HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012

Transkript

1 Pressemelding Sparebank XX.XX.XX HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på 2012 En drivkraft for vekst på 1 E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

2 Utviklingstrekk på 2012 Forord HORISONT HELGELAND Visjonen til Sparebank er å være en drivkraft for vekst på. Banken har sine røtter i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er derfor opptatt av fremtidsutsiktene for. I denne første utgaven av HORISONT HELGELAND presenterer vi ulike perspektiver og utviklingstrekk på. Vi har god grunn til å være stolte over egen region og flere burde si det høyt i ulike sammenhenger selv om vi også har utfordringer. er rik på naturressurser. Vi er i dag tyngdepunktet i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi. INNHOLD Forord Tidsbilde Tema Tema 1: Introduksjon Tema 2: Befolkning Tema 3: Sysselsetting Tema 4: Ledighet Tema 5: Utdanning Tema 6: Demografi Tema 7: Boligpris Tema 8: Næringsliv Tema 9: Gjeld Tema 10: Oppsummering Etterord Regionbanken Kunnskap er en viktig forutsetning for videre vekst i regionen. Vi ønsker derfor å videreutvikle HORISONT HELGELAND i samarbeid med andre kunnskapsmiljø på og i Nordland. Vi håper du finner nyttig informasjon allerede i denne utgaven. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger slik at temavalgene, faktagrunnlaget og analysene av kan bli enda bedre i en eventuell neste utgave., oktober 2012 Jan Erik Furunes Administrerende direktør Sparebank jan.erik.furunes@hsb.no HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på 2012 UTGITT AV Sparebank KILDER Sparebank (HSB) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Eiendomsverdi Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg En drivkraft for vekst på 2

3 Tidsbilde Utviklingstrekk på 2012 En drivkraft for vekst på 3

4 Utviklingstrekk på 2012 Tidsbilde EN VERDEN I FORANDRING GLOBALØKONOMIEN I kjølvannet av finanskrisen sliter de rike landene med lav vekst, høy arbeidsledighet og rekordstor statsgjeld. De fattige og fremvoksende landene har taklet krisen bedre og veksten er høy. Den globale maktbalansen er i ferd med å endre seg. NASJONALØKONOMIEN I privat sektor skjer en todeling der kompetanse og kapital flyttes fra tradisjonelle til oljerelaterte næringer. I offentlig sektor vil helsesektoren om tjue år ha behov for halvparten av ungdomskullet hvis veksten fortsetter. Den nasjonale arbeidskraftutfordringen er økende. FINANSSTYRINGEN Den ene utviklingen er nordmenns høye gjeld spesielt veksten i boliglån og boligpriser. Den andre utviklingen er kronens høye valutaverdi spesielt utfordrende for eksportindustri og reiseliv. Den finanspolitiske rentevurderingen er krevende. MATPRODUKSJONEN I år 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda matproduksjonen må øke med 70 % for å sikre nok mat. I Norge er selvforsyningen av landbruksmat på 50 % kun 3 % av arealet er jordbruksareal og dermed kulturlandskap. VEKSTOMRÅDENE Globalt er IT og helse blant de største vekst og investeringsområdene i offentlig og privat sektor. Dataog genteknologi er en motor i medisinsk utvikling og velferdsteknologi er et nytt innovativt vekstområde for å møte eldrebølgen. En drivkraft for vekst på 4

5 Utviklingstrekk på 2012 Tidsbilde EN REGION I FORANDRING VEKSTEN har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk du kan lese ut av grafene i temadelen. Grafene viser også forskjellen mellom kommunene. BAKTEPPET Sammenlignet med Nordland og Norge er imidlertid befolkningsveksten på svakere. Det samme gjelder veksten av de med høyere utdanning. Kombinert med en demografi med færre ungdom og eldrebølgen er dette et bakteppe i temadelen. INDIKATOREN Et annet poeng i temadelen er veksten i gjeld. Økte utlån fra bankene er en indikator på optimisme. Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på kan være en utfordring. Denne veksten er en risiko når det blir økonomisk tilbakeslag og økt ledighet. EUROKRISEN med unntak av noen kommuner kom stående gjennom den forrige globale finanskrisen og amerikanske boligboblen i Den nye europeiske statsgjeldkrisen har regionen så langt styrt unna. NHO er likevel bekymret for eksporten i NÆRINGSLIVET Eksportindustrien på innenfor metaller og fisk har i stor grad unngått internasjonale markeder preget av stagnasjon. Mineraler og trevarer har også vært i gjennom en høykonjunktur. Investeringer og landbasert aktivitet øker inn mot oljesektoren. En drivkraft for vekst på 5

