Notat. Kartlegging av rødlistede fuglearter i forbindelse med rutilutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune. Utarbeidet at Arne Follestad, NINA

Transkript

1 Notat Dato: Kartlegging av rødlistede fuglearter i forbindelse med rutilutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune. Utarbeidet at Arne Follestad, NINA Sammendrag I forbindelse med et scopingseminar for konsekvensutredning utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune, som ble avholdt i Førde september 2007, ble rødlistede fuglearter ikke prioritert som verdsatt økosystem komponent. Ut fra foreliggende informasjon om fugleforekomster i utbyggingsområdet og samtaler med representanterfra lokalbefolkningen under seminaret, var det lite som tydet på at planlagte terrenginngrep i og rundt Engebøfjellet ville føre til forringelse eller tap av leveområder for sårbare eller truede (rødlistede) fuglearter. Tiltakshaver ønsket likevel at det skulle gjennomføres en enkel befaring i området våren/sommeren 2008 for å se om slike arter likevel kunne påvises. Registreringer av fugler ble foretatt under to turer i området, uten at det ble påvist noen sårbare eller truede fuglearter som det kunne være særlig grunn til å ta hensyn til i forbindelse med en utbygging. Den mest spennende observasjonen var av ei eller to nøttekråker. De kan trolig hekke i området, kanskje i granskogen nord for Engebøfjellet. Fra før er det kjent at nøttekråka hekker på Svanøy, noe lenger ut i Førdefjorden. Ellers er det bare observert arter som en kunne forvente å finne i området. I løvskogen langs kanten sørvestsida av fjellet, langs veien opp til toppen, var det et rikt fugleliv med stor sangaktivitet av mange spurvefugler, men neppe mer enn på tilsvarende lokaliteter andre steder langs fjorden. Denne delen av Engebøfjellet synes forøvrig å bli mindre berørt av inngrep, bortsett fra en utbedring av veien opp mot fjellet. Den kan medføre en del forstyrrelser i form av støy fra anleggstrafikk og økning i trafikken langs veien.

2 Side 2 1 Innledning I forbindelse med et scopingseminar for konsekvensutredning utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune, som ble avholdt i Førde september 2007, ble rødlistede fuglearter ikke prioritert som verdsatt økosystem komponent (Thomassen & Skei 2007). Forut for seminaret var det innhentet foreliggende informasjon om fugleforekomster i utbyggingsområdet, bl.a. fra Natur-basen til Direktoratet for naturforvaltning, fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, fra NINAs sjøfugl-kartverk (mulige forekomster av hekkende sjøfugler i fjorden), og fra utbredelesdata for hekkende fuglarter publisert i Norsk Fugleatlas (Gjershaug et al. 1994). Dette ga bl.a. opplysninger om flere hekkeplasser for havørn i Førdefjorden, men ingen av disse antas å komme i konflikt med rutilut-vinningen. Ellers syntes det å foreligge svært lite informasjon om fuglelivet på og rundt Engebø og Engebøfjellet. Gjennom samtaler med representanter fra lokalbefolkningen under seminaret, kom det heller ikke fram opplysninger som kunne tyde på at noen av de planlagte terrenginngrepene i og rundt Engebøfjellet ville føre til forringelse eller tap av leveområder for sårbare eller truede (rødlistede) fuglearter. Tiltakshaver ønsket likevel at det skulle gjennomføres en enkel befaring i området våren/sommeren 2008 for evt. å kunne påvise slike arter. Dette notatet summerer kortfattet resultatene fra befaringene. Kap. 2 med en beskrivelse av tiltaket, er forfattet av utbygger.

