Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

Transkript

1 Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Nøkkeltall Øking i antall søkere Søknader fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling Aldersfordeling Kvalifiserte/tilbud/møtt Gjensøkere Utdanningstype Endring i utdanningstype Geografisk fordeling Hjemstedsfylke Lærestedsfylke Lærested Søkning mellom sektorene Tilbud og møtt-tall fordelt på hoved, varaopptak, restetorget og etterfylling Realkompetanse Realkompetanse og alder Realkompetanse og geografisk fordeling Realkompetanse og utdanningstyper Realkompetanse og kjønn Søkning via internett Andel søknader via internett Søknader og svar, papir og internett Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 1. Nøkkeltall for opptaket... 4 Tabell 2. Fordelt etter prioritet... 5 Tabell 3. Kjønnsfordeling... 6 Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder... 8 Tabell 5. Gjensøkere... 9 Tabell 6. Utdanningstype Tabell 7. Endring i utdanningstype Tabell 8. Hjemstedsfylke Tabell 9. Fylkesvis endring Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested Tabell 11. Lærestedsfylke Tabell 12. Antall søkere til hvert lærested Tabell 13. Antall søkere til de ulike sektorene Tabell 14. Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling Tabell 15. Realkompetansesøkere fordelt på alder Tabell 16. Geografisk fordeling av realkompetansesøkere Tabell 17. Realkompetansesøkere i forhold til utdanningstype Tabell 18. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 19. Søkere via internett Tabell 20. Søknader og svar Tabell 21. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder (kun 2002) Figur 1. Søkere fordelt etter alder Figur 2. Søkere i forhold til internett fordelt på alder og kjønn Samordna opptak Søkerstatistikk

3 1 Innledning Samordna opptak (SO) har nå avsluttet datainnsamlingen etter studentopptaket for 2003, og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen, samt Handelshøyskolen BI som leverer statistikk til SO. Dataene er samlet fram til utgangen av mars 2004 og er bearbeidet og korrigert i april Den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i 2003 alle universitetene og de fleste vitenskapelige høgskolene, ofte kalt universitetssektoren, samt alle de statlige høgskolene, enkelte private høgskoler, ofte kalt høgskolesektoren, samt Kunsthøgskolen i Oslo. I tillegg har Handelshøyskolen BI, som ikke er med i NOM, levert statistikk til SO. Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret er de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordnede opptaket 2003 og er heller ikke representert i søkerstatistikken. Vi presenterer en del hovedtrekk ved opptakene 2003, og sammenligner med opptakstallene fra tidligere år, der dette er naturlig. Datagrunnlaget for statistikken SO foretar selv all førstegangsregistrering av søkere til NOM og står for alle opptakene av søkere. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene, til og med suppleringer etter semesterstart. I 2003 har innsamling av data for frammøte foregått omtrent som i 2002, og gir et godt grunnlag for å sette frammøtetallene i relasjon til antall disponible studieplasser (måltall). Dette gir et mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket. Det er likevel en del momenter som er viktige for å tolke dataene. SOs statistikk er avhengig av registrering på individnivå for hvert enkelt studium, og når det er problemer med lærestedenes registrering på individnivå er det ikke mulig å rette opp summerte data. For examen philosophicum ved de ulike lærestedene, og de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. I noen tabeller er det derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser) I statistikker som er basert på søkernes hjemstedskommune inngår ikke søkere som bare har søkt BI I Statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (BI, NLH). Fylkestilhørighet bestemmes alltid av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon En del søkere til medisin, odontologi og ernæring har studiestart først i januar, og er derfor ikke registrert som møtt For høyskoleingeniørutdanningen inngår normalt ikke søkere som er tatt opp via 3-semesterordningen, som er et opptak utenom NOM Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til Med kvalifiserte søkere menes søkere som har sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium han/hun har søkt Samordna opptak Søkerstatistikk

