Søkerstatistikk Samordna opptak februar 2012

Transkript

1 Søkerstatistikk Samordna opptak 20. februar 2012

2 Søkerstatistikk 1 Sluttstatistikk for opptaket Samordna opptak har avsluttet datainnsamlingen etter opptaket og kan legge fram endelige søkerstatistikker. Datagrunnlaget omfatter samtlige læresteder som er med i den nasjonale opptaksmodellen (NOM). For en oversikt over lærestedene, se side 27. Dataene er samlet inn fram til februar Samordning av opptaket til høyere grunnutdanning innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) omfattet i universitetene, offentlige høgskolene, de fleste vitenskapelige høgskolene og mange private høgskoler. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Norges musikkhøgskole og utdanning i Forsvaret er blant de offentlige høgskolene som ikke var med i det samordna opptaket. Disse er heller ikke representert i søkerstatistikken. Av de private høgskolene er BI den største som ikke er med. Nytt i er at Fjellhaug Misjonshøgskole var med i det samordnede opptaket for første gang, og er representert i denne statistikken. Nytt er også at søkere med elektronisk vitnemål i den Nasjonale Vitnemålsbasen (NVB) ikke trengte å aktivt godkjenne vitnemålet til bruk for å bli saksbehandlet, det holdt at de logget inn på søknaden med MinID. Dette førte til at flere kunne bli automatisk saksbehandlet, noe som igjen førte til en oppgang i antall kvalifiserte søkere, og dermed også en økning i antall tilbud gitt. var første året det var en sentralisert søkning til Restetorget via nettsøknaden på. Tidligere år søkte man ved å henvende seg direkte til det lærestedet som tilbød studiet en ønsket å søke på. Sentraliseringen av søknadsprosessen førte til en økning i antall søknadsalternativer og tilbud gitt på restetorget fra 2008 til, men som oversikten i kapittel 2.2 viser har det ikke ført til en like stor økning i søkere møtt med tilbud fra restetorget. Den gamle allmennlærerutdanningen er i erstattet av Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Søkertne til utdanningsområdet lærer, med undertyper, kan dermed vanskelig sammenlignes med tne fra. I denne rapporten presenterer vi en del hovedtrekk ved opptaket, og sammenligner med tidligere år der det er naturlig.

3 Søkerstatistikk 2 SLUTTSTATISTIKK FOR OPPTAKET DATAGRUNNLAG FOR STATISTIKKEN NØKKELTALL Antall søkere fordelt på prioritet Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Kjønnsfordeling ALDERSFORDELING Kvalifiserte/tilbud/møtt UTDANNINGSOMRÅDER/-TYPER Utdanningsområder/-typer og kjønn GEOGRAFISK FORDELING Hjemstedsfylke Lærestedsfylke LÆRESTED REALKOMPETANSE Realkompetanse: alder og kjønn Realkompetanse: utdanningsområder/-typer... 25

4 Søkerstatistikk 3 Tabell 1 Nøkkeltall for opptakene Tabell 2 fordelt etter prioritet... 8 Tabell 3 Tilbud og møtt fordelt på opptakene... 9 Tabell 4 Kjønnsfordeling Tabell 5 Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder Tabell 6 Endring i søking til utdanningsområder Tabell 7 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag Tabell 8 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene Tabell 9 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag Tabell 10 Endring i søking til utdanningsområder fordelt på kjønn Tabell 11 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag fordelt på kjønn Tabell 12 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene fordelt på kjønn Tabell 13 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag fordelt på kjønn Tabell 14 Søkers hjemstedsfylke Tabell 15 møtt, fra fylke til lærested (Akershus - Oppland) Tabell 16 møtt, fra fylke til lærested (Oslo - Østfold) Tabell 17 Søking fordelt på lærestedsfylke Tabell 18 Antall søkere til hvert lærested Tabell 19 Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn Tabell 20 Realkompetanse: utdanningsområder Tabell 21 Realkompetanse: utdanningstyper innen helsefag Tabell 22 Realkompetanse: utdanningstyper innen lærerutdanningene Tabell 23 Realkompetanse: utdanningstyper innen teknologiske fag Tabell 24 Læresteder i Samordna opptak... 27