6 Utviklingstrekk på 2012 ENERGISEKTOREN vokser som olje- og gassregion. De viktigste stikkordene er Norne, Skarv og Aasta Hansteen-feltet. Samtidig investerer Kraft og Statkraft 6 milliarder i energitiltak. Potensialet for småkraftverk er 3000 GWH og anslåtte investeringer på 9 milliarder. PRIMÆRNÆRINGEN er preget av optimisme innenfor matproduksjonen. 200 opprettsanlegg langs kysten står for en betydelig verdiskaping og eksportinntekt. Landbruket satser i store automatiserte driftsbygninger og regionen er blitt et tyngdepunkt på svineproduksjon. TJENESTESEKTOREN Flere attraktive karrieremuligheter har resultert i at unge Helgelendinger har vendt hjem. Statlige virksomheter utgjør over 1500 årsverk og IT-bedrifter som leverer i hele Norden over 200 årsverk. Nye ingeniørbedrifter vokser også fram drevet av oljeaktiviteten. HELGELAND VIRKSOMHETER OVER KOMMUNEGRENSER Trenger en grenseløs region på Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP HA skraft 1964 A/L og 2001 AS Coop 1989 ssykehuset 2002 Politidistrikt 2002 Museum 2003 Sparebank 2005 V&M 2008 Invest 2011 Inkubator 2011 Reiseliv 2011 Olje- og gassnettverk 2011 En drivkraft for vekst på 6

7 Utviklingstrekk på 2012 SAMFERDSELEN Infrastrukturutfordringen på er på flere milliarder i veger, tuneller, havner og jernbane. Flyplasstrukturen er i hovedsak landet med anbefalinger fra Avinor, men ennå ikke finansiert. Dette har vært det store stridstemaet i regionen i tillegg til bompenger. HANDELSNÆRINGEN har hatt en sterk vekst i butikkhandelen de siste årene med etablering av flere store kjøpesenter og kjeder. Markedet har sine begrensninger noe COOP sliter med. Nye hotellplaner og kulturhus skal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag. HØGSKOLETILBUDET Et sentralt område er kunnskapsutfordringen i regionen. Kunnskapssenter (Campus ) er under bygging og vil samlokalisere tilbud fra flere Universitet og Høgskoler. Dette er en kritisk faktor for å beholde ungdommen i regionen. HELGELAND SATSNING PÅ KUNNSKAP Campus er den største satsningen noensinne utenfor campus Bodø i regi av Universitetet i Nordland. Ryggraden i satsningen er både helsefag og økonomifag. Samtidig etablerer Universitetet i Nordland et forskningsmiljø i Mo i Rana senter for industriell forretningsutvikling med egne stipendiater. Sparebank har støttet denne viktige satsningen med 3 millioner. IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et bredt tilbud. Rana kommune og private bør nå ta tak i hybelsituasjonen for studentene. En drivkraft for vekst på 7

8 Utviklingstrekk på 2012 KULTURNÆRINGEN vokser på opplevelsesøkonomi. Mangfoldet er omfattende: Idrett, kultur, kunst, musikk, dans, media, teater, festivaler, reiseliv og mattradisjoner samt design og arkitektur. Dette er sentrale virkemidler i en strategi for by-/stedsutvikling og nye arbeidsplasser. UTFORDRINGENE Noen av utfordringene for framover: Statsgjeldkrisen og høg kronekurs for eksportindustri. Eldrebølgen og iverksetting av samhandlingsreform. Kunnskapsutfordringen og kamp om arbeidskraft. Infrastrukturutfordringen og flyplasstruktur. Flersidig satsning fra olje og gass via industriutvikling og matproduksjon til opplevelsesøkonomi. Underliggende kostnadsvekst med press på lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring. HELGELAND NOEN ANDRE PERSPEKTIV Store eksportbedrifter på har hovedkontor i Pittsburgh, Rio de Janeiro og Barcelona. Hovedkontorets betydning i et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv: Eierskap, ledelse, kapital, beslutninger, staber og kunnskapsarbeidsplasser. Nye kunnskapsintensive virksomheter vil dominere fremtiden og tiltrekke seg ungdom med høy utdanning. Noen omsetningstall på til ettertanke: Mo Industripark 6,5 milliard kroner skraft 1,4 milliarder Nova Sea 1,1 milliard kroner Oljeleverandørindustrien 0,9 milliard kroner En drivkraft for vekst på 8

