Søkerstatistikk Samordna opptak 2. mai 2013

Transkript

1 Samordna opptak 2. mai 2013

2 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i det samordnede opptaket. For en oversikt over lærestedene, se side 27. Dataene er samlet inn fram til mars Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i universitetene, offentlige høgskolene, de fleste vitenskapelige høgskolene og mange private høgskoler. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole og utdanning i Forsvaret er blant de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordna opptaket. Disse er heller ikke representert i søkerstatistikken. Av de private høgskolene er BI den største som ikke er med. Nytt i er at Høgskolen i Staffeldtsgate var med i det samordnede opptaket for første gang, og er representert i denne statistikken. Høgskolen i Bodø ble i november akkreditert som universitet, og endret navn til Universitetet i Nordland fra 1. januar. I denne rapporten presenterer vi en del hovedtrekk ved opptaket, og sammenligner med tidligere år der det er naturlig.

3 2 SLUTTSTATISTIKK FOR OPPTAKET DATAGRUNNLAG FOR STATISTIKKEN NØKKELTALL Antall søkere fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling ALDERSFORDELING Kvalifiserte/tilbud/møtt UTDANNINGSOMRÅDER/-TYPER Utdanningsområder/-typer og kjønn GEOGRAFISK FORDELING Hjemstedsfylke Lærestedsfylke LÆRESTED REALKOMPETANSE Realkompetanse: alder og kjønn Realkompetanse: utdanningsområder/-typer... 25

4 3 Tabeller Tabell 1 Nøkkeltall for opptakene Tabell 2 fordelt etter prioritet... 8 Tabell 3 Tilbud og møtt fordelt på opptakene... 9 Tabell 4 Kjønnsfordeling Tabell 5 Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Tabell 6 Endring i søking til utdanningsområder Tabell 7 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag Tabell 8 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene Tabell 9 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag Tabell 10 Endring i søking til utdanningsområder fordelt på kjønn Tabell 11 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag fordelt på kjønn Tabell 12 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene fordelt på kjønn Tabell 13 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag fordelt på kjønn Tabell 14 Søkers hjemstedsfylke Tabell 15 møtt, fra fylke til lærested (Akershus - Oppland) Tabell 16 møtt, fra fylke til lærested (Oslo - Østfold) Tabell 17 Søking fordelt på lærestedsfylke Tabell 18 Antall søkere til hvert lærested Tabell 19 Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 20 Realkompetanse: utdanningsområder Tabell 21 Realkompetanse: utdanningstyper innen helsefag Tabell 22 Realkompetanse: utdanningstyper innen lærerutdanningene Tabell 23 Realkompetanse: utdanningstyper innen teknologiske fag... 26

5 4 Figurer Figur Figur 2 Utvalgte nøkkeltall Figur 3 Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt Figur 4 Antall personer med tilbud fordelt på opptakene... 9 Figur 5 Prosentandel tilbud gitt i hovedopptakene Figur 6 Søknadsalternativ per søker Figur 7 Antall søkere, kjønnsfordeling Figur 8 fordelt etter alder Figur 9 Fordeling ulike aldersgrupper

6 5 1 Datagrunnlag for statistikken Samordna opptak foretar selv all registrering av søkere i det samordnede opptaket og står for kjøringen av opptakene. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene til og med etterfyllinger etter semesterstart og endelig møttregistrering ved lærestedene. Noen punkter er viktige for å tolke dataene: I statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (for eksempel HiT), mens fylkestilhørighet bestemmes av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon. Unntak er blant annet Politihøgskolen hvor hvert studium er knyttet til undervisningsfylket. Søkers hjemstedsfylke baserer seg på data fra det sentrale folkeregisteret. Der dette ikke finnes tas det utgangspunkt i den adressen søker selv har oppgitt. For høyskoleingeniørutdanningene inngår ikke søkere som er tatt opp via 3- semesterordningen eller Y-veien, som er opptak utenom NOM. Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til Med «Kvalifiserte søkere» menes søkere som har både søkt, gjort dokumentasjon tilgjengelig for saksbehandler og er kjent kvalifisert til minst ett studium han/hun har søkt. Når begrepet brukes, menes det søknadsalternativet en søker har ført opp som førsteprioritet på søknaden. Med mindre annet er nevnt inkluderer tne i statistikkene også søkere til Restetorget.

