Vurdering av behov for Konsekvensutredning tilknyttet søknad fra Sinkaberg-Hansen AS om utvidelse til 5460 tonn på lokaliteten Kråkøya, Vikna kommune

Transkript

1 Kontoradresse: Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse: Boks Flatanger Telefon: Mobil: E-post: Bankgiro: Org. Nr.: Deres ref: Irene Riise Vår ref: KU 12. Juli 2012 Vurdering av behov for Konsekvensutredning tilknyttet søknad fra Sinkaberg-Hansen AS om utvidelse til 5460 tonn på lokaliteten Kråkøya, Vikna kommune Innledning Denne vurderingen er skrevet av Aqua Kompetanse AS, og baserer seg på mange års erfaring med bruk og vern av kystsonen i Nord-Trøndelag. Spesifikke opplysninger er hentet fra rapporten Sjøørret- og laksevassdrag i Nord-trøndelag - fra Fylkesmannen i Nord-trøndelag (1994), databasene til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ( Direktoratet for naturforvaltning (Naturbasen), Fiskeridirektoratet, samt Riksantikvarens søketjeneste kulturminnesøk. Bedriftens behov for større volum Sinkaberg-Hansen AS ønsker å utvide MTB ved lokalitet Kråkøya til 5460 tonn. Behovet for utvidelsen er å sikre dagens produksjon og legge til rette for produksjonsøkning. Sinkaberg- Hansen AS hadde tidligere samdrift med oppdrettsfirmaet Salmonor AS. Denne samdriften har nå opphørt, noe som har medført at de har mistet gode lokaliteter. En utvidelse av Kråkøya vil sikre fremtidig produksjon og dermed bidra til at dagens sysselsetting i firmaet opprettholdes fremover. Sinkaberg-Hansen AS sysselsetter i dag 200 årsverk, og er derfor en stor og viktig arbeidsplass for befolkningen i Vikna. Arealbruk Anlegget vil, etter den omsøkte utvidelsen, oppta et areal på cirka m 2 (420 m * 180 m) i overflaten. Dette inkluderer ferdselsforbudet på 20 m fra anleggets ytterpunkter, men er ikke inkludert fortøyninger og flåte. Rent visuelt vil anlegget etter den omsøkte utvidelsen bli mer synlig enn tidligere, da anlegget utvides både i bredden og lengden. Særlig på mørke kvelder og netter vil anlegget vises godt på grunn av blinkende lanterner fra markeringsbøyer samt lys fra fôrflåten. Imidlertid er det her snakk om en utvidelse av et anlegg som har ligget på 1

2 lokaliteten i flere år, slik at konfliktnivået knyttet til den estetiske endringen som følge av utvidelsen anses som lavt. Lokalitet Kråkøya ligger innenfor området som er satt av til akvakulturformål i arealplankartet til Vikna kommune vedtatt den Figur 1 Gammelt anlegg markert med rødt, nytt anlegg markert med blått. Størrelsen på det gamle anlegget var 350 x 100 m, størrelsen på det nye anlegget blir 400 x 160 m. Dagens 90- meters oppdrettsmærder vil erstattes av 160-meters mærder. Kilde: Irene Riise hos Sinkaberg- Hansen AS. Forurensning Lokalitet Kråkøya har vært brukt i oppdrettsvirksomhet i flere år. Den er flere ganger undersøkt etter MOM B-metodikken av Aquakompetanse AS, og har alltid fått gode miljøtilstander (tilstand 1 eller 2). Lokaliteten ble sist gang undersøkt i april 2012, da den fikk miljøtilstand 1. Den gang ble det registrert mye grovt bunnsediment under anlegget, for det meste sand. Dette tyder på at det er en god bunnstrøm i området, da finere partikler virvles opp og lett føres vekk av en god bunnstrøm. Dette understøttes også av strømmålingen som er oppsummert i tabell 2 (målingen på 39 m dyp, 5 m over bunn), med lite strømstille, høy maksstrøm, og høy snittstrøm. Det ble ikke registrert rester av fôr eller fekalier på havbunnen i denne undersøkelsen. 2

3 Påvirkningen på det marine miljøet omkring anlegget Kråkøya vil øke ved etter at den omsøkte produksjonsutvidelsen tas i bruk. Fra og med høsten 2012 er det planlagt et utsett av ny generasjon fisk på lokaliteten, der Sinkaberg-Hansen anslår at det vil produseres om lag tonn totalt. På bakgrunn av de miljøundersøkelsene som er tatt ved lokaliteten i de senere år (se tabell 1) vurderer vi det dithen at Kråkøya har en del å gå på når det gjelder hva lokaliteten kan motta av organisk utslipp uten at det går på bekostning av det marine miljøet, med andre ord at lokalitetens bæreevne gir rom for en større utslippsmengde enn hva som har vært tilfelle tidligere. Fremtidige MOM B-undersøkelser på lokaliteten vil stadfeste om så er tilfelle. Tabell 1 MOM B-undersøkelser på Kråkøya utført av Aquakompetanse AS. Påvirkning og miljøtilstand. Dato Utfôret mengde (tonn) Tilstand

4 Figur 2 3D-bilde over bunntopografi ved lokalitet Kråkøya. Kilde: Olex. Strømmålinger Det ble målt strøm på Kråkøya i 2008 og i Målingene viser at det er en høy gjennomsnittsstrøm i overflaten (5 m), i spredningsdypet, og ved bunnen. Det er også svært lite strømstille (% 0-1 cm/sek.). Dette bør bidra til god oksygentilførsel til fisken i anlegget, samt til å spre organiske nedfallspartikler fra produksjonen ut over et stort område. På bakgrunn av MOM-undersøkelsene og strømmålingene, kan man samlet si at disse tyder på at lokalitet Kråkøya har god bæreevne. Tabell 2 Målingene med vanlig dopplermåler er fra perioden Dyp Gj.sn. (cm./sek.) Maks sign. maks % 0-1 cm./sek. 5 m 6,23 23,6 10,02 1,8 10 m 7,0 26,0 11,0 1,4 4

5 20 m 6,02 35,78 9,81 2,6 30 m 6,02 21,50 10,04 2,7 39 m 5,81 17,94 9,60 2,3 Tabell 3 Målinger foretatt i perioden (5 m) og (15 m) med rotormåler av typen SD Sensordata AS. Dyp Gj.sn. (cm./sek.) Maks sign. maks % 0-1 cm./sek. 5 m 6,7 33,8 12,4 1,6 15 m 4,7 24,4 9,4 19,5 Rødlistearter og anadrome vassdrag De funn av rødlistearter som er registrert på databasen til Direktoratet for naturforvaltning, er listet opp i tabell 4. Det gjøres oppmerksom på at de fleste av rødlisteregistreringene er over 25 år gamle, og disse observasjonene anses derfor som usikre eller mindre relevante for å beskrive dagens situasjon i området. For kart over området, med registreringene plottet inn, se figur 3. Registreringene er hovedsakelig gjort noe øst for oppdrettslokaliteten ved Kråkøya. De registreringene som er gjort, er utelukkende sjøfugl eller andre vanntilknyttede fuglearter. Da det har ligget oppdrettsanlegg i området i flere år, anses det ikke som sannsynlig at den omsøkte utvidelsen vil få uheldige konsekvenser for fuglelivet i området. Det er på generelt grunnlag ikke kjent at oppdrettsvirksomhet har spesielle negative konsekvenser for sjøfugl. Det finnes flere vassdrag sør for Kråkøya som innehar anadrom laksefisk. De fleste er sjøørret-vassdrag. Vi har i denne sammenhengen listet opp de vassdragene (se tabell 5) som befinner seg i ytre del av Vikna, maks 20 km fra oppdrettsanlegget. 5

6 Tabell 4 Oversikt over rødlistearter som er registrert i nærheten av oppdrettslokalitet Kråkøya i Vikna kommune. Art Rødlistekategori Funn år Sjøorre (Melonitta fusca) NT (Nær Truet) 1984 Teist (Cepphus grylle) VU (Sårbar) 1984 Lomvi (Uria aalge) CR (Kritisk truet) 1984 Storlom (Gavia arctica) NT (Nær truet) 1979 Stjertand (Anas acuta) NT (Nær truet) 1979 Lappfiskand (Mergellus VU (Sårbar) 1998 albellus) Fiskemåke (Larus canus) NT (Nær truet) 1984 Tyvjo (Stercorarius parasiticus) NT (Nær truet) 1984 Figur 3 Kartet viser en oversikt over funn av rødlistearter i nærheten av Kråkøya. Funn av rødlistearter er markert med gule og røde firkanter. Grønn trekant angir funn av livskraftige arter. Kilde: Artsbasen, Direktoratet for naturforvaltning. 6

7 Tabell 5 Liste over anadrome vassdrag i nærheten av lokalitet Kråkøya i Vikna kommune. Navn på vassdrag Bestand Bestnadstilstand Lyngsnesvatnet Ørret Ukjent Hasfjordvassdraget Laks og sjøørret Laks: Ikke selvreproduserende bestand Ørret: Spesielt hensynskrevende Smiådalsbekken Ørret Ukjent Kvernengbekken Ørret Ukjent Stangringhopen Ørret Ukjent Eidshaugelva Ukjent Ukjent Storvea Ukjent Ukjent Bidalselva Ukjent Ukjent Steinfjordvassdraget Sjøørret Spesielt hensynskrevende Valaunbekken Ørret Ukjent Setnøyvatnet Ørret Ukjent Klavavatnet Ørret Ukjent Gravsetvatnet Ukjent Ukjent Horsengvatnet Ørret Ukjent Dalabekken Ørret Ukjent Figur 4 Anadrome vassdrag sør for lokalitet Kråkøya i Vikna kommune. Kilde: Fylkesmannen inord- Trøndelag ( 7

8 Vernet eller verneverdig natur I følge naturbasen ligger det vernede naturområder i området Kvaløya og Raudøya, nord for anlegget ved Kråkøya. Området er vernet etter verneformen naturreservat og dyrelivsfredning. Dette verneområdet ligger ikke i det aktuelle området for utvidelse av anlegget, og vil derfor ikke komme i konflikt med dette. Kultur og kulturminner I følge naturbasen er det registrert kulturlandskap noe vest for Kråkøya, rundt Kalvøya. Dette området vil høyst sannsynlig ikke berøres av anleggsutvidelsen på Kråkøya. Av kulturminner er det registrert ett på Lyngsnes, noe sør for Kråkøya. Dette kulturminnet vil ikke bli berørt av anleggsutvidelsen. Landskap og visuelle forhold Da det har ligget anlegg ved Kråkøya i flere år, vil ikke en utvidelse av anlegget føre til store estetiske endringer i landskapet. Man må likevel regne med at anlegget vil ruve noe mer i landskapet enn tildigere. Av figur 1 ser man at anlegget etter utvidelsen vil forlenges noe både i lengden og bredden, slik at anlegget vil bli noe mer synlig. Det er likevel ikke grunn til å anta at utvidelsen fører til store visuelle endringer. Friluftsliv Det aktuelle området ligger som nevnt innenfor et område avsatt til akvakultur i kommuneplanens arealdel. I dette området er derfor friluftsinteresser allerede tatt hensyn til. Vilt Området ligger innenfor et område avsatt til akvakulturformål i kommunens arealplandel, derfor er yngle/hekkeplasser og lignende allerede tatt hensynstatt. Det er ikke grunn til å tro at anleggsutvidelsen vil medføre endringer i dyrelivet i området. Næringsfiske og fangst Forholdet til den tradisjonelle fiskerinæringen er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. I området rundt anlegget ligger det flere områder som av Fiskeridirektoratet er karakterisert som fiskeplasser for yrkes- fritids- eller turistfiske (se figur 5). Det anses ikke som sannsynlig at anleggsutvidelsen vil komme i konflikt med dette fisket, da det som nevnt allerede har vært drevet oppdrettsvirksomhet i området i flere år. Det er ikke kjent at villfiskebestander 8

9 påvirkes negativt av matfiskoppdrett. En utvidelse av anlegget vil dog kunne medføre at en større mengde villfisk trekker mot anlegget for å beite på næringspartikler fra produksjonen. Enkelte mener at villfisk som beiter på kommersielt oppdrettsfôr forringes i kvalitet, mens andre mener at så ikke nødvendigvis er tilfelle. Fiskeridirektoratet har registrert et gyteområde for torsk noe sør for anlegget (se figur 5). Da utslippet fra produksjonen etter en utvidelse vil bli større enn hva som er tilfellet i dag, kan påvirkningen på gytefeltet bli noe større enn hva som har vært tilfellet i de senere år. Da det er gode strømforhold på lokaliteten (se tabell 2 og tabell 3) er det likevel grunn til å tro at organiske partikler fra produksjonene vil spres over et stort område og fortynnes ut, og i dette bildet vil gyteområdet trolig ikke påvirkes i stor grad. Figur 5 Oversikt over fiskeplasser og gyteområde i nærheten av lokalitet Kråkøya. Det omsøkte anlegget er indikert med rød firkant øst for Kråkøya. Rosa områder angir steder hvor det drives eller har vært drevet yrkes- fritids- eller turistfiske. Området som er skravert med grå farge angir gyteområde for torsk. Kilde: Fiskeridirektoratet. Reiseliv Forholdet til reiselivsnæringa er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. 9

10 Konklusjon Basert på miljøundersøkelser og strømmålinger ved lokaliteten tyder disse på at lokalitet Kråkøya har god bæreevne. Strømmålingene viser at det er svært god strøm i hele vannsøylen gjennom Kvaløyfjorden som går like sør for lokalitet Kråkøya. Gjentatte gode miljøtilstander har vist at produksjonen ved anlegget opp gjennom årene har vært godt innenfor lokalitetens bæreevne. Ut i fra dette tyder det på at Kråkøya vil tåle en produksjonsutvidelse uten at det vil få uheldige konsekvenser for det marine miljøet under og rundt anlegget. Anleggsutvidelsen representerer en relativt liten endring når det gjelder estetiske forhold, da det har ligget oppdrettsmærder i området i flere år. Derfor anses konfliktnivået knyttet til denne utvidelsen i MTB, som lavt. Ut fra dette mener vi at det ikke er behov for å gjennomføre en konsekvensutredning for denne biomasseutvidelsen. Flatanger, den Aquakompetanse AS Otto K. Sandnes Daglig leder Vidar Strøm Konsulent Kilder: - Rapport: Sjøørret- og laksevassdrag i Nord-trøndelag - fra Fylkesmannen i Nordtrøndelag (1994) - Direktoratet for naturforvaltning (Naturbasen) - databasene til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ( - Fiskeridirektoratet - Riksantikvarens søketjeneste kulturminnesøk - Irene Riise, Sinkaberg-hansen - Kartplottersystemet Olex. 10