5 Søkerstatistikk 4 Figur 1 Utvikling - søkere 1991 til... 6 Figur 2 Utvalgte nøkkeltall Figur 3 Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt... 7 Figur 4 Antall personer med tilbud fordelt på opptakene... 9 Figur 5 Tilbud gitt i hovedopptakene Figur 6 Søknadsalternativ per søker Figur 7 Antall søkere, kjønnsfordeling Figur 8 fordelt etter alder Figur 9 Fordeling ulike aldersgrupper

6 Søkerstatistikk 5 1 Datagrunnlag for statistikken Samordna opptak foretar selv all registrering av søkere til NOM (Nasjonale opptaksmodell) og står for kjøringa av opptakene. Dette gir et statistisk grunnlag som gjør det mulig å følge hele opptaket, fra registreringen av søknadene til og med etterfyllinger etter semesterstart. I har innsamling av data for frammøte foregått omtrent som tidligere år. Dette gir et godt grunnlag for å sette møtt-tne i sammenheng med planlagte studieplasser (måltall), som igjen gir et mål på hvor godt opptakskapasiteten ble utnyttet ved opptaket. Det er likevel en del momenter som er viktige for å tolke dataene: I statistikker basert på lærestedsfylke inngår noen institusjoner som har spredt undervisningen på flere fylker (for eksempel HiT), mens fylkestilhørighet bestemmes alltid av den geografiske beliggenheten til lærestedets fellesadministrasjon. Unntaket er Politihøgskolen hvor hvert studium er knyttet til undervisningsfylket. Søkers hjemstedsfylke baserer seg på data fra det sentrale folkeregisteret. Der dette ikke finnes tas det utgangspunkt i den adressen søker selv har oppgitt. For høyskoleingeniørutdanningene inngår ikke søkere som er tatt opp via 3- semesterodningen eller Y-veien, som er opptak utenom NOM. Møtt-tall omfatter ikke de som har søkt og fått innvilget utsatt studiestart til Med «Kvalifiserte søkere» menes søkere som har både søkt, gjort dokumentasjon tilgjengelig for saksbehandler og er kjent kvalifisert til minst ett studium han/hun har søkt. Når begrepet brukes, menes det søknadsalternativet en søker har satt opp som førsteprioritet på søknaden. Med mindre annet er nevnt inkluderer tne i statistikkene også søkere til Restetorget.

7 Søkerstatistikk 6 2 Nøkkeltall Tabell 1 gjengir hovedtne for opptaket, sammenlignet med tilsvarende tall for (Personer) Kvalifiserte søkere Realkompetansesøkere Søknadsalternativer m/tilbud møtt Utsendte tilbud Søknadsalt. per person 5,13 5,21 5,23 5,22 5,42 Kvalifiserte søkere u/tilbud Tabell 1 Nøkkeltall for opptakene Antall søkere Det var en marginal nedgang i antt personer som søkte høyere utdanning på 0,6 % fra til. Dette er en foreløpig stabilisering på et relativt høyt nivå etter oppgangen i antt søkere fra 2008 til (+ 11,4 %) Figur 1 Utvikling - søkere 1991 til Merk at fra 1991 t.o.m er søkere til BI inkludert i statistikken, dette utgjør ca søkere ekstra per år. Fra 1991 t.o.m 1994 var også søkere til halvårsenheter i lærerutdanninga inkludert, i 1993 var dette ca søkere. Mange av disse søkte i tillegg andre studier i NOM. Oppgangen og nedgangen i søkertall skyldes flere faktorer: varierende ungdomskull, endring i studietilbøyelighet og situasjonen på arbeidsmarkedet.

8 Søkerstatistikk kvalifisert Planlagte studieplasser møtt Realkompetanse Figur 2 Utvalgte nøkkeltall Andelen kvalifiserte søkere (personer som har søkt, sendt inn dokumentasjon og er kjent kvalifisert til minst et studium) har holdt seg relativt stabilt på rett i underkant av 75 % fram til i fjor. I år har den prosentvise andelen kvalifiserte søkere steget til 82,5 %. Hovedgrunnen til den kraftige økningen er overgangen til automatisk bruk av elektroniske vitnemål fra NVB, se side 1. Det er en liten oppgang i andel søkere som har blitt registrert møtt til studiestart, fra 44,9 % av det totale antall søkere i til 46,4 % i. Det samlede antt planlagte studieplasser i NOM har vært stabilt, med en liten oppgang de siste årene; 2005: plasser, 2006: plasser, 2007: plasser, 2008: , og i planlagte studieplasser. Utnyttelsen av studiekapasiteten er forholdsvis stabil på et høyt nivå, søkere møtt til planlagte studieplasser i (99,3 %) Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt Figur 3 Realkompetansesøkere, prosent av søkere i alt

