Brukertilfredshet blant sykehjemsbeboere

Transkript

1 Oslo kommune Helse og velferdsetaten Brukertilfredshet blant sykehjemsbeboere Resultater fra en spørreundersøkelse blant sykehjemsbeboere og pårørende til sykehjemsbeboere Gjennomført av TNS Gallup på oppdrag for Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten Juni 2006

2 Forord Brukerundersøkelser er en av tre elementer som skal inngå i et kvalitetsmålingssystem for sykehjem i Oslo kommune. Kvalitetsmålingssystemet skal være felles for alle sykehjem i Oslo uavhengig av om driften utføres av kommunen eller private utførere. Dette er rapporten fra den andre sykehjemsundersøkelsen i Oslo kommune etter en revisjonen av undersøkelsesopplegget for sykehjemsundersøkelsene i 2003/. Årets undersøkelse er gjennomført med samme spørreskjema som i og gir derfor et svært godt grunnlag for studere utviklingen i brukertilfredshet over tid. Målgruppen for undersøkelsen er alle sykehjemsbeboere ved sykehjem i Oslo kommune. Sykehjemsbeboere som er i stand til å vurdere oppholdet på sykehjemmet på selvstendig grunnlag ble intervjuet ved hjelp av personlig intervju på sykehjemmet. Det er gjennomført 9 beboerintervjuer. For å få et bredest mulig datagrunnlag, og for å sikre at en får inn synspunkter for beboere som ikke er i stand til å bli intervjuet, er det som i gjennomført intervjuer med pårørende til beboere som ikke var i stand til å la seg intervjue. De pårørende ble bedt om å svare på vegne av beboeren og ble intervjuet ved hjelp av telefonintervju. Det er gjennomført intervjuer med pårørende til beboere. Undersøkelsen skal ikke være en pårørendeundersøkelse der pårørende gis anledning til å komme med egne synspunkter, men er ment som et supplement til å vurdere tilfredsheten blant beboere som ikke kan intervjues. Denne rapporten inneholder en presentasjon av resultatene fra de to undersøkelsene (blant beboere og pårørende) samlet og hver for seg. Det er også gjort sammenligninger med resultatene fra undersøkelsen i og 2001 der dette har vært mulig. Kontaktpersoner for undersøkelsen i Oslo kommune har vært Kåre Vernon Torgersen i Helseog velferdsetaten. Thomas Karterud har hatt ansvaret for undersøkelsen i TNS Gallup. TNS Gallup takker for samarbeidet og ønsker Oslo kommune lykke til videre i anvendelsen av resultatene! Oslo juni

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 3 Figuroversikt... 4 Tabelloversikt... 6 Tabelloversikt... 6 Hovedfunn... 7 Hovedfunn Om undersøkelsen Gjennomføring Utforming av spørreskjemaet Gruppering av spørsmål og resultater Nedbrytninger av resultatene Hva måles i denne typen undersøkelser? Hva er tilfredsstillende kvalitetsnivå? Gjennomgang av resultatene Helhetlig vurdering Helhetlig vurdering beboere Helhetlig vurdering - Pårørende Helhetlig vurdering Beboere og pårørende Resultat for brukerne Resultat for brukere Beboersvar Resultat for brukere Pårørendesvar Resultat for brukere Beboer- og pårørendesvar Trivsel Trivsel - Beboere Trivsel Pårørende Trivsel Beboere og pårørende Brukermedvirkning Brukermedvirkning Beboere Brukermedvirkning Pårørende Brukermedvirkning Beboere og pårørende Respektfull behandling Beboere Respektfull behandling Pårørende Respektfull behandling Beboere og pårørende Pålitelighet Pålitelighet Beboere Pålitelighet Pårørende Pålitelighet Beboere og pårørende Tilgjengelighet Tilgjengelighet Beboere Tilgjengelighet Pårørende Tilgjengelighet - Beboere og pårørende Informasjon Informasjon Beboere Informasjon Pårørende Informasjon Beboere og pårørende Vedleggstabeller

4 Figuroversikt Figur 1.1. Tilfredshet etter kvalitetsområder. Beboersvar og pårørendesvar 2006 og... 8 Figur 2.1. Tilfredshet etter ulike områder. Private og kommunale sykehjem. Beboer- og pårørendesvar... 9 Figur 2.1. Andel beboer- og pårørendesvar, etter bydel. Prosent Figur 3.1-A. Svarfordeling helhetlig vurdering, i alt og etter bydel. Svar fra beboere Figur 3.1-B. Indeks helhetlig vurdering, etter ulike grupper av beboere. Svar fra beboere Figur 3.1-C. Indeks helhetlig vurdering, etter bydel. Svar fra beboere Figur 3.2-A. Svarfordeling helhetlig vurdering, i alt og etter bydel. Svar fra pårørende Figur 3.2-B. Indeks helhetlig vurdering, etter ulike grupper. Svar fra pårørende Figur 3.2-C. Indeks helhetlig vurdering, etter bydel. Svar fra pårørende Figur 3.3-A. Svarfordeling helhetlig vurdering. Beboer- og pårørendesvar Figur 3.3-B. Indeks helhetlig vurdering, etter ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Figur 3.3-C. Indeks helhetlig vurdering etter bydeler. Beboer- og pårørendesvar Figur 4.1-A. Svarfordeling resultat for brukere. KS-spørsmål. Svar fra beboere Figur 4.1-C. Indeks resultat for brukere, etter ulike grupper. Beboersvar Figur 4.1-D. Indeks resultat for brukere, etter bydel. Svar fra beboere Figur 4.2-A. Svarfordeling resultat for brukere. KS-spørsmål. Pårørendesvar Figur 4.2-B. Svarfordeling resultat for brukere. Oslo-spørsmål. Pårørendesvar Figur 4.2-C. Indeks resultat for brukere. Ulike grupper. Pårørendesvar Figur 4.2-D. Indeks resultat for brukere. Bydeler. Pårørendesvar Figur 4.3-A. Svarfordeling resultatet for brukere. KS-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar.. 40 Figur 4.3-B. Svarfordeling resultatet for brukere. Oslo-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar 40 Figur 4.3-C. Indeks resultat for brukere. Ulike grupper. Beboer og pårørendesvar Figur 4.3-D. Indeks resultat for brukere. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Figur 5.1-A. Svarfordeling trivsel. Beboersvar Figur 5.1-B. Indeks trivsel etter brukergrupper. Beboersvar Figur 5.1-C. Indeks trivsel. Bydeler. Beboersvar Figur 5.2-A. Svarfordeling trivsel. Pårørendesvar Figur 5.2-B. Indeks trivsel, ulike grupper. Pårørendesvar Figur 5.2-C. Indeks trivsel. Bydeler. Pårørendesvar Figur 5.3-A. Svarfordeling trivsel. Beboer- og pårørendesvar Figur 5.3-B. Indeks trivsel. Beboer- og pårørendesvar Figur 5.3-C. Indeks trivsel etter bydel. Beboer- og pårørendesvar Figur 6.1-A. Svarfordeling brukermedvirkning. KS-spørsmålene. Beboersvar Figur 6.1-B. Svarfordeling brukermedvirkning. Oslo-spørsmålene. Beboersvar Figur 6.1-C. Indeks brukermedvirkning etter brukergrupper. Beboersvar Figur 6.1-D. Indeks brukermedvirkning. Bydeler. Beboersvar Figur 6.2-A. Svarfordeling brukermedvirkning. KS-spørsmål. Pårørendesvar Figur 6.2-B. Svarfordeling brukermedvirkning. Oslo-spørsmål. Pårørendesvar Figur 6.2-C. Indeks brukermedvirkning etter brukergrupper. Pårørendesvar Figur 6.2-D. Indeks brukermedvirkning etter bydeler. Pårørendesvar Figur 6.3-A. Svarfordeling brukermedvirkning. KS-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Figur 6.3-B. Svarfordeling brukermedvirkning. Oslo-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Figur 6.3-C. Indeks brukermedvirkning ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Figur 6.3-D. Indeks brukermedvirkning. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Figur 7.1-A. Svarfordeling respektfull behandling. Beboersvar Figur 7.1-B. Indeks respektfull behandling. Ulike grupper. Beboersvar Figur 7.1-C. Indeks respektfull behandling. Bydeler. Beboersvar

5 Figur 7.2-A. Svarfordeling respektfull behandling. Pårørendesvar Figur 7.2-B. Indeks respektfull behandling. Ulike grupper. Pårørendesvar... Figur 7.2-C. Indeks respektfull behandling. Bydeler. Pårørendesvar... Figur 7.3-A. Svarfordeling respektfull behandling. Beboer- og pårørendesvar... Figur 7.3-B. Indeks respektfull behandling. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar... Figur 7.3-C. Indeks respektfull behandling. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar... Figur 8.1-A. Svarfordeling pålitelighet. Beboersvar... Figur 8.1-B. Indeks pålitelighet. Ulike grupper. Beboersvar... Figur 8.1-C. Indeks pålitelighet. Bydeler. Beboersvar... Figur 8.2-A. Svarfordeling pålitelighet. Pårørendesvar... Figur 8.2-B. Indeks pålitelighet. Ulike grupper. Pårørendesvar... Figur 8.2-C. Indeks pålitelighet. Bydeler. Pårørendesvar... Figur 8.3-A. Svarfordeling pålitelighet. Beboer- og pårørendesvar... Figur 8.3-B. Indeks pålitelighet. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar... Figur 8.3-C. Indeks pålitelighet. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar... Figur 9.1-A. Svarfordeling tilgjengelighet. KS-spørsmål. Beboersvar... Figur 9.1-B. Svarfordeling tilgjengelighet. Oslo-spørsmål. Beboersvar... Figur 9.1-C. Indeks tilgjengelighet. Ulike grupper. Beboersvar... Figur 9.1-D. Indeks tilgjengelighet. Bydeler. Beboersvar... Figur 9.2-A. Svarfordeling tilgjengelighet. KS-spørsmål. Pårørendesvar... Figur 9.2-B. Svarfordeling tilgjengelighet. Oslo-spørsmål. Pårørendesvar... Figur 9.2-C. Indeks tilgjengelighet. Ulike grupper. Pårørendesvar Figur 9.2-D. Indeks tilgjengelighet. Bydeler. Pårørendesvar Figur 9.3-A. Svarfordeling tilgjengelighet. KS-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Figur 9.3-B. Svarfordeling tilgjengelighet. Oslo-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Figur 9.3-C. Indeks tilgjengelighet. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Figur 9.3-D. Indeks tilgjengelighet. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Figur 10.1-A. Svarfordeling informasjon. Beboersvar Figur 10.1-B. Indeks informasjon. Ulike grupper. Beboersvar Figur 10.1-C. Indeks informasjon. Bydeler. Beboersvar Figur 10.2-A. Svarfordeling informasjon. Pårørendesvar Figur 10.2-B. Indeks informasjon. Ulike grupper. Pårørendesvar Figur 10.2-C. Indeks informasjon. Bydeler. Pårørendesvar Figur 10.3-A. Svarfordeling informasjon. Beboer- og pårørendesvar Figur 10.3-B. Indeks informasjon. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Figur 10.3-C. Indeks informasjon. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar

6 Tabelloversikt Tabell 2.1. Sykehjembeboere, potensielle intervjuobjekter og gjennomførte intervju, etter bydel. Absolutte tall og prosent Vedleggstabell 1. Deltakere i undersøkelsene. Ulike grupper. Absolutte tall og prosent Vedleggstabell 2. Deltakere i undersøkelsene. Bydeler. Absolutte tall og prosent

7 Hovedfunn Det er gjennomført 9 personlige intervju med beboere som er i stand til å vurdere oppholdet på sykehjemmet på et selvstendig grunnlag, og som både kan og vil gjennomføre intervju. I tillegg er det gjennomført telefonintervju med 6 pårørende til beboere som selv ikke er i stand til å bli intervjuet. De pårørende er bedt om å svare ut fra hvordan de mener beboeren oppfatter tilbudet. Beboerintervjuene sier noe om hvordan beboere som kan intervjues opplever tilbudet. For denne gruppen er det svært liten usikkerhet knyttet til resultatene. Resultatene fra pårørendeintervjuene sier noe om hvordan beboere som ikke kan intervjues oppfatter tilbudet, men svarene vil til en viss grad være preget av hvordan de pårørende selv oppfatter tjenesten. Analysen av resultatene har gitt følgende hovedfunn: Helhetlig tilfredshet blant beboere har gått svakt ned siden siste undersøkelse. En svak nedgang kan også spores for indikatorene som måler generell trivsel og indikatorene som måler pålitelighet i sykehjemmene. Pårørendeundersøkelsen viser en økning i trivselen. Det bydelsuavhengige sykehjemmet oppnår det beste resultatet på svært mange kvalitetsområder. Blant bydelene varierer rangeringen fra beste til svakeste resultat fra område til område. Bjerke og Stovner får gjennomgående dårligere resultater enn gjennomsnittet, mens Vestre Aker får gjennomgående bedre resultater enn gjennomsnittet. Beboere som kan svare selv er som i gjennomgående mer fornøyd enn det som rapporteres av pårørende på vegne av beboere som ikke kan svare selv. Dette kan skyldes at de pårørende gjennomgående er mer kritiske, men også at tilfredsheten blant dem som ikke kan svare selv er lavere enn blant beboere som er i stand til å gjennomføre intervju. Tilfredshetsnivået er fortsatt høyt på de fleste kvalitetsområdene undersøkelsen dekker. Ikke for noen spørsmål er gjennomsnittlig tilfredshetsindeks (på en skal fra 0-100) under 50, verken for beboerundersøkelsen eller for pårørendeundersøkelsen. Beboere som selv kan svare på undersøkelsen er mest fornøyde mer respektfull behandling, pålitelighet og generell trivsel ved sykehjemmene. Beboerne er minst fornøyd med informasjonen og de tilgjengelighetsaspektene de har vurdert i undersøkelsen. Det er fortsatt en vesentlig forskjell i tilfredshet mellom beboere i private og kommunale sykehjem (se figur 2.1). Beboere ved sykehjem som har privat drift er gjennomgående langt mer fornøyde enn beboere i kommunalt drevne sykehjem. Forskjellen i tilfredshet mellom de som bor på ensengsrom og de som bor på to eller flersengsrom er liten eller helt borte i årets undersøkelse. Tidligere var beboere med ensengsrom gjennomgående mer fornøyde. 7

8 Figur 1.1. Tilfredshet etter kvalitetsområder. Beboersvar og pårørendesvar 2006 og Bruker 2006 Bruker Pårørende 2006 Pårørende 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Helhetlig vurdering 86 Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Pålitelighet Tilgjengelighet 65 Informasjon 8

9 Figur 2.1. Tilfredshet etter ulike områder. Private og kommunale sykehjem. Beboer- og pårørendesvar Privat Kommunal 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Helhetlig vurdering 87 Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling 88 Pålitelighet Tilgjengelighet Informasjon 9