7 6 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtne for opptaket, sammenlignet med tilsvarende tall for (Personer) Søknadsalternativer Søknadsalt. per person 5,13 5,21 5,23 5,22 5,42 5,42 Realkompetansesøkere Kvalifiserte søkere m/tilbud Utsendte tilbud Kvalifiserte søkere u/tilbud møtt Tabell 1 Nøkkeltall for opptakene Viser til tabell 2, Antall søkere Det var en oppgang i antt personer som søkte høyere utdanning på 4,0 % fra til. Dette betyr at økningen i antall søkere vi har sett siden årtusenskiftet, fortsetter. Det kan virke som stabiliseringen vi så fra 2009 til (- 0,6 %) kun var midlertidig Figur Merk at fra 1991 t.o.m er søkere til BI inkludert i statistikken, dette utgjør ca søkere ekstra per år. Fra 1991 t.o.m 1994 var også søkere til halvårsenheter i lærerutdanninga inkludert, i 1993 var dette ca søkere. Mange av disse søkte i tillegg andre studier i NOM. Oppgang og nedgang i søkertall skyldes flere faktorer: varierende ungdomskull, situasjonen på arbeidsmarkedet og endring i studietilbøyelighet generelt.

8 kvalifisert Planlagte studieplasser møtt Realkompetanse Figur 2 Utvalgte nøkkeltall Andelen kvalifiserte søkere (personer som har søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium) har holdt seg relativt stabilt i underkant av 75 % fram til og med i De to siste årene har den prosentvise andelen kvalifiserte søkere steget til 82,5 % i og 82,8 % i. Hovedgrunnen til økningen er overgangen til automatisk bruk av elektroniske vitnemål fra den Nasjonale Vitnemålsbasen (NVB) i. Andel søkere som er registrert som møtt til studiestart av det totale antall søkere holder seg stabilt, 46,2 % i mot 46,4 i. Det samlede antt planlagte studieplasser i NOM har vært svakt stigende de siste årene; 2006: plasser, 2007: plasser, 2008: , , og i planlagte studieplasser. Utnyttelsen av studiekapasiteten er stabil på et høyt nivå, søkere møtt til planlagte studieplasser i (101,2 %). 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt Figur 3 Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt

9 8 Antall søkere som blir behandlet på bakgrunn av realkompetanse har vært svakt synkende siden ordningen ble innført i De siste årene har det prosentvise antt realkompetansesøkere stabilisert seg på ca. 2,5 % av det totale antt søkere. 2.2 fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I fikk 50,7 % av søkerne med tilbud om plass tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 67,4 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tilsvarende tall for var 50,8 % og 67,3 %. Prioritet Alle Tillegg Prosent Tilbud Prosent Møtt Prosent Tabell 2 fordelt etter prioritet I år var det søknadsalternativer på Restetorget, mot i. Antall søkere møtt med studieplass gjennom Restetorget holders seg også stabilt, søkere møtt i mot møtt i. 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I fikk av de kvalifiserte søkerne (88,2 %) ett eller flere tilbud på sine studieønsker. I fjor fikk 88,7 % av de kvalifiserte søkerne minst ett tilbud kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i, mot i. Dette inkluderer de som har trukket seg fra søkeprosessen etter at de ble kvalifisert for opptaket. Det reelle antt søkere som ønsket studieplass, men ikke fikk tilbud er henholdsvis i og i. 1 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom Restetorget. 2 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tne er summert på studiumnivå, ikke personnivå.

