Opptaksrapport

Transkript

1 Opptaksrapport

2 1. INNLEDNING GJENNOMFØRING AV OPPTAK HØGSKOLENS OPPTAKSKOMITÉ ARBEIDSOPPGAVER OPPTAKSKOMITEENS ARBEID I SØKERTALL... 5 Tabell 1 Utvalgte søkertall SØKNINGEN TIL HIST TILBUDSTALL OG OPPTAK FASTSETTING AV TILBUDSTALL FOR HOVEDOPPTAKET HOVEDOPPTAKET FASTSETTING AV TILBUDSTALL FOR NASJONALT SUPPLERINGSOPPTAK... 9 Tabell 3 Tilbudstall nasjonalt suppleringsopptak POENGGRENSER Tabell 4 Poenggrenser 2007, 2008 og Tabell 5 Poenggrenser 2009, utvalgte høgskoler og universitet OPPMØTE Tabell 6 Studieplasser, frammøtte og reserverte studieplasser REALKOMPETANSE BEGRUNNELSER OG KLAGER VEIEN VIDERE

3 1. Innledning Denne rapporten belyser søker- og opptaksdata innenfor Nasjonal Opptaksmodell (NOM) som omfatter opptaket til grunnstudier i det nasjonale samordnede opptaket. Rapporten inneholder ikke data for lokale opptak, etter- og videreutdanninger eller mastergrader som er administrert desentralt på hver avdeling. I årets opptak var 27 grunnstudier ved HiST annonsert i Samordna Opptak (SO). Rapporten gir en beskrivelse av hvordan NOM-opptaket ved høgskolen er organisert. Videre trekkes det fram sentrale tall og utviklingstrekk i søkertall, opptakstall, poenggrenser og møtt-tall. 2. Gjennomføring av opptak HiST har et sentralt opptakskontor for opptak innenfor NOM, som hører inn under Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt. I perioden september til mai er det i praksis ikke noe aktivt opptakskontor, og henvendelser vedrørende opptak blir hovedsakelig ivaretatt av opptaksleder med evt. styrking med kontorlærling. I perioden mai til september etablerer HiST opptakskontor med midlertidig ansatte opptaksmedarbeidere/sommerhjelper. Disse rekrutteres i stor grad fra høgskolens studenter. Høgskolens opptakskontor behandlet i 2009 totalt 5672 personsøknader (5110 i 2008) til ulike søknadsalternativer i løpet av ca. en og en halv måned. De fleste søkere befinner seg i kategorien ordinære søkere, som er bare én av flere søkerkategorier. I tillegg til dette hadde HiST til behandling totalt 355 søkere med ønske om spesiell vurdering hvor SO er ordinær saksbehandler. De viktigste søkerkategoriene i opptaket er: ordinære søkere søkere fra andre nordiske land realkompetansesøkere søkere som skal ha spesiell vurdering søkere fra land utenfor Norden søkere med Rudolf Steinerskole søkere med International Baccalaureate 3. Høgskolens opptakskomité Høgskolestyret vedtok i sak 021/07 å videreføre ordningen med sentral opptakskomite for Nasjonal opptaksmodell. Funksjonsperioden er fire år. Opptakskomiteen har ordinært tre møter og evt. ett evaluerende møte. Ut over dette er det normalt kontakt mellom komiteens leder og opptaksleder/fungerende opptaksleder gjennom hele opptaksperioden. Opptakskomiteen ledes av prorektor, og består i tillegg av én dekan, én programansvarlig, én studiekoordinator og to studenter. Opptaksleder er sekretær for komiteen. 3.1 Arbeidsoppgaver Opptakskomiteen behandler og avgjør etter vedtatt mandat saker knyttet til: - Spesiell vurdering i henhold til opptaksforskriften (SV-søkere) - Søknader om dispensasjon fra kravet til generell studiekompetanse - Fastsetter antall tilbud om studieplass i hovedopptak og nasjonalt suppleringsopptak. - Saker som er av en art som bør løftes til et høyere nivå. Spesielt gjelder dette saker hvor det er ønskelig fra opptakskontoret at valgte organer tar stilling til prinsipielle avgjørelser. 3