4 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtallene for opptaket og 2003, sammenlignet med tilsvarende tall for Tabell 1. Nøkkeltall for opptaket Antall søkere (personer) Antall kvalifiserte søkere Antall realkompetansesøkere Antall søknadsalternativer Antall søknadsalternat. per person 7,5 6,2 5,7 5,4 5,1 4,6 4,5 4,6 5,14 Antall kvalifiserte søkere m/ tilbud Antall utsendte tilbudsbrev Antall tilbud per søker 1,69 1,11 1,10 1,10 1,14 1,15 0,98 0,99 1,02 Antall kvalifiserte søkere u/ tilbud Antall personer møtt til studiestart Økning i antall søkere for tredje år på rad Det var en økning i antallet personer som søkte høyere utdanning med 2,5 % fra 2002 til Fram mot 1994 var det økning i søkermassen hvert år, fra 1994 til 1995 var det en nedgang på 7,2 %, mens det var stabil søkermasse fra 1995 til Fra 1996 til 1997 sank søkertallet med 8 %, fra 1997 til 1998 var nedgangen på 7,0 %, fra 1998 til ,4 % og fra 1999 til 2000 var nedgangen på 0,8 %. Vi så en økning i søkertallene på 3,8 % fra 2000 til 2001 og en økning på 7,2 % fra 2001 til Nedgangen i andre halvdel av 90-tallet kan tillegges flere faktorer. I tillegg til synkende ungdomskull ble søkertallene påvirket av endring i studietilbøyelighet, arbeidsmarked og lignende. Det økende søkertallet i 2001 og 2002 må sees i sammenheng med mulighet for opptak på grunnlag av realkompetanse. I 2001 søkte personer på dette grunnlaget, mens tallet for 2002 var Tallet for 2003 var nede i Andelen kvalifiserte søkere har vært noenlunde stabil, på tross av økningen i antallet realkompetansesøkere. I 2001 var 73,6 % av søkerne kvalifiserte søkere, i 2002 var tallet 75,1 %, mens det i 2003 var 75,6 %. Antallet realkompetansesøkere er synkende, med i 2001, i 2002 og i Antall søker som møter til studiestart har økt de siste årene. I 2000 møtte personer til studiestart, 2001 møtte personer til studiestart, i og i personer. Det samlede antallet studieplasser var i 2001 på 46819, i 2002 på og i 2003 på Utnyttelsen av studiekapasiteten er m.a.o. stabil. Samordna opptak Søkerstatistikk

5 2.2 Søknader fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I 2002 fikk 60,7 % av søkere som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. Tilsvarende tall for 2003 er 59,7 %. 68,8 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tabell 2. Fordelt etter prioritet 2003 Prioritet 1 Alle Tillegg 2 Søknader Prosent ,5 15,5 12,9 10,2 8,1 6,4 5,2 19,4 2,8 Tilbud Prosent ,7 13,2 6,3 3,4 2,1 1,3 0,8 1,4 11,8 Møtt Prosent ,8 10,9 4,4 2,1 1,3 0,8 0,4 0,7 10,7 1 En søker har inntil 2 førsteprioriteter én innenfor NOM, og én til BI. 2 Gjelder ex. phil., som ikke har prioritetsnummer, og nye søkere gjennom Restetorget. 3 Samsvarer ikke med tabell 1, fordi disse tallene er basert på studiumnivå, ikke personnivå. 2.3 Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass av de kvalifiserte søkerne, eller 92,4 %, fikk ett eller flere tilbud på sine studieønsker i 2003 mot 98 % i kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i 2003, mot i Etter hovedopptak hadde hele 89,0, % av de kvalifiserte søkerne fått tilbud om studieplass, mot 91,8 % i 2002 og 93,1 % i kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter hovedopptaket 2003, mot 5047 i 2002 og 3502 i Dette, sammen med 2.4 under, viser at den nasjonale opptaksmodellen nå fungerer stabilt bra. Et svært høyt antall søkere får sitt endelige tilbud allerede i hovedopptaket. Etter at alle data er kommet på plass, ser vi at det i det samordnede opptaket ble gitt tilbud i hovedopptaket 2003, mot i 2002 og i Det ble gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket 2003 mot i 2002 og i Det ble gitt tilbud i lokale suppleringsopptak og på Restetorget i 2003, mot i Utenom NOM ble det i 2003 gitt tilbud ved Handelshøgskolen BI mot tilbud i Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antallet søknadsalternativer per person har vært svært stabil de siste tre årene 4,6 i 2000; 4,5 i 2001; 4,6 i 2002 og 5,1 i Antall tilbud per person (d.v.s. antallet tilbud sendt ut, delt på antallet kvalifiserte søkere) var for 2001 og 2002 under 1,00 (0,98 i 2001 og 0,99 i 2002). I 2003 ble det gitt 1,02 tilbud per kvalifiserte søker. Samordna opptak Søkerstatistikk