10 9 Hoved Supplering Etterfylling Restetorg Totalt Antall tilbud Antall unike personer med tilbud Antall unike personer møtt Prosent møtt fordelt på opptak Prosent møtt ift antall tilbud Prosent møtt ift personer med tilbud Tabell 3 Tilbud og møtt fordelt på opptakene Forklaring til tabell 3: Hovedopptaket kjøres ca. 20. juli og det nasjonale suppleringsopptaket 29. juli. Restetorg er restetorgsopptakene f.o.m. 25. juli og ut september. Etterfyllingsopptakene kjøres jevnlig fra 5. august til midten av september. Det ble sendt ut tilbud til søkere i hovedopptaket mot i. Utenom hovedopptaket ble det i gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket og tilbud i etterfyllingsopptak. Det ble gitt tilbud på Restetorget. Totalt ble det gitt tilbud utenom hovedopptaket, mot i. med tilbud per opptak Hovedopptak Suppleringsopptak Etterfylling Restetorg Figur 4 Antall personer med tilbud fordelt på opptakene

11 10 Prosent tilbud gitt i hovedopptaket av tilbud gitt totalt Figur 5 Prosentandel tilbud gitt i hovedopptakene 2004 Prosentandelen søkere som får tilbud i hovedopptaket av det totale antall søkere med tilbud har holdt seg stabilt på ca. 92 % de siste årene kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter årets hovedopptak ( i ). 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antall søknadsalternativer per person har variert mellom 4,5 og 5,4 de siste 12 årene. I hadde hver søker i snitt ført opp 5,4 alternativer, det er det samme som in. Søknadsalternativer per søker 6,00 5,80 5,60 5,40 5,20 5,00 4,80 Alternativer per søker 4,60 4,40 4,20 4, Figur 6 Søknadsalternativ per søker 1999

12 11 Antall tilbud per kvalifisert søker er 1,05 i mot 1,06 i. Når noen får mer enn ett tilbud kan dette være søkere som får tilbud i hovedopptaket og eventuelt nye tilbud i senere opptak, eller også samtidig søker restetorgsplass. 2.5 Kjønnsfordeling I er kvinneandelen i søking gjennom Samordna opptak på 59,0 %. Dette er en oppgang med 0,2 prosentpoeng fra i fjor. Prosentandelen kvinner med tilbud er 60,6 % mot 60,2 % i. Av kvalifiserte søkere uten tilbud var kvinneandelen 58,1 % i mot 58,3 % i. Kvinne Mann % kvinner Kvinne Mann % kvinner Antall søkere Antall kvalifiserte søkere Antall søkere med tilbud Antall kvalif. søker uten tilbud Antall søkere møtt Tabell 4 Kjønnsfordeling Fordeling kvinne - mann 41 % 59 % Kvinne Mann Figur 7 Antall søkere, kjønnsfordeling

13 12 3 Aldersfordeling Figur 8 viser søkingen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet av søkerne i alderen år < >50 Figur 8 fordelt etter alder Gjennom stort sett hele 2000-tt har det vært en gradvis økning av andelen søkere i aldersgruppen år. Se figur 9 under. 80 Aldersfordeling og yngre 21 og yngre 27 og eldre Figur 9 Fordeling ulike aldersgrupper 2002

14 13 som er 21 år eller yngre kan vurderes i en egen førstegangsvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde i 48,8 % av søkerne og fikk 52,7 % av tilbudene. 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 5 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. Alder kvalifisert tilbud møtt Prosent av søkere i alderstrinnet Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalifiserte Prosent møtt av tilbud < ,2 0,1 86,6 68, ,6 13,5 91,1 56, ,8 14,6 90,8 67, ,2 10,3 88,3 66, ,2 6,8 85,3 64, ,1 5,3 87,5 64, ,2 3,8 85,5 60, ,3 3,1 85,1 60, ,4 2,4 86,2 61, ,7 1,8 85,1 62, ,2 1,4 86,5 61, ,9 1,2 83,9 62, ,7 1,0 84,0 64, ,4 0,8 87,0 65, ,2 0,7 86,6 67, ,1 0,6 87,6 65, ,9 0,5 87,1 69, ,8 0,5 87,2 66, ,8 0,5 87,1 66, ,8 0,4 86,1 67, ,7 0,4 87,6 67, ,7 0,4 89,2 69, ,6 0,4 87,3 69, ,5 0,3 85,1 67, ,5 0,3 89,4 70, ,5 0,2 83,0 70, ,4 0,3 86,9 68, ,4 0,2 86,5 65, ,4 0,2 87,1 63, ,3 0,2 87,9 71, ,2 0,1 88,8 68, ,2 0,1 88,3 70,2 > ,9 0,6 85,8 69,3 I alt ,0 73,0 88,2 63,8 Tabell 5 Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder

15 14 4. Utdanningsområder/-typer Tabell 6 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene. Vi ser at det er størst prosentvis oppgang i søking til «Idrettsfag, kroppsøving og friluftsfag» og Informasjonsteknologi og informatikk. Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Samordna opptak har delt opp noen av de største utdanningsområdene i utdanningstyper. Det gjelder Helsefag, Lærerutdanninger og Teknologiske fag. Se tabell 6-9. Utdanningsområde Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Første. søkere per plass Første. søkere per plass Endring første. - (%) Estetiske fag, kunst- og musikkfag ,3 2,1-4,2 Medisin, odontologi, helse- og sosialfag ,6 2,7 4,5 Historie, religion, idéfag ,2 1,2-9,5 Idrettsfag, kroppsøving og friluftsfag ,2 2,7 17 Infotek. og informatikk ,4 1,6 7 Jus ,1 3,7-4,2 Fiskeri-, husdyr og landbruksfag ,1 1,1-1,7 Lærer- og lektorutdanning ,5 1,4 0,6 Mediefag, bibliotekfag og journalistfag ,6 2,6 7,8 Pedagogiske fag ,4 1,5 7,2 Matematikk og naturfag ,2 1,3 6 Hotell- og 0,6 reiselivsfag ,4 1,6 Samfunnsfag, psykologi ,1 2,3 5,7 Språk, litteratur ,6 1,6 0,9 Teknologi, ingeniørfag og arkitektur ,9 1,9 2,4 Økonomi og administrasjon ,6 2,8 10,7 Tabell 6 Endring i søking til utdanningsområder -

16 15 Blant helsefagene ser vi det er størst oppgang i søkere til utdanningstypene Sosionom, Farmasi og Radiograf. Den store prosentvise endringen i kategorien «Annet» kommer blant annet av at Tannteknikerutdanningen ved Høgskolen i Oslo ikke hadde opptak i, og det nye studiet Arbeids- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold Utdanningstyper Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Første. søkere pr plass Første. søkere pr plass Endring førstev. - (%) Audiograf ,96 0,7-26,4 Barnevern ,7 2,8 5,3 Bioingeniør ,7 1,7 2 Ergoterapi ,6 1,4-10 Ernæring ,2 2,9 4,2 Farmasi ,5 1,7 10 Fysioterapi ,2 6,8 0,1 Medisin ,2 5-3,1 Odontologi ,3 3,2 3,6 Ortopedi ,1 Radiograf ,1 8,5 Reseptar ,9 2 5,4 Sosionom ,6 3,7 13,6 Sykepleier ,8 Vernepleier ,3 7,2 Veterinær , Annet ,4 1,5 25,9 I alt ,7 2,7 3,4 Tabell 7 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag

17 16 Utdanningstype Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Førstevalg pr. plasser Førstevalg pr. plasser Endring første. - (%) 5-årig integrert ,7 1,6 3,6 Faglærer ,6 1,5-4,1 Førskolelærer ,2 1,3-0,4 Grl ,4 1,4 0,2 Grl ,9 1,6-1,4 Annet ,7 3,7 20,4 I alt ,5 1,5 0,4 Tabell 8 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene - I kategorien Maritim under utdanningsområdet Teknologiske fag skyldes mye av oppgangen «Maritim utdanning, nautikk ved Høgskolen Stord/Haugesunds» fremgang i søkertt på nesten 200 % fra til. Utdanningstype Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Førstevalg pr. plasser Førstevalg pr. plasser Endring første. - (%) Arkitekt ,7 7-8,2 Ingeniør ,4 1,4 0,5 Maritim ,8 39,7 Sivilingeniør ,2 2,9 Annet ,1 2 9,5 I alt ,9 2,3 Tabell 9 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag -

18 Utdanningsområder/-typer og kjønn Tabell 10 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene fordelt på kjønn. I tabell er utdanningsområdet delt opp i utdanningstyper for henholdsvis Helsefag, Lærerutdanning og Teknologiske fag. Utdanningsområde Estetiske fag, kunstog musikkfag Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Medisin, odontologi, helse- og sosialfag Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsfag Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyr og landbruksfag Lærer- og lektorutdanning Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon I alt Tabell 10 Endring i søking til utdanningsområder fordelt på kjønn -

