Møte i markedsføringsutvalget ved AFT Saksliste

Transkript

1 Møte i markedsføringsutvalget ved AFT Saksliste Sak 1/13 Kommunikasjonsenheten kommer på besøk og presenterer seg Ansvarsområder - hvem jobber med hva Pågående prosjekter/fokusområder Sak 2/13 Status for AFT og AITELs webprosjekt - film og revisjon av mal for studietilbudssidene Sak 3/13 Informasjon om ENT3R Trondheim ved prosjektleder Rolf Hammervik Sak 4/13 Pål Risan orienterer om status for prosjektet «Rekruttering av jenter til realfag» Sak 5/13 Pål Risan orienterer om Rådgiver- og realfagslærerseminaret i februar Sak 6/13 Oppsummering av messebesøk studieåret Nye presentasjoner til bruk på skolebesøk og utdanningsmesser: færre ord og flere bilder? HiST-presentasjon Presentasjon av programmene: engasjere linjeforeningene i dette? Sak 7/13 Oppsummering av Åpen dag 2013 Åpen dag 2014 mer fokus på jobbmuligheter? Sak 8/13 Jenterekrutteringsprosjekt Sak 9/13 Karrieredagen 2013 Sak 10/13 Matkompetanse ST Sak 11/13 Nyansettelse på EDT knyttet til rekruttering til instrumentering Sak 12/13 Eventuelt

2 Dato: Arkiv: 13/1207 MØTEREFERAT Markedsføringsutvalget ved Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: kl Sted: R303 Tilstede: Anne Kathrine Streitlien (MAT), Ivar Sørensen (ALM), og, Lars Gunnar Landrø (BIO), Lene Østby (KMT), Terje Ketil Fossheim (vara BYG), Frank Almli (vara MAL) Pål Risan (SKB) og Ragnhild Madsen (avdelingens stab) Morten Thoresen Kommunikasjons og Jakobe Juul under sak Forfall: Omar Sabri (BYG), Helgi Einar Baldursson (MAL), John Arild Wiggen (EDT), Ragnhild Berg Kolstad (RAD) Kopi til: dekan Einar Hjorthol, studieledere ved AFT, studieveiledere ved AFT, studiekoordinator May Sigrid Olsen, kommunikasjonsenheten på HiST, leder for markedsføringsutvalget på AITeL, Therese Mjøen, og dekan Per Borgesen Referent: Ragnhild Madsen Saksliste: Sak 1/13 Presentasjon av Kommunikasjonsenheten Ansvarsområder - hvem jobber med hva Pågående prosjekter/fokusområder Status for AFT og AITELs webprosjekt - film og revisjon av mal for studietilbudssidene Informasjon om ENT3R Trondheim ved prosjektleder Rolf Hammervik Pål Risan orienterer om status for prosjektet «Rekruttering av jenter til realfag» Pål Risan orienterer om Rådgiver- og realfagslærerseminaret i februar Sak 2/13 Sak 3/13 Sak 4/13 Sak 5/13 Sak 6/13 Oppsummering av messebesøk studieåret Nye presentasjoner til bruk på skolebesøk og utdanningsmesser: færre ord og flere bilder? HiST-presentasjon Presentasjon av programmene: engasjere linjeforeningene i dette? Sak 7/13 Oppsummering av Åpen dag 2013 Åpen dag 2014 mer fokus på jobbmuligheter? Sak 8/13 Jenterekrutteringsprosjekt Sak 9/13 Karrieredagen 2013 Sak 10/13 Matkompetanse ST Sak 11/13 Nyansettelse på EDT knyttet til rekruttering til instrumentering Sak 12/13 Eventuelt Vedlegg 1: Referat fra møte i markedsføringsutvalget ved AFT Vedlegg 2: Tilsagnsbrev 2013 Vedlegg 3: Markedsføringsbudsjett for AFT 2013 Vedlegg 4: Primærsøkere til AFT april 2013 Vedlegg 5: Søkertall 2013 notat fra Opptakstjenesten HiST

3 Vedlegg 6: Sak 1/13 Kommunikasjonsenhetens rolle og oppgaver Vedlegg 7: Sak 3/13 Notat om ENT3R Trondheim Vedlegg 8: Sak 5/13 Agenda for rådgiver- og realfagslærerseminaret Vedlegg 9: Sak 6/13 Oversikt over utdanningsmesser AFT deltok på våren 2013 Vedlegg 10: Sak 6/13 Utdanningsmesser i regi av tautdanning.no - besøkstall 2013 Vedlegg 11: Sak 8/13 Utkast til prosjektplan jenterekruttering til ingeniørutdanningene Vedlegg 12: Sak 8/13 Invitasjon til partnerskap for jenterekruttering til ingeniørutdanningene på HiST Vedlegg 13: Sak 9/13 Karrieredagen presentasjon til oppstartsmøte Vedlegg 14: Sak 10/13 Utkast til kommunikasjonsstrategi for Matkompetanse ST Side 2 av 9

4 Side 3 av 9 Sak 1/13 Presentasjon av Kommunikasjonsenheten Ansvarsområder - hvem jobber med hva Pågående prosjekter/fokusområder Vi fikk besøk av kommunikasjonssjef Morten Thoresen og rådgiver Jakobe Olea T.H. Juul. Morten orienterte om Kommunikasjonsenhetens rolle og oppgaver. Han presenterte også hver enkelt i Kommunikasjonsenheten og fortalte om deres arbeidsområder. Jakobe orienterte om pågående webprosjekter. Kommunikasjonsenhetens rolle og oppgaver Rådgivende på ekstern og intern kommunikasjon ovenfor ansatte (og studenter) Koordinerende på felles aktiviteter, prosjekter Utførende på konkrete kommunikasjonsoppgaver alene eller sammen med ansatte Ansvar for helt spesielle prosjekter Skal også bidra til økt kunnskap om kommunikasjon hos ansatte Endring av oppgaver over tid 2007 Klassisk rekrutteringsarbeid, noe informasjon Ny webløsning ekstern/intern 2009 Utvikle kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Rekruttering i digitale kanaler, helhetlig kommunikasjon 2012 Fra rekruttering til eksternt omdømmearbeid og internkommunikasjon Utvikling Fra rekruttering til omdømme Fra informasjon til kommunikasjon Fra å fortelle til å samtale Fra analogt til digitalt Fra enkanal til flerkanal Fra en enkel mediehverdag til en medieverden for alle Fra sentralt ansvar på HiST, til ansvar for alle I tillegg til rekruttering er det å gjøre HiST kjent (omdømmebygging) en prioritert oppgave for Kommunikasjonsenheten på HiST i Vi må være der ungdom er og det er på ulike digitale medier. På grunn av dette er det viktig å få inn unge folk i Kommunikasjonsenheten som er vokst opp med, og er fortrolige med, den nye digitale hverdagen. Tidligere vektla vi informasjon mens vi i dag vil oppnå dialog. Ansatte i Kommunikasjonsenheten Morten Thoresen Kommunikasjonssjef: Overordnet ansvar for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST. Rådgivende og utførene i forhold til alle typer kommunikasjon og kommunikasjonstiltak fra/til/med rektorat, ansatte og studenter. Vara i styret i StudiebyEn. Berit Øien Kommunikasjonskonsulent/ «Alt-mulig-dame»: web, HiST sin grafiske profil/mediebanken, grafisk bistand, kontakt mot reklamebyrå og trykkeri, rekrutteringsarbeid generelt (bl.a. utdanningsmesser, studiekatalogen), web-shop/profilartikler og åpningsseremoni nye studenter. Harald Bruland HiSTs webredaktør: teknikker, kommunikasjonsprosjekter og IKT-prosjekter. Jakobe Olea T. H. Juul Kommunikasjonsrådgiver og prosjektleder ved kommunikasjonsavdelingen. Er rådgiver ovenfor enheter/personer i organisasjonen på spesifikke kommunikasjons-, og markedsføringsprosjekt. Arbeider med

5 Side 4 av 9 web og sosiale medier, herunder utvikling, analyse, drift og produksjon, kommunikasjonsstrategi, markedsplan, merkevare og grafisk profil, tekst og foto, utdanningsmesser og skolebesøk. Hovedprioritet nå er web og internkommunikasjon. Representerer HiST i StudiebyEN. Christel Vindenes (permisjon) Kommunikasjonsrådgiver: prosjektleder med omdømmebygging, identitet, relasjonsbygging, profilering, rekruttering og markedsføring som kompetansefelt. Jobber med strategier, prosesser og produkter: sosiale medier, digitale kampanjer, web, kommunikasjonsstrategi, identitetsplattform, markedsplan, grafisk profil, tekst, foto, skolebesøk og utdanningsmesser Hanna Maria Jones Kommunikasjonsrådgiver (Tilsatt for en treårsperiode) Hanna er tilsatt i 50 % i Campusprosjektet og 50 % i IKT-strategi i HiST (ISiHiST). Hun arbeider med å informere og involvere ulike aktører i disse prosjektene. Kristin Sandstad (vikar for Christel Vindenes) Kommunikasjonskonsulent: rekruttering, digital kommunikasjon og sosiale medier, skolebesøksturne, bidrar med praktisk hjelp til konferanser m.m. For telefonnummer og e-postadresser til ansatte i Kommunikasjonsenheten, se intranett/ansatteportalen: Weben HiSTs inntakskvalitetsundersøkelse forteller at den viktigste kilden til informasjon om våre studier er hist.no. På grunn av dette har mange av avdelingene på HiST satt i gang egne webprosjekt for å forbedre sine nettsider. HiST bør framstå enhetlig på nett. Det er hensiktsmessig at Kommunikasjonsenheten, som har fagkompetansen på området, leder arbeidet med å lage god struktur, tiltalende utforming og gir opplæring i å skrive godt og kort for nett. Det siste året har også Kommunikasjonsenheten i større grad en tidligere overvåket hvor og hvordan vi får til dialog på nettet. Når vi vet hva som skaper dialog kan vi gjøre mer av det samme. Vi må også i større grad tenke samspill mellom de ulike mediene. Intranett/Ansatteportalen Kommunikasjonsenheten vil foreta en gjennomgang av alle HiSTs nettsider, men har tatt tak i Ansatteportalen først. Etter å ha kartlagt ansattes bruk og behov for intranett nå i vår, er de nå i gang med å utarbeide en helt ny struktur for intranett. Fellesmal for studietilbudssidene For oss som arbeider med markedsføring på avdeling har gode studietilbudssider førsteprioritet. Parallelt med intranettprosjektet arbeides det derfor med å utarbeide en fellesmal for studietilbudssidene på hist.no. Kommunikasjonsenheten er i gang med å innhente innspill fra avdelingene til malen, før de legger frem et forslag til vedtak for ledergruppen på HiST. Kantega, eieren av Aksess, HiSTs publiseringsprogram, vil få i oppdrag å utforme ny mal etter bestilling. Selv om nytt intranett har førsteprioritet, arbeider Kommunikasjonsenheten også opp mot andre miljøer på HiST, slik som FoU-miljøet, for å forbedre deres nettsider akkurat nå. Kurs Kommunikasjonsenheten vil også til høsten tilby kurs for ansatte med gode råd for dem som skal skrive på våre nettsider. Det vil også bli holdt kurs om hvordan man kan bygge opp og bruke en facebook-side i markedsføringsøyemed. Studentportalen legges ned Studentportalen vil bli lagt ned til sommeren, da undersøkelser viser at nettstedet ikke brukes av studentene.

6 Side 5 av 9 Sak 2/13 Status for AFT og AITELs webprosjekt - film og revisjon av mal for studietilbudssidene På lik linje med flere av de øvrige HiST-avdelingene, har AFT og AITEL ønsket å starte et webprosjekt hvis formål skulle være å lage bedre studietilbudssider for AFT og AITeL etter felles mal. Prosjektet startet opp så smått på nyåret, men har blitt utsatt i påvente av en felles HiST-mal for studietilbudssidene. Når malen er på plass vil det bli en jobb å gjøre på alle våre program. Film En av planene for prosjektet var å få laget filmer til alle våre studieprogram. Det er meningen at filmene skal fortelle hva man blir, vise yrket man utdanner seg til. Dette arbeidet startet vi opp med før Kommunikasjonsenheten bestemte seg for å utarbeide en felles mal for studietilbudssidene på HiST. Vi har inngått en avtale Illuminating Visuals UB, som er en elevbedrift ved Byåsen videregående skole. Illuminating Visuals består av tre elever som går i andre studieår på Medier og kommunikasjon. De har allerede laget en film for radiografutdanningen i fjor vår, men skal lage 12 filmer til for oss. På nyåret har de vært på EDT og MAL og filmet. De skal lage film som viser følgende studier/yrker: elektroingeniør, ingeniør fornybar energi, instrumentering (betales av EDT), logistikkingeniør, materialteknolog, matteknolog, forkurs/realfagskurs, dataingeniør, drift av datasystemer, it-støttet bedriftsutvikling, informasjonsbehandling og en ny introfilm til forsida til teknologistudiene. Etter avtalen skal filmene være ferdige til 15. august, men det kan se ut til at det vil bli forsinkelser. Ordinær undervisning er slutt for i vår og våre studenter, som de benytter som skuespillere, er opptatt med å lese til eksamen. Sak 3/13 Informasjon om ENT3R Trondheim ved prosjektleder Rolf Hammervik ENT3R HiST og ENT3R NTNU skal slåes sammen og vil fra høsten av bli ENT3R Trondheim. Hensikten er å kunne tilby ENT3R til flere unge, gjøre det mer attraktivt for studentene å være mentor i ENT3R og å legge til rette for å ha en robust ledergruppe for prosjektet i Trondheim. De ser for seg å kunne tilby ENT3R til 500 elever til høsten. Mentortimene til HiST-studenter vil igjen bli på campus Kalvskinnet og HiST-studenter vil kunne være mentorer både for elever på videregående skole og for elever i tiendeklasse på ungdomstrinnet. Mentortimene vil bli lagt etter ordinærundervisning for studentene. Ved utlysning av mentorstillinger nå i vår har det vært mange flere søkere en tidligere. Sak 4/13 Pål Risan orienterer om status for prosjektet «Rekruttering av jenter til realfag» Prosjektet «Rekruttering av jenter til realfag» er et samarbeid mellom AFT og ALT. Hvert studieår kan i alt 12 jenter fra teknologistudiene på HiST ta valgfagsemnet, ALM305V Rekruttering av jenter til realfag, som gir fem studiepoeng. Formålet er å øke interessen for realfag blant jenter på ungdomsskolen, ved å vise at realfag er spennende og kreativt å jobbe med. Vi ønsker også å øke interessen for realfag blant lærerstudenter, og gi dem praktiske eksempler på forsøk de kan ta med seg ut i skolen som ferdigutdannede lærere. Jentene som tar emnet får opplæring i artige realfagsforsøk og deltar aktivt i å lære dem videre til lærerstudenter i andre studieår på ALT, under arrangement Realist for en dag. I år deltok 100 lærerstudenter. De fikk opplæring i over 20 realfagsforsøk. Tilbakemeldingene var svært god! Alle syntes det hadde vært nyttig og mente de kom til å bruke det de hadde lært i egen undervisning. Jentene fra teknologiutdanningene besøker også ungdomsskoler i Trondheimsområdet, hvor de overtar undervisningen og gjennomfører forsøk i naturfagstimer. 12 klasser på tiendetrinnet, eller ca. 300 elever, får besøk i år. Forsøkene er valgt spesielt med tanke på at de skal appellere til jenter. Denne delen av prosjektet kalles «Real jentesatsning».

