Fig. 1. Kartutsnitt 1: , viser lokalitet Drevflesa og omkringliggende områder i Roan kommune. (Kilde: GisLink)

Transkript

1 Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: Mobil: E-post: Bankgiro: Org. Nr.: Bjørøya AS Bjørøystøa 7770 Flatanger Deres ref.: Sondre Johnsrud Oppsummering Dette er en oppsummering av supplerende informasjon i forbindelse med søknad om opprettelse av lokaliteten Drevflesa og er skrevet av Aqua Kompetanse AS. Spesifikke opplysninger er hentet fra Bjørøya AS, Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Fiskeridirektoratet, Riksantikvarens søketjeneste «Askeladden», Aqua Kompetanse AS, Lakseregistret, samt Roan kommune. Fig. 1. Kartutsnitt 1: , viser lokalitet Drevflesa og omkringliggende områder i Roan kommune. (Kilde: GisLink) Behov for lokaliteten Drevflesa, Roan Bjørøya AS sitt behov for en ny høst-oddetall-lokalitet er prekært, og da spesielt sør for Mattilsynets branngate. Bjørøya AS, i samdrift Midt-Norsk Havbruk AS, har ved flere anledninger opplevd å få påvist virussykdommen PD (pancreas disease). Det ble i 2015 etablert en branngate hvor det ikke skal være produksjon av laks. Denne branngaten har som hensikt å stoppe spredning av PD-viruset videre nordover. Bjørøya AS mistet Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 1 av 13

2 muligheten for utsett på to lokaliteter ved dette vedtaket. Dette har fått store konsekvenser for driften i selskapet. Fig. 2. Bildet illustrerer hvor Bjørøya ikke får drive. Kilde: Fiskeridirektoratet. Bjørøya AS støtter Mattilsynets branngate som et ledd i å stoppe virussykdommen PD. Men som direkte berørt er vi avhengige av en lokalitet sør for PD-sonen. Både for å spre risiko med flere og mindre utsett, i tillegg er vi avhengig av beredskapslokaliteter for eventuell flytting av PD-syk fisk fra nord for grensen. På bakgrunn av dette søker Bjørøya AS på lokaliteten Drevflesa i Roan. Arealbruk. Anlegget vil ha plass til 12 merder til oppdrett av laks. Anlegget vil være utformet som et rektangel og bli 540 m langt og 180 m bredt, det vil si at inkludert ferdeselsforbudet på 20m ut fra anleggsrammen vi anlegget legge beslag på m 2. Anlegget med fortøyningsliner og deres utstrekning vil dekke et større areal. Det er tilstrekkelig avstand fra lokalitet Drevflesa, til nærliggende anlegg (se Fig.3). Det nærmeste anlegget er Farmannsøya, og ligger over 2,5 km unna lokalitet Drevflesa. Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 2 av 13

3 Fig. 3. På Fiskeridirektoratets database er det ikke registrert noen matfisklokaliteter og settefiskanlegg innenfor en radius på 2,5 km fra lokaliteten Drevflesa. Den nærmeste matfisklokaliteten er Farmannsøya, som ligger ca. 3,1 km sør for Drevflesa. Kilde: Fiskeridirektoratet. Fig. 4. Anlegg og flåte med fortøyning. (Kilde Olex.) Miljø. Strøm Vannutskiftningsstrømmen dreier hovedsakelig med tidevannet, men spesielt overflatestrømmen har perioder på noen dager hvor den kun går mot for eksempel sørvest eller øst-sørøst. Dimensjoneringsstrømmen har størst vanntransport mot nord-nordvest. Sprednings- og bunnstrømmen er jevn og sterk, med en fremherskende strømretning mot vest (ca. +/- 30 ). Kilde: S Drevflesa. Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 3 av 13