9 Utviklingstrekk på 2012 HELGELAND ENESTE STATLIGE FORETAK På finnes det et statlig foretak ssykehuset HF. I foretaksperioden vokste helseforetaket fra vel 900 til over 1200 årsverk (31 %). Fordelingen av den %-vise veksten: Mo i Rana 20 %, Mosjøen 28 %, Sandnessjøen/ Brønnøysund 21 % og ambulanseområdet 259 %. Årsomsetning i dag på over 1,4 milliarder. FREMTIDEN i dag og frem mot 2020 er tittelen på en rapport Sparebank fikk utarbeidet i 2010 som en del av bankens 150-årsjubileum. Her følger to utdrag om trender og prosesser i dag og inn mot 2020: Trender Vi vil i det videre rette et spesielt fokus mot 5 trender som vi mener vil ha spesielt stor betydning for frem mot Disse trendene er: Fremveksten av et globalisert kunnskapssamfunn. Økende urbanisering. Økt fokus på klimaendring og miljø. En akselererende teknologisk utvikling. Økt fokus på opplevelsesøkonomien. Prosesser Det er i dag igangsatt en rekke prosesser og prosjekt på som med varierende grad av sikkerhet vil være på plass i 2020: Toven tunellen er ferdig. Veipakke er på plass. Storflyplassen er bygd. er vert for 5 store olje- og gassfelt. har verdens grønneste prosessindustri. Småkraftutbyggingen mot 2020 blir stadig grønnere. Vindmølleparkene er kommet for å bli. Det er mer hipt å bo på. Det har vært en rekke kommunesammenslåinger. LES MER OM UVIKLINGSTREKK PÅ HELGELAND Årsrapport 2011 og i dag og frem mot 2020 UTVIKLINGSTREKK I NORD Indeks Nordland 2012 og Levert Demografi og levekår i Nord-Norge og Norge En drivkraft for vekst på 9

10 Tema Utviklingstrekk på 2012 ALSTAHAUG BINDAL BRØNNØY DØNNA GRANE HATTFJELLDAL HEMNES HERØY LEIRFJORD LURØY NESNA RANA RØDØY SØMNA TRÆNA VEFSN VEGA VEVELSTAD En drivkraft for vekst på 10

11 Utviklingstrekk på 2012 Tema 1: Introduksjon UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET HISTORISK PERSPEKTIV har alltid vært rik på naturressurser i form av mineraler, vannkraft og fisk. Dette har vært basisen for befolkningsveksten samt industri- og velstandsutviklingen i regionen. I dag er det olje- og gassforekomstene i Norskehavet utenfor skysten som kan gi ny vekst. Utfordringene er primært adressert til industri-, tjeneste- og kompetansemiljøene i regionen: Kapital, kunnskap og innovasjon. Befolkningsveksten på har siden 1950 og fram til 1. halvår 2012 vært på moderate 12,4 %. Tilbakeslaget for kom i 1970 med nedadgående internasjonale konjunkturer for eksportindustrien. I denne temadelen (med kildehenvisninger) skal vi se nærmere på ulike utviklingstrekk på langs flere akser. De fleste grafene tar utgangspunkt i 2007 året før den globale finanskrisen inntraff og følger utviklingen fram til De siste to årene har vært preget av den europeiske gjeldskrisen. Det gjennomgående hovedbildet er imidlertid at så langt styrer unna de nye internasjonale krisene. De fleste grafene er selvdokumenterende og viser utviklingen for kommuner, regionen, fylket og landet. Økonomiske regioner er definert slik av Statistisk Sentralbyrå (SSB): Region Mo i Rana (Rana, Nesna og Hemnes), region Mosjøen (Vefsn, Grane og Hattfjelldal), region Sandnessjøen (Alstahaug, Herøy, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna) og region Brønnøysund (Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad) Befolkningsutvikling Befolkningsendring i % Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen Region Brønnøysund % 0 % 20 % 40 % 60 % Befolkningsutvikling Befolkningsendring i % Nordland Norge Nordland (høyre akse) % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % En drivkraft for vekst på 11