10 2. Om undersøkelsen 2.1. Gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune. Metode Beboere som kunne gjennomføre et intervju ble intervjuet ved personlig intervju. Valg av intervjuform er tatt ut fra de spesielle behov denne gruppen har for veiledning, informasjon og motivasjon i intervjusituasjonen. Intervjuene fant sted på sykehjemmene. Intervjuerne fra TNS Gallup hadde instrukser om å intervjue beboerne på et egnet og mest mulig uforstyrret sted på sykehjemmet. Erfaringsmessig er det kun rundt 20 prosent av dem som bor på sykehjem som selv kan gi utrykk for hvordan de opplever oppholdet på sykehjemmet. Denne gruppen er ikke nødvendigvis representativ for alle sykehjemsbeboere. For at gruppen som ikke er i stand til å bli intervjuet også skal bli hørt, ble det denne gangen gjennomført en tilleggsundersøkelse, der en intervjuet pårørende på vegne av beboeren. Pårørende ble intervjuet ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview, CATI). Målgruppe Målgruppen for undersøkelsen er beboere ved sykehjem i Oslo. Beboere i både private og kommunale sykehjem er med i undersøkelsen. Målgruppen omfatter både beboere som er i stand til å gjennomføre intervju og beboere som av ulike grunner ikke kan intervjues. For beboere som ikke kan intervjues blir det innhentet informasjon om brukertilfredshet indirekte, gjennom intervju med deres pårørende. Dagplasser og aldersplasser er holdt utenfor. Skjermede enheter for demente er kun representert gjennom intervju med pårørende. Utvalg 51 sykehjem er med i årets undersøkelse. Følgende fremgangsmåte ble benyttet for utvelgelse av intervjuobjekter til undersøkelsen blant beboere og pårørende: Sykehjemmene ble bedt om å vurdere hvilke beboere som skulle delta i undersøkelsen ved personlig intervju, og hvilke som skulle intervjues gjennom pårørende. Utgangspunktet var at alle beboere hadde rett til å si sin mening. Oppgaven var derfor å fastslå hvilke beboere som på grunn av psykisk eller fysisk helse ikke kunne delta i undersøkelsen ved personlig intervju, og om en derfor skulle intervjue deres pårørende. Denne vurderingen ble foretatt av personalet på hvert enkelt sykehjem. Beboere som ble vurdert som i stand til å delta ble forelagt et skjema for skriftlig samtykke for deltakelse. Det ble laget navnelister over beboere som undertegnet samtykkeerklæring, og navn- og telefonlister for beboere der vi skulle intervjue pårørende. Beboere som ikke ønsket å være med i undersøkelsen ble ikke med i utvalget, verken til personlig intervju eller til telefonintervju av pårørende. 10

11 Tabell 2.1. Sykehjembeboere, potensielle intervjuobjekter og gjennomførte intervju, etter bydel. Absolutte tall og prosent Sykehjemsbebeoere Utvalgslister beboere / Intervju beboere / Andel Utvalgslister pårørende / Intervju beboere / Andel Andel intervju (sum beboere og pårørende) pr. bruttoutvalg nettoutvalg intervjuet av bruttoutvalg nettoutvalg intervjuet av av sykehjems beboere beboere beboere pårørende beboere pårørende beboere Alna % % 26 % Bjerke % % 31 % Frogner % % 35 % Gamle Oslo % % 33 % Grorud % % 38 % Grünerløkka 2 94 % % 38 % Nordre Aker % % 36 % Nordstrand % % 37 % Sagene % % 20 % St. Hanshaugen % % 41 % Stovner % % 38 % Søndre Nordstrand % % 25 % Ullern % % 44 % Vestre Aker % % 27 % Østensjø % % 38 % Byomfattende % % 36 % Totalt % % 34 % På bakgrunn av denne utvelgelsesprosessen mottok TNS Gallup lister med navn på til sammen 1 2 beboere til intervju, og 1654 beboernavn på lister til telefonintervju av pårørende. Det var anledning til å oppgi en eller to pårørende til hver beboer, og inntil fire telefonnumre. Tabell 2.1 viser oversikten over antall sykehjembeboere pr , utvalgslister (godkjent utvalg renset for mangler) for beboerundersøkelsen og pårørendeundersøkelsen fordelt på bydel. Tabellen viser av prosent av de planlagte beboerintervjuene ble gjennomført og at vi oppnådde kontakt og klarte å gjennomføre telefonintervju med 41 prosent av de pårørende fra utvalgslistene for pårørende. Alt i alt ble det gjennomført intervju med beboere eller pårørenderepresentanter for beboere for ca. 34 prosent av sykehjemsbeboerne i Oslo. 1 Utvalg til personlige intervju Utvalget av beboere til personlig intervju på sykehjemmene bestod av navn på beboere fordelt på 51 sykehjem. Som det framgår av tabellen var det frafall blant de som ble vurdert som potensielle intervjuobjekter (23 prosent). Dette frafallet skyldes: at intervjuobjektet ikke ønsket ikke å gjennomføre intervjuet. at intervjuobjektet ikke var tilgjengelig da TNS Gallups intervjuere kom (på tur, eller ute i et ærend som besøk hos frisør osv). at intervjuobjektet ikke var tilgjengelig av andre årsaker som utflytting, sykdom eller død at pleiepersonalet vurderte personen som ute av stand til å svare, eller at det var åpenbart for Gallups intervjuer at intervjuet ikke lot seg gjennomføre 1 Beregnet på grunnlag av populasjonstall pr

12 Gallup intervjuet imidlertid noen personer som ikke stod på de opprinnelige listene (i første rekke nye beboere som ikke var på sykehjemmene da utvelgelsen ble foretatt). Feilkilder og usikkerhet for beboerundersøkelsen Målgruppen for beboerundersøkelsen på sykehjemmene i Oslo er alle beboere som er i stand til å vurdere oppholdet på sykehjemmet på selvstendig grunnlag på intervjutidspunktet. Selv om antall respondenter utgjør en begrenset andel av det totale antall sykehjemsplasser har vi intervjuet et flertall av de som kunne la seg intervjue ( prosent). De som pleiepersonalet likevel vurderte som ute av stand til å svare og de som det åpenbart ikke var mulig å intervjue, bør strengt tatt trekkes fra i denne beregningen. Den statistiske usikkerheten knyttet til resultatene er derfor liten. Resultatene fra beboerundersøkelsen er representative for den gruppen av beboere som kan og vil la seg intervjue ved personlig intervju. I tolkningen av resultatene må man imidlertid være oppmerksom på at antallet som har avgitt svar er lavt. Dersom det er få intervjuer i en gruppe vil holdningene til enkeltrespondenter ha større innvirkning på resultatene. Når man sammenligner resultater mellom bydeler med få respondenter, eller ser på utviklingen over tid, må en ha dette i mente. Selv om resultatene kan sies å gi et riktig bilde av beboernes holdninger kan en ikke uten videre konkludere med at forskjeller skyldes kvalitetsforskjeller i tjenesten som tilbys. Beboerens holdninger påvirkes av flere faktorer. Noen av disse faktorene vil være uavhengig av hvilket sykehjem en bor på (for eksempel generell innstilling til det å være på en institusjon). Når en spør et stort antall respondenter vil påvirkningen fra slike individuelle kjennetegn ha liten innvirkning på totalresultatet. I en situasjon der man spør få kan man imidlertid ikke utelukke at dette påvirker resultatet for den enkelte institusjon i betydelig grad. Utvalg til telefonintervju av pårørende Listen over navn og telefonnumre til pårørende til beboere ble kontrollert, og vi satt igjen med en liste med tilstrekkelig opplysninger om pårørende til beboere. Dette bruttoutvalget inneholdt navn til en eller to pårørende, med ett til fire telefonnumre pr. respondent (pårørende). Listene med telefonnummer til pårørende inneholdt flere beboernavn en det endelige bruttoutvalget. Årsaken til frafallet skyldes hovedsakelig: at noen records i manglet telefonnummer at noen var ført opp flere ganger (dubletter) Lister med mangler ble sendt tilbake til Oslo kommune og sykehjemmene som hadde levert disse ble fulgt opp av Helse- og velferdsetaten. Arbeidet med samordning og tilrettelegging av telefonlistene fra de ulike sykehjemmene har vært en tidkrevende prosess både for de involverte i Helse- og velferdsetaten og for TNS Gallup. Dette representerer en forsinkende faktor for gjennomføringen av feltarbeidet blant de pårørende. Denne prosessen kan klart løses på en bedre måte neste gang undersøkelsen gjennomføres. 2 2 Rapporteringen av kontaktinformasjon, både i pårørendeundersøkelsen og beboerundersøkelsen bør standardiseres gjennom at alle sykehjem leverer lister på samme format med et fastlåst oppsett som sikrer at sammenstillingen kan gjøres på en effektiv og sikker måte. Innrapporteringen må skje elektronisk. 12

13 Feilkilder ved telefonundersøkelse blant pårørende Sykehjemmene har selv foretatt en vurdering av hvilke beboere som ikke kan intervjues, og som dermed skal inngå i pårørendeundersøkelsen. Det kan være ulike årsaker til at beboeren ikke selv kan intervjues (dårlig fysisk og/eller psykisk helse). Avhengig av hva grunnen er, kan det være vanskelig å vite hva beboeren selv ville svart. I de tilfeller beboeren på grunn av dårlig mental helse ikke er i stand til å foreta vurderingen selv og kommunikasjonen er svak, blir det ekstra vanskelig å skille pårørendes egen oppfatning av tjenesten fra beboerens oppfatning av tjenesten. En annen faktor som påvirker dette er graden av kontakt mellom pårørende og beboer. Jo mindre kontakt mellom pårørende og beboer jo mindre forutsetning har en for å besvare spørsmålene. Det er derfor ikke unaturlig at det er langt flere som har svart vet ikke på en del spørsmål i denne delen av undersøkelsen enn der en intervjuer beboere selv. Beboere vil kunne gi et mer umiddelbart svar. På bakgrunn av disse forholdene må vi derfor forvente at resultatene fra denne delen av undersøkelsen til en viss grad også gjenspeiler de pårørendes oppfatninger, erfaringer og forventninger. Bruttoutvalget til pårørendeundersøkelsen var mindre enn i, derfor var det ikke mulig å nå målet for planlagte antall intervjuer. TNS Gallup har som standard å ringe tilbake inntil fem ganger for å få intervju med den utvalgte personen. I noen bydeler var det nødvendig å ringe igjennom utvalget flere ganger. Feilkilder ved sammenslåing av data fra de to utvalgene Det er ikke uproblematisk å slå sammen resultatene fra to ulike undersøkelser. Vi mener imidlertid at resultatene samlet sett gir et bredere grunnlag for å vurdere brukertilfredshet blant sykehjemsbeboere enn om en kun hadde intervjuet beboere som var friske nok til å bli intervjuet. En må imidlertid være forsiktig ved tolkningen av resultatene. På samme måte som i siste undersøkelse ser vi at pårørendesvarene er gjennomgående mer kritiske enn beboernes egne svar. Dette kan skyldes at pårørende generelt er mer kritiske enn beboeren selv, men det kan også skyldes en reell forskjell i tilfredshet mellom de to gruppene av beboere. Beboere sier noe om tilfredshet for de friskeste beboere, og pårørendeundersøkelsen sier noe om de andre beboerne, men vil som sagt også til en viss grad reflektere de pårørendes synspunkter. Når en tolker de samlede resultatene på bydelsnivå er det viktig å være klar over at det er variasjoner i sammensetningen i forhold til beboer- og pårørendesvar. Andelen beboer- og pårørendesvar varierer noe fra bydel til bydel (se figur 2.1). Ettersom pårørendesvarene generelt er med kritiske enn beboersvarene vil sammensetningen av beboere og pårørende påvirke resultatene sett under ett. Bydeler hvor den største andelen respondenter er beboere kan komme ut med et mer positivt samlet resultat enn bydeler der den største andelen er pårørende. 13

14 Figur 2.1. Andel beboer- og pårørendesvar, etter bydel. Prosent. Bruker Pårørende 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Alna Byomfattende Grünerløkka Sagene Vestre Aker Frogner Nordre Aker Østensjø Søndre Nordstrand Nordstrand St.Hanshaugen Gamle Oslo Bjerke Stovner Grorud Ullern Total

15 2.2. Utforming av spørreskjemaet Spørreskjemaet som ble brukt i undersøkelsen inneholder spørsmålene som brukes i undersøkelsene som gjøres i regi av KSs effektiviseringsnettverk. I tillegg er spørsmål fra de tidligere undersøkelsene for Oslo kommune tatt med i de tilfeller der disse dekker andre områder en KS sitt opplegg. Alle ble stilt 40 spørsmål. Nedenfor gjengis spørsmålene. Spørsmål som ikke inngår i KS-opplegget er gjengitt i kursiv. 1. Hvor fornøyd er du med måltidene? 2. Hvor fornøyd er du med hjelpen til personlig hygiene? 3. Hvor fornøyd er du med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? 4. Hvor fornøyd er du med pleie og medisinsk behandling? 5. Hvor fornøyd er du med personalets omsorg for deg? 6. Hvor fornøyd er du med muligheten for privatliv/være alene? 7. Hvordan trives du på det rommet du bor på? 8. Hvordan trives du sammen med personalet? 9. Hvordan trives du sammen med de andre beboerne? 10. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme hva du skal ha hjelp til? 11. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når på dagen du skal få hjelp? 12. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal legge deg? 13. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal spise? 14. Hvor fornøyd er du med personalets høflighet? 15. Hvor fornøyd er du med personalets vennlighet? 16. Hvor flinke er personalet til å lytte på dine synspunkter? 17. Hvor trygg er du på at personalet overholder taushetsplikten? 18. Hvor trygg er du på at du får den hjelp du har rett til? 19. Hvor trygg er du på at personalet holder hva de lover? 20. Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en lege? 21. Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en sykepleier? 22. Hvor fornøyd er du med informasjon om hva personalet skal gjøre? 23. Hvor fornøyd er du med den informasjonen du får om forhold som angår deg selv (for eksempel informasjonen du får ved flytting av rom, endringer av tidspunkt av måltider eller lignende)? 24. Hvor fornøyd er du med informasjon om din helse? 25. Hvor flinke er personalet til å snakke klart og tydelig? 26. Hvor fornøyd er du med det sykehjemmet/aldershjemmet du benytter helhetlig sett? 27. Hvor fornøyd er du med renhold av rommet ditt? 28. Hvor fornøyd er du med vask og stell av klærne dine? 29. Hvor fornøyd er du med muligheten for å få snakke med lederen i avdelingen? 30. Hvor fornøyd er du med muligheten for å kunne si ifra når det er noe du er misfornøyd med? 31. Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av det du har sagt ifra om at du er misfornøyd med (I hvilken grad det blir tatt hensyn til det du sier)? 32. Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet du tilbys (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer) 33. Hvor fornøyd er du med å ha en kontaktperson i avdelingen (en fast pleier i avdelingen)? 34. Hvor fornøyd er du med tiden det tar før du får hjelp når du ber om det? 15