19 18 Utdanningstyper Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Ortopedi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt Tabell 11 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag fordelt på kjønn - Utdanningstype Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 5-årig integrert Faglærer Førlærer Grl Grl Annet I alt Tabell 12 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene fordelt på kjønn - Utdanningstype Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Arkitekt Ingeniør Maritim Sivilingeniør Annet I alt Tabell 13 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag fordelt på kjønn -

20 19 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 14 viser endring i antall søkere fra hvert fylke, prosentvis og i forhold til folketall. Vi ser at det er størst prosentvis framgang i antall søkere fra Finnmark og Østfold. Fylke Folkemengde 3 Folkemengde 4 per hundre innbygger per hundre innbygger Endring søkere - (%) Akershus ,1 2,2 5,7 Aust-Agder ,0 1,9-1,3 Buskerud ,9 1,9 1,8 Finnmark ,1 2,3 9,3 Hedmark ,1 2,1 0,2 Hordaland ,3 2,4 3,7 Møre og ,0 2,2 6,9 Romsdal Nord-Trøndelag ,2 2,2 2,5 Nordland ,0 2,0 2,1 Oppland ,0 2,1 7,2 Oslo ,5 2,6 4,4 Rogaland ,0 2,0 0,8 Sogn og ,3 2,3 1,3 Fjordane Sør-Trøndelag ,5 2,6 5,4 Telemark ,0 2,0 0,1 Troms ,3 2,4 4,5 Vest-Agder ,1 2,2 4,4 Vestfold ,0 2,1 4,2 Østfold ,8 1,9 8,1 Tabell 14 Søkers hjemstedsfylke 3 Per (Kilde: SSB Per (Kilde: SSB -

21 20 Tabell 15 og 16 viser antall møtt til studiestart i per lærested, fordelt på søkers hjemfylke. Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 27. Lærested Akershus Aust- Agder Buske -rud Finnmark Hedmark Horaland Møre og Romsdal Nord Trønderlag Nordland Oppland AHO ATH BDH DHS DMMH FIH HD HDH HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIO HISF HIST HIT HIVE HIÅ HIØ HSH HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH PHS SA/SH STAF UIA UIB UIN UIO UIS UIT UMB Tabell 15 møtt, fra fylke til lærested (Akershus - Oppland)

22 21 Lærested Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Ukjent Vest- Agder Vestfold Østfold Møtt AHO ATH BDH DHS DMMH FIH HD HDH HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIO HISF HIST HIT HIVE HIÅ HIØ HSH HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH PHS SA/SH STAF UIA UIB UIN UIO UIS UIT UMB Tabell 16 møtt, fra fylke til lærested (Oslo Østfold)

23 Lærestedsfylke I tabell 17 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedenes fylkestilhørighet, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Lærestedene i Østfold og Sogn og Fjordane har størst prosentvis framgang i antall søkere. I den andre enden av skalaen finner vi Hedmark og Finnmark. Fylke Plasser Plasser per plass per plass Endring søkere - (%) Akershus ,1 7,5 9,9 Aust-Agder ,6 7,4 9,2 Buskerud ,5 7,9 10,2 Finnmark ,4 3,4-0,7 Hedmark ,2 6,2-4,1 Hordaland ,0 5,0 0,6 Møre og Romsdal ,7 4,7 7,4 Nord-Trøndelag ,1 4,2 2,8 Nordland ,1 4,2 6,6 Oppland ,4 5,4 2,4 Oslo ,2 5,3 3,2 Rogaland ,9 5,7 8,5 Sogn og Fjordane ,0 6,9 19,8 Sør-Trøndelag ,4 4,8 6,5 Telemark ,5 4,5 10,9 Troms ,1 5,2 3,7 Vest-Agder ,4 5,6 4,8 Vestfold ,3 5,5 4,3 Østfold ,7 4,9 11,1 I alt ,1 2,2 4,0 Tabell 17 Søking fordelt på lærestedsfylke -

