som utvinner anortositt i Sogn. Produksjonen er ca tonn pr. år og Nordic Mining tar sikte på å utvikle denne driften videre både volummessig i eksisterende markeder samt ved produktutvikling for innpass i nye markedsegmenter. Selskapet har inngått en samarbeidsavtale med StatoilHydro om utprøving og utvikling av teknologi for bruk av CO 2 innen foredling av anortositten i Gudvangen. 2.3 Bakgrunnen for prosjektet Nordic Mining inngikk i september 2006 avtale med Conoco Phillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter (utmål) til rutilforekomsten i Engebøfjellet. Forekomsten består av en rutilholdig eklogittmalm estimert til 380 mill. tonn med et gjennomsnittlig innhold av titandioksyd på 3 5 prosent. Nordic Mining fikk i januar 2007 konsesjon for overtagelse av rettighetene av Nærings- og handelsdepartementet. Nordic Mining har i samarbeid med bl.a. NGU, NTNU og Outotec utviklet geologiske og tekniske planer for en utvinning fra Engebøfjellet. 2.4 Forekomsten Rutilforekomsten på Engebø ble første gang oppdaget på 1970 tallet. I 1990 årene gjennomførte DuPont i samarbeid med NGU en rekke undersøkelser av forekomsten. Et omfattende boreprogram ble gjennomført og meter ble boret for geologisk kartlegging og analyser av kjemisk sammensetning. En rekke oppredningsforsøk ble også gjennomført for å undersøke utvinningsgraden, altså mengden rutil som kunne utvinnes fra malmen. Forekomsten på Engebø er en rutilførende eklogitt malm som ble dannet ved høytrykks metamorfose av en basaltisk intrusjon under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Eklogitten er formet som en 2,5 km lang steiltstående linse med øst-vestlig utstrekning i Engebøfjellets lengderetning. Forekomsten ligger i bratt fjell og malmen er utgående i toppen av det vel 300 m høye fjellet. I vestlig retning strekker malmen seg ned til mer enn 200 meter under havoverflaten. Basert på analyser som ble gjort for ca. 10 år siden så definerte Dupont forekomsten til å være 382 mill. tonn malm med et 14

16 gjennomsnittlig rutilinnhold på 3.96 % og med en total tonnasje på om lag 15 mill tonn titan dioksyd. Eklogitten har en forholdsvis kompleks geologi med bånding og en serie av foldinger. Malmen grenser til lav gehalt eklogitt i nord og til bergarten amfibolitt i sør. Foruten rutil så består bergarten hovedsakelig av mineralene pyroksen (omfasitt), granat og amfibol, samt mindre mengder kvarts, pyrite, dolomitt og zoisitt. Granat står for omtrent 25-30% av bergartsmineralene og er, på grunn av høy egenvekt og styrke, et interessant biprodukt i tillegg til rutil. Mulige bruksområder for granaten er vannskjæring og sandblåsing Geologisk kartlegging Nordic Mining vil utføre egne geologiske undersøkelser av Engebøforekomsten. Dette vil blant annet innebære kvalitetssikring av tidligere geologiske undersøkelser, videre kjerneboring og kjemiske analyser, mineralogiske undersøkelser med hensyn til malmkvalitet og oppredningsmessige egenskaper, og konkrete oppredningsforsøk i labskala og pilotskala. Undersøkelsene vil i tilegg til fokus på rutil også fokusere på granat som biprodukt både med hensyn til mineralets kvaliteter og mulighetene for å produsere et godt granatkonsentrat. Et program for boring av om lag 6000 meter planlegges gjennomført i løpet av Resultatene vil benyttes for å utbedre den geologiske modellen av forekomsten ytterligere. Konklusjon Rutilforekomsten på Engebøfjellet er en unik ressurs i verdenssammenheng og representerer en av de største kjente oppkonsentrasjonene av rutil i fast fjell. Tradisjonelt har strandforekomster vært en viktig kilde til rutil. Disse har ofte lave gehalter og i senere år har det blitt vanskeligere å finne drivverdige forekomster. De geologiske og oppredningsmessige undersøkelsene viser at det er mulig å produsere høykvalitets rutil, sammen med et salgbart granatprodukt fra forekomsten på Engebøfjellet. Med planlagt produksjonsnivå vil gruvedriften produsere rutil tilsvarende 20 % av verdensmarkedet. Engebøfjellet må derfor oppfattes som en forekomst av internasjonal betydning så vel som lokal og nasjonal. Ressursen kan også bidra til å sikre tilgang på pigmentråstoff til det Europeiske markedet, hvor rutil i dag kun blir importert fra land utenfor kontinentet (blant annet Sør-Afrika og Australia). 2.5 Tiltaket og tilhørende virksomhet Hele tiltaket består av å etablere følgende delområder/enheter: 1. På Engebø Etablere prosessområdet Oppruste eksisterende kaiområde Legge om Rv 611 El. forsyning Inntak og fordeling av industri- og drikkevann. Sanitæranlegg 2. Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet 3. Dagbruddsområde på Engebøfjellet 4. Serviceområde på Engebøfjellet 5. Deponiområde for avdekkingsmassser (gråberg) og vrakstein nord-øst for dagbrudd 6. Deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasser fra produksjonen) 7. Etablering og drift av gruve (underjordsdrift) 15