6 2.5 Kjønnsfordeling andel kvinnelige søkere Andelen kvinnelige søkere var i 2002 på 59,8 %. I 2003 er kvinneandelen på 59,0 %. Av alle kvalifiserte søkere med tilbud er andelen 60,2 %, mot 60,1 % i Av alle kvalifiserte søkere uten tilbud falt kvinneandelen fra 64,7 i 2002 til 56,2 % i Av alle som møter til studiestarter er kvinneandelen de to siste årene som følger: 61,5 % i 2002 og 56,9 % i Tabell 3. Kjønnsfordeling Totalt Kvinner Prosent Totalt Kvinner Prosent Antall søkere ,8 % ,0 % Antall kvalifiserte søkere ,7 % ,8 % Antall kvalif. søkere med tilbud ,5 % ,2 % Antall kvalif. søkere uten tilbud ,7 % ,2 % Antall søkere møtt ,5 % ,9 % Samordna opptak Søkerstatistikk

7 < >50 3 Aldersfordeling Figur 1 viser en grafisk framstilling av søkningen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet på søkere i alderen 19 til og med 24 år. Andelen åringer har vært svakt synkende de senere åra, men øker i 2003 noe, til 66,6 %. I 2001 og 2002 var tallet 66,1 %. En nedgang i antall realkompetansesøkerne (25 år eller eldre) bidrar til at andelen åringer nå igjen stiger. I 2003 er antallet søkere på 21 år eller yngre på 43,9 %, mot 43,4 % i Antallet søkere som er 27 år eller eldre synker; 25,0 % i 2003 mot 25,7 % Figur 1. Søkere fordelt etter alder Samordna opptak Søkerstatistikk

8 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 4 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. 66,6 % av søkerne er altså i alderen 18 til 24 år. Andelen søkere med tilbud i samme aldersgruppe utgjør 70,5 % i 2003 mot 69,3 % både i 2002 og Søkere som er 21 år eller yngre vurderes også i en egen primærvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde i ,9 % a søkerne, mot 43,4 % i 2002 og 44,4 % i I 2003 fikk denne gruppen søkere 47,2 % av tilbudene om studieplass, mot 46,1 % i 2002 og 47,3 % i Tabell 4. Kvalifiserte/tilbud/møtt etter alder i 2003 Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalif Prosent møtt av tilbud 2003 Prosent Prosent Alder Søkere Kvalif. Tilbud Møtt søkere av tilbud av alle 2003 alle < ,33 0,33 70,61 96,09 70, ,20 13,99 70,71 96,39 66, ,46 18,85 82,13 96,91 78, ,86 14,08 78,53 94,22 76, ,24 9,58 74,39 93,42 71, ,64 7,76 72,83 95,13 69, ,89 5,88 71,65 94,64 66, ,76 4,51 67,92 93,61 64, ,63 3,37 66,57 93,75 66, ,84 2,54 64,17 95,90 63, ,38 2,07 62,35 94,31 69, ,03 1,72 60,79 94,07 67, ,66 1,46 62,88 94,04 68, ,52 1,28 60,49 92,89 65, ,40 1,20 61,93 94,30 67, ,24 1,04 60,14 91,38 68, ,24 1,07 61,70 90,08 70, ,19 1,03 62,03 91,77 68, ,08 0,93 61,78 92,04 71, ,99 0,84 60,79 92,18 70, ,92 0,78 61,07 92,25 69, ,83 0,72 62,03 90,94 67, ,73 0,61 60,38 93,23 70, ,70 0,63 64,18 93,14 70, ,59 0,52 63,45 91,84 71, ,51 0,44 62,42 94,32 73, ,49 0,41 60,88 94,22 66, ,48 0,43 63,72 94,43 72, ,37 0,33 64,83 94,49 70, ,33 0,29 64,26 95,15 75, ,30 0,25 59,93 91,85 69, ,22 0,21 68,57 99,31 73,61 > ,94 0,85 64,88 96,44 68,01 Sum Samordna opptak Søkerstatistikk