9 Søkerstatistikk 8 Antall søkere som blir behandlet på bakgrunn av realkompetanse har vært svakt synkende siden ordningen ble innført i De siste årene har det prosentvise antt realkompetansesøkere stabilisert seg på ca. 2,5 % av det totale antt søkere. 2.2 fordelt på prioritet Tabell 2 viser hvordan søkernes studiealternativer fordeler seg på prioritet. I fikk 50,8 % av søkerne som fikk tilbud om plass, tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske. 67,3 % av de som møtte til studiestart møtte på sin førsteprioritet. Tilsvarende tall for var 55,3 % og 69,6 %. Prioritet Alle Tillegg Prosent Tilbud Prosent Møtt Prosent Tabell 2 fordelt etter prioritet Noe av bakgrunnen for nedgangen i andelene av søkere som fikk tilbud på sitt høyest prioriterte studieønske de siste to årene er den kraftige oppgangen i søknadsalternativer på Restetorget, se også kapittel 1 Innledning. I år ble det lagt inn søknadsalternativer på Restetorget, mot i og 7253 i Til tross for økningen i antall søknadsalternativer ser vi at oppgangen i antall søkere møtt fra Restetorget er vesentlig mindre, møtt i mot i og i Andel kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass I fikk av de kvalifiserte søkerne (88,7 %) ett eller flere tilbud på sine studieønsker. Dette er en liten nedgang fra da 91 % av de kvalifiserte søkerne fikk tilbud om studieplass kvalifiserte søkere ble registrert uten noe tilbud om studieplass i, mot i. Dette inkluderer de som har trukket seg fra søkeprosessen etter at de ble kvalifisert for opptaket. Det reelle antt søkere som ønsket studieplass men ikke fikk tilbud er henholdsvis i og i. 1 Gjelder bl.a. nye søkere gjennom restetorget.

10 Søkerstatistikk 9 Hoved Supplering Etterfylling Restetorg Totalt Antall tilbud Antall unike personer med tilbud Antall unike personer møtt Prosent møtt fordelt på opptak Prosent møtt ift antall tilbud Prosent møtt ift personer med tilbud Tabell 3 Tilbud og møtt fordelt på opptakene Forklaring til tabell 3: Hovedopptaket kjøres ca. 20. juli og det nasjonale suppleringsopptaket 29. juli. Restetorg er restetorgsopptakene f.o.m. 25. juli og ut september. Etterfyllingsopptakene kjøres jevnlig fra 5. august til medio september. Det ble sendt ut tilbud til søkere i hovedopptaket mot i. Utenom hovedopptaket ble det i gitt tilbud i det nasjonale suppleringsopptaket og tilbud i etterfyllingsopptak. Det ble gitt tilbud på Restetorget. Totalt ble det gitt tilbud utenom hovedopptaket, mot i. med tilbud per opptak Hovedopptak Suppleringsopptak Etterfyllingsopptak Restetorg Figur 4 Antall personer med tilbud fordelt på opptakene

11 Søkerstatistikk 10 Prosent tilbud gitt i hovedopptaket av tilbud gitt totalt Figur 5 Tilbud gitt i hovedopptakene 2004 Andelen søkere som får tilbud i hovedopptaket av det totale antall søkere med tilbud har holdt seg stabilt på ca. 92 % de siste årene kvalifiserte søkere sto uten noe tilbud etter årets hovedopptak (8 914 i ). 2.4 Antall søknadsalternativer/tilbud per søker Antall søknadsalternativer per person har variert mellom 4,5 og 5,3 de siste 11 årene. I hadde hver søker i snitt ført opp 5,2 alternativer, mens i var snittet på 5,4 søknadsalternativer per søker. Søknadsalternativer per søker Alternativer per søker Figur 6 Søknadsalternativ per søker 1999