3 Side 3 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Begrunnelse for tiltaket Nordic Mining ASA ønsker å utvinne rutil fra forekomsten i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Nordic Mining inngikk i september 2006 avtale med Conoco Phillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter til rutilforekomsten i Engebøfjellet. Forekomsten består av en rutilholdig eklogittmalm estimert til 380 mill. tonn med et innhold av titandioksyd på 3 5 prosent. Nordic Mining fikk i januar 2007 konsesjon for overtagelse av rettighetene av Nærings- og handelsdepartementet. 2.2 Nordic Mining Nordic Mining ASA ble etablert ved fisjon fra Rocksource ASA 8. mai Selskapets strategi er å lete, utvinne og produsere høyverdige industrimineraler og metaller. Gjennom fisjonen fikk Nordic Mining eksklusiv rett til å benytte Rocksource sin avanserte tolkningsteknologi innen elektromag-netisk ressurskartlegging (EM-teknologi) innen gruveindustrien. Pr. 15. oktober 2007 har Nordic Mining ASA aksjonærer. Omkring 88 % av selskapets aksjer innehas av norske aksjonærer; de øvrige 12 % eies av utenlandske aksjonærer. Selskapet har ca. 53,38 mill. aksjer, og pålydende aksjekapital er NOK 5,3 mill. Aksjen handles på Oslo Axess med ticker NOM. Markedsverdien for Nordic Mining pr. 15. oktober 2007 er ca. NOK 180 mill. Pr. 30. juni 2007 har Nordic Mining NOK 7 mill. i gjeld gjennom datterselskapet Gudvangen Stein AS (85 %). Selskapets kontantbeholdning var pr. samme dato NOK 40 mill. Nordic Mining overtok 31. mai % av aksjene i Gudvangen Stein AS som utvinner anorto-sitt i Sogn. Produksjonen er ca tonn pr. år og Nordic Mining tar sikte på å utvikle denne driften videre både volummessig i eksisterende markeder samt ved produktutvikling for innpass i nye markedsegmenter. 2.3 Bakgrunnen for prosjektet Europa har stort underskudd på råstoff til pigmentproduksjon og vil ha behov for rutilkonsentrat til høyverdige pigmentanvendelser. Rutil vil i forhold til ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler og en langsiktig rutilinndekning vil av flere av de større aktørene kunne danne basis for både stabile råstoff-forsyninger til deres europeiske produksjonsenheter og til eventuell videreutvikling av disse. Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktig inndekning for metall. Denne langsiktige sikringen forventer vi vil forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. Nye produksjonsenheter for metall vil bli etablert og de første foreløpige planer for norsk titanmetallproduksjon er skissert. Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av % TiO 2, og som vil ha et betydelig brukspotensiale både i eksisterende og i en ny og mer miljørettet industri. Sammen-lignet med eksisterende gruver som produserer naturlig rutil i dag har Engebøforekomsten den fordel at det er svært lite radioaktivitet i malmkroppen.

4 Side Forekomsten Rutilforekomsten på Engebø ble første gang oppdaget på 1970 tallet. I 1990 årene gjennomførte DuPont i samarbeid med NGU en rekke undersøkelser av forekomsten. Et omfattende borepro-gram ble gjennomført og meter ble boret for geologisk kartlegging og analyser av kjemisk sammensetning. En rekke oppredningsforsøk ble også gjennomført for å undersøke utvinnings-graden, altså mengden rutil som kunne utvinnes fra malmen. Forekomsten på Engebø er en rutilførende eklogitt malm som ble dannet ved høytrykks metamor-fose av en basaltisk intrusjon under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Eklogitten er formet som en 2,5 km lang steiltstående linse med øst-vestlig utstrekning i Engebøfjellets lengderetning. Fore-komsten ligger i bratt fjell og malmen er utgående i toppen av det vel 300 m høye fjellet. I vestlig retning strekker malmen seg ned til mer enn 200 meter under havoverflaten. Basert på de analyser som ble gjort for ca. 10 år siden så definerte Dupont forekomsten til å være 382 mill. tonn malm med et gjennomsnittlig rutilinnhold på 3.96 % og med en total tonnasje på om lag 15 mill tonn. Eklogitten har en forholdsvis kompleks geologi med bånding og en serie av foldinger. Malmen grenser til lav gehalt eklogitt i nord og til bergarten amfibolitt i sør. Foruten rutil består bergarten hovedsakelig av mineralene pyroksen (omfasitt), granat og amfibol, samt mindre mengder kvarts, pyrite, dolomitt og zoisitt. Granat står for omtrent 25-30% av berg-artsmineralene og er, på grunn av høy egenvekt og styrke, et interessant biprodukt i tillegg til rutil. Mulige bruksområder for granaten er vannskjæring og sandblåsing Geologisk kartlegging Nordic Mining vil utføre egne geologiske undersøkelser av Engebøforekomsten. Dette vil blant annet innebære kvalitetssikring av tidligere geologiske undersøkelser, videre kjerneboring og kjemiske analyser, mineralogiske undersøkelser med hensyn til malmkvalitet og oppredningsmes-sige egenskaper, og konkrete oppredningsforsøk i labskala og pilotskala. Undersøkelsene vil i tilegg til fokus på rutil også fokusere på granat som biprodukt både med hensyn til mineralets kvaliteter og mulighetene for å produsere et godt granatkonsentrat. Et program for boring av om lag 6000 meter planlegges gjennomført i løpet av Resultatene vil benyttes for å utbedre den geologiske modellen av forekomsten ytterligere. Konklusjon Rutilforekomsten på Engebøfjellet er en unik ressurs i verdenssammenheng og representerer en av de største kjente oppkonsentrasjonene av rutil i fast fjell. Tradisjonelt har strandforekomster vært en viktig kilde til rutil. Disse har ofte lave gehalter og i senere år har det blitt vanskeligere å finne drivverdige forekomster. De geologiske og oppredningsmessige undersøkelsene viser at det er mulig å produsere høykvalitets rutil, sammen med et salgbart granatprodukt fra forekomsten på Engebøfjellet. Med planlagt produksjonsnivå vil gruvedriften produsere rutil tilsvarende 20 % av verdensmarkedet. Engebøfjellet må derfor oppfattes som en forekomst av internasjonal betydning så vel som lokal og nasjonal. Ressursen kan også bidra til å sikre tilgang på pigmentråstoff til det Europeiske markedet, hvor rutil i dag kun blir importert fra land utenfor kontinentet (blant annet Sør-Afrika og Australia).

5 Side Tiltaket og tilhørende virksomhet Hele tiltaket består av å etablere følgende delområder/enheter: 1. På Engebø o Etablere prosessområdet o Oppruste eksisterende kaiområde o Legge om Rv 611 o El. forsyning o Inntak og fordeling av industri- og drikkevann. o Sanitæranlegg 2. Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet 3. Dagbruddsområde på Engebøfjellet 4. Serviceområde på Engebøfjellet 5. Deponiområde for avdekkingsmassser (gråberg) og vrakstein nord-øst for dagbrudd 6. Knuseverk for pukkproduksjon av vrakstein 7. Deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasser fra produksjonen) 8. Etablering og drift av gruve (underjordsdrift) Figur 1. Tiltaket illustrert fra kartmodell Engebø Prosessområdet på Engebø vil bli etablert på 3 ulike terrengnivåer. Øverste nivå ligger på kote 30 og har et areal på ca 60 daa. Midterste nivå ligger på kote 19 og har et areal på ca 20 daa. Neder-ste og laveste nivå, som er kaiområdet, ligger på kote 4 har et areal på ca 4 daa. Totalt må ca 1,2 mill m 3 fjell masse sprenges og knuses til pukk. Det tas sikte på at denne massen eksporters/-selges til det Europeiske markedet.

6 Side 6 På de ulike terrengnivåene vil det bli satt opp ulike bygg med varierende høyde som skal ivareta ulike funksjoner. Disse funksjonene er: 1. Møllebygg (kote 30): Den knuste malmen males ned til en finkornet masse. I tillegg kan utstyr for nedknusing av malmen før møllemalingen bli plassert i dette bygget. All råmalm blir knust ned til en stykkstørrelse som er finere enn ca. 20 mm. Etter møllemalingen og før prosessering er malmen malt ned til en kornfinhet mindre enn ca. 0,3 mm. Div. verksteder samt kontorer vil trolig bli plassert i møllebygget. 2. Prosessanlegg (kote 30): Etter knusing og nedmaling av malmen i møller utvinnes rutil og granat (konsentrater) ved bruk av forskjellig type separasjonsutstyr. Alle prossesering inkl. møllemaling er en våt prosess som krever bruk av betydelige vannmengder. Etter utvinning av konsentratene går alt avgangsmateriale i rør til fortykke(re) som er plassert på kote Tørrsepareringsanlegg (kote 30): Konsentratene fra prosessanlegget tørkes. Det benyttes naturgass ved tørkingen av konsentratene. En sluttbehandlig/prosessering frem til endelig salgbart konsentrat skjer ved en tørrseparering med bruk av høy intensitets magneter. Konsentratene blåses i rør til ferdigproduktsiloer. 4. Lager/siloer for konsentrater (kote 19): Konsentratene lagres i lukkede siloer. Konsentratene blåses i rør fra siloer til båt. Det benyttes båter som lagrer konsentratene i lukkede tanker. 5. Fortykker/sedimentering av avgang (kote 19): Avgangen fra prosessanlegget går i rør til fortykket for gjennvinning av vann som kan resirkuleres til den våte prosessen for gjenbruk. Avgangen føres til fjorddeponi. 6. Trafo-område på ca 3 daa (kote 30): Området vil bli sikret spesielt (lukket/inngjerdet). 7. Tanker for lagring av naturgass (LNG) (kote 19): LNG gass benyttes til tørking av konsentrater etter våt prosessering. 8. Lagerbygg for div. forbruksmateriell (kote 30). Det antas at tyngere maskindeler etc. vil bli tatt inn over kai. 9. Laboratoriebygg (kote 30): Det er behov for å utfører fysiske og kjemiske analyser for kontroll av malmkvalitet og forskjellige produkter i prosessen. 10. Kaiområdet (kote 4): På 1990 tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut, men driften viste seg ikke å være økonomisk forsvarlig. Kaien er fortsatt intakt og kan benyttes i oppstarten. Nytt kaianlegg/opp-gradering er påkrevet når aktiviteten er kommet i ordinær drift. Samlekum for avgangsmasser som skal deponeres vil bli plassert i strandkant. 11. Rv 611 legges om i tunnel: Dette vil gi tiltaket den ønskede frihet til å bruke prosessområdet mest effektivt. Den omlagte traseen vil være en sikker strekning mht ras fra is og stein. Tunnelen vil få en lengde på 350 meter, ha et tverrsnitt på 85 m 2 og ha en kjørebanebredde på 2x 3,25 meter.

7 Side 7 Figur 2. Illustrasjon av hvordan Engebø kan utformes Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet 1. Eksisterende veg har for dårlig standard (smal og bratt) til at den kan nyttes til helårsdrift. Ny veg vil få en lengde på ca 3400 meter mellom prosessområdet og serviceområdet på Engebø-fjellet. Kjørebanebredde er 7 meter. Vegen vil i driftssammenheng bli benyttet til: o Frakte div. utstyr til og fra området o Transport av tyngere maskiner/utstyr for bruk i dagbruddet og deponiet o Frakt av råvarer til sprengstoffproduksjon o Frakt av diesel o Arbeidsreiser o Diverse Dagbruddsområde og deponi på Engebøfjellet I de første årene (10 til 15 år) vil uttak av malm foregå ved dagbruddsdrift. Dette er nødvendig fordi en stor del av malmen ligger helt øverst i fjellet mot dagsonen. Størrelsen på dagbruddet er vurdert ut fra forekomstens kvalitet og beliggenhet. Arealet er ca 200 daa og etter endt uttak vil bunnen av krateret ligge på kote 100 og kraterkanten mot syd på ca kote 250.

8 Side 8 I dagbruddet vil følgende aktiviteter foregå: 1. Boring og sprengning 2. I noen grad pigging (knusing) av store blokker 3. Opplasting av malm på trucker 4. Kjøring av malm til knuser 5. Knusing av malm (grovknuser) 6. Transport av knust malm til sjakt (transportbånd) 7. Kjøring av vraksteinstein til deponi 8. Knusing av vrakstein til pukk 9. Oppsamling av vann fra dagbruddet. 10. Vannavsig fra gråbergsdeponiet. Nedknust malm etter grovknuser fraktes til møllebygget via vertikal sjakt til finknuseverk plassert i fjell og videre med beltetransportør til møllebygget på kote 30. Sjakten vil bli liggende i ytterkanten av dagbruddet Oppsamling av vann fra dagruddet. Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i en egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt og brukt som prosessvann Vannavsig fra gråbergsdeponiet. Vannavsig fra gråbergsdeponiet samles opp brukes som industrivann i anleggene på Engebø Serviceområde på Engebøfjellet Det er behov for at serviceområdet lokaliseres i nærheten av der mobilt utstyr og annet tyngre gruveutstyr er i bruk: 1. Verksted for service av mobil utstyr samt annet tyngere gruveutstyr 2. Kontor/spise- og sanitærbygg 3. Sprengstoffabrikk inkl. servicehall for tankbiler Det vil bli inngått avtale med en sprengstoffleverandør som etablerer og sørger for leveransen av sprengstoff for bruk i dagbruddet. Det vil bli benyttet flytende sprengstoff som ikke utgjør noen eksplosjonsrisko ved frakt inn til bedriften eller ved lagring og transport inne på industriområdet Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet I ulike områder av dagbruddet viser kartleggingen at ressursen har varierende kvalitet. Det er av den grunn behov for å deponere vrakstein utenfor dagbruddsområdet. Det er beregnet at deponi-volumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil være ca 15 mill m 3 etter ca 15 års drift. I dette volu-met er det ikke regnet med at deponiet blir mindre grunnet pukkproduksjon. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og møt øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke over er 350 daa. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. Det skyldes at de deler av deponiet som er ferdigstilt vil bli tildekket.

9 Side 9 Figur 3. Illustrasjon viser serviceområdet. Illustrasjonen er vist fra vest mot øst med Engjabødalen i bakgrunnen. Det vil bli etablert et eget knuseverk for knusing og fraksjonering av vrakstein. Størrelse og omfang av aktiviteten vil bli tilpasset det volumet som kan selges i det europeiske markedet Sjødeponi Det er forutsatt at det skal lagres ca 200 mill m 3 avgang i sjødeponi over en periode på ca 40 år. Søknad om utslipptillatelse er oversendt SFT v/fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askvoll kommune. Avgangen føres i ledning fra fortykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann Området for gruvedrift Området for gruvedrift under jord er betydelig større i utstrekning enn selve dagbruddet. Gruvedriftsområdet strekker seg fra Sølselva i Vevring mot øst ca 1,5 kilometer under Engebøfjellet. Endepunktet ligger 300 til 400 meter vest for det gamle steinbruddet som var i drift på 90-tallet (Fjordstein). Gruveplan for området vil bli utarbeidet senere.

10 Side 10 Figur 4. Illustrasjon som viser hele volumet av deponibehovet. Området under vann fremstår som grønntonet farge. Rødt område viser fjordbassenget sitt dypeste område på ca 340 meters dybde. Engebø vises slik det fremstår ved dagens situasjon Inntak og fordeling av drikke- og industrivann Det planlegges med et forbruk av ca. 600 m 3 industrivann pr. time. Industrivann pumpes fra Liavatnet til et høydebasseng som plasseres ovenfor industriområdet på Engebø. Vann til industriområdet på Engebø samt til industriområdet ved dagbruddet tas ut fra høydebassenget. Samme basseng forsyner anleggene med drikkevann. Det monteres et eget renseanlegg for drikkevannet El. forsyning. Det vil bli ført frem strøm til anleggene til Engebø i en ny kraftlinje.

11 Side 11 3 Bakgrunn Nordic Mining har søkt om tillatelse til utvinning av rutil fra en mineralforekomst i Engebøfjellet i Naustdal kommune. Kommunene Naustdal og Askvoll har høsten 2007 vedtatt et program for konsekvensutgreiing (KU), som grunnlag for kommunenes håndtering av søknaden. Når det gjelder kartlegging av rødlistede arter har KU-programmet følgende innhold: Rødlistearter og spesielle biotoper Undersøke forekomst av rødlistearter (akvatisk/terrestrisk) Registrere eventuelle forekomster av koraller på hardbunn i brattskrentene Kartlegge forekomst av havørnreir, vilt, naturtyper og friluftsliv i planområdet med tilgrensende område. Nordic Mining sendte en forespørsel til Norsk institutt for naturforskning (NINA) om utarbeidelse av et prosjektforslag for biologiske undersøkelser i prosjektområdet. I forespørselen er kartleggingen av rødlistede arter spesifisert som følger: Ut fra kjennskap til utbredelsen av rødlistearter i Norge kartlegge de arter som mest sannsynlig vil forekomme i influensområdet til gruvedriften og gjøre en vurdering av sannsynligheten for at gruvedriften vil ha negative effekter for disse artene Det er ikke kjent at det tidligere har vært utført registreringer av biologisk mangfold i området, slik at kunnskapen om området mht naturverdier er mangelfull. Det er ingen naturreservater som grenser tett opp mot tiltaksområdet. Fra DNs Naturbase er Gryta et eksempel på en edelløvsskog med eik som har planter som fra før har sin eneste kjente forekomst i Sogn og Fjordane. Fra Naturbasen er det ikke kjente forekomster av rødlistede insekt- eller fuglearter i nærområdet til tiltaksområdet. Det hekker flere par av havørn i Førdefjorden, men selv om ett av disse parene kan være på matsøk i nærområdet, antas den ikke å bli negativt påvirket av tiltaket. Metodikk og gjennomføring av kartleggingen Av rødlistede fuglearter var det på forhånd antatt at det særlig ville være flere spettearter som potensielt kunne forekomme i edelløvskog eller gammel skog i og nær Engebøfjellet. Både grå-spett, hvitryggspett og dvergspett hekker spredt i Sogn og Fjordane, mens treståspetten bare er funnet noen få plasser (iht Norsk Fugleatlas). Mulige forekomster av disse kan kartlegges ved en befaring i løpet av våren/sommeren, både ved å observere/lytte etter individer, eller ved å sjekke mulige sportegn, fortrinnsvis dersom det finnes egnet habitat for disse artene i området. Tilsvar-ende vil gjelde for andre mulige rødlistearter som potensielt kan forekomme på eller rundt Engebø og Engebøfjellet (se vedlegg 1). Forventa resultat fra undersøkelsene Prosjektet var forventet å ville gi informasjon om forekomster av rødlistede arter i prosjektområdet, eller om det vil være sannsynlig at slike arter kan forekomme. Dette vil gi utbygger en mulighet for å planlegge etablering av inntak/uttak for luftekanaler, veier og deponiområder m.m., slik at større terrenginngrep, om mulig, kan unngås på hekkelokaliteter for disse artene.

12 Side 12 4 Resultater Registreringer av fuglelivet på og rundt Engebø og Engebøfjellet ble gjennomført 21 mai og 8 juni. Det ble ikke gjort forsøk på å registrere antall eller på annen måte kvantifisere forekomsten av de vanligste artene. Registreringene baserte seg på å identifisere lyder til syngende arter ved å lytte langs veier eller åpne områder, sjekke gamle trær for mulige spor etter hakkepsetter, samt være observant på arter som kunne ha spillflukt eller på annen måte først og fremst oppdages i flukt. I alt 34 arter ble påvist, de fleste på eller rundt Engebøfjellet, Engebø inkludert, men noen ble også notert ved sjøen, bl.a. to hanner av ærfugl litt sør for Engebø. Artsliste for Engebøfjellet Ærfugl Ringdue Låvesvale Taksvale Trepiplerke Heipiplerke Skjærpiplerke Linerle Gjerdesmett Jernspurv Rødstrupe Svarttrost Gråtrost Måltrost Rødvingetrost Gulsanger Munk Hagesanger Gransanger Løvsanger Svarthvit fluesnapper Granmeis Blåmeis Kjøttmeis Spettmeis Skjære Nøttekråke Kråke Ravn Bokfink Grønnfink Grønnsisik Bergirisk Gråsisik Somateria mollissima Columba palumbus Hirundo rustica Delichon urbicum Anthus trivialis Anthus pratensis Anthus petrosus Motacilla alba Troglodytes troglodytes Prunella modularis Erithacus rubecula Turdus merula Turdus pilaris Turdus philomelos Turdus iliacus Hippolais icterina Sylvia atricapilla Sylvia borin Phylloscopus collybita Phylloscopus trochilus Ficedula hypoleuca Parus montanus Parus caeruleus Parus major Sitta europaea Pica pica Nucifraga caryocatactes Corvus cornix Corvus corax Fringilla coelebs Carduelis chloris Carduelis spinus Carduelis flavirostris Carduelis flammea

13 Side 13 Ingen rødlistede arter, se vedlegg 1, ble påvist ved disse registreringene. I vedlegget er arter som på forhånd kunne forventes å hekke på eller rundt Engebøfjellet, markert med uthevet skrift. For en beskrivelse av de ulike sårbarhetskriteriene, henvises til den norske rødlista. Imitasjoner av gråspett ga ingen respons slik det er vanlig å oppleve i områder den hekker, så det er lite trolig at den hekker i området. Iflg Norsk Fugleatlas er det gjort hekkefunn nær Engebøfjellet. Det er likevel fullt mulig at det kan hekke ett eller flere par av en eller flere av de fire hakkespett-artene som er oppført på rødlista (se vedlegg 1). Ut fra hva som kunne fremstå som mulige hekke-områder, er det først og fremst løvskogen sørvest i området, særlige i de lavereliggende områdene langs veien som nå går opp på fjellet, som kan egne seg som hekkeområde for disse artene. Dette er imidlertid et område som iflg. beskrivelsen av tiltaket, jfr. figur 1, vil bli relativt lite direkte berørt av inngrep. Men anleggstarfikk og annen trafikk langs veien kan forventes å medføre en del forstyrrelser av fuglelivet her, først og fremst i form av støy. På Engebø kan det hekke både storspove, vipe og stær, men ingen av disse artene ble påvist. På fjellet kunne en ha forventet å finne steinskvett, men heller ikke den ble påvist. Figur 5. Illustrasjon som viser planlagt trase for veien fra Engebø og opp på Engebøfjellet.Det rikeste fuglelivet, først og fremst for spurvefugler, ble funnet langs veien opp mot svingen i øst.

14 Side 14 Den mest spesielle observasjonen var ei eller to nøttekråker oppe på fjellet og dels i granskogen langs veien ned fra fjellet den 8 juni. Det er usikkert om de to observasjonene gjaldt samme individ. Nøttekråka hekker spredt i Norge, også i Sogn og Fjordane. Hekkeforekomsten på Svanøya lenger ut i Førdefjorden kan være vår nordligste, når en hekkeforekomst i Nordland, som trolig er av den sibirske underarten, holdes utenfor. Nøttekråka er meget sky og forsiktige i hekkeperioden, så det kan være vanskelige å påvise hekking. Hasselnøtter er en viktig næringskilde for nøttekråka, så i områder med rike forekomster av hasselkratt kan den trolig kunne hekke flere plasser langs Førde-fjorden. I den nevnte løvskogen sørvest i området var det et yrende fugleliv tidlig om morgenen, med flere individer av munk og andre sangere, gjerdesmett og flere finkefugler. Hjort ble observert ved to anledninger 8 juni, langs veien opp mot fjellet. 5 Konsekvenser av utbyggingen Samlet omfang og konsekvens for tiltaket i forhold til rødlistede fuglearter, vurderes begge til lite. 6 Referanser Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red) Norsk fugleatlas. - Norsk Ornitologisk Foreining, Klæbu. 552 s. Thomassen, J. & Skei, J Utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Scoping-seminar for konsekvensutredning, Førde september NINA Rapport pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.

15 Side 15 Vedlegg 1. Rødlistede arter i Norge Norsk artsnavn Art Kategori Sangsvane Cygnus cygnus NT Hvitryggspett Dendrocopos leucotos NT Dvergspett Dendrocopos minor VU Kornspurv Emberiza calandra RE Hortulan Emberiza hortulana CR Dvergspurv Emberiza pusilla EN Vierspurv Emberiza rustica NT Fjellerke Eremophila alpestris NT Vandrefalk Falco peregrinus NT Jaktfalk Falco rusticolus NT Lerkefalk Falco subbuteo VU Lunde Fratercula arctica VU Topplerke Galerida cristata RE Dobbeltbekkasin Gallinago media NT Sivhøne Gallinula chloropus NT Storlom Gavia arctica VU Tornskate Lanius collurio VU Varsler Lanius excubitor NT Hettemåke Larus ridibundus NT Fjellmyrløper Limicola falcinellus VU Svarthalespove Limosa limosa EN Gresshoppesanger Locustella naevia VU Nattergal Luscinia luscinia NT Sjøorre Melanitta fusca NT Lappfiskand Mergus albellus EN Storspove Numenius arquata NT Stormsvale Oceanodroma leucorhoa NT Steinskvett Oenanthe oenanthe NT Fiskeørn Pandion haliaetus NT Skjeggmeis Panurus biarmicus NT Rapphøne Perdix perdix RE Vepsevåk Pernis apivorus EN Brushane Philomachus pugnax DD Svartrødstjert Phoenicurus ochruros VU Lappsanger Phylloscopus borealis NT Bøksanger Phylloscopus sibilatrix NT Tretåspett Picoides tridactylus NT Gråspett Picus canus NT Konglebit Pinicola enucleator VU Horndykker Podiceps auritus EN Toppdykker Podiceps cristatus NT Myrrikse Porzana porzana EN Vannrikse Rallus aquaticus VU Krykkje Rissa tridactyla VU Svartstrupe Saxicola torquatus NT

16 Side 16 Tyvjo Stercorarius parasiticus NT Makrellterne Sterna hirundo VU Tyrkerdue Streptopelia decaocto VU Lappugle Strix nebulosa VU Slagugle Strix uralensis VU Stær Sturnus vulgaris NT Hauksanger Sylvia nisoria CR Dvergdykker Tachybaptus ruficollis NT Polarlomvi Uria lomvia NT Lomvi Uria aalge CR Vipe Vanellus vanellus NT