17 Tiltaket illustrert fra kartmodell Tiltaket sett fra Vevring (Joker-butikken) 16

18 Tiltaket sett fra Redalen Tiltaket sett fra Askvoll Engebø Prosessområdet på Engebø vil bli etablert på 3 ulike terrengnivåer. Øverste nivå ligger på kote 30 og har et areal på ca 40 daa. Midterste nivå ligger på kote 19 og har et areal på ca 20 daa. Nederste og laveste nivå, som er kaiområdet, ligger på kote 4 har et areal på ca 4 daa. Totalt vil ca 0.5 mill m 3 fjell 17

19 masse tas ut. Det vil bli vurdert om denne massen egner seg for eksport/salg til det Europeiske markedet. På de ulike terrengnivåene vil det bli satt opp ulike bygg med varierende høyde som skal ivareta ulike funksjoner. Disse funksjonene er: Møllebygg (kote 30): Den knuste malmen males ned til en finkornet masse. I tillegg kan utstyr for nedknusing av malmen før møllemalingen bli plassert i dette bygget. All råmalm blir knust ned til en stykkstørrelse som er finere enn ca. 20 mm. Etter møllemalingen og før prosessering er malmen malt ned til en kornfinhet mindre enn ca. 0,3 mm. Div. verksteder samt kontorer vil trolig bli plassert i møllebygget. Prosessanlegg (kote 30): Etter knusing og nedmaling av malmen i møller utvinnes rutil og granat (konsentrater) ved bruk av forskjellig type separasjonsutstyr. Alle prossesering inkl. møllemaling er en våt prosess som krever bruk av betydelige vannmengder. Etter utvinning av konsentratene går alt avgangsmateriale i rør til fortykke(re) som er plassert på kote 19. Tørrsepareringsanlegg (kote 19): Konsentratene fra prosessanlegget tørkes. Det benyttes naturgass ved tørkingen av konsentratene. En sluttbehandling/prosessering frem til endelig salgbart konsentrat skjer ved en tørrseparering med bruk av høy intensitets magneter. Konsentratene blåses i rør til ferdigproduktsiloer. Lager/siloer for konsentrater (kote 19): Konsentratene lagres i lukkede siloer. Konsentratene blåses i rør fra siloer til båt. Det benyttes båter som lagrer konsentratene i lukkede tanker. Fortykker/sedimentering av avgang (kote 19): Avgangen fra prosessanlegget går i rør til fortykker for gjenvinning av vann som kan resirkuleres til den våte prosessen for gjenbruk. Avgangen føres til fjorddeponi. Trafo-område har et areal på ca 3 daa (kote 30): Området vil bli sikret spesielt (lukket/inngjerdet). Tanker for lagring av naturgass (LNG) (kote 19): LNG gass benyttes til tørking av konsentrater etter våt prosessering. Lagerbygg for div. forbruksmateriell (kote 30): Det antas at tyngre maskindeler etc. vil bli tatt inn over kai. Laboratoriebygg (kote 30): Det er behov for å utfører fysiske og kjemiske analyser for kontroll av malmkvalitet og forskjellige produkter i prosessen. Kaiområdet (kote 4): På 1990 tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut, men driften viste seg ikke å være økonomisk forsvarlig. Kaien er fortsatt intakt og kan benyttes i oppstarten. Nytt kaianlegg/oppgradering er påkrevet når aktiviteten er kommet i ordinær drift. Samlekum for avgangsmasser som skal deponeres i fjorden vil bli plassert i strandkant. Rv 611 legges om: Dette vil gi tiltaket den ønskede frihet til å bruke prosessområdet mest effektivt. Den omlagte traseen vil få en lengde på ca. 850 meter og ha en kjørebanebredde på 2 x 3,25 meter. Det planlegges et planfritt kryss mellom Rv 611 og anleggsveien ned fra forekomsten. 18

20 Illustrasjon av hvordan Engebø kan utformes Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Eksisterende veg har for dårlig standard (smal og bratt) til at den kan nyttes til helårsdrift. Ny veg vil få en lengde på ca 3400 meter mellom prosessområdet og serviceområdet på Engebøfjellet. Kjørebanebredde er 7 meter. Vegen vil i driftssammenheng bli benyttet til: o Frakte div. utstyr til og fra området o o o o o Transport av tyngre maskiner/utstyr for bruk i dagbruddet og deponiet. Frakt av råvarer til sprengstoffproduksjon. Frakt av diesel. Arbeidsreiser Diverse Dagbruddsområde og deponi på Engebøfjellet I de første årene (10 til 15 år) vil uttak av malm foregå ved dagbruddsdrift. Dette er nødvendig fordi en stor del av malmen ligger helt øverst i fjellet mot dagen. Størrelsen på dagbruddet er vurdert ut fra forekomstens kvalitet og beliggenhet. Arealet er ca 200 daa og etter endt uttak vil bunnen av bruddet ligge ca på kote 40 og bruddkanten mot syd på ca kote 250. Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet. Størsteparten av malmbrytningen finner sted under jord. Ved underjordsdrift vil gråbergsproduksjonen være minimal siden brytningen skjer selektivt inne i malmkroppen. Utvinnbar malm under jord er estimert til 200 millioner tonn. Avgrensningen av malmen mot dypet er fortsatt ukjent og estimatet er derfor basert på foreløpige tall. 19

21 I dagbruddet vil følgende aktiviteter foregå: 1. Boring og sprengning 2. I noen grad pigging (knusing) av store blokker 3. Opplasting av malm på trucker og dumping i grovknuser 4. Kjøring og dumping av malm i vertikalsjakt 5. Kjøring av vrakstein til deponi 6. Oppsamling og drenering av vann fra dagbruddet Grovknuser vil bli plassert skjermet i bruddet. Det grovknuste godset dumpes i vertikalsjakt og fraktes videre på transportbelte i tunnel til finknuseverk på kote 30. Etter finknusing mellomlagres malmen før den transporteres til møllebygget for ytterligere nedmaling. Den endelige plan kan åpne for andre løsninger med hensyn til knusing og transport av gods til prosessanlegg. Ved underjordsdrift forflyttes sprengnings-, uttaks- og lasteaktiviteten til under jord. Grovknuseren vil installeres inne i fjellet. Det vil tas sikte på å benytte eksisterende transportsystem, slik anlagt ved dagbruddsdrift, for adgang til prosessanlegget Oppsamling av vann fra dagruddet. Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i en egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt og brukt som prosessvann Sigevann fra gråbergsdeponiet. Sigevann fra gråbergsdeponiet samles opp brukes som industrivann i anleggene på Engebø Serviceområde på Engebøfjellet Det er behov for at serviceområdet lokaliseres i nærheten av der mobilt utstyr og annet tyngre gruveutstyr er i bruk: 1. Verksted for service av mobil utstyr samt annet tyngre gruveutstyr. 2. Kontor/spise- og sanitærbygg 3. Sprengstoffabrikk inkl. servicehall for tankbiler. Det vil bli inngått avtale med en sprengstoffleverandør som etablerer og sørger for leveransen av sprengstoff for bruk i dagbruddet. Det vil bli benyttet flytende sprengstoff som ikke utgjør noen eksplosjonsrisiko ved frakt inn til bedriften eller ved lagring og transport inne på industriområdet. 20

22 Illustrasjon viser serviceområdet. Illustrasjonen er vist fra Vest mot øst med Engjabødalen i bakgrunnen Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet I ulike områder av dagbruddet viser kartleggingen at ressursen har varierende kvalitet. Det er av den grunn behov for å deponere vrakstein utenfor dagbruddsområdet. Det er beregnet at deponivolumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil være ca 15 mill m 3 etter ca 15 års drift. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og møt øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke over er 460 daa. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. De deler av deponiet som er ferdigstilt vil bli tildekket og tilsådd Sjødeponi Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. Dette tilsvarer et avgangsvolum på totalt 140 mill. m3. Søknad om utslipptillatelse er oversendt SFT v/fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I søknaden er det inkludert et maksimalt avgangsvolum på ca. 200 mill.m3. Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askvoll kommune. Avgangen føres i ledning fra fortykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann. 21

23 Illustrasjon som viser volumet av sjødeponiet ved utløp av driftsperioden etter år. Området under vann fremstår som grønntonet farge. Rødt område viser fjordbassengets dypeste område på ca 340 meters dybde. Engebø vises slik det fremstår ved dagens situasjon Området for gruvedrift Gruvedriftsområdet strekker seg fra Stølselva i Vevring mot øst ca 1,5 kilometer under Engebøfjellet. Endepunktet ligger 300 til 400 meter vest for det gamle steinbruddet som var i drift på 90-tallet (Fjordstein). Se forslag til reguleringsplan i kap Inntak og fordeling av drikke- og industrivann Det planlegges med et forbruk av ca. 600 m 3 industrivann pr. time. Industrivann pumpes fra Liavatnet til et høydebasseng som plasseres ovenfor industriområdet på Engebø. Vann til industriområdet på Engebø samt til industriområdet ved dagbruddet tas ut fra høydebassenget. Samme basseng forsyner anleggene med drikkevann. Det vil bli installert et eget renseanlegg for drikkevannet El. forsyning. Det vil bli ført frem strøm til anleggene til Engebø i en ny kraftlinje. 22

24 3.1 Avgrensning av fagområdet 3. Om delutredningen Et planprogram for konsekvensutredning av en potensiell gruvedrift i Engebøfjellet for utvinning av rutil er vedtatt av Naustdal og Askvoll kommune. Det fastlagte planprogrammet inneholder et forslag til utredningsprogram knyttet til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Oppgaven som er forelagt oss er å gjennomføre et prosjekt som utreder effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr. Med villfisk menes i dette tilfelle først og fremst pelagisk fisk, da Havforskningsinstituttet vil utrede effekter på mer bunnlevende arter. Med oppdrettsarter menes å utrede mulige effekter på laksefisk, torsk og blåskjell. 3.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer I planlagt område for deponi i Førdefjorden er det registrert både kommersiell havbruks- og fiskeriaktivitet. Dette er regulert gjeldene lovverk og forskrifter. Indre deler er avsett som Nasjonal laksefjord (Stortinget 2007). St.prp. nr. 32. ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder). 3.3 Planprogrammets krav Gruvedriften vil medføre økt partikkelinnhold i dypbassenget i Førdefjorden som følge av utslipp av gruveavgang på ca. 300 m dyp, samt muligens økt partikkel- og metalltilførsler (Zn, Ni, Cu, Co, Al, Fe, Cd) via avrenning av sigevann fra aktivitet, gråbergsvelter på land. Etter planen vil økt turbiditet begrense seg til bassengvannet, men det kan være viktig å få utredet effekten av avgangpartikler i alle vannlag, inkludert overflatevannet med tanke på villfisk og på oppdrett av fisk og skalldyr. Oppgaven er avtalt løst gjennom utarbeidelse av tre delrapporter som danner basis for samlet konsekvensutredning. De tre faglige delrapportene er; (1) Litteraturgjennomgang med tanke på å belyse mulige skader av metaller og partikler i et eventuelt utslipp (Dale et al, 2008), (2) Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet - Modellering av vannkvalitet som følge av utslipp fra gruveaktivitet (Staalstrøm 2008), (3) Beskrivelse av oppdretts og fiskeriaktivitet i Førdefjorden (Urke 2008). 4.1 Generelt 4. Metode og datagrunnlag Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet i henhold til en tretrinns prosess. Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. 4.2 Kriterier for verdi Kriterier for utrykkes langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se figur under). Kriteriene for vurdering av dette områdes verdi er basert klassifisering gjengitt i tabell 1. Liten Middels Stor 23

25 Verdisettingen av ulike felter innen oppdretts-og fiskeri tematikken er basert på en samlet ekspertvurdering av NIVA sin seksjon for fiskeøkologi og akvakultur. De foreslåtte kriterier er gjengitt i tabell 3 nedenfor. Tabell 3.Kriterier for verdi av vurderingsfelter innen oppdretts og fiskerinæring Vurderingsfelt Liten verdi Middels verdi Stor verdi merdbasert oppdrett av laksefisk i sjø transport av levende oppdrettsfisk landbasert produksjon av settefisk av laks og ørret Områder med dårlig vannutskiftning, høy brakkvannsbelastning og høy miljøbelastning Farleier som anses å ha stor fare for eksponering av miljømessig risiko som følge av fiskepatogener og eller dårlig vannkvalitet, hvor lukket transportsystem må benyttes. Områder med begrenset tilgang på ferskvann og ingen tilgang å etablere sjøvannsinntak. Områder med middels kapasitet, begrenset potensial for utvidelse og med noe risiko for eksponering for annet oppdrettsaktivitet Farleier som ligger i middels avstand til annen oppdrettsaktivitet og som bare krever kortere perioder med lukket transportsystem. Områder med middels tilgang på ferskvann og begrenset mulighet for å etablere sjøvannsinntak. Områder med kapasitet til stor produksjon. Smittemessig skjermet plassering. Farleier som ligger godt beskyttet for eksponering for uheldig miljøeksponering (smitte og vannkvalitet) Områder med sjønær lokalisering, god fersksvannskilde (mengde og kvalitet), samt tilgang på sjøvann av god kvalitet oppdrett av blåskjell i bøyestrekk merdbasert oppdrett av torsk i sjø reketråling Områder lite egnet for oppdrett av blåskjell på grunn av liten næringstilgang og/eller stor grad av problemer med humantoksiske alger. Områder med dårlig vannutskiftning, lav salinitet, høy miljøbelastning Områder med lite forekomst av reker og eller vanskelig tilgjengelig med konvensjonelt fiskeredskap oppdrett av blåskjell med god næringstilgang og lite problemer med humantoksiske alger Områder med middels kapasitet, begrenset potensial for utvidelse og med noe risiko for eksponering for annet oppdrettsaktvitet Områder med middels forekomst av reker og tilgjengelighet med konvensjonelt fiskeredskap Områder meget godt egnet for oppdrett av blåskjell med meget god næringstilgang og ingen problemer med humantoksiske alger Områder med kapasitet til stor produksjon. Smittemessig skjermet plassering. Områder med stor forekomst av reker og tilgjengelighet med konvensjonelt fiskeredskap Gytefelt for fisk fiske med tradisjonelt fiskeredskap (garn, line, teine) Områder med liten eller ingen gyting av kommersielt beskattbare arter Områder lite egnet for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper. Områder med gyting av kommersielt beskattbare arter fiske med tradisjonelle fiskeredskaper Områder ansett som viktige for kommersielt beskattbare arter Områder ansett som viktige for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper 24

26 låssetting av pelagisk fisk (sild, makrell, brisling, sei) Områder for kilnot- og krokgarnfiske etter laksefisk rekreasjons- og fritidsfiske Områder lite brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder lite brukt for kilnot- og krokgarnfiske etter laksefisk Områder lite egnet for rekreasjons- og fritidsfiske Områder brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder brukt for kilnotog krokgarnfiske etter laksefisk rekreasjons- og fritidsfiske Områder mye brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder mye brukt for kilnot- og krokgarnfiske etter laksefisk Områder godt egnet og mye benyttet for rekreasjons- og fritidsfiske Verdisettingen fokuserer på områder med spesiell verdi for utøvelse av kommersielt oppdrettsvirksomhet og kommersielt fiske Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for fastsettelse av omfang er foreslått av NIVA seksjon for fiskeøkologi og akvakultur og er gjengitt i tabell 4. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene aktuelle for oppdrett og eller fiske. Omfanget er vurdert for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget er vurdert i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer (Henning hva vet vi om dette). Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang med hensyn til oppdrettsfisk og fiske skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom arealforbruk, arealforringelse, oppsplitting/fragmentering av aktuelle oppdrett eller fiske områder, endringer i omgivelsene (ved ulike typer forurensning m.m.). Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke de enkelte områder (vurderingsfelt). De direkte virkninger er enklere å vurdere, mens de mer indirekte virkninger av et inngrep kan være kompliserte. I vår vurdering av direkte og indirekte virkninger har vi forsøkt å vurdere graden av usikkerhet. Dette er omtalt i de enkelte delrapporter (Dale 2008; Staalstrøm 2008; Urke 2008). 25