4 Kort vurdering av strømbildet på lokaliteten Lite strømstille og god gjennomsnittsstrøm vil gi god vannutskiftning ved Drevflesa. Sprednings- og bunnstrømmen er jevn og sterk, og bør sikre spredning og nedbryting av organisk materiale fra en framtidig produksjon. Kilde: S Drevflesa. Tabell 1: Vannstrøm på Drevflesa. Kilde: Strømrapport Aqua Kompetanse S Drevflesa. Resultatoversikt: Drevflesa N Ø 5 meter 15 meter Spredning (59 meter) Bunn (85 meter) Gjennomsnitt (cm/s): Maksimalhastighet, (cm/s): Strømstyrke 0-1 cm/sek (%): Neumann parameter: års strøm, beregnet: års strøm, beregnet: Fig. 5. Bunntopografi under anlegget i 3D. Bildet er tatt cirka 700 meter sør for lokaliteten. (Kilde: Olex AS) MOM-B Mom-B undersøkelsen er en enkel trendundersøkelse som gir et bilde på tilstanden til resipienten i området rett under anlegget. Det er utført én undersøkelse av denne typen ved lokalitet Drevflesa. Nedenfor følger et utdrag fra vurderingen i rapporten: Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 4 av 13

5 Denne undersøkelsen ble tatt som en forundersøkelse, og vil stå som en referanse for oppfølgende undersøkelser etter at en eventuell produksjon har kommet i gang. Bunnsedimentet var av en grovkornet karakter, noe som indikerer en del vanntransport nært bunnen som skyller vekk finstoffet i dette området. Dette understøttes av strømmålingene som er utført på lokaliteten. Det at lokaliteten ligger over ryggen i en forsnevring der vannet vil få økt akselerasjon, vil bidra positivt til spredning av partikler fra produksjonen. Dette er en lokalitet som ut i fra bunnsedimentets karakteristikk, samt målt strøm, kan ha potensielt høy bæreevne. Oppfølgende undersøkelser etter produksjonsoppstart vil gi et mer presist bilde på lokalitetens bæreevne. Miljøtilstand blir 1 (basert på kun sensoriske vurderinger), med en indeksverdi på 0,07. Kilde: B Drevflesa Aqua Kompetanse AS Fig. 6. Oversikt over MOM-B stasjoner. (Kilde: « B»- Aqua Kompetanse AS) MOM-C Mom-C undersøkelsen er en omfattende trendundersøkelse som gir et bilde på tilstanden til resipienten ved nedslagsstasjoner utenfor anlegget. Det foreligger ikke Mom-C undersøkelse ved Drevflesa i skrivende stund. Næringssalter Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 5 av 13

6 Med en estimert produksjon på 4400 tonn per år, vil man i løpet av en produksjonsperiode slippe ut ca. 176 tonn nitrogen, og ca. 22 tonn fosfor (basert på 4 % nitrogen av total produsert mengde og 0,5 % fosfor av total produsert mengde). Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger All tilkomst og frakt til, og fra anlegget vil foregå ved båt. Noe som er det mest klimavennlige alternativet i dette tilfellet. Anlegget vil være selvforsynt med strøm ved et dieselaggregat på flåten. Truede eller sårbare arter (rødlistearter) Artskartet til artsdatabanken angir flere registreringer av rødlistearter i en radius på 2,5km av lokaliteten Drevflesa (se tabell 2). Fig. 7: De røde punktene viser rødlisteregistreringer på og ved lokalitet Drevflesa. (Kilde: Artsdatabanken.) Tabell 2: Registrerte rødlistearter innenfor 2,5km radius fra lokaliteten. (Kilde: Artsdatabanken). Art Lokalitet Rødlistekategori Funn år Teist (Cepphus grylle) Drevflesa, Kaura, Værøya, Kuløya VU 1997, 2000, 2008, 2011 Fiskemåke (Larus canus) Drevflesa, NT 1991, 2005, 2011 Farmannsøya, Værøya, Kuløya, Nørstøya Lomvi (Uria alge) Drevflesa, Kaura CR 1986 Alke (Alca torda) Drevflesa, Kaura EN 1986 Havelle (Clangula hyemalis) Drevflesa, Kaura, NT 2000, 2009 Værøya Ærfugl (Somateria modissima) Drevflesa, Kaura, Farmannsøya, NT 2000 Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 6 av 13