12 Søkerstatistikk 11 Antall tilbud per kvalifisert søker er 1,06 i mot 1,05 i. Når noen får mer enn ett tilbud kan dette være søkere som får tilbud i hovedopptaket og eventuelt nye tilbud i suppleringsopptak, eller også samtidig søker restetorgsplass. 2.5 Kjønnsfordeling I er kvinneandelen i søking gjennom Samordna opptak på 59,0 %. Dette er en nedgang med 0,6 prosentpoeng fra i fjor. Av søkere med tilbud er andelen 60,2 % mot 60,6 % i. Av kvalifiserte søkere uten tilbud var kvinneandelen 58,3 % i mot 59,6 % i. Kvinne Mann % kvinner Kvinne Mann % kvinner Antall søkere , ,0 Antall kvalifiserte søkere , ,0 Antall søkere med tilbud , ,2 Antall kvalif. søker uten tilbud , ,3 Antall søkere møtt , ,8 Tabell 4 Kjønnsfordeling Fordeling kvinne - mann Kvinne Mann Figur 7 Antall søkere, kjønnsfordeling

13 Søkerstatistikk 12 3 Aldersfordeling Figur 8 viser en grafisk framstilling av søkingen for ulike alderstrinn. Vi ser at søkerne fordeler seg på mange alderstrinn, med tyngdepunktet av søkerne i alderen år < >50 Figur 8 fordelt etter alder Gjennom 2000-tt, med unntak av fra 2008 til, har det vært en gradvis økning av andelen søkere i aldersgruppen år. 80 Aldersfordeling og yngre 21 og yngre 27 og eldre Figur 9 Fordeling ulike aldersgrupper 2002

14 Søkerstatistikk 13 som er 21 år eller yngre kan også, om de oppfyller visse kriterier, vurderes i en egen førstegangsvitnemålskvote. Denne aldersgruppen utgjorde i 49,2 % av søkerne og fikk 53,3 % av tilbudene. 3.1 Kvalifiserte/tilbud/møtt Tabell 5 viser søkere fordelt på alder. Videre finner man antall kvalifiserte, antall med tilbud og antall møtt. Alder kvalifisert tilbud møtt Prosent søkere av Prosent tilbud av søkere Prosent tilbud av kvalifiserte Prosent møtt av tilbud < ,1 57,9 90,1 57, ,9 77,1 91,7 57, ,0 82,3 91,0 67, ,2 78,2 88,9 67, ,1 74,3 86,1 64, ,7 75,6 88,1 62, ,3 72,8 86,8 58, ,4 70,7 86,9 58, ,4 68,5 85,2 60, ,7 67,5 85,3 59, ,2 65,0 84,2 60, ,8 62,8 86,1 63, ,6 59,8 87,8 67, ,3 55,5 85,3 67, ,2 56,0 86,1 70, ,0 56,9 87,7 63, ,9 52,9 83,4 66, ,9 55,5 86,1 65, ,9 55,0 89,0 65, ,8 55,8 86,4 67, ,7 54,9 85,3 64, ,7 59,3 88,7 64, ,6 57,6 87,7 66, ,6 57,2 88,6 63, ,6 55,7 86,1 64, ,5 58,6 85,4 68, ,5 58,3 87,6 64, ,4 58,7 89,2 65, ,4 57,1 89,0 68, ,3 53,4 84,3 69, ,2 60,8 87,9 72, ,2 59,5 85,5 65,2 > ,0 63,4 88,2 66,8 I alt ,0 73,2 88,7 63,4 Tabell 5 Kvalifiserte/tilbud/møtt fordelt på alder

15 Søkerstatistikk Utdanningsområder/-typer Tabell 6 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene. Vi ser at det er størst prosentvis oppgang i søking til Jus og Fiskeri-, husdyr- og landbruksfag. Utdanningsområde Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Første. søkere per plass Første. søkere per plass % endring første. - Estetiske fag, kunst- og musikkfag Medisin, odontologi, helse- og sosialfag Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyrog landbruksfag Lærer- og lektorutdanning, Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon Tabell 6 Endring i søking til utdanningsområder -

16 Søkerstatistikk 15 Merk at det er stor forskjell i størrelsen på utdanningsområdene. Sammenligninger må derfor gjøres med forsiktighet. Samordna opptak har delt opp noen av de største utdanningsområdene i utdanningstyper. Det gjelder Helsefag, Lærerutdanninger og Teknologiske fag. Blant helsefagene ser vi det er størst oppgang i søkere til utdanningstypene Audiograf, Ergoterapi og Vernepleier. Utdanningstyper Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Tabell 7 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag Første. søkere per plass Første. søkere per plass % endring første. - Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt

17 Søkerstatistikk 16 Som nevnt i