4 3.2 Opptakskomiteens arbeid i 2009 Komiteen har i 2009 bestått av følgende: Medlemmer: Arnulf Omdal Hilde Gade Gunn Fornes Grete Lillemyr Eirik Uthus Pia Helen Bjørsvik Varamedlemmer: Trond Michael Andersen Anne Tveit Geir Maribu Marit Skrødal Benedicte G. Arntzen Prorektor/Leder Dekan AMMT Programansvarlig PET Studiekoordinator TØH Student Student Rektor Dekan ASP Programansvarlig AITeL Studiekoordinator AMMT Student Opptakskomiteen gjennomførte tre møter i perioden til samt evalueringsmøte i september. Komiteen behandlet høgskolens dispensasjonssøknader og to saker om fastsetting av tilbudstall i hovedopptak og suppleringsopptak. I stor grad har opptakskomiteen tradisjonelt fulgt de råd og anbefalinger som gis av opptakskontoret og av avdelingene. I sjeldne tilfeller justeres forslag til vedtak, og opptakskomiteen ønsket derfor i 2009 å stille spørsmål med om større deler av opptakskomiteens arbeide kan eller bør delegeres administrativt til studiedirektør. Dette gjaldt spesielt komitebehandlingen av SV-søkere. Svært spesielle saker ønsket opptakskomiteen at opptakskontoret la frem for komitébehandling, da det av og til kan være riktig å ha en noe bredere og prinsipiell behandling av enkeltsaker. Slik opptakskomiteens mandat er, medfører saksbehandling av SV-søkere en stor arbeidsinnsats i komiteen som kan ses på som dobbeltarbeide da de samme vurderinger og analyser allerede er utført ved opptakskontoret. Den erfaring man administrativt har opparbeidet seg ved HiST med behandling av SV-søkere er av en slik kvalitet at komiteen ba rektor vurdere om det var riktig å delegere vedtaksmyndigheten i slike saker til studiedirektør. Dette ble effektuert gjennom vedtak i opptakskomiteen 19. juni Komiteen ba også rektor utrede komiteens framtidige funksjon gjennom vedtak i møtet 8. juli

5 4. Søkertall I forhold til beregning av markedsandeler i 2009 er de viktig å merke seg at Politihøgskolen i år for første gang deltok i det nasjonale samordnede opptaket. Politihøgskolens 2473 førsteprioritetssøkere utgjør 2,31 % av søkermassen i 2009 og vil medføre at alle andre institusjoner i utgangspunktet har en viss negativ utvikling i markedsandel om fjorårets fordeling av søkere opprettholdes. I 2009 opplevde HiST en liten tilbakegang i markedsandel av førsteprioritetssøkerne med -0,29 prosentpoeng, fra 4,93 prosent (endelig justert markedsandel i forhold til fjorårets rapport) i 2008 til 4,64 prosent av førsteprioritetssøkerne i ,99 prosent av alle søkere nasjonalt har HiST som minst ett av sine ti søknadsalternativer i I 2008 hadde 12,42 prosent av alle søkerne HiST som minst ett av sine alternativer. I år hadde NTNU en ytterligere reduksjon av sin markedsandel på -1,08 prosentpoeng til totalt 9,98 prosent. DMMH reduserte sin markedsandel med -0,14 prosentpoeng til 0,42 prosent mens HiNT styrket sin markedsandel med +0,10 prosentpoeng til 1,48 prosent. UiO, NTNU, HiO og UiB hadde større markedsandel enn HiST også i UiO hadde i år størst nedgang i markedsandel nasjonalt med -1,62 prosentpoeng. UiT lå i motsatt ende av skalaen som årets vinner med en styrking av markedsandelen med +1,45 prosentpoeng, men det er grunn til å anta at denne store økningen henger sammen med sammenslåing av Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø. Det studiestedet med størst fremgang etter dette er Høgskolen i Sogn og fjordane med +0,31 prosentpoeng. Tabell 1 på neste side viser antall primærsøkere til studier ved HiST og til andre sammenlignbare høgskoler og universitet. Tallene er basert på søkerregistreringen i mai som er de offisielle søkertallene som benyttes i Samordna Opptak. Det kan forekomme endringer i førsteprioritet etter dette da søkere kan endre prioritet til 1. juli. 5

6 Tabell 1 Utvalgte søkertall HiST HiB HiO UiA UiS HiNT UMB NHH Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Sykepleier ,66 % ,68 % ,35 % ,76 % ,65 % ,47 % ,25 % ,86 % Vernepleier ,66 % ,44 % ,26 % ,83 % Barnevernspedagog ,34 % ,96 % ,78 % Sosionom ,18 % ,13 % ,65 % ,46 % Ergoterapeut ,14 % ,15 % ,81 % Radiograf ,58 % ,20 % ,97 % Bioingeniør ,94 % ,57 % ,17 % ,80 % Fysioterapeut ,45 % ,83 % ,88 % Audiograf ,09 % Informasjonsbeh ,90 % Drift av datasystemer ,73 % IT-støttet bedr.utv ,00 % Allmennlærer ,06 % ,80 % ,60 % ,81 % ,69 % ,14 % ,95 % Allmennlærer, real ,94 % ,22 % Tegnspråk ,00 % Tegnspråk og tolking ,51 % ,53 % Ingeniør, bygg ,74 % ,81 % ,85 % ,56 % ,43 % Ingeniør, data ,30 % ,68 % ,81 % ,94 % ,18 % Ingeniør, elektro ,60 % ,84 % ,82 % Ingeniør, kjemi ,26 % ,33 % ,02 % ,50 % Ingeniør, maskin ,60 % ,14 % ,38 % ,02 % ,00 % Ingeniør, materialt ,55 % Ingeniør, logistikk ,18 % Ingeniør, elektro ,18 % Ingeniør, maskin ,57 % ,00 % Matteknologi ,73 % ,21 % Økonomi og adm ,89 % ,94 % ,39 % ,83 % ,20 % ,53 % ,33 % ,37 % ,38 % ,65 % 6

7 4.1 Søkningen til HiST For tallmateriale, vises det til Tabell 1. Avdeling for helse- og sosialfag AHS hadde i 2009 en positiv utvikling for de fleste studier. Audiograf var det eneste studiet som gikk noe tilbake i antall primærsøkere. Øvrige studier hadde en fremgang på fra +2,34 % på barnevernspedagog til +23,66 på vernepleie. Nasjonalt virker det som om de fleste helsefagene har fremgang, men størrelsen på denne varierer fra institusjon til institusjon. Opptaksrammene ble i 2009 økt noe for avdelingen, men det er fortsatt en utfordring å kunne utdanne nok helsefagarbeidere for framtida. Avdeling for Informatikk og e-læring AITeL har en markant økning i søkermassen i forhold til fjoråret. Aller størst for Ingeniør, data med +49,3 %. Nasjonalt er det en markert tilbakegang for alle likeverdige ingeniørstudier. Disse studiene hadde i fjor en fremgang. Avviket er UiA som har en beskjeden fremgang. Høgskolens kraftige fremgang kan skyldes fjorårets like kraftige reduksjon, men det er fortsatt grunn til å se nærmere på årsakene til de store svingningene i et så kort tidsvindu. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Søkningen til lærerutdanning ved HiST hadde et stort løft i Denne trenden er nasjonal, og alle utdanninger innen denne kategorien øker relativt jevnt. Dette er spesielt gledelig for utdanninger hvor søkertallene har pekt noe ned i de siste år. Det er også innenfor lærerutdanning grunn til å se nærmere på de tiltak som er iverksatt i 2009 for om mulig kunne påvise hva som har hatt innvirkning på søkerutviklingen. Det ble ikke kunngjort før søknadsfristen at HiST allerede i 2009 tok opp studenter til den nye grunnskolelærerutdanningen, men informasjon om dette ble sendt ut til alle søkere på studiet før omprioriteringsfristen. Det ble i 2009 ikke gjennomført opptak til Allmennlærerutdanning for døve. Avdeling for mat- og medisinsk teknologi Studiene ved AMMT er fra høsten 2009 lagt inn under avdeling for teknologi, men opptaksteknisk ble opptakene gjennomført etter den gamle avdelingsstrukturen. Alle avdelingens studier harre i 2009 en negativ utvikling i søkertallene. Den positive tendensen man kunne se for matteknologi fra 2008 er da ikke fulgt opp i Radiograf har en betydelig tilbakegang på -22,58 % og bioingeniør har en tilbakegang på -5,94 %. Avdeling for sykepleie ASP hadde i 2009 en betydelig reduksjon i opptaksrammene på grunn av omdisponering av studieplasser til desentral sykepleie og videreutdanninger på avdelingen. Likevel har søkermassen økt betraktelig. Denne trenden ser vi nasjonalt også i forhold til sammenlignbare studier. Igjen er det grunn til å se nærmere på de nasjonale svingningene over kun få år. Fjorårets nasjonale nedgang er snudd i 2009, og dette er svært positivt. Avdeling for teknologi Søkning til ingeniørutdanninger ved HiST har svingt noe i de siste årene og det er ingen klare tendenser i forhold til de enkelte fagområder. Utdanninger som går frem ett år kan gå tilbake like mye neste år. I 2009 er det uansett spesielt gledelig at ingeniørstudiene i logistikk og kjemi har en såpass stor fremgang på henholdsvis +118,18 % og +105,26 %. Det er også 7

8 nasjonalt store variasjoner i søkertallsutviklingen og det er vanskelig å vise til verken geografiske eller faglige skillelinjer. Toårige ingeniørutdanninger er fortsatt svært marginale i forhold til antallet søkere, så prosentvise endringer for disse studiene vil være vanskelig å bruke i analyser av studienes fremtid. Men i sum kan vi si at opptakene viser at studiene ikke klarer å fylle vedtatte opptaksrammer selv om søkertallet øker noe. Det ble i 2009 ikke gjennomført opptak til desentralt 1. år i Mo i Rana for verken maskin eller kjemi. Avdeling Trondheim økonomiske høgskole Det var også i år svært god søkning til grunnutdanningen i økonomi og administrasjon på TØH. Sammenlignet med andre institusjoner hadde TØH en relativt sett mindre økning målt i prosent. I antall søkere så er TØH og NHH en god del større enn de øvrige slik at prosentvise direkte sammenlikninger kan være vanskelige. NHH er den institusjonen som TØH oftest sammenligner seg faglig med, og det er i det perspektivet interessant å merke seg at NHH har en nedgang på -1,37 % samtidig som TØH øker med + 6,89 %. 5. Tilbudstall og opptak Som beskrevet i kapittel 3, er det den sentrale opptakskomiteen som fastsetter tilbudstallene, både for hovedopptak og nasjonalt suppleringsopptak. Opptakskontoret utarbeider et forslag som sendes på høring til avdelingene, som igjen kommer med sine forslag til opptakskomiteen. Avdelingenes forslag ble drøftet i opptakskomiteen, før komiteen fattet sitt vedtak. Avdelingenes forslag til tilbudstall ble tillagt stor vekt og opptakskomiteen sluttet seg avdelingenes ønsker uten endringer. De vedtatte tilbudstallene registreres hos Samordna Opptak, som sender ut det antall tilbud høgskolen ber om. 5.1 Fastsetting av tilbudstall for hovedopptaket Vurdering og fastsetting av tilbudstall er det opparbeidet god erfaring på ved høgskolen. Selv om det kjøres supplerings- og etterfyllingsopptak til medio september, er det ønskelig å fylle flest mulig studieplasser i hovedopptaket. Beregning av tilbudstall tar utgangspunkt i historiske oppmøtetall, ønsket antall oppmøtte og gjennomsnittlig oppmøtegrad. Overbooking er nødvendig for å ende opp med tilstrekkelig antall studenter møtt første dag, og for enkelte studier også for å fylle aktivitetskravene i forhold til produksjon av ferdige kandidater. Av den grunn er tilbudstallene for de enkelte utdanningene normalt til dels vesentlig høyere enn antall disponible studieplasser. Fra opptakskontorets side er det en relativt mekanisk/matematisk tilnærming til forslag til tilbudstall. Avdelingene legger også andre forhold til grunn for sine forslag til tilbudstall. Et særlig viktig forhold i denne sammenhengen er det enkelte studiums følsomhet for studenttallet og aktivitetskrav. For utdanninger som har praksis som en viktig del av utdanningen, er det et avgjørende moment å sikre at man er i stand til å skaffe praksisplass til alle. Er studenttallet for høyt, kan dette medføre ekstra problemer i forhold til å stille tilstrekkelig antall praksisplasser til rådighet. I tillegg vil forventninger til oppmøtegrad og utenforliggende faktorer som kan tenkes å påvirke søkernes interesse for studiet, også legge føringer for de endelige tilbudstallene. Opptakskomiteen vedtok i år de ønskede antall tilbud for hvert enkelt studium. Studier hvor tilbudstallet oversteg antallet primærsøkere er i Tabell 2 merket med 1) 8

9 Tabell 2 Tilbudstall hovedopptak. Studium Tilbudstall Studium Tilbudstall Ingeniør, Bygg 111 Barnevernspedagog 125 Ingeniør, Elektro 152 Sosionom 120 Ingeniør, Kjemi 29 Audiograf 100 1) Ingeniør, Maskin 68 Ergoterapeut 157 1) Ingeniør, Materialteknikk 26 Fysioterapeut 126 Ingeniør, Logistikk 36 IT-støttet bedriftsutvikling 80 Ingeniør, Elektro (2-årig) 20 1) Ingeniør, Data 100 Ingeniør, Maskin (2-årig) 20 1) Informasjonsbehandling 32 Matteknologi åpent Drift av datasystemer 48 Radiograf 90 Allmennlærer 351 Bioingeniør 95 1) Allmennlærer med realfag 139 1) Sykepleier 200 Tegnspråk 37 Vernepleier 149 Tegnspråk og tolking 30 Økonomi og administrasjon 420 1) Tilbudstallet oversteg antallet primærsøkere. Studiet må da normalt i prinsippet anses som åpent. 5.2 Hovedopptaket Hovedopptaket ble kjørt 18. juli og offentliggjort 20. juli. På nett kunne tilbudsinformasjonen være tilgjengelig for søkerne fra 17. juli. Samordna Opptak sender ut de offisielle svarbrevene, mens opptakskontoret sender ut egne velkomstpakker med informasjon fra blant annet HiST, Studentparlamentet, avdelingene, Studentsamskipnaden i Trondheim og Fadderuka Quak! Umiddelbart etter at hovedopptaket var offentlig 20. juli, ble flere studier lagt ut på restetorget hos SO for å fylle opp ledige studieplasser. Andre studier har vært lagt ut i kortere perioder i ettertid for å fylle opp de siste studieplassene. Dette gjaldt: Allmennlærer Allmennlærer, realfag Informasjonsbehandling Audiograf Matteknologi Ingen ingeniørstudier var i år på restetorget i motsetning til i fjor hvor flere hadde ledige studieplasser etter hovedopptaket. Flere av studiene ble helt eller delvis fylt med det antallet studenter avdelingene ønsket på bakgrunn av bruk av restetorg. Til sammen 146 søkere søkte opptak til ett eller flere studier ved HiST gjennom restetorget. 67 av disse ble tilbudt studieplass. 5.3 Fastsetting av tilbudstall for nasjonalt suppleringsopptak Ved fastsetting av suppleringstall er det andre grunnlagsparametre som benyttes enn for hovedopptaket. Disse parametrene er antall ja-svar etter hovedopptaket, ønsket antall frammøtte, gjennomsnitt av prosentvis frammøte etter antall ja-svar i de siste års hovedopptak, og prosentvis antall ja-svar i suppleringsopptaket for de siste år. Opptakskontoret utarbeider tre ulike forslag; et forsiktig, et middels og et offensivt. 9

10 Tabell 3 Tilbudstall nasjonalt suppleringsopptak. Studium Tilbudstall Studium Tilbudstall Høgskoleing. Bygg 0 Barnevernspedagog 6 Høgskoleing. Elektro 10 Sosionom 0 Høgskoleing. Kjemi 2 Ergoterapeut 5 Høgskoleing. Maskin 16 Fysioterapeut -4 Høgskoleing. Materialteknikk 1 Audiograf Restetorg Høgskoleing. Logistikk 4 Høgskoleing. Data -9 Ingeniør Elektro (2-årig) 0 Informasjonsbehandling Restetorg Ingeniør Maskin (2-årig) 0 Drift og vedlikehold -12 Matteknologi Restetorg IT-støttet bedriftsutvikling -7 Radiograf -2 Allmennlærer Restetorg Bioingeniør -3 Allmennlærer m/realfag Restetorg Sykepleier 1 Tegnspråk 4 Vernepleier 5 Tegnspråk og tolking 0 Økonomi og administrasjon -50 (Negative tall innebærer at studiene fikk for mange ja-svar etter hovedopptak og at opptakskomiteen ønsket en reduksjon i det samlede antallet tilbud.) 5.4 Poenggrenser Det er poenggrensene i det nasjonale suppleringsopptaket som brukes som de offisielle poenggrensene fra år til år. På bakgrunn av søkertallene, ble det som forventet en nedgang i poenggrensene for flere av studiene. Vi har likevel fortsatt høye poenggrenser når man sammenligner med like studier ved andre høgskoler. Tabell 4 viser poenggrensene for 2009, 2008 og Tabell 5 viser poenggrensene for 2009ved andre institusjoner med tilsvarende eller like studietilbud, i tillegg til HiST. I forhold til opptaket i 2009 ble poengsummene en søker kunne oppnå justert gjennom revisjon av forskrift om opptak til høyere utdanning. Forskriftsendringen medførte at søkere mistet fordypningspoengene. Samtidig ble poeng gitt for høyere utdanning/folkehøgskole/førstegangstjeneste og realfagspoeng redusert. Normalt skulle man forvente at dette ville føre til reduksjon i opptaksgrenser, spesielt for studier med tradisjonelt sett høye krav hvor søkerne ofte har tatt ekstra fag for å øke poengsummen sin. Likevel har erfaringer i Samordna Opptak vist at endringen i fordelingsforholdet mellom ordinær kvote og førstegangsvitnemålkvote har motvirket noen av disse endringene (fra 60/40 i 2008 til 50/50 i 2009 (målt i prosent)). Det er derfor grunn til å anta at poengsummene i de påfølgende tabellene er relativt sammenlignbare. 10

11 Tabell 4 Poenggrenser 2007, 2008 og Studium Ordinær kvote Primærvtm.kvote Forkurskvote Ingeniør, Bygg 54,5 57,1 53,2 50,5 51,5 44,8 alle 34,0 36,7 Ingeniør, Elektro alle alle 41,7 alle alle alle alle alle alle Ingeniør, Kjemi alle alle 49,2 alle alle alle alle alle alle Ingeniør, Maskin 51,5 50,8 49,7 48,0 46,3 35,7 alle alle alle Ingeniør, Materialteknikk 44,9 49,9 53,4 45,2 47,8 44,0 alle alle alle Ingeniør, Logistikk alle alle 48,0 alle alle alle alle alle alle Ingeniør, Elektro (2-årig) trukket trukket alle Ingeniør, Maskin (2-årig) alle trukket alle Matteknologi alle alle alle alle alle alle alle 1) alle 1) alle 1) Radiograf 46,7 44,5 43,7 41,8 42,6 37,7 Bioingeniør 42,0 47,7 40,2 41,8 50,0 40,8 Sykepleier 49,6 48,5 49,9 45,7 46,6 45,5 Vernepleier 44,6 43,1 42,7 39,6 37,7 32,4 Barnevernspedagog 49,8 47,4 46,1 45,2 43,0 41,6 Sosionom 50,7 51,5 49,2 45,4 43,0 42,4 alle 2) Audiograf 42,5 alle alle 37,0 alle alle Ergoterapeut 46,2 43,3 40,1 43,1 42,4 34,8 Fysioterapeut 60,1 60,3 56,1 54,8 55,3 50,5 IT-støttet bedriftsutvikling 42,0 41,2 41,1 38,3 37,8 37,2 Ingeniør, data alle alle 43,1 alle alle 34,8 alle alle alle Informasjonsbehandling 41,7 alle alle alle alle alle Drift av datasystemer alle alle 28,5 alle alle alle Allmennlærer 46,8 42,2 35,4 45,4 44,0 38,2 Allmennlærer med realfag alle alle alle alle alle alle Tegnspråk 50,5 53,2 47,7 45,8 45,0 alle Tegnspråk og tolking 47,8 46,5 44,8 37,4 38,8 36,0 Økonomi og administrasjon 51,3 51,8 49,6 49,4 50,1 46,6 1) Gjelder opptak med grunnlag Tilpasningskurs. 2) Gjelder kvote for søkere med internasjonal/interkulturell bakgrunn alle = alle kvalifiserte søkere er gitt tilbud og poenggrense oppgis da ikke trukket = Studiet ble trukket før hovedopptaket 11

12 Tabell 5 Poenggrenser 2009, utvalgte høgskoler og universitet. HiST HiB HiO UiA Ordinær Førstvtm Ordinær Førstvtm Ordinær Førstvtm Ordinær Førstvtm Ordinær UiS HiNT UMB NHH Sykepleier 49,9 45,5 47,2 43,1 42,0 34,8 42,9 41,7 43,0 38,3 45,0 39,2 41,1 alle 38,0 34,4 37,3 alle Vernepleier 42,7 32,4 46,3 35,8 38,0 alle alle alle Barnevernspedagog 46,1 41,6 48,0 41,9 41,0 35,7 38,2 Sosionom 49,2 42,4 50,5 44,2 48,2 38,0 45,5 40,4 44,0 38,4 Ergoterapaut 40,1 34,8 46,4 42,5 43,2 37,2 Radiograf 43,7 37,7 44,2 38,3 46,3 38,0 Bioingeniør 40,2 40,8 45,4 45,1 39,8 38,7 39,8 35,0 Fysioterapeut 56,1 50,5 55,6 50,4 55,5 49,4 Audiograf alle alle Informasjonsbeh. alle alle Drift av datasystemer 28,5 alle IT-støttet bedr.utv. 41,1 37,2 Allmennlærer 35,4 38,2 alle alle 41,9 37,4 alle alle alle alle alle alle Allmennlærer, realfag alle alle alle alle Tegnspråk 47,7 alle Tegnspråk og tolking 44,8 36,0 46,5 34,4 Ingeniør, bygg 53,2 44,8 48,0 42,3 alle alle alle alle 40,4 40,7 Ingeniør, data 43,1 34,8 alle alle alle alle alle alle alle alle Ingeniør, elektro 41,7 alle alle alle alle alle alle alle alle alle Ingeniør, kjemi 49,2 43,4 alle alle alle alle alle alle Ingeniør, maskin 49,7 35,7 48,2 alle alle alle o.i. o.i. 40,7 38,6 Ingeniør, materialt. 53,4 44,0 Ingeniør, logistikk 48,0 alle Ingeniør, elektro 2 alle alle o.i. o.i. Ingeniør, maskin 2 alle alle o.i. o.i. Matteknologi alle alle alle alle Økonomi og adm. 49,6 46,6 49,3 45,8 61,5 48,0 45,9 44,9 44,9 41,7 alle alle 43,4 40,5 54,4 52,3 42,4 41,3 38,7 36,6 Førstvtm Ordinær Førstvtm Ordinær Førstvtm Ordinær Førstvtm alle = alle kvalifiserte søkere er gitt tilbud o.i. = Institusjonen har valgt å ikke publisere opptaksgrenser for studiet. 12

13 5.5 Oppmøte Det blir normalt registrert oppmøte for de nye studentene i løpet av studieårets første to uker. Oppmøtetallene er avgjørende for om det skal suppleres ytterligere videre ut i semesteret. Endelige tall for oppmøte blir rapportert inn til SO medio oktober. Forholdet mellom antall studieplasser, tilbudstall, ja-svar og antall/andel frammøtte i år, har stor innvirkning på neste års beregning av tilbudstall. Tabell 6 viser det vedtatte opptakstallet, antall frammøtte og hvor mange som er registrert med reservert studieplass til neste år. Oppmøtetall i denne fremstillingen kan avvike noe fra de tall avdelingene sitter med i forhold til klasselister og lignende. Dette på grunn av at oppmøtetallene gjennom SO kun forholder seg til de søkere som er ordinære søkere et gitt år. Studenter som ikke er flyttet opp i årskurs og dermed i realiteten skifter klasse eller av andre grunner ikke har søkt på ordinært vis, vil ikke bli dekket av denne fremstillingen. Tabell 6 Studieplasser, frammøtte og reserverte studieplasser. Studium Studieplasser Antall møtt Reservert Ingeniør, Bygg Ingeniør, Elektro Ingeniør, Kjemi Ingeniør, Maskin Ingeniør, Materialteknikk Ingeniør, Logistikk Ingeniør, Elektro (2-årig) Ingeniør, Maskin (2-årig) Matteknologi Radiograf Bioingeniør Sykepleier Vernepleier Barnevernspedagog Sosionom Audiograf Ergoterapeut Fysioterapeut IT-støttet bedriftsutvikling Ingeniør, data Informasjonsbehandling Drift av datasystemer Allmennlærer Allmennlærer med realfag Tegnspråk Tegnspråk og tolking Økonomi og administrasjon

14 6. Realkompetanse Opptakskomiteen behandler ikke lenger selv vedtak om realkompetanse. Likevel er oppsummeringen av disse tallene en naturlig del av en opptaksrapport som også skal dokumentere helheten i opptaket. Realkompetanse kan tilkjennes søkere som med en kombinasjon av utdanning, kurs, praksis og andre relevante forhold kan dokumentere likeverdig kompetanse som søkere med generell studiekompetanse. Vurdering av realkompetanse foretas ved den enkelte institusjon, med utgangspunkt i et felles lovverk for alle institusjoner under Lov om universiteter og høgskoler. De fleste institusjoner har i tillegg vedtatt utfyllende regler. De lokale reglene for Høgskolen i Sør-Trøndelag ble sist omfattende revidert i I 2009 ble det registrert inn 221 søkere med realkompetanse som grunnlag. Av disse sendte 105 inn omslagsark, og regnes da som reelle realkompetansesøkere til studier i Av disse ble 18 vurdert som kvalifisert for til sammen 21 søknadsalternativer. Av disse 18 ble 10 tilbudt studieplass etter individuell nivåvurdering. Det var i 2009 fortsatt en overvekt av realkompetansesøknader til helse- og sosialfagene. I tillegg er det en økende andel realkompetansesøkere til ingeniørutdanningene og et relativt høyt antall på økonomi og administrasjon. Tabell 7 viser alle de ulike søknadsalternativene realkompetansesøkere hadde i sine søknader de tre siste årene. Mange søkere har flere søknadsalternativer i sin søknad, og derfor vil eksempelvis en person med tre søknadsalternativer framstå som tre realkompetansesøknader på ulike studium i denne tabellen. Totaltallene avviker da også fra de reelle tilbud som ble gitt, da en søker kun gis tilbud på ett studium. Likevel er det riktig å presentere disse tallene da mange vurderinger, som for eksempel vurdering av praksis, blir foretatt i forhold til hvert enkelt søknadsalternativ. 14

15 Tabell 7 Realkompetansesøknader fordelt på studium Studium Søknader Godkjent Tilbud Søknader Godkjent Tilbud Søknader Godkjent Tilbud Ingeniør - Bygg Ingeniør - Data Ingeniør - Elektro Ingeniør - Kjemi Ingeniør - Maskin Ingeniør - Materialteknikk Ingeniør - Logistikk Ingeniør - Elektro 2år Ingeniør - Maskin 2år Informasjonsbehandling Matteknologi Drift og vedlikehold av EDB IT-støttet bedriftsutvikling Radiograf Bioingeniør Økonomi og adm Sykepleier Vernepleier Barnevernspedagog Sosionom Ergoterapeut Fysioterapeut Audiograf Allmennlærer Allmennlærer - realfag Tegnspråk Tegnspråk og tolking SUM HIST Søknader = Det totale antallet søknader. En person kan ha flere alternativer på sin søknad og vil da ha flere forekomster i tabellen. Godkjent = Antallet realkompetansesøknader som ble vurdert som kvalifisert for studiet det var søkt til Tilbud = Antallet tilbud gitt. Søkere kvalifisert for flere studier får kun ett tilbud, og da på det høyest rangerte studiet. 15

16 7. Begrunnelser og klager I etterkant av hovedopptaket mottar høgskolen normalt mange henvendelser fra søkere som har fått avslag på søknaden sin, eller som mener de har fått feil poengsum beregnet. Formelle klager sendes, sammen med et saksframlegg fra opptakskontoret, til to ulike klagenemnder avhengig av hvilket vedtak som påklages. Klager fra realkompetansesøkere, og i enkelte tilfeller også søknader om dispensasjon, sendes høgskolens egen klagenemnd mens klager fra øvrige søkergrupper sendes Nasjonal klagenemnd i Oslo. Årsaken til at klager fra realkompetansesøkere sendes egen klagenemnd, er at det er lokale retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse og lokalt utøvd skjønn som legges til grunn for vedtakene. Fra og med 2007 vedtok Kunnskapsdepartementet at også klager på dispensasjon fra kravet til generell studiekompetanse skal behandles i høgskolens egen klagenemnd, i de tilfeller hvor klagen berører høgskolens eget skjønn, da i forhold til om søkeren har muligheter til å gjennomføre studiet med manglende opptaksgrunnlag. I år har høgskolens egen klagenemnd behandlet tre saker. Sakene er endelig avgjort, og høgskolens vedtak er opprettholdt i alle. Nasjonal klagenemnd har i 2009 hatt tre saker til behandling hvor høgskolens vedtak også er opprettholdt. Opptakskomiteen tar vedtak fra klagenemndene til etterretning og vil på bakgrunn av disse justere praksis i henhold til vedtakene i de tilfeller det skulle være behov for det. Ut over dette har det vært noen henvendelser hvor søkere har fått endret vedtak til gunst for søker uten reell klagebehandling. 8. Veien videre I møte 9.september 2009 diskuterte Sentral opptakskomitè gjøremålene i komiteen i lys av mandatet. Komiteen kom samlet fram til at den vil anbefale at Sentral opptakskomitè avvikles ved HiST. Begrunnelsen for dette er dels at sentrale oppgaver er falt bort/bør falle bort, dels at det i dagens komitèmandat ligger en klar motsigelse i prinsippet om at myndighet skal følge ansvar: Realkompetansesøknader er trukket ut av komiteens arbeid for 2 år siden og lagt administrativt hos studiedirektøren, etter ønske fra komiteen selv. SV-søkere er i 2009 trukket ut av komiteens arbeid etter initiativ og ønske fra komiteen selv (eget vedtak i komiteens møte 19. juni 2009). Den erfaring man administrativt har opparbeidet seg ved HiST med behandling av SV-søkere er av en slik kvalitet at komiteen ba rektor vurdere om det var riktig å delegere vedtaksmyndigheten i slike saker til administrasjonen ved studiedirektøren. Å saksbehandle et stort antall individuelle søknader er for øvrig lite hensiktsmessig og svært ressurskrevende for komiteen. I komitèmandatet heter det at Sentral opptakskomitè skal fastsette tilbudstall overfor Samordna opptak, etter forslag fra avdelingene. Komiteen mener at mandatpunktet representerer en klar motsigelse i organisasjonsprinsippet om at vedtaksmyndighet bør legges der ansvaret ligger. Hvor mange studenter som møter ved studiestart har direkte økonomiske og studiekvalitetsmessige implikasjoner. Beslutninger om dette bør etter komiteens oppfatning ligge i linjen mellom rektor og dekanat, fordi ansvaret ligger i denne linjen. 16

17 Komiteen vil for øvrig legge til at ha en operativ og tilstedeværende opptakskomitè gjennom sommermånedene er en svært ressurskrevende praksis. Tidligere var alle statlige universiteter og høgskoler pålagt gjennom Lov om universiteter og høyskoler å ha en sentral opptakskomitè. Bestemmelsen falt bort ved en av lovrevisjonene etter kvalitetsreformen. I dag er det varierende om institusjonene har valgt å videreføre ordningen med opptakskomitè eller ikke. Sentral opptakskomitè ved HiST vil på bakgrunn av overstående samstemmig anmode rektor om å fremme sak overfor Høgskolestyret om å avvikle komiteen. Det forutsettes at studentenes medvirkning og innflytelse på vedtaksprosessene i opptaksarbeidet ivaretas. Vedtatt av Opptakskomiteen 12. oktober 2009 Arnulf Omdal Leder Rune Hegge Sekretær 17

18 18