Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Arnstein Trøite Anne Kari Skotnes Nils-Even Fuglem Sissel Pettersen Uthus Ole Morten Balstad Per Røsseth Ingeborg Sandvik Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Det avsettes 3 timer til gjennomgang av kostra-analyse Selbu Ole Morten Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær -1-

2 Saksliste Unntatt offentlighet PS 29/16 RS 29/16 Referatsaker Kommunereformen - muntlig informasjon RS 30/16 LVK-nytt mars /65 RS 31/16 LVK-nytt nr 2-2. mars /65 RS 32/16 LVK-nytt mars LVK seminar mai /65 PS 30/16 PS 31/16 Ny interkommunal kommunepsykolog i Værnesregionen Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt etter esktl Selbu Utleiebygg AS 2016/ /356 PS 32/16 Oppfølgingssak til investeringsprosjekt ENØK-tiltak 2016/386 PS 33/16 Tilbakemelding til Kontrollutvalget vedr. selskapskontrollrapport Selbu Trykk AS 2015/626 Utvalgssaksnr Innhold PS 28/16 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr -2-

3 PS28/16Godkjenningavprotokollframøte

4 PS29/16Referatsaker RS29/16Kommunereformen-muntliginformasjon -4-

5 -5-

6 -6-

7 -7-

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2016/395-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Kommunestyret Ny interkommunal kommunepsykolog i Værnesregionen Rådmannens innstilling Det etableres interkommunal kommunepsykolog (nr. 2) i 100 % stilling for barn og unge (12-18 år) i Værnesregionen, for kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. Psykologen vil organisatorisk plasseres i interkommunal BV tjeneste, men vil i all hovedsak jobbe med en helsefaglig forankring, knytt opp mot helsestasjoner- og helsesøstertjenesten, herunder skolehelsetjenesten og ungdomssatsingen. Kostnadsfordeling etter kostnadsnøkkel

14 Saksopplysninger Økonomi KOSTNADER Kostnad for psykologspesialist er ca ,- inkl. sosiale utgifter pr. år. FINANSIERING Etter søknad til H.dir. fikk Værnesregionen innvilget kr. til første driftsår. Tilskuddsbeløpet på 510` vil bli overført/videreført til 2016, etter rapportering/søknad vinteren/våren Vi må påregne at ubrukt tilskudd av 510` i 2016 vil bli tilbakeført. Fra 2016 er ansvaret for tilskuddsordningen til kommunepsykolog overført Fylkesmannen. Fra 2017 vil det etter søknad innvilges et årlig flatt tilskudd på ,- frem til år Fra 2020 vil kommunepsykolog bli en lovpålagt tjeneste. Med målsetting om evt. tilsetting vil lønnskostnadene være ca ,-. Hvis vi legger til grunn en deling mellom tilskuddsfinansiering og kommunal finansiering, vil kommunal egenandel utgjøre Av dette legger vi til grunn skjønnsmidler på Kostnader til fordeling på 5 kommuner vil da være Fra 2017 vil den kommunale egenandelen utgjør ca ,- - da tilskuddsbeløpet er ,- Vurdering En styrking av psykologkompetanse for barn og unge i Værnesregionen vurderes til å være et riktig og viktig strategisk grep, for en tydelig handling i retning av venstreforskyving av helseog omsorgstjenestene. Dette vil innebære en klar styrking av tjenestetilbudet for barn og unge, med økt fokus på forebygging, tidlig intervensjon, individuell avklaring og evt. behandling, samt tverrfaglig støtte i enheter som jobber med barn, unge og deres familier. Dette må sees i sammenheng med VR modellen barn og unge der styrking av slik kompetanse er en av delene i helheten bl.a. for å forebygge psykisk uhelse, bygge/øke sosial kompetanse og ikke minst styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom helse- og oppvekstenheter. Tidlig innsatts forutsetter tidlig identifisering der psykologkompetanse er nødvendig enten i konkrete saker og/eller i veiledning og kompetansebygging av ansatte. Medisinskfaglig perspektiv og kompetanse gir økt innblikk og forståelse i symptomer, avvik, sykdomsbildet m.v. -14-