7 Værøya, Kuløya, Trekantøy Svartand (Melanitta nigra) Kaura NT 1986 Krykkje (Rissa tridactyla) Kaurleia, Værøya EN 1999, 2008 Storspove (Numenius arquata) Farmannsøya, Værøya VU 2000, 2009, 2011 Vipe (Vanellus vanellus) Farmannsøya EN 2000 Bergirisk (Carduelis Værøya NT 2005, 2009 flavirostris) Gjøk (Cuculus canorus) Værøya NT 2005 Tyvjo (Stercorarius Værøya NT 2008 parasiticus) Makrellterne (Sterna hirundo) Værøya, NT 2008, 2011 Hundholmen Stær (Sturnus vulgaris) Værøya NT 2009 Sanglerke (Alauda arvensis) Værøya VU 2009 Sjøorre (Melanitta fusca) Drevflesa, VU 1986 Torkelholmen Lunde (Fratercula arctica) Drevflesa, VU 1986 Torkelholmen Oter (Lutra lutra) Allmenningen, Været VU 2001 Hensynskrevende artsområder Det er ikke avsatte gytefelt i umiddelbar nærhet til Drevflesa. Det nærmeste registrerte gyteområdet for torsk ved Drevflesa ligger i Bergfjorden cirka 4,5 km unna. I Brandsfjorden, cirka 7,5 km østenfor lokaliteten, er det også registrert et gytefelt for torsk (se figur 9). I vestlig retning har man et torskefelt i Almenningshavet, cirka 8 km unna lokalitet Drevflesa. Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 7 av 13

8 Fig 8. Kartet viser det planlagte anlegget (omtrentlig plassering), samt gytefelt for torsk (grå skravur). (Kilde: Fiskeridirektoratet). Fig 9. Kartet viser artsområdet hovedsakelig vestenfor lokaliteten som er registrert som yngelområde og beiteområde for diverse fuglearter. (Kilde: Naturbasen til Miljødirektoratet samt Gislink). Øyriket som Drevflesa består av er av Milljødirektoratet betegnet som et viktig yngleområde og beiteområde for flere fuglearter (se figur 9). Tabellen nedenfor viser hvilke arter som er nevnt i denne sammenheng. Tabell 3. Grupper og arter av fugl som har beiteområde eller yngleområde i øyriket ved Drevflesa, Allmenningen, Ytterøya, og Værøya. Kilde: Miljødirektoratets Naturbase samt Gislink. Gruppe Tilknytning Verdi Vade- måke- og alkefugler Beiteområde/yngleområde/rasteområde Viktig (Charadriiformes) Andefugler (Anseriformes) Beiteområde/yngleområde/myteområde Viktig Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 8 av 13

