FJALER KOMMUNE. SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansvarleg Kommunestyret /14 OLH

Transkript

1 FJALER KOMMUNE Skulenemnda sitt framlegg til innsparing i Fjalerskulane SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansvarleg Kommunestyret /14 OLH Arkivsaknr Sakshandsamar Arkiv 13/2506 Marit Hammer K2-A00, K3-&20, GBR-, K1- SKULENEMNDA SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Med eit overordna mål om rettferdig fordeling av ressursane skulane mellom og eit likeverdig undervisningstilbod for alle elevane i kommunen, vert skulenemnda sitt framlegg til innsparing lagt ut til høyring med høyringsfrist 1.mai KOMMUNESTYRET Handsaming i møtet: Skulenemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke. KOM-024/14 VEDTAK: Med eit overordna mål om rettferdig fordeling av ressursane skulane mellom og eit likeverdig undervisningstilbod for alle elevane i kommunen, vert skulenemnda sitt framlegg til innsparing lagt ut til høyring med høyringsfrist 1.mai SAKSUTGREIING: 1. Bakgrunn for skulenemnda sitt arbeid I samband med handsaming av budsjett og økonomiplan for 2014, var det lagt til grunn ei innsparing innan skule tilsvarande kr. 3 mill med verknad frå skuleåret 2014/15. Bakgrunnen for målet om innsparing på kr 3 mill, var arbeidet med innsparingar som det har vore jobba med sidan november 2012, kommunestyre sitt vedtak om betring av økonomien tilsvarande 10 mill, og økonomiske analysar brukt som grunnlag for innsparingane. I arbeidet med å finne gode løysingar har det vore gjennomført analysar, gruppearbeid og møter for gjennomgang av konsekvensutgreiingar. Mål om innsparing vart definert etter 1. tertial og etter revidert nasjonalbudsjett (RNB) vart lagt fram i mai I samband med RNB vart behov og mål til forbetring av økonomien auka frå 5,6 mill til 10 mill.

2 Rektorane ved skulane leverte si fyrste konsekvensutgreiing til formannskap, kommunestyre den Det vart lagt fram forslag til innsparingar tilsvarande 2,5mill. Samtidig kom det fram behov for vidare analysar for å finne forklaring på kvifor Fjalerskulane sine undervisningskostnader låg såpass mykje over gjennomsnittet. I løpet av sommaren vart det gjennomført analysar av rekneskap og samalikna med skular på tilsvarande storleik. Her kom det fram at særskilt Dingemoen hadde kostnader som låg over snittet med +/- kr 3 mill. Dei andre skulane låg på nivå med samanliknbare skular. Ungdomsskulen var vanskeleg å samanlikne i og med at det ikkje er andre ungdomsskular i Sogn og Fjordane med færre enn 190 elevar. Utover hausten og i budsjettprosessen var det jobba med å finne ei fordeling basert på gjeldande timetalsmodell for å få ei rettvis fordeling av innsparingskravet fordelt på den einskilde skule. Ein såg at det var skilnader i bruk av modellen og av den grunn behov for å få ein ny vurdering og mulig endring av timetalsmodellen. Dette vart lagt til grunn for oppretting av nemndarbeidet. Rektorane leverte sine konsekvensutgreiing av innsparingskravet til formannskapsmøte den Fordeling av innsparingskravet i budsjettprosessen (stillingsstorleikar) var; Dingemoen 1,91 Fjaler Ungdomsskule 1,08 Våge 1,35 Flekke 0,75 og Guddal 0,32. Totalt 5,41. I samband med gruppearbeid i kommunestyremøte den under spørsmål «prioriterte fokusområde administrasjonen skal jobbe vidare med i 2014», var oppretting av skulenemnd gitt første prioritert. I kommunestyremøtet , vart desse valde til det som seinare vart kalla skulenemnda: Arve Helle AP- leiar, Hogne Kvangarsnes V, Kjetil Felde SP, Kåre Eimind H og Nina Yndestad AP med Anita Nyland Skaar SV som varamedlem. Nina Yndestad fekk permisjon frå politiske verv og Anita Nyland Skaar har difor vore fast medlem i nemnda. Bente Haugen, vart vald inn nemnda av fagorganisasjonane i kommunen, og Gro Rysjedal, styrar i Yksnebjør barnehage, er vald av skule- og barnehageleiarane, og er deira representant i nemnda. Frå administrasjonen har rådmannen, rådgjevar personal og rådgjevar undervisning deltatt på møta. 2. Mandatet - kommunestyret : Effektmål kva som skal vere oppnådd når prosjektet er avslutta - Fjalerskulane skal nå mål om varig innsparing tilsvarande kr 5 mill innan Fjalerskulen skal vere ein kvalitativt god skule. Resultatmål - - mål (leveransar) som skal gjennomførast i perioden - a. Evaluering av og justering av timetalsmodell - lov og tariffesta, spesialpedagogikk, handlingsrom - b. Vurdering av og framlegg til endring av administrativ leiing. - Skildring av ansvar, hovudoppgåver og mynde. - c. Vurdering av og framlegg til endring av struktur - d. Plan for utarbeiding av ny skulepolitisk plan

3 «Det er viktig at arbeidsgruppa ikkje avgrensar mandat og at fokus er å oppnå varig innsparing. Driftselement som må vurderast: - Utvikling av barnetal og elevtal i krinsane framover - Organisering av vedtaksmynde og budsjettansvar - einskildvedtak - Bemanningsnorm barnehage - FDV-kostnader ved dei ulike skulane og barnehagane - Skysskostnader og organisering av desse - SFO tilbod og organisering av dette - Behov for investeringar i bygg og anlegg, herunder lovpålagte tiltak, enøktiltak, mv. - Driftskostnader til undervisningsmateriell - Samanlikning av timetalsmodell med kommunar med låge kostnader og gode resultat - Samarbeid med grunnskular i nabokommunar. - Samarbeid med Dale Vidaregåande skule» Eit vedtak i kommunestyremøtet 10. februar avgrensa nemnda sitt mandat, nemnda skulle ikkje vurdere skulestrukturen i det vidare arbeidet. Innsparingskravet som opprinneleg var på 5 mill. vart samstundes redusert til 3 mill. Skulenemnda har hatt 9 møte sidan første møtet midt i januar. Mange av punkta som er rekna opp i mandatet frå er arbeidd med, andre er diskutert og sett på utan at analysar er gjort. Etter at mandatet vart endra, fall punkt som følgje av strukturendringar vekk, men det er og punkt i mandatet som nemnda til no ikkje har tatt stilling til. Punkt som ikkje har stått på saklista er: «Bemanningsnorm barnehage, Samarbeid med grunnskular i nabokommunar og med Dale vidaregåande skule og Plan for utarbeiding av ny skulepolitisk plan» Eit overordna mål for nemnda i dette arbeidet har vore å få til ei mest mogleg rettferdig fordeling av ressursane skulane mellom, og eit mest mogleg likeverdig undervisningstilbod for alle elevane i kommunen slik at alle elevar skal få moglegheit til å nå dei måla som er realistiske for dei. For å oppnå rettferdig fordeling, er ulikheitar i ressursane til skulane jamna ut ved at vedtatt modell for rammetildeling er brukt som mal for å rekne ut ressursane til skulane på nytt. Desse tala er utgangspunktet for dei nedskjeringane som er gjort. Etter at mandatet til nemnda vart endra, har nemnda i stor grad arbeidd med to alternativ for å nå innsparingskravet. Begge alternativa har dreidd seg om å redusere lønsutgifter sidan det er berre slik vi kan nå eit krav på denne storleiken. Forskjellen på dei to alternative modellane er at det eine reduserer tilbodet til ordinær undervisning relativt mykje, medan ressursar til spesialundervisning er noko redusert. I det andre alternativet er det beheldt fleire ressursar til ordinær undervisning, medan midlane til spesialundervisning er tatt meir ned. 3. Framlegget I møtet vedtok nemnda å legge fram det alternativet der det er beheldt flest ressursar til ordinær undervisning. Detaljane i nemnda sitt framlegget er slik: Grunnressursane til undervisning vert redusert med 3 % - lovfesta timetal, delingstimar og timar til tilrettelagt undervisning. Dette utgjer ca ,- kr.

4 Tildeling av midlar til spesialundervisning etter enkeltvedtak vert redusert på den måten at vedtak på mindre enn 60% av undervisningstimetalet til eleven må takast av rammetimetalet til skulen (grunnressurs, delingstimar og tilrettelagt undervisning). Vedtak på 60% eller meir av undervisningstimetalet til eleven, vert dekt fullt ut. Dette medfører at ressursar til spesialundervisning vert redusert med 40% i skulane får etter framlegget ca. 3 mill mot i dag 5 mill. Ca kr til spesialundervisning vert sett av i ein pott på fellesbudsjettet. Korleis midlane skal nyttast til det beste for alle skulane i kommunen vert bestemt av administrasjonen i fellesskap med rektorane. PPT vil bli bede om å gi råd for organisering av undervisninga. Nemnda har diskutert å engasjere fagpersonar med høgskuleutdanning som har kompetanse på å hjelpe elevar med særskilde vanskar. Totalt vert midlane til spesialundervisning redusert med ca. 1.3 mill. Innsparing ca ,- kr Utover dette vert ikkje lenger redusert undervisningstid for lærarane for oppgåver som: Teamleiing Plasstillitsvald IKT-ansvarleg Tidsressurs for desse oppgåvene kan i staden bli gitt på arbeidsplanen Kontaktlærarane på ungdomssteget får ansvar for 20 elevar mot 15 i dagens ordning. Morsmålsundervisning går i all hovudsak ut Innsparing punkta over ca ,- kr Administrasjonsressursen til skuleleiarane vert rekna etter avtaleteksten då slik sentral avtale sist var underskriven i Denne reduksjonen utgjer ca ,- kr. Samla innsparing er ca ,- kr. 4. Konsekvensar Konsekvensar for elevane Ingen må bytte skule og får difor ikkje lengre skuleveg Etter nemna si meining vil alle elevar få same moglegheit til å nå måla sine Spesialundervisninga vert organisert på annan måte Morsmålsundervisning for framandspråklege går ut etter vurdering frå lærar/rektor/foreldre Konsekvensar for personalsituasjonen Vikariat vert ikkje fornya Alle midlertidige stillingar går ut Alle permisjonar vert innvilga, også dei som etter reglementet ikkje har rett på permisjon Ingen vert sagt opp, men nokre få fast tilsette må truleg byte arbeidsstad Fleire tiltak må drøftast med fagorganisasjonane før dei kan setjast i verk. I utrekningane det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlege lønnsnivå på kvar enkelt skule. Kjende enkeltvedtak om spesialundervisning frå hausten 2014 er rekna med.

5 Våge skule: Skulen vil ha ca. 1,3 lærarstilling ledig frå hausten av. Guddal skule: Skulen vil ha ca lærarstilling ledig Flekke skule: Skulen vil ha ca. 0.7 lærarstilling heile skuleåret. I tillegg vil det vere ledig 0.75 stilling fram til våren Fjaler ungdomsskule: Det vil vere ca. 0.6 overtallig lærarstilling. Dingemoen skule: Skulen vil ha ca. 2,35 overtallige stillingar, 1 av desse er lærarstillingar Økonomiske konsekvensar for kvar skule Dingemoen Guddal Flekke Våge FUS 3% av grunnressursane Team ,IKT,tillitsvald,og kontaktlærar Spesialpedagogikk Administrasjon Samla nedskjering heilårsverknad Nedskjering i 2014 (frå august) Reduksjon som ligg i budsjettet Rest nedskjering frå august Som sagt i framlegget over, vil ca ,- kr av dei innsparte midlane til spesialundervisning bli sett av på fellesbudsjettet. Etter drøftingar med rektorane skal midlane nyttast til beste for Fjalerelevar som treng særskild hjelp og oppfølging. 5. Leiar for oppvekstområde Dersom vi skal lykkast med omstillingane er vi avhengig av meir samarbeid og tverrfagleg arbeid einingane i mellom. Dette gjeld særskilt i forhold til ungar med individuelle behov. Involverte partar vil i ein del tilfelle vere helsesøster, barnevern, NAV, PPT, barnehage og skule. Utan nokon som har eit overordna ansvar til å koordinere m.a. dette arbeidet, kan det bli vanskeleg å lykkast og nå dei måla som nemnda har sett. Leiarstøtte og utvikling Støtte einingsleiarar og samarbeid på tvers mellom skular og barnehagar, med særleg fokus på arbeidet nemnd ovanfor. Oppfølging av vedtekne mål og planar. Styring og kontroll

6 Dersom vi skal lykkast med innsparingane, må styring og kontroll styrkast. Dersom vi ser på rekneskapstala/kostra-tala har vi ikkje lykkast med å halde kostnadsnivået etter vedtak om innsparingar i Drift av skule er relativt komplekst og dersom vi skal lykkast med «vedvarande innsparingar» må kontroll og styring styrkast. Framlegg til løysing Då Fjaler gjorde om styringsmodellen i 1999, var det definert 30% stilling til skulefagleg rådgjeving. I praksis har det vore brukt meir tid enn det, ca. 50 % vil vere eit meir riktig anslag. Oppgåver som kjøp og sal av eigedom, utleige, forsikring, innkjøp, ad hoc-oppgåver som ikkje gjeld oppvekstsektoren må takast vekk frå stillinga for å få leiar for oppvekstområdet i full stilling. Lønnsmidlar til ca. 20% stilling for å utføre delar av dette arbeidet, kan truleg finnast på ansvar 100 (rådmannskontoret og sørviskontoret) Ein del kan løysast ved at ein gjennomfører ein prosess i ansvar 100 for å sjå på muligheitene til å endre/flytte, redusere eller ta bort oppgåver. Dette kan ta noko tid, men målet er å gjere endringar slik at ein innan har ei heil stilling på oppvekst. 6. Plan for vidare arbeid For på best mogleg vis å ivareta dei tilsette og for å få meir tid til å arbeide med løysingar, valde nemnda å informere dei tilsette om framlegget før saka kom i kommunestyret. Det vart halde informasjonsmøte for alle på Fjaler ungdomsskule og på Dingemoen skule 24.mars, og på Flekke skule for Flekke, Våge og Guddal skular 25.mars. Leiar og fagorganisasjonane sin representant deltok frå nemnda, i tillegg deltok rådmannen, rådgjevar personal og rådgjevar undervisning. Fokus i tida framover vil og må vere å finne løysingar til beste for elevane i Fjalerskulen og for dei tilsette. Det vil bli lagt vekt på å gi skulane/rektorane råd og hjelp i denne prosessen. I den samanhengen er det avtalt møte med mellom rektorar, leiar og nestleiar i PPT og rådgjevar skule for å sjå korleis undervisninga best kan organiserast med dei midlane vi har til rådvelde. Nemnda er opptatt av å finne gode løysingar og oppmodar om at ein nyttar høyeringsperioden til å komme med gode og konstruktive innspel.