9 3.2 Gjensøkere Av de søkerne i 2003 søkte (34,2 %) også i Tabell 5 viser hvordan gjensøkerne fordeler seg på ulike årstrinn åringene i 2002-opptaket står for 45,3 % av gjensøkningen i Tilsvarende tall for er 45,8 %. Av de søm søkte både i 2001 og 2002 møtte til studiestart i Av de søm søkte både i 2002 og 2003 møtte til studiestart i Disse er enten tatt opp til studier av ett års varighet, har valgt å bytte studium eller har utsatt studiestart med ett år. Tabell 5 Gjensøkere Kvalif. Alder 1 Alle 2002 Tilbud 2002 Møtt 2002 Kvalif Tilbud 2003 Møtt > Sum Søkerens alder per Samordna opptak Søkerstatistikk

10 4 Utdanningstyper Tabell 6 gir en del nøkkeltall fordelt på utdanningstyper. Tabellen viser blant annet antall primærsøkere per studieplass. En primærsøker er en som hadde denne utdanningstypen som førsteprioritet på søknadsskjemaet sitt. Veterinær har flest primærsøkere per studieplass med 14,5. I andre enden av skalaen har Teologi 0,49 primærsøkere per studieplass. Tabell 6. Utdanningstype 2003 Utdanningstype Plasser 1 Søkere Primær Kvalif. Tilbud Kvalif. Møtt Pri/plass Pri/plass u/tilb Allmennlærer ,50 1,34 Audiograf ,63 2,00 Barnevern ,89 3,14 Bibliotekar ,27 2,47 Bioingeniør ,76 2,11 Ergoterapeut ,29 2,27 Ernæring ,85 4,65 Ex. phil Faglærer ,08 1,17 Farmasi ,21 2,45 Fiskeri ,47 1,37 Fysioterapeut ,92 7,57 Førskolelærer ,06 1,07 Høg. kand., 2-årig ,83 1,65 Høg. kand., 3-årig ,46 1,50 Hist.fil ,88 1,73 Ingeniør ,41 1,33 Journalist ,28 5,78 Jus ,46 2,97 Kunstfag ,71 6,64 Landbruk ,09 1,77 Maritim ,15 1,16 Medisin ,12 4,49 Odontologi ,91 3,27 Radiograf ,54 4,80 Realfag ,10 1,31 Reseptar ,66 1,91 Samf. vit ,77 1,93 Sivilarkitekt ,62 8,49 Sivilingeniør ,25 2,14 Siviløkonom ,30 4,64 Sosionom ,17 3,24 Sykepleie ,11 2,30 Teologi ,67 0,49 Vernepleie ,47 1,40 Veterinær ,34 14,50 Årsenhet ,53 1,34 Årsenhet lærer ,33 2,00 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningstypene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. 2 Kun universitetssektoren Samordna opptak Søkerstatistikk

11 4.1 Endring i utdanningstyper I tabell 7 ser vi endring i søkningen for alle søkerne og for kvinner, fordelt på utdanningstype. Tabellen viser også endring i antall studieplasser. Kunstfag har størst prosentvis økning i antall søkere på 42,9 %, men har samtidig en fordobling av antall studieplasser. Tabell 7b. Endring i utdanningstype Utdanningstype Plasser Plasser Søkere 2002 Søkere 2003 Søkere kvinner 2002 Søkere kvinner 2003 Endring i plasser1 Endring Endring i søkning i søkning alle kvinner Allmennlærer ,3-4,7 Audiograf ,0 23,8 Barnevern ,1 9,6 Bibliotekar ,9-6,9 Bioingeniør ,2 2,7 Ergoterapeut ,5-1,6 Ernæring ,3 9,5 Ex. phil ,9-73,7 Faglærer ,5-2,3 Farmasi ,5 21,3 Fiskeri ,8 3,7 Fysioterapeut ,4 0,2 Førskolelærer ,8 6,1 Høg, kand., 2-årig ,9-48,6 Høg, kand., 3-årig ,7 15,7 Hist.fil ,7 37,7 Ingeniør ,7 3,9 Journalist ,4-5,3 Jus ,5 26,4 Kunstfag ,5 42,9 Landbruk ,1 6,8 Maritim ,4-19,7 Medisin ,9 2,5 Odontologi ,6 4,9 Radiograf ,9 6,3 Realfag ,2 6,2 Reseptar ,3 16,6 Samf. vit ,7 57,1 Sivilarkitekt ,6 1,5 Sivilingeniør ,1-10,4 Siviløkonom ,4-49,8 Sosionom ,0 4,1 Sykepleie ,4 9,8 Teologi ,8 43,7 Vernepleie ,8 12,4 Veterinær ,2 37,3 Årsenhet ,6-14,6 Årsenhet lærer ,4 13,5 1 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningstypene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. 2 Kun universitetssektoren Samordna opptak Søkerstatistikk

12 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 8 ser vi søkningen fra de enkelte fylker i forhold til folkemengde. Tabell 8 Hjemstedsfylke 2003 Fylke Søkere Folkemengde 1 Søkere per hundre innbygger Akershus ,80 Aust-Agder ,22 Buskerud ,76 Finnmark ,07 Hedmark ,80 Hordaland ,11 Møre og Romsdal ,19 Nordland ,99 Nord-Trøndelag ,31 Oppland ,83 Oslo ,31 Rogaland ,10 Sogn og Fjordane ,28 Sør-Trøndelag ,22 Telemark ,08 Troms ,23 Vest-Agder ,39 Vestfold ,79 Østfold ,69 Ukjent Total folkemengde per Kilde: Statistisk sentralbyrå Samordna opptak Søkerstatistikk

13 Tabell 9 angir endring i antall søkere fordelt på søkernes hjemstedsfylke. Tabell 9 Fylkesvis endring Endring i % Endring i % Fylke Akershus ,38 10,64 Aust-Agder ,26 10,20 Buskerud ,11 10,71 Finnmark ,80-6,50 Hedmark ,04 5,40 Hordaland ,31 6,56 Møre og Romsdal ,29 6,67 Nordland ,47 4,74 Nord-Trøndelag ,78 1,38 Oppland ,15 8,10 Oslo ,90 15,91 Rogaland ,40 9,88 Sogn og Fjordane ,31 3,47 Sør-Trøndelag ,08 1,99 Telemark ,39 7,52 Troms ,09-1,20 Vest-Agder ,36 6,64 Vestfold ,49 11,02 Østfold ,32 5,62 Ukjent ,18-0,54 Samordna opptak Søkerstatistikk

14 Tabell 10 viser søkningen til de enkelte lærestedene fordelt på søkernes hjemstedsfylker. Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested 2003 (Østfold Vest Agder) Lærested Plasser Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder NIH BI UIB UIO UITØ AHO MF NHH NLH NVH NTNU HIA HIAK HIB HBO HIBU HIF HIG HIH HH HIL HSM HIN HINE HINT HIO HSF HIS HSH HIST HIT HITØ HVE HVO HIØ LDH SA/SH MSH RHS BBSH DHS DH DMMH NLA ATH MHS MHG KHIO Samordna opptak Søkerstatistikk

15 Tabell 10. Søkning fra fylke til lærested 2003 (Rogaland Finnmark) Lærested Rogalanland Roms. Horda- Møre og Sør- Trønd Sogn og Fjord Nord- Trønd Nordland Troms Finnmark Møtt 2003 NIH BI UIB UIO UITØ AHO MF NHH NLH NVH NTNU HIA HIAK HIB HBO HIBU HIF HIG HIH HH HIL HSM HIN HINE HINT HIO HSF HIS HSH HIST HIT HITØ HVE HVO HIØ LDH SA/SH MSH RHS BBSH DHS DH DMMH NLA ATH MHS MHG KHIO Samordna opptak Søkerstatistikk

16 5.2 Lærestedsfylke I tabell 11 angis antall søkere fordelt på lærestedets fylke, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Etter sammenslåingen av de regionale høgskolene til 26 statlige høgskoler i 1994 fordeles lærestedsfylke etter hvor høgskolen fellesadministrasjon ligger. Tabell 11b. Lærestedsfylke 2003 Fylke 1 Plasser Plasser Søkere Søkere Søkere per Søkere per plass 2002 plass 2003 Akershus ,39 2,44 Buskerud ,77 5,57 Finnmark ,92 2,84 Hedmark ,32 3,42 Hordaland ,66 4,18 Møre og Romsdal ,30 4,05 Nordland ,86 3,26 Nord-Trøndelag ,58 3,60 Oppland ,92 5,60 Oslo ,59 4,34 Rogaland ,11 5,57 Sogn og Fjordane ,12 4,99 Sør-Trøndelag ,09 3,49 Telemark ,95 4,58 Troms ,30 7,74 Vest-Agder ,66 4,21 Vestfold ,70 3,98 Østfold ,49 4,41 1 Lærestedenes fylkestilhørighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. Samordna opptak Søkerstatistikk

17 6 Lærested Tabell 12 gir en oversikt over søkningen til de enkelte lærestedene Tabell 12. Antall søkere til hvert lærested 2003 Lærested Studiepl Pers. søkt 2003 Primær Realkomp Kvalifisert 2003 AHO ATH BBSH BI DH DHS DMMH HBO HH HIA HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIL HIN HINE HINT HIO HIS HIST HIT HITØ HIÅ HIØ HSF HSH HSM HVE HVO KHIO LDH MF MHG MHS MSH NHH NIH NLA NLH NTNU NVH RHS SA/SH UIB UIO UITØ Samordna opptak Søkerstatistikk

18 Tabell 12. Antall søkere til hvert lærested 2003 Tilbud 2003 Svart Ja 2003 Prim. per plass2003 Møtt 2003 Ledige plasser Lærested , AHO , ATH , BBSH , BI , DH , DHS , DMMH , HBO , HH , HIA , HIAK , HIB , HIBU , HIF , HIG , HIH , HIL , HIN , HINE , HINT , HIO , HIS , HIST , HIT , HITØ , HIÅ , HIØ , HSF , HSH , HSM , HVE , HVO , KHIO , LDH , MF , MHG , MHS , MSH , NHH , NIH , NLA , NLH , NTNU , NVH , RHS , SA/SH , UIB , UIO , UITØ 1Det kan forekomme lokale opptak til ledige studieplasser i NOM, som ikke er rapportert til SO. For examen philosophicum ved de ulike lærestedene, og de åpne studier ved universitetene, er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall. Det er derfor et kunstig avvik i beregningen av utnyttelse av opptakskapasitet (antall personer som møtte i forhold til antall disponible studieplasser). Dette gjelder spesielt for Universitetet i Tromsø Samordna opptak Søkerstatistikk

19 6.1 Søkning i og mellom sektorene Tabell 13 viser antall primærsøkere per studielass i høgskolesektoren og universitetssektoren og Søkning mellom de to sektorene. Tabell 13 Antall søkere til de ulike sektorene 2003 Plasser Plasser Søkere Søkere Primær Primær Primær/ Primær/ plass 2002 plass 2003 Høgskolesektoren ,65 1,50 Universitetssektoren ,87 2,03 Begge sektorer ,72 1, Tilbud og møtt-tall fordelt på hoved- og varaopptaket, Restetorget og etterfylling Tabellen viser antall tilbud fordelt på hoved-, vara-, restetorg- og suppleringsopptak, samt hvor mange av de som fikk tilbud i de forskjellige opptakene som faktisk møtte til studiestart på dette tilbudet. Tabell 14 Antall tilbud i hovedopptak/varaopptak/restetorg/etterfylling 2003 Hovedopptak Varaopptak Restetorget Etterfylling Antall tilbud Antall møtt på dette tilbudet Andel av totalt antall møtt 76,9 % 5,3 % 10,1 % 7,7 % Samordna opptak Søkerstatistikk

20 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse og alder Tabell 15 viser forholdet mellom de som søker på grunnlag av realkompetanse og søkernes alder. Man må fylle 25 i opptaksåret for å bli tildelt realkompetanse. Vi ser at antallet søkere fordeler seg jevnt helt opp til 40 års alderen, da søkertallet gradvis avtar. Fra 2002 til 2003 sank tallet på realkompetansesøkere fra til Andelen kvalifiserte realkompetansesøkere var den samme i 2003 og i 2002 (52,1 %). Mens (69,9 %) av de kvalifiserte søkerne møtte til studiestart i 2002, var tilsvarende tall for (69,7 %). Tabell 15 Realkompetansesøkere fordelt på alder 2003 Alder Søkere 2003 Ikke kvalifisert Kvalifiserte Møtt %-andel kvalifiserte av søkere 2003 %-andel møtt av kvalifiserte ,56 77, ,93 62, ,36 62, ,98 69, ,48 74, ,54 75, ,62 68, ,67 73, ,00 63, ,53 70, ,86 71, ,14 68, ,43 70, ,20 66, ,80 68, ,98 71, ,42 70, ,88 67, ,71 64, ,56 62, ,04 76, ,44 50, ,58 81, ,12 66, ,37 83,33 50-eldre ,32 72,64 Samordna opptak Søkerstatistikk

21 7.2 Realkompetanse og geografisk fordeling Tabell 16 viser realkompetansesøkere fordelt på søkers hjemstedsfylke. I 2002 søkte hele 18,04 % av alle søkerne i Finnmark på bakgrunn av realkompetanse, mens tilsvarende tall for 2003 var 14,24 %. Den laveste andelen realkompetansesøkere finnes nå i Vest-Agder, med 3,47 %. Tabell 16 Geografisk fordeling av realkompetansesøkere 2003 Fylke Søkere Søkere på grunnlag av realkompetanse Folkemengde Søkere per hundre innbygger Realkompetansesøkere per hundre innbygger %-andel realkompetansesøkere av alle søkere Ukjent ,19 Akershus ,80 0,10 5,79 Aust-Agder ,22 0,13 5,90 Buskerud ,76 0,08 4,75 Finnmark ,07 0,30 14,24 Hedmark ,80 0,12 6,65 Hordaland ,11 0,10 4,76 Møre og Romsdal ,19 0,10 4,48 Nordland ,99 0,15 7,71 Nord-Trøndelag ,31 0,15 6,48 Oppland ,83 0,11 6,27 Oslo ,31 0,13 5,40 Rogaland ,10 0,07 3,51 Sogn og Fjordane ,28 0,09 4,05 Sør-Trøndelag ,22 0,08 3,75 Telemark ,08 0,12 5,92 Troms ,23 0,23 10,50 Vest-Agder ,39 0,08 3,47 Vestfold ,79 0,08 4,68 Østfold ,69 0,09 5,62 Samordna opptak Søkerstatistikk

22 7.3 Realkompetanse og utdanningstyper Tabell 17 viser realkompetansesøkere fordelt på utdanningstyper. Vernepleie hadde størst andel realkompetansesøkere i 2003 med 16,92 %, mens siviløkonom hadde kun 0,42 % realkompetansesøkere. Tabell 17. Realkompetansesøkere i forhold til utdanningstype 2003 Utdanningstype Søkere Primær Søkere Primær % søkere realk. realk. alle alle realk. av % prim. realk. av alle Kvalif. realk. Ant. % tilbud tilb.sendt av søkere real realk. alle Allmennlærer ,42 5, ,04 Audiograf ,76 3, ,00 Barnevern ,01 12, ,25 Bibliotekar ,49 3, ,00 Bioingeniør ,94 3, ,65 Ergoterapeut ,99 11, ,14 Ernæring ,51 5, ,00 Ex. phil ,96 0, ,53 Faglærer ,92 20, ,43 Farmasi ,24 1, ,00 Fiskeri ,31 3, ,14 Fysioterapeut ,02 1, ,79 Førskolelærer ,48 16, ,99 Høg, kand., 2-årig ,61 5, ,52 Høg, kand., 3-årig ,31 4, ,32 Hist.fil ,86 2, ,22 Ingeniør ,86 4, ,15 Journalist ,00 0, ,44 Jus ,23 1, ,67 Kunstfag ,98 4, ,02 Landbruk ,57 2, ,67 Maritim ,81 9, ,17 Medisin ,68 0, ,57 Odontologi ,65 7, ,47 Radiograf ,03 3, ,88 Realfag ,55 2, ,70 Reseptar ,79 9, ,02 Samf. vit ,69 2, ,13 Sivilarkitekt ,02 1, ,14 Sivilingeniør ,54 0, ,51 Siviløkonom ,42 0, ,67 Sosionom ,54 12, ,53 Sykepleie ,04 16, ,09 Teologi ,47 1, ,17 Vernepleie ,92 26, ,18 Veterinær ,67 1, ,00 Årsenhet ,74 42, ,11 Årsenhet lærer ,51 1, ,94 Samordna opptak Søkerstatistikk

