Deres ref: Anne Grete Nordalen Vår ref: KU 18. oktober 2013

Transkript

1 Kontoradresse: Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse: Miljøbygget 7770 Flatanger Telefon: Mobil: E-post: Bankgiro: Org. Nr.: Deres ref: Anne Grete Nordalen Vår ref: KU 18. oktober 2013 Vurdering av behov for Konsekvensutredning tilknyttet søknad fra Midt- Norsk Havbruk AS om etablering av akvakulturanlegg med MTB 4680 tonn på lokalitet Skrosen (lok.nr 12705), Leka kommune Innledning Denne vurderingen er skrevet av Aqua Kompetanse AS, og baserer seg på mange års erfaring med bruk og vern av kystsonen i Nord-Trøndelag. Spesifikke opplysninger er hentet fra Midt- Norsk Havbruk AS v/ Anne Grete Nordalen, Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Fiskeridirektoratet, databasen Geografi i Nord-Trøndelag tilhørende Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Riksantikvarens søketjeneste kulturminnesøk, og Leka kommune. Bedriftens behov for større volum Midt-Norsk Havbruk AS er nest største aktør i oppdrettsnæringa i Nord-Trøndelag, og gjennom Nils Williksen AS er vi største eksportør i Nord-Trøndelag. Sammen med Bjørøya Fiskeoppdrett AS produserer Midt-Norsk Havbruk (MNH) tonn laks i året, MNH står for 64 % av denne produksjonen. Produksjonen er fordelt på 4 utsett av smolt (produksjonssykluser) i hele det aktuelle geografiske området. Midt-Norsk Havbruk har 35 ansatte og det er ca. 60 personer ansatt i Nils Williksen. Ut fra aksepterte beregninger genererer dette 4 ganger så mange arbeidsplasser, det vil si cirka 380 arbeidsplasser totalt, og bedriften har stor betydning både lokalt og samfunnsøkonomisk sett. Landbasen tilhørende lokaliteten på Leka vil bli anvendt, og lokaliteten vil delvis bli røktet med personer bosatt på Leka. Midt-Norsk Havbruk har i dag spredd produksjonen sin fra Osen i Sør-Trøndelag til nord i Nærøy. Total produksjon for Midt-Norsk Havbruk i området skal ikke økes. Det vil bli satt ut 1

2 smolt på 3 lokaliteter i området annet hvert år (partallsår), og på sørsiden av Vikna de andre årene. Pr. i dag er nordsiden av Vikna delt inn i 4 soner, men fra 2014 vil de bli håndtert som 2 soner. Smoltutsettene vil bli rullert mellom gode disponible lokaliteter. Midt-Norsk Havbruk legger stor vekt på å ha miljømessig gode lokaliteter med sertifiserte fortøyninger og utstyr, og ha en forsvarlig drift etter gjeldende forskrifter. Alle Midt-Norsk Havbruks lokaliteter har hatt anleggssertifikat til rett tid. Hovedårsaken for behovet for etablering på lokalitet Skrosen, er å ha flere alternative lokaliteter pga. lusesoner, laksesykdommen PD, miljø, evt. annet. Dagens situasjon med PD i Sør-Trøndelag gjør at det er svært viktig for Midt-Norsk Havbruk å ha tilgang på gode lokaliteter i Namdalen. Lusesituasjonen i området mellom Vikna og Leka har i 2013 vært så vanskelig at det er viktig å få flyttet deler av planlagt utsett i 2014 til andre områder, og brakklegge området i en periode (180 døgngrader) for å redusere evt. fjerne luselarver som kan feste seg på laksen. Nordsiden av Leka vil være et område som i framtiden vil bli lite eller mindre påvirket av luselarver som føres med strømmen pga. plasseringen. Dette vil kunne medvirke til en bedre situasjon for alle oppdretterne i området. Arealbruk Mesteparten av det planlagte anlegget på Skrosen vil bli liggende i et område som er regulert til generelt «bruk og vern») (, i følge arealplanen til Leka kommune). Sørlig del vil overlappe med det gamle anlegget, og derfor bli liggende innenfor et allerede etablert akvakulturområde (figur 6). Ankertau, kjetting, og selve ankrene på nordøst-siden av anlegget vil gå innenfor grensa for dyrefredningsområdet ved Leknesøyan (se for øvrig figur 5). Etter en henvendelse til Leka kommune fikk man avklart at det ikke trengs en dispensasjonssøknad til kommunen i forbindelse med at de nevnte fortøyningene havner innenfor, så lenge det ligger under sjøoverflaten. Basert på en planlagt anleggsramme på 450 * 220 meter, pluss ferdselsforbudet på 20 meter ut fra anleggsramma, vil anlegget på Skrosen legge beslag på m 2, eller cirka 112 mål. 2

3 Figur 1. På Fiskeridirektoratets database er det registrert kun én annen matfisklokalitet, Jærnsøya, innen en radius på 5 km fra Skrosen. Denne lokaliteten ligger på østsida av Leknesøyan. Dette er en torskelokalitet som ikke er i bruk. Kilde: Fiskeridirektoratet. Forurensning MOM-undersøkelser Tabell 1 viser MOM B-undersøkelser som er foretatt ved lokalitet Skrosen. Undersøkelsene fra årene 2006 og 2011 ble tatt mens Skei Marin Fisk drev lokaliteten, og det sto torsk på anlegget. Anlegget lå den gang lenger sørøst enn det nye planlagte anlegget, slik at det ikke er direkte overførbart til den nye plasseringen. Undersøkelsen fra 2013 år ble tatt som en forundersøkelse på den nye plasseringen med tanke på oppdrett av laks. Samtlige undersøkelser, både de gamle og den nye, har vist gode tilstander på sjøbunnen under anlegget. Det er registrert mye hardbunn under anlegget, med en del sand og skjellsand, samt berg/fjellbunn. Undersøkelsen fra 2011 ble tatt på maks belastning den gang det var utfôret 2800 tonn på anlegget, og man fant den gang få spor av produksjonen ved anlegget. Det ble videre konkludert med at driftsregimet var innenfor anleggets bæreevne. Etter at den omsøkte etableringa eventuelt trer i kraft, vil det bli utfôret betydelig mer ved lokaliteten. Framtidige MOM-undersøkelser tatt på maks belastning, vil gi gode svar på om driften fortsatt er innenfor områdets bæreevne. 3

4 Tabell 1. Oversikt over tidligere miljøundersøkelser (MOM B) på lokalitet Skrosen. Dato Utfôret mengde (tonn) Tilstand Ny lokalitet (forundersøkelse) tonn tonn 1 Utslipp av næringssalter til det marine miljøet Med en estimert produksjon på 6000 tonn per utsett, vil man i løpet av en produksjonsperiode slippe ut 240 tonn nitrogen, og 30 tonn fosfor (basert på 4 % nitrogen av total produsert mengde og 0,5 % fosfor av total produsert mengde). Den økte tilførselen av næringssalter, og særlig fosfor, kan ha påvirkning på algevekst/begroing i det marine miljøet ved Skrosen. Perspektivisk 3D-bilde Figur 2. 3D-bilde av det planlagte Skrosen-anlegget. Bildet er tatt like vestenfor det planlagte anlegget. Kilde: Olex AS. 4

5 Det tredimensjonale bunnbildet i figur 2 viser at det planlagte anlegget vil bli liggende delvis over en undersjøisk skråning, og delvis over flatbunn. Strømmålinger Tabell 2. Vannstrømmålinger fra tre ulike dyp ved lokalitet Skrosen i Leka kommune. (Kilde: Strømrapport- Målinger av overflate- dimensjonerings- og spredningsstrøm på Skråsen, juli 2013, Aquakompetanse AS). Dybde for måling Gjennomsnitt (cm/sek) Maksimum (cm/sek) 0-1 cm/sek målinger (%) Hovedstrømretning 7 m ,72 Sørøstlig ( gr.) 15 m ,61 Øst-sørøst ( gr.) 63 m ,71 Ingen fremherskende strømretning Anlegget har god gjennomsnittsstrøm fra overflaten og ned til spredningsdypet. Retningen på vannstrømmen er østlig i de øvre vannmassene, ved spredningsdypet er det ingen fremherskende hovedretning. Høy snittsstrøm og lite strømstille, bør bidra til spredning og fortynning av næringspartikler fra produksjonen fra anlegget. Rødlistearter og anadrome vassdrag Artskartet til artsdatabanken angir mange registreringer av dyrearter i området i nærhet av lokalitet Skrosen. Et fåtall av disse står på Nasjonal rødliste for truede arter. I tabell 3 har man listet opp de registreringene som er gjort i nærheten av lokaliteten, og som anses som relevante i forbindelse med det marine miljøet. Man har sett bort fra registreringer av landlevende dyr på Leka. Tabell 3. Oversikt over registrerte funn av rødlistearter ved lokalitet Skrosen. Kilde: Artsdatabanken. Art Lokalitet Rødlistekategori Funn år Lomvi (Uria aalge) Leknesøyan vest CR (Kritisk truet) 1984 Vipe (Vanellus vanellus) Skrosen NT (Nær truet) 1986 Storspove (Numenius arquata) Leka NT (Nær truet) 1986 Tyvjo (Stercorarius parasiticus) Leka NT (Nær truet) 1986 Fiskemåke (Larus canus) Leka NT (Nær truet) 1986 Brushane (Philomachus pugnax) Leka VU (Sårbar) 1986 Snadderand (Anas strepera) Leknesøyan NT (Nær truet) 2000 Teist (Cepphus grylle) Leknesøyan øst VU (Sårbar) 2012 (flere registreringer oppgjennom årene) 5

