Deres ref.: Sondre Johnsrud Vår ref: Kai-Erling Staven

Transkript

1 Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: 7770 Flatanger Telefon: Mobil: E-post: Bankgiro: Org. Nr.: Bjørøya AS Bjørøystøa 7770 Flatanger Deres ref.: Sondre Johnsrud Vår ref: Kai-Erling Staven Oppsummering Dette er en oppsummering av supplerende informasjon i forbindelse med søknad om opprettelse av lokaliteten Kleppe i Leka kommune, og er skrevet av Aqua Kompetanse AS. Spesifikke opplysninger er hentet fra Bjørøya AS, Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Fiskeridirektoratet, Riksantikvarens søketjeneste «Askeladden», Aqua Kompetanse AS, Lakseregistret, samt Leka kommune. Figur 1: Kartutsnitt som viser anlegget Kleppe i Leka kommune. Målestokk 1: (Kilde: GisLink) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 1 av 14

2 Behovet for ny lokalitet Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS har i likhet med mange andre aktører i Midt-Norge opplevd utfordringer knyttet til lakselus. Vi søker derfor om etablering i et område med mindre konsentrasjon av oppdrettsanlegg. En større spredning av oppdrettsanleggene vil kunne bedre situasjonen med tanke på eksternsmitte av lakselus, som igjen kan føre til bedre produksjonsvilkår og fiskevelferd samtidig som at det vil lette konsentrasjonen i de produksjonsområdene med større belastning. Kleppe ligger ikke i umiddelbar nærhet av annen oppdrettsvirksomhet. Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS har som mål å jobbe preventivt mot lakselus. En viktig del av det preventive arbeidet er å finne lokaliteter hvor det er sannsynlig at hyppigheten av eksternt påslag av lakselus er mindre enn ved å plassere anlegget nært andre lakseoppdrettsanlegg. (Kilde: Bjørøya AS) Arealbruk Anlegget vil ha plass til 8 merder til oppdrett av laks. Anlegget vil være utformet som et rektangel som blir 360 meter langt og 180 meter bredt. Det vil si at inkludert ferdselsforbudet på 20 meter fra anleggsrammen, vil anlegget legge beslag på m 2. Anlegget med fortøyningsliner, og deres utstrekning, vil dekke et større areal. Det ligger ingen andre anlegg innenfor en radius på 2,5 km, ei heller innenfor en radius på 5 km (Figur 2). Nærmeste matfiskanlegg er Steinflesa (eid av Marine Harvest Norway) over 7 km sørøst for lokaliteten og Skrosen (eid av Midt-Norsk Havbruk) over 13 km sørøst for lokaliteten. Figur 2: På Fiskeridirektoratets database er det ikke registrert andre matfisklokaliteter innenfor en radius på 2,5 km. Målestokk 1: (Kilde: Fiskeridirektoratet) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 2 av 14

3 Figur 3: Anlegget skissert med fortøyningsliner. 10-meterskoter. (Kilde: Olex) Miljø Strøm Det er registrert god gjennomsnittstrøm og lite nullstrøm i overflata og dimensjoneringsdypet i løpet av måleperioden (Tabell 1). Sprednings- og bunnstrømmen har lave gjennomsnittshastigheter, men hyppige strømakselerasjoner over 10 cm/sek som vil bidra positivt til spredning og nedbryting av organisk materiale fra en framtidig produksjon. Bæreevnen vil man tilnærme seg gjennom oppfølgende miljøovervåking etter oppstart av produksjon. Tabell 1: Vannstrøm på Kleppe. (Kilde: Strømrapportnr S Kleppe, Aqua Kompetanse AS) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 3 av 14

4 Figur 4: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart som viser bunntopografi under anlegget. Bilde 200 m over vann. (Kilde: Olex) MOM B-undersøkelse En MOM B-undersøkelse er en enkelt trendundersøkelse som gir en oversikt på tilstanden til resipienten i området rett under anlegget. Det er kun utført èn MOM B-undersøkelse på Kleppe, som er tatt som en forundersøkelse (Figur 5). Forundersøkelsen vil stå som en referanse for senere MOM B-undersøkelser ved en eventuell produksjonsstart. Den vil og kunne si noe om lokalitetens egnethet for å drive oppdrett. MOM B- undersøkelsen er utført av Aqua Kompetanse AS. «Denne undersøkelsen ble tatt som en forundersøkelse på en ny lokalitet. Undersøkelsen vil stå som en referanse for oppfølgende undersøkelser etter at produksjon har kommet i gang på lokaliteten. Resultatene viser et friskt bunnsediment bestående hovedsakelig av en blanding av sand og skjellsand. Flere dyregrupper er representert. Strømmålingene på lokaliteten viser høy snittstrøm i overflate- og dimensjoneringsdypet. I spredningsdypet og ved bunnen er snittstrømmen en del lavere. Det er målt en lav andel strømstille i øvre del av vannsøyla, og en høyere andel strømstille i spredningsdyp og ved bunn. Oppfølgende undersøkelser vil gi et bilde på bæreevne. Miljøtilstand til lokalitet Kleppe blir 1, med en indeksverdi på 0.10.» (Kilde: Rapport nr B Kleppe, Aqua Kompetanse AS) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 4 av 14

5 Figur 5: Oversikt over MOM B prøvetakingsstasjoner. 10-meterskoter. (Kilde:rapport nr. " B", Aqua Kompetanse AS) MOM C-undersøkelse En MOM C-undersøkelse er en omfattende trendundersøkelse som gir en oversikt på tilstanden til resipienten ved nedslagsstasjoner utenfor anlegget. Det foreligger ingen MOM C-undersøkelse ved Kleppe i skrivende stund. Næringssalter Med en estimert produksjon på 4000 tonn per år, vil man i løpet av en produksjonsperiode slippe rundt 160 tonn nitrogen, og rundt 20 tonn fosfor (basert på 4 % nitrogen av total produsert mengde og 0,5 % fosfor av total produsert mengde). Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger All tilkomst og frakt til, og fra anlegget vil foregå ved båt. Noe som er det mest klimavennlige alternativet i dette tilfellet. Anlegget vil være selvforsynt med strøm ved et dieselaggregat på flåten. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 5 av 14

6 Truede eller sårbare arter (rødlistearter) Artskartet til artsdatabanken angir mange artsregistreringer i en radius på 2,5 km av lokaliteten Kleppe (Figur 6), noen av disse er rødlistearter. De som har marin tilknytning er nevnt i Tabell 2. Man har sett bort fra registreringer av landlevende fugle- og dyrearter og planter. Figur 6: Oversikt over rødlistede artsregistreringer innenfor en radius på 2,5 km fra lokaliteten. Målestokk 1: (Kilde:Artsdatabanken) Tabell 2: Registrerte rødlistearter innenfor 2,5 km radius fra lokaliteten. (Kilde: Artsatabanken) Art Lokalitet Rødlistekategori Funn år Fuglearter: Havørn (Haliaeetus albicilla) Burøya, Kiklakken LC Krykkje (Rissa tridactyla) Hortavær EN 2011 Sildemåke (Larus fucus) Hortavær, Kleppan, Midtre Dreplan, Dreplan, Båsen LC Fiskemåke (Larus canus) Hortavær, Kleppan, Båsen, Kiklakken, Bovardsøya- NT Ørnskjæret, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Tannaren, Vågøya Gråmåke (Larus argentatus) Hortavær, Kleppan, Midtre Dreplan, Båsen, Midtre LC Grønningen, Fornøyta, Skarvflesa-Måøya, Kvåholmen-Andersøya, Bovardsøya-Ørnskjæret, Kvåholmen, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Vågøya Svartbak (Larus marinus) Hortavær, Kleppan, Midtre Dreplan,,Dreplan, Båsen, LC Midtre Grønningen, Fornøyta, Skarvflesa-Måøya, Kløvholmen, Kvåholmen-Andersøya, Kiklakken, Bovardsøya-Ørnskjæret, Kvåholmen, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Tannaren, Vågøya Havelle (Clangula hyemalis) Hortavær, Skarvflesa-Måøya, Kløvholmen, NT Kvåholmen, Skarvflesa Tyvjo (Stercorarius Hortavær, Midtre Dreplan, Bovardsøya-Ørnskjæret, NT parasiticus) Burøya, Burøya-Klungholmen, Vågøya Storjo (Stercorarius skua) Burøya-Klungholmen LC 1980 Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 6 av 14

7 Tjeld (Haematopus ostralegus) Hortavær, Midtre Dreplan, Dreplan, Båsen, Midtre LC Grønningen, Kiklakken, Bovardsøya-Ørnskjæret, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Tannaren, Vågøya Rødnebbterne (Sterna Hortavær, Burøya, Burøya-Klungholmen LC paradisaea) Steinvender (Arenaria Hortavær, Kløvholmen, Ørnholmen, Burøya- LC interpres) Klungholmen,, Skarvflesa,Vågøya Fjæreplytt (Calidris maritima) Hortavær, Kløvholmen, Vågøya LC Enkeltbekkasin (Gallinago Hortavær, Burøya LC gallinago) Myrsnipe (Calidris alpina) Vågøya LC 1988 Gråhegre (Ardea cinerea) Skarvflesa LC 1984 Toppskarv (Phalacrocorax Hortavær, Kleppan, Båsen, Midtre Grønningen, LC aristotelis) Skarvflesa-Måøya, Kvåholmen-Andersøya, Kvåholmen, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Tannaren Storskarv (Phalacrocorax Hortavær, Skarvflesa-Måøya, Kvåholmen, Burøya, LC carbo) Teist (Cepphus grylle) Skarvflesa, Tannaren Kleppan, Midtre Dreplan,,Dreplan, Båsen, Midtre Grønningen, Fornøyta, Skarvflesa-Måøya, Kløvholmen, Kvåholmen-Andersøya, Kiklakken, Bovardsøya-Ørnskjæret, Kvåholmen, Ørnholmen, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Tannaren, Vågøya VU Lunde (Fratercula arctica) Hortavær, Kleppan, Ørnholmen,, Skarvflesa, Vågøya VU Alke (Alca torda) Hortavær, Kløvholmen, Burøya-Klungholmen, EN Skarvflesa Lomvi (Uria aalge) Kvåholmen, Skarvflesa CR Ærfugl (Somateria mollissima) Hortavær, Kleppan, Midtre Dreplan,,Dreplan, Båsen, Midtre Grønningen, Skarvflesa-Måøya, Kløvholmen, Bovardsøya-Ørnskjæret, Kvåholmen, Ørnholmen, Burøya, Burøya-Klungholmen, Skarvflesa, Tannaren, Vågøya NT Praktærfugl (Somateria Kvåholmen, Skarvflesa NA spectabilis) Sjøorre (Melanitta fusca) Skarvflesa-Måøya, Kvåholmen VU Siland (Mergus serrator) Hortavær, Kvåholmen, Burøya-Klungholmen, LC Skarvflesa, Tannaren, Vågøya Svartand (Melanitta nigra) Hortavær, Skarvflesa NT Krikkand (Anas crecca) Burøya-Klungholmen LC 1980 Stokkand (Anas platyrhynchos) Hortavær, Ørnholmen, Vågøya LC Brunnakke (Anas penelope) Burøya LC 2012 Skjeand (Anas clypteata) Kiklakken VU 1980 Gulnebblom (Gavia adamsii) Hortavær, Kvåholmen, Burøya, Skarvflesa NT Smålom (Gavia stellata) Hortavær, Ørnholmen, Burøya, Burøya- LC Klungholmen, Skarvflesa, Vågøya Storlom (Gavia arctica) Hortavær, Tannaren LC 2011 Grågås (Anser anser) Hortavær, Kleppan, Kløvholmen, Ørnholmen, LC Burøya, Burøya-Klungholmen, Tannaren, Vågøya Kortnebbgås (Anser Hortavær, Skarvflesa NT brachyrhynchus) Hvitkinngås (Branta leucopsis) Hortavær, Vågøya LC Pattedyr: Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) Hortavær LC 2015 Hensynskrevende artsområder Det er et gytefelt for torsk i umiddelbar nærhet til anlegget (Figur 7). Det ligger et gytefelt til innen en radius på 2,5 km for anlegget (rundt 2,1 km sørvest). Det er flere gytefelt som ligger et stykke unna; Lysingskjæret (rundt 3,4 km nord), Sulskjærtaren (rundt 6 km nordvest) og Storøya (rundt 10 og 13 km sørøst). Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 7 av 14

8 Figur 7: Oversikt over gytefelt for torsk (skravert i grått). Målestokk 1: (Kilde: Fiskeridirektoratet) Området rett nord for lokaliteten Kleppe er et stort fredet og/eller vernet område og flere naturreservat, og som fungerer som et viktig yngle (og beite) område for vade-, måke- og/eller alkefugler (Figur 8). Rundt 8-9 km nordøst for anlegget ligger tre viktige yngelområder for diverse fuglearter (Tabell 2). De sistnevnte ligger såpass langt unna at det ikke er tilfallende å tro at anlegget med dets produksjon vil ha noen stor innvirkning på disse områdene. Til og med de nærmeste punktene med viktige yngelområder vil i liten grad bli påvirket av produksjonen. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 8 av 14

9 Figur 8: Oversikt over beite- og yngelområde for vade-, måke- og alkefugler (punkter og skravert i grått) i området. Her er det registrert mest yngleområder for vinterhalvåret. Målestokk 1: (Kilde: Miljødirektoratet) Vernet eller verneverdig natur Tiltakets arealbruk kan berøre verdifulle marine naturtyper (Figur 9). Disse områdene klassifiseres av Miljødirektoratet som «viktig» og «svært viktig». Anlegget er så å si omringet av større områder med tareskogforekomst og svært viktige områder med skjellsand. Likevel er plasseringen av anlegget tenkt plassert slik at det ikke direkte berører disse områdene (i underkant av 2 km til nærmeste funn). Rett nord, vest og øst for anlegget ligger områder som er fredet eller vernet. Inkludert her er tre naturreservat; området Kleppan, Dreplan, Storbåsen og Grønningen som er nærmest anlegget (rundt meter nord og vest); området Vågøya (rundt 2,2 km nordøst); og et område som inkluderer flere større og mindre øyer rundt 4 km nordvest for anlegget. Mellom og rundt disse tre områdene med naturreservat er et større område (Horta) med annen type artsfredning (planter og/eller dyr). Selve anlegget vil bli liggende utenfor de vernede områdene. I kronprinsregentens resolusjon om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag av er det nettopp dette området som foreslås unnlatt fra verneplanen nettopp med tanke på etablering fremtidig oppdrettsområde. (Kilde: Regjeringen.no) Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 9 av 14

10 Figur 9: Oversikt over naturtyper som ligger rundt lokaliteten. Rødt skraverte områder er vernede naturreservatsområder, og gult skraverte områder er annen artsfredning (planter og/eller dyr). Grønne skraverte områder indikerer viktige til svært viktige områder. Målestokk 1: (Kilde: Naturbasen, Miljødirektoratet) Kulturminner og Kulturmiljø I følge Riksantikvarens hjemmeside for kulturminner, er det ikke registrert noen innenfor en radius på 2,5 km fra lokaliteten (Kilde: Kulturminnedatabasen til Riksantikvaren, «Askeladden»). Landskap og visuelle forhold Anlegget vil bestå av et ringanlegg, samt en fôrflåte, og vil dermed ikke bli noe ruvende blikkfang i landskapet. Anlegget vil bli godt synlig på sjøen, både på lys dag og ved kveld/natt. Men vil etter all sannsynlighet ikke fremstå som ruvende blikkfang. Friluftsliv Selv om anlegget er omringet av viktige og svært viktige naturtyper, og viktige yngle (og beite) områder for vade-, måse- og/eller alkefugler, er selve området der anlegget er tenkt plassert innenfor et område som er avsatt til «Bruk og vern av sjø og vassdrag». Anleggets opprettelse vil ikke hindre fremkommeligheten til friluftslivsområdene, men noen vil kanskje mene at det vil forringe den estetiske fremtoningen av Hortavær. Vilt Ved lokaliteten Kleppe er det gjort registreringer av fuglearter som står på Norsk Rødliste og som har tilknytning til fjæra (Tabell 2). Dette er arter som etter alt å dømme ikke vil bli skadelidende om Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 10 av 14

11 et anlegg blir lagt i det planlagte området. I tillegg er det gjort registreringer av en rekke andre fuglearter, som ikke står på rødlista. Når anlegget er i drift, vil utfôring av pellets kunne trekke til seg en del fugl, særlig måker. Erfaringsmessig vil det også fort tiltrekkes noe skarv og hegre til slike anlegg. Oter er en gjenganger ved matfiskanlegg, og tiltrekkes lett disse stedene på grunn av maten som befinner seg på lokaliteten. Oteren er ikke spesielt sårbar overfor oppdrett, det er heller snakk om at anlegget kan bli skadelidende som en følge av besøk av denne arten. Anadrome vassdrag Det er ikke registrert anadrome vassdrag i nærheten av Kleppe (Kilde: Lakseregisteret.no). Næringsfiske, fangst og ferdsel Næringsfiske og fangst Det er ett avsatt fiskeområde i umiddelbar nærhet (innen radius på 2,5 km) av anlegget (Figur 10). - Området i umiddelbar nærhet er en låssettingsplass for sild, brisling og sei, og ligger rundt 700 m nordvest for anlegget. - Det nærmeste området som er avsatt for rekefiske med aktive redskaper (skravert i lilla) er rundt 6 km sørvest for anlegget. Det ligger slike områder også sørøst (rundt 11 km), øst (rundt 9 km), og nord (9 km) for anlegget. Avstanden til disse områdene er så stor at en forventer ingen påvirkning fra anleggets drift. - De to nærmeste områdene som er avsatt for fisking med passive redskaper (skravert i grått) er rundt 9,5 km sørvest og rundt 12,6 km vest for anlegget. Også her er avstand så stor at en forventer ingen påvirkning. Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 11 av 14

12 Figur 10: Oversikt over låssettingsplass (rødt), fiskeplass med passive redskaper (grått), og aktive redskaper (lilla). Målestokk 1: (Kilde: Fiskeridirektoratet) Ferdsel Anlegget og dets flytende komponenter vil ikke komme i konflikt med avsatte fyr- og eller farleder (Figur 11). Figur 11: Oversikt som viser at anlegget er klarert i forhold til led- og fyrsektleder; hoved-led (rød stripe) og bi-led (blå stripe). Målestokk 1: (Kilde: Kystverket) Reiseliv Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 12 av 14

13 Hortaværet er som naturreservat og gammelt fiskevær - et interessant område både med tanke på historie og naturen. Noen vil mene at opprettelsen av et oppdrettsanlegg vil forringe den autentiske opplevelsen av det gamle fiskeværet. Andre vil mene at dette er en videreføring av kystkulturen og står som et eksempel på utviklingen gjennom tidene. Anlegget vil ikke være til hinder for tilkomsten til området, men vil være godt synlig i innseilingen til Hortavær og i området Kleppe. Andre samfunnsmessige forhold Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS er to selskap tilhørende i henholdsvis Flatanger og Vikna kommuner. Totalt har de to oppdrettsselskapene med tilhørende slakteri 135 ansatte, og representerer med det en stor arbeidsgiver som er viktig for næringslivet i regionen. Det bør, ut fra et rent næringspolitisk perspektiv, være viktig å ha bærekraftige og lønnsomme næringer. Oppdrettsnæringen er en slik næring. Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk er allerede etablert i kommunen Leka. En etablering av et nytt oppdrettsanlegg vil føre til økte ringvirkninger som følge av lakseoppdrettsvirksomheten til selskapene. En etablering ved Kleppe vil medføre jevnlig trafikk av oppdrettsbåter ut til Hortavær - noe som kan forenkle infrastrukturutfordringer ved Hortavær og brukere av øyværet. Med vennlig hilsen Flatanger, den 30. august Aquakompetanse AS Kvalitetssikret av: Aina Alice Olsen Konsulent Kai-Erling Staven Konsulent Kilder - Kartdatabaser; GisLink og Olex - Leka Kommune - Aqua Kompetanse AS - Bjørøya AS - Fiskeridirektoratet ( - Miljødirektoratet, Naturbasen Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 13 av 14

14 - Artsdatabanken, nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold ( - Kulturminnedatabasen til Riksantikvaren (Askeladden) - Det Offentlige Kartgrunnlaget (Kartverket) - Lakseregisteret (lakseregisteret.no) - Kystverket - Regjeringen.no Aqua Kompetanse AS, august 2016 Side 14 av 14