Rapport Kilde Akustikk AS. Engebø. Støyvurdering og lydbilder. Utsnitt av oversiktstegning TB 301 (januar 2009). for NIVA februar 09

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Engebø Støyvurdering og lydbilder Utsnitt av oversiktstegning TB 301 (januar 2009). for NIVA februar 09

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg sigurd.solberg@kilde.no (Tlf ) TIL NIVA Gaustadalléen OSLO KOPI TIL Att.: Jens Skei Tittel Engebø Støyvurdering og lydbilder Sammendrag Det er beregnet og vurdert støy fra planlagt gruvevirksomhet i Engebøfjellet i Naustdal kommune. Støyen er vist som soner etter Miljøverndepartementets retningslinje T Støyen fra drift overskrider anbefalt grense med 1-2 db for én fritidsbolig. For all øvrig boligbebyggelse og fritidsbebyggelse ligger ellers støyen godt under anbefalt støygrense. Støy fra anleggsvirksomheten vil gi mindre overskridelser av anbefalt kveldsgrense. Dette betyr at anlegget ikke kan drives helt fritt, men at det f.eks. er nødvendig å avgrense driften til dag/kveld for visse oppgaver/ parseller. Selv om støyen i all hovedsak tilfredsstiller anbefalte støygrenser, vil støyen i perioder kunne høres godt når det er lite vind og lite bakgrunnstøy. Det er laget et eget vedlegg som forsøker å gi en populær framstilling av hørbarhet av naturlyder, vegtrafikkstøy og støyen fra Engebø. Støyen som de fastboende i influensområdet vil bli utsatt for ligger under anbefalte støygrenser og gir belastning som i ulempe og verdi må beskrives som liten. I størelsesorden 50 personer vil bli utsatt for belastningen. Samlet støyproblem kan anslås til ca 5 SPI (støyplageindeks). Samlet sett representerer støyen en liten, negativ konsekvens. En mindre revisjon av planen i januar 2009, bl.a. med litt større dagbrudd og riksveg gjennom Engebø flyttet ut i dagen, som vist i ny oversiktstegning på framside av rapporten, er vurdert å ikke endre støybeskrivelsen. Utarbeidet av Sigurd Solberg sigurd.solberg@kilde.no (Tlf ) Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Frode Atterås Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD INNLEDNING FORUTSETNINGER OG METODE Planlagt drift Ulike faser Støyutstråling fra drift Beregningsmetode og valg av beregningsforutsetninger STØYGRENSER BEREGNET OG VURDERT STØY HØRBARHET AV LYD OVERORDNET VURDERING REVISJON REFERANSER A. Støyfaglige begrep B. Støysonekart for ulike driftsituasjoner C. Populær beskrivelse av hørbarhet av lyd i området D. Beskrivelse av tiltaket Begrunnelse for tiltaket Nordic Mining Bakgrunnen for prosjektet Forekomsten Tiltaket og tilhørende virksomhet... 29

4 INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å videreføre og detaljere utredningen om støy fra drift i Nordic Mining sitt planlagte anlegg for utvinning av rutil ved Engebøfjellet i Naustdal kommune. Kilde Akustikk laget i juni 2008 en første vurdering av støy fra driften 1. Denne videreførte utredningen omfatter støy fra: Anleggsfase for prosess- og driftsområder, veger, tunnel for Rv 611, kai, mv. Åpningsfase for dagbruddriften, øverst i Engebøfjellet Driftsfaser med etablert dagbrudd og videreføring som gruve Utredningen inneholder også en populær beskrivelse av den hørbare lyden i omgivelsene ved Engebø, i dagens situasjon og i ulike framtidige driftsfaser. Støyvurderingen baserer seg på opplysninger og kart tilsendt fra oppdragsgiver og samrådningsmøte med oppdragsgiver, AsplanViak, Nordic Mining, og oppdragsgivers Beskrivelse av tiltaket (vedlegg D). Det har vært tett kontakt med Hjalmar Tenold, AsplanViak, under utførelse av arbeidet. Vedlegg A forklarer faguttrykk som er brukt i rapporten. Oversikt over driftsområdet er vist på forsiden av rapporten. 2 FORUTSETNINGER OG METODE 2.1 Planlagt drift Nordic Mining skal drive slik virksomhet ved Engebøfjellet: Uttak av stein i dagbrudd og gruve Transport av steinmasser til grovknuser (produksjon), knuseverk (vrakstein) og deponi, transport av pukk til kai Deponering av vrakstein på land og avgang (finkornet) Utskiping av pukk Knusing av stein inne i fjellet eller i inne i frittstående bygning Maling (innendørs) av materiale Flotering, avvanning, tørking og separasjon av materiale Utskiping av ferdig materiale Rapport Side 4 av 36