6 Anadrome vassdrag Vassdrag som innehar anadrome bestander av ørret i nærheten av Skrosenanlegget, og som ligger nærmere enn 5 kilometer i luftlinje, er listet opp i tabell 4 og vist på kartet i figur 3. Figur 3. Kart over anadrome vassdrag i nærheten av oppdrettslokalitet Skrosen i Leka kommune. Vassdragene og deres løp er indikert med blå streker, mens skravert ramme angir Skrosenanlegget. Vassdrag som ligger lenger unna enn 5 km er ikke tatt med. Dyrefredningsområdet ved Leknesøyan er innrammet med grønn strek. Kilde: Fylkesmannen i Nord-trøndelag ( Tabell 4. Liste over anadrome bestander av laksefisk i vassdrag i en omkrets av 5 km fra lokalitet Skrosen i Leka kommune. Kilde: Geologi i Nord-Trøndelag (gint.no) og rapporten Sjøørret og laksevassdrag i Nord-Trøndelag (1994) fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Navn på vassdrag Anadrom strekning Bestand Skråbekken 1,1 km Ørret Kvaløybekken 1 km Ørret Lekneselva 3,65 km Ørret Naturtyper Naturbasen til Miljødirektoratet viser at det er registrert ulike naturtyper like ved lokaliteten (se figur 4). Det er snakk om flere tareskogforekomster og to skjellsandområder, og ble registrert av NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) i Både tareskogene og skjellsandområdene er klassifisert under viktig og svært viktig i kategorien Verdi. 6

7 Figur 4. Kartet viser naturtypene skjellsandområder og større tareskogforekomster. Naturtypene er indikert som grønne skraverte områder. Anlegget er indikert som en blå skravert firkant. Naturtypene som ligger nærmest anlegget er en tareskogforekomster. Kilde: Naturbasen, Miljødirektoratet. Vernet eller verneverdig natur I følge Naturbasen ligger det to dyrefredningsområder i nærområdet til Skrosen. Det ene, Leknesøyene, ligger like ved det planlagte anlegget. Vernedatoen for fredningsområdet er 14. desember, Det andre fredningsområdet kalles Skeisneset, og ble også vernet f.o.m 14. desember, Figur 5. Kartet viser de to dyrefredningsområdene som ligger like i nærheten til lokaliteten. Kilde: Naturbasen, Miljødirektoratet. 7

8 Kultur og kulturminner I følge kulturminnedatabasen Askeladden (Riksantikvaren) er det registrert noen gravminner på fastlandet ved oppdrettslokaliteten. Det omsøkte anlegget vil ikke berøre disse kulturminnene. Landskap og visuelle forhold Da det har ligget anlegg i området i flere år, vil ikke en utvidelse føre til de store visuelle endringene i landskapet. Anlegget vil imidlertid flyttes lenger mot nordøst, og bli større i utstrekning, og vil nok derfor ruve noe mer i landskapet. På en annen side vil anlegget flyttes lenger unna bebyggelsen på Skrosen, og vil nok bli mindre synlig for disse etter flyttingen. Figur 6. Gammel og ny plassering av anlegg ved Skrosen, Leka. Det gamle anlegget er grønnskravert. Det gjøres oppmerksom på at den skraverte ramma som indikerer ny plassering ikke må tolkes som helt nøyaktig, men er tegnet etter beste evne ut fra anleggstegning på Olex. Kilde: Fiskeridirektoratet. Friluftsliv Forholdet til friluftslivsinteresser ble i sin tid avklart når det forrige anlegget ved Skrosen ble regulert inn i arealplanen. Det nye anlegget vil imidlertid havne i et nytt område som ut fra arealplanen til kommunen ikke er regulert til noe bestemt formål. Dette kan gjøre saksbehandlingen noe lengre. 8