16 35. Hvor fornøyd er du med i hvilken grad dine hjelpere kan jobben sin? 36. Hvor fornøyd er du med den tid dine hjelpere bruker sammen med deg? 37. Hvor fornøyd er du med den hjelp du får til munnhygiene (tannpuss, rens av tannproteser)? 38. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å velge hvor ofte du vil dusje? 39. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å hvile når du selv ønsker det? 40. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å gå på toalettet ved behov? Spørsmålet om tilfredsheten med sykehjemmet helhetlig sett (spørsmål 26) ble omformulert i. I de tidligere undersøkelsene ble respondenten bedt om å ta stilling til hvor fornøyd eller misfornøyd man var med oppholdet på sykehjemmet totalt sett. Det kan ikke utelukkes at denne omformuleringen påvirker svargivingen. Vi har likevel valgt å se på utviklingen i helhetsspørsmålet over tid. Tolkningen av utviklingstrekkene må imidlertid gjøres med forsiktighet dersom man sammenlikner helhetlig tilfredshet før og etter. Tilpasning av intervjuet til pårørende Ved telefonintervju av pårørende, der den pårørende ble bedt om å svare på vegne av beboeren ble følgende introduksjonstekst benyttet: God dag, mitt navn er... og jeg ringer fra Norsk Gallup. Vi gjennomfører en brukerundersøkelse av sykehjem i Oslo kommune, og vil i den forbindelse gjerne få stille deg noen spørsmål. Vi har fått oppgitt ditt telefonnummer fordi du er oppført som pårørende eller verge til (brukerens navn) ved (sykehjem) som Oslo kommune har driftsansvar for. Fordi ikke alle beboere er i stand til å la seg intervjue, ønsker vi å intervjue noen pårørende eller verger på vegne av beboeren. Bakgrunnsspørsmål (kjønn, alder, romtype, relasjon til beboeren) Jeg skal nå stille deg noen spørsmål om hvor fornøyd eller misfornøyd hun/han er med ulike forhold på sykehjemmet. Jeg ber deg svare ut fra hvordan du tror tilbudet fremstår for beboeren. Det kan være forskjellige grunner til at beboeren ikke kan intervjues. Hvis det er fordi beboeren ikke er mentalt i stand til å gjennomføre intervjuet, ber vi deg svare ut fra hvordan du tror beboeren ville svart dersom hun/han selv var i stand til å vurdere og gjøre rede for forholdene. Spørsmålene ble omformulert i forhold til at en spør om beboerens tilfredshet, og ikke tilfredsheten til den personen som intervjues. Eksempelvis: Hvor fornøyd er hun/han med måltidene? Bakgrunnsvariabler Det ble også notert ned/spurt etter noen bakgrunnsvariabler med følgende svaralternativer: Bydel Institusjon (navn og privat eller kommunal) Kjønn: 1) mann, 2) kvinne Alder: 1) under år, 2) -89 år, 3) 90 år og over, 4) ubesvart Romtype: 1) ensengsrom, 2) to- eller flersengsrom 16

17 Relasjonen til beboeren (kun intervju av pårørende): 1) mor eller far, 2) ektefelle, 3) annen familie, 4) ikke i familie 5) ubesvart Firedelt svarskala For hvert av spørsmålene ble beboerne bedt om å ta stilling til hvor fornøyd eller misfornøyd de er på en firedelt skala med kategoriene: Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Dette samsvarer med skaleringen i KS sitt opplegg, men innebærer en mindre justering i forhold til Oslo-undersøkelser gjennomført før. Skalaen i de tidligere Osloundersøkelsene var skjev. Kategoriene for de som er fornøyde var henholdsvis fornøyd og svært fornøyd mens kategoriene for de misfornøyde er litt misfornøyd og svært misfornøyd. Begrunnelsen for denne skjevheten var at en andel respondenter i den aktuelle målgruppen sier seg fornøyd med ulike forhold uten at de ønsker å utdype nærmere hvor fornøyd de er. Valg av kategoriene litt fornøyd og svært fornøyd kan derfor medføre et uheldig tolkningsrom for intervjuerne. På den misfornøyde siden er det imidlertid lettere å få respondentene til å gradere på eget initiativ. For å forebygge at TNS Gallups intervjuere påvirker respondentenes valg av svarkategori ble disse nøye instruert om hvordan spørsmålene skulle stilles. Behovet for slik instruksjon forsterkes av at mange eldre har problemer med å forholde seg til forhåndsoppsatte svarkategorier. På denne bakgrunn ble intervjuerne gitt følgende instruks: Beboere som forstår svarkategoriene (enten ved hjelp av opplesning eller ved framvisning på ark) skal motiveres til å velge en og bare en av svarkategoriene. For beboere om ikke klarer å forholde seg til de på forhånd oppsatte svarkategorier ble intervjuerne gitt følgende instruksjon : * Dersom det framgår klart av beboernes svar hvor fornøyd eller misfornøyd den er plasseres respondenten direkte i en svarkategori. * Dersom beboerens svar er uklart skal intervjueren først forsøke å fastslå om beboeren er fornøyd eller misfornøyd for deretter å prøve å avdekke graden av misfornøydhet/fornøydhet. Dersom det er fortsatt er uklarhet om graden av fornøydhet eller misfornøydhet skal kategoriene litt fornøyd eller litt misfornøyd brukes. Dette innebærer altså at ytterkategoriene bare skal brukes dersom det framgår klart av respondentens svargiving at den er svært fornøyd/svært misfornøyd Gruppering av spørsmål og resultater Oversikten nedenfor viser hvordan vi har gruppert spørsmålene og resultatene i rapporten. Grupperingen baserer seg på grupperingen som benyttes av KS. Spørsmålene som er unike for Oslo-undersøkelsen har vi også gruppert under de samme overskriftene. Disse spørsmålene er gjengitt i kursiv. 17

18 Resultat for brukerne 1. Hvor fornøyd er du med måltidene? 2. Hvor fornøyd er du med hjelpen til personlig hygiene? 3. Hvor fornøyd er du med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? 4. Hvor fornøyd er du med pleie og medisinsk behandling? 5. Hvor fornøyd er du med personalets omsorg for deg? 6. Hvor fornøyd er du med muligheten for privatliv/være alene? 27. Hvor fornøyd er du med renhold av rommet ditt? 28. Hvor fornøyd er du med vask og stell av klærne dine? 32. Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet du tilbys (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer) 35. Hvor fornøyd er du med i hvilken grad dine hjelpere kan jobben sin? Trivsel 8. Hvordan trives du sammen med personalet? 9. Hvordan trives du sammen med de andre beboerne? 7. Hvordan trives du på det rommet du bor på? Brukermedvirkning 10. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme hva du skal ha hjelp til? 11. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når på dagen du skal få hjelp? 12. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal legge deg? 13. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal spise? 30. Hvor fornøyd er du med muligheten for å kunne si ifra når det er noe du er misfornøyd med? 31. Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av det du har sagt ifra om at du er misfornøyd med (I hvilken grad det blir tatt hensyn til det du sier)? 38. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å velge hvor ofte du vil dusje? 39. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å hvile når du selv ønsker det? 40. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å gå på toalettet ved behov? Respektfull behandling 14. Hvor fornøyd er du med personalets høflighet? 15. Hvor fornøyd er du med personalets vennlighet? 16. Hvor flinke er personalet til å lytte på dine synspunkter? Pålitelighet 17. Hvor trygg er du på at personalet overholder taushetsplikten? 18. Hvor trygg er du på at du får den hjelp du har rett til? 19. Hvor trygg er du på at personalet holder hva de lover? Tilgjengelighet 20. Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en lege? 21. Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en sykepleier? 29. Hvor fornøyd er du med muligheten for å få snakke med lederen i avdelingen? 33. Hvor fornøyd er du med å ha en kontaktperson i avdelingen (en fast pleier i avdelingen)? 34. Hvor fornøyd er du med tiden det tar før du får hjelp når du ber om det? 36. Hvor fornøyd er du med den tid dine hjelpere bruker sammen med deg? 18

19 37. Hvor fornøyd er du med den hjelp du får til munnhygiene (tannpuss, rens av tannproteser)? Informasjon 22. Hvor fornøyd er du med informasjon om hva personalet skal gjøre? 23. Hvor fornøyd er du med den informasjonen du får om forhold som angår deg selv (for eksempel informasjonen du får ved flytting av rom, endringer av tidspunkt av måltider eller lignende)? 24. Hvor fornøyd er du med informasjon om din helse? 25. Hvor flinke er personalet til å snakke klart og tydelig? Helhetlig vurdering 26. Hvor fornøyd er du med det sykehjemmet/aldershjemmet du benytter helhetlig sett? 2.4. Nedbrytninger av resultatene Vi har brutt resultatene ned på de to delundersøkelsene (beboere og pårørende til beboere), og i tillegg sett disse to under ett. Resultatene sett under ett byr på utfordringer i forhold til sammenliknbarhet for to ulike svargrupper. Resultatene for Oslo-spørsmålene fra beboerintervjuene er sammenliknbare med resultatene fra tidligere undersøkelser. Det er gjort sammenlikninger med resultatene fra og I tillegg til nedbrytninger på de to delundersøkelsene har vi brutt resultatene ned i forhold til ulike bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, romtype, privat eller kommunalt drevet sykehjem, og for den delen av undersøkelsen som omfatter intervju av pårørende har vi brutt ned på relasjon til beboeren. Resultatene er i tillegg brutt ned på bydelsnivå og sammenliknet med tall på bydelsnivå for 2006 og. På grunn av bydelssammenslåing i Oslo fra 1.1. har vi ikke kunnet sammenlikne tall på bydelsnivå med tall fra tidligere undersøkelser enn. Antall sykehjem og antall beboere varierer mye mellom de 15 bydelene. Noen bydeler har flere sykehjem, andre kun ett. Noen sykehjem har mange beboere, andre få. I tillegg er det ett sykehjem (Ammerudlunden) som ikke er tilknyttet en spesiell bydel, men er direkte underlagt kommunen sentralt. Siden dette sykehjemmet faller utenfor vanlig bydelsinndeling har vi gruppert resultatene fra dette sykehjemmet i egen gruppe og kalt den Byomfattende eller Overordnet bydel. Vi har intervjuet en svært stor andel av beboere som kan intervjues. Representativitet i forhold til beboere som kan intervjues er derfor god, til tross for at det i noen bydeler er gjennomført et lite antall beboerintervjuer. Intervju av pårørende fordeler seg også forskjellig på bydelsnivå Hva måles i denne typen undersøkelser? Undersøkelsene er lagt opp som tilfredshetsundersøkelser, dvs. vi er ute etter å vite hvor fornøyd eller misfornøyd beboerne er med ulike forhold knyttet til den institusjonsbaserte omsorgen. På samme måte som gjennom andre typer spørreundersøkelser, får man gjennom tilfredshetsundersøkelsene et resultat som er en subjektiv størrelse; nemlig beboernes egen 19

20 subjektive opplevelse og vurdering (og for pårørendeundersøkelsen til en viss grad den pårørendes subjektive opplevelse og vurdering). Når man f.eks. spør om beboernes vurderinger av aktivitetstilbudet de tilbys er vurderingen basert på egne erfaringer. Samtidig vil denne erfaringen bli veid mot de forventningene de har til aktivitetstilbudet. Ofte uttrykkes dette gjennom brøken E/F, der E står for erfaring og F for forventning. Hvis erfaringene tilfredsstiller forventningene (dvs. at E/F = 1) eller erfaringene overgår forventningene (E/F > 1), har man tilfredse eller meget tilfredse aktører. Dersom erfaringene ikke tilfredsstiller forventningene (E/F < 1), får man misfornøyde beboere. Dette innebærer at det ikke kun er erfaringene som avgjør brukernes tilfredshet, men også forventningene (og ikke kun nivået på forventningen, men også typen forventning). Forventningene skapes på ulike hold; hva man har hørt hos venner og bekjente, medieoppslag, den påvirkes av den enkelte institusjons image, ens egen bakgrunn og livssituasjon etc. Forventningenes karakter kan også være forskjellig. Noen har diffuse, men høye forventninger. Andre har konkrete og høye forventninger. Noen har svært lave, diffuse forventninger (noe som ligger nær en «negativ innstilling») mens andre igjen har lave, konkrete forventninger (knyttet til konkrete opplevelser). Forventningenes karakter vil også være påvirket av bl.a. hvilken kjennskap man har til institusjonene. For eksempel deres krav til deltakelse og egeninnsats fra beboere. En tilfredshetsundersøkelse tar først og fremst sikte på å kartlegge den subjektive kvalitetsdimensjonen, dvs. opplevd kvalitet, gjennom å spørre så mange av aktørene at det danner seg et helhetlig bilde. Det resultatet man får uttrykkes gjerne gjennom en indeks (kvalitetsindeks), f.eks. langs en skala fra poeng. Inkluderer man «subjektiv kvalitet» i kvalitetsaspektet, innebærer det at aktørene får en sentral plass i kvalitetsbedømningen, som et supplement til andre måter å måle kvalitet på (f.eks. «objektive» kvalitetsmål ut fra standarder o.l.). 20

21 Politiske/ administrative mål (årsplan) Objektiv/ teknisk kvalitet - fag - norm - regler Tjenesteproduksjon Subjektiv opplevd kvalitet - brukernes egne vurderinger Media Administrativ og politisk evaluering (årsmelding) Klager I kvalitetsutviklingssammenheng innebærer dette at kvalitetsutvikling ikke kun bør skje gjennom å skape gode erfaringer, men at man også må vie oppmerksomhet mot å håndtere og påvirke forventningene. I den institusjonsbaserte omsorgen det er snakk om her kan for eksempel dette gjøres gjennom aktiv dialog, kommunikasjon og informasjon om institusjonenes tilbud og hvilke forventninger man har til egeninnsats og deltakelse fra brukere og pårørende Hva er tilfredsstillende kvalitetsnivå? Gjennom undersøkelsen kvantifiseres mange «myke» dimensjoner; dimensjoner som vanligvis er vanskelig å tallfeste. Dette skjer gjennom å spørre de beboere og pårørende om hvor tilfreds de er med ulike forhold. Som tidligere gjort rede for ble svarene i undersøkelsen avgitt på en firedelt svarskala. Gjennomsnittsverdien for svarene på skalaen fra 1-4 er i analysen omregnet til tilsvarende verdi på en skala fra Denne størrelsen er gitt betegnelsen indeks i de grafiske framstillingene. En gjennomsnittverdi på 2 på den firedelte skalaen tilsvarer en indeks på 33,3 gjennomsnittsverdi på 2,5 tilsvarer indeksverdi 50 mens gjennomsnittsverdi 3 tilsvarer,7. Dersom alle hadde svart kategori 4 (svært fornøyd) på et spørsmål ville indeksverdien blitt 100. Hva som er høy kvalitet, optimal kvalitet, akseptabel kvalitet, tilfredsstillende kvalitet, god nok kvalitet, dårlig kvalitet etc. er ikke alltid like lett å definere. Skal man f.eks. kreve en kvalitetsindeks på 60, 65 eller for å si seg fornøyd? Skal man sette grensen for dårlig kvalitet på 40, 45 eller 50? Dette er viktige tema å ta opp i forbindelse med utarbeidelse av målsettinger for omsorgen slik de nedfelles i virksomhetsplaner. 21

22 Det er viktig å minne om at kvalitet i vår sammenheng er basert på opplevelsen og vurderingene til beboerne (subjektiv kvalitet). Kvalitet må selvsagt også måles på andre måter. Denne måten å definere og å måle kvalitet på må derfor oppfattes som et supplement til andre innfallsvinkler Gjennomgang av resultatene Resultatene gjennomgås spørsmål for spørsmål i forhold til grupperingen som er skissert foran. For hvert av spørsmålene vises resultatene for Oslo totalt sett rangert fra beste til svakeste kvalitetselement, og resultatene for den enkelte bydel. Resultatene for hele Oslo fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra og med resultatene fra 2001 der spørsmålet er stilt på likelydende måte. Grafikken inneholder sammenlikningstall med på bydelsnivå. Endringer på bydelsnivå er ikke kommentert. Vi tar først for oss resultatene fra beboerundersøkelsen, deretter resultatene fra intervjuer med pårørende, og til slutt resultatene samlet for de to delundersøkelsene. I den grad vi finner forskjeller knyttet til kjønn, aldersgrupper, om beboeren bor på enerom eller flersengsrom, vil dette bli kommentert. Gjennomgangen starter med helhetsspørsmålet. 22

23 3. Helhetlig vurdering I ett av spørsmålene i undersøkelsen blir respondenten bedt om å vurdere sykehjemmet/ aldershjemmet helhetlig sett: 26. Hvor fornøyd er du med det sykehjemmet/aldershjemmet du benytter helhetlig sett? I dette kapittelet gjengir vi svarene på dette spørsmålet, først for beboere, deretter for pårørende, og til slutt for begge grupper samlet Helhetlig vurdering beboere 90 prosent av beboerne uttrykker at de er fornøyde med sykehjemmet/aldershjemmet de benytter. Hele 56 prosent oppgir å være svært fornøyde, og 34 prosent er litt fornøyde. 7 prosent er litt misfornøyde og 1 prosent er svært misfornøyde. 3 prosent har svart vet ikke eller har ikke svart på spørsmålet. Figur 3.1-A. Svarfordeling helhetlig vurdering, i alt og etter bydel. Svar fra beboere. Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Total Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand Overordnet Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand Ullern Vestre Aker Østensjø

24 I figuren ovenfor vises svarfordelingen for alle beboere, og for beboere brutt ned på bydel. Indeksscore for 2001 og er angitt bak resultatet for Helhetlig tilfredshet med sykehjemmet har økt siden 2001, men har gått svakt ned siden målingen i. Bydelsresultatene kommer vi tilbake til senere i kapittelet. Forskjeller mellom ulike grupper I den grafiske fremstillingen i figur 3.1-B vises indeksscoren knyttet til helhetlig tilfredshet for ulike grupper av beboere. Indeksscore for og 2001 er angitt bak resultatet for Helhetlig tilfredshet har gått svakt ned siden, men ligger fortsatt på et høyere nivå enn i Det er små forskjeller mellom kvinnelige og mannlige beboeres vurdering av oppholdet på sykehjemmet helhetlig sett. De yngste beboerne (de under år) er mindre fornøyd med sykehjemmet helhetlig sett. Forskjellen mellom de under år og de over år har vært stabil siden Det er ikke lenger noen forskjell i tilfredshet mellom de som bor på ensengsrom og de som bor på to eller flersengsrom. I tidligere undersøkelser har de som bodde på ensengsrom generelt sett vært mer fornøyde med tilbudet sitt helhetlig sett. Beboerne på sykehjem med privat drift er mer fornøyd med oppholdet på sykehjemmet totalt sett enn beboerne på sykehjem med kommunal drift. Forskjellen er på 9 indekspoeng. I både og 2001 var forskjellen mellom privat og kommunal 4 indekspoeng. Figur 3.1-B. Indeks helhetlig vurdering, etter ulike grupper av beboere. Svar fra beboere Total 86 Mann 85 Kvinne 87 Under -89 år år + 87 Ensengsrom 87 To eller flersengsrom Privat Kommunal 85 24

25 Forskjeller mellom bydeler Det er ganske store forskjeller i helhetlig tilfredshet mellom bydelene. Hovedbildet er likevel som tidligere at de fleste bydelene kommer ut med et resultat rundt gjennomsnittet. Det er langt flere fornøyde enn misfornøyde beboere i alle bydelene som er med i undersøkelsen. Forskjellen mellom beste og dårligste indeksscore er større enn i (30 indekspoeng). I var dårligste bydelsscore, og i 2006 er dårligste bydelsscore. Beste score i var 98, mens beste score for 2006 er 100 poeng, den høyeste scoren som det er mulig å få. Mest tilfreds med sykehjemmet helhetlig sett er de som bor på de bydelsuavhengige sykehjemmet Ammerudlunden som scorer 100 poeng. Deretter Bydel Gamle Oslo med 92 poeng og Frogner bydel med 90 poeng. I 2006 er det sykehjemsbeboere i bydelene Stovner, St. Hanshaugen og Ullern som er minst tilfredse, med en score på hhv., og poeng. En tolkning og forklaring av tilfredsheten i den enkelte bydel går ut over rammen for denne rapporten. En slik tolkning må etter vår vurdering overlates til personer med detaljert kunnskap om forholdene i den enkelte bydel og hvilke endringer som har funnet sted. I tillegg til endringer i kvaliteten på tjenesten som ytes, vil endringer i beboersammensetning, institusjonssammensetning og andre organisatoriske endringer innenfor den enkelte bydel, selvsagt kunne påvirke tilfredsheten vesentlig. Figur 3.1-C. Indeks helhetlig vurdering, etter bydel. Svar fra beboere. Overordnet (n=17) Gamle Oslo (n=40) Frogner (n=) Vestre Aker (n=47) Grorud (n=45) Søndre Nordstrand (n=13) Østensjø (n=97) Grünerløkka (n=) Sagene (n=46) Bjerke (n=42) Total (n=941) Nordre Aker (n=) Alna (n=98) Nordstrand (n=97) Ullern (n=) St.Hanshaugen (n=) Stovner (n=30)

26 3.2. Helhetlig vurdering - Pårørende Resultatene fra intervjuene der pårørende intervjues på vegne av beboeren er gjennomgående noe mindre positive enn beboernes egne svar. Gjennomsnittsscore for pårørendesvar er 6 indekspoeng lavere () enn for beboernes egne svar (). Blant de pårørende uttrykker prosent at beboerne er fornøyde med sykehjemmet/aldershjemmet som benyttes. 47 prosent oppgir å være svært fornøyde, og 34 prosent er litt fornøyde. 11 prosent er litt misfornøyde og 3 prosent er svært misfornøyde. 3 prosent har ikke tatt stilling til spørsmålet. I figuren vises svarfordelingen for alle pårørendesvar, og for svar fra pårørende brutt ned på bydel. Indeksscore for pårørende og beboere er oppgitt bak søylene med svarfordeling. Figur 3.2-A. Svarfordeling helhetlig vurdering, i alt og etter bydel. Svar fra pårørende Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke Total Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grünerløkka Nordre Aker Nordstrand 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Overordnet 14 Sagene St.Hanshaugen Stovner Søndre Nordstrand 10 Ullern Vestre Aker Østensjø pårørende brukere

27 Forskjeller mellom ulike grupper I den grafiske nedenfor fremstillingen vises indeksscoren knyttet til total tilfredshet for ulike gruppene av beboere, ut fra svar fra pårørende. Forskjeller mellom beboersvar og pårørendesvar etter ulike grupper og bydeler kommer vi tilbake til når vi ser på resultatene fra de to delundersøkelsene (kapittel 3.3) Figur 3.2-B. Indeks helhetlig vurdering, etter ulike grupper. Svar fra pårørende Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie Det er liten forskjell i tilfredshetsvurderingene til de pårørende ut fra om beboeren er mann eller kvinne. Forskjellen er på 2 indekspoeng. For pårørendesvar, som for beboersvar, ser vi at tilfredsheten er minst for de yngste beboerne (de under år). Pårørendesvar viser at tilfredsheten er størst blant beboere i alderen -89, og en del lavere blant de som er 90 år og over. Pårørendesvarene indikerer at brukere som bor på ensengsrom er mer fornøyde enn de som bor på enn de som bor på to- eller flersengsrom. Forskjellen er svært liten, kun 2 indekspoeng. Pårørendesvarene viser som beboersvarene at beboerne på sykehjem med privat drift er mer fornøyd med sykehjemmet helhetlig sett enn beboerne på sykehjem med kommunal drift. Forskjellen for pårørendesvarene er på 5 indekspoeng. 27

28 Pårørende til en mor eller far som bor på sykehjem oppgir at beboeren er mindre tilfreds () enn de som er pårørende til ektefelle (), eller i annen familie med beboeren (). Pårørende eller verger som ikke er i familie med beboeren oppgir litt høyere tilfredshet () enn de som er barn av beboeren. Forskjeller mellom bydeler De pårørende vurderer også brukernes trivsel i de ulike bydelene forskjellig. Forskjellen er 23 indekspoeng mellom den bydelen med lavest til høyest tilfredshetsscore, og +18/-5 indekspoeng i forhold til gjennomsnittscoren. Som i ligger de aller fleste bydelene rundt gjennomsnittet og forskjellene er mindre enn i brukerundersøkelsen. Pårørende til beboere i det bydelsuavhengige sykehjemmet Ammerudlunden, sykehjem i Vestre Aker og Nordre aker oppgir i størst grad at beboerne er fornøyd helhetlig (hhv. 95, 87 og 85). Grorud, Bjerke og Nordstrand bydel kommer svakest ut med lavest helhetlig tilfredshet. Alle disse bydelene hadde en score på i pårørendeundersøkelsen. Figur 3.2-C. Indeks helhetlig vurdering, etter bydel. Svar fra pårørende Overordnet (n=7) Vestre Aker (n=26) Nordre Aker (n=48) Gamle Oslo (n=34) Frogner (n=39) Sagene (n=19) Alna (n=33) Grünerløkka (n=31) Total (n=644) Ullern (n=93) Søndre Nordstrand (n=10) Østensjø (n=65) Stovner (n=28) St.Hanshaugen (n=48) Nordstrand (n=) Bjerke (n=41) Grorud (n=46)

29 3.3. Helhetlig vurdering Beboere og pårørende Ser vi på resultatene fra de to undersøkelsene under ett blir gjennomsnittsscore for helhetlig tilfredshet indekspoeng. Av alle respondentene har 86 prosent svart at de er fornøyde med sykehjemmet helhetlig sett. 52 prosent er svært fornøyde og 34 prosent er litt fornøyde. 11 prosent oppgir at de er misfornøyde; 9 prosent litt misfornøyde og 2 prosent svært misfornøyde. 4 prosent har ikke svart på spørsmålet eller har svart vet ikke. Figur 3.3-A. Svarfordeling helhetlig vurdering. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Total Bruker Pårørende Forskjeller mellom ulike grupper Figur 3.3-B viser forskjellene mellom ulike grupper for alle svarene og for henholdsvis beboer og pårørendesvar. Beboersvarene ligger gjennomgående høyere i tilfredshet enn pårørendesvarene, og totalen midt i mellom. Forskjellen mellom beboer- og pårørendesvar er gjennomgående ganske lik for alle grupper av brukere. Forskjellene mellom beboer og pårørende svar har imidlertid blitt mindre siden. I ligger beboersvarene mellom 4 og 9 indekspoeng over pårørendesvarene, mens de lå mellom 10 og 14 prosent over pårørendesvarene i. Den største forskjellen mellom pårørende og beboere i 2006 finner vi når det gjelder helhetlig tilfredshet for brukere i to- eller flersengsrom. 29

30 Figur 3.3-B. Indeks helhetlig vurdering, etter ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar. Bruker Pårørende Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Figur 3.3-C viser forskjeller i indeksscore mellom bydeler når vi ser resultatene for de to delundersøkelsene under ett. I kolonnen ved siden av søylene vises differansen mellom beboersvar og pårørendesvar i indekspoeng. I de aller fleste tilfeller ligger indeksen for beboersvarene en del poeng høyere enn for pårørendesvarene. I to tilfeller har imidlertid pårørendesvarene litt høyere tilfredshetscore enn beboersvarene. Det gjelder bydelene Nordre Aker og Stovner. Som i kommer det bydelsuavhengige sykehjemmet best ut med en indeksscore på 99 når vi ser på resultatene samlet. Deretter følger vestre Aker (89), Gamle Oslo (86) og Frogner (86). Stovner bydel kommer dårligst ut med en indeks på poeng. Deretter følger St. Hanshaugen, med poeng og Nordstrand med poeng. 30

31 Figur 3.3-C. Indeks helhetlig vurdering etter bydeler. Beboer- og pårørendesvar. Overordnet (n=24) Vestre Aker (n=) Gamle Oslo (n=) Frogner (n=106) Nordre Aker (n=132) Grünerløkka (n=103) Søndre Nordstrand (n=23) Østensjø (n=162) Sagene (n=65) Total (n=1585) Grorud (n=91) Alna (n=131) Bjerke (n=) Ullern (n=1) Nordstrand (n=1) St.Hanshaugen (n=115) Stovner (n=58) Differanse B - P Resultat for brukerne Til sammen ti spørsmål kan grupperes under overskriften resultat for brukere. Seks spørsmål inngår i KS-opplegget, og fire spørsmål er spesielle for Oslo-undersøkelsen: 1. Hvor fornøyd er du med måltidene? 2. Hvor fornøyd er du med hjelpen til personlig hygiene? 3. Hvor fornøyd er du med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? 4. Hvor fornøyd er du med pleie og medisinsk behandling? 5. Hvor fornøyd er du med personalets omsorg for deg? 6. Hvor fornøyd er du med muligheten for privatliv/være alene? 27. Hvor fornøyd er du med renhold av rommet ditt? 28. Hvor fornøyd er du med vask og stell av klærne dine? 32. Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet du tilbys (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer) 35. Hvor fornøyd er du med i hvilken grad dine hjelpere kan jobben sin? Dette kapittelet tar for seg resultatene av disse spørsmålene, først for beboere, deretter pårørende, og til slutt samlet for de to delundersøkelsene. 31

32 4.1 Resultat for brukere Beboersvar Figurene nedenfor viser svarfordelingen for spørsmålene som stilles i KS-opplegget og for spørsmålene som er spesielle for Oslo-undersøkelsen. Til høyre for søylene med svarfordelingen vises gjennomsnittsindeksen. Som vi ser av den grafiske fremstillingen nedenfor er det for alle forholdene det spørres om flere fornøyde enn misfornøyde beboere, men det er heller ikke store forskjeller mellom de ulike kvalitetselementene. Indeksscoren varierer fra til poeng. Brukerne er mest tilfredse med personalets omsorg og hjelpen til personlig hygiene. Disse forholdene scorer hvv. og poeng. Brukerne er minst fornøyde med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål og måltidene, forhold som scorer hhv. og poeng. Mellom disse ytterlighetene finner vi mulighetene for privatliv som scorer poeng og tilfredsheten med pleie og medisinsk behandling som scorer poeng. Merk at det kvalitetselementet som komme dårligst ut her, muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål, henger sammen med personlige og helsemessige begrensninger og ikke nødvendigvis bare forhold på sykehjemmet. Et svakt resultat her trenger ikke gjenspeile et dårlig tilbud på sykehjemmet, men kan gjenspeile brukerens misnøye med sine fysiske og/eller psykiske begrensninger. Figur 4.1-A. Svarfordeling resultat for brukere. KS-spørsmål. Svar fra beboere Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med personalets omsorg for deg? (n=948) Hvor fornøyd er du med hjelpen til personlig hygiene? (n=922) Hvor fornøyd er du med muligheten for privatliv - være alene? (n=926) Hvor fornøyd er du med pleie og medisinsk behandling? (n=929) Hvor fornøyd er du med måltidene? (n=944) Hvor fornøyd er du med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? (n=853)

33 Tilfredsheten for Oslo-spørsmålene (som kan grupperes under resultat for brukerne ). er høy for tre av de fire forholdene som vurderes. Brukerne er tilfredse med renhold av rommet sitt, vask og stell av klærne og i hvilken grad hjelperne kan jobben sin. Disse forholdene scorer fra til poeng. Brukerne er mindre fornøyde med aktivitetstilbudet ved sykehjemmet (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer), et forhold som bare oppnår poeng, og som dermed er det forholdet knyttet til resultat for brukerne som oppnår lavest poengscore. Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke Liggende stolpediagram 6 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Hvor fornøyd er du med renhold av rommet ditt? (n=942) Hvor fornøyd er du med vask og stell av klærne dine? (n=904) Hvor fornøyd er du med i hvilken grad hjelpere kan jobben sin? (n=941) Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet du tilbys (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer) (n=857) Utvikling i resultat for brukerne Brukernes tilfredshet med resultatet har vært stabilt siden. Gjennomsnittsindeksen for alle spørsmålene under resultat for brukerne er poeng. I var gjennomsnittsindeksen for disse spørsmålene var poeng. 33