23 7.4 Realkompetanse og kjønn Tabell 18 viser realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn. I 2002 var det totalt realkompetansesøkere, av disse var 71,2 % kvinner. I 2003 hadde antallet realkompetansesøkere sunket til 5 208, 67,0 % av disse var kvinner. Tabell 18a. Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn 2003 Alder Antall personer Antall kvinner Antall kvinner av alle , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,42 50-eldre ,52 Samordna opptak Søkerstatistikk

24 8 Søkning via internett 8.1 Andel søknader via internett Tabell 19 viser hvordan søknadene som er kommet inn fordeler seg på papirsøknader, restetorgsøknader og internettsøknader. Andelen søknader som er levert via internett har økt fra 15,7 % i 2000 til 69,5 % i (Foreløpige tall for 2004 tyder på rundt 84 %). Første gang det var mulig å søke på internett var i det lille sykepleieropptaket høsten 1999, mens 2000 var det første normale opptaket. Tabell 19. Søkere fordelt på papir-, Restetorget og nettsøknader Papirsøknader 81,6 52,1 39,7 27,6 Restetorg 2,6 4,5 3,8 2,9 Nettsøknader 15,7 43,6 56,5 69,5 8.2 Søknader og svar, papir og internett Tabell 20 viser hvordan utviklingen har vært mellom de tre forskjellige måtene å søke på, henholdsvis internettsøknader, papirsøknader og restetorgsøknader, og hvordan svarene gitt fordeler seg på ingen svar, svar via internett og svar på papir. Vi ser at til sammen (8,2 + 1,1 + 36,2 =) 45,5 % har svart 2 via internett i 2003, mot hhv. 38,8 % i 2002 og 20,7 % i Tabell 20. Søknader og svar Papirsøknader - Ingen svar 26,5 18,1 14,9 10 Papirsøknader - Kun papirsvar 40,9 22,7 13,4 9,4 Papirsøknader - Brukt nettsvar 14,2 11,3 11,4 8,2 Restetorg Ingen svar 0,7 1,3 0,8 0,7 Restetorg Kun papirsvar 1,3 1,8 1,6 1,1 Restetorg Prøvd nettsvar 0,6 1,4 1,4 1,1 Nettsøknader Ingen svar 6,1 16,7 21,3 24,7 Nettsøknader Kun papirsvar 3,7 8,5 9,2 8,6 Nettsøknader Prøvd nettsvar 5,9 18, ,2 2 Nettsvar betyr at minst et av svarkortene er registrert av søkeren selv på internett. Noen søkere får flere svarkort gjennom opptaket, men det store flertall får bare ett. Samordna opptak Søkerstatistikk

25 Kvinner... Menn Internettsøkere fordelt på kjønn og alder Tabell 21 viser hvor mange som har brukt internett til enten å søke 3, registrere minst ett av sine svarkort (eller begge deler) med de som kun har brukt papir, fordelt på alder og kjønn. Tabell 21. Internettsøkere fordelt på kjønn og alder 2003 Kvinner Menn Alder Brukt internett Kun papir Alder Brukt internett Kun papir ,7 15, ,4 10, ,6 16, ,1 9, ,1 24, ,4 14, ,1 28, ,8 18, ,7 22, ,4 35, ,1 27, ,1 39, ,5 35, ,5 45, ,8 31,3 Figur 3 viser tallene i tabell 21 grafisk framstilt. Vi ser klart at menn bruker internett mer enn kvinner, men det som skiller mest er alder. 89,4 % av menn 19 år eller yngre brukte internett i 2003, mens 84,7 % av like gamle kvinner brukte internett. Bare 54,5 % av kvinner over 50 år gjorde det samme i 2003 (som likevel er en kraftig økning fra 38,9 % i 2002). Gjelder 2003 Hvem har brukt web? Dvs enten søkt på web eller registrert minst ett svarkort på web. Ser at alder skiller mer enn kjønn ,8 31, ,5 35, ,1 27, ,7 22, ,8 18, ,4 14, ,1 9, ,5 89,4 45,5 10,6 Brukt søkerweb Kun papir ,1 39, ,4 35, ,1 28, ,1 24, ,6 84,7 16,4 15,3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2. Søkere i forhold til internett fordelt på alder og kjønn 3 Heri medregnet endringer av søknaden på internett etter fristen (endre prioriteringen eller adresse m.m.) Samordna opptak Søkerstatistikk