15 Antallet saker blant barn og unge øker. Kompleksiteten i sakene øker. Kostnadene øker. En styrking av psykologkompetansen skal konkret virke inn mot/med ungdom mellom år, blant annet mot ungdomsskole og videregående skole. Psykologen kan inngå i helseteam med lege, helsesøster og andre. En slik satsing vil fange opp ungdom med skolevegring, forebygge drop-out og gi muligheter for å ta tidlig tak i ungdom med påbegynnende angst og depresjonsplager. Psykolog for ungdom vil kunne gi psykisk førstehjelp individrettet og i veiledning/opplæring av ansatte. Der dagens psykolog for barn og unge er knyttet opp mot Barnevernets spe-/småbarnsteam og familieteamet vil ny psykolog kunne knyttes opp mot Barnevernets ungdomsteam og ungdomskontakten. Slik psykolog vil også kunne drive gruppebaserte tiltak i samarbeid med helsesøster/helsestasjon og enhet barn/ ungdom mv. En økning i antall flyktninger, bosetting av flere enslige mindreårige i årene som kommer gjør at psykolog er nødvendig kompetanse for å støtte individ, gruppe og ansatte. Vi må anta at flere av flytningene er traumatiserte i større eller mindre grad. Det blir viktig å se helheten i helse- og omsorgstjenestene i et livsløpsperspektiv, der en prioritering av barn og unge med fokus på tidlig intervensjon kan medføre en mere riktig og heldig utvikling for mange familier. Oppveksten vår har stor betydning for hvordan livet vårt blir. Det er viktig at psykologen har en klar tilhørighet og identitet, samt at det tilrettelegges for deltakelse i ulike tverrfaglige fora og samarbeidsfora; både lokalt, regionalt og nasjonalt. I tillegg er det viktig å bygge opp denne kompetansen i en personalstrategi som sikrer god rekruttering og bidrar til å beholde nødvendig kompetanse. Psykologer i kommunehelsetjenesten er et nasjonalt satsingsområde, både ift rus og psykisk helse men også i styrking av helsestasjon-/helsesøstertjenesten da i Værnesregionen for 5 kommuner. En økning fra 1 til 2 psykologer for barn og ungdom mellom 0-18 år vil være en god opptrapping i vår region som styrker helsesøstertjenesten/helsestasjon/skolehelsestasjon og på område rus og psykisk helse. Sammenlignbare kommuner Fjell kommune med ca innbyggere har 8 stk. kommunepsykologer hvorav 3 barneog ungdomspsykologer (1 stk. for ungdom mellom år). Stange kommune har ca innbyggere og 6 psykologer ansatt i barne- og familietjenesten. Levanger og Malvik har hhv. 3 og 2 stk. psykologer. Konklusjon Styrking av psykologkompetanse er en prioritering av barn og ungdom og en tydelig regional opptrapping og dermed styrking innenfor helsesøstertjeneste/helsestasjon/skolehelsetjenesten og rus- og psykiatrifeltet. Dette vil være helt i tråd med nasjonale føringer og satsingsområder. Videre er dette i tråd med vår regionale satsing på barn og unge i et forebyggingsperspektiv, for tidlig identifisering og intervensjon, psykisk førstehjelp; individuelt og gruppe, nettopp for å forebygge psykisk uhelse, skolevegring og drop-out. Psykologkompetansen skal brukes både mot individ- og grupperettede tiltak og samtidig være en styrking på systemnivå, bla. i form av veiledning og opplæring av ansatte på tvers av sektorer. Økt antall flyktninger antas å gi økt antall mennesker med traumer og andre psykiske lidelser som krever oppfølging, da også av denne type kompetanse. Kommunepsykolog vil fra 2020 bli en lovpålagt tjeneste. Investering i ungdomstrinnet er avgjørende for å unngå sykdom og kostnader i voksen alder. -15-

16 Selbu kommune Arkivkode: 232 Arkivsaksnr: 2016/356-3 Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31/ Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt etter esktl Selbu Utleiebygg AS Vedlegg: Klage på eiendomsskatt - Selbu utleiebygg Rådmannens innstilling Utlignet eiendomsskatt for Selbu Utleiebygg AS for 2016 ettergis etter søknad iht eiendomsskattelovens 28. Så lenge utlignet eiendomsskatt for Selbu Utleiebygg AS er tilknyttet Selbu-Trykk AS som arbeidstiltaksbedrift, ettergis utlignet eiendomsskatt. -16-

