NOTAT. 1. Borg 2 - Konsekvensutredning verdisetting. I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf.

Transkript

1 NOTT Oppdrag Kunde Kystverket Notat nr. 00 Dato 2014/01/14 Til Fra Kopi Rambøll Dato 2014/01/14 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T org 2 - Konsekvensutredning verdisetting I Konsekvensviften skal naturtypene verdisettes, til «liten, middels, stor» jf. figuren under. Naturtypene i området er omtalt i Miljødirektoratets naturbase og verdisatt som «Svært viktig (), Viktig () og Lokalt viktig (C)». Verdisettingen er i henhold til kap.4.1 s.15 i DN Håndbok rev.2007 Kartlegging av marint biologisk mangfold. Prinsippene for verdisetting er gjengitt i tabellen under. Vi foreslår at Liten verdi i konsekvensvifta tilsvarer Lokalt viktig (C), middels verdi tilsvarer Viktig () og stor verdi tilsvarer Svært viktig () for naturtypene. 1/15 Rambøll Norge S NO MV

2 I det følgende gjengis informasjon om de ulike naturtypene i org, inklusiv deres verdi. 2. Naturtype: løtbunnsområder i strandsonen Det er en rekke bløtbunnsområder i strandsonen i området. De varierer i verdi fra Svært viktig () til Lokalt viktig (C) Området: Øra 1. Området sør for Øra. Store bestander av ande- og vadefugler. Veldig avskjermet. løtbunnsområdet utgjør mer enn m². Verdi: Svært viktig () til viktig () Utforming: Strandflater med bløtt mudder i beskyttede områder Totalareal: Daa Figur 1: løtbunnsområder i Øra området Området: Rørvikbukta (se figur 2). 2/15

3 Utforming: Strandflater med bløtt mudder i beskyttede områder Totalareal: 45 Daa Figur 2: løtbunnsområder i strandsonen i Rørvikbukta. Området: Tjeldholmen Verdi: Viktig Utforming: Strandflater med bløtt mudder i beskyttede områder Totalareal: 73 Daa Figur 3: løtbunnsområder i Rørvikbuka. Området: Ingerholmen (figur 4). Utforming: ukt nord på Ingerholmen. Totalareal: 11 Daa 3/15

4 Figur 4: løtbunnsområder utenfor Ingeholmen. Området: Nordenga (figur 5) Verdi: Viktig Utforming: Fra Nordenga til Løperholmen. Veldig skjermet til ekstremt skjermet. Totalareal: 242 Daa Figur 5: løtbunnsområder i strandsonen Nordenga. Området: Tjeldholmbukta (figur 6) Utforming: ukt sør på Tjeldholmen. Totalareal: 29 Daa 4/15

5 Figur 6: løtbunnsområder i strandsonen i Tjeldholsbukta. Området: Furuholmen vest (figur 7) Utforming: ukt sør på Furuholmen. Totalareal: 10 Daa Figur 7: løtbunnsområder i en bukt sør på Furuholmen. Området: Libauen (figur 8) Verdi: Viktig Utforming: ukt nordøst på Spjærøya. Totalareal: 68 Daa 5/15

6 Figur 8: løtbunnsområder i bukta nordøst på Spjærøya. Området: rattholmene nord (figur 9) Utforming: ukt sør på rattholmene. Totalareal: 3,4 Daa Figur 9:løttbunsområdet sør på rattholmene. Området: rattholmene (figur 10) Utforming: Sund mellom rattholmene. Totalareal: 6,4 Daa 6/15

7 Figur 10: løtbunnsområdet mellom rattholmene. Området: Korshavnkilen (figur 11) Utforming: ukt vest på Kirkøy Totalareal: 24 Daa Figur 11: løtbunnsområder vest på Kirkøy. Området: rudeskjær (figur 12) Utforming: ukt vest på Kjerringholmen. Totalareal: 20 Daa 7/15

8 Figur 12: løtbunnsområder vest på kjerringholmen. Området: Strandholmen (figur 13) Utforming: Øst på smaløy. Totalareal: 40 Daa Figur 13: løtbunnsområder øst på smaløy. Området: Filletassen (figur 14) Utforming: Filletassen vest for Kjerringholmen. Totalareal: 9,5 Daa 8/15

9 Figur 14: løtbunnsområdet vest for Kjerringholmen. Området: Kjerringholmen syd (figur 15) Utforming: ukt sør på Kjerringholmen. Totalareal: 13 Daa Figur 15: løtbunnsområdet sur på Kjerringholmen. Området: Holmekilen (figur 16) Utforming: ukt sør på Kjerringholmen Totalareal: 18 Daa 9/15

10 Figur 16: løtbunnsområdet sør på Kjerringholmen. Området: Skjellholmene (figur 17) Utforming: Rundt Skjellholmene. Totalareal: 25 Daa Figur 17: løtbunnsområdet rundt Skjellholmene. Området: akkeskjær (figur 18) Utforming: Sør/Sørøst for akkeskjær Totalareal: 7,4 Daa 10/15

11 Figur 18: løtbunnsområdet sør/sørøst for akkeskjær. Området: Haslevika (figur 19) Utforming: ukt vest på Kirkøy. Totalareal: 5,1 Daa Figur 19: løtbunnsområdet vest på Kirkøy. 3. Naturtype: Yngleområder for fugl Området: Øra Verdi: Svært viktig() Totalareal: Daa Tabellen under angir verdi for fugler i området 11/15

12 Figur 20: Området skravert i grønn farge kalles for Øra og er yngleområde for fugler (arter angitt i tabell 1). Tabell angir verdi for fugler i området Tabell 1: Oversikt over alle fugleartene registrert i Øra. Vitenskapelig Navn navn Podiceps cristatus Toppdykker Phalacrocorax Storskarv carbo Gråhegre rdea cinerea Knoppsvane Cygnus olor Sangsvane Cygnus cygnus Grågås nser anser Kanadagås ranta canadensis Gravand Tadorna tadorna Snadderand nas strepera Krikkand nas crecca Stokkand nas platyrhynchos Knekkand nas querquedula Skjeand nas clypeata Ærfugl Somateria mollissima Kvinand ucephala clangula Siland Mergus serrator Laksand Mergus merganser Sivhauk Circus aeruginosus Verdi Ikke angitt 12/15

13 Spurvehauk ccipiter nisus Fiskeørn Pandion haliaetus Tårnfalk Falco tinnunculus Vannrikse Rallus aquaticus Myrrikse Porzana porzana Sivhøne Gallinula chloropus Sothøne Fulica atra Tjeld Haematopus ostralegus Dverglo Charadrius dubius Sandlo Charadrius hiaticula Heilo Pluvialis apricaria angitt Ikke Vipe Vanellus vanellus Myrsnipe Calidris alpina Sørlig myrsnipe Calidris alpina schinzii rushane Philomachus pugnax Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Rugde Scolopax rusticola Småspove Numenius Ikke phaeopus angitt Storspove Numenius arquata Rødstilk Tringa totanus Gluttsnipe Tringa nebularia angitt Ikke Skogsnipe Tringa ochropus Ikke angitt Grønnstilk Tringa glareola Ikke angitt Hettemåke Chroicocephalus ridibundus Fiskemåke Larus canus Sildemåke Larus fuscus Larus argentatus Gråmåke Svartbak Larus marinus Makrellterne Sterna hirundo Sterna paradisaea Rødnebbterne 13/15

14 Skogdue Columba oenas Columba palumbus Ringdue Kattugle Strix aluco Hornugle sio otus Vendehals Jynx torquilla Grønnspett Picus viridis Flaggspett Dendrocopos major Dvergspett Dendrocopos minor Trelerke Lullula arborea Motacilla flava Sørlig gulerle flava Nattergal Luscinia luscinia Myrsanger crocephalus palustris Rørsanger crocephalus scirpaceus Gulsanger Hippolais icterina Hauksanger Sylvia nisoria Møller Sylvia curruca Hagesanger Sylvia borin Munk Sylvia atricapilla øksanger Phylloscopus sibilatrix Skjeggmeis Panurus biarmicus Stjertmeis egithalos caudatus Løvmeis Parus palustris Toppmeis Parus cristatus Svartmeis Parus ater Spettmeis Sitta europaea Certhia familiaris Trekryper Tornskate Lanius collurio Naturtype: Gytefelt for kysttorsk (Gadus morhua) Området: Løperen (se vedlagt kart). Verdi: Ingen verdi er gitt Prioritert art: Nei Områdebeskrivelse: Kun intervjuinformasjon. Yngleområde om våren. Totalareal: Daa 14/15

15 Kartlegging: Kartlegging av gyteområder skjer gjennom en kombinasjon av intervjuundersøkelser og verifisering i felt gjennom blant annet eggtellinger og undersøkelser av kjønnsmodning av fisk fanget i aktuelle områder. I hovedsak er det Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuundersøkelser med fiskere og Havforskningsinstituttet som har foretatt verifisering. 4. Naturtype: Gytefelt for kysttorsk (Gadus morhua) Området: Flyndregrunnen-Morenegrunnen (se vedlagt kart). Verdi: Ingen verdi er gitt Prioritert art: Nei ( i henhold til Naturbase) Områdebeskrivelse: Kun intervjuinformasjon. Yngleområde om våren. Totalareal: Daa 5. Naturtype: Ålegras Henviser til rapport utarbeidet av Rambøll (M-rap-001_org havn-kartlegging og konsekvensutredning av ålegras). Verdi: Viktig 6. Naturtype: Koraller Område: Konsekvensutredningsrapporten. Verdi: Svært viktig 7. Hummer Henviser til tekst i konsekvensutredningsrapporten. Merk: Hummerfredningsområde er ingen naturtype. 15/15