la WIlipetanse AS

Transkript

1 A-53k-gpetanse

2 la WIlipetanse AS Tittel: Supplerende informasjon ved Steinflesa i Leka kommune Rapportdato: Rapportnumrner: Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS Kontaktperson: lonathan Vaz Lokalitet: Steinflesa Kommune: Leka Fylke: Trzendelag Sammendrag Dette er et supplerende informasjonsskriv til søknad om å utvide produksjonen ved lokalitet Steinflesa (lokalitetsnr 30537). Det søkes om en MTB på 7800 tonn, noe som vil bety en utvidelse på 780 tonn fra eksisterende MTB. Anleggsarealet, inkludert fortøyninger, vil ikke utvides. Det er utført tre B- undersøkelser ved lokaliteten siden 2007, mens det er utført en C-undersøkelse. Alle undersøkelser har vist god samlet tilstand i det marine bunnmiljøet under og ved lokaliteten. Oppfølgende miljøundersøkelser etter en eventuell utvidelse, vil gi indikasjon på fremtidig belastning på bunnmiljø. ID Emneord Emneord: lokelitetssøknad, oppdrett, IvITB, ntvidelse Rapporten er tilgtengene ved forespørsel Ansvarlig forfatter: Kvalitetssikrer: Vidar Strøm Christine Klykken ( Aqua Kompetanse AS. Kopiering kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ranskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS.

3

4 Behovet for utvidelse Fra oppdragsgiver: «Marine Harvest Norway har kjøpt vekst i blont onnet produksjonsområde 7,8 og 9. Vi har derfor behov for å to i bruk alle lokalitetene som vi i dog hor tillatelse på, somtidig som vi også etablerer nye. Vi ønsker derfor å utnytte tildelt økt produksjonskapasitet i P07 ved å øke MTB på Steinflesa» Arealbruk Den omsøkte utvidelse omfatter ikke utvidelse av areal, derfor anses arealbruk som ferdigbehandlet under forrige søknadsrunde. Det er tilstrekkelig avstand fra lokaliteten til nærliggende anlegg Den nærmeste oppdrettslokaliteten er Skrosen (disponert av Midt Norsk Havbruk AS; Figur 1 og 2). Al,e1.,l'uf 51',Te Fl Buroya Hortafjoi den wtreqtrhisriesin Storoya Loka Kvaloya leknesoyan Kvalneset..SS»a Slapsfleer Leka Figur 1. Oversiktskart over Steinflesa (Leka kommune). Posisjonen for lokaliteten er markert med lillo prikk. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste. " 1 : 1 1 : 1 1 t

5 Figur 2. icskerc,rektororec database er det 9ke redstre0 matfiskloka:,teter og/etter settefiskaniegg.nnenfor en,cmius oå 2,5 kr, fra lokoideten Sre,rfesa Den nærmesre.(okoliteten Skrosen iwsponert av rbddt Norsk Hovbruk ASI gget cmtrent 75 km cst for Ste nfieso Må!enokk I Ki:de: Gislink -5, : 71wa laj Sea.. cun I Figur 3. Oversikt oyer Steddleso med onleggsromme og fortøymnger. Gult kryss angd posision for strommålinger bdo viser onentenng ay kort, gul hovedstromretnmgispredrungsdypet (35 meter) for strømmdimger utfort (65)08 006N {9, Olsen, 2009) 101dt9Olex Næringssalter Med en MTB på 7800 tonn estimeres det at rutrogenutslippet vd ligge på 312 tonn. mens Fosforutslippet vd ligge på 39 tonn. Dette med utgangspunkt et antatt rutrogenutslipp på 4 % av biomasse, og et fosforutslipp på 0,5 av tuomasse

6 Landskap og visuelle forhold Den omsøkte utvidelse vil tkke medføre endringer i visuelle forhold, da utvidelsen ikke omfatter area I. Ferdsel Den omsøkte utvidelse av MTB vil ikke berøre ferdsel i området, da utvidelsen ikke medfører en arealutvidelse. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Tilkonnst og frakt til og fra anlegget vil foregå med båt fra landbase. Anlegget vil være selvforsynt med strøm fra strømaggregat på flåten. Ved en utvidelse av MTB vil energiforbruket øke, i forhold til dagens nivå.

7 Hensynskrevende områder og arter Truede eller sårbare arter (rødlistearter) Artskartet til artsdatabanken angir få registreringer av rødlistede fuglearter i en radius på 2,5 km av lokalitet Steinflesa (Figur 4), og de registreringene som er gjort er av eldre dato. Ved Raudskjærgrunnan sørøst for lokaliteten, ved øya Leka, er det listet opp flere rødlisteregistreringer av nyere dato. Disse er tatt med selv om Raudskjærgrunnan er om lag4 km unna lokaliteten. Artene er listet opp i Tabell 1. Tabell 1: Registrerte Mdlistearter i en radius på 2,5 km av loko fiteten Steinflesa. CU= kritisk truet, EN= sterkt truet, VU = sårbor, NT =nær truet, LC= livskraftig. Arter som er registrert flere ganger, er listet opp ved nyeste registrering. Kilde: Artsdatabanken. Klasse Vitenskapelig navn Norsk navn Yngleområde Registrert år Kategori Aves Lorus conus Fiskemåke Våglfesan, lørnflesan 1982 NT (fugler) Stercorarius parositicus Tyvjo Leka 1985 N T Cepphus grylle Teist Raudskjærgrunnan 2016 VU Somateria mollissimo Ærfu I Raudskjærgrunnan 2016 N T Alca torda Alke Raudskjærgrunnan 2016 EN Govia odamsii Gulnebblom Raudskjærgrunnan 2013 N T Oon ulo hyemolis Havelle Raudskjærgnmnan 2014 N T so en=. Figur4. Oversikt over rødlistede ortsregistreringer innenfor en radius på 2,5 km fra lokoliteten Steinfleso. Mon kon også segyteområder Heknestarerfifortorsk, hyse, og sei (skraverte områder) lenger øst for loko ffieten, omtrent 5,5 km unno. Nord for lokaliteten er det også registrert gyteområder (Stabbråso og Horta) for torsk og hyse, omtrent 5,6 km unno (utenfor kartet). Målestokk 1:40 O. Kilde: Gislink.

8 Rensynskrevende artsområder Innenfor en rad ius på 2,5 km fra anlegget er det ikke registrert hensynskrevende områder. Det er registrert et rekefelt omtrent 7 km vest og et rekefelt 3,9 km sørøst for lokaliteten (Figur 5). Lenger unna er det registrert flere områder for både aktive og passive fiskeredskaper.... Figur 5. Oversikt over fiskefelt med aktive redskoper etter reke (rosa skravur) og passive redskaper (grå skrovur). Det finnes ingen registrerte rekefelt innen en radius på 2,5 km fro Steinflesa, men det er registrert et 7 km vest og et 3,9 km sørøst for lokoliteten. Målestokk 1: Kilde: Vernet eller verneverdig natur Like vest for lokaliteten er det registrert store forekomster av tareskog og skjellsand (Figur 6). Disse områdene klassifiseres av Miljødirektoratet som svært viktig. Plasseringen av anlegget berører ikke de nevnte områdene direkte, men ligger tett på. Dyrefredningsonnrådet og naturreservatet Horta ligger omtrent 6 km nord- nordvest for Steinflesa, mens dyrefredningsornrådet Leknesøyene ligger 6,2 km øst for Steinfiesa (Figur 7). Horta er karakterisert som et leveområde for sjøfugl, og et verdifullt landskap. Leknesøyene er karakterisert som hekkeområde for sjøfugl, og er et våtmarkssystem. Figur 6. Oversikt over skjensand og forekomst avtareskog like vest for lokaliteten. Målestokk Miljødirektoratet.

9 R R w.. un. r i, I Målnil i: :03 6/1 0.1=SI K., 1..SeV , `t...? '''...'.''''...' e''' Flgur 7. Oversikt over vernede områder rundt Steinfiesa. Rødt skroverte områder er vernede naturreservatområder, og gult skraverte områder er annen artsfredning (planter og/eller dyr). Målestokk 1: Kilde: Mdkedirektoratet ETEINFIESA AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Kulturminner og kulturmiljø Innenfor en radius på 2,5 km fra lokaliteten er det ingen vernede kulturminner. På øya Leka, over 4 km øst for Steinfiesa, er det flere registrerte kulturminner. Det er ikke sannsynlig at disse vil bli berørt av en utvidelse på eksisterende anlegg. ElaF3." Figur 8. Kortbilde som viser registreringer hos Riksontikvaren; Askelodden. n

11 Friluftsliv Da den omsøkte utvidelse ikke omfatter arealendring av anlegg, anses forholdet til friluftsliv og frluftsinteresser som avklart i den opprinnelige høringsprosessen omkring lokalitetssøknaden. Anadrome vassdrag Da lokalitet Steinflesa ligger langt ut fra fastland, samt fra øya leka, er det ikke registrert anadrome vassdrag innenfor en radius på 2,5 km fra lokaliteten. Det nærmeste anad rome vassdraget med en eksisterende bestand som er registrert på Lakseregisteret er Lekneselva på øya Leka. Sjøørretbestanden denne elva er kategorisert som sårbar. Kategoriseringen ble sist oppdatert i i Vilt Det er ikke registrert viltlevende landbaserte arter i nærheten av lokaliteten. Vurdering Ved alle tre B-undersøkelser, siden forundersøkelsen i 2007 og fram til 2018 har lokalitet Steinflesa fått beste tilstand ved denne type undersøkelse ( Tabell 2), selv om enkeltstasjoner viste noe påvirkning i C- undersøkelsen utført i resipienten i 2015 (Strøm & Hagen, 2015) viste også gode tilstander, men dette var en forundersøkelse. En økning i MTB på 780 tonn vil kunne medføre større produ ksjon over en generasjon, og dermed økt utslipp fra lokaliteten, i form at organisk materiale fra produksjonen, samt oppløste næringssalter. Dette vil kunne påvirke nærområdet til lokaliteten i større grad enn tidligere. Oppfølgende miljøundersøkelser vil gi indikasjoner på lokalitetens påvirkning på miljøet, etter en eventuell økning av M TB. Tabell 2. Produksjonsdato og B-resultat for tidligere generosjoner ved Steinfleso (Austad, 2018; Strørn, 2015; Arnkværn, 2007). Dato Biomasse ved Utfåret Produsert Lokalitetsmengde (tonn) tilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) Forundersøkelse r Tabell 3. Produksjon ag fanforbruk for de foregående generasjonene ved Steinfleso, pr januor 2018 (Austad, 2018). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfåret mengde (tonn) Utslakt

12 Referanser Arnkværn, G. (2007) Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM konsept) Vurdering av lokatiteten Steinsfiesa i Leka komm u ne. Rapportn ummer , levert av Aqua Kompetanse AS. Austad, M. (2018) B-undersøkelse ved Steinflesa i Leka kommune, januar 2018 Rapportnummer , levert av Aqua Kompetanse AS. Olsen, A.W (2009) Vurdering av strømmålinger i tre dyp fra lokaliteten Steinflesa, Leka kommune. Rapportnummer S, levert av Aqua Kompetanse AS. Strøm, V. (2015) MOMB-undersøkelse ved Steinflesa. Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Strøm, V., Hagen, L. (2015) MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Steinsflesa i Leka kommune, Nord- Trøndelag, mai Rapportnummer C, levert av Aqua Kompetanse AS. Spesifikke opplysninger er hentet fra følgende kilder: - Kartdatabaser; Fiskeridirektoratets karttjeneste, GisLink og Olex Marine Harvest Norway AS vflonathan Vaz Aqua Kompetanse AS Fylkesmannen i Trøndelag Artsdatabanken, nasjona I kunnskapskilde for biologisk mangfold Naturbasen til Miljødirektoratet Fiskeridirektoratet Lakseregisteret til Miljødirektoratet Riksantikvaren (Askeladden) Det offentfige kartgrun nlaget (Kartverket)