17 Saksopplysninger Det er for 2016 utskrevet eiendomsskatt for Selbu Utleiebygg AS på kr Eiendommen er taksert til kr. Eiendommen regnes som verk og bruk da det drives trykkeri i lokalene. Skatten er i sin helhet knyttet til virksomheten til Selbu Trykk AS Selbu Utleiebygg AS ber i brev av 1 mars om fritak for eiendomsskatt for Selbu Utleiebygg AS begrunnet med at Selbutrykk er en tiltaksbedrift for NAV. Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales. Etter eiendomsskatteloven 28 kan imidlertid den utlignede eiendomsskatten settes ned eller ettergis dersom nærmere bestemte vilkår er til stede: - Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven 28; særlege grunnar og særs urimeleg om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Bestemmelsen om betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av formues- og inntektsskatt følger av skattebetalingsloven De samme hensyn som uttales i forhold til denne, vil gjøre seg gjeldende i forhold til eiendomsskatten. Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. Ordet kan angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. Om vilkårene for lemping etter skattebetalingslovens 15-1: Det er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for at lempning kan innvilges. For det første må det foreligge en tilstrekkelig rimelighetsårsak, jf. dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker. For det andre må det være en tilstrekkelig rimelighetsvirkning, jf. uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. For det tredje må det være årsakssammenheng mellom rimelighetsårsaken og rimelighetsvirkningen, jf. på grunn av. Selv om alle grunnvilkårene er oppfylt, kan det foreligge forhold som gjør at lempningsadgangen ikke bør benyttes, jf. kan som angir at avgjørelsen er opp til vedtaksorganets skjønn. Grunnvilkårene skal prøves først, hvoretter eventuelle andre hensyn trekkes inn under kan -skjønnet. Dersom alle vilkårene i 15-1 er oppfylt må det vurderes om skyldners betalingsevne er midlertidig eller varig svekket. Varigheten av den svekkede betalingsevnen vil være avgjørende for beslutningen av om det skal innvilges betalingsavtale, midlertidig betalingsfritak eller ettergivelse. Likebehandlingsprinsippet Likhetsprinsippet i skatteretten innebærer at likeartede faktiske omstendigheter skal gi like skatterettslige virkninger. Dersom kommunen ettergir skatten til en skattyter, må kommunen også ettergi skatten til andre skattytere som er i en tilsvarende situasjon. Likhetstanken er et såkalt allment rettsprinsipp. Det er viktig at det gjøres en konkret helhetsvurdering av om den aktuelle skattyteren skal få satt ned eller ettergitt den utlignede eiendomsskatten. -17-

18 Vurdering Selbu Utleiebygg AS regnes som verk og bruk da det drives virksomhet i lokalene av en slik art. Eiendomsskatten som er utlignet på eiendommen er knyttet til virksomheten som Selbu-Trykk AS driver. Selbu-Trykk AS er en tiltaksbedrift for NAV og er således en viktig arbeidsplass i lokalsamfunnet. Dette kan vurderes dit hen at det etter lignende årsaker er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen på grunn av Selbu-Trykks virksomhet som tiltaksbedrift. Det vurderes dit hen at utlignet eiendomsskatt for 2016 for Selbu Utleiebygg kan ettergis iht eiendomsskattelovens 28. Om vedtakets varighet skriver KS i sin Veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt følgende; Vedtaket om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt skal fattes for ett år om gangen. Det vil si det må fattes et nytt vedtak, normalt etter søknad, hvert år. Vilkårene vil da måtte vurderes på nytt på det aktuelle tidspunktet. Bakgrunnen for at det må fattes årlige vedtak, er først og fremst at det er snakk om å unnlate å kreve inn utlignet skatt, og at ettergivelse med virkning flere år frem i tid eller ubegrenset, vil langt på vei være et generelt fritak. (Fritaksadgangen er meget begrenset, jf. 5 og 7. Dersom lovgiver hadde ment at det skulle være adgang til vedtak med virkning lenger enn ett år, eller så lenge den aktuelle situasjonen eller behovet forelå, måtte dette etter vår vurdering ha kommet klart frem i lov eller forarbeider.) Dette tolkes av eiendomsskattekontoret slik at vedtak skal fattes for et år av gangen for normalt å unngå et generelt fritak, men utifra at tidsperspektivet ikke er omhandlet verken i lov eller forarbeider kan det være rom for å velge å gjøre et begrunnet unntak ut ifra en skjønnsmessig vurdering så lenge alle i en lignende situasjon behandles likt. I dette tilfellet mener eiendomsskattekontoret utifra en skjønnsmessig vurdering at formannskapet kan vedta et generelt vedtak om ettergivelse av eiendomsskatten tilknyttet Selbu Utleiebygg så lenge Selbu-Trykk AS er en arbeidstiltaksbedrift. Dette betyr i praksis at eiendomsskatten for Selbu Utleiebygg AS skal skrives ut hvert år, men at utlignet skatt ettergis så lenge eiendomsskatten er knyttet til Selbu-Trykk AS som arbeidstiltaksbedrift. -18-