34 Figur 4.1-C. Indeks resultat for brukere, etter ulike grupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat 85 Kommunal Forskjeller mellom ulike grupper Menn og kvinner vurderer ikke området resultat for brukerne forskjellig. Årets undersøkelsen indikerer at yngre personer er litt mindre tilfredse med resultatet enn andre, men det er ingen forskjeller mellom de som bor på flersengsrom og ensengsrom. Brukere som har et privat tilbud er som i klart mer fornøyd med resultatet for brukerne enn de som har et kommunalt tilbud. Forskjeller mellom bydeler Brukernes egne vurderinger av resultatet for brukerne varierer sterkt fra bydel til bydel. Best ut kommer det bydelsuavhengige sykehjemmet, som i tabellen benevnes som overordnet, med 93 poeng. Svakest ut kommer Stovner bydel med 64 indekspoeng. 34

35 Figur 4.1-D. Indeks resultat for brukere, etter bydel. Svar fra beboere Overordnet (n=17) Bjerke (n=42) Gamle Oslo (n=41) Frogner (n=) Sagene (n=48) Nordre Aker (n=) Vestre Aker (n=47) Grünerløkka (n=) Total (n=9) Østensjø (n=97) St.Hanshaugen (n=) Alna (n=101) Ullern (n=) Nordstrand (n=108) Søndre Nordstrand (n=14) Stovner (n=30) Resultat for brukere Pårørendesvar KS-spørsmålene Tilfredsheten på de seks spørsmålene som omhandler resultat for bruker som inngår i KSundersøkelsen varierer fra 51 til for de pårørende. Variasjonen er større her enn i svarene fra beboere. Det er muligheten til gjør dagligdagse gjøremål som oppnår det dårligste resultatet blant disse indikatorene, med en score på 51 poeng. De pårørende oppgir at brukerne de representerer er mest fornøyd med den omsorgen de får fra personalet ( poeng) og måltidene ( poeng). Måltidene er en av de faktorene brukerne som har svart selv er minst fornøyde med. 35

36 Figur 4.2-A. Svarfordeling resultat for brukere. KS-spørsmål. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med personalets omsorg for deg? (n=6) Hvor fornøyd er du med måltidene? (n=658) Hvor fornøyd er du med pleie og medisinsk behandling? (n=641) Hvor fornøyd er du med muligheten for privatliv - være alene? (n=589) Hvor fornøyd er du med hjelpen til personlig hygiene? (n=630) Hvor fornøyd er du med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? (n=4) Oslospørsmålene Svarfordelingen for de pårørende som har svart for brukere varierer mye også for Oslospørsmålene som går på resultat for brukere. Også når pårørende blir bedt om å svare på vegne av beboeren er det aktivitetstilbudet som kommer dårligst ut av undersøkelsen. Aktivitetstilbudet oppnår et resultat på 50 poeng. På de andre spørsmålene er et flertall av de pårørende som svarer for brukere fornøyde. Flest er fornøyde med i hvilken grad hjelperne kan jobben sin (), deretter følger renhold av rommet () og vask og stell av klærne (). 36

37 Figur 4.2-B. Svarfordeling resultat for brukere. Oslo-spørsmål. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med i hvilken grad hjelpere kan jobben sin? (n=5) Hvor fornøyd er du med renhold av rommet ditt? (n=632) Hvor fornøyd er du med vask og stell av klærne dine? (n=640) Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet du tilbys (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer) (n=540) Utvikling i resultat for brukerne Gjennomsnitt for alle de ti forholdene som er gruppert under temaet resultat for brukere er. I var denne indeksen for disse forholdene poeng. Tilfredsheten har derfor vært stabil på dette området. Dette stemmer godt overens med at det heller ikke har skjedd noen vesentlige endringer på dette temaområdet blant de som selv har svart som brukere. Forskjeller mellom ulike grupper I figur 4.2-C tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig indeksscore for de ti forholdene og viser forskjeller etter ulike grupper av beboere, og etter relasjonen mellom beboer og pårørende. Figuren viser at det ikke er vesentlige forskjeller i vurderingene avhengig av om den pårørende svarer for en kvinnelig eller mannlig bruker. De som svarer for en bruker under år tenderer til å gi en lavere score () enn de som svarer for noen som er år eller eldre (). Tilfredshetene er litt lavere blant de som bor på to eller flersengsrom () enn blant de som bor alene (). Også her er tilfredsheten høyere blant de som bor på ensengsrom () enn blant de som bor på flersengsrom (), og høyere blant de som bor i private sykehjem () enn blant de som bor på kommunale sykehjem (). Pårørende som svarer på vegne av sine foreldre gir en vesentlig dårligere vurdering enn de som svarer som ektefelle, annen familie eller som en person utenfor familie. Indeksscoren for de som svarer på vegne av foreldre er poeng, mot til poeng for de som er tilknyttet brukeren på andre måter. 37

38 Figur 4.2-C. Indeks resultat for brukere. Ulike grupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie Forskjeller mellom bydeler Også når de pårørende svarer om resultat for brukerne på vegne av brukerne er det store forskjeller mellom bydelene. Vurderingene varierer fra 65 til 85 poeng. De som er mest fornøyde er pårørende som svarer på vegne av det bydelsuavhengige sykehjemmet (85) og pårørende til beboere i Vestre Aker (). Søndre Nordstrand, Grünerløkka og Gamle Oslo (indeks på henholdsvis, og ). De som er minst fornøyd er pårørende som svarer på vegne av beboerne på sykehjem i bydelene Søndre Nordstrand (65), Alna (), Bjerke () og Stovner (). 38

39 Figur 4.2-D. Indeks resultat for brukere. Bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=7) Vestre Aker (n=26) Gamle Oslo (n=34) Sagene (n=20) Frogner (n=42) St.Hanshaugen (n=49) Grünerløkka (n=31) Nordre Aker (n=52) Grorud (n=48) Total (n=6) Ullern (n=99) Østensjø (n=) Nordstrand (n=) Stovner (n=31) Bjerke (n=42) Alna (n=38) Søndre Nordstrand (n=10) Resultat for brukere Beboer- og pårørendesvar For de ti spørsmålene som går på resultat for brukere er ligger den samlede tilfredshetsindeksen for beboersvarene () høyere enn svarene fra pårørende (). Gjennomsnittet for resultatene samlet lå mellom disse to gjennomsnittene (). Figurene som følger viser svarfordelingen på de ti spørsmålene for de to delundersøkelsene. Gjennomsnittsindeks er oppgitt ved siden av svarfordelingen, og differansen mellom beboer og pårørendesvar er oppgitt helt til høyre. Differansen mellom beboer og pårørendesvar varierer fra -1 til 22 indekspoeng. Den største forskjellen finner vi for tilfredsheten med mulighetene til å gjøre daglige gjøremål. De pårørende er vesentlig mindre tilfredse på vegne av de beboerne de representerer enn de beboere som kan svare selv. Det er så og si ingen differanse mellom pårørende og brukeres vurdering av måltidene og omsorgsevnene til personalet. 39

40 Figur 4.3-A. Svarfordeling resultatet for brukere. KS-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med personalets omsorg for deg? (n=1616) Hvor fornøyd er du med måltidene? (n=1602) Hvor fornøyd er du med hjelpen til personlig hygiene? (n=1552) Hvor fornøyd er du med muligheten for privatliv - være alene? (n=1515) Hvor fornøyd er du med pleie og medisinsk behandling? (n=15) Hvor fornøyd er du med muligheten til å gjøre dagligdagse gjøremål? (n=1322) Figur 4.3-B. Svarfordeling resultatet for brukere. Oslo-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med i hvilken grad hjelpere kan jobben sin? (n=5) Hvor fornøyd er du med renhold av rommet ditt? (n=632) Hvor fornøyd er du med vask og stell av klærne dine? (n=640) Hvor fornøyd er du med aktivitetstilbudet du tilbys (organiserte fellesaktiviteter som bingo, maling, håndarbeid, turer) (n=540)

41 Forskjeller mellom ulike grupper Når vi ser på resultatet for ulike brukergrupper for de to delundersøkelsene sammenlagt er det kun marginale forskjeller i tilfredshet mellom kvinner og menn. Forskjellene mellom alderskategoriene er heller ikke vesentlige. I var det vesentlige forskjeller i tilfredshet med resultatet mellom de som bor på ensengsrom og flersengsrom. Denne forskjellen er ikke sterk i Tilfredsheten er fortsatt høyere blant dem som bor på private sykehjem enn på kommunale sykehjem. Forskjellen er på hele 10 prosentpoeng. Figur 4.3-C. Indeks resultat for brukere. Ulike grupper. Beboer og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet og bydelene Sagene, Grorud, Gamle Oslo, Vestre Aker og Frogner oppnår de beste samlede resultatet når bruker- og pårørendesvar sees under ett. Tilfredshetsindeksen med resultatet de bydelsuavhengige sykehjemmet for brukeresultat samlet var 91, bydel Sagene fikk indekspoeng og de resterende av de ovennevnte bydelene 41

42 fikk indekspoeng. Lavest tilfredshetsscore hadde Stovner bydel med 65 indekspoeng og Søndre Nordstrand med indekspoeng. Figur 4.3-D. Indeks resultat for brukere. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=24) Sagene (n=) Grorud (n=93) Gamle Oslo (n=) Vestre Aker (n=) Frogner (n=116) Nordre Aker (n=136) Bjerke (n=) Grünerløkka (n=106) Total (n=1647) St.Hanshaugen (n=118) Østensjø (n=165) Alna (n=139) Ullern (n=1) Nordstrand (n=186) Søndre Nordstrand (n=24) Stovner (n=61) Trivsel I dette kapittelet har vi tatt for oss tre spørsmål som går direkte på trivsel: 7. Hvordan trives du på det rommet du bor på? 8. Hvordan trives du sammen med personalet? 9. Hvordan trives du sammen med de andre beboerne? Alle spørsmålene inngår i KS-opplegget. I KS-opplegget har det første spørsmålet tidligere blitt stilt litt annerledes: Hvor fornøyd er du med rommet du bor på. I tidligere resultater fra KS-undersøkelsene som er lagt ut i portalen er spørsmålet om rommet gruppert sammen med Resultat for brukere. Med den ordlyden spørsmålet har i denne undersøkelsen, og i forhold til gruppering anbefalt av Oslo kommune, er spørsmålet om tilfredshet med rommet her gruppert under Trivsel. Spørsmål om trivsel er ikke stilt på samme måte i tidligere undersøkelser gjennomført i Oslo. Det er derfor ikke mulighet for å sammenlikne med tidligere undersøkelser på dette punktet. 42

43 5.1. Trivsel - Beboere Gjennomsnittscoren for trivsel er høyest i forhold til hvordan en trives med personalet () og hvordan en trives på rommet en bor på (). Scoren er lavere i forhold til hvordan en trives sammen med andre beboere (65), men flertallet er fornøyd også med dette forholdet. En relativt stor andel på 9 prosent har enten unnlatt å svare eller svart vet ikke på spørsmålet om trivsel med andre beboere. Trivselen har gått svakt ned siden undersøkelsen. Gjennomsnittet for de tre forholdene var poeng i 2006, mot poeng i. Figur 5.1-A. Svarfordeling trivsel. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvordan trives du sammen med personalet? (n=954) Hvordan trives du på det rommet du bor på? (n=957) Hvordan trives du sammen med de andre beboerne? (n=888) Forskjeller mellom grupper Trivselen er like høy blant menn som blant kvinner. I så vi at trivselen var høyere blant kvinner enn blant menn. Som i tidligere undersøkelser viser årets undersøkelse av det er de yngste som trives dårligst. De som er under år har 4 indekspoeng lavere trivselsscore enn de som er -89 år og 6 indekspoeng lavere score enn de som er 90 år eller mer. Det er ingen forskjell i trivsel mellom de som bor på ensengsrom og de som bor på to- eller flersengsrom. Indeksscoren for de som bor på ensengsrom er, mot for de som bor på toeller flersengsrom. Beboerne i private sykehjem trives gjennomgående bedre enn de som har et kommunalt tilbud. Forskjellen er 6 indekspoeng. 43

44 Figur 5.1-B. Indeks trivsel etter brukergrupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal 44

45 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige (overordnet) sykehjemmet kommer i 2006 som i best ut av brukernes vurdering av de tre trivselspørsmålene (92 poeng). Deretter følger bydelene Grorud (90), Frogner (88), Gamle Oslo (87) og Bjerke (86) som alle oppnår en høy score på trivsel. Alna, Stovner, Ullern og Nordstrand har lavest score når det gjelder trivsel Alle disse oppnår en score på poeng eller lavere. Figur 5.1-C. Indeks trivsel. Bydeler. Beboersvar Overordnet (n=17) Grorud (n=45) Frogner (n=) Gamle Oslo (n=41) Bjerke (n=42) Sagene (n=48) Vestre Aker (n=47) Nordre Aker (n=) Grünerløkka (n=) Total (n=9) St.Hanshaugen (n=) Østensjø (n=97) Søndre Nordstrand (n=14) Nordstrand (n=108) Ullern (n=) Alna (n=101) Stovner (n=30) Trivsel Pårørende De pårørende vurderer trivselen for beboerne de representerer lavere enn brukerne som har svart selv vurderer trivselen, men vurderingen av trivselen har økt siden. Gjennomsnittet for de tre spørsmålene er indekspoeng, mot indekspoeng i. Dette er 6 indekspoeng lavere enn for beboersvarene. Også for pårørendesvarene er det trivselen med personalet som oppnår den høyeste vurderingen, med poeng. Deretter følger trivselen på rommet med poeng. Trivselen med de andre beboerne oppnår den svakeste vurderingen, 55 poeng. Spørsmålet om trivsel med andre beboere er vanskelig å svare på for de pårørende. 15 prosent har latt være å svare eller har svart vet ikke for dette forholdet. 45

46 Figur 5.2-A. Svarfordeling trivsel. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvordan trives du sammen med personalet? (n=656) Hvordan trives du på det rommet du bor på? (n=636) Hvordan trives du sammen med de andre beboerne? (n=5) Figur 5.2-B. Indeks trivsel, ulike grupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie

47 Forskjeller mellom grupper Pårørendesvarene for 2006 indikerer at kvinner trives litt dårligere enn menn. Mennene har 2 indekspoeng høyere trivsel. Pårørendesvarene indikerer også at eldre på 90 år eller mer trives dårligere ( poeng) enn de under 90 år (- poeng). Beboerer på to- eller flersengsrom trives marginalt dårligere ( poeng) enn de på ensengsrom ( poeng), pårørende som representerer beboere på private sykehjem rapporterer høyere trivsel ( poeng) enn de som representerer beboerer på kommunale sykehjem ( poeng). På samme måte som for resultat for brukere viser undersøkelsen at pårørende med mor eller far på sykehjem vurderer trivselen lavere ( poeng), at ektefeller vurderer den høyere ( poeng). Pårørende med annen familiebakgrunn vurderer trivselen tilnærmet likt med gjennomsnittet ( poeng), men pårørende som ikke er i familie vurderer trivselen lavere ( poeng). Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet kommer best når det gjelder trivsel, også for pårørendesvarene (95), deretter følger Vestre Aker ( poeng) og bydel Sagene ( poeng). De bydelene som kommer dårligst ut er Alna (64 poeng) og Nordstrand ( poeng). Figur 5.2-C. Indeks trivsel. Bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=7) Vestre Aker (n=26) Sagene (n=20) Nordre Aker (n=52) Østensjø (n=) Søndre Nordstrand (n=10) Grorud (n=47) Gamle Oslo (n=34) Total (n=6) St.Hanshaugen (n=49) Grünerløkka (n=31) Bjerke (n=42) Frogner (n=42) Stovner (n=31) Ullern (n=99) Nordstrand (n=) Alna (n=37)

48 5.3. Trivsel Beboere og pårørende Indeksen for trivselspørsmålene er når pårørende- og brukersvarene slås sammen. I var resultatet for trivsel poeng. På et aggregert nivå kan vi derfor ikke spore noen vesentlig endring i trivselen. Sammen er brukerne og de pårørende som svarer for brukere mest fornøyde med personalet og rommet de bor, og minst fornøyde med de andre beboerne. Den største forskjellen mellom beboer og pårørendesvarene finner vi også når det gjelder vurderingen av trivselen med andre beboere (diff. B-P: 13 poeng). Beboervurderingene er bedre enn pårørendevurderingen av dette forholdet. Figur 5.3-A. Svarfordeling trivsel. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvordan trives du sammen med personalet? (n=1610) Hvordan trives du på det rommet du bor på? (n=1593) Hvordan trives du sammen med de andre beboerne? (n=1462)

49 Figur 5.3-B. Indeks trivsel. Beboer- og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom ulike grupper Årets undersøkelse viser ingen forskjeller i trivsel mellom menn og kvinner når bruker og pårørendeundersøkelsen slås sammen. Undersøkelsen indikerer at trivselen er økende med alderen, men forskjellene mellom de under og de på 90 eller mer er ikke mer enn 3 indekspoeng. Sammenslått indikerer undersøkelsene at trivselen er litt lavere blant de med toeller flersengsrom. Sammenslått viser også undersøkelsen at trivselen er høyere ved private sykehjem enn kommunale sykehjem. Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet oppnår den beste vurderingen for trivsel. Indeksscoren her er 93 poeng. Deretter følger Vestre Aker, Sagene, Frogner, Grorud, og Gamle Oslo, alle med en indeksscore fra til poeng. Differansen mellom beste og dårligste score er 26 poeng. Det er bydelene Alna, Stovner, Nordstrand, og Ullern som kommer dårligst ut, med en indeksscore fra til poeng. 49

50 Figur 5.3-C. Indeks trivsel etter bydel. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=24) Vestre Aker (n=) Sagene (n=) Frogner (n=116) Grorud (n=92) Gamle Oslo (n=) Nordre Aker (n=136) Bjerke (n=) Østensjø (n=164) Grünerløkka (n=106) Total (n=1644) St.Hanshaugen (n=118) Søndre Nordstrand (n=24) Ullern (n=1) Nordstrand (n=186) Stovner (n=61) Alna (n=138) Brukermedvirkning Undersøkelsen omfatter ni spørsmål om brukermedvirkning. Tre av spørsmålene inngår i KSundersøkelsene og seks spørsmål er spesielle for Oslo-undersøkelsen. Oslo-spørsmålene er gjengitt i kursiv: 10. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme hva du skal ha hjelp til? 12. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal legge deg? 13. Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal spise? 11. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når på dagen du skal få hjelp? 30. Hvor fornøyd er du med muligheten for å kunne si ifra når det er noe du er misfornøyd med? 31. Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av det du har sagt ifra om at du er misfornøyd med (I hvilken grad det blir tatt hensyn til det du sier)? 38. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å velge hvor ofte du vil dusje? 39. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å hvile når du selv ønsker det? 40. Hvor fornøyd er du med din mulighet til å gå på toalettet ved behov? 50

51 6.1. Brukermedvirkning Beboere Indeksen for alle spørsmålene som er stilt i tilknytting til brukermedvirkning er poeng for brukerne. Resultatet er dermed bare marginalt lavere enn for da indeksen for brukemedvirkning var for brukerne. Blant de tre KS spørsmålene er brukerne mest fornøyde med muligheten til å bestemme når de skal legge seg (85 poeng) og minst fornøyde med muligheten til å bestemme når de skal spise ( poeng). Denne rangeringen tilsvarer forholdet mellom disse spørsmålene i. Figur 6.1-A. Svarfordeling brukermedvirkning. KS-spørsmålene. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når du skal legge deg? (n=959) Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme hva du skal ha hjelp til? (n=928) Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal spise? (n=955) Blant Oslo-spørsmålene under brukermedvirkning er brukerne mest fornøyde med muligheten til å hvile når de selv ønsker det (91 poeng) og med muligheten til å gå på toalettet ved behov (85 poeng). De forholdene brukerne er minst fornøyde med er knyttet til muligheten til å bestemme når på dagen de skal ha hjelp ( poeng) og i hvilken grad det blir tatt hensyn til det de sier ( poeng). Også når det gjelder disse spørsmålene var rangeringen i hovedsak lik i. Disse spørsmålene ble også stilt i 2001 og tilfredsheten har økt for de fleste av disse forholdene i denne perioden. Det eneste unntaket er muligens tilfredsheten med muligheten til å bestemme når du skal ha få hjelp, som ikke har endret seg vesentlig. 51

52 Figur 6.1-B. Svarfordeling brukermedvirkning. Oslo-spørsmålene. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Hvor fornøyd er du med din mulighet til å hvile når du selv ønsker det? (n=947) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å gå på toalettet ved behov? (n=903) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å velge hvor ofte du vil dusje? (n=940) Hvor fornøyd er du med muligheten for å kunne si ifra når det er noe du er misfornøyd med? (n=8) Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av det du har sagt ifra om at du er misfornøyd med (I hvilken grad det blir tatt hensyn til det du sier)? (n=0) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når på dagen du skal få hjelp? (n=916) Forskjeller mellom brukere Med unntak for forskjellen mellom bruker ved privatdrevne sykehjem (87 poeng) og kommunale sykehjem ( poeng), er det liten forskjell i indeksscoren for brukermedvirkning. Tilfredshetscoren kretser rundt poeng uavhengig av kjønn, alder og romtype. 52

53 Figur 6.1-C. Indeks brukermedvirkning etter brukergrupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal 53

54 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet (med navn Overordnet i figuren) kommer best ut når det gjelder brukemedvirkning (98 poeng). Deretter følger Grorud, Gamle Oslo, Bjerke og Frogner, alle bydeler med en indeksscore fra 88 og over på brukermedvirkning. Forskjellene mellom de som kommer dårligst og best ut er 35 indekspoeng. Svakest resultat oppnår bydelene Stovner (63 poeng) og Søndre Nordstrand ( poeng). Figur 6.1-D. Indeks brukermedvirkning. Bydeler. Beboersvar Overordnet (n=17) Grorud (n=45) Gamle Oslo (n=41) Bjerke (n=42) Frogner (n=) Vestre Aker (n=47) St.Hanshaugen (n=) Nordre Aker (n=) Sagene (n=48) Total (n=9) Grünerløkka (n=) Alna (n=101) Ullern (n=) Nordstrand (n=108) Østensjø (n=97) Søndre Nordstrand (n=14) Stovner (n=30) Brukermedvirkning Pårørende Indeksen for alle spørsmålene som er stilt i tilknytting til brukermedvirkning er poeng for de pårørende. Resultatet er dermed litt bedre enn i da indeksen for brukemedvirkning var poeng for pårørende. KS-spørsmålene Blant de tre KS spørsmålene oppgir de pårørende at brukerne de representerer er mest tilfredse med mulighetene til å bestemme når de skal legge seg ( poeng) og minst fornøyde med muligheten til å bestemme når de skal spise (61 poeng). Rangeringen mellom spørsmålene tilsvarer rangeringen i og det har ikke skjedd vesentlige endringer i noen av disse vurderingene i denne perioden. 54

55 Figur 6.2-A. Svarfordeling brukermedvirkning. KS-spørsmål. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når du skal legge deg? (n=5) Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal spise? (n=5) Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme hva du skal ha hjelp til? (n=490) Figur 6.2-B. Svarfordeling brukermedvirkning. Oslo-spørsmål. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med din mulighet til å hvile når du selv ønsker det? (n=634) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å gå på toalettet ved behov? (n=5) Hvor fornøyd er du med muligheten for å kunne si ifra når det er noe du er misfornøyd med? (n=545) Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av det du har sagt ifra om at du er misfornøyd med (I hvilken grad det blir tatt hensyn til det du sier)? (n=4) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når på dagen du skal få hjelp? (n=501) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å velge hvor ofte du vil dusje? (n=521)

56 Oslospørsmålene For pårørendesvarene, som for beboersvarene, er det spørsmålet om hvor fornøyd de er med muligheten til å hvile når de selv ønsker det som oppnår høyest tilfredshetsscore (87 poeng). Tilfredsheten er også høy med muligheten til å gå på toalettet ved behov ( poeng). De pårørende oppgir at brukerne er mindre fornøyde med muligheten til å velge hvor ofte de vil dusje (57 poeng) og muligheten til å bestemme når på dagen de skal få hjelp (60 poeng) Andelen som har svart vet ikke eller ikke avgitt svar er relativt høy for disse spørsmålene. For de fleste spørsmålene der vet ikke /ubesvartandelen er høy, er svarene også mer sammensatte. Det virker som om flere har lettere for å besvare spørsmålene der de umiddelbart har et mer positivt inntrykk. Når inntrykket er mer sammensatt eller mer negativt er det flere som velger å svare vet ikke eller å ikke besvare spørsmålet. Gjennomsnittsscoren gir likevel en indikasjon på tilfredsheten, fordi den regnes ut fra de som har besvart spørsmålene med å oppgi ett av de fire svaralternativene. Figur 6.2-C. Indeks brukermedvirkning etter brukergrupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie Forskjeller mellom grupper På samme måte som for svarene fra beboerne er det kun små forskjeller i svargivningen på bakgrunn av brukernes kjønn og alder. Pårørendeundersøkelsen viser også at tilfredsheten er høyere blant beboere ved privat sykehjem ( poeng) sammenliknet med beboere ved kommunale sykehjem ( poeng). På samme måte som ved andre kvalitetsområder 56

57 rapporterer pårørende som er barn til beboeren på sykehjemmet systematisk lavere tilfredshet ( poeng) enn pårørende som har andre relasjoner til beboeren (- poeng). Forskjeller mellom bydeler Som i brukerundersøkelsen er det også i pårørendeundersøkelsen store forskjeller mellom bydelene når det gjelder brukermedvirkning. Det bydelsuavhengige sykehjemmet oppnår det beste resultatet (85 poeng). Deretter følger Vestre Aker ( poeng) og Sagene ( poeng). De pårørendes vurderinger av brukermedvirkningen er lavest i bydelene Stovner (59 poeng) og Bjerke (65 poeng). Figur 6.2-D. Indeks brukermedvirkning etter bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=7) Vestre Aker (n=26) Sagene (n=20) St.Hanshaugen (n=49) Frogner (n=42) Gamle Oslo (n=34) Grünerløkka (n=31) Østensjø (n=) Total (n=6) Ullern (n=97) Grorud (n=48) Nordre Aker (n=50) Alna (n=36) Søndre Nordstrand (n=10) Nordstrand (n=) Bjerke (n=42) Stovner (n=31) Brukermedvirkning Beboere og pårørende Indeksen for spørsmålene er når pårørende- og brukersvarene slås sammen. I var resultatet for brukermedvirkning poeng. Tilfredsheten med brukemedvirkningen må derfor betegnes som relativt stabil. Brukerne er gjenomgående mer fornøyd med alle forhold knyttet til brukermedvirkning. KS-spørsmålene Differansen mellom brukersvarene og pårørendesvarene er størst for spørsmålene om mulighet til å bestemme når man skal legge seg (diff. 13 poeng) og muligheten til å bestemme hva man skal ha hjelp til (diff. 17 poeng). Forskjellen er ikke like stor når det gjelder mulighet til å bestemme når man skal spise (diff. 7 poeng). 57

58 Figur 6.3-A. Svarfordeling brukermedvirkning. KS-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når du skal legge deg? (n=1535) Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme når du skal spise? (n=1534) Hvor fornøyd er du med muligheten til å bestemme hva du skal ha hjelp til? (n=1418) Oslospørsmålene Forskjellen mellom beboer- og pårørendesvar varierer en del fra spørsmål til spørsmål. Forskjeller er størst når det gjelder hvor fornøyd en er med muligheten til å velge hvor ofte en vil dusje (diff. 24 poeng). Her kan det være flere forhold som gjør at svarene for de to delundersøkelsene blir så vidt forskjellige. Det kan være at de beboerne som er i stand til å svare på undersøkelsen også i større grad er i stand til å dusje uten assistanse, og derfor står friere til å velge hvor ofte de vil dusje. Beboerne som ikke selv er i stand til å svare på undersøkelsen kan ha behov for mer assistanse på flere måter. De er antakelig mer avhengige av hjelp når de skal dusje, og har derfor større begrensninger på hvor ofte de kan gjøre det. En annen forklaring kan være at beboerne selv er fornøyde med hvor ofte de dusjer, mens pårørende har andre forventninger og forestillinger om hvor ofte beboeren burde dusje, kanskje ut fra egne ønsker og behov. Det er minst forskjell på beboer- og pårørendesvar når det gjelder beboerens mulighet til å hvile når de selv ønsker det (diff. 5 poeng). 58

59 Figur 6.3-B. Svarfordeling brukermedvirkning. Oslo-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med din mulighet til å hvile når du selv ønsker det? (n=15) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å gå på toalettet ved behov? (n=14) Hvor fornøyd er du med muligheten for å kunne si ifra når det er noe du er misfornøyd med? (n=1428) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å velge hvor ofte du vil dusje? (n=1461) Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av det du har sagt ifra om at du er misfornøyd med (I hvilken grad det blir tatt hensyn til det du sier)? (n=1237) Hvor fornøyd er du med din mulighet til å bestemme når på dagen du skal få hjelp? (n=1417)

60 Forskjeller mellom grupper Forskjellene mellom ulike grupper følger det samme mønsteret som er kommentert under både pårørendesvarene og brukersvarene under pkt 6.1. og 6.2. Figur 6.3-C. Indeks brukermedvirkning ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet kommer best ut når det gjelder brukemedvirkning (94 poeng) når undersøkelsene slås sammen. Deretter følger Vestre Aker, Frogner, Gamle Oslo, og Sagene, alle bydeler med en indeksscore på til poeng for brukermedvirkning. Forskjellene mellom de som kommer dårligst og best ut er 33 indekspoeng. Det er bydelene Stovner (61 poeng) og Søndre Nordstrand ( poeng) som oppnår det svakeste resultatet når både pårørende- og brukersvarene teller i resultatberegningen for brukermedvirkning. 60

61 Figur 6.3-D. Indeks brukermedvirkning. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=24) Vestre Aker (n=) Frogner (n=116) Gamle Oslo (n=) Sagene (n=) St.Hanshaugen (n=118) Grorud (n=93) Nordre Aker (n=134) Grünerløkka (n=106) Total (n=1640) Bjerke (n=) Alna (n=137) Østensjø (n=164) Ullern (n=1) Nordstrand (n=186) Søndre Nordstrand (n=24) Stovner (n=61) Respektfull behandling Beboere Som tidligere uttrykker beboerne høy tilfredshet med de faktorene som er knyttet til respektfull behandling. Disse forholdene oppnår en indeksscore på poeng. I var indeksscoren for disse forholdene poeng. Resultatet er dermed relativt stabilt. Beboerne er mest fornøyde med personalets høflighet og vennlighet (begge 86 poeng), og minst fornøyd med hvor flinke personalet er til å lytte på deres synspunkter ( poeng). 61

62 Figur 7.1-A. Svarfordeling respektfull behandling. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med personalets høflighet? (n=960) Hvor fornøyd er du med personalets vennlighet? (n=956) Hvor flinke personalet er til å lytte på dine synspunkter? (n=899) Forskjeller mellom grupper Det er ingen vesentlig forskjell mellom menn og kvinner i vurderingen av respektfull behandling. Yngre beboere under år er mindre tilfredse ( poeng) med dette forholdet enn de som er mellom og 89 år ( poeng) og de som er 90 år eller mer (85 poeng). Resultatene indikerer at de som bor på to eller flersengsrom (85 poeng) kan være litt mer fornøyd med dette forholdet enn de som bor på ensengsrom ( poeng). Beboere på private sykehjem opplever i større grad å bli behandlet med respekt (89 poeng) enn beboere ved kommunale sykehjem ( poeng). 62

63 Figur 7.1-B. Indeks respektfull behandling. Ulike grupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år år + 85 Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Differansen i indeksscore mellom det beste og det svakeste bydelsresultatet er 28 poeng. Det er bydelene Grorud (96 poeng) og Bjerke (92 poeng) som oppnår det beste resultatet, mens Stovner ( poeng) og Søndre Nordstrand ( poeng) oppnår det svakeste resultatet på dette området. 63

64 Figur 7.1-C. Indeks respektfull behandling. Bydeler. Beboersvar Grorud (n=45) Bjerke (n=42) Overordnet (n=17) Frogner (n=) Nordre Aker (n=) Vestre Aker (n=47) Sagene (n=48) Gamle Oslo (n=41) Grünerløkka (n=) Total (n=9) St.Hanshaugen (n=) Østensjø (n=97) Nordstrand (n=108) Alna (n=100) Ullern (n=) Søndre Nordstrand (n=14) Stovner (n=30) Respektfull behandling Pårørende Pårørende som svarer på vegne av beboerne rapporterer også høy grad av tilfredshet når det gjelder respektfull behandling. Indeksscoren for pårørendesvarene på dette området er poeng. I var indeksscoren for dette området poeng. Det har med andre ord ikke skjedd noen vesentlige endringer i dette forholdet siden. De pårørende rapporterer i samme grad som beboerne også høyest tilfredshet med personalets vennlighet (86 poeng) og høflighet ( poeng). De mener også at brukerne er mindre fornøyde med personalets evne til å lytte på brukernes synspunkter ( poeng). 64

65 Figur 7.2-A. Svarfordeling respektfull behandling. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med personalets vennlighet? (n=656) Hvor fornøyd er du med personalets høflighet? (n=649) Hvor flinke personalet er til å lytte på dine synspunkter? (n=532) Forskjeller mellom grupper Det er lite forskjeller mellom ulike undergrupper i datamaterialet når man ser på pårørendesvarene. Pårørende til beboere ved private sykehjem oppgir høyere tilfredshet på dette området (87 poeng) enn pårørende til beboere ved kommunale sykehjem ( poeng). Pårørende som er ektefelle eller som er i familie med beboeren rapporterer høyere tilfredshet med graden av respektfull behandling enn andre (hhv. 85 og poeng). 65

66 Figur 7.2-B. Indeks respektfull behandling. Ulike grupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie

67 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet og Sagene bydel oppnår det beste resultatet for respektfull behandling i pårørendeundersøkelsen, med score på hhv. 97 og 91 indekspoeng. Alna og Søndre Nordstrand oppnår det svakeste resultatet med hhv. og indekspoeng. Figur 7.2-C. Indeks respektfull behandling. Bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=7) Sagene (n=20) Vestre Aker (n=26) Gamle Oslo (n=34) St.Hanshaugen (n=49) Frogner (n=41) Nordre Aker (n=49) Ullern (n=99) Total (n=6) Østensjø (n=) Grorud (n=48) Grünerløkka (n=31) Nordstrand (n=) Bjerke (n=41) Stovner (n=30) Alna (n=37) Søndre Nordstrand (n=10)

68 7.3. Respektfull behandling Beboere og pårørende Det er liten forskjell mellom beboerne og de pårørendes vurderinger av graden av respektfull behandling. Indeksscorene for disse gruppene er hhv. og poeng. Den største forskjellen finner vi for vurderingen av hvor flinke personalet er til å lytte på dine synspunkter, der differansen er 3 poeng, dvs kun en indikasjon på at beboerne er mer fornøyd enn det pårørende rapporterer i pårørendeundersøkelsen. Figur 7.3-A. Svarfordeling respektfull behandling. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med personalets vennlighet? (n=1612) Hvor fornøyd er du med personalets høflighet? (n=1609) Hvor flinke personalet er til å lytte på dine synspunkter? (n=1431)

69 Forskjeller mellom grupper Forskjellene mellom ulike grupper følger det samme mønsteret som er kommentert under både pårørendesvarene og brukersvarene i pkt 7.1. og 7.2. Figur 7.3-B. Indeks respektfull behandling. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Forskjellene mellom beste og svakeste bydel er 21 indekspoeng når bruker- og pårørendesvarene for respektfull behandling slås sammen. Tilfredsheten er høyeste ved det bydelsuavhengige sykehjemmet (92 poeng) Deretter følger bydelene Frogner, Grorud og Sagene, alle bydeler som oppnår 88 indekspoeng. Tilfredsheten med respekten er lavest på Søndre Nordstrand (87 poeng) og Stovner ( poeng).

70 Figur 7.3-C. Indeks respektfull behandling. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=24) Frogner (n=115) Grorud (n=93) Sagene (n=) Vestre Aker (n=) Gamle Oslo (n=) Nordre Aker (n=133) Bjerke (n=) St.Hanshaugen (n=118) Grünerløkka (n=106) Total (n=1638) Østensjø (n=164) Nordstrand (n=186) Ullern (n=1) Alna (n=137) Stovner (n=60) Søndre Nordstrand (n=24) Pålitelighet Tre spørsmål i undersøkelsen handler om pålitelighet. Alle spørsmålene inngår i KSundersøkelsen: 17. Hvor trygg er du på at personalet overholder taushetsplikten? 18. Hvor trygg er du på at du får den hjelp du har rett til? 19. Hvor trygg er du på at personalet holder hva de lover? 8.1. Pålitelighet Beboere Beboerne er tilfredse med forholden som kan knyttes til pålitelighet ved sykehjemmene. Påliteligheten oppnådde en indeksscore på poeng i 2006 og poeng i. Tilfredsheten med disse forholdene er derfor relativt stabil. Beboerne er gjennomgående fornøyd med alle disse forholdene. Det skiller kun 3 indekspoeng mellom høyeste og laveste score for de tre spørsmålene. De fleste beboerne er trygge på at personalet overholder taushetsplikten ( poeng). Merk at mange har unnlatt å svare eller har svart vet ikke på dette spørsmålet. Dette kan både skyldes at spørsmålet er vanskelig å svare på og at vet ikke er et naturlig svaralternativ i denne sammenhengen. Sannsynligvis er det svært få som har noen praktisk erfaring å bygge denne vurderingen på.

71 De fleste er også trygge på at de får den hjelpen de har rett til ( poeng) og at personalet holder hva de lover ( poeng). Figur 8.1-A. Svarfordeling pålitelighet. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Hvor trygg er du på at personalet overholder taushetsplikten? (n=6) Hvor trygg er du på at du får den hjelp du har rett til? (n=902) Hvor trygg er du på at personalet holder hva de lover? (n=911) Forskjeller mellom grupper Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner i vurderingen av pålitelighetsaspektene. Yngre beboere under år er litt mindre tilfredse med disse forholdene ( poeng) sammenliknet med de som er eldre ( og 89 år - poeng og 90 år + - poeng). Resultatene viser ingen sammenheng mellom romtype og vurderingen av pålitelighetsaspektene. Beboere på private sykehjem er mer tilfredse med disse forholdene (86 poeng) enn beboere ved kommunale sykehjem ( poeng).

72 Figur 8.1-B. Indeks pålitelighet. Ulike grupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Forskjellen mellom beste og laveste score er når det gjelder tilfredshet med pålitelighet er hele 29 indekspoeng. Det bydelsuavhengige sykehjemmet kommer best ut (95 poeng), etterfulgt av beboere på sykehjem i bydelen Frogner og Grorud (begge med 92 poeng). Stovner og Søndre Nordstrand kommer dårligst ut i vurderingen av påliteligheten med hhv. og poeng.

73 Figur 8.1-C. Indeks pålitelighet. Bydeler. Beboersvar Overordnet (n=16) Frogner (n=) Grorud (n=44) Vestre Aker (n=46) Bjerke (n=42) Gamle Oslo (n=38) Nordre Aker (n=) Sagene (n=46) Total (n=957) Grünerløkka (n=) Ullern (n=) St.Hanshaugen (n=65) Alna (n=99) Østensjø (n=97) Nordstrand (n=108) Søndre Nordstrand (n=14) Stovner (n=30) Pålitelighet Pårørende Når pårørende blir bedt om å svare på hvordan beboerne vurderer påliteligheten blir gjennomsnittsindeksen for de tre spørsmålene, som er 6 indekspoeng lavere enn blant beboere som kan og vil intervjues ved personlig intervju. I pårørendeundersøkelsen er det tryggheten for at personalet overholder taushetsplikten som kommer best ut av de tre forholdene (85 poeng). Tryggheten for at du får den hjelpen du har rett til og at personalet holder hva de lover oppnår litt lavere resultat, begge poeng. Andelen som har svar vet ikke eller som har unnlatt å svare på disse spørsmålene er høy på alle tre spørsmål. Dette indikerer at spørsmålene er vanskelige å ta stilling til.

74 Figur 8.2-A. Svarfordeling pålitelighet. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor trygg er du på at personalet overholder taushetsplikten? (n=459) Hvor trygg er du på at du får den hjelp du har rett til? (n=5) Hvor trygg er du på at personalet holder hva de lover? (n=538) Forskjeller mellom grupper Det er små forskjeller mellom ulike grupper. Pårørendeundersøkelsen viser at yngre under år er mindre tilfredse med påliteligheten enn de som er eldre ( poeng vs. - poeng). Forskjellen mellom beboere i private og kommunale sykehjem er markant også i pårørendeundersøkelsen (hhv. vs. poeng). Pårørende som har ektefellen sin på sykehjemmet rapporterer høyere tilfredshet med pålitelighetsaspektene ( poeng) enn de som er sønn eller datter, er i annen familierelasjon eller ikke i familie med beboeren.

75 Figur 8.2-B. Indeks pålitelighet. Ulike grupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie

76 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet kommer best ut i forhold til pålitelighet i pårørendeundersøkelsen (91 poeng), tett fulgt av Vestre Aker (87 poeng), mens Stovner, Alna, og Søndre Nordstrand kommer dårligst ut ( poeng eller lavere). Figur 8.2-C. Indeks pålitelighet. Bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=6) Vestre Aker (n=24) Sagene (n=20) Gamle Oslo (n=31) Nordre Aker (n=47) St.Hanshaugen (n=46) Frogner (n=37) Nordstrand (n=) Grorud (n=46) Total (n=624) Ullern (n=93) Østensjø (n=60) Grünerløkka (n=29) Bjerke (n=39) Søndre Nordstrand (n=9) Alna (n=35) Stovner (n=29) Pålitelighet Beboere og pårørende Den største forskjellen mellom beboerne og de pårørendes vurderinger av påliteligheten finner vi for tryggheten for å få den hjelpen man har rett til (diff. 11 poeng). Resultatene indikerer at pårørende som svarer for beboere har litt større tiltro til personalet enn de som har svart selv. Differansen mellom undersøkelsen er minus 3 poeng. Beboerne er mer trygge på at personalet holder hva de lover enn de pårørende som svarer for beboere (diff. 7 poeng).

77 Figur 8.3-A. Svarfordeling pålitelighet. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor trygg er du på at personalet overholder taushetsplikten? (n=1225) Hvor trygg er du på at du får den hjelp du har rett til? (n=14) Hvor trygg er du på at personalet holder hva de lover? (n=1449) Forskjeller mellom grupper Forskjellene mellom ulike grupper følger det samme mønsteret som er kommentert under både pårørendesvarene og brukersvarene i pkt 8.1. og 8.2. Figur 8.3-B. Indeks pålitelighet. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal

78 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet og bydelene Vestre Aker og Frogner kommer best ut i tilfredshetsscore i forhold til pålitelighet når vi ser på de to undersøkelsene under ett (87 poeng eller høyere). Stovner bydel og Søndre Nordstrand kommer svakest ut (hhv. 64 og poeng). Figur 8.3-C. Indeks pålitelighet. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=22) Vestre Aker (n=) Frogner (n=110) Grorud (n=90) Gamle Oslo (n=) Sagene (n=) Nordre Aker (n=131) Total (n=15) St.Hanshaugen (n=111) Bjerke (n=) Grünerløkka (n=104) Ullern (n=1) Østensjø (n=157) Nordstrand (n=1) Alna (n=134) Søndre Nordstrand (n=23) Stovner (n=59) Tilgjengelighet Til sammen syv spørsmål kan grupperes under overskriften Tilgjengelighet. To av disse spørsmålene inngår i KS-opplegget, og de resterende fem er spesielle for Oslo-undersøkelsen. 20. Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en lege? 21. Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en sykepleier? 29. Hvor fornøyd er du med muligheten for å få snakke med lederen i avdelingen? 33. Hvor fornøyd er du med å ha en kontaktperson i avdelingen (en fast pleier i avdelingen)? 34. Hvor fornøyd er du med tiden det tar før du får hjelp når du ber om det? 36. Hvor fornøyd er du med den tid dine hjelpere bruker sammen med deg? 37. Hvor fornøyd er du med den hjelp du får til munnhygiene (tannpuss, rens av tannproteser)?

79 9.1. Tilgjengelighet Beboere Beboerne er noe mindre tilfredse med de forholdene som kan knyttes til tilgjengelighet sammenliknet med andre kvalitetsområder. Indeksscoren for tilgjengelighet i 2006 var poeng, mot poeng i -undersøkelsen. Merk at andelen vet ikke/ubesvart er relativt høy for mange spørsmål på dette området. Spørsmålene er sannsynligvis vanskelig å vurdere for både brukere og pårørende. KS-spørsmål Beboerne er mest fornøyde med muligheten til å få snakke med en sykepleier ( poeng), men mindre fornøyde med muligheten til å få snakke med en lege ( poeng). Det har ikke skjedd nevneverdige endringer i disse forholdene siden. Figur 9.1-A. Svarfordeling tilgjengelighet. KS-spørsmål. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en sykepleier? (n=917) Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en lege? (n=8) Oslospørsmål Blant tilgjengelighetsspørsmålene som er spesifikke for Oslo-undersøkelsen er beboerne mest fornøyde med den hjelpen de får til munnhygiene ( poeng) og muligheten for å snakke med lederen i avdelingen ( poeng). Beboerne er ikke fullt så fornøyde med de to forholdene som er knyttet til tidsbruk; den tid hjelperne bruker med dem ( poeng) og ventetiden på hjelp ( poeng). Tilfredsheten med å ha en fast pleier og tiden med hjelperne har gått svakt ned siden.

80 Figur 9.1-B. Svarfordeling tilgjengelighet. Oslo-spørsmål. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Hvor fornøyd er du med den hjelp du får til munnhygiene (tannpuss, rens av tannproteser)? (n=3) Hvor fornøyd er du med muligheten for å få snakke med lederen i avdelingen? (n=7) Hvor fornøyd er du med å ha en kontaktperson i avdelingen (en fast pleier i avdelingen)? (n=5) Hvor fornøyd er du med den tid hjelpere bruker sammen med deg? (n=943) Hvor fornøyd er du med tiden det tar før du får hjelp når du ber om det? (n=930) Forskjeller mellom grupper Det er svært små forskjeller i de ulike gruppenes vurderinger av tilgjengeligheten. Som for andre kvalitetsområder som behandles i undersøkelsen er beboerne ved private sykehjem mer fornøyde enn de ved kommunale sykehjem også her. Forskjellen er på 10 indekspoeng.

81 Figur 9.1-C. Indeks tilgjengelighet. Ulike grupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal

82 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet, Grorud, Bjerke og Gamle Oslo er de bydelene som kommer best ut av beboernes vurdering av tilgjengeligheten (86 indekspoeng eller mer). De tre bydelene Søndre Nordstrand, Stovner og Ullern får de svakeste vurderingene (63 poeng eller lavere). Figur 9.1-D. Indeks tilgjengelighet. Bydeler. Beboersvar Overordnet (n=17) Grorud (n=45) Bjerke (n=42) Gamle Oslo (n=41) Frogner (n=) Sagene (n=48) Vestre Aker (n=47) Nordre Aker (n=) Grünerløkka (n=) Total (n=9) St.Hanshaugen (n=) Alna (n=101) Østensjø (n=97) Nordstrand (n=108) Ullern (n=) Stovner (n=30) Søndre Nordstrand (n=14)

83 9.2. Tilgjengelighet Pårørende Også blant de pårørende er tilfredsheten med tilgjengelighetsfaktorene lavere enn for andre kvalitetsområder. Tilfredshetsindeksen for pårørendesvarene på dette området er, tilnærmet likt indeksen for som var 65 poeng. Figur 9.2-A. Svarfordeling tilgjengelighet. KS-spørsmål. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en sykepleier? (n=5) Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en lege? (n=564) KS-spørsmålene Som i de tidligere undersøkelsene fordeler svarene fra de pårørende seg litt annerledes enn svarene fra beboerne på Oslospørsmålene. Blant de pårørende oppnår spørsmålet om munnhygiene den laveste scoren (52 poeng). I pårørendeundersøkelsen er brukerne mest fornøyde med å ha en fast pleier i avdelingen ( poeng) og med muligheten for å snakke med lederen i avdelingen ( poeng). Det har ikke skjedd noen store endringer i noen av disse forholdene.

84 Figur 9.2-B. Svarfordeling tilgjengelighet. Oslo-spørsmål. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor fornøyd er du med å ha en kontaktperson i avdelingen (en fast pleier i avdelingen)? (n=550) Hvor fornøyd er du med muligheten for å få snakke med lederen i avdelingen? (n=500) Hvor fornøyd er du med tiden det tar før du får hjelp når du ber om det? (n=4) Hvor fornøyd er du med den tid hjelpere bruker sammen med deg? (n=5) Hvor fornøyd er du med den hjelp du får til munnhygiene (tannpuss, rens av tannproteser)? (n=553) Forskjeller mellom grupper I pårørendeundersøkelsen er det ingen store forskjeller mellom svarene fra menn og kvinner, men undersøkelsen indikerer at tilfredsheten med tilgjengeligheten er litt lavere blant de under år (63 poeng) og blant de som bor på to- eller flersengsrom (62 poeng). Dersom beboeren bor på et privat sykehjem vurderes tilgjengeligheten bedre ( poeng). Pårørende med mor eller far på sykehjemmet vurderer tilgjengelighetsaspektene svakere enn andre (63 poeng)

85 Figur 9.2-C. Indeks tilgjengelighet. Ulike grupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie

86 Figur 9.2-D. Indeks tilgjengelighet. Bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=7) Vestre Aker (n=26) Frogner (n=42) Sagene (n=20) Gamle Oslo (n=34) Grorud (n=48) St.Hanshaugen (n=49) Grünerløkka (n=31) Nordre Aker (n=50) Total (n=6) Østensjø (n=) Ullern (n=99) Søndre Nordstrand (n=10) Nordstrand (n=) Stovner (n=31) Alna (n=37) Bjerke (n=42) Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet, Vestre Aker, Frogner og Sagene bydel oppnår de beste resultatene for tilgjengelighet, alle med en score på poeng eller mer. Bjerke, Alna og Stovner kommer dårligere ut av denne sammenlikningen, med 59 poeng eller lavere for tilgjengelighet Tilgjengelighet - Beboere og pårørende Den største forskjellen mellom beboerne og de pårørendes vurderinger av tilgjengligheten finner vi for spørsmålet om hjelp til munnhygiene. I pårørendeundersøkelsen vurderes dette forholdet svært lavt, med 52 poeng, mens beboerne faktisk er mest fornøyd med akkurat dette forholdet når svarene sammenliknes med de andre spørsmålene ( poeng). Differansen er 32 poeng. Dette indikerer at de pårørende opplever munnhygienen og spørsmål om tannproteser mm. som et større problem enn beboerne selv. 86

87 Figur 9.3-A. Svarfordeling tilgjengelighet. KS-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en sykepleier? (n=1499) Hvor fornøyd er du med muligheten til å få snakke med en lege? (n=1430) For de to undersøkelsene og spørsmålene på dette området samlet er det tilfredsheten med muligheten til å snakke med en sykepleier og muligheten til å få snakke med lederen i avdelingen som oppnår de beste resultatene (score hhv og poeng). Det svakeste resultatet samlet sett er tilfredsheten med den tid hjelperne bruker med beboerne ( poeng). Brukerne er mer fornøyd med dette forholdet enn de pårørende. 87

88 Figur 9.3-B. Svarfordeling tilgjengelighet. Oslo-spørsmål. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor fornøyd er du med muligheten for å få snakke med lederen i avdelingen? (n=1297) Hvor fornøyd er du med å ha en kontaktperson i avdelingen (en fast pleier i avdelingen)? (n=1335) Hvor fornøyd er du med den hjelp du får til munnhygiene (tannpuss, rens av tannproteser)? (n=1356) Hvor fornøyd er du med tiden det tar før du får hjelp når du ber om det? (n=1412) Hvor fornøyd er du med den tid hjelpere bruker sammen med deg? (n=1514)

89 Forskjeller mellom brukere Det er en forskjell på 11 indekspoeng mellom brukere i kommunal og private sykehjem. Igjen er forskjellen i favør av de som bor i private sykehjem. I forhold til andre bakgrunnsvariable som kjønn, alder og romtype er det små eller ingen forskjeller. Figur 9.3-C. Indeks tilgjengelighet. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal 89

90 Forskjeller mellom bydeler Det bydelsuavhengige sykehjemmet kommer best ut (87 poeng) av vurderingen av tilgjengelighet, deretter følger bydelene Sagene, Gamle Oslo, Frogner, Grorud og Vestre Aker, alle med mellom og poeng. Figur 9.3-D. Indeks tilgjengelighet. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=24) Sagene (n=) Gamle Oslo (n=) Frogner (n=115) Grorud (n=92) Vestre Aker (n=) Nordre Aker (n=136) Grünerløkka (n=105) Total (n=1640) St.Hanshaugen (n=118) Bjerke (n=) Østensjø (n=164) Alna (n=139) Ullern (n=1) Nordstrand (n=185) Søndre Nordstrand (n=23) Stovner (n=61)

91 10. Informasjon Fire spørsmål kan ses i sammenheng med tilfredshet med informasjon på sykehjemmet. Tre av dem inngår i den standardiserte KS-undersøkelsen, mens ett spørsmål er spesielt for Osloundersøkelsen. 22. Hvor fornøyd er du med informasjon om hva personalet skal gjøre? 23. Hvor fornøyd er du med den informasjonen du får om forhold som angår deg selv (for eksempel informasjonen du får ved flytting av rom, endringer av tidspunkt av måltider eller lignende)? 24. Hvor fornøyd er du med informasjon om din helse? 25. Hvor flinke er personalet til å snakke klart og tydelig? Informasjon Beboere Gjennomsnittscore for de fire spørsmålene som går på informasjon er, og uendret siden. Figur 10.1-A. Svarfordeling informasjon. Beboersvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % Hvor flinke er personalet til å snakke klart og tydelig? (n=941) Hvor fornøyd er du med den informasjonen du får om forhold som angår deg selv (for eksempel informasjonen ved flytting av rom, Hvor fornøyd er du med informasjon om hva personalet skal gjøre? (n=2) Hvor fornøyd er du med informasjonen om din helse? (n=890) Brukerne er mest fornøyde med personalets evne til å snakke klart og tydelig ( poeng), og litt mindre fornøyd med informasjonen om sin helse ( poeng) og informasjonen om hva personalet skal gjøre ( poeng). 23 prosent har svart vet ikke eller har unnlatt å svarer på spørsmålet om hva personalet skal gjøre. Forskjeller mellom grupper Det er ingen forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder tilfredsheten med informasjonen i I var den en liten forskjell mellom menn og kvinner på dette området (kvinner mer tilfredse). Årets undersøkelse indikerer en svak positiv sammenheng 91

92 mellom alder og tilfredshet med informasjon blant beboerne. Beboere på private sykehjem er vesentlig mer fornøyde med forholdene knyttet til informasjon enn beboere ved kommunale sykehjem. Figur 10.1-B. Indeks informasjon. Ulike grupper. Beboersvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Forskjeller mellom bydeler Grorud og det bydelsuavhengige sykehjemmet kommer best ut også når det gjelder informasjon. Søndre Nordstrand og Stovner kommer dårligst ut. Forskjellen mellom beste og dårligste score er 33 indekspoeng. 92

93 Figur 10.1-C. Indeks informasjon. Bydeler. Beboersvar Overordnet (n=17) Grorud (n=45) Frogner (n=) Gamle Oslo (n=41) Sagene (n=48) Bjerke (n=42) Vestre Aker (n=47) Nordre Aker (n=) Grünerløkka (n=) Total (n=9) St.Hanshaugen (n=) Østensjø (n=97) Alna (n=101) Ullern (n=) Nordstrand (n=108) Søndre Nordstrand (n=14) Stovner (n=30) Informasjon Pårørende Svarene fra pårørende på informasjon er gjennomgående mer kritiske enn svarene fra beboere. Gjennomsnittscore for informasjon i pårørendeundersøkelsen er poeng i 2006, en svak oppgang siden da dette området fikk poeng. 93

94 Figur 10.2-A. Svarfordeling informasjon. Pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Hvor flinke er personalet til å snakke klart og tydelig? (n=655) Hvor fornøyd er du med informasjonen om din helse? (n=532) Hvor fornøyd er du med den informasjonen du får om forhold som angår deg selv (for eksempel informasjonen ved flytting av rom, Hvor fornøyd er du med informasjon om hva personalet skal gjøre? (n=4) Tilfredshetsindeksen ligger på 62 til 65 for de tre første spørsmålene og en del høyere () på spørsmålet om hvor fornøyd en er med hvor flinke personalet er til å snakke klart og tydelig. Dette er også det spørsmålet pårørende har hatt minst problemer med å svare på. Andelen vet ikke/ubesvart ligger mellom 21 og 31 prosent på de tre andre spørsmålene. 94

95 Forskjeller mellom grupper Pårørendeundersøkelsen indikerer at menn er mer tilfredse med informasjonen enn kvinner, men forskjellen er kun 3 indekspoeng. Det er ingen vesentlige forskjeller i pårørendesvarene når vi ser på beboerens alder, men pårørendeundersøkelsen viser at de som bor i ensengsrom opplever bedre informasjon enn de som bor i to eller flersengsrom (forskjellen er 8 indekspoeng). Pårørende som representerer beboere ved private sykehjem gir også her en bedre vurdering enn pårørende som representerer beboere ved kommunale sykehjem. Figur 10.2-B. Indeks informasjon. Ulike grupper. Pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal Mor eller far Ektefelle Annen familie Ikke i familie

96 Forskjeller mellom bydeler I pårørendeundersøkelsen kommer det bydelsuavhengige sykehjemmet best ut sammen med Vestre Aker bydel (hhv. og indekspoeng). Bjerke og Søndre Nordstrand kommer dårligst ut (hhv. 60 og 61 poeng). Figur 10.2-C. Indeks informasjon. Bydeler. Pårørendesvar Overordnet (n=7) Vestre Aker (n=26) Sagene (n=20) Nordre Aker (n=52) Gamle Oslo (n=34) St.Hanshaugen (n=49) Grorud (n=47) Frogner (n=41) Grünerløkka (n=30) Nordstrand (n=) Total (n=6) Ullern (n=98) Alna (n=38) Østensjø (n=) Stovner (n=31) Søndre Nordstrand (n=9) Bjerke (n=42) Informasjon Beboere og pårørende Gjennomsnittscoreen for de fire spørsmålene for de to undersøkelsene samlet er poeng ( poeng i ). Forskjellen mellom beboer- og pårørendesvar er kun 4 indekspoeng. Både i beboerundersøkelsen, pårørendeundersøkelsen, og de to undersøkelsene samlet er det spørsmålet om hvor flinke personalet er til å snakke tydelig som får høyest score. Samlet er det informasjonen om hva personalet skal gjøre og informasjonen om din helse som oppnår det svakeste resultatet (begge poeng). Den største differansen i indeksscore finner vi på spørsmål om informasjon om hva personalet skal gjøre. Her er beboerne som kan svare selv 8 indekspoeng mer fornøyde enn beboerne representert gjennom de pårørende. 96

97 Figur 10.3-A. Svarfordeling informasjon. Beboer- og pårørendesvar Svært misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Svært fornøyd Ubesvart/ Vet ikke 0 % 20 % 40 % 60 % % 100 % 2006 Diff B-P Hvor flinke er personalet til å snakke klart og tydelig? (n=1596) Hvor fornøyd er du med den informasjonen du får om forhold som angår deg selv (for eksempel informasjonen ved flytting av rom, Hvor fornøyd er du med informasjon om hva personalet skal gjøre? (n=1221) Hvor fornøyd er du med informasjonen om din helse? (n=1422)

98 Forskjeller mellom grupper Forskjellen mellom beboere i private og kommunale sykehjem er mest markant (9 indekspoeng forskjell). Forskjellene i forhold til kjønn, alder og romtype er mindre påfallende. Figur 10.3-B. Indeks informasjon. Ulike grupper. Beboer- og pårørendesvar Total Mann Kvinne Under -89 år 90 år + Ensengsrom To eller flersengsrom Privat Kommunal 98

99 Forskjeller mellom bydeler Når vi ser på resultatene fra de to bydelene samlet er det fortsatt det bydelsuavhengige sykehjemmet som oppnår det beste resultatet for informasjon (87 poeng). Deretter følger bydelene Sagene, Gamle Oslo, Grorud og Vestre Aker (alle med - poeng). Søndre Nordstrand og Stovner finner vi i den andre enden av skalaen (hhv. 61 og 60 poeng). Figur 10.3-C. Indeks informasjon. Bydeler. Beboer- og pårørendesvar Overordnet (n=24) Sagene (n=) Gamle Oslo (n=) Frogner (n=115) Grorud (n=92) Vestre Aker (n=) Nordre Aker (n=136) Grünerløkka (n=105) Total (n=1640) St.Hanshaugen (n=118) Bjerke (n=) Østensjø (n=164) Alna (n=139) Ullern (n=1) Nordstrand (n=185) Søndre Nordstrand (n=23) Stovner (n=61)

100 Vedleggstabeller Kjønn Vedleggstabell 1. Deltakere i undersøkelsene. Ulike grupper. Absolutte tall og prosent. Beboere Pårørende Totalt Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Mann Kvinne Ubesvart Total Alder Beboere Pårørende Totalt Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Under år år Ubesvart Total Romtype Beboere Pårørende Totalt Absolutte Absolutte Absolutte tall Prosent tall Prosent tall Prosent Ensengsrom To eller flersengsrom Ubesvart Total Privat eller kommunal? Beboere Pårørende Totalt Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Privat Kommunal Total Relasjon Pårørende Absolutte tall Prosent Mor eller far Ektefelle Annen familie 1 26 Ikke i familie 12 2 Ubesvart 2 0 Total

101 Vedleggstabell 2. Deltakere i undersøkelsene. Bydeler. Absolutte tall og prosent. Bydel Beboere Pårørende Totalt Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Absolutte tall Prosent Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Overordnet