7 Side 6 av 9 Sak 5/13 Pål Risan orienterer om Rådgiver- og realfagslærerseminaret i februar 12. februar arrangerte SKB (studieseksjonen), AFT og AITeL et rådgiver- og realfagslærerseminar. Rådgiverseminar med informasjon om teknologistudiene på HiST har vært arrangert annet hvert år i en årrekke. Det var 60 deltakere, ca. 2/3 rådgivere og 1/3 realfagslærere. Denne gangen ble også realfagslærere inviterte fordi undersøkelser viser at de ofte er vel så viktige for elevenes valg videre som rådgiverne. Vi ønsket å informere om våre studier og vår virksomhet, samtidig som vi vil gi deltakerne påfyll og inspirasjon til eget arbeid. Det ble et variert program hvor vi informerte om våre nye studier og nye undervisningsmetoder, flere av våre samarbeidspartnere i næringslivet fortalte om fordelene med nært samarbeid mellom bedrift og skole, tidligere studenter fortalte om sin yrkeskarriere, fylkeskommunen informerte om sin realfagssatsning, Renatesenteret bidro med et innlegg om realfagslæreren som rollemodell, Opptakstjenesten på HiST informerte om nytt fra Samordna opptak og inspirator Kåre Geir Lio fikk oss til å tro på at det viktigste vi kan gi studentene er selvtillit og opplevelsen av mestring. Det har vært mange gode tilbakemeldinger på seminaret i etterkant. Sak 6/13 Oppsummering av messebesøk studieåret Nye presentasjoner til bruk på skolebesøk og utdanningsmesser: færre ord og flere bilder? HiST-presentasjon Presentasjon av programmene: engasjere linjeforeningene i dette? Opplæringsdagan I høstsemesteret deltok AFT på Opplæringsdagan i Trondheim Spektrum, november. Tiendeklassinger fra hele Trøndelag kommer på denne messen. AFT hadde ikke planlagt å delta her i utgangspunktet, men tok utfordringen fra Kommunikasjonsenheten. Kommunikasjonsenheten på HIST betalte standleien. Studenter fra AFT og ansatte fra Opptakstjenesten bemannet standen og informerte om og markedsførte alle studier på HiST. Aktiviteter på stand var «vannsmaking» og skulle også ha vært quiz på SRS. På grunn av tekniske problemer ble det ingen quiz. De fleste av elevene som kom til HiSTstand hadde hørt om HiST, men de visste ikke hvilke studier HiST tilbyr. Dette er en interessant messe å delta på, men forberedelsene bør være bedre. Lillestrøm Utdanningsmessen på Lillestrøm er Norges største. Fra januar var personer innom. HiST deltok med en stand som ble betjent av to studenter fra AFT og to studenter fra TØH, samt Kristin Sandstad fra Kommunikasjonsenheten. «HiST-testen» på ipad fungerte bra som middel for å komme i kontakt med besøkende på standen. Plasseringen var litt bortgjemt. Mange av de som var innom hadde ikke hørt om HiST, men kunne tenke seg å studere i Trondheim. Kommunikasjonsenheten på HiST betalte standleien. AFT rekrutterer flest studenter fra Midt-Norge, nest flest fra Nordland, men på tredje plass kommer Østlandet. Dette til tross for at vi ikke markedsfører HiST og AFT her. Unntaket er messa på Lillestrøm hvor vi har hatt en liten stand de tre siste årene. Bodø Messe 21. og 22. januar. Inntrykket våre studenter fikk på standen var at HiST er relativt godt kjent i Nordland. Overveldende interesse for å studere i Trondheim og stor interesse for forkurset. Stand med tre studenter fra AFT. Mo i Rana I Mo i Rana var det yrkesmesse og karrieredag i Ranahallen 24. januar, i regi av Kunnskapsparken Helgeland. Tidligere har det vært karrieredag på sentralskolen, Polarsirkelen vgs. De samme studentene som var i Bodø deltok også på utdanningsmessen i Ranahallen. I tillegg til å stå på stand holdt en av studentene en ti minutter lang presentasjon av HiST. Også i Mo var det stor interesse for HiST og Trondheim.

8 Side 7 av 9 Hitra Deltakelse på utdanningsmessen i Hitrahallen 23. januar var ikke lagt inn AFTs markedsføringsplaner. Vårt engasjement i rekrutteringsprosjektet MATkompetanse ST gjorde det allikevel interessant. En av våre nære samarbeidspartnere i prosjektet er Frøya vgs. Vi stilte med to studenter fra MAT. Messen var organisert slik at elevene ble delt opp i grupper som skulle få en tre minutter lang presentasjon på hver stand. På tre minutter rakk studentene å si et par ord om matteknologi, henvise til hist.no. og dele ut HiST-kataloger. Flere elever kom tilbake tilstanden og ville vite mer om matteknologi. Vår deltakelse på denne utdanningsmessen ble betalt av VRI-midler. Trondheim Messe i Trondheim Spektrum 31. jan 1. februar. AFT har de tre siste årene hatt felles stand med AITeL, bemannet med to studenter fra AFT og to studenter fra AITeL. Hvert år har vi hatt aktiviteter på standen. Elevene har en unnskyldning til å stoppe opp og det virker som terskelen for å stille spørsmål blir lavere. AITeL hadde mange artige konkurranser på vår felles stand i år. Studentene som i utgangspunktet skulle stå på stand for AFT ble forhindret fra å delta og vi måtte i siste liten få tak i noen andre. Vi vil gjerne at alle som deltar på messer for oss skal være med på opplæringsdagen til Kommunikasjonsenheten og ha satt seg godt inn i våre studier, så dette var uheldig. AFT har en egen messevegg med teksten: «Teknologistudier på HIST, som vi har benyttet i Trondheim Spektrum. Den er moden for utskiftning. Helgelandsturneen Tre studenter fra AFT besøkte Mosjøen vgs., studiested Sentrum den 21. januar, studiested Kippermoen den 22. januar, Sandnessjøen vgs. den 23. januar og Brønnøysund vgs. den 24. januar. Her stod de både på stand og hold presentasjoner om HiST og AFT. Tidsrammen for presentasjonene var på alt fra fem minutter til førti minutter. Det er mange elever på yrkesfag på disse skolene. Elevene kjenner HiST. Stor interesse for forkurset. Behov for nye, visuelle HiST-presentasjoner Studentene som har holdt presentasjoner for oss melder tilbake at PowerPoint-presentasjonene våre er for kjedelige. Elevene sovner før de har kommet halvveis. Vi trenger presentasjoner som er korte og visuelle. For eksempel en film som viser hvordan det er å være student i Trondheim, eller kanskje en billedserie? I tillegg kan vi ha tekster som framføres mens bildene vises. Hvis det er noe vi spesielt vil trekk frem må det velges med omhu. Det kan vi for eksempel få fortalt ved å stille retoriske spørsmål: «Er det noen har som vet hva en matteknolog er?». Presentasjon av programmene: Engasjere linjeforeningene i dette? I mange sammenhenger har vi behov for å presentere bare et studium eller studiene på et program. Bioingeniørutdanningen har foreslått at vi engasjerer linjeforeningene til å lage presentasjoner av studiene på sitt program. Vi tar dette med oss til det møte i markedsføringsutvalget til høsten hvor vi setter opp forslag til markedsføringsbudsjett for AFT Sak 7/13 Oppsummering av Åpen dag 2013 Åpen dag 2014 mer fokus på jobbmuligheter? Åpen dag har de siste årene vært lagt til en av de to dagene det er utdanningsmesse i Trondheim Spektrum. I år var arrangementet lagt til torsdag 31. januar. 476 elever fra vgs. var påmeldt. I tillegg var alle studenter på forkurset og realfagskurset invitert. Elevene kom fra Charlottenlund vgs., Strinda vgs., Tiller vgs., Byåsen vgs., Heimdal vgs., Skjetlein vgs., Melhus vgs., Gauldal vgs., Malvik vgs., Ole Vig vgs., Stjørdal fagskole, Verdal vgs., Mære landbruksskole, Steinkjer vgs., Leksvik vgs., Rissa vgs., Åfjord vgs. og Fosen vgs. Det er verd å merke seg at sentrumsskolene i Trondheim var fraværende og at vi er populære på Fosen og i Nord-Trøndelag. Det var stor trengsel etter lunsj denne gangen. Mange rakk ikke å delta på alle de aktivitetene de ønsket fordi de skulle rekke å delta på trekningen av ipad. Neste år kan vi kanskje åpne opp for å bruke lenger tid på rundturen for de som ønsker det og ha trekning av vinner etter arrangementet? Åpen dag 2014 mer fokus på jobbmuligheter? Den store styrken til Åpen dag hos oss er alle aktivitetene på stand. Vi får hvert år tilbakemelding om at elevene synes det er artig og at lærerne er fornøyd fordi elevene lærer noe og ikke «kaster bort dagen». Som

9 Side 8 av 9 arrangører sitter vi allikevel igjen med en snikende følelse at elevene kanskje ikke får med seg at de er på HiST, hvilke utdanninger vi tilbyr og hvilke jobber de kan få etterpå. Dette må vi få tydeligere frem. Vi bør spesielt legge mer vekt på å fortelle om jobbmulighetene etter endt studium: hva du kan bli. Åpen dag 2014 blir torsdag 30. januar. Det blir undervisningsfri denne dagen. Sak 8/13 Jenterekrutteringsprosjekt Norge mangler ingeniører. Behovet for realister i yrkeslivet er større en det antallet elever som velger realfaglig fordypning på vgs. Et fåtall av de jentene som tar fordypning i realfag på vgs. søker seg inn på ingeniørutdanning. Dette til tross mulighet for godt betalte jobber med svært gode utviklingsmuligheter. For HiST innebærer dette at flere av våre ingeniørutdanninger har få kvinnelige studenter. Frafallsundersøkelsen til AFT fra høsten 2012 viser at det er en kritisk grense med hensyn til kvinneandel på studiene. Det er prosentvis flere av kvinnene som slutter på studier med lav kvinneandel enn på de som har mange. Vi har spesielt få kvinner på elektroingeniørstudiet: 20 kvinner av 354 studenter, maskiningeniørstudiet: 20 kvinner av 259 studenter, og dataingeniørstudiet: 15 kvinner av 246 studenter. Tallene viser antall studenter som betalte semesteravgift for vårsemesteret Vi ønsker å rekruttere flere kvinner til ingeniørutdanningene og vil sette inn tiltak for å få kvinnene som har begynt på ingeniørutdanningene til å fullføre studiene. AFT og AITeL er i oppstartsfasen for et toårig rekrutteringsprosjekt hvor vi inviterer næringslivet og en rekke andre aktører til å delta. Sak 9/13 Karrieredagen 2013 Tirsdag 23. april var det oppstartsmøte for ny prosjektgruppe for Karrieredagen Det er tilsatt en ledergruppe for prosjektet bestående av fire studenter. Koordinator for årets Karrieredag er Joakim Holtan (2 studieår materialteknologi), nestkoordinator er Maren Nysether (1 studieår maskin), markedsansvarlig er Lars- Arne Larsen (2 studieår elektro) og økonomiansvarlig Patricia Åsbø Nilsen (2 studieår IT-støttet bedriftsutvikling). Linjeforeningene deltar med en representant og en vararepresentant i prosjektgruppen og det er forventet at alle skal bidra med like mye arbeid inn i prosjektet. Arbeidet med å rekruttere bedrifter er godt i gang. Karrieredagen blir også i år lagt til Trondheim Spektrum. Det er vesentlig høyere kostnader ved å ha det her enn på campus, men Gunnerusgate 1 kan ikke benyttes på grunn av oppussing. Trondheim Spektrum er også mye bedre egnet til et slikt arrangement. Karrieredagen skal i første rekke være et arrangement hvor studentene kan orientere seg om jobbmuligheter og skaffe seg kontakter i yrkeslivet og hvor bedrifter kan møte interessante kandidater. Et eventuelt overskudd av arrangementet er en positiv bieffekt og ikke målet med dagen. Overskuddet fra karrieredagen deles mellom linjeforeningene. I fjor fikk linjeforeningene kr hver. Året før, da arrangementet var i Gunnerusgate, var utbytte til linjeforeningene på det dobbelte. I det lokalet vi skal ha i år er det plass til flere stands enn det vi hadde i fjor, så muligheten for å øke overskuddet i år er tilstede. Karrieredagen 2013 er lagt til tirsdag 29. oktober. Det blir undervisningsfri fra kl den dagen. Sak 10/13 Matkompetanse ST I fjor høst fikk HiST i samarbeid med flere videregående skoler i Sør-Trøndelag tilslag på midler til et prosjekt hvis formål er å rekruttere og beholde flere i matrelatert utdanning. Deltakerne i prosjektet har alle arbeidet med ulike rekrutteringstiltak som nå skal samkjøres. I løpet av vinteren er det utviklet flere pedagogiske opplegg knyttet til fagene Mat og helse, Naturfag, samfunnsfag og faget Utdanningsvalg på ungdomstrinnet som skal prøves ut på fire ungdomsskoler som er knyttet til prosjektet. For mer informasjon om prosjektet, se vedlagte kommunikasjonsstrategi. Sak 11/13 Nyansettelse på EDT knyttet til rekruttering til instrumentering EDT har i flere år hatt få søkere til sine studier. Fra nyttår av ble Per Arne Rønning tilsatt på programmet for å

10 Side 9 av 9 jobbe blant annet med rekruttering. Han skal også jobbe med å opprette kontakter i næringslivet og med nye læringsmetoder. Videokonferanserommet, som brukes mot Sverige i undervisningen, skal oppgraderes, og et program hvor studenter kan sende in spørsmål til foreleseren anonymt over internett, skal utvikles. En annen oppgave er å formulere et forslag til et sommerprogram/fagdag(er) for lærere i videregående skole. Sak 12/13 Eventuelt

11 Dato: Arkiv: 12/794 MØTEREFERAT Markedsføringsutvalget ved Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: kl Sted: R303 Tilstede: John Arild Wiggen (EDT), Omar Sabri (BYG), Lars Gunnar Landrø (BIO), Lene Østby (KMT), Ivar Sørensen (ALM), Therese Mjøen (AITeL) og Ragnhild Madsen (avdelingens stab) Forfall: Anne Kathrine Streitlien (MAT), Ragnhild Berg Kolstad (RAD) og Pål Risan (SKB). Det var ingen representant for MAL i markedsføringsutvalget i høstsemesteret. Kopi til: dekan Einar Hjorthol, studieledere ved AFT, studieveiledere ved AFT, studiekoordinator May Sigrid Olsen, kommunikasjonsenheten på HiST, leder for markedsføringsutvalget på AITeL, Therese Mjøen, og dekan Per Borgesen Referent: Ragnhild Madsen Saksliste: Sak 13/12 Deltakelse på messer i 2013 Sak 14/12 Studentambassadører til hjemskolene Sak 15/12 Teknodagen/Åpen dag 31. januar Sak 16/12 Rådgiver- og realfagsseminaret 12. februar Sak 17/12 Webprosjektet Sak 18/12 Jenterrekruttering sak 19/12 Programmenes markedsføringsplaner Sak 20/12 Karrieredagen 2012 Sak 21/ års jubileet Sak 22/12 Fakta om frafall Sak 23/12 Inntakskvalitetsundersøkelsen Sak 23/12 Inntakskvalitetsundersøkelsen 2012, se Intranett for HiST:

12 Side 2 av 2 Sak 13/12 Deltakelse på messer i 2013 AFT vil delta på utdanningsmessen i Bodø, Mo i Rana, Trondheim Spektrum og i Lillestrøm. I tillegg vil vi også i 2013 delta på utdanningsmessene ved fire videregående skoler på Helgeland (Helgelandsturneen). Sak 14/12 Studentambassadører til hjemskolene Informasjon om studentambassadørordningen legges ut på It s learning. Sak 15/12 Teknodagen/Åpen dag 31. januar Teknodagen blir torsdag 31. januar, på samme tid som det er utdanningsmesse i Trondheim Spektrum. Programmene undersøker om det er behov for å trykke opp flere brosjyrer til dagen og om det er noe som må endres i teksten. Dette og antall og størrelser på t-skjorter meldes inn innen 17. desember. Bør aktivitetene på stand «oppgraderes» og er det behov for å kjøpe inn nytt utstyr? Sak 16/12 Rådgiver- og realfagsseminaret 12. februar Vi har kommet godt i gang med å lage et interessant og fengende program til Rådgiver- og realfagsseminaret 12. februar Sak 17/12 Webprosjektet Vår viktigste kanal for rekruttering er studietilbudssidene på hist.no. For å få disse sidene så gode som mulig vil vi sette i gang et Web-prosjekt i samarbeid med AITeL og Kommunikasjonsenheten på HiST. Sak 18/12 Jenterrekruttering Vi planlegger et nytt rekrutteringsprosjekt for å beholde og rekruttere jenter til ingeniørutdanningene. Sak 19/12 Programmenes markedsføringsplaner Flere av våre program har ingen egne markedsføringsplaner og har heller ikke meldt inn at de ikke ønsker å ha noen. Sak 20/12 Karrieredagen 2012 Vellykket. Dyrere i Trondheim Spektrum, men bedre egnet lokale. Sak 21/ årsjubileet Vi fikk feiret oss selv med stil: bok, kake, jubileumsseminar, digital utstilling og jubileumsmiddag. Sak 22/12 Fakta om frafall De fleste av dem som avbryter studiet på AFT sier HiST ikke kunne gjort noe som ville ha forhindret dem i å slutte. Mange sier at de valgte «feil studium». Flertallet av dem som slutter sliter med matematikk. Noen sier de har sluttet fordi de ikke har «funnet seg til rette på studiet/fått venner». Det meldes også tilbake om dårlig fungerende grupper og mangelfull hjelp fra studentassistenter. Jenter på studier med få jenter, har en større tendens til å slutte en de som går på studier med mange jenter. Sak 23/12 Inntakskvalitetsundersøkelsen Som i tidligere år sier inntakskvalitetsundersøkelsen at hist.no er vår viktigste informasjons- og rekrutteringskanal. Sak 24/12 Eventuelt

13 NOTAT Saksbehandler: Rolf Krey Dising, Vår dato: Ref.: 2012/3271 Deres dato: Til Ragnhild Nordback Madsen Avdeling for teknologi BUDSJETT TILDELINGSBREV MARKEDSFØRINGSUTVALGET Avdelingsstyret behandlet avdelingens budsjett i møte Avdelingsstyret har vedtatt en avsetning til markedsføring for 2013 på kr , til dekning av kostnader som anført i det fremlagte markedsføringsbudsjettet. Beløpet stilles med dette til disposisjon for Markedsføringsutvalget v/ragnhild N. Madsen. Alle inntekter/kostnader, som denne avsetningen skal dekke, skal føres på budsjettenhet 2100 med prosjektkode Avsetningen kan ikke overføres til neste regnskapsår. Med vennlig hilsen Einar M. Hjorthol dekan Avdeling for teknologi Rolf Krey Dising seniorkonsulent Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Gunnerusgate 1 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

14 Prosjekt Markedsføring AFTs markedsførings budsjett for endelig Tiltaket planlegges Budsjett 2013 FORDELT PÅ utført når Tiltak (Hva) Lønn Investeringer Underv.- materiell Trykkingsutgifter Kunngjøringer Reisekostnader Reklamekostnader Møte/ bevertning Annet (Bruk merknad) SUM Fra Til Merknader 1 Helgelandskampanje Ragnhild 2 Messe - Mo i Rana Ragnhild 3 Bodømessa Ragnhild 4 Messe - Lillestrøm Ragnhild 5 Messe - Trondheim Spektrum Ragnhild 6 Teknodagen/Åpen dag Alle 8 Studentambassadører (kvinnelige?) Alle 9 Karrieredagen Ragnhild 10 Real jentesatsning Pål 11 Jentenettverk Ragnhild 12 Rådgiverseminar Ragnhild SUM Utdypende forklaringer: Utdypende forklaringer: 1. Helgelandskampanje: Etter Midt-Norge er Nordland det området HiST rekrutterer mest studenter fra. I 2013 sender AFT Messe - Mo i Ranahallen. Vi sender 3 studenter dit. 3. Messe - Bodø: Rekruttering i vårt "kjerneområde". Vi sender 3 studenter. 4. Messe - Lillestrøm: Iflg Inntakskvalitetsundersøkelsen viktigste messe etter Trondheim. Messa varer i tre dager og har lang åpningstid. I 2011 sendte vi rådgiver fra SKB og to studenter. I 2012 samarbeidet vi med TØH om messedeltakelse. I 2013 tar vi også sikt på å samarbeide med andre avdelinger ved HiST om messedeltakelse. 5. Messe - Trondheim Spektrum: I 2012 hadde stand vi sammen med AiTel og tar sikte på det i 2013 også. AITeL stiller med 2 studenter mens AFT stiller med 2 til 3 to studenter på stand. 6. Teknodagen/Åpen dag: Vårt største, årlige, rekrutteringstiltak rettet mot vgs. i Midt-Norge. De fleste utgifter på dagen dekkes av programmene. 7. Studentambassadører (kvinnelige?): Å sende studenter til den videregående skolen de tidligere har gått på for å reklamere for våre studier er et markedsføringstiltak som målinger har vist at har effekt. 9. Karrieredagen: Pizza til prosjektgruppen og frivillige, utgifter til rekvisita osv. 10. Real jentesatsning: kvinnelige studenter ved AFT og ALT (14 stk?) får laboratorieopplæring og lærer videre artige realfagsforsøk til studenter på lærerutdanningen og besøker ungdomsskoler med fengende realfagsekperiment. AFT og ALT spleiser på utgiftene frem til sommeren Vi vil invitere ALT med videre. 11. Jentenettverk: under opprettelse. Ønsker å ha ulike aktiviteter for jenter på tvers av program med få kvinnelige studenter på AFT og AITeL. 12. Rådgiverseminar. Vi inviterer rådgivere og matematikklærere til spennende seminar som gir dem innblikk i våre utdanninger

15 Studieplasser 2012 Møtt Møtt Møtt Opptak 2012 Opptak 2011 Opptak 2010 Studium Primærsøkere April 2013 April 2012 Møtt kvinner (%) Møtt kvinner (%) Primærsøkere Tilbud Jasvar Tilbud Jasvar Tilbud Jasvar Møtt kvinner (%) Bioingeniør (76) (79) (89) Byggingeniør (27) (18) (26) Elektroingeniør (2) (11) (5) Kjemiingeniør (44) (42) (46) Logistikkingeniør (38) (26) (21) Maskiningeniør (12) (2) (12) Materialteknolog (18) (19) (35) Matteknolog (45) (64) (43) Radiograf (54) (70) (63) Ingeniør, Fornybar energi (37) Sum (30) (32) (34) Forkurs (33) (20) (20) Møtt = 1.oktober Ja-svar er Hovedopptaket. I tillegg kommer restetorget

16 Saksbehandler: Øystein Wormdal Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Til Rektorat Dekaner Studiedirektør Kommunikasjonssjef Søkertall 2013 Samordna Opptak (SO) har nå lagt ut foreløpige tall for søkningen i 2013, og disse tallene er basert på 99 % registrering i SO. Tall for førsteprioritetssøkere kan forandre seg helt frem til 1. juli, som er frist for å omprioritere studieønsker. Tallene er oppdatert per Markedsandel: Det er fem institusjoner som har større markedsandel av førsteprioritetssøkerne enn HiST, og det er Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), NTNU, Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Agder (UiA). Årets markedsandel for HiST er 4,50 prosent. I fjor var denne på 4,75 prosent så en liten nedgang har vi hatt (-0,25 prosentpoeng). Av de nevnte institusjoner har også UiO, HiOA og NTNU hatt nedgang i markedsandel, mens UiB og UiA har hatt økning i markedsandel. Nøkkeltall: Det er totalt i årets opptak registrert søknader så langt, fjorårets tall er Totalt planlagte studieplasser er drøyt Av disse er det så langt 5306 søkere som har HiST som førsteprioritet, hvilket er en liten nedgang fra fjorårets Kommentarer til utdanningsområdene definert av SO: SO har definert en rekke utdanningsområder. For best å kunne sammenligne søkertallene på landsbasis, vil de SO-definerte utdanningsområdene bli brukt under. HiST har totalt 2,35 primærsøkere per studieplass. Av de institusjonene vi bruker å sammenligne oss med kan det nevnes at Høgskolen i Bergen (2,58) og Høgskolen i Oslo og Akershus (2,93) har flere primærsøkere per studieplass enn HiST. NTNU har 2,7 primærsøkere per studieplass i år, men de aller fleste av de statlige høgskolene har lavere tall enn HiST når vi sammenligner primærsøkere per studieplass. Helsefag: Samlet for helsefagutdanningene ved HiST er det 2,91 primærsøkere per studieplass. Det nasjonale snittet for dette utdanningsområdet er 2,78. Radiografutdanning (34,94 %), bioingeniør (21,74 %), vernepleier (3,56 %) og audiograf (2,56 %) har flere primærsøkere i år enn i fjor, mens fysioterapeut (-11,78 %), sosionom (-8,87 %), sykepleier (-7,11 %) og barnevernspedagog (-4,63 %) har en nedgang i antallet primærsøkere fra i fjor. Ergoterapeut har samme antall primærsøkere i år som i fjor. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: E.C. Dahlsgate 2 Trondheim E-post: opptak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

17 Informasjonsteknologi: Gjennomsnittet nasjonalt for antall primærsøkere per studieplass for denne utdanningskategorien er 1,8, mens hos HiST er det tilsvarende tallet på utdanninger under denne kategorien 2,67. Alle våre studier innenfor denne kategorien har oppgang i antall primærsøkere: Informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling (43,48 %), informatikk med spesialisering i drift av datasystemer (23,88 %) og IT-støttet bedriftsutvikling (11,29 %). Lærer: Samlet for grunnskolelærerutdanningene (GLU) våre i år er det 1,46 primærsøkere per studieplass. Det nasjonale snittet på denne type utdanninger er 1,54. Både GLU trinn med vekt på realfag (8 %), GLU trinn m/matematikk (4,85 %) og GLU 1-7. trinn (0,43 %) har flere primærsøkere per studieplass i år enn i fjor, mens GLU trinn m/norsk (- 11,4) og GLU 1-7. trinn med vekt på realfag (-26,83 %) har hatt en nedgang. Språk: Innenfor dette utdanningsområdet er det vanskelig og også lite relevant med sammenligninger nasjonalt. Dette fordi området rommer mange ulike utdanninger, men på HiST er det kun snakk om tegnspråk- og tolkeutdanningene. Utdanningene tegnspråk (-16,18 %) og tegnspråk og tolking (-32,5 %) har begge lavere antall primærsøkere enn i fjor. For disse to utdanningene er det samlet 1,87 primærsøkere per studieplass. Teknologi: Til ingeniørutdanningene og matteknologi er det samlet 1,63 primærsøkere per studieplass. Det tilsvarende tallet nasjonalt er 2,41. Det er en økning på antallet primærsøkere per studieplass på utdanningene matteknologi (53,85 %), data (43,14 %), maskin (36,46 %), kjemi (11,54 %), materialteknologi (10,42 %) og bygg (9,86 %). Utdanninger som har færre søkere enn i fjor er logistikk (-17,5 %), fornybar energi (-2,41 %) og elektro og datateknikk (- 2,36 %). Økonomi og administrasjon: Med 3,1 primærsøkere per studieplass til Økonomisk-administrativ utdanning ved HiST, er dette i år også høyere enn det nasjonale snittet som er på 2,87. Utdanningen økonomi og administrasjon har en nedgang i antall primærsøkere på 14,46 %: Her må det tas i betraktning at det i år er lagt til en ny utdanning i regnskap og revisjon, og denne har 102 primærsøkere. Totalt for utdanningene innenfor økonomi og administrasjon er det en nedgang på 4,29 %. Søkertall til våre utdanninger kan leses i tabellen under: Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: E.C. Dahlsgate 2 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

18 mai 2010 mai 2011 mai Søknader 2012 mai 2013 mai Endring i prosent fra 2012 til 2013 Studiekode Studiumnavn førstevalg Ingeniør, bygg ,86 % Ingeniør, data ,14 % Ingeniør, elektro og datateknikk ,36 % Ingeniør, kjemi ,54 % Ingeniør, maskin ,46 % Ingeniør, materialteknologi ,42 % Ingeniør, logistikk ,50 % Økonomi og administrasjon ,46 % Sykepleierutdanning ,11 % Vernepleierutdanning ,56 % Barnevernspedagogutdanning ,63 % Sosionomutdanning ,87 % Tegnspråk, årsstudium ,18 % Informatikk med spes. i info. behandling ,48 % Bachelor i regnskap og revisjon Matteknologi ,85 % Informatikk med spes. i drift av datasystemer ,88 % IT-støttet bedriftsutvikling ,29 % Tegnspråk og tolking ,50 % GLU trinn ,43 % GLU trinn med vekt på realfag, 4-årig ,83 % GLU trinn med vekt på realfag, 4-årig ,00 % GLU trinn med matematikk, 4-årig ,85 % GLU trinn med norsk, 4-årig ,40 % Teknisk bygningsvern og restaurering Ergoterapeututdanning ,00 % Radiografutdanning ,94 % Bioingeniørutdanning ,74 % Fysioterapeututdanning ,78 % Audiografutdanning ,56 % Ingeniør, fornybar energi ,41 % I alt I alt ,43 % Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: E.C. Dahlsgate 2 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

19 Yrkesfaglærerutdanningene, hentet fra søkertallene til NTNU: 2009M 2010M 2011M 2012M 2013M Søknader Endring i prosent fra 2012 til 2013 Studiekode Studiumnavn førstevalg YFL Bygg- og anleggsteknikk ,55 % YFL Helse- og oppvekst ,57 % YFL Restaurant- og matfag ,00 % YFL Elektrofag ,05 % YFL Teknikk og industriell produksjon ,79 % I alt I alt ,62 % Kontakt Opptakstjenesten ved spørsmål om tallene. Vennlig hilsen Jannike Hagen Paulsen opptakskoordinator Høgskolen i Sør-Trøndelag Øystein Wormdal førstekonsulent Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: E.C. Dahlsgate 2 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

20 Kommunikasjonsenhetens rolle og oppgaver Rådgivende på ekstern og intern kommunikasjon ovenfor ansatte (og studenter) Koordinerende på felles aktiviteter, prosjekter Utførende på konkrete kommunikasjonsoppgaver alene eller sammen med ansatte Ansvar for helt spesielle prosjekter Skal også bidra til økt kunnskap om kommunikasjon hos ansatte

21 Endring av oppgaver Klassisk rekrutteringsarbeid, noe informasjon 2007 Ny webløsning ekstern/intern Utvikle kommunikasjonsstrategi og grafisk profil 2009 Rekruttering i digitale kanaler, helhetlig kommunikasjon 2012 Fra rekruttering til eksternt omdømmearbeid og internkommunikasjon