19 Selbu Kommune Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt Klage på eiendomsskatt Selbu Utleiebygg 65/118 Vil med dette klage på utskriving av eiendomsskatt til Selbu Utleiebygg. Selbu Utleiebygg AS eies av KL Regnskap Selbu og Selbu Trykk AS, 50 % av aksjene hver. KL Regnskap Selbu er ikke aktuelle for utskriving av eiendomsskatt pga sin virksomhet. Skatten som utskrives refereres i sin helhet til Selbu Trykk AS for sin trykkerivirksomhet med en trykkerimaskin. Selbu Trykk AS ber med dette om at nemnda ser på om ikke Selbu Trykk AS kan fritas for eiendomsskatt pga sin virksomhet. Selbu Trykk AS er en tiltaksbedrift for NAV der Selbu Kommune eier alle aksjene. Vårt hovedarbeidsfelt er å være en forlenget arm for NAV for å legge til rette arbeid for brukere med ulike behov. Det gjelder folk med psykisk utviklingshemming, arbeidstakere som skal teste sin restarbeidsevne, ungdom med sosiale problemer osv. Trykkeriet drives for at vi skal ha en arbeidsflyt der vi kan plassere folk i flere ulike arbeid. På denne bakgrunn mener vi at det ikke er unaturlig at vi ber om fritak for eiendomsskatt for Selbu Utleiebygg AS, som i sin helhet betales av Selbu Trykk AS. Selbu, 1. mars 2016 For Selbu Utleiebygg i Ingar Gullbrekken Daglig leder Selbu Trykk AS -19-

20 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2016/386-1 Saksbehandler: Marius Sørensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 30/ Formannskapet 32/ Kommunestyret Oppfølgingssak til investeringsprosjekt ENØK-tiltak Vedlegg: Oversikt ENØK-tiltak kommunale bygg Rådmannens innstilling Det vedtas at investeringsmidlene i prosjekt «ENØK-tiltak» kan benyttes til prosjekter i prioritert rekkefølge som beskrevet i saksfremlegget. Alle delprosjekter skal forholde seg til Lov om Offentlige anskaffelser. Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalg Samfunnsutvikling vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Det vedtas at investeringsmidlene i prosjekt «ENØK-tiltak» kan benyttes til prosjekter i prioritert rekkefølge som beskrevet i saksfremlegget. Alle delprosjekter skal forholde seg til Lov om Offentlige anskaffelser. -20-

21 Saksopplysninger Viser til sak 100/15 i kommunestyret den , budsjett og økonomiplan gangs behandling. Utdrag fra tekst under avsnitt «Nye investeringer»: ENØK-program Rådmannen foreslår at Selbu kommune starter opp et ENØK-program med sikte på energieffektivisering av eldre bygg. 27 % av dagens budsjett er satt av til energi (strøm og pellets). Om man får til 25 % reduksjon på energiforbruket utgjør dette en besparelse på ca ,- årlig. Hvis man ser på bygningsmassen som er 15 år eller eldre utgjør denne om lag m2 og det brukes i snitt 259 kwh/m2, til sammenligning bygges det skoler i 2015 med et forbruk på om lag 50 kwh/m2. Det foreslås en startbevilgning på kr 2 mill som kombineres med aktuelle ENØK-tilskudd. Rådmannen reiser en sak med ytterligere detaljer om programmet før aktuelle tiltak igangsettes. Samlet investeringsbudsjett på ENØK-tiltak ble da ,- inkl. mva Vurdering Det er utarbeidet en oversikt som viser ENØK-tiltak, vedlikeholdsbehov og rehabiliteringsbehov for alle kommunale bygg. For ENØK tiltak er følgende prosjekter fremmet, i prioritert rekkefølge: 1. Etterisolering av tak, Selbu Sykehjem 2. Varmestyring av ovner, Selbu Sykehjem 3. Bytte av varmeovner og installering av varmestyring, Selbustrand skole 4. Bytte av varmeovner og installering av varmestyring, Selbu Rådhus 5. Bytte av vinduer, Selbu ungdomsskole. Avventes til utredning er avklart. 6. Bytte av vinduer, Selbustrand skole 7. Etterisolering av tak, Selbu Rådhus 8. Bytte av resterende vinduer, Selbu Rådhus 9. Etterisolering himling, Selbuhallen 10. Etterisolering tak, Selbustrand skole Hvert delprosjekt vil bli utlyst på anbudskonkurranse i henhold til Lov om offentlig anskaffelser. Vedlagt er komplett oversikt over alle kommunale bygg som viser størrelse på bygget, byggeår og strømforbruk totalt og pr m2. Vedtaket ble følgende: Punkt 1. k: Oppussing kommunestyresal strykes, midler overføres og styrkes posten ENØKtiltak -21-