12 Utviklingstrekk på 2012 Tema 2: Befolkning HELGELAND VOKSER I BEFOLKNING Den globale finanskrisen slo inn i Dette var også det året klarte å snu befolkningsnedgang fra 1970 til oppgang. Siden dette tidspunktet har befolkningen i regionen vokst jevnt. Økningen på fra 2007 til er på 0,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 7,2 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Befolkningsutvikling Rana Vefsn Brønnøy Alstahaug Hemnes Leirfjord Sømna Lurøy Nesna Herøy Bindal Grane Hattfjelldal Dønna Rødøy Vega Vevelstad Træna Befolkningsfordeling Befolkningsendring i % Træna Brønnøy Herøy Nesna Rana Hemnes Alstahaug Leirfjord Vevelstad Sømna Lurøy Hattfjelldal Rødøy Vefsn Dønna Vega Grane Bindal -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % Region Mo i Rana Region Mosjøen - økonomiske regioner Befolkningsfordeling Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen - økonomiske regioner Befolkningsendring i % Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Nordland Norge % -2 % -1 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % En drivkraft for vekst på 12

13 Utviklingstrekk på 2012 Tema 3: Sysselsetting HELGELAND ØKER SYSSELSETTINGEN Sysselsettingen øker noe ujevnt på. En liten nedgang kom under den globale finanskrisen i Jobbskapingen bidrar til økt befolkning, lav ledighet og stigende boligpriser i regionen. Økningen på fra 2007 til 2011 er på 2,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 3,1 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Sysselsettingsutvikling Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Hemnes Lurøy Sømna Nesna Herøy Leirfjord Hattfjelldal Rødøy Dønna Bindal Grane Vega Træna Vevelstad Sysselsettingsfordeling Træna Hemnes Herøy Rana Lurøy Nesna Brønnøy Alstahaug Vega Dønna Vefsn Sømna Vevelstad Rødøy Leirfjord Hattfjelldal Grane Bindal Sysselsettingsendring i % % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % Region Mo i Rana Region Mosjøen - økonomiske regioner Sysselsettingsfordeling 2011 Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen - økonomiske regioner Sysselsettingsendring i % Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Nordland Norge % -1 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % En drivkraft for vekst på 13

14 Utviklingstrekk på 2012 Tema 4: Ledighet LAV LEDIGHET PÅ HELGELAND Høgeste ledighet på i perioden var på personer i Siden dette året har ledigheten blitt redusert til 746 personer. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har ennå ikke slått inn i regionen. Reduksjonen på fra 2007 til er på 4,8 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 12,7 % og i Norge på 39,3 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Ledighetsutvikling Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Hemnes Leirfjord Nesna Herøy Lurøy Hattfjelldal Dønna Rødøy Vega Bindal Sømna Træna Grane Vevelstad Ledighetsfordeling Grane Vevelstad Sømna Lurøy Rana Herøy Dønna Vega Vefsn Brønnøy Bindal Hemnes Alstahaug Leirfjord Rødøy Nesna Hattfjelldal Træna Ledighetsendring i % % -50 % 0 % 50 % 100 % 150 % 200 % Region Mo i Rana Region Mosjøen - økonomiske regioner Ledighetsfordeling Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen - økonomiske regioner Ledighetsendring i % Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Nordland Norge % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % En drivkraft for vekst på 14

15 Utviklingstrekk på 2012 Tema 5: Utdanning FLERE MED HØGERE UTDANNING PÅ HELGELAND Personer med universitets- og høgskoleutdanning på øker også. Det er et uttrykk for økning i det generelle utdanningsnivået i Norge. Og mer attraktive jobber i offentlig og privat sektor i regionen. Økningen på fra 2007 til 2011 er på 11,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 13,3 % og i Norge på 15,9 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Utdanningsutvikling universitet/høgskole Rana Vefsn Alstahaug Brønnøy Hemnes Nesna Leirfjord Sømna Lurøy Bindal Herøy Dønna Hattfjelldal Vega Rødøy Grane Vevelstad Træna Utdanningsfordeling universitet/høgskole Træna Leirfjord Herøy Vevelstad Lurøy Brønnøy Rødøy Bindal Alstahaug Rana Sømna Hemnes Vega Nesna Hattfjelldal Vefsn Dønna Grane Utdanningsendring i % universitet/høgskole % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Region Mo i Rana Region Mosjøen - økonomiske regioner Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011 Region Mo i Rana Region Mosjøen Region Sandnessjøen - økonomiske regioner Utdanningsendring i % uni./høgskole Region Brønnøysund Region Sandnessjøen Region Brønnøysund Nordland Norge % 5 % 10 % 15 % 20 % En drivkraft for vekst på 15

16 Utviklingstrekk på 2012 Tema 6: Demografi FLERE ELDRE OG FÆRRE UNGDOM PÅ HELGELAND Eldrebølgen er ikke bare et fenomen på. Store deler av Europa er preget av det samme. Arbeidskraft framover kan bli en flaskehals og også regionen vil være avhengig av arbeidsinnvandring. Reduksjonen på fra 2007 til i aldersgruppen 0-19 år er på 4,1 %. Økningen i samme periode i aldersgruppen 67 og oppover er på 6,6 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB) Demografiutvikling år år år 60 år + - økonomiske regioner Demografiendring i % Mo i Rana økonomiske regioner Demografiendring i % Mosjøen år 0-19 år år år år år 60 år + 60 år % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % - økonomiske regioner Demografiendring i % Sandnessjøen økonomiske regioner Demografiendring i % Brønnøysund år 0-19 år år år år år 60 år + 60 år % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % En drivkraft for vekst på 16

17 Utviklingstrekk på 2012 Tema 7: Boligpris ØKENDE BOLIGPRISER PÅ HELGELAND Boligprisveksten i Norge er i Europatoppen. Prisveksten på er større enn i de største byene både i sør og nord. Dette omfatter både eneboliger og leiligheter i regionen. Økningen på fra 2007 til er på 49,3 %. Til sammenligning er økningen i Bodø på 13,2 %, Tromsø 6,9 %, Trondheim 26,8 % og Oslo 27,3 %. (Kilde: Eiendomsverdi bearbeidet av HSB) Boligprisutvikling per kvm Boligprisfordeling per kvm Boligprisendring i % per kvm Rana Rana Vefsn Vefsn Alstahaug Alstahaug Brønnøy Brønnøy % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Boligprisfordeling per kvm Boligprisendring i % per kvm Bodø Bodø Tromsø Tromsø Trondheim Trondheim Oslo Oslo % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % En drivkraft for vekst på 17

18 Utviklingstrekk på 2012 Tema 8: Næringsliv HELGELAND HAR ET SOLID NÆRINGSLIV Aksjeselskap med forretningsadresse på omsatte i 2010 for 29,5 milliarder. Sammenligningen av fire bedriftsøkonomiske nøkkeltall mot Nordland og Norge viser solide bedrifter i regionen. Dette er basert på fem kriterier fra tilfredsstillende eller bedre: Ikke tilfredsstillende svak tilfredsstillende god meget tilfredsstillende. (Kilde: Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg bearbeidet av HSB) Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.) Omsetning Gjeld Egenkapital Næringsliv tilfredsstillende i % resultatgrad 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % likviditetsgrad 2010 Nordland Nordland Norge Norge 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Næringsliv tilfredsstillende i % egenkapitalandel 2010 Næringsliv tilfredsstillende i % totalkapitalrentabilitet 2010 Nordland Nordland Norge Norge 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % En drivkraft for vekst på 18

19 Utviklingstrekk på 2012 Tema 9: Gjeld UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET RISIKOPERSPEKTIV Norge er så langt det europeiske unntaket med god vekst i økonomien. Optimismen er sterk i de fleste husholdninger og i store deler av næringslivet. i likhet landet for øvrig har siden 2007 vokst både i befolkning og verdiskaping. Veksttakten er langs de fleste akser svakere på enn landsgjennomsnittet som de ulike temaene foran illustrerer. Et uttrykk for optimismen og velstanden er veksten i gjeld. Siden 1990 har utlånsveksten i norske husholdninger vært på 352,6 % og i norsk næringsliv på 280,6 %. Veksten på er også sterk. Samlet gjeld i Norge per er på milliarder. Netto lånegjeld i % av brutto driftsutgifter i kommunene på varierer fra 141,4 % til 25,8 % med et gjennomsnitt på 66,3 %. Utlånsvolumet til Sparebank er på 19 milliarder og veksten har vært upåvirket av internasjonale kriser. Denne gjelden uten innskuddsreserver kan være en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt ledighet. Boligprisene i Norge fortsetter å stige. Internasjonale analytikere og Finanstilsynet er bekymret. Ekspertene strides om vi står foran en norsk boligboble. Historien viser at det alltid kommer et økonomisk tilbakeslag ofte uforutsigbart og uventet. er i siget og optimismen er sterk, men regionen bør også være forberedt på at intet vokser inn i himmelen. (Kilde: SSB/HSB bearbeidet av HSB) Sparebank Gjeldsutvikling (mill. kr.) Norske husholdninger Norsk næringsliv 25 % Sparebank 12 mnd utlånsvekst i % næringsliv 15 % Sparebank 12 mnd utlånsvekst i % husholdninger 20 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % -5 % % HSB SSB Norge HSB SSB Norge En drivkraft for vekst på 19

20 Utviklingstrekk på 2012 Befolkningsutvikling Tema 10: Oppsummering HORISONT HELGELAND Befolkningsutvikling har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Internasjonale kriser de siste årene har regionen så langt klart å styre unna. Veksten på er imidlertid svakere enn gjennomsnittet i Norge. I HORISONT HELGELAND synliggjøres utviklingstrekkene langs flere tema og perspektiv Sysselsettingsutvikling Ledighetsutvikling er rik på naturressurser som mineraler og kraft. Dette var også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolkningsveksten etter krigen. Befolkningen på innlandet (region Mo i Rana og Mosjøen) har siden 1950 vokst med 48,1 %, mens kysten (region Sandnessjøen og Brønnøysund) har blitt redusert med 16,0 %. Tilbakeslaget for kom i 1970 med redusert etterspørsel for industrien. I 2008 kom skiftet med befolkningsoppgang som har fortsatt fram til 2012 drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og olje- og gassaktiviteten utenfor. Dette vil også gi kysten kombinert med en offensiv havbruksnæring helt nye muligheter. I HORISONT HELGELAND vises sentrale utviklingstrekk fra 2007 året før den globale finanskrisen inntraff og utviklingen følges fram til Et kort sammendrag av de grafiske framstillingene: Utdanningsutvikling universitet/høgskole øker i befolkning. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk i regionen. Befolkningsveksten på er lavere enn i landet. Det samme gjelder de med høyere utdanning. Kombinert med en demografi med eldrebølge er dette en del av utfordringsbildet Demografiutvikling Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på kan være en utfordring. Denne gjelden er en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet er i dag det definitive tyngdepunktet i Nord-Norge innen miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: Boligprisutvikling per kvm år år år 60 år Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.) vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje/gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi. Omsetning Gjeld Egenkapital har alle muligheter framover. Vi bor i en av de flotteste regionene i Norge rik på naturressurser og naturopplevelser fra hav til fjell. I horisonten for ligger utfordringene på vegen inn i en stadig mer globalisert kunnskapsøkonomi og fremtid. En drivkraft for vekst på 20

21 Etterord Utviklingstrekk på 2012 En drivkraft for vekst på 21

22 Utviklingstrekk på 2012 Etterord HELGELAND ET MANGFOLDIG LANDSKAP MED MANGE MULIGHETER Etterordet setter inn i et historisk perspektiv og er skrevet av Ivar Roger Hansen, cand. philol, f i Mo i Rana. Siden 2004 ansatt som daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug. Men dernede i! Hvad var det for noget selsomt ved denne landsdel? Det var lysets milde klarhet, som, sammensatt og blandet av lys fra syd og lys fra nord, grep en, fylte ens indre med noget mykt og godt, ikke Sør-Norges dunkelhet, ikke den nordlige landsdelens hvitklare voldsomhet, men noget midt i mellem. Slik beskrives i Årbok for Den Norske Turistforening i som landet midt i mellom. Og slik er vi nå engang plassert: som det sørlige nord og det nordlige sør, med blikket rettet i begge retninger., eller Hålogaland, omfattet opprinnelig områdene fra grensen mot Namdalen i sør helt opp til Malangen, men etter hvert innskrenkes det hellige landet. Peder Claussen Friis beretter i sin Beskrifelse over Norriges Land fra 1632 at strekker seg opp til Fugløya i Gildeskål. Aschehougs leksikon mener strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til halvøya Kunna i Meløy i Nord. I dagens forståelse av er hele Meløy kommune avstått til Salten og nabohøvdingene i nord. En drivkraft for vekst på 22

23 Utviklingstrekk på 2012 HELGELAND SOM ADMINISTRATIVT OMRÅDE Den mest framtredende forståelsen av i dag er knyttet til geografi og historie. er et navn med tradisjoner. Her regjerte Hårek på Tjøtta som sågar fikk navnet sitt skrevet inn i vår nasjonale historie. Siden kom Torolv Kveldulvson, Sigrid på Sandnes, godseiere og Petter Dass. I middelalderen besto av to såkalte halvfylker, Herøy og Rødøy, med de respektive gårdene som maktsentra ved visse servicefunksjoner. En tid før 1604 da ble innlemmet i Nordlandenes len, hadde området status som eget len. Administrativt framsto som et tilsynelatende nokså enhetlig område fram til midten av tallet. Etter det har den administrative inndelingen gått langs forskjellige linjer alt etter hvilket formål den hadde. Kirken, skatteinnkrevingen, politi og rettsvesen er blant de offentlige instanser som har bygd sin organisasjon stort sett uavhengig av den offisielle inndelingen som etter hvert har resultert i 18 kommuner på. De eneste offentlige forvaltningsinstitusjoner som i dag omfatter hele er Politidistrikt og ssykehuset. BEFOLKNING På midten av 1600-tallet omfattet s befolkning ca sjeler. Folk trakk etter hvert innover i landet og bosatte seg i fjordstrøkene og oppetter dalene. I Nordlands Trompet uttrykker Petter Dass sin bekymring over befolkningsveksten i Vefsn: Thi Fiorden er meget bebygget for tet, Forproppet, forstoppet, aldeles besæt Med flere, end Jorden er mægtig. s befolkning har alltid vært et variert og sammensatt fenomen. Gjennom godseierfamiliene, embetsmannsslekter og handelshus ble stadig nytt blod tilført. Svensk innvandring har også satt sine spor, og en utstrakt sjøveis kontakt med omverdenen bidro til å skape nye relasjoner og variasjoner i befolkningsgrunnlaget. I nyere tid har gruvedrift jernbanebygging og spesielt industriutbyggingen i Rana og Vefsn bidratt til at den helgelandske befolkningen springer ut av en gedigen kulturell smeltedigel. nådde en topp i folketallet omkring 1970 med vel innbyggere. I dag er vi knapt Men etter flere år med en negativ vekst i befolkningen, synes det nå som om trenden har snudd. Befolkningsveksten er likevel lavere enn i resten av landet. I nasjonal sammenheng er hele i dag, med sine 18 kommuner, som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. På hele bor det fem tusen færre enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Det er et tankekors. Det er imidlertid ingen grunn til å ha de samme bekymringer som gamle Herr Petter. For hver kvadratkilometer av vårt langstrakte distrikt finner vi bare 4,3 innbyggere. Vandrer vi rundt i Vestfold vil vi støte på 103 vestfoldinger på samme areal. Vi har med andre ord rikelig med plass til flere. NÆRING OG BRUK Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, og miste vi hannem, da lide vi nød. Slik beskrev Petter Dass fiskens betydning for livet på. Den var livsviktig. Storsildfisket i perioden var også en økonomisk blomstrende tid for distriktet. Fortsatt spiller fisken en viktig rolle i verdiskapningen på, både den som svømmer fritt i havet og den som mates i merder. Naturen på forskjellig måte har vært og er fortsatt den viktigste ressursen for verdiskapning på. Det var tilgangen på råstoff: jernmalm og elektrisk kraft som var grunnlaget for etableringen av A/S Norsk Jernverk i Mo i Rana i Tilgang på rimelig elektrisk kraft lå også til grunn for etableringen av aluminiumsverket i Mosjøen på slutten av 1950-tallet. I dag står vi forhåpentligvis ved inngangen til en ny industriell vekstperiode på, og da med olje og gass som viktigste ressurser. En drivkraft for vekst på 23