9 Vilt Som det fremgår av tabell 3 er det gjort registreringer av åtte fuglearter som har tilknytning til fjæra, og som står på Norsk Rødliste, ved lokalitet Skrosen. Dette er arter som etter alt å dømme ikke vil bli skadelidende om et anlegg blir lagt i det planlagte området. I tillegg er det gjort registreringer av en rekke andre fuglearter, som ikke står på rødlista. Når et eventuelt anlegg kommer i drift, vil utfôring av pellets kunne trekke til seg en del fugl, særlig måker. Erfaringsmessig vil det også fort tiltrekkes noe hegre til slike anlegg. Næringsfiske og fangst Forholdet til fiskerinæringa kan måtte behandles pånytt ettersom anlegget flyttes og legger beslag på nye sjøarealer. I følge Fiskeridirektoratets database ligger det to fiskefelt for aktive fiskeredskaper like øst for Skrosen, samt et felt for passive fiskeredskaper lenger nordøst. Ingen fiskefelt er imidlertid registrert i det planlagte anleggsområdet. Det anses ikke som sannsynlig at anleggsutvidelsen vil komme i konflikt med fiskefeltene, da det har vært drevet oppdrettsvirksomhet i området i flere år, og samlokaliseringen dermed er utprøvd over flere år. En utvidelse vil medføre en større produksjon, som i sin tur vil medføre et større organisk utslipp fra anlegget. Dette vil trekke til seg mer villfisk rundt anlegget. Det er ikke kjent at villfiskebestander påvirkes negativt av matfiskoppdrett. Enkelte mener at villfisk som beiter på kommersielt oppdrettsfôr forringes i kvalitet, mens andre mener at så ikke nødvendigvis er tilfelle. Figur 7. Kartet viser områder i nærheten av det planlagte anlegget på Skrosen, hvor det drives eller har vært drevet yrkes- fritids, og/eller turistfiske i, og som kan påregnes brukt i fremtiden. Rosa farge angir områder 9

10 for aktive fiskeredskap og grått område angir områder for passive fiskeredskap. Det gråskraverte område rett nord for Leknesøyan angir et gytefelt. Kilde: Reiseliv Forholdet til reiselivsnæringa kan måtte behandles på nytt, ettersom den omsøkte etableringen er planlagt i et nytt område som ikke er satt av til spesifikke formål. Konklusjon Det har ligget oppdrettsanlegg ved Skrosen i flere år, og konfliktnivået knyttet til den planlagte etableringen anses derfor som lavt. Det er etter det vi kan se ingen allmenne interesser som blir berørt i negativ grad av flyttingen. Det er heller ikke grunn til å anta at næringsvirksomhet i dette området vil berøres i negativt av utvidelsen. Anlegget kan bli noe mer ruvende i terrenget enn tidligere, da det vil flyttes og utvides noe i lengden og bredden. Som nevnt kan det at det flyttes lengre nordvest bidra til at det blir mindre synlig for beboerne ved Skrosen. Ettersom det har ligget oppdrettsanlegg på lokaliteten i flere år, er det ikke grunn til å tro at etableringen vil forringe den estetiske opplevelsen av området i særlig grad. Anlegget vil bli liggende tett opp til dyrefredningsområdet ved Leknesøyan. Sidespenn og anker vil gå innenfor fredningsområdet. I utgangspunktet skal ikke dette ha noen negativ innvirkning for fuglelivet ved Leknesøyan. Ut i fra en totalvurdering konkluderer vi med at det ikke er behov for en konsekvensutredning av den planlagte etableringen på Skrosen. Flatanger, den Aquakompetanse AS Kvalitetssikret av: Vidar Strøm Oppdrettsbiolog Otto K Sandnes Marinbiolog Kilder - Miljødirektoratet, Naturbasen - Databasen til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ( - Fiskeridirektoratet ( 10

11 - Artsdatabanken, nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold ( - Midt Norsk Havbruk AS - Kulturminnedatabasen til Riksantikvaren - Leka kommune 11