22 OVERSIKT ENØK TILTAK OG VEDLIKEHOLD ENØK tiltak Rehabilitering Vedlikehold -22- Type Gnr Bnr Navn Byggeår BRA Strømforbruk kwh kwh/m2 Tiltak 1 Prioritet Tiltak 2 Prioritet Tiltak 3 Prioritet Tiltak 4 Prioritet Barnehage 1 58 Dragsten oppvekstsenter , Taktekking halve taket 17 Bytte av varmeovner og Skole Selbustrand barneskole , varmestyring 3 Bytte av vinduer 6 Etterisolering loft 10 Taktekking halve taket 16 Skole Selbustrand barneskole, anneks ,5 Næring SIFA ,0 Oppfølging brannrapport 2 Bytte vinduer bakside 8 Barnehage Tømra barnehage , Barnehage Innbygda barnehage , Nytt ventilasjonsanlegg 15 Oppfølging brannrapport 1 Barnehage Innbygda barnehage, anneks ,4 Barnehage Mebond barnehage, Innbygda , Idrett Selbuhallen, Bellv ,9 Etterisolering himling 9 Skole Bell skole, Bellv , Utvendig maling av behandlet treverk 3 Skole Selbu ungdomsskole, Bellv , Nye vinduer 5 Bolig Skartun (bolig), Skarodden ,0 Bolig Linkjelda 4, sør ,0 Utvendig maling av behandlet treverk 15 Bytte av vinduer 8 Bolig Linkjelda 6, nord ,0 Utvendig maling av behandlet treverk 14 Bytte av vinduer 7 Skifte ødelagt Idrett Selbu sentralbane, garderobebygget ,0 ventilasjonsaggregat 3 Utvendig maling av Bolig Rødbergv ,0 behandlet treverk 13 Bytte av vinduer 6 Bolig Rødbergv. 2 A-D ,4 Bolig Rødbergv. 4 A-B ,1 Bolig Sjøvollvegen ,0 Bolig Sjøvollvegen ,0 Bolig Haugaringen 27, sør ,0 Utvendig maling av behandlet treverk 1 Bolig Nestansringen 61A-D ,4 Bolig Nestansringen 63A-D ,4 Ytterdør må bygges inn/endres 4 Bolig Nestansringen 65A-C ,8 Barnehage Kvellohaugen barnehage ,7 Bolig Mebondveien ,6 Rehabilitering av bad 7 Næring 67 1 Verksted/garasje/vaskehall , PLO Selbu sykehjem og Helsesenter , Etterisolering av tak 1 Varmestyring av ovner 2 Taktekking 5 Bolig Nestved 2, Nestansringen 18A-J , PLO Selbu Bo- & servicesenter, Nestansringen , Utvendig maling av behandlet treverk 6 Kontor Rådhuset, Gjelbakken , Bytte av varmeovner og varmestyring 4 Etterisolering av loft og tak over ks rom 7 Bytte av resterende vinduer 8 Maling utvendig 11 Kontor Mediabygget, Gjelbakken 11 A/B , Nye vinduer 12 Ventilasjonsanlegg 5 Isolering himling/tak 13 Maling utvendig 12 Bolig Nestved 1, 2-m-bolig vest, Nestansringen 32A-B ,8 Taktekking 9 Bolig Nestved 1, 2-m-bolig øst, Nestansringen 34A-B , Taktekking 10 Bolig Nestved 1, Nestansringen 28A-D/30A-J ,7 Næring Blålysbygget , Maling utvendig 2 Varmepumpe 16 Museum Selbu bygdemuseum, Gjelbakken , Maling utvendig 4 Næring 68 4 Garasje busser , Skole Øverbygda skole, Hyttbakken ,7 Bytte av vinduer Skole Øverbygda skole, anneks ,7 Barnehage Øverbygda barnehage - leid , Skifte lysarmaturer 18 Skifte gulvbelegg 19 Lager Kaldlager, Ausa , Sikring av uteområde 20