24 23 6 Lærested Tabell 18 gir en oversikt over søkingen til de ulike lærestedene i det samordna opptaket. Lærested kvalifisert tilbud tilbud ja-svar møtt Førstevalg pr plasser Planlagte studieplasser Realkompetansesøkere AHO ,11 9 ATH ,6 7 BDH ,5 41 DHS ,7 138 DMMH ,37 54 FIH ,44 6 HD ,84 30 HDH ,56 32 HIAK , HIB , HIBU , HIF ,22 95 HIG ,4 122 HIH , HIHM , HIL , HIM ,37 60 HIN ,76 43 HINE ,15 16 HINT , HIO , HSF ,46 82 HIST , HIT , HIVE ,53 83 HIÅ ,87 52 HIØ , HSH ,51 55 HVO ,28 61 LDH ,84 43 MF ,69 7 MHG ,78 8 MHS ,32 5 NHH ,69 3 NIH ,24 14 NLA ,67 28 NTNU , NVH ,01 5 PHS ,16 56 SA/SH ,19 1 STAF ,67 4 UIA ,87 84 UIB ,16 83 UIN , UIO , UIS , UIT , UMB ,11 18 I alt , Tabell 18 Antall søkere til hvert lærested

25 24 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse: alder og kjønn Tabell 19 viser forholdet mellom de som ble vurdert på bakgrunn av realkompetanse og søkernes alder. Man må fylle minst 25 år i opptaksåret for å kunne søke på bakgrunn av realkompetanse. Andelen av søkerne som blir vurdert på grunnlag av realkompetanse har stabilisert seg på ca. 2,5 %, se figur 3. Dette er ned fra 4,5 % i Fra til steg tt på de som ble vurdert for realkompetanse fra til søkere. Den prosentvise andelen kvalifiserte realkompetansesøkere av som har blitt vurdert på bakgrunn av realkompetanse holder seg stabilt: 59,9 % (1 619 søkere) i mot 59,6 % (1 497 søkere) i. Alder kvalifisert møtt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt %-andel kvalifiserte realkompetanse -søkere %-andel møtt av kvalifiserte realkompetansesøkere ,9 63, ,0 63, ,3 66, ,1 62, ,1 57, ,6 56, ,4 62, ,0 65, ,2 62, ,8 71, ,0 68, ,4 66, ,8 64, ,6 67, ,2 65, ,1 67, ,6 55, ,7 64, ,2 61, ,9 60, ,7 63, ,0 48, ,3 50, ,0 59, ,0 51, ,2 62,7 eldre Tabell 19 Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn

26 Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 20 viser realkompetansesøkere fordelt på de ulike utdanningsområdene. Vi ser i år, som tidligere år, at blant søkerne som blir vurdert på grunnlag av realkompetanse, blir det gitt klart flest tilbud og møter flest til studiestart innenfor helse- og lærerutdanninger. Tabell 21 og 22 viser hvordan søkingen fordeler seg på de ulike utdanningstypene innen disse utdanningsområdene, mens tabell 23 viser søkingen til utdanningstyper innen teknologiske fag. Utdanningsområde Estetiske fag, kunst og musikkfag kvalifisert tilbud møtt Medisin, odontologi, helse og sosialfag Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyrog landbruksfag Lærer- og lektorutdanning Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon Tabell 20 Realkompetanse: utdanningsområder

27 26 kvalifisert tilbud møtt Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Ortopedi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt Tabell 21 Realkompetanse: utdanningstyper innen helsefag kvalifisert tilbud møtt realkomp 5-årig integrert Faglærer Førskolelærer Grl Grl Annet I alt Tabell 22 Realkompetanse: utdanningstyper innen lærerutdanningene kvalifisert tilbud møtt Arkitekt Ingeniør Maritim Siving Annet I alt Tabell 23 Realkompetanse: utdanningstyper innen teknologiske fag

28 27 Følgende læresteder deltok i det samordnede opptaket Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien diakonale høgskole (BDH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmet Høgskole (DHS) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Fjellhaug internasjonale Høgskole (FiH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen Diakonova (HD) Høgskolen i Akershus (HiAk) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HiM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskolen i Staffeldtsgate (STAF) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskulen i Volda (HVO) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MHG) Misjonshøgskolen (MHS) Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH) Norsk Lærerakademi (NLA) Politihøgskolen (PHS) Sámi allaskuvla/samisk høgskole (SA/SH) Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Nordland (UiN) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiT)