Naturrestaurering er det aktuelt hos oss? ved Per Gustav Thingstad Vitenskapsmuseet

Transkript

1 Naturrestaurering er det aktuelt hos oss? ved Per Gustav Thingstad Vitenskapsmuseet Restaureringsøkologi Kan vi reparere noen av de skadene på økosystemer og biodiversitet som vi mennesker har forvoldt? Økologisk restaurering forsøker å gjøre nettopp dette, og restaureringsøkologien er vitenskapsgreinen som understøtter dette.

2 Naturrestaurering har lenge vært et aktuelt tema i store deler av Europa og Nord-Amerika. Nå møtes restaurering av naturverdier med stadig økende interesse også i Norge.

3 Utvalgte naturtyper: Slåttemark Slåttemyr

4 Kalking av vann og vassdrag Forsuring av vann og vassdrag er et av de mest alvorlige miljøproblemene i Norge, og sur nedbør truer naturmangfoldet i norske ferskvann. Over bestander av fisk har dødd ut eller er påvirket av forsuringen. Kalking er et viktig tiltak for å redusere skadene. Foto: Ukjent

5 Reintroduksjon av ulv i Yellowstone

6 Prioritert art: Fjellrev

7 Norgeshistoriens største naturrestaurering på Hjerkinn Prosjektet sørger for at 165 km² i et 85 år gammelt skytefelt omgjøres til verneområde.

8 Prosjektet vil styrke det rike og sårbare dyre- og plantelivet i området, blant annet økt sikring av et av Nord- Europas største økosystem med villrein.

9

10 Rusasetvatnet, Ørlandet 1974 Foto: Otto Frengen

11 Foto: Eli Fremstad

12

13

14 Måsdammen på Tautra, Frosta. Foto: Nils-Jarle Ytreberg midt på 1950-tallet

15

16 2002

17 Foto: Erlend Skutberg, høsten 2011

18

19 Ramsarområdet Tautra og Svaet Etter en lang prosess ble en 350 m lang bru bygd i 2003; - veimoloen fikk en åpning som reetablerte en strøm gjennom Svaet

20

21 Ornitologiske studier siden tallet 1973: Miljøverndepartementet foreslår Tautra som et viktig våtmarksområde til Nordisk Råd 1976/78: En 2,5 km lang steinfylling (veimolo) blir bygd tvers over Svaet 1984: To naturreservater, to dyrelivsfredningområder og et fuglefredningsområde blir opprettet : Verneområdet Tautra - Svaet Nature Reserve får Ramsarstatus den : Øksningen får naturreservatstatus (19.12.) Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

22 Tautra og Svaets betydning for vannfugl: Overvintring Trekket (vår og høst) Myting (andefugl) Hekking

23 Områdets vannfugler: Lommer Gulnebblom (maks 20) Smålom (maks 119) Dykkere Gråstrupedykker (maks 50) Horndykker (maks 143) Toppdykker (maks 19) Storskarv Vadere Teist Måker Hettemåke (maks 2600 par) Fiskemåke (maks ca 2000 par) Gjess Grasender Dykkender Ærfugl (maks 5 200) Sjøorre (maks 2 300) Havelle (maks 1 090)

24 Ærfuglen «nøkkelarten» på Tautra

25 Konsekvenser av veimoloen:

26 Videre konsekvenser: Store endringer i bunndyrfaunaen - fra en epi- til en infauna Foto: Otto Frengen Rovpattedyr fikk tilgang til Tautra Langt flere besøkende Økte forstyrrelse og tap av egg og unger i hekkekoloniene

27 Muslinger i Svaet; før (1974*) og etter veimoloen (1999) * Fra Lande 1974

28 Registrert fellinger av rovpattedyr ute på Tautra 1991 til 2001

29 Predasjonspresset førte til en skjev kjønnsfordeling i den lokale hekkebestanden av ærfugl (jf. forholdstallene mellom antall registrerte reir og antall voksne hanner utenfor hekkekoloniene) : 1:1? 1? 1 : 4 1 : 5 1 : 7 1 : 7 1 : 6 Dette innebar en langt mer dramatisk nedgang i hekkebestanden enn det en kunne få inntrykk av : 4!

30 De påviste negative effektene fikk følger Tautra-Svaet sto i fare for å bli Montreux Record (som et vannskjøttet internasjonalt vernet våtmarksområde) Et restaureringsprosjekt måtte initieres

31 2003: På bakgrunn av SINTEF-modelleringene ble en 350 m lang bru endelig bygd med en rovviltsperre. Foto: Otto Frengen

32 Gastropoda Nettsnegler Kjeglesnegler Tectura spp Situasjonen for noen Gastropoder, en viktig næringskilde for bl.a. dykkender, før og etter bruåpningen (data fra Sylling 2006)

33 og for blåskjell antall innenfor ulike størrelsesklasser (fra Sylling 2006). 2004: Tallrik forekomst, men få innenfor midlere størrelsesklasser (en predasjonseffekt?) >

34 Kart tegnet av: Marc Daverdin De16 tellesonene for sjøfugl i Svaet, opptalt før bruåpningen ( ) og etter bruåpningen

35 Vinterbestand til ærfugl; gjennomsnittsantall + et standardavvik (øvre graf) før (svarte søyler) og etter (hvite søyler) bruåpningen

36 Antall ærfugl opptalt fra de foreliggende vintertellingene i Svaet under tre ulike perioder. Periode 1 refererer seg til situasjonen før Svaet ble avstengt ( , n = 6), periode 2 refererer seg til situasjonen etter at steinmoloen var etablert ( , n = 20) og periode 3 refererer seg til situasjonen etter bruåpningen i veimoloen ( , n = 8).

37 Mytebestand til ærfugl; gjennomsnittsantall + et standardavvik (øvre graf) før (svarte søyler) og etter (hvite søyler) bruåpningen

38 Ærfuglens lokale hekkebestand Totalt antall adulte hanner ( + ungfugl, angitt som gule tillegg enkelte år) utenfor hekkekoloniene medio mai.

39 Hvor stor er forstyrrelseseffekten fra besøkende? Ferdselsrestriksjoner i hekketiden kun innenfor naturreservatet (A-områdene)

40

41 E6 Trondheim Stjørdal, parsell Værnes - Kvithammer Umiddelbare effekter på vannfugl av flytting av Halsøens strandsone

42

43 For å redusere skadevirkningene på fuglelivet mest mulig, skal det gjennomføres kompenserende/avbøtende tiltak.

44 Sone 2: grovere masse, grus Sone1: finsediment, slam og mudder Sone 3: Humusholdig masse med strandeng.

45 Før: Etter:

46

47 Nord Utløp E6 øst E6 vest

48 Fordelingen av grasender fra Husby & Thingstad (2011) Etter (2010): Før (1996): E6 Ø E6 V Nord Utløp

49 Fordeling av måkefugler fra Husby & Thingstad (2011) Etter (2010): Før (1996): E6 Ø E6 V Nord Utløp

50 Etter:

51 Antall gressender i Halsøen før anleggsarbeidet med ny E6 startet (rød, median verdi for ), og etter at anleggsarbeidet startet (blå, 2010). Førsteaksen angir ukenummer, og andreaksen antall individ. 900 Gressender Median

52 Antall vadere i Halsøen før anleggsarbeidet med ny E6 startet (rød, median verdi for ), og etter at anleggsarbeidet startet (blå, 2010). Førsteaksen angir ukenummer, og andreaksen antall individ. 300 Vadere Median

53 Antall måkefugler i Halsøen før anleggsarbeidet med ny E6 startet (rød, median verdi for ), og etter at anleggsarbeidet startet (blå, 2010). Førsteaksen angir ukenummer, og andreaksen antall individ. 450 Måkefugler Median

54 Oversikt over rødlistede fuglearter tilhørende vannfugler observert under feltarbeidet i 2010 (under anleggsarbeidet) og i (før anleggsstart)i Halsøen. Kategori angir plassering i rødlista for 2010 (Kålås m. fl. 2010) og antall individ totalt er summen av alle individ observert i uke for sammenlignbarheten mellom årene. For 2010 er noen observasjoner av rødlistearter utenfor ukene notert nedenfor tabellen. Latinsk navn Norsk navn Kategori Antall individ totalt Actitis hypoleucos Strandsnipe NT Anas acuta Stjertand NT Anas clypeata Skjeand NT 0 * Anas strepera Snadderand NT Anas querquedula Knekkand EN Anser fabalis Sædgås VU Aythya marila Bergand VU Chroicocephalus ridibundus Hettemåke NT Larus canus Fiskemåke NT Limicola falcinellus Fjellmyrløper NT Limosa limosa Svarthalespove EN Numenius arquata Storspove NT Pandion haliaetus Fiskeørn NT Philomachus pugnax Brushane VU Podiceps cristatus Toppdykker NT Sterna hirundo Makrellterne VU * Tachybaptus ruficollis Dvergdykker NT 0* Vanellus vanellus Vipe NT Antall rødlistede vannfugl * 1 Hekking, med unge * 2 1 ind. av dvergdykker observert i uke 42 og i uke 44 i * 3 1 ind. av skjeand i uke 42 i 2010

55 NB! Kortvarig forstyrrelseseffekt eller redusert egnet areal?? Kanskje får vi svar ved de oppfølgende registreringene i 2014