23 Selbu kommune Arkivkode: 216 Arkivsaksnr: 2015/626-4 Saksbehandler: Stig Roald Amundsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Tilbakemelding til Kontrollutvalget vedr. selskapskontrollrapport Selbu Trykk AS Rådmannens innstilling Det som står skrevet under Saksopplysninger vurderes av Formannskapet som er Selbu kommunes eierskapsutvalg, og fremstilles i en rapport som sendes Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS innen 14. april

24 Saksopplysninger Det ble i kommunestyret 26.mai 2015 behandlet en selskapskontrollrapport vedr. Selbu Trykk AS. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS har nå bedt Selbu kommune rapportere tilbake til kontrollutvalget innen 14/4-16 hva vi har gjort i henhold til de vurdering som ble tatt opp i rapporten: 1.Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll i Selbu Trykk AS til etterretning. 2.Kommunestyret forventer at rådmannen, og formannskapet som kommunens eierskapsutvalg, følger opp konklusjoner og merker seg revisors vurderinger i rapporten. Rådmannen og eierskapsutvalget må også vurdere om tema som er tatt opp i rapporten er relevante i forhold til oppfølging av andre selskap som kommunen er medeier i. 3.Kommunestyret ber rådmannen om å rapportere skriftlig tilbake til kontrollutvalget innen utgangen av året, om hvordan rapporten er fulgt opp og brukt politisk og administrativt. Følgende er gjort: I Selbu Trykk AS sin generalforsamling 8. juni 2015 ble følgende sak behandlet: Forslag fra generalforsamlingen 8. juni 2015: Det må gis tilbakemelding til eier v/formannskapet i møte om halvårsresultat, prognoser for året og status for planlagte tiltak for å få redusert driftsutgiftene, jfr. dokument lagt fram for generalforsamlingen den Vedtak: Årsregnskap godkjennes som Selbu Trykks endelige regnskap for Det må gis tilbakemelding til eier v/formannskapet i møte om halvårsresultat, prognoser for året og status for planlagte tiltak for å få redusert driftsutgiftene, jfr. dokument lagt fram for generalforsamlingen den Årsmeldinga tas til etterretning. Enst. Selbu kommune som eier fikk rapport i september 2015: Rapport fra Selbu Trykk AS per september 2015, datert : Vedlagt regnskap pr 30. juni 2015 og styrevedtak fra styret i Selbu Trykk AS 2. september Styret i Selbu Trykk AS behandlet i sitt styremøte 2. september bemanningen på førtrykksavdelingen opp mot den økonomiske situasjonen i bedriften. (Viser til vedlegg lagt fram for Generalforsamlingen i juni). Halvårsregnskapet gir positive signaler og en 60% stilling avsluttes i løpet av september. Videre kan det sies om omsetningen i månedene etter halvårs-regnskap at den er bedre enn fjoråret. Basert på blant annet dette, samt at styret er bekymret for bemanningen med tanke på at bedriften skal kunne yte tilfredsstillende service, gjorde styret i Selbu Trykk AS følgende vedtak: Styret tar til etterretning at en 60 % stilling på førtrykk avsluttes pr 16. september. (Pensjon). Ytterligere nedbemanning på førtrykk vurderes fortløpende og vil bli fulgt opp på styremøte i november. Oppfølging ellers: Det har vært jevnlige samtaler mellom Selbu Trykk AS daglig leder Ingar Gullbrekken og Selbu kommunes Ordfører Ole Morten Balstad. Møte avholdt der ordfører Ole Morten Balstad, rådmann Stig Roald Amundsen og daglig leder Ingar Gullbrekken var til stede. -24-

25 Styrekurs: For å ivareta vår rolle som eier og sørge for å sikre god nok kompetanse vedr styrearbeid og eierskap er det nå planlagt å sette opp kurs for Formannskapet som eierskapsutvalg, Kommunestyret, administrasjonen, samt for styremedlemmer i selskap vi har større andel eierskap i. Etter samtaler med administrasjonen i Selbu Trykk AS har vi nå fått tilbakemelding om at årsresultatet for år 2015 vil bli ca. 200 i pluss. Vurdering -25-