5 2.2 Ulike faser Driften vil ha følgende faser med ulik støykarakter: Anleggsfase: utsprengning av fabrikk- og kaiområdet knusing av utsprengte masser til utskiping anlegg av tunnel for riksvegen under/bak fabrikkområdet og til transporttunnel for stein fra bruddområdet/gruve anlegg av 3.5 km veg fra fabrikkområdet til dagbruddet, mv. Anlegget vil ha en varighet på anslagsvis 2 år, og omfatte boring, pigging, opplasting, knusing, transport og tipping. Det er regnet med bruk av flere borrigger samtidig. Knusing til pukk av utsprengte masser er forutsatt utført på nedre fabrikknivå bak en støyskjermende voll. Åpningsfase: avdekking og uttak av stein øverst i dagbruddet, åpning av sjakt for tipping av stein ned til fabrikkanlegget transport av vrakstein til deponi og til knusing for produksjon av pukk høyt i terrenget (vist i vedlegg B) transport av stein til grovknuser øverst i dagbruddet tipping av grovknust stein i sjakt bearbeiding av deponi med buldozer transport av pukk på veg til kai og utskiping produksjon i fabrikkbygningene (knusing, maling, mv) lasting og utskiping, både av pukk og produsert finmasse. Driften vil ha karakter av åpningsfase, med støyende maskiner arbeidende høyt og delvis uskjermet i terrenget i kanskje 1-2 år. Både grovknuser for produksjonsstein og knuseverk for vrakstein forutsettes å arbeide bak støyskjermende voll. Tunnelen for uttransport av produksjonsstein vil få ventilasjon. Dagbruddrift : Som i Åpningsfase, men uttaket foregår skjermet av kanten i dagbruddet og grovknuser står nede i bruddet. Eventuelt går produksjon og håndtering av pukk etterhvert ut. Gruvedrift: Støymessig som i dagbruddrift, men vraksteinshåndteringen faller ut eller blir svært liten. 2.3 Støyutstråling fra drift Støydata for drift er tatt fra egne målinger på andre driftssteder med tilsvarende prosesser de siste 7-8 år 2,3,4,5, opplysninger fra Titania 6 og fra oppsamlede erfaringer i litteratur 7. Valgt støyutstråling er vist i tabell 1. Rapport Side 5 av 36

6 Tabell 1: Høyt anslag (dvs. slik at støyen ikke skal undervurderes) for maskininnsats og støyustråling for driften ved Nordic Mining. Innsats i maskintimer skal bare tolkes som størrelsesorden, og er ikke kritisk for beregnet støy Aktivitet og sted Maskininnsats pr døgn Valgt støyutstråling L WA L WAE maskintimer Antall hendelser Ved drift Pr. gang Dagbrudd og deponi Grav/løft stein Boring Pigging Tipping vrakstein Dozing Transport Knusing Gruve Ventilasjon Knus + oppredning Knus + oppredning Fra bygning Skipslasting Anlegg Grav/løft stein Boring Pigging Knusing Transport Skipslasting Beregningsmetode og valg av beregningsforutsetninger Støyen er beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 8. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempningen fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. I tillegg er det antatt høy støyutstråling fra maskinene og liten skjerming fra terrenget for at støybelastningen til omgivelsene ikke skal undervurderes, men heller beskrives litt høyt. Det antas at usikkerheten i de beregnede verdier ligger på ca +2-4 db i forhold til sann verdi for dager med mest støyende drift (altså en liten sjanse for at virkelig verdi ligger høyere enn angitt og en stor sjanse for at virkelig verdi ligger lavere enn angitt) Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng, representativt for vinduene i en lav 2. etasje. Støynivåene er oppgitt som frittfelt verdier (i et punkt uten tydelige refleksjoner fra bygninger). Prosessanlegget og driften av gruve/dagbrudd vil i utgangspunktet gå døgnkontinuerlig. De ulike driftsfasene med dagbrudd er likevel også utredet for drift Rapport Side 6 av 36

7 begrenset til ( altså uten nattaktivitet utenom prosessanlegget). Anleggsvirksomheten er også utredet for kortere driftstid ( bare eller bare 07-19). 3 STØYGRENSER Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T regulerer også støy fra industri/gruvevirksomhet. Retningslinjen anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støygrensene for nye industri /gruvevirksomheter etter T-1442 er vist i tabell 2. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Industri m/ impulslyd Industri u/ impulslyd 50 L den 45 night 60 L 5AF 55 L den 45 night 60 L 5AF 60 L den 55 night 80 L 5AF 65 L den 55 night 80 L 5AF Regelverket uttrykker støygrenser i tre ulike, enheter, L den, L 5AF og L night. I den aktuelle driften vil bruk av impulsive kilder ( pigghammer, mv) være betydelig. Støy til omgivelsene vurderes derfor å ha impulsiv karakter. Grensen for gul sone blir da L den = 50 db, L night =45 db og L maks,23-07 = 60 db. Grensen for rød sone blir L den = 60 db, L night =55 db og L maks,23-07 = 80 db. Etter reglene for industri skal virksomheter i utgangspunktet vurderes for en årsmidlet drift. Ved bedrifter med stor variasjon i drifta fra dag til dag skal støyen regnes over en typisk dag med mest støyende drift. Her vil driften være svært jevn, og vi bruker årsmidlete verdier. Ved bedrifter med døgndrift vil ofte nattkravet L night =45 db være dimensjonerende. Her er det fastslått at L den =50 db er dimensjonerende. Rapport Side 7 av 36

8 Bygningstype (utdrag) Boliger og fritidsboliger Boliger og fritidsboliger Boliger og fritidsboliger INNENDØRS Boliger og fritidsboliger Innendørs Arbeidsplass med støykrav Regler for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er tatt inn som kapitel 4 i støyretningslinje T Aktuelle, anbefalte støygrenser er vist i tabell 3. Tabell 3. Tabellen viser anbefalte grenser for støy utenfor rom og innendørs i rom for støyfølsom bruk. Grensene for utendørs støy er strengere jo lengre anleggsperioden er (tabellen viser bare utvalgte periodelengder). Grensene for innendørs støy justeres ikke for anleggets varighet. Utendørsgrensene for et anlegg med mndrs varighet er markert. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde: Støygrense på dagtid (L A,ekv,12t 07-19) Støygrense på kveld (L A,ekv,4t 19-23) eller søn- /helligdag (L A,ekv,16t 07-23) Støygrense på natt (L A,ekv,8t 23-07) 7-12 måneder måneder Mer enn 24 måneder Gjelder for en middelverdi i rom for støyfølsom bruk. INNE 40 INNE db i brukstid INNE 30 Reglene for bygge- og anleggsstøy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med naboskapet om anleggsarbeidene. Det er kjent at slik støy har stort potensiale for å forstyrre, større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større bygge- og anleggsaktiviteter skal prognoseres på forhånd, og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak skal vurderes før anlegget starter. Det skal være en form for internkontroll (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mv) med at reglene følges. Støygrensene er minst strenge på dagtid, og intensjonen bak støyreglene er at aktivitet på dagtid i stor grad må godtas. Kompromisser som tillater praktisk utførelse av arbeidet bør godtas for dagperioden. Støyende aktivitet på kveldstid har strengere grense og det bør ikke kompromisses i samme grad som på dagtid. Reglene for bygge- og anleggsstøy har status som veiledning i T-1442, men bestemmelsene kan gjøres juridisk bindende gjennom 1) arbeidskontrakt, 2) reguleringsbestemmelse (plan- og bygningsloven), 3) vedtak av miljømyndighet etter Forurensningsloven (for eksempel fra Fylkesmannens miljøvernavdeling) eller 4) gjennom vedtak fra lokal helsemyndighet (Kommunehelsetjenesteloven). Det er laget en utfyllende informasjon om reglene for bygge- og anleggsstøy i veilederen til T (sidene 79-88, ). Rapport Side 8 av 36

9 4 BEREGNET OG VURDERT STØY Beregnet støy i omgivelsene er vist som koter i terrenget og i 7 representative punkter for boliger i omgivelsene. De 7 punktene og støykotene er vist i vedlegg B. Støynivå i de 7 punktene er vist i tabell 4. Støyen er vist i 4 ulike driftssituasjoner: anleggsfase, åpningsfase øverst i bruddet, tidlig driftsfase, sein driftsfase og anleggsfase. For de 3 regulære driftsfasene er støyen vist både for drift uten nattaktivitet utenom selve prosessanlegget, og for full døgndrift. Støyen i vedlegg B er bare vist for gul sone. Rød sone ville gå inne i selve anlegget, og er derfor ikke vist. Tabell 4: Støynivå Lden (db) i representative punkter ved angitt drift. Ved døgnkontinuerlig drift er også Lnight (db) angitt i parentes. Støy som overskrider anbefalt støygrense etter T-1442 er vist med uthevet skrift. Drift Representative punkter Vedlegg Fase Driftstid Anlegg Dag/kveld/ natt (L ekvt ) B7 Åpning Ikke natt B1 Åpning Døgnkontin. 43 (36) 40 (34) 41 (36) 42 (35) 43 (37) 44 (37) 52 (46) B2 Tidlig I I Tidlig p u Seint n Ikke natt Døgnkontin. Ikke natt (34) (30) (30) (32) (37) (37) (46) 50 B3 B4 B5 k Seint Døgnkontin t (29) (25) (25) (29) (34) (33) (44) B6 7 I punkt 7 overskrider driftsstøyen anbefalt grense med 1-2 db. For all eksisterende boligbebyggelse og fritidsbebyggelse ligger ellers støyen godt under anbefalt støygrense. Støy fra anleggsvirksomheten vil overskride anbefalt kveldsgrense for anlegg med varighet opptil 2 år med 1 db for punktene 5, 6 og 7. Grensen for nattid vil eventuelt overskrides med 5-10 db. Dette betyr at anlegget ikke kan drives helt fritt, men at det f.eks. er nødvendig å avgrense driften til dag/kveld for visse oppgaver/ parseller. Rapport Side 9 av 36

10 5 HØRBARHET AV LYD Selv om støyen tilfredsstiller anbefalte støygrenser (med unntak av fritidsbebyggelsen ved pkt 7), vil støyen i perioder kunne høres godt når det er lite vind og lite bakgrunnstøy. Det er laget et eget vedlegg som forsøker å gi en populær framstilling av hørbarhet av naturlyder, vegtrafikkstøy og støyen fra Engebø. 6 OVERORDNET VURDERING Støyen som de fastboende i influensområdet vil bli utsatt for ligger under anbefalte støygrenser og gir belastning som i ulempe og verdi må beskrives som liten. I størrelsesorden 50 personer vil bli utsatt for belastningen. Samlet støyproblem kan anslås til ca 5 SPI (støyplageindeks). Samlet sett representerer støyen en liten, negativ konsekvens. 7 REVISJON I januar 2009 er planen for tiltaket endret litt ved at dagbruddet er blitt litt større, riksvegen på Engebø er flyttet ut i dagen og et litt mindre område ved Engebø er foreslått sprengt ut. Endringene er vurdert å ikke endre beskrivelsen av støyforholdene. REFERANSER 1 Mineralutvinning Engebøfjellet. KU-vurdering av støy. Kilde Akustikk, rapport , Massetak Orvika-Øygarden. Ajourført støybeskrivelse. Kilde Akustikk, rapport 1956, Nye Bjørlo kraftverk. Støy fra anleggsarbeid, Kilde Akustikk, rapport R1286B, Anleggsstøy Kloppedalsmyren, Kilde Akustikk, notat N1233, Brønnøy kalk. Beregnet støy til omgivelsene. Kilde Akustikk, rapport 3012, Dialog med verneleder Roy Eia, Kronos, vår Teknisk status for bygge- og anleggsstøy i Norge. Kilde Akustikk, notat N927, Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, Vedileder til støyretningslinje T Statens forurensningstilsyn, TA-2115, Rapport Side 10 av 36

11

12 A. Støyfaglige begrep Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå Lydnivå Støynivå Bakgrunnsstøy Ekvivalent lydnivå A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" dba L ekv,t L night L ADEN, L den Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95 % av tiden - kan typisk ligge i området dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. L night = støy i 8 t natt (23-07) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 22-06) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 18-22). Til prognoseformål skal L ADEN beskrives for mottakerhøyde +4 m over terreng. Lydeffektnivå L wa Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. Maksimalt lydnivå Støy Støyhendelse, SEL (Sound Exposure Level) L maks L 5AF L 1A L E L WE Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (i rapporten brukes tidskonstanten FAST) som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. T-1442 har introdusert 2 nye definisjoner av Lmaks: L 5AF, det støynivået som overskrides av de 5% mest støyende hendelsene, og L 1A, det støynivået som overskrides 1% av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av de mest støyende kjøretøypasseringene, med 5% som tilrådd verdi. Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Samlet lydenergi for en støyhendelse (f.eks. én togpassering med lengde 30 sekunder eller et skudd med lengde 0,1 sekund) regnet om til en fast referansetid på 1 sekund (med samme samlede lydenergi). Transportstøy blir gjerne oppgitt som A-veid SEL med benevning L AE. En støyhendelse kan også oppgis som lydeffekt, L WE. Støyplageindeks SPI Enhet for støyplage: antall personer plaget av støy. Tar mest hensyn til de som er sterkt plaget, men de som er noe og litt plaget regnes også med. Brukes til å måle samlet støyplage i Norge (SPI er ca i 2008). SFT/SSB. Rapport Side 12 av 36

13 Rapport Side 13 av 36

14 B. Støysonekart for ulike driftsituasjoner B1. Åpningsfase, uten nattdrift (drift 07-19) Støykoter: L den = 50 db (ytterkant gul sone) L den = 45 db Støynivå i mottakerpunkter 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L den = 45dB L den = 50 db Pukkverk Rapport Side 14 av 36

15 B2. Åpningsfase, drift hele døgnet Støykoter: L den = 50 db (ytterkant gul sone) L den = 45 db L night = 45 db Støynivå i mottakerpunkter 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L den = 45dB L nigt = 45dB L den = 50 db Pukkverk Rapport Side 15 av 36

16 B3. Tidlig driftsfase uten nattdrift ( drift 07-19) Støykoter: L den = 50 db (ytterkant gul sone) L den = 45 db Støynivå i mottakerpunkter 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L den = 50 db L den = 45dB Pukkverk Rapport Side 16 av 36

17 B4. Tidlig driftsfase døgndrift Støykoter: L den = 50 db (ytterkant gul sone) L den = 45 db L night = 45 db Støynivå i mottakerpunkter 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L den = 45dB L den = 50 db L nigt = 45dB Pukkverk Rapport Side 17 av 36

18 B5. Sein driftsfase uten nattdrift ( drift 07-19) Støykoter: L den = 50 db (ytterkant gul sone) L den = 45 db Støynivå i mottakerpunkter 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L den = 45dB L den = 50 db Rapport Side 18 av 36

19 B6. Sein driftsfase døgndrift Støykoter: L den = 50 db (ytterkant gul sone) L den = 45 db L night = 45 db Støynivå i mottakerpunkter 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L den = 45dB L den = 50 db L nigt = 45dB Rapport Side 19 av 36

20 B7. Anleggsfase - for periode med drift Høyeste støynivå fra anlegg på 3 kritiske steder, vist med røde punkter: A. Engebøen, fjerning av masser for plassering av prosessanlegget B. Kyrkjehaugane, opparbeiding av serviceanlegg C. Ny veg, punkt nærmest Gryta Piler indikerer i hvilken retning det kritiske stedet bestemmer støyen. Støykoter: L ekv = 52 db (Anbefalt BA-støy-grense kveld) og L ekv = 45 db (Anbefalt BA-støy-grense natt) Støynivåene i de representative mottakerpunktene 1-7 er vist i tabell 4. Rutestørrelse 500x500 m L ekv = 45dB L ekv = 52dB B C A Rapport Side 20 av 36

21 C. Populær beskrivelse av hørbarhet av lyd i området Lydbilder Lyden fra driften ved Nordic Mining på Engebø er her illustrert med redigerte lydbilder. Dette er en teknikk for å vise de typiske lydene som finnes på et sted eller som kan komme i en framtidig situasjon. Bildet er redigert til noen minutters periode fra antakelser og beregninger av forholdene på stedet. Bildet identifiserer naturlyder, lyd fra dagligdagse aktiviteter, og den spesielle lyden som skal diskuteres her: håndtering og transport av steinmasser. Bildet er ikke en presentasjon av alt som foregår - bare en enkel sammenstilling for å vise noen typiske lyder. Redigert lydbilde er en teknikk som tidligere er brukt av Kilde Akustikk til illustrasjon ved enkelte utredninger om kommende støy i omgivelsene (anleggsarbeid, industrianlegg, forsvarets skytefelt, vindkraftverk). Lydene er vist som såkalte A-veide lydnivå. Denne måten å angi lyd på er det som er vanlig for de fleste lyd- og støysituasjoner i samfunnet (støy på arbeidsplassen, vegtrafikkstøy, mv), og innebærer at en viser støyen omtrent slik det menneskelige øret oppfatter den. Typiske naturlyder Med vann i elver og fosser - slik situasjonen er om våren - kommer de laveste lydnivåene i naturen sjelden under 30 dba. Vinden bestemmer ofte lydnivået, som kan komme opp i dba når det blåser godt. Ved vindstille og uten lyd fra rennende vann kan lyden komme ned mot 20 dba Fuglelivet kan høres godt selv om det blåser en del. Sangfuglene (40-45 db) har en høyfrekvent tone (ca 4000 Hz), og skiller seg godt fra andre lyder. De skrikende fuglene (50-60 db) har også en godt hørbar karakter. Noen typiske naturlyder, fra registreringer på ulike steder i Norge i løpet av maiseptember 2005, er vist i figur 1. Vindstøyen er sus i trær i umiddelbar nærhet. Lyden fra rennende vann kommer fra elver/bekker i m avstand. Rapport Side 21 av 36

22 Lyd i øyeblikket (dba) Sangfugler 20 m Skjære, måke 50 m Ingen vind og lite vann i bevegelse Ingen vind. Lyd fra vann som renner. Kyst. Lyd fra sjø som bryter. Skog. Vindsus ved laber bris Skog. Vindsus ved liten kuling Figur 1: Redigert lydbilde med naturlyder. Fuglelydene er vist som 4 enkeltskrik, med høyeste verdi for hvert skrik markert med rødt. Dagens lydsituasjon ved Engebø og i Førdefjorden er preget av naturlyd, litt transportstøy (veg, fly) og kanskje litt lyd fra landbruksaktivitet. Naturlydene kommer fra vind, vann og dyreliv, som vist i figur 1. Trafikken på Rv 611 er svært liten (Årsdøgn-trafikk under 500 kjt/d i 2007), og boliger som ligger lenger fra vegen enn 20 m vil ha gjennomsnittlig vegtrafikkstøynivå tydelig lavere enn L den =55 db. Det vil ofte være lavt lydnivå, og hørbarheten av fremmede lyder (anleggsvirksomhet, industri) vil være god. Lyd fra drift beskrevet på de ulike mottakerstedene På de neste sidene er det vist én figur for hvert mottakersted. Bakgrunnsstøyen er vist for noe vind (40 dba) og for lite vind (30 db). Aktuelle, hørbare kilder er angitt og hørbarheten er vurdert. Regulær drift Engebø betyr all vedvarende aktivitet, både i bruddet, på vegen, prosessanlegget og utskipingen. Anlegget Engebø er den dominerende, langvarige anleggsvirksomheten på tomta for prosessanlegg og kai. Rapport Side 22 av 36

23 1. Vevring - øst Kraftigste lyd: Pigghammer i åpningsfase Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba 20 Personbil på Rv 611 Lastebil på Rv 611 Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Vurdering: Anleggsdriften på Engebø vil være hørbar under stille forhold. Regulær drift vil være tydelig hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: pigghammer brukt i posisjon lengst vest i dagbruddet under åpningsfasen vikl være godt hørbar under alle forhold. 2. Vevring vestover tett ved Rv Kraftigste lyd: Pigghammer i åpningsfase Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba Personbil på Rv 611 Lastebil på Rv 611 Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Vurdering: Anleggsdriften på Engebø og den regulære driften vil være svakt hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: pigghammer brukt i posisjon lengst vest i dagbruddet under åpningsfasen vil være hørbar under alle forhold. Rapport Side 23 av 36

24 3. Lekneshella 60 Kraftigste lyd: Pigghammer i åpningsfase 50 Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba 20 Lastebil på Rv 611, 1.8 km borte Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Vurdering: Anleggsdriften på Engebø og den regulære driften vil være hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: pigghammer brukt i dagbruddet under åpningsfasen vil være hørbar under alle forhold. 4. Liavika Botnen/Verpet 60 Kraftigste lyd: Pigghammer i anleggsfase 50 Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba 20 Lastebil på Rv 611, 1 km borte Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Vurdering: Anleggsdriften på Engebø og den regulære driften vil være hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: pigghammer brukt under anleggssfasen ved Engebø vil være hørbar under alle forhold. Rapport Side 24 av 36

25 5. Gryta 60 Kraftigste lyd: Anlegg av nærmeste parsell av driftsvegen 50 Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Lastebil på Rv 611 Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba Vurdering: Anleggsdriften på Engebø og den regulære driften vil være hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: Anlegg av nærmeste parsell av driftsveg vil være svært godt hørbar under alle forhold. 6. Gryteskjeret 60 Kraftigste lyd: Anlegg av nærmeste parsell av driftsvegen Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Lastebil på Rv 611 Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba Vurdering: Anleggsdriften på Engebø og den regulære driften vil være hørbar under stille forhold. Kraftigste lyd: Anlegg av nærmeste parsell av driftsveg vil være svært godt hørbar under alle forhold. Rapport Side 25 av 36

26 7. Engebø hytte rett utenfor tiltaksområdet Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba Personbil på Rv 611 Lastebil på Rv 611 Anlegget Engebø Regulær drift Engebø Vurdering: Anleggsdriften på Engebø og den regulære driften vil være svært godt hørbar under alle forhold. Rapport Side 26 av 36

27 D. Beskrivelse av tiltaket Begrunnelse for tiltaket Det var en norsk professor som i 1909 utviklet en metode for å fremstille et miljøvennlig pigment fra titan dioksyd. Dette ble raskt en god erstatning til ulike bly forbindelser, og er i dag en stor global industri. Norge har siden hatt ulike industrivirksomheter med utgangspunkt i titanråstoffet ilmenitt, Og det er opparbeidet stor kompetanse innen de ulike områdene, og Norge har fått et renomme som en stabil og kost-effektiv aktør. Rutil er et miljøvennlig mineral med økende anvendelse innen en rekke områder. Ca. 90% av alt titanråstoff benyttes til produksjon av pigment som igjen går inn i ulike sluttprodukter som maling, plast, fyllstoff, papir, kosmetikk, medisin og næringsmidler. Titandioksyd er ett av få mineraler som kan benyttes i næringsmidler uten helserisiko. Titan metall 9% Sveise pinner 4% Pigment rås toff 87% En mindre andel går inn som råstoff til produksjon av titan metall og som belegg på sveisestaver. Titan metallets unike egenskaper gjør det attraktivt til stadig flere anvendelser i et moderne samfunn. Størst er økningen i bruk av titan i sivil luftfart der metallet i økende grad erstatter legeringer av aluminium. Videre er komponenter av titan en sterk konkurrent til rustfritt stål i ulike industri prosesser som avsaltningsanlegg, katalysatorer og undervannsproduksjon av olje og gass. Produksjon av rutil i Naustdal vil kunne gi et godt utgangspunkt for en mulig produksjon av titan metall i Norge. Dette vil igjen kunne utvikles til produksjon av komponenter og således utgjøre en ny verdikjede og en mulig sterk norsk kompetanseklynge. Europa har stort underskudd på råstoff til pigmentproduksjon og vil ha behov for rutilkonsentrat til høyverdige pigmentanvendelser. Rutil vil i forhold til ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler og en langsiktig rutilinndekning vil av flere av de større aktørene kunne danne basis for både stabile råstoff-forsyninger til deres europeiske produksjonsenheter og til eventuell utvidelse av disse. Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktig inndekning for metall. Denne langsiktige sikringen forventer vi vil forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. Rapport Side 27 av 36

28 Engebøforekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av % TiO 2, og som vil ha et anvendelsespotensiale både i eksisterende og i en ny og mer miljørettet industri. Sammenlignet med eksisterende gruver som produserer naturlig rutil i dag har Engebøforekomsten et betydelig fortrinn ved at den inneholder svært lite radioaktive mineraler. Nordic Mining Nordic Mining ASA ble etablert ved fisjon fra Rocksource ASA 8. mai Selskapets strategi er å lete, utvinne og produsere høyverdige industrimineraler og metaller. Gjennom fisjonen fikk Nordic Mining eksklusiv rettigheter til Rocksource s avanserte tolkningsteknologi innen elektromagnetisk ressurskartlegging (EM-teknologi) for anvendelse innen utforskning av mineralressurser. Pr. 15. oktober 2007 har Nordic Mining ASA aksjonærer. Omkring 88 % av selskapets aksjer innehas av norske aksjonærer; de øvrige 12% eies av utenlandske aksjonærer. Selskapet har ca. 53,38 mill. aksjer, og pålydende aksjekapital er NOK 5,3 mill. Aksjen handles på Oslo Axess med ticker NOM. Markedsverdien for Nordic Mining pr. 15. oktober 2007 er ca. NOK 180 mill. Pr. 30. juni 2007 har Nordic Mining NOK 7 mill. i gjeld gjennom datterselskapet Gudvangen Stein AS (85 %). Selskapets kontantbeholdning var pr. samme dato NOK 40 mill. Nordic Mining overtok 31. mai % av aksjene i Gudvangen Stein AS som utvinner anortositt i Sogn. Produksjonen er ca tonn pr. år og Nordic Mining tar sikte på å utvikle denne driften videre både volummessig i eksisterende markeder samt ved produktutvikling for innpass i nye markedsegmenter. Selskapet har inngått en samarbeidsavtale med StatoilHydro om utprøving og utvikling av teknologi for bruk av CO 2 innen foredling av anortositten i Gudvangen. Bakgrunnen for prosjektet Nordic Mining inngikk i september 2006 avtale med Conoco Phillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter (utmål) til rutilforekomsten i Engebøfjellet. Forekomsten består av en rutilholdig eklogittmalm estimert til 380 mill. tonn med et gjennomsnittlig innhold av titandioksyd på 3 5 prosent. Nordic Mining fikk i januar 2007 konsesjon for overtagelse av rettighetene av Nærings- og handelsdepartementet. Nordic Mining har i samarbeid med bl.a. NGU, NTNU og Outotec utviklet geologiske og tekniske planer for en utvinning fra Engebøfjellet. Forekomsten Rutilforekomsten på Engebø ble første gang oppdaget på 1970 tallet. I 1990 årene gjennomførte DuPont i samarbeid med NGU en rekke undersøkelser av forekomsten. Et omfattende boreprogram ble gjennomført og meter ble boret for geologisk kartlegging og analyser av kjemisk sammensetning. En rekke oppredningsforsøk ble også gjennomført for å undersøke utvinningsgraden, altså mengden rutil som kunne utvinnes fra malmen. Forekomsten på Engebø er en rutilførende eklogitt malm som ble dannet ved høytrykks metamorfose av en basaltisk intrusjon under den Kaledonske fjellkjededannelsen. Eklogitten er formet som en 2,5 km lang steiltstående linse med øst-vestlig utstrekning i Engebøfjellets lengderetning. Forekomsten ligger i bratt fjell og malmen er utgående i toppen av det vel 300 m høye fjellet. I vestlig retning strekker malmen seg ned til mer enn 200 meter under havoverflaten. Basert på analyser som ble gjort for ca. 10 år siden så definerte Dupont forekomsten til å være 382 mill. tonn malm med et gjennomsnittlig rutilinnhold på 3.96 % og med en total tonnasje på om lag 15 mill tonn titan dioksyd. Eklogitten har en forholdsvis Rapport Side 28 av 36

29 kompleks geologi med bånding og en serie av foldinger. Malmen grenser til lav gehalt eklogitt i nord og til bergarten amfibolitt i sør. Foruten rutil så består bergarten hovedsakelig av mineralene pyroksen (omfasitt), granat og amfibol, samt mindre mengder kvarts, pyrite, dolomitt og zoisitt. Granat står for omtrent 25-30% av bergartsmineralene og er, på grunn av høy egenvekt og styrke, et interessant biprodukt i tillegg til rutil. Mulige bruksområder for granaten er vannskjæring og sandblåsing. Geologisk kartlegging Nordic Mining vil utføre egne geologiske undersøkelser av Engebøforekomsten. Dette vil blant annet innebære kvalitetssikring av tidligere geologiske undersøkelser, videre kjerneboring og kjemiske analyser, mineralogiske undersøkelser med hensyn til malmkvalitet og oppredningsmessige egenskaper, og konkrete oppredningsforsøk i labskala og pilotskala. Undersøkelsene vil i tilegg til fokus på rutil også fokusere på granat som biprodukt både med hensyn til mineralets kvaliteter og mulighetene for å produsere et godt granatkonsentrat. Et program for boring av om lag 6000 meter planlegges gjennomført i løpet av Resultatene vil benyttes for å utbedre den geologiske modellen av forekomsten ytterligere. Konklusjon Rutilforekomsten på Engebøfjellet er en unik ressurs i verdenssammenheng og representerer en av de største kjente oppkonsentrasjonene av rutil i fast fjell. Tradisjonelt har strandforekomster vært en viktig kilde til rutil. Disse har ofte lave gehalter og i senere år har det blitt vanskeligere å finne drivverdige forekomster. De geologiske og oppredningsmessige undersøkelsene viser at det er mulig å produsere høykvalitets rutil, sammen med et salgbart granatprodukt fra forekomsten på Engebøfjellet. Med planlagt produksjonsnivå vil gruvedriften produsere rutil tilsvarende 20 % av verdensmarkedet. Engebøfjellet må derfor oppfattes som en forekomst av internasjonal betydning så vel som lokal og nasjonal. Ressursen kan også bidra til å sikre tilgang på pigmentråstoff til det Europeiske markedet, hvor rutil i dag kun blir importert fra land utenfor kontinentet (blant annet Sør-Afrika og Australia). Tiltaket og tilhørende virksomhet Hele tiltaket består av å etablere følgende delområder/enheter: 1. På Engebø Etablere prosessområdet Oppruste eksisterende kaiområde Legge om Rv 611 El. forsyning Inntak og fordeling av industri- og drikkevann. Sanitæranlegg 2. Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet 3. Dagbruddsområde på Engebøfjellet 4. Serviceområde på Engebøfjellet 5. Deponiområde for avdekkingsmassser (gråberg) og vrakstein nord-øst for dagbrudd 6. Deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasser fra produksjonen) 7. Etablering og drift av gruve (underjordsdrift) Rapport Side 29 av 36

30 Tiltaket illustrert fra kartmodell Tiltaket sett fra Vevring (Joker-butikken) Rapport Side 30 av 36

31 Tiltaket sett fra Redalen Tiltaket sett fra Askvoll Engebø Prosessområdet på Engebø vil bli etablert på 3 ulike terrengnivåer. Øverste nivå ligger på kote 30 og har et areal på ca 40 daa. Midterste nivå ligger på kote 19 og har et areal på ca 20 daa. Nederste og laveste nivå, som er kaiområdet, ligger på kote 4 har et areal på ca 4 daa. Totalt vil ca 0.5 mill m 3 fjell masse tas ut. Det vil bli vurdert om denne massen egner seg for eksport/salg til det Europeiske markedet. Rapport Side 31 av 36

32 På de ulike terrengnivåene vil det bli satt opp ulike bygg med varierende høyde som skal ivareta ulike funksjoner. Disse funksjonene er: Møllebygg (kote 30): Den knuste malmen males ned til en finkornet masse. I tillegg kan utstyr for nedknusing av malmen før møllemalingen bli plassert i dette bygget. All råmalm blir knust ned til en stykkstørrelse som er finere enn ca. 20 mm. Etter møllemalingen og før prosessering er malmen malt ned til en kornfinhet mindre enn ca. 0,3 mm. Div. verksteder samt kontorer vil trolig bli plassert i møllebygget. Prosessanlegg (kote 30): Etter knusing og nedmaling av malmen i møller utvinnes rutil og granat (konsentrater) ved bruk av forskjellig type separasjonsutstyr. Alle prossesering inkl. møllemaling er en våt prosess som krever bruk av betydelige vannmengder. Etter utvinning av konsentratene går alt avgangsmateriale i rør til fortykke(re) som er plassert på kote 19. Tørrsepareringsanlegg (kote 19): Konsentratene fra prosessanlegget tørkes. Det benyttes naturgass ved tørkingen av konsentratene. En sluttbehandling/prosessering frem til endelig salgbart konsentrat skjer ved en tørrseparering med bruk av høy intensitets magneter. Konsentratene blåses i rør til ferdigproduktsiloer. Lager/siloer for konsentrater (kote 19): Konsentratene lagres i lukkede siloer. Konsentratene blåses i rør fra siloer til båt. Det benyttes båter som lagrer konsentratene i lukkede tanker. Fortykker/sedimentering av avgang (kote 19): Avgangen fra prosessanlegget går i rør til fortykker for gjenvinning av vann som kan resirkuleres til den våte prosessen for gjenbruk. Avgangen føres til fjorddeponi. Trafo-område har et areal på ca 3 daa (kote 30): Området vil bli sikret spesielt (lukket/inngjerdet). Tanker for lagring av naturgass (LNG) (kote 19): LNG gass benyttes til tørking av konsentrater etter våt prosessering. Lagerbygg for div. forbruksmateriell (kote 30): Det antas at tyngre maskindeler etc. vil bli tatt inn over kai. Laboratoriebygg (kote 30): Det er behov for å utfører fysiske og kjemiske analyser for kontroll av malmkvalitet og forskjellige produkter i prosessen. Kaiområdet (kote 4): På 1990 tallet ble det drevet steinbrudd/pukkproduksjon i dagbrudd fra fjellet. Kaianlegg ble bygget og en del stein ble skipet ut, men driften viste seg ikke å være økonomisk forsvarlig. Kaien er fortsatt intakt og kan benyttes i oppstarten. Nytt kaianlegg/oppgradering er påkrevet når aktiviteten er kommet i ordinær drift. Samlekum for avgangsmasser som skal deponeres i fjorden vil bli plassert i strandkant. Rv 611 legges om: Dette vil gi tiltaket den ønskede frihet til å bruke prosessområdet mest effektivt. Den omlagte traseen vil få en lengde på ca. 850 meter og ha en kjørebanebredde på 2 x 3,25 meter. Det planlegges et planfritt kryss mellom Rv 611 og anleggsveien ned fra forekomsten. Rapport Side 32 av 36

33 Illustrasjon av hvordan Engebø kan utformes Ny driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Eksisterende veg har for dårlig standard (smal og bratt) til at den kan nyttes til helårsdrift. Ny veg vil få en lengde på ca 3400 meter mellom prosessområdet og serviceområdet på Engebøfjellet. Kjørebanebredde er 7 meter. Vegen vil i driftssammenheng bli benyttet til: o o o o o Frakte div. utstyr til og fra området Transport av tyngre maskiner/utstyr for bruk i dagbruddet og deponiet. Frakt av råvarer til sprengstoffproduksjon. Frakt av diesel. Arbeidsreiser o Diverse Dagbruddsområde og deponi på Engebøfjellet I de første årene (10 til 15 år) vil uttak av malm foregå ved dagbruddsdrift. Dette er nødvendig fordi en stor del av malmen ligger helt øverst i fjellet mot dagen. Størrelsen på dagbruddet er vurdert ut fra forekomstens kvalitet og beliggenhet. Arealet er ca 200 daa og etter endt uttak vil bunnen av bruddet ligge ca på kote 40 og bruddkanten mot syd på ca kote 250. Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet. Størsteparten av malmbrytningen finner sted under jord. Ved underjordsdrift vil gråbergsproduksjonen være minimal siden brytningen skjer selektivt inne i malmkroppen. Utvinnbar malm Rapport Side 33 av 36

34 under jord er estimert til 200 millioner tonn. Avgrensningen av malmen mot dypet er fortsatt ukjent og estimatet er derfor basert på foreløpige tall. I dagbruddet vil følgende aktiviteter foregå: 1. Boring og sprengning 2. I noen grad pigging (knusing) av store blokker 3. Opplasting av malm på trucker og dumping i grovknuser 4. Kjøring og dumping av malm i vertikalsjakt 5. Kjøring av vrakstein til deponi 6. Oppsamling og drenering av vann fra dagbruddet Grovknuser vil bli plassert skjermet i bruddet. Det grovknuste godset dumpes i vertikalsjakt og fraktes videre på transportbelte i tunnel til finknuseverk på kote 30. Etter finknusing mellomlagres malmen før den transporteres til møllebygget for ytterligere nedmaling. Den endelige plan kan åpne for andre løsninger med hensyn til knusing og transport av gods til prosessanlegg. Ved underjordsdrift forflyttes sprengnings-, uttaks- og lasteaktiviteten til under jord. Grovknuseren vil installeres inne i fjellet. Det vil tas sikte på å benytte eksisterende transportsystem, slik anlagt ved dagbruddsdrift, for adgang til prosessanlegget. Oppsamling av vann fra dagruddet. Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i en egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt og brukt som prosessvann. Sigevann fra gråbergsdeponiet. Sigevann fra gråbergsdeponiet samles opp brukes som industrivann i anleggene på Engebø. Serviceområde på Engebøfjellet Det er behov for at serviceområdet lokaliseres i nærheten av der mobilt utstyr og annet tyngre gruveutstyr er i bruk: 1. Verksted for service av mobil utstyr samt annet tyngre gruveutstyr. 2. Kontor/spise- og sanitærbygg 3. Sprengstoffabrikk inkl. servicehall for tankbiler. Det vil bli inngått avtale med en sprengstoffleverandør som etablerer og sørger for leveransen av sprengstoff for bruk i dagbruddet. Det vil bli benyttet flytende sprengstoff som ikke utgjør noen eksplosjonsrisiko ved frakt inn til bedriften eller ved lagring og transport inne på industriområdet. Rapport Side 34 av 36

35 Illustrasjon viser serviceområdet. Illustrasjonen er vist fra Vest mot øst med Engjabødalen i bakgrunnen. Deponiområde for vrakstein fra dagbruddet I ulike områder av dagbruddet viser kartleggingen at ressursen har varierende kvalitet. Det er av den grunn behov for å deponere vrakstein utenfor dagbruddsområdet. Det er beregnet at deponivolumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil være ca 15 mill m 3 etter ca 15 års drift. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og møt øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke over er 460 daa. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. De deler av deponiet som er ferdigstilt vil bli tildekket og tilsådd. Sjødeponi Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. Dette tilsvarer et avgangsvolum på totalt 140 mill. m3. Søknad om utslipptillatelse er oversendt SFT v/fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I søknaden er det inkludert et maksimalt avgangsvolum på ca. 200 mill.m3. Deponiet vil berøre areal i Naustdal og Askvoll kommune. Avgangen føres i ledning fra fortykker via samlekum, ned på dypt vann etter at avgangen er tilsatt sjøvann. Rapport Side 35 av 36

36 Illustrasjon som viser volumet av sjødeponiet ved utløp av driftsperioden etter år. Området under vann fremstår som grønntonet farge. Rødt område viser fjordbassengets dypeste område på ca 340 meters dybde. Engebø vises slik det fremstår ved dagens situasjon. Området for gruvedrift Gruvedriftsområdet strekker seg fra Stølselva i Vevring mot øst ca 1,5 kilometer under Engebøfjellet. Endepunktet ligger 300 til 400 meter vest for det gamle steinbruddet som var i drift på 90-tallet (Fjordstein). Se forslag til reguleringsplan i kap.12. Inntak og fordeling av drikke- og industrivann Det planlegges med et forbruk av ca. 600 m 3 industrivann pr. time. Industrivann pumpes fra Liavatnet til et høydebasseng som plasseres ovenfor industriområdet på Engebø. Vann til industriområdet på Engebø samt til industriområdet ved dagbruddet tas ut fra høydebassenget. Samme basseng forsyner anleggene med drikkevann. Det vil bli installert et eget renseanlegg for drikkevannet. El. forsyning. Det vil bli ført frem strøm til anleggene til Engebø i en ny kraftlinje. Rapport Side 36 av 36