9 Lappedykkere (podicipediformes) Beiteområde Viktig Arter nevnt spesielt Lomvi (Urea aalge) Beiteområde Viktig Alke (Alca torda) Beiteområde Viktig Havelle (Clangula hyemalis) Beiteområde Viktig Alkekonge (Alle alle) Beiteområde Viktig Siland (Mergus serrator) Beiteområde Viktig Lunde (Fratercula arctica) Beiteområde Viktig Lommer (Gaviformes) Beiteområde Svært viktig Storskarv (Phalacrocorax Beiteområde Viktig carbo) Toppskarv (Phalacrocorax Beiteområde Viktig aristotelis) Rødstilk (Tringa totanus) Yngleområde Lokalt viktig Gråmåke (Larus argentatus) Yngleområde Viktig Myrsnipe (Calidris alpina) Yngleområde Viktig Svartbak (Larus marinus) Yngleområde Viktig Tyvjo (Stercorarius parasiticus) Yngleområde Viktig Steinvender (Arenaria Yngleområde Lokalt viktig interpres) Rødnebbterne (Sterna Yngleområde Viktig paradisaea) Fiskemåke (Larus canus) Yngleområde Viktig Nordlig sildemake (Larus Yngleområde Svært viktig fuscus fuscus) Teist (Cepphus grylle) Yngleområde Viktig Siland (Mergus serrator) Yngleområde Viktig Gravand (Tadorna tadorna) Yngleområde Viktig Oter (Lutra lutra) Yngleområde Viktig Storspove (Numenius arquata) Yngleområde Viktig Ærfugl (Somateria mollissima) Yngleområde Viktig Smålom (Gavia stellata) Yngleområde Svært viktig Grågås (Anser anser) Yngleområde Viktig Tjeld (Haematopus ostralegus) Yngleområde Lokalt viktig Brunnakke (Anas penelope) Yngleområde Viktig Vipe (Vanellus vanellus) Yngleområde Lokalt viktig Fjæreplytt (Calidris maritima) Rasteområde Lokalt viktig Østenfor Drevflesa, flere km unna, ligger det også en del beiteområder og yngleområder for diverse fuglearter. Disse ligger med såpass stor avstand til lokaliteten at de ikke anses som å kunne påvirkes av en matfiskproduksjon på lokaliteten. Vernet eller verneverdig natur Tiltakets arealbruk kan berøre naturtyper som av Miljødirektoratet er klassifisert som Viktig og Svært viktig. Av disse kan nevnes større tareskogforekomster, som er registrert i umiddelbar nærhet til det planlagte anlegget. Erfaring fra MOM B-undersøkelsen som ble foretatt på lokaliteten, viser at det sannsynligvis ikke foreligger større tareskogforekomster der hvor lokaliteten er tenkt plassert. Dominerende bunntype på lokaliteten var skjellsand. Dybden innenfor den planlagte anleggsrammen tilsier heller ikke at det skal finnes tareskog her (Aquakompetanse rapp nr B Drevflesa). På grunnere partier like ved lokaliteten er det sannsynlig at det finnes tareskogforekomster. Det er også registrert skjellsandområder og bløtbunnsområder i strandsonen, men disse registreringene ligger omtrent én km unna, og det anses som lite sannsynlig at anlegget vil ha noen form for påvirkning på disse. Anleggsdriften kan påvirket tareskogforekomstene, sannsynligvis positivt i form av en gjødslingseffekt. Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 9 av 13

10 Fig 10. Kartet viser naturtyper som ligger rundt lokaliteten (grønn skravering). (Kilde: Gislink og Naturbasen, Miljødirektoratet.) Kulturminner og Kulturmiljø Det er registrert to kulturminner innenfor en radius på 2,5 km. Dette er Ekkerhovden (Kinderøybukta), med vernetype AUT, og Kaura fyrstasjon med vernestatus Vedtaksfredet. Begge kulturminnene ligger over 2 km unna lokalitet Drevflesa. Fig 11. Kartet viser det planlagte anlegget (omtrentlig plassering) kulturminner registrert i området rundt Drevflesa. (Kilde: Riksantikvarens kulturminnesøk og Gislink.) Landskap og visuelle forhold Anlegget vil bestå av et plastmerder samt en fôrflåte, og vil dermed ikke bli noe ruvende blikkfang i landskapet. Anlegget vil bli godt synlig på sjøen, både på lys dag og ved kveld/natt. Friluftsliv Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 10 av 13

11 Anlegget vil kun komme innenfor område som er avsatt til akvakultur (NFFFA) i Roan kommunes arealplan, dermed må forholdet til dette området ansees som avklart. Vilt Ved lokaliteten Drevflesa er det gjort registreringer av fuglearter som står på Norsk Rødliste og som har tilknytning til fjæra. Dette er arter som etter alt å dømme ikke vil bli skadelidende om et anlegg blir lagt i det planlagte området. Når anlegget er i drift, vil utfôring av pellets kunne trekke til seg en del fugl, særlig måker. Erfaringsmessig vil det også fort tiltrekkes noe skarv og hegre til slike anlegg. Oter er en gjenganger ved matfiskanlegg, og tiltrekkes lett disse stedene på grunn av maten som befinner seg på lokaliteten. Oteren er registrert i nærheten av Drevflesa. Oteren er ikke spesielt sårbar overfor oppdrett, det er heller snakk om at anlegget kan bli skadelidende som en følge av besøk av denne arten. Anadrome vassdrag Ifølge databasen Lakseregisteret tilhørende Miljødirektoratet er det ingen laksefiskførende vassdrag innenfor en radius på 5 km fra lokalitet Drevflesa. Næringsfiske, fangst og ferdsel Næringsfiske og fangst. Det er flere avsatte fiskeområder i umiddelbar nærhet av lokaliteten (se figur 12). Passive redskap - Ved og på selve lokaliteten er det avsatt et fiskefelt for passive redskaper, feltet kalles Beskelandsfjord Drevflesa. Registrerte arter på dette feltet er torsk og krabbe. - Nord for anlegget er det registrert et felt for passive redskaper, feltet kalles Skaftleie Kaura. Registrert art på dette feltet er krabbe. - Sørvest for lokaliteten er det registrert et felt for passive redskaper som er kalt Været. Registrerte arter på dette feltet er torsk og krabbe. - Øst for lokaliteten, over 2,5 km unna ligger et felt for passive fiskeredskaper som kalles Kaurleia Kleppholm. Registrert art her er krabbe. Aktive redskap - Øst for lokaliteten er det registrert et felt for aktive redskap som kalles Sørøst av Kaura. Dette er et rekefelt. - Lenger øst for lokaliteten er det også registrert et rekefelt som kalles Ytre Brandsfjord Beskel. Dette feltet ligger over 2,5 km unna lokaliteten. - Sørøst for Farmannsøya og over 2,5 km unna lokaliteten ligger rekefeltet Almenningen Marflesa. Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 11 av 13

12 Fig 12. Kartet viser det planlagte anlegget (omtrentlig plassering) fiskeplass for passiv redskap (grå skravur), og aktive redskap (lilla) (Kilde: Fiskeridirektoratet.). Ferdsel Anlegget og dets flytende komponenter vil ikke komme i konflikt med avsatte fyr- og eller farleder (se figur 12). Fig 13. Kartet viser at anlegget er klarert i forhold til led- og fyrsektorer, hoved-led (rød stripe) og bi-leder (blå striper). (Kilde: Kystverket og Gislink). Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 12 av 13

13 Reiseliv Forholdet til dette er avklart gjennom kommuneplanens arealdel, samt kystverkets sektorer og farleder. Andre samfunnsmessige forhold Bjørøya Fiskeoppdrett AS og Midt-Norsk Havbruk AS er to selskap tilhørende i henholdsvis Flatanger og Vikna kommuner. Totalt har de to oppdrettsselskapene med tilhørende slakteri 135 ansatte, og representerer med det en stor arbeidsgiver som er viktig for næringslivet i regionen. Det bør, ut fra et rent næringspolitisk perspektiv, være viktig å ha bærekraftige og lønnsomme næringer. Oppdrettsnæringen er en slik næring. For å være mer fleksibel med tanke på PD-faren og branngaten som er opprettet, er det helt avgjørende for Bjørøya AS å ha en lokalitet sør for branngaten tilgjengelig, slik det her søkes om. Med vennlig hilsen Flatanger, den 16. juni Aquakompetanse AS Kvalitetssikret av: Vidar Strøm Konsulent Kai-Erling Staven Konsulent Kilder - Miljødirektoratet, Naturbasen - Kystverket - Fiskeridirektoratet ( - Artsdatabanken, nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold ( - Bjørøya AS - Kulturminnedatabasen til Riksantikvaren - Flatanger Kommune - Aqua Kompetanse AS Aqua Kompetanse AS, juni 2016 Side 13 av 13