22 Utvikling Fra rekruttering til omdømme Fra informasjon til kommunikasjon Fra å fortelle til å samtale Fra analogt til digitalt Fra enkanal til flerkanal Fra en enkel mediehverdag til en medieverden for alle Fra sentralt ansvar på HiST, til ansvar for alle 6 personer

23 Notat om ENT3R Trondheim Dette er et notat fra en nedsatt arbeidsgruppe med intensjon om å skape et bedre samarbeid mellom ENT3R-programmene i Trondheim, og med det bedre både kvalitet og kapasitet på tilbudet for byens elever. Notatet har følgende innhold: SAMMENDRAG FOR STYRINGSGRUPPA DAGENS SITUASJON HENSIKT MULIGE LØSNINGER... 4 Alternativ Alternativ Alternativ SCENARIO OVERORDNET SCENARIOBESKRIVELSE ORGANISERING... 6 Struktur... 6 Lederteam... 8 Finansielt... 8 Lokaler Kommunikasjon og samarbeid MENTORER Generelt Rekruttering Opplæring Personalledelse ELEVER Målgrupper Rekruttering Kommunikasjon Oppfølging AKTIVITETER Mentortimer Elevkvelder KOMMENTARER TIL UTREDNINGEN Arbeidsgruppen består av Anna Hertzenberg Fæhn og Anders Tanum fra ledergruppa i ENT3R NTNU, samt Rolf Hammervik og August Jaros fra ENT3R HiST. Tidligere leder av ENT3R HiST, Marcel Andersen, vil også til en viss grad være involvert i arbeidet som ressursperson. 1

24 Sammendrag for styringsgruppa Rekrutteringstiltaket ENT3R har i dag to separate avdelinger i Trondheim; ENT3R NTNU og ENT3R HiST. Et gjensidig ønske om å fusjonere avdelingene til ett felles ENT3R Trondheim er utredet av ledergruppene i dette samarbeidsnotatet. Frem til i dag har ENT3R NTNU tilbudt matematikktrening til elevene ved Trondheims videregående skoler, mens ENT3R HiST har fokusert på ungdomsskoleelevene. Avdelingenes driftsmodeller har vært noe annerledes, da ENT3R HiST har måttet sende sine mentorer ut på ungdomsskolene, mens ENT3R NTNU har arrangert mentortimer på campus. ENT3R NTNU har hatt stor suksess med sin satsning, men har samtidig avdekket et forbedringspotensial knyttet til intern drift og egen kapasitet. ENT3R HiST har siden prosjektets oppstart hatt problemer med å finne mentorer som kan jobbe til ugunstige tider, og har samtidig vært preget av et meget ustabilt antall deltagende elever. Dette notatet beskriver scenarioet med ENT3R Trondheim og begrunner effektene av sammenslåingen, som kort kan oppsummeres til: Økt kapasitet - et utvidet tilbud for elevene i Trondheim Bedre ressursutnyttelse og mindre administrasjonskostnader Et bedre tilbud for både elevene og mentorene Økt markedsføringseffekt for begge institusjonene Scenarier med lavere grad av samarbeid har blitt vurdert og drøftes i dette notatet. Utredningen konkluderer med at det beste for både elevene, mentorene og institusjonene vil være om ENT3R Trondheim realiseres som en fullstendig sammenslåing av ENT3R NTNU og ENT3R HiST. Opprettelsen av ENT3R Trondheim vil innebære positive endringer for alle involverte parter, men vil ha liten innvirkning på institusjonenes forhold til programmet. ENT3R Trondheim innebærer: 400 deltagende elever, fordelt på 40 mentorer (30 fra NTNU, 10 fra HiST) Felles elevkvelder og andre arrangementer Felles markedsføring, rekruttering og intern opplæring Mer hensiktsmessig utnyttelse av ressurser Utskifting av prosjektlederrollen til fordel for et aktivitetsbasert lederteam sammensatt fra begge institusjonene i en ny organisasjonsmodell Nyttegjørelse av begge campuser Hovedfokus på videregående skoler, men med fortsatt inkludering av ungdomsskoleelever For mer informasjon om detaljene i forslaget, vises det til utredningen i del 1-4 i notatet. 2

25 1. Dagens situasjon I Trondheim finnes det per idag to ENT3R-programmer som driftes separat; ENT3R NTNU og ENT3R HiST. Det er lite samarbeid mellom de to, få felles arrangementer og lav grad av synergieffekter i forhold til potensiale. De to programmene drives i stor grad som selvstendige organisasjoner, selv om de er direkte underlagt et prosjekt fra RENATE-senteret. ENT3R NTNU blir ofte tatt fram som et suksessprosjekt, og har sin opprinnelse fra et lignende prosjekt på NTNU (SEIRE) før det ble en del av ENT3R. Organisasjonen drives av elever på NTNU og all aktivitet foregår på Gløshaugen campus, slik at det også skal være praktisk mulig å kombinere arbeidet med studier. Målgruppen er vgs-elever (flest 1T-elever) og kapasiteten er omtrent halvparten av Trondheims videregående skoler. ENT3R NTNU har tilgang på mange mentorer med høy kompetanse innen realfag fra NTNU, består i dag av rundt 30 mentorer og kan ikke tilby alle som søker en stilling. Selv om ENT3R NTNU oppfattes som suksessfullt har utviklingen av organisasjonen de siste årene vært lav i forhold til potensiale. Interne utfordringer oppleves for mentorer/ledere og en høy grad av lite verdiskapende arbeid har blitt kartlagt. Det er sterke indikasjoner på at disse påvirker både kontinuiteten i organisasjonen og opplevelsen for elevene, som videre leder til høyere frafall enn ønskelig. ENT3R HiST drives fra HiST av studenter der, og har i dag omtrent 10 mentorer. Ungdomsskoleelever har vært hovedmålgruppe for ENT3R HiST og mentortimene har foregått på ungdomsskolene. Organisasjonen har hatt utfordringer med stabilitet i både elevmasse og mentorer, noe som videre har ført til utfordringer og ringvirkninger for både organisasjonens bærekraftighet og hva den er i stand til å skape. Sterke indikasjoner har kommet på at utfordringene skyldes dagens driftsmodell. Ungdomsskoleelever er vanskeligere å holde på enn vgs-elever, noe som skaper utfordringer for mentorene og igjen påvirker deres motivasjon. I tillegg har mentortimene måttet være på tidspunkter som har vært ugunstige for mentorenes studiesituasjon, noe som antas å ha hatt påvirkning på rekruttering av mentorer ved HiST. ENT3R HiST har ønsker om å videre benytte sine egne lokaler, ha mentortimer til mer passende tidspunkter, samt utvide sitt tilbud til å også gjelde videregående skole. For å bedre dagens situasjon som beskrevet ovenfor, har arbeidsgruppen utarbeidet et forslag for en fremtidig organisasjonsmodell for ENT3R i Trondheim. Scenarioet, som vil bli beskrevet, vil blant annet bedre samarbeidet drastisk, øke kapasiteten på tilbudet til elevene, samt føre til større mangfold og muligheter for deltakerne i ENT3R. 3

26 2. Hensikt For å vurdere fremtiden til ENT3R i Trondheim er det nødvendig å se på hensikten med programmet. ENT3R er et nasjonalt motivasjons- og rekrutteringsprogram som ble etablert i 2010 på initiativ fra Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med TEKNA, NITO og NHO. Det er videre et studentdrevet prosjekt som skal fungere som en brobygger mellom videregående elever og studenter. De forskjellige nasjonale ENT3R-prosjektene fungerer i praksis som selvstendige organisasjoner i større grad enn som prosjekter. Elevene som deltar skal få mestringsfølelse i realfag, og motiveres til studier innenfor matematikk, realfag eller teknologi. De skal også gjennom møte med rollemodeller (mentorer) oppleve teknologi og realfag på en annen måte enn hva de opplever i skolesammenheng. Videre er målsetningen til ENT3R at også studentene skal oppleve å ha utbytte av ordningen. Formålet kan presiseres til å gjelde økt rekruttering til realfaglige studier og økt interesse for realfagene i et samfunnsperspektiv. I tillegg skal ENT3R bidra til økt rekruttering av jenter og utjevning av en skjev kjønnsdeling i flere realfaglige fagområder. Det er altså elevene ENT3R eksisterer for, og det er de programmet skal være gunstig for. Hensikten med en endring fra dagens driftsmodell vil da videre være at verdien for elevene økes, gjennom både økt kapasitet og økt kvalitet på tilbudet. Et økt samarbeid er derfor kun hensiktsmessig dersom effekten er at resultatet er bedre enn utgangspunktet. Ønskelige effekter er en bedre opplevelse for elever og mentorer på både mentortimer og andre arrangementer, mer fokus på verdiskapende arbeid og vekst for ledere, samt bedre personlig utvikling/utbytte for ledere. Det er selvfølgelig også en del av hensikten at disse effektene oppnås for alle involvert ved både HiST og NTNU. 3. Mulige løsninger Valg av løsning for ENT3R i Trondheim vil baseres på hensikten, slik den er spesifisert i forrige del. Alternativene som har blitt diskutert i prosessen har hatt grad av samarbeid som avgjørende variabel, slik som illustrert i figuren nedenfor: 4

27 Alternativ 1 ENT3R NTNU og ENT3R HiST drives helt separat slik som i dag. Videregående skoler fordeles mellom de to programmene, slik at ENT3R HiST utvider sin virksomhet i henhold til deres ønsker. Eventuelt en innføring av kontrakt om tettere samarbeid for å lære av hverandre. Dette alternativet gir lite eller ingen synergieffekt, samt at det kan virke forvirrende for elever at to organisasjoner og institusjoner tilbyr tilsynelatende samme program. En slik utvidelse kan altså endre situasjonen til noe dårligere enn dagens situasjon. Hvis både HiST og NTNU skal tilby ENT3R til videregående elever, bør det være i et samarbeid for å styrke hverandre. Alternativ 2 En slags hybridløsning av samarbeid, der ENT3R Trondheim opprettes, men drives separat på hvert studiested er alternativ 2. Organisasjonene rekrutterer elever sammen og promoteres som ENT3R Trondheim, før elevene senere fordeles på de to prosjektene. Prosjektene drives separat, men kan eventuelt samarbeide om arrangementer og om å finne beste løsning på utfordringer som oppstår. Dette alternativet er en kompleks løsning som krever høyere grad av administrering uten at man oppnår et bedre tilbud til elevene. Samarbeid vil være tilstede, men det vil variere i hvor stor grad man benytter seg av det. I tillegg kan oppstå praktiske konflikter for elevene underveis ved for eksempel bytte av gruppe/dag og gruppeønsker. Alternativ 3 ENT3R Trondheim som én organisasjon, en fusjon av dagens ENT3R NTNU og ENT3R HiST. Et felles lederteam, felles pool av mentorer og fullstendig samkjøring av alle aktiviteter. Formålet til ENT3R gjør at alternativ 3 anses som det mest ideelle, både for elever og for de nåværende ENT3R-programmene i Trondheim. De andre alternativene har av overnevnte grunner vesentlige mangler når det kommer til en ideell fremtidig situasjon. For elevene vil alternativ 3 bety et likt tilbud for alle i Trondheim, med større mangfold og muligheter internt i ENT3R. Samtidig vil arrangementene bli mer varierte, fleksibiliteten større og helhetsinntrykket bedre. Disse endringene antas å ville påvirke motivasjonen til elevene positivt, noe som vil redusere frafall og skape mer stabile grupper. Disse faktorene vil igjen gjøre arbeidssituasjonen bedre for mentorer, slik at de lettere får prestert på sitt beste og har fokus på de riktige tingene. Mentorene vil også ha utbytte av et større nettverk og bedre muligheter for erfaringsutveksling. Alternativ 3 med ENT3R Trondheim vil for ledergruppa medføre større muligheter og fleksibilitet i ressursene, noe som tidligere har vært en utfordring. Videre vil det gi en mulighet til å bygge en god organisasjon med ENT3R Trondheim, der man implementerer beste praksis og lærdom fra tidligere organisasjoner. Det er tidligere presisert hvordan dagens organisasjon medfører at ledere bruker mye ressurser på lite verdiskapende arbeid. Organisasjonen vil med denne transformasjonen i mye større grad utnytte sitt potensiale, noe som vil medføre et kraftig løft for ENT3R-tilbudet i Trondheim. Det vil heve kvaliteten på tilbudet og muliggjøre en enhetlig markedsføring av programmet, der begge læringsinstitusjoner involvert vil bli eksponert for flere elever. 5

28 Neste del av dette notatet vil gå i dybden på forslaget om alternativ 3 og opprettelsen av et samlet ENT3R Trondheim, og videre beskrive hvordan arbeidsgruppen ser for seg dette scenarioet. 4. Scenario 4.1 Overordnet scenariobeskrivelse ENT3R Trondheim skal være en fusjon av dagens to ENT3R-programmer i Trondheim, der samarbeid er nøkkelen til suksess. Ved å bruke ressurser fra de både NTNU og HiST vil man øke mangfoldet og mulighetene for elevene. Man ønsker å sammen fremme begge institusjonene som er involvert, der fokuset vil ligge på å konkurrere sammen for økt verdi i stedet for å konkurrere mot hverandre. Det anses som naturlig å bygge videre på dagens involvering av de to institusjonene, med bakgrunn i dagens situasjon og historien til mentorprogrammet. Scenarioet beskrevet i denne delen vil da gå inn på en struktur med 30 mentorer fra NTNU og 10 mentorer fra HiST, der ledergruppa videre består av fire mentorer fra NTNU og to mentorer fra HiST. Hovedfokuset vil videre foreslås å være mot elever på videregående skole, der ENT3R Trondheim vil muliggjøre et fokus på forbedring av dagens måte å operere på. 4.2 Organisering Struktur ENT3R Trondheim vil være en organisasjon under RENATE-senteret, med tett kontakt med UHkontakter på NTNU og HiST. Det kan da presiseres at ENT3R Trondheim bør defineres som én organisasjon, da det for driftens del ikke er å anse som et prosjekt. Den vil være strukturert som én samlet organisasjon både innad og utad, selv om aktiviteter delvis vil foregå på forskjellige campuser. Basert på dette vil alle mentorer være inkludert i de samme systemene, få samme opplæring og motta samme informasjon underveis. Det skal ikke være noe som skiller dem i organisasjonen. Samtidig kan det presiseres at UH-kontaktene ikke skal merke noen videre forskjell fra i dag, ved at de fortsatt vil forholde seg til én person i ledergruppa på én organisasjon. Videre ser man for seg en ledergruppe som arbeider som et team, særlig grunnet størrelsen på organisasjonen. Prosjektleder har tidligere hatt for stor del av arbeidsmengden, og med vekst i organisasjonen blir dette en enda viktigere faktor. Med innføring av et lederteam ønsker man samtidig å avskaffe prosjektlederrollen slik den er i dag, og innføre en felles lederteamlønn slik som det spesifiseres senere i notatet. ENT3R Trondheim trenger større grad av samarbeid og delt ansvar i ledergruppa, noe som vil muliggjøre et prestasjonsnivå langt over dagens nivå. Det er samtidig tydelig at det heller ikke er hensiktsmessig med to prosjektledere i en ledergruppe, slik det kunne blitt med én fra hver institusjon. Igjen presiseres det at dette ikke vil ha påvirkning for UH-kontaktene. 6

29 ENT3R Trondheim foreslås å ha et lederteam bestående av seks personer, med fire representanter fra NTNU og to representanter fra HiST. Dette er sett i forhold til fordeling av mentorer og impliserer samtidig en forutsetning om at man har nok kvalifiserte representanter fra hver institusjon. Alle representanter i ledergruppen vil ha like mye ansvar og beslutningsmakt, selv om én person vil fungere som leder for ledergruppa og ENT3R Trondheim i sin helhet. Grunnet balansen fra de forskjellige institusjonene, samt historikken og erfaringene med ENT3R, anbefales det at en slik konstituert leder kommer fra NTNU. Dette vil redusere risikoen i forhold til kontinuitet i ENT3R Trondheim, og i praksis vil vedkommende ha en mer symbolsk enn fungerende lederrolle. Manglende samarbeid har tidligere også vært en vesentlig utfordring i organisasjonen, som videre har senket kvaliteten opplevd av elevene. Det har vært mange oppgaver som ikke har blitt gjort, eller mye som har havnet utenfor fokus, fordi det har havnet utenfor alles ansvarsområde. Flere incentiver for å bedre dette på mentornivå vil bli fremmet senere i notatet, men fundamentet legges likevel i lederteamet. Det foreslås en flat struktur som kan minne om matrisestyring, der lederrollene i stor grad er basert på aktiviteter og deling av ansvar. Dette vil gjøre at man går bort fra dagens blanding av en divisjonalisert og en funksjonell struktur. Resultatet vil bli en organisasjon som er dynamisk og fleksibel, og som videre bygger opp til tett internt samarbeid. Dette anses som nødvendig for å få ENT3R Trondheim til å fungere, når man holder til på forskjellige steder til vanlig. Ved å øke informasjonsflyten med samarbeid, vil det også gjøre at man reduserer avhengigheten til vært enkelt individ i ledergruppa. Dette vil igjen føre til at organisasjonen ikke lider for at studenter har en hektisk og uforutsigbar hverdag. I tillegg vil det medføre en smart struktur, der lederne får prestere på sitt beste ved at organisasjonen er strukturert rundt enkeltindividenes kompetanse. Mer konkret kan man tenke seg at man har en pool/liste med forskjellige ansvarsområder og funksjoner, som i sin helhet dekker alt som skal gjøres administrativt i organisasjonen. I fellesskap fordeles disse mellom lederteamets medlemmer, basert på individuelle preferanser og evner. Samtidig fordeles de på en balansert måte ut fra omfang. Lista vil være for omfattende til å inkludere i dette notat, men man kan tenke seg elevkvelden som et eksempel der én er ansvarlig for helhetlig koordinering av arrangementet, samtidig som vedkommende er ansvarlig for mat og drikke fordi vedkommende er ansvarlig for innkjøp én er ansvarlig for kontakt med bedriften fordi vedkommende har ansvar for eksterne relasjoner én er ansvarlig for å lede mentorene fordi vedkommende har personalansvar én er ansvarlig for aktiviteten, samtidig som vedkommende er ansvarlig for lokalene på campuset man er på fordi man er ansvarlig for romfordeling én er ansvarlig for all markedsføringsmateriell fordi vedkommende blant annet har grafisk ansvar én er ansvarlig for å være fasilitator for arrangementet Dette er et lederteam som samarbeider og sikrer god kvalitet fordi man støtter hverandre underveis, samtidig som man er avhengig nok av hverandre til at man må følge opp hverandre under forberedelsene. Totalt sett vil man da i forskjellige perioder samarbeide med forskjellige 7

30 personer, og bidra jevnt gjennom hele året. Man vil gjøre det man kan best, men samtidig ha en fot innenfor alt som skjer. Derimot er strukturen også fleksibel nok, og med god nok informasjonsdeling, til at man kan ta over for hverandre dersom det oppstår problemer. Lederteam Strukturen til ENT3R Trondheim legger føringer for hvordan lederteamet skal og må arbeide som en samlet enhet. En høy grad av samarbeid vil bidra til å samle ENT3R Trondheim som én organisasjon som kontinuerlig vil jobbe for å forbedre seg og tilbudet til elevene. Det vil i større grad enn tidligere også legges fokus på å sikre kontinuiteten fra år til år. En anbefaling basert på dette er at lederteamet i utgangspunktet ansettes for kalenderåret og ikke skoleåret. Ettersom de største utfordringene kommer i august, både med nyansatte mentorer og nye deltakere, vil denne ordningen sikre at lederne er forberedt med nødvendig kompetanse. Ledere vil ansettes i løpet av sitt år som mentorer og på denne måten beholdes kompetansen i organisasjonen for en lenger periode enn tidligere. Overgangsperioden og opplæring av nye ledere vil også være bedre, ettersom de gamle lederne fortsatt vil være tilgjengelig og trolig også i organisasjonen. Denne modellen for lederteamet vil i tillegg være bedre tilpasset studieløpet på HiST, i og med at man ikke må være leder mens man skriver bacheloroppgaven. Det legges opp til at alle i lederteamet i tillegg skal være mentorer for å ha en nær tilknytning til den verdiskapende aktiviteten i organisasjonen. Innføring av en grundig arbeidskontrakt anses som et viktig punkt for å ansvarliggjøre lederne og sikre nødvendig bidrag fra hver enkelt. Dette vil gjøre at det ikke oppstår konflikter som følge av forskjellig bakgrunn og forventning til lederrollen. Tidligere erfaring tilsier at dette er et nødvendig incentiv for å sikre prestasjoner på et ønsket nivå, samtidig som det ofte påpekes at de beste kontraktene skal være i de beste forholdene. I tillegg vil en uønsket situasjon i et samlet ENT3R Trondheim få enda større konsekvenser enn tidligere. Med arbeidskontrakten følger behovet for en spesifikk arbeidsbeskrivelse, som vil utarbeides for lederne med utgangspunkt i struktur og arbeidsfordeling. Arbeidsbeskrivelsen vil da ha en generell del om å være leder i ENT3R, samt en spesifikk del som tilpasses oppgavene og ansvarsområdene til hvert individ. Finansielt Dagens økonomistyring vil være retningsgivende for ENT3R Trondheim. Institusjonenes UHkontakt søker om (gjennomsnittlig) antall elever prosjektet skal klare å holde på innen 1. mars for inneværende år, og får basert på dette tildelt midler fra RENATE-senteret. Disse midlene har beløpt seg til omtrent 2500 kr per elev, forbeholdt til drift av ENT3R-progammet. Det er da veiledende at minst 50 % av midlene skal gå direkte til mentorlønninger, og virksomhet som er direkte verdiskapende for elevene. Institusjonene bidrar ikke med direkte midler til programmet, men stiller sine ressurser til rådighet gjennom UH-kontakt, romdisponering, og administrasjon av ansettelser og økonomi. Med ENT3R Trondheim som en samarbeidsløsning ønsker man en finansiell styringsmodell som legger interne interesser til side. Organisasjonen skal drives på de totale midlene RENATE-senteret bevilger til ENT3R i Trondheim, uavhengig av om disse går gjennom institusjoner eller ikke. Hvilken institusjon midlene går gjennom er irrelevant for driften, da 8

31 ENT3R Trondheim skal drives som en samlet organisasjon. Dette fører til to alternative løsninger for hvordan økonomien styres. Alternativ 1 er som i dag at UH-kontaktene fra hver institusjon søker om midler, der antall elever spesifisert i søknadene er veiledet av lederteamet i ENT3R Trondheim. Fordelingen vil da stå i forhold til antall mentorer forventet og bestemt fra hver institusjon. Balansen her vil spesifiseres ytterligere senere i notatet, men kan i utgangspunktet forventes å ligge på dagens nivå. På denne måten skal heller ingen av institusjonene føle seg undertrykket av den andre institusjonen som bidrar i samarbeidet. Inntekter og utgifter vil med dette alternativet fordeles på en balansert måte gjennom året, under prinsippene nevnt tidligere om bruk av midlene fra RENATE-senteret. Dette gir liten endring for UH-kontaktene, men kan til tider forårsake utfordringer knyttet til forvirring og rot med rekvisisjoner og fakturaer. ENT3R Trondheim vil derfor få økt administrativt arbeid med intern styring av dette. Alternativ 2 går ut på at én av institusjonene tar seg av all økonomi, og grunnet sin størrelse og historikk foreslås da NTNU som ansvarlig. I et slikt tilfelle vil da i større grad ENT3R Trondheim søke samlet om midler som den organisasjonen den er. Dette vil da selvfølgelig også gjøres i samarbeid med UH-kontaktene på hver institusjonen, og man ser for seg en balanse lik den som er i dag og slik som spesifisert senere i notatet. Dette vil forenkle driften, ved at alle mentorer er ansatt samme sted og at man kan ta alt finansielt gjennom samme apparat. Ressursbidraget fra institusjonene vil ellers være det samme, med unntak av at den ene UHkontakten slipper merarbeidet med rekvisisjoner/fakturaer og økonomisk rapportering. Den andre UH-kontakten vil på sin side ikke få noe særlig økt arbeid, ettersom jobben vil være den samme som i dag og man vil unngå rot. Lederteamet vil spare ressurser ved at den kan forholde seg til ett apparat, og vil derfor også inneha bedre kontroll. Denne løsningen anbefales derfor av praktiske årsaker, under forutsetning at UH-kontakt og institusjoner bidrar med sine ressurser på samme måte i dag. Forholdet lederteamet har til UH-kontaktene vil opprettholdes, og man er avhengig av dette samarbeidet for å drive på begge institusjoner. Lønnsnivået har vist seg å være forskjellige i de to ENT3R-programmene, noe som ikke er forenelig med fremtidig drift. Mentorer har i dag lønnstrinn 19/20/21, mens prosjektleder har lønnstrinn 37/38. Det foreslås i fremtiden å gå bort fra denne modellen, og til én som er mer konkurransedyktig. Mentorer anbefales å ha lønnstrinn 21, for at mentorene skal få rettferdig kompensasjon for forventninger/krav som settes til dem i forhold til andre studieassistentstillinger. Dette er da også med hensyn til obligatorisk kursing av mentorer. Størrelsen på ENT3R Trondheim, mye lik dagens størrelse på ENT3R NTNU, gjør at lederteamet er avhengig av godt samarbeid. Hver enkelt leder i teamet fyller med sine ansvarsområder en like viktig rolle i organisasjonen, og man ønsker et eierskap og et samarbeid for å oppnå målene. Lederteamet anbefales derfor å operere felles med lønnstrinn 29, i motsetning til dagens rene prosjektlederlønn. Hensikten med dette er å gi lederne muligheten til å vie sin tid til ENT3R uten at de trenger å ha studentassistent (eller annen) jobb. Mange mentorer har i dag andre jobber i tillegg til ENT3R, og et høyere lønnsnivå for lederne kan minske dette behovet. I tillegg vil det gi incentiv til ekstra innsats i lederteamet, noe som er 9

32 nødvendig for å få ønsket kvalitet på tilbudet til elevene. Lønnsforskjellene vil med denne anbefalingen på en rettferdig måte være påvirket av initiativ og bidrag fra hver leder. Samtidig fjerner man utfordringen med å bestemme hvilken institusjon som skal ha prosjektleder, i forhold til fordeling av midler. Anbefalte lønnstrinn har bakgrunn i en økonomimodell med budsjettering for ett år med ENT3R Trondheim. Et utdrag av denne er vist i tabellen nedenfor, der ressursbruk og omfang har bakgrunn i historiske data for drift av ENT3R NTNU. Kostnader som ikke er direkte lønnskostnader er lagt under Annet og regnes som en del av administrasjonskostnadene. Med dette som utgangspunkt indikerer modellen at 15 % av tildelte midler ikke vil benyttes, men her kan det selvfølgelig komme visse avvik. Med lønnstrinnene som er anbefalt og antatt omfang vil man ende opp med en relativ fordeling av brukte midler på nært 70/30, et forhold man også ønsket å budsjettere med i utgangspunktet. Denne anbefalingen anses å være bærekraftig for drift av ENT3R Trondheim. 10

33 Lokaler På samme måte som i dagens situasjon vil det være nødvendig for ENT3R Trondheim å disponere lokaler/kontor på både NTNU og HiST, med tilgang på møterom. Det er ellers viktig at institusjonene er behjelpelige med å skaffe passende lokaler/fasiliteter til både arrangementer og mentortimer. Det har tidligere vært store utfordringer knyttet til rom for mentortimer på NTNU med mye bytting og manglende adgang for mentorene. Man håper å få mer støtte til å løse dette i fremtiden, da det påvirker opplevd kvalitet negativt som følge av misnøye for både elever og mentorer. I sammenheng med dette, anses det som viktig og nødvendig at mentorene har sine timer på sine respektive campuser. Dette vil være av både praktiske årsaker, samt for å gjøre kombinasjonen med studiehverdagen enklere og dermed øke attraktiviteten til programmet. Vedrørende elevkvelder, ønskes disse holdt på de forskjellige institusjonene i balanse med mentorfordelingen. Dette vil øke mangfoldet for elevene og samtidig gi en rettferdig eksponering med tanke på markedsføring. Kommunikasjon og samarbeid I ENT3R Trondheim vil samarbeid stå sentralt sammen med forbedring av gamle prosesser og metoder. Det er derfor ønskelig å benytte seg av digitale verktøy og internett for god samhandling internt i organisasjonen. En digital plattform er tidligere planlagt for ENT3R NTNU, og foreslås som et fundament for organisasjonens drift. Den vil da være retningsgivende for en mer effektiv arbeidsmetodikk med fokus på kvalitet og verdiskapning, og sikre nødvendig kommunikasjon/fildeling for både ledere og mentorer. Samtidig vil løsningen bidra til bedre kontinuitet ved fremtidige personalendringer, samt en mer tydelig og ensartet praksis mot eksterne aktører. Den digitale plattformen baserer seg på høy grad av automatisering, nyttegjøring av plattformene mentorer bruker i det daglig og større åpenhet i organisasjonen. Innhold og struktur på den vil være tett knyttet til strukturen på ENT3R Trondheim, samtidig som man ønsker å holde den fleksibel. Illustrasjonen nedenfor viser prinsippløsningen slik den var tenkt i ENT3R NTNU. En tilpasset løsning vil uansett måtte utvikles og være på plass før oppstart høsten

34 4.3 Mentorer Generelt Mentorene i ENT3R Trondheim skal ha helt like vilkår og retningslinjer, uavhengig av om de er fra HiST eller NTNU. Man beregner i utgangspunktet en dekning på én mentor per ti elever, men vil samtidig kunne benytte flere av mentorene ekstra om nødvendig. Mentorer er ansatt i ENT3R Trondheim med kontrakt på ett år. Med utgangspunkt i dagens situasjon foreslås det å ansette 40 mentorer i ENT3R Trondheim, hvorav 30 mentorer er fra NTNU og 10 fra HiST. Dette vil være utgangspunktet og anses som et realistisk mål. Imidlertid kan små endringer i fordelingen forekomme ved visse tilfeller, noe som vil bli ytterligere spesifisert senere. Alle mentorer skal være kapable til å undervise 1T-matematikk, og det er ønskelig at en stor andel av mentorene også kan undervise i fysikk og R-matematikk. De skal også være engasjerte for formålet og samfunnsnytten av ENT3R, ikke bare jobben i seg selv. ENT3R Trondheim trenger mentorer som er villige til å gjøre det lille ekstra for elevene. Samtidig er det viktig å ha et fokus på kontinuitet, gjennom hvor lenge de planlegger å være i organisasjonen. Rekruttering Rekruttering av søkere vil gjennomføres med felles strategi på de to institusjonene, men utførelsen kan bli gjennomført splittet. Dette vil være en vurdering ut fra ressursbehov. Behandlingen av søknader og ansettelser må imidlertid gjøres felles, med representanter fra 12

35 begge institusjoner tilstede. På den måten vil vurdering i større grad være objektiv og uavhengig av om studenten hører til NTNU eller HiST. Det vil måtte utarbeides en grundig intervjuguide med målbare krav for vurdering av mentorer, da rekrutteringen blir mer kompleks når man gjør det fra forskjellige studiesteder. Her er det viktig at man inkluderer alle relevante faktorer for å gi et helhetlig bilde av hvordan en mentor trenger å være, og hvilke egenskaper den skal inneha. Med grunnlag fra en vurdering av dagens mentorer ønsker man da videre å sette en absolutt nedre grense for å være kvalifisert til mentorrollen. Hensikten er at man ikke skal ansette noen mentorer som er under denne grensen, selv i en situasjon der det er mangel på gode søkere. Dette anses som et nødvendig tiltak for å holde kvaliteten på programmet oppe. I utgangspunktet er det altså lagt retningslinjer for mentorfordelingen i ENT3R Trondheim i forhold til studiested, som igjen er relatert til tildeling av midler. Imidlertid kan det oppstå utfordringer for ENT3R Trondheim dersom man ikke har nok kvalifiserte søkere fra et av studiestedene. Ettersom man ikke ønsker å senke kravene er ett alternativ å ha færre mentorer enn planlagt fra et av studiestedene, og balansere med å gi andre mentorer flere timer. Et annet alternativ er å fylle opp med kvalifiserte søkere fra det andre studiestedet og se på det som en unntakssituasjon. I et slikt tilfelle er det nok vanskelig å endre bevilgningsforholdene mellom institusjonene, så enten må lederteamet styre økonomien i balanse eller så må disse mentorene ansettes på studiestedet som er underrepresentert. Tanken med dette er ikke at den ene institusjonen skal ha mulighet til å ta over prosjektet, men må heller betraktes som et incentiv for institusjonene til å bidra i arbeidet med å finne gode søkere. Det skal jo i utgangspunktet ikke være noe problem på NTNU og HiST, men det er samtidig viktig å opprettholde fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Opplæring Det er nødvendig med god opplæring av mentorene, og det anbefales derfor å ha både de to kursene i samarbeid med RENATE-senteret og en kurshelg som obligatorisk. Mentorkurs 1 og kurshelgen bør avholdes så tidlig som mulig, mens mentorkurs 2 vil være etter jul. ENT3R NTNU har gode erfaringer med en kurshelg, der hensikten både er å bygge et sosialt miljø i mentorgruppa og å forberede mentorene på rollen de skal ha. Dette gjøres gjennom aktiviteter der man lærer om ENT3R, prater åpent om mentorrollen og blir kjent med hverandre. Samtidig er hensikten å sette i gang tankeprosessene rundt hvordan organisasjonen bør operere og hvordan den kan forbedre seg. Ved å tenke på det beste for elevene sikrer man da riktige holdninger, samtidig som man skaper eierskap til organisasjonen og minsker avstanden til lederteamet. Det er ikke mulig å lønne mentorene for en slik kurshelg, men det er allikevel ønskelig å gjør den tilnærmet obligatorisk med godtgjørelsen gjennom opplegget som tilbys. Det kan være nyttig å legge til dette i en arbeidskontrakt, da en mentor som ikke ønsker å være med på et slikt opplegg vil ha lavere prestasjoner og derfor ikke er ønskelig å ha med som mentor i utgangspunktet. 13

36 Personalledelse Det er viktig å sikre både motivasjon og kontroll for at mentorene skal prestere på ønsket nivå. Lederteamet må ta tak i dette ved å bygge en organisasjonskultur og et trygt miljø for mentorene. Dette vil komme gjennom åpenhet internt i organisasjonen, medbestemmelse og eierskap i utviklingen, samt sosiale tiltak utenom arbeidstiden. Disse tingene gjøres for å kompensere for at mentorene sjelden møtes ellers, ettersom det er en veldig selvstendig arbeidssituasjon. Av erfaring vil dette være nødvendig for å opprettholde kvalitet på opplegget og sikre rask intern kommunikasjon, ved at alle i større grad føler seg ansvarlig ved å inkluderes. Som et annet tiltak for kvalitetssikring, vil mentorene ansvarliggjøres gjennom arbeidskontrakter. Responsivitet og oppmøte har tidligere vært utfordrende for ledergruppa i ENT3R NTNU, og kontrakten vil da bidra til å kommunisere klare forventninger. Dette vil også gjøre at forespørsler fra lederteamet mottas positivt, kontra at det oppfattes som overraskende ekstraarbeid. 4.4 Elever Målgrupper Hovedmålgruppen av elever anses å være videregående elever, da med hovedvekt på VG1 der man har best mulighet til å påvirke. Samtidig ønsker man også å motivere/hjelpe VG2- og VG3- elever som allerede har tatt et valgt å fokusere litt ekstra på realfag. Fokuset vil ligge på videregående skoler i Trondheimsområdet, og ENT3R Trondheim vil ha vesentlig større kapasitet enn dagens tilbud har. Basert på dagens størrelse og kapasitet anbefales det at ENT3R Trondheim starter med et gjennomsnittlig elevtall på 400 elever. Ved en eventuell delt søkeprosess, anbefales det at NTNU søker om 300 og HiST om 100. Dette er også i tråd med foreslått antall mentorer. ENT3R Trondheim har også til hensikt å ha et tilbud for ungdomsskoleelever i 10. trinn, men vil ikke ha like høy prioritering av ressurser mot dem. Av erfaring er denne gruppen mer ustabile i deltagelsen, og man vil derfor heller ha noen få, men stabile grupper. I motsetning til tidligere vil disse mentortimene i fremtiden også foregå i på mentorenes campuser. Intensjonen er derfor også å behandle disse utenfor elevtall ENT3R Trondheim har som målsetning. Det vil trolig være rom for dette i driftsmidlene. Mentorene til disse gruppene er derfor tenkt å også ha faste grupper med vgs-elever utenom. På denne måten vil man la ungdomsskoleelevene bli kjent med ENT3R, samtidig som man holder det eksklusivt. Vektorprogrammet har også et tilbud mot ungdomsskoleelevene, og det kan være interessant å ha en tettere dialog med dem i fremtiden. Rekruttering ENT3R Trondheim som en samlet organisasjon er gunstig under rekruttering av elever, da man unngår forvirring og på en bedre måte får vist mangfoldet. En person i lederteamet vil ha ansvar for selve kontakten med skolene, mens 2-3 personer (minst én fra hver institusjon) drar rundt og holder foredrag/rekrutterer. 14

37 Påmeldingene ønskes i høy grad å mottas digitalt med en gang, men man vil også ha med ekstra papirskjemaer. Elevene kan ønske seg nivå (T eller R), prioritering av hvilke dager de ønsker og to venner de ønsker å komme på gruppe med. Det foreslås å ikke gi muligheten til å velge mellom NTNU og HiST, da dette i større grad kan skape forvirring for elevene. Rekruttering på ungdomsskolene vil komme utenom og i tillegg til elevantallet vi søker midler for. ENT3R Trondheim vil som en samlet organisasjon ha kapasitet til dette. Videre er vi usikre på hvor god responsen vil bli, ettersom en ordning der ungdomsskoleelever kommer til campus har hatt varierende suksess tidligere. I første omgang vil vi forsøke med 1-2 ungdomsskolegrupper hver dag, som i større grad går på tvers av flere skoler. Dette valget er knyttet til et ønske om å ha et tilbud for ungdomsskolene, men samtidig sikre at kostnadene ikke blir høyere enn verdien av tilbudet. Kommunikasjon For at elevene skal føle trygghet er det viktig med god kommunikasjon mellom mentor og elev. Direkte kommunikasjon vil derfor være i timen eller foregå vi SMS fra mentorene, da ved bruk av Mboost. Det er også positive opplevelser knyttet til at mentor oppretter en gruppe for sine elever på Facebook, men dette kun som supplement til retningslinjene for å ikke tvinge elevene til å bli med. Det er viktig at mentorer blir fulgt opp i bruk av denne kommunikasjonsmetodikken. I tillegg til at informasjon om det som skjer i ENT3R Trondheim går via mentorers tilgjengelige kanaler, så vil det være et behov for å nå alle elevene. Det kan i den forbindelse også være snakk om tilstedeværelse for å nå elever som enda ikke har blitt med på programmet. Websiden vil bli brukt hovedsakelig til dette, som en litt obligatorisk måte å kommunisere på. Man kan imidlertid ikke forvente at elever sjekker websiden, slik at mentorene må engasjere elevene til dette når det er aktivitet der. Mentorene har en veldig viktig rolle i denne kommunikasjonsprosessen. Facebook-siden for ENT3R Trondheim vil ikke bli startet, da man av erfaring får lav deltagelse fra denne målgruppen og det derfor virker mot sin hensikt. Ellers har ENT3R NTNU opplevd positiv respons på å få plakater/oppslag på de videregående skolene som har elever som er med på programmet, og man ønsker å fortsette med dette. Oppfølging En utfordring med mentortimer har vært å opprettholde stabile elevtall året gjennom, grunnet høyt frafall fra programmet. For å opprettholde et høyt gjennomsnittlig elevtall er det derfor viktig med tettere oppfølging av elevene. Lederteamet må følge opp mentorer og videre også elevene, noe den digitale plattformen vil bidra til. Mentorene ringer alle sine elever når de har blitt tildelt, og vil fra da være ansvarlig for oppfølging. Man skal derfor merke oppmøteregistreringen med om elevene har sagt fra at de ikke kommer på mentortimen. Dersom det har gått to uker med frafall og mentor ikke hører noe fra elevene, så skal man ringe dem og undersøke. Det skal da også registreres når en elev eventuelt har hoppet av programmet, slik at man kan gi plass til nye. Denne oppfølgingen vil bidra til trygghet og ansvarsforhold for elevene, samtidig som det vil bidra til å gjøre det enklere for ENT3R Trondheim å holde oversikt. 15

38 4.5 Aktiviteter Mentortimer De ukentlige mentortimene vil avholdes på mentorenes respektive campuser fra kl 16:00 til kl 18:00 på den dagen som har blitt tildelt. Mentoren skal komme forberedt, også med et eget opplegg som viser en litt annen side av matematikk og realfag. Når opplegget på rundt 15 minutter holdes, er opptil hver gruppe å avgjøre. Oppmøteregistrering skal gjennomføres samme dag som mentortimen har vært. Videre skal elevene bli varslet på forhånd om de skal ha vikar. I starten av mentoråret anbefales det å ha litt større grupper med elever, og da samtidig ekstra mentordekning på timene. Det høyeste frafallet er i starten, og på denne måten vil man ta høyde for dette. Samtidig sikrer man at oppfølgingen i starten av året er god nok, at mentorene føler økt grad av trygghet og videre at mentorene får en bedre læringskurve ved å lære av hverandre. Elevkvelder ENT3R Trondheim ser for seg rundt fem årlige elevkvelder, to før jul og tre etter. Disse foreslås fordelt på lokasjon i forhold til fordelingen av mentorer/ledere fra hver institusjon. I praksis vil dette kunne bety tre elevkvelder på NTNU og to på HiST. Samtidig skal det legges til at lokasjon kun i en veldig liten grad bidrar til eksponering av institusjonene, da bidraget fra deres side til slike arrangementer er lite. Allikevel ser ENT3R Trondheim fordelen av å ha arrangementer på begge campus for å vise fram flere studentområder. Lokasjon vil være totalt uavhengig av finansiell driftsmodell, da det igjen legges vekt på et samlet ENT3R Trondheim. Dette gjelder da for eventuelle bidrag som skulle komme i forbindelse med elevkveldene, i tillegg til kostnadsfordeling. ENT3R NTNU har erfaring med at både bedrifter, spesifikke foredragsholdere og interne grupper på NTNU gjester elevkvelden. En utfordring i den forbindelse har vært å finne de gjestene som også kan bidra med støtte til å avholde kvelden, noe som har ført til at det i det siste heller har vært en oppfordring enn et krav. Dette har sikret at man kan invitere de gjestene som er best for elevene og ikke for økonomien, i henhold til hensikten nevnt tidlig i dette notatet. Det anbefales å fortsette med denne ordningen, og også godta noen ganger at en foredragsholder kan ha en kostnad å få tak i. Dette kan muliggjøre at elevene får den opplevelsen de trenger for å bli motivert til realfag. Av erfaring er det også viktig å se på elevkveldene som en mulighet for alle elevene på programmet til å bli inspirert til realfag, og ikke bare de som allerede er mest motivert. Dette medfører at man må ha et fokus på å også ha allsidige gjester, fra bransjer der man kanskje ikke forventer at realfag kan være viktig. En balanse på dette vil gi alle noe å strekke seg etter uten å skremme mange, ettersom det er nødvendig med en steg-for-steg tilnærming til veldig mange av elevene. 16

39 Mentorers tilstedeværelse på elevkveldene er også erfart til å være et viktig bidrag for et bra arrangement. Det gir elevene både en trygghet med sin egen mentor og en mulighet til å bli kjent med andre mentorer. I tillegg er mentorene gode ressurser til å få gjort ting under elevkvelden. ENT3R NTNU sine elevkvelder har vært bygget opp slik at mentorer ankommer kl 17:30, der de bidrar fram til man mottar elevene fra kl 17:55. Fra kl 18:00 til kl 18:15, har det vært en gruppe av mentorer ansvarlig for å holde aktiviteter i foredragsrommet. Dette har til hensikt å både få opp entusiasmen som en ice-breaker, samt sørge for at alle elever er på plass når foredraget starter. Gjesteforedraget har vært fra kl 18:15 til rundt kl 18:45, inkludert spørsmål, før man starter elevkveldaktiviteten. Aktiviteten har til hensikt å være relatert til hva bedriften driver med, gi elevene en mestringsfølelse i realfag, samt å være engasjerende og moro. 5. Kommentarer til utredningen Den eneste gode muligheten for en utvidelse av ENT3R HiST sitt tilbud, dersom man skal tenke på hensikten med ENT3R og elevene i Trondheim, anses å være scenarioet utredet i dette notatet. Det innebærer et tett samarbeid der ENT3R fremstår enhetlig, og der man drar nytte av den kompetansen som er opparbeidet om hvordan ENT3R kan drives som et suksessfullt prosjekt. Begge institusjoner vil nyte godt av økt kapasitet og økt totaleksponering meg ENT3R Trondheim. Det er også potensiale for å bli en foregangsorganisasjon for andre ENT3Rorganisasjoner. Nødvendige beslutninger må tas hurtig for å fortsette prosessen, og god responsivitet er derfor viktig fra påvirkende interessenter. Oppstarten av ENT3R Trondheim vil være hensiktsmessig å ha som et prosjekt, der ekstra ressurser og interessenter benyttes. Prosjekt må avsluttes og ferdigstilles før oppstart etter sommeren. Ettersom prosjektperioden vil bære preg av deltakere på spredte lokasjoner, vil et prosjektstyringsverktøy som Trello kunne være gunstig. Det første året ENT3R Trondheim drives vil være en innkjøringsperiode, der det er hensiktsmessig (og trolig nødvendig) med støtte fra tidligere ressurspersoner og initiativtagere bak fusjonen. Suksessen vil være påvirket av dette, da initiativtagerne sitter på den nødvendige dybdekunnskapen. 17

40 Rådgiverforum AGENDA FOR RÅDGIVER- OG REALFAGSLÆRERSEMINAR Sted: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for teknologi, Arkitekt Christies gate 2, rom E120 Tid: Tirsdag 12. februar 2013, kl Registrering og kaffe 9.00 Åpning Per Borgesen (dekan - HiST) Forkurs Pål Risan (rådgiver - HiST) Fornybar energi nytt studium Dagfinn Røyset (prosjektleder - HiST) 9.35 Teknologi i matindustrien Gunn-Marit Fosshaug (kval.leder - Lerøy Midnor) 9.55 Fra studier til yrkesliv Joakim Wergeland (Head of tech - Lighthouse 8) Realfagslæreren som rollemodell Hanne Sæther (rådgiver - RENATEsenteret) PAUSE Rekrutteringsavtale Stein Vorum (konsulentleder - ATEA) Samarbeid med næringsliv Eva Østerås (HR-manager - SIEMENS) Realfag for fremtiden Anders Lehn (rådgiver - STFK) LUNCH Tanke og handling i utviklingen av mennesket Hvordan kan du som lærer/ rådgiver få motivert alle i en gruppe? Stor risiko for å få ekstra inspirasjon Kåre Geir Lio (adm. dir. - Nordnorsk Lederutvikling) PAUSE Opptak via Samordna opptak Håvard Ravn Ottesen (førstekonsulent HiST) Nye undervisningsmetoder Einar Hjorthol (dekan HiST) SLUTT

41 Jennie Andrea Selen (MAT) mail: mail: Anders Nilsen mail:

42

43 Utdanningsmesser - besøkstall 2013 By Dag 1 Dag 2 Dag 3 Samlet Fredrikstad (november 2012) (3450) 3270 (3010) 3194 (6460) 6464 Halden (2238) 1469 (2017) 2291 (4255) 3760 Stavanger (4993) 4723 (3809) 4188 (8802) 8911 Sandefjord (3497) 3561 (3198) 3227 (6695) 6788 Lillestrøm (4832) 4309 (8345) 7859 (3796) 4024 (16973) Bodø (2704) 2117 (1819) 2198 (4523) 4315 Tromsø (2491) 2346 (2375) 2299 (4866) 4645 Ålesund (2603) 2302 (2101) 2390 (4704) 4692 Trondheim (5687) 5321 (4269) 4455 (9956) 9776 Kristiansand (4003) 3916 (4254) 3772 (8257) 7688 Bergen (6887) 6603 (3917) 3882 (10804) Oslo (3015)3836 (6637) 5738 (4524) 3525 (14176) AFT deltok på utdanningsmessen på Lillestrøm, i Bodø og i Trondheim. Tall i parentes representerer besøkstallet på messene i Besøkstallene er basert på automatisk telling av passeringer, med fotocelle ved inngangen.

44 Prosjektplan Jenterekruttering til ingeniørutdanninger med lav kvinneandel ved HiST Formål Rekruttere og beholde jenter til ingeniørutdanninger med lav kvinneandel ved HiST. Om prosjektet Prosjektet innhold er: Kartlegging o Benytte funn i Fakta om frafall o Tall fra ingeniørutdanningene fra HiST o Benytte informasjon samlet inn av Renatesenteret o Intervjuer/samtaler med jenter på våre studier Rekruttere o Forkurs o Jenter på vgs i Trøndelag Beholde o Aktivitetsplan/Århjul Evaluere o Frafallstall etter første studietall o Opptakstall fra forkurs til ingeniørutdanningene på HiST Internt i HiST ønsker vi å samarbeide med: jenteforeningene (JenteNett og KLEM), studentutvalgene, linjeforeningene og studieledere ved ingeniørutdanningene, Studentparlamentet, prosjektet Real jentesatsning, skolebesøksgruppa til HiST. I tillegg håper vi å kunne etablere et samarbeid med: NiTO, Sonans, fadderorganisasjonen Quak!, Studentsamkipnaden i Trondheim, Renatesenteret, ENT3R, STFK, NTFK, Universitet og høgskolerådet og våre samarbeidspartnere i næringslivet. Kartlegging Funnene i Fakta om frafall benyttes. Det settes opp en oversikt over opptakstall og frafallstall på AFT og AITeL for de siste tre årene. Intervju/samtaler med utvalgte jenter på våre studier om hvorfor de valgte denne utdanningen og hva som motiverer dem til å fullføre. Kontakte Renatesenteret for å bli orientert om ulike rekrutteringstiltak nasjonalt. Vurdere om noe av dette er aktuelt for oss å kopiere. På grunnlag av kartleggingen settes det opp en plan for aktiviteter/et årshjul.

45 Rekruttere Aktiviteter rettet mot jenter på forkurset og jenter i vgs i undervisningstida og etter: Egen jenterekrutteringsside på studietilbudssidene til teknologiutdanningene på HiST. Den kan for eksempel inneholde tilleggspoeng for jenter, aktiviteter for jenter i løpet av studietida, jobbmuligheter etc. Invitasjon til arrangement hvor kvinnelige ingeniører forteller om egen utdanning og karriere (gjerne en som har gått på HiST) Skolebesøk o Stands fengende aktiviteter på stands Bedriftsrepresentant på stand? Reinertsen forteller om hvor artig det er med bygg? Siemens forteller om hvor artig det er med elektronikk? o Undervisningsopplegg: Ingeniør for en dag (GIFU) Besøk på HiST Elever i hospitering Undervisningsopplegg som passer inn i fagplanen til vgs. For eksempel Skjetleins studieretning for energi og miljø Beholde Besøk på ulike bedrifter. Bedrifter får mulighet til å bidra med kvinnelige rollemodeller. Bedrifter får mulighet til å holde gjesteforelesninger. Mentorordning o Kvinnelige mentorer i yrkeslivet o Kvinnelige studentfaddere Coaching o Opplæring i Coaching, tilbud til ledelsen i KLEM og JenteNett? Bøllekurs/hvordan takle hersketeknikker Faglig oppfølging: matematikk, elektronikk og programmering etc. Samarbeid med Quak! o Fakta om frafall viser at frafallet i hovedsak skjer i første halvår. På grunn av dette vil være viktig å sette inn tiltak tidlig. o Jentefadder? o Arrangement for nye jenter i løpet av fadderuka Invitasjon til arrangement hvor kvinnelige ingeniører forteller om egen utdanning og karriere (gjerne en som har gått på HiST) Sosiale arrangement: sushi, cupcakes, selvforsvarskurs, Årshjul Det skal utformes en aktivitetsplan, et århjul. Faste aktiviteter skal gjentas fra år til år, men planen justeres ved behov. Århjulet ferdigstilles av prosjektleder etter kartlegging ved inngåtte partnerskap.

46 Tabell 1: Forslag til årshjul. Tidspunkt Aktivitet Ansvarlig Hele året Faglig støtte en gang i uka i første studieår: en programmeringsgruppe, en mattegruppe og elektrogruppe med studentassistent fra september fram til eksamen før jul, fra januar og fram til eksamen før sommeren. Prosjektleder og studentassistenter Opprette en egen It s learninggruppe for programmering og en for matte. Her har vi mulighet til å opprette vi diskusjonsforum hvor man kan stille spørsmål anonymt. Gruppene drives av studentassistenter. Prosjektleder i samarbeid med studentassistenter August September Studentene oppfordres til å opprette egne samarbeidsgrupper (kollokviegrupper). Arrangement under fadderuka for nye jenter på ingeniørutdanningene (beholde) og jenter på forkurs (rekruttere). Egne jentefaddere som fungerer ut første semester. Helgetur med faglig og sosialt program: foredrag, kurs (f.eks. Studie- og stressmestring, studieteknikk og motivasjon) Jenteforeningene Fadderordningen Quak! med støtte fra prosjektleder. Fadderordningen Quak!, jenteforeningene og linjeforeninger ved HiST. Samarbeid prosjektleder og jenteforeningene. Studentsamskipnadens i Trondheim (SiT). Oktober Jentekveld: mat, sosialt og faglig innhold Jenteforeningene med støtte fra prosjektleder. November Jentekveld: mat, sosialt og faglig innhold Jenteforeningene med støtte fra prosjektleder. Desember Ingen tiltak grunnet eksamensperiode. Januar Arrangement under fadderuka for jenter på ingeniørutdanningene (beholde) og jenter på realfagskurset (rekruttere). Fellesarrangement. Fadderordningen Quak! med støtte fra prosjektleder. Prosjektleder og utadvendte Stands på utvalgte vgs fengende aktiviteter på jentestudenter. stands. Heldags bedriftsbesøk Februar Prosjektleder i samarbeid med bedriftspartnere. Stands på utvalgte vgs fengende aktiviteter på Prosjektleder og utadvendte stands jentestudenter. Mars Jentekveld: mat, sosialt og faglig innhold Jenteforeningene med støtte Inviterer med jenter fra vgs og forkurs og fra prosjektleder. realfagskurs. Rettet mot søknadsfrist på studier 15.april. April Jentekveld: mat, sosialt og faglig innhold Jenteforeningene med støtte fra prosjektleder. Mai Ingen tiltak grunnet eksamensperiode.

47 Evaluere Kvantitativ måling: Måle utvikling i søknadstall og frafallstall ved de aktuelle ingeniørstudiene. Kvalitativ måling: Evaluere effekt av faglig støtte gjennom intervju og spørreskjema.

48 Tabell 2: Utkast til årlig budsjett Utstyr og aktiviteter Inntekter Sum per år VRI Egenandel Avdeling for teknologi Egenandel Avdeling for informatikk og e-læring Egeninnsats 2 prosjektmedarbeidere ved teknologiutd. Egeninnsats Administrativstøtte partnerskapsbedrifter Sum Utgifter Pris per aktivitet Prosjektleder prosjektmedarbeidere ved teknologiutd Administrativstøtte Faglig støtte i matematikk, programmering og elektronikk. Tre studentassistenter, 4 timer per uke i 15 uker per semester x Beholde Arrangement under fadderuka i august Mat til 100 stk. av kr. 100 per person Foredragsholder Profilartikler Arrangement under fadderuka i januar Mat til 100 stk. av kr. 100 per person Foredragsholder Profilartikler ,- 5000,- 5000, ,- 5000, Beholde Rekruttere Beholde Rekruttere Helgetur i september Beholde Jentekvelder x Beholde - Mat Rekruttere - Foredrag Heldags bedriftsbesøk Beholde - Buss Stand for jenterekruttering* Rekruttere - Messevegg Rollups studentambassadører 5000 Sum utgifter *Engangsinvestering. Utgiften fordelt på to år.

49 Invitasjon til partnerskap for jenterekruttering til ingeniørutdanning på HiST Det er et stort behov for flere ingeniører i distriktets næringsliv og spesielt innen olje- gass- bransjen. Ingeniørutdanningen ved HiST er en 3 år yrkesrettet utdannelse, og vi vet at kandidatene er meget etterspurt i bransjen. I snitt ansettes det to bachelorkandidater for hver ingeniør på masternivå. Vi legger vekt på å utdanne fremtidsrettede kandidater med den kompetansen som industrien etterspør. Vi er avhengige av at flinke ungdommer søker seg til vår utdanning. I en årrekke har mange ressurssterke ungdommer valgt bort realfaglig retning. Ved ingeniørutdanningen på HiST gjennomfører vi årlig en rekke tiltak for å bedre rekrutteringen og enkelte bachelorutdanninger har behov for flere søkere. Vi tror at det største potensialet til styrket rekruttering er å få flere jenter til å treffe et slikt yrkesvalg. For å beholde de jentene som allerede har begynt hos oss, er det viktig at vi skaper et studiemiljø som gjør at jentene trives og gjennomfører studiene. Dette tar vi nå tak i og vi mener at vi best kan lykkes gjennom et tett samarbeid med industrien. Vi inviterer din bedrift til et partnerskap til beste for næringslivet og distriktet. Vi tenker at dette må være tiltak av systematisk og langsiktig karakter. I første omgang vil vi tilsette en prosjektmedarbeider i deltidsstilling, som skal planlegge og arrangere en rekke tiltak gjennom året. Se vedlagt prosjektplan. Tiltakene vil være rettet mot å rekruttere flere jenter til ingeniørutdanningene våre og øke gjennomføringsprosenten av kvinnelige studenter.

50 Eksempler på tiltak: Besøk og presentasjoner av kvinnelige rollemodeller fra næringslivet Bedriftsbesøk Skolebesøk o Stands på utvalgte videregående skoler i nærmiljøet o Undervisningsopplegg: «realist for en dag» Trivsels og nettverksbyggende tiltak for kvinnelige studenter Konkret ber vi om: Et bidrag på årlig basis (men uten noen binding): kr ,- En fast kontaktperson hos dere for dette partnerskapet Ved å delta i partnerskapet har din bedrift anledning til å: Holde gjesteforelesninger og motivasjonsforedrag for kvinnelige studenter Tilby bedriftsbesøk / bedriftspresentasjoner Bli kjent med kvinnelige studenter gjennom bachelorprosjekter Bidra med kvinnelige rollemodeller for våre studenter Promotere seg som fadderbedrift Få sin logo på brev og andre utsendelser i forbindelse med prosjektet Medlemmer av partnerskapet vil få tilgang til å presentere egen bedrift som en attraktiv arbeidsplass for kvinnelige studenter. Dette vil være en god måte å styrke eget merkenavn og identitet, samtidig som det vil være til hjelp for jentrekrutteringen til HiST. Dersom dette høres spennende ut ber vi om at vedlagte avtale returneres undertegnet pr. mail eller post. For at vi skal ha mulighet for å sette i gang dette prosjektet må finansieringen avklares. På grunn av dette vil vi be om et svar på denne henvendelsen innen 26. april. Ta gjerne kontakt med de undertegnede dekaner for ytterlig informasjon. Vennlig hilsen Einar Hjorthol dekan Avdeling for teknologi Per Borgesen dekan Avdeling for informatikk og e-læring Vedlegg: 1. Avtale om partnerskap for jenterekruttering til ingeniørutdanning 2. Utkast til handlingsplan og budsjett

51 Karrieredagen 2013

52 Tidspunkt Tirsdag 29. oktober Undervisningsfri fra kl Med hensyn til avvikling av praksis på AFT er september den gunstigste måneden å legge en karrieredag. Ingen studenter på AFT har fjernpraksis denne måneden. Slutten av oktober er et bedre tidspunkt med tanke på rekruttering av bedrifter og tiden det tar å planlegge et så stort arrangement. Tirsdag er en gunstig dag å legge arrangementet til da studentene har undervisningsfri / møtetid fra kl Åpningstid for Karrieredagen vil være fra kl , slik som sist.

53 Opprettelse av ny prosjektgruppe Kontinuitet: prosjektet ledes av ledergruppen og ansatte på HiST Fjerde Karrieredag: lære av tidligere erfaringer Styring av prosjektet: studentene styrer prosjektet selv med støtte fra ansatte på HiST Ansatte: koordinator, nestkoordinator/sekretær, økonomiansvarlig, og markedskoordinator Sammensetting av prosjektgruppen en representant fra hver linjeforening en vararepresentant fra hver linjeforening Ansatte i karrieredagen HiST-ansatte

54 Stillingsbeskrivelse Koordinator har ansvaret for å lede prosjektgruppen og følge opp arbeidsoppgaver i prosjektet (milepælsplan, rekruttering av bedrifter og studenter, etterarbeid), innkalle til og lede møter (saksliste), ansvar for å utarbeide evaluering (i samarbeid med ledelsesgruppen) og for å lede intervjuer i forbindelse med ansettelser til ny Karrieredag. Nestkoordinator/Sekretær skal samarbeide med koordinator om arbeidet med oppfølging av arbeidsoppgaver i prosjektet. Stillingen innebærer ansvar for å sende ut innkalling til prosjektmøter med saksliste og skrive referat og lede møtene hvis koordinator ikke kan stille. Økonomiansvarlig har ansvaret for økonomien i prosjektet fra budsjett, fakturering, purring, fordeling av inntektene, til avsluttet regnskap. Økonomiansvarlig skal i samarbeid med koordinator ha ansvaret for å forhandle pris med underleverandører til Karrieredagen. Markedskoordinator har ansvar for koordinering av markedsførings-arbeidet i prosjektet alt fra invitasjon til bedriftene, informasjon på nett, katalog, plakater, henge opp banner, trykk av T-skjorter, pressemeldinger m.m. Therese har ansvaret for utforming i karrieredagens designprofil. Se evalueringer fra 2010, 2011 og 2012 for planlegging av prosjektet.

55 Prosjektgruppen Det må det lages planer med tidsfrister for hvert arbeidsområde: rekruttering av bedrifter og studenter, økonomi, markedsføring, avvikling av selve dagen og etterarbeid. Det forventes at alle linjeforeningene (både medlem og vara, samt frivillige på selve dagen) bidrar like mye arbeid i prosjektet. All dokumentasjon lagres på It s learning (alt fra planer, oversikt over påmeldte bedrifter og eventuelle endringer i påmeldingen, markedsføringsmateriell, avtaler, søknader, budsjett, møteinnkalling, referat og evaluering). Karrieredagen er ikke over etter selve arrangementet, ledergruppen må bidra i etterarbeidet frem til avsluttet regnskap. Ledergruppen har ansvaret for ansettelse av ny ledergruppe for Karrieredagen 2014.

56 Suksesskriterier Gratis mat til studentene Utlodning av attraktive gevinster Jobbsøkerkurs Utdeling av gratis sjokolade/tine produkter med mer (sponsing bedrifter) Service ovenfor bedriftene: alt fra egen kontaktperson, matservering, parkering, nettforbindelse, eget lunsjrom, frivillige på selve dagen (brukerstøtte på AV-utstyr) Frivillige på selve dagen Parkeringsvakt Serviceskranke / informasjonsdesk Trekkplaster? Alle bedrifter skal betale like mye for deltakelse på Karrieredagen, uavhengig av tidligere inngåtte avtaler med den enkelte linjeforening. Unntaket er offentlig institusjoner som vanligvis ikke betaler for å delta i slike arrangement

57 Inntekter Priser: Stand 10000,- Foredrag 5000,- Hovedsponsor 20000,- Hovedsponsorer får logo på T-skjorte, plakater, nettside og katalog Utdeling av gratis sjokolade med mer (sponsing bedrifter) Inntektene fordeles likt mellom linjeforeningene. En del av inntektene avsettes til neste Karrieredag (40 000,- ble avsatt i 2011 og 2012) Arbeidet med å rekruttere bedrifter og inngå gode avtaler med underleverandører i Trondheim Spektrum må starte nå. Det er viktig allerede nå å jobbe aktivt for å få nok hovedsponsorer.

58 Gode råd på veien! Start med å gå nøye gjennom tidligere evalueringer. Ta utgangspunkt i dette når planleggingen starter Ledergruppen må få tilgang til prosjektsidene fra tidligere år Husk: ting tar tid! Ikke utsett til i morgen det dere kan gjøre i dag. Det blir nok å gjøre når dagen nærmer seg. Det er satt av penger i årets budsjett til kickoff. Bruk det til å bli godt kjent med hverandre! Lykke til, dette blir gøy!

59 MATkompetanse ST: Kommunikasjonsstrategi 1. Om kommunikasjonsstrategien Denne strategien er et felles grunnlag for prosjektet MATkompetanse ST. Den er et verktøy i arbeidet for å rekruttere ungdom til matrelatert utdanning, og for å sikre at flere fullfører utdanningen. Strategien tar sikte på å operere på et så overordnet nivå at den kan spille sammen med prosjektpartnernes egne satsinger, kampanjer og budskap. I tillegg kan strategien fritt brukes av partnerne i egen kommunikasjon. Kommunikasjonsstrategien tar utgangspunkt i prosjektsøknaden av 22. august 2012, som bygger på «grunnleggende tanker om langsiktighet, bredt samarbeid og nettverksbygging som prosjektpartnerne mener vil være mest hensiktsmessig for på sikt å styrke rekrutteringen og videreutvikle den regionale matsektoren.» 2. Aktører i MATkompetanse ST a. Prosjektadministrasjonen ved HiST Består av prosjektleder Nils V. Juul (Program for MATteknologi), Ragnhild Nisja (koordinator for eksternrettet virksomhet) og Ragnhild Nordback Madsen (Avd. for teknologi). Administrasjonen utgjør navet i prosjektet. Den samordner og iverksetter planlagte prosjekttiltak i samarbeid med enkeltaktører, og bidrar til å formidle erfaringer og kunnskap mellom aktørene. b. Prosjektgruppa Består av representanter fra prosjektpartnerne Frøya -, Skjetlein -, Byåsen - og Strinda videregående skoler, Opplæringskontoret for Mat og Servicefag samt HiST. Koordinerer det praktiske prosjektarbeidet. c. Styringsgruppa Består av programleder for MATteknologi v/hist, Atle Hannisdal, rektorene for de videregående skolene, opplæringslederne ved Nidar og Tine Tunga samt leder ved Opplæringskontoret for mat- og servicefag i Sør-Trøndelag. Gir råd og innspill, sikrer at prosjektet forankres i fagmiljøene for slik å øke muligheten for videreføring etter prosjektslutt. d. Samarbeidspartnere De nasjonale ressursene RENATE, FEED, Sett Sjøbein og Velg Landbruk, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS og utvalgte ungdomsskoler. Bidrar med innspill og iverksetter prosjekttiltak sammen med prosjektgruppa og prosjektadministrasjonen ifølge kommunikasjons- og handlingsplan. 3. Mål a. Hovedmål Rekruttere og beholde flere unge i matrelatert utdanning. b. Delmål bygge broer mellom ulike sektorer, bransjer og nivåer innenfor matfaget gi prosjektpartnerne innspill og verktøy i arbeidet med å rekruttere unge til matrelatert utdanning gi lærere og rådgivere mer kunnskap og større engasjement for matfag, og dermed bidra til å synliggjøre matbransjen som et reelt utdannings- og yrkesvalg 4. Mål for kommunikasjonen Lærere og rådgivere skal få kunnskap og motivasjon som gjør dem i stand til å bidra til at elever og foreldre o betrakter matbransjen som en attraktiv og framtidig levevei o får oversikt over utdanningsveiene i matrelatert utdanning o får kunnskap om karrieremulighetene i matbransjen få gode redskap i form av et pilotundervisningsopplegg MATkompetanse ST Kommunikasjonsstrategi versjon april

60 Prosjektpartnerne skal få nettverk og redskap på tvers av fag og sektorer i prosjektet og slik få større effekt av kunnskap, løsninger og verktøy som finnes få økt kunnskap om og kjennskap til alle sektorene og tiltakene i prosjektet 5. Utfordringer i kommunikasjonsarbeidet Næringsmiddelbransjen framstår som utydelig og vanskelig å selge til ungdom 1 : o karriereveiene innenfor verdikjeden mat og næringsmiddelproduksjon er utydelige. o matrelaterte utfordringer/kunnskap gis ikke tidlig nok i skoleløpet. o skriftlig informasjon har liten effekt på ungdom. Bransjen har ikke greid å formidle den teknologiske utviklingen, mangfoldet og mulighetene i dagens moderne matproduksjon. 2 Bransjen opplever ulike behov i forbindelse med rekruttering og rekrutteringsbudskap 3 : o grønn og blå sektor har ulike markeder og markedstilnærming o ulike sektorer har ulike rekrutteringsprogrammer Bransjen mangler en felles paraply/profil som forener og synliggjør matrelatert utdanning: o bransjen og prosjektpartnerne har begrenset kjennskap til hverandre og arbeider mot de samme målgruppene delvis uavhengig av hverandre 6. Styrker muligheter å bygge videre på Et ressurssterkt og motivert partnerskap 4 som legger grunnlag for at prosjektet o utgjør en unik satsing som involverer både blå og grønn sektor, og både råvareproduksjon og matforedling 5 o bygger på eksisterende tiltak rettet mot ungdom o bygger på eksisterende strategier, handlingsplaner og ressurser som har vist god effekt Kunnskap fra arbeid og undersøkelser 6, 7 som (blant annet) viser at o Trøndelag har unike, komplette verdikjeder innenfor både blå og grønn sektor o næringslivet ønsker tett og aktivt samarbeid mellom næringsliv, studenter og utdanningsinstitusjoner o gode lærere med relevant kompetanse er svært viktig for rekruttering o gode lærerkrefter og inspirerende forbilder øker sannsynligheten for at eleven velger matindustrien o målrettet innsats i 8., 9. og 10. klassetrinn samt i VG1 er nøkkelpunktene o informasjon og omdømmebygging er avgjørende for å fjerne (mentale) barrierer Mat er blitt trendy: o bred medieomtale av matrelaterte yrker og virksomheter o generell positiv oppmerksomhet rundt mat, produkter og tilberedning o økt generell forståelse for norske matvarepriser 1 Kilde: HiNT, HiST, NTNU og Sintef. Rapport (11 mars fase 2) om utdanning ved HiST, HiNT og NTNU innen Verdikjede Mat som masterstudium, 2011 og RENATEsenteret 2 Kilde: FEEDs omdømmeundersøkelse blant ungdom våren Kilde: Workshop MATkompetanse ST november MATkompetanse STs prosjektsøknad av 22. august Regional planstrategi for Trøndelag ; kap. 2.4 Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv (side 10) 6 Kilder: HiNT, HiST, NTNU og SINTEF. Rapport (11 mars fase 2) om utdanning ved HiST, HiNT og NTNU innen Verdikjede Mat som masterstudium og FEEDs omdømmeundersøkelse blant ungdom våren FEEDs omdømmeundersøkelse blant ungdom våren 2011 og Kimen 2/2010 side 4-8, 1/2011 side MATkompetanse ST Kommunikasjonsstrategi versjon april

61 7. Strategiske grep a. Strategisk grep 1: Delekultur «vi låner og gir no tilbake» Skolene og sektorene i MATkompetanse ST konkurrerer om å rekruttere de samme ungdommene til sine utdanninger og bedrifter. Samtidig vet vi fra andre bransjer og områder at klyngedannelse og større total synlighet kan gi større interesse og dermed større søkning til alle. Målet er ikke å omfordele den eksisterende søkermassen. Målet er flere søkere til matrelatert utdanning totalt (jfr. forskning på næringsklynger 8 ). MATkompetanse ST har en unik sammensetning av prosjektpartnerne med store ressurser i form av kunnskap, erfaringer, tiltak og nettverk. Det gjelder ikke minst de eksisterende prosjektene Sett Sjøbein, Feed, Velg Landbruk og Renate. Dette gir unike muligheter for effektiv og målrettet bruk av kanaler og kontakt med målgruppene. Forutsetningen er at vi 1. etablerer en delekultur på tvers av partnere og kanaler. Når prosjektpartnerne lenker og låner fra hverandre, kan for eksempel a. et lokalt avisoppslag på Frøya bli en god sak på andre skolers og programmers nettsider b. karrierenettsidene til TINE, Marine Harvest, Orkla og andre bedrifter brukes av ungdomsskoler og vgs. c. en blogg som Humstadgard eller withbakerikaffe bli en god inspirasjonskilde for elever, lærere og foreldre d. besøkstiltak ved Frøya, Skjetlein, Byåsen og Strinda vgs. bli til inspirasjon for andre vgs. 2. samarbeider om tiltak, for eksempel om mediekontakt. En kronikk eller en radioreportasje som involverer flere skoler eller skole lokal bedrift, gir mer gjennomslag og øker betydningen av saken. Da er det også enklere å involvere for eksempel lokale/regionale myndigheter og andre gode krefter som gir saken ytterligere oppmerksomhet. Forutsetninger for å dele: Vi må kjenne hverandre og hverandres behov og ressurser. Vi må ønske og se fordelene ved å dele. b. Strategisk grep 2: Fokus på industrileddet I matproduksjonen/matindustrien har sektortenkning mer og mer måttet vike for fokus på forbrukerens behov for gode og fullverdige måltid. Det har medført behov for å arbeide på tvers av etablerte sektorer. Et godt eksempel er TINE, som fører blant annet pizzadeig og gelé. Hvorfor? Fordi disse produktene inngår i måltid som også omfatter melkeprodukter. Det gjør det enkelt for forbrukeren å velge melkebaserte produkter. Også via datterselskaper produserer og fører TINE sammensatte produkter og måltider. Et annet eksempel er Findus, som markedsfører seg som landets ledende næringsmiddelselskap innen dypfryst mat, på tvers av etablerte sektorer. Fellesnevneren for disse aktørene er mat og måltid. MATkompetanse ST legger til grunn et tilsvarende tverrsektorelt perspektiv og lar fellesnevneren for vår rekrutteringssatsning være MATrelatert utdanning og MATindustri. Dette sikrer et fremtidsrettet og helhetlig blikk på rekrutteringsarbeidet. 8 Reve og Sasson; MAGNA 1/2012: Kunnskapsbasert næringsutvikling MATkompetanse ST Kommunikasjonsstrategi versjon april

62 8. Målgrupper for prosjektet Lærere og rådgivere som er rollemodeller (bevisst og ubevisst) og gir råd om videre utdanning. Prosjektpartnerne og prosjektets rollemodeller 9 som skal friste ungdom til å velge matbransjen via eksisterende tiltak og nye prosjekttiltak. Via disse målgruppene skal vi arbeide mot målet om å rekruttere og beholde flere unge i matrelatert utdanning. MATkompetanse ST MATkompetanseST skal nå: 1. Lærere og rådgivere Prosjektpartnere/lærere skal nå: Elever Foreldre 2. Prosjektpartnere/-aktører Ungdom Foreldre Lærere/rådgivere 9. Budskapsplattform I prosjektgruppa finnes det ulike behov og ønsker for å fronte utdanninga og bransjen. Kommunikasjonsstrategien etablerer en felles budskapsplattform på et overordnet nivå. Budskapsplattformen skal gi prosjektpartnerne og skolene/lærerne et generelt og felles grunnlag for å rekruttere til matrelatert utdanning uansett spesialisering, sektor, nivå i verdikjeden osv. Budskapsplattformen skal ikke brukes ut mot elevene/foreldrene, men internt i prosjektet og mot skolene. Den skal ligge som en kode i bakhodet til prosjektpartnerne/-aktørene og i undervisningsopplegget, og være et felles grunnlag for arbeidet. Arbeid med en eventuell felles tittel/slogan for de konkrete prosjekttiltakene som brukes mot lærerne/skolene vil være en del av handlingsplanen for prosjektet (se kapittel 11). Budskapsplattformen skal ligge som en kode i hodet til oss som jobber med det, og bygge felles oppfatning og stolthet fungere like godt for alle aktører og ledd i prosjektet fungere som et fyrtårn for rollemodellene i skolene, for mediekontakt i prosjektperioden, for lærere og rådgivere, og for alle aktørene være på et så overordnet nivå at aktørene kan bruke budskapet som grunnlag for egne budskap i egne satsinger. Budskapsplattform: Hovedtekst: Jobb i matbransjen verdens viktigste jobb! Undertekst: Fremtidsrettet næring med utviklingsmuligheter. 10. Kanaler hvordan når vi fram? Vi når prosjektets målgrupper via ulike kanaler og på ulike arenaer. Mange kanaler finnes allerede. Vi har valgt å sette spesielt søkelys på følgende hovedkanaler: - media på jakt etter nyhetsstoff - eksisterende og nye nettsider - prosjektets rollemodeller 9 Prosjektpartnerne og rollemodellene blir både målgruppe og kanal i prosjektet MATkompetanse ST Kommunikasjonsstrategi versjon april