Vurdering av behovfor KU i forbindelse med søknadfra Namdal Settefisk AS om utvidelseav settefiskproduksjon fra 2,5 mil til 7,5 mil smolt.

Transkript

1 Kontoradresse:Miljøbygget,Lauvsnes Postadresse: 7770Flatanger Mobil: E-post: Bankgiro: Org.Nr.: Vurdering av behovfor KU i forbindelse med søknadfra Namdal Settefisk AS om utvidelseav settefiskproduksjon fra 2,5 mil til 7,5 mil smolt. Bedriftens behov SettefiskanleggetpåNord-Statlandharværti drift siden1985. Anleggetplanleggesombyggetfor å økeproduksjonenfra 2,5 millioner smolttil 7,5 millioner smolt. Dettemedføreringen endringi anleggetsgodkjentevannuttakpå58 kubikk pr. min fra Statlandsvatnet.NamdalSettefiskAS utgjøri dagenviktig del av smoltproduksjoneni Trøndelagog harpotensialtil å produseresmoltav høy kvalitet til enlav kostpris.etterspørselenav smolt harøkt betrakteligfra NamdalSettefiskAS sine kunder.økt smoltproduksjonvil styrkebedriftenog gjørenamdalsettefiskas mer konkurransedyktigi et stadigøkendemarked. Arealbruk Ved utvidelseav produksjonenvil nyekar byggesog plasserespåegentomt påsaltbuodden,som peri dager privateidog godkjentsomindustriområdevedreguleringsplangodkjentav Namdalseid kommune.en utvidetarealbrukvil derforikke kommei konflikt medandregrunneiereeller nabotomter. Forurensning Ved settefiskanleggetsutløpskrårhavbunnenfra 50 meterog nedtil 400meteri Namsenfjorden. Noelengreut i fjordener Sør-Namsenpåsitt dypeste,463m. Ved utløpetutenforotterøya, er det noegrunnere,menfortsatt250m dypt. Detteer ikke enterskeldybdesompåvirkervannutskiftingen i Namsenfjorden.I hydrografisksammenhenger dedyperevannmassenei Namsen-Fjordenå betraktesomenhavbukt. Dettegir et positivt bilde påutskifting av vannmassenutenforanleggetog liten mulighetfor akkumuleringav organiskmaterialei nærliggenderesipient. Strømmålinger Strømmålingerutført i januar2012,visermegetgodvannutskiftingi utslippsområdet.det vises ellerstil tabellennedenfor. Dyp Gj.sn.(cm./sek.) Maks sign.maks %0-1 cm./sek. 5 m 9,7 44,9 17,1 1,4 19 m 7,3 42,8 12,8 1,8 31 m 7,1 40,9 12,3 2, KUNord-StatlandSF Side1 av 6

2 MOM -B-undersøkelser Miljøundersøkelse, somer utført i utslippsområdetmellom32 og 69 m dybdehøsten2011,viser ingentegntil påvirkning. Områdetharsteinfylling påfjellbunn og er vanskeligå overvåkemed bløtbunnsmetodikk.strømmeni områdeter for sterktil at nedfallblir liggendepåfjell eller på toppenav steiner. Figur 1: Ornitologiske observasjoneri Namsenfjorden.Kilde: Artsdatabanken Truete eller sårbare arter (rødlistearter) i området OmrådetrundtSettefiskanleggetog opptil Statlandvatnetsamtområdetrundt Hoddøyaharet rikt sjøfuglliv. Det er registrertfiskemåke, Gråmåke,Svartbak,Stokkand,Siland,Makrellterne,Smålom, Ærfugl og Havørn. Av disseer detkun Fiskemåkesomer Nærttruet(NT) i følgeartsdatabanken. Storlomer observerti Statlandvatnet,mensidenutvidelsenav produksjonikke vil økevannuttaket, vil ikke dettepåvirkeeventuellehekkemuligheter.fiskemåkenvil ikke påvirkesi utbyggingenav settefiskanlegget sidenverkendensføde- eller hekkeområderberøres KUNord-StatlandSF Side2 av 6

3 Figur 2. Lakseførendevassdragi området nord for settefiskanleggetpå Saltbuodden. Kilde Lakseførendevassdrag I nordredelerav Statlander dettotalt to vassdragsomharregistrertbestanderav anadromfisk. Disse er Statlandselvaog Båtsvikbekken.Statlandselvakommerfra Statlandvatnetog rennerut i NamsenfjordenvedNord-Statland.Elva ble el-fisket «Fylkesmanneni Nord-Trøndelag, Rapport:1-94 ARI Laksog sjøaurevassdr. I N-Tr.» Denanadromestrekningener 100m, og gjennomsnittligbredde4m. Mestepartenav dennestrekningen(ca.80m) gåri tunnel.substratet bestårav steinog blokk, og strømhastighetener noeovermiddels.det ble registrertørretmeden tetthetpå13 pr. 100m 2. Ørretensomble fangetvar bekkeørret. Båtsvikbekkenrennerut i Namsenfjordenrett nordfor Statland.Bekkenble el-fisket «Fylkesmanneni Nord-Trøndelag,Rapport:1-94 ARI Laksog sjaurevassdr. I N-Tr.». Anadrom strekninger påca.400mog gjennomsnittligbredde2,5 m. Substratetbestårav stein,og strømhastigheter middels.det ble registrertørretmedentetthetpå1 pr. 100m 2 Det er medliten sannsynlighetat utslippfra settefiskanleggetvil kunnepåvirkestatlandselvaog Båtsvikbekken KUNord-StatlandSF Side3 av 6

4 Figur 3. Verneverdig sjøområder utenfor settefiskanleggetpå Saltbuodden.Kilde: Fiskeridirektoratet Vernet eller verneverdig natur Det er ikke registrertverneområdeeller foreslåttverneområdei nærhetenav Saltbuodden settefiskanleggi følgedirektoratetfor Naturforvaltning.. Rødt område: To områderer registrertsomnasjonaltog regionaltviktige. Datasettetvisermarine forekomsterav naturtypersomer vurdertsomviktige og sværtviktige for biologiskmangfold. Brunstripete: Marint biologiskmangfold- Gytefeltfor torsk. Kartleggingav gyteområderskjer gjennomenkombinasjonav intervjuundersøkelser og verifiseringi felt gjennomblantanneteggtellingerog undersøkelserav kjønnsmodningav fisk fangeti aktuelleområder. Sort område: Fiskeplasserpassiveredskap.Områderhvor detdriveseller harværtdrevetyrkes-, fritids- og eller turistfiskeog somkanpåregnesbrukt i fremtiden.fiskeplasserer ressursområder. Lilla område: Fiskeplasseraktiveredskap.Områderhvor detdriveseller harværtdrevetyrkes-, fritids- og eller turistfiskei og somkanpåregnesbrukt i fremtiden.fiskeplasserer ressursområder. Settefiskanleggetvil ikke føretil noensomhelstfysisk påvirkningav Namsenfjordenog de nærliggendefiskeplasser. Utslipp fra settefiskanlegget vil rasktfordelesut i Namsenfjorde nedtil 400metersdyp. Nedslagsfeltfor organiskepartiklervil antageligvis ikke væreentrusselfor torskens gytefelt(50-200metersdyp). Utslipp fra settefiskanlegget vil fordelesmedvannstrømmen,og deter liten sjansfor at organiskavfall fra anleggetskalkunnepåvirkedenasjonaltog regionaltviktige marineområdenenord for Hoddøyaog nordfor Bekkavika KUNord-StatlandSF Side4 av 6

5 Kulturminner og kulturmiljø Det omsøktetiltaket berørerikke slike objekterverkenpålandeller i sjø.i følgeriksantikvarens Kulturminnesøk er detikke registrertkulturminnereller kulturmiljø på eller i nærhetenav settefiskanleggetpåsaltbuodden. Landskap og visuelleforhold Utbyggingav nyekar på Saltbuoddenvil ikke gi storevisuelleforandringeri forhold til dagens settefiskanlegg.settefiskanlegget ligger peri daggodtskjermetpåsaltbuodden,og detvil ikke by på problemeråferdesmedbåtforbi settefiskanlegget. Friluftsliv I følgedirektoratetfor Naturforvaltningsnaturbase,er detingennærliggendefriluftslivsområder, verkenstatligeller vedannensikring. Vilt I umiddelbarnærhetil omsøkteanlegger detikke påvisthekkeområderfor noenfuglearter.det er observertoter pånordvestsidenav Hoddøya. I følgeartsdatabankenvar dettesisti år Avstandenfra settefiskanleggetpåsaltbuoddentil Hoddøyaer forholdsvisstorog anleggetvil være forskansetmot predatorersomoterog mink. Næringsfiskeog fangst Ut fra Namdalseidkommunesarealplanforegårdetikke spesieltviktig fiskeriaktiviteti områdetder settefiskanlegget ligger. Anleggetsplasseringpåvirkerpåingenmåtefiskeområdene. Reiseliv Søkeranserikke områdetfor å væreutbredtsomreiselivsmål.sidendethellerikke harkommet innvendingerfra reiselivsnæringundertidligerebehandlingi kommunen,ansesdetat utbygging av settefiskanlegget, ikke vil medføreproblemerfor et eventueltreiselivi området. Andre samfunnsmessigeforhold En utvidelseav settefiskproduksjonenvil kunnebidratil flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet,større leveringssikkerhet til matfisknæringai Namdalenog dervedredusertsmitterisikoi muligeframtidige epidemiskesituasjoner KUNord-StatlandSF Side5 av 6

6 Konklusjon Ut fra foranståendevurderinger, kan vi ikke seat det er behovfor å gjennomføreen konsekvensutredningav omsøktetiltak. Dette særlig på grunn av tiltakets begrensede konsekvenserfor andre samfunnsintere ser i området og detspositive effekt for bedriften og lokalsamfunnet. I forhold til den økendeetterspørselenav smolt, er det viktig at Namdal SettefiskAS sitt anleggpå Nord-Statland får utvidet produksjonen for å tilfredsstille kundenes behov.dette for å kunne væreen konkurransedyktig leverandør av smolt av høy kvalitet til lav kostpris. Bedriften har stor betydning for fiskeoppdrett i Namdalen.En av årsakeneer settefiskanleggetsnærliggendeplasseringi forhold til matfiskanleggene.dette fører til at fisken utsettesfor mindre belastning under transport, kostnadenereduseresog miljøet belastesi mindre grad i form av lavere CO2-utslipp. Langtransport øker sjansenfor smitte, spesieltmed tanke på transporter mellom PD-Sonene.Ved et eventueltsmitteutbrudd langskysten, vil et nært-liggendesettefiskanleggværeen fordel, sidenman unngår å transportere smolt over områder der det forekommer større smittepress. Flatanger10. februar2012. Aqua KompetasneAS Otto K. Sandnes Fredrik R. Staven Daglig leder Kilder: Fylkesmanneni Nord-Trøndelag, Rapport: 1-94 ARI Laks og sjaurevassdr.i N-Tr KUNord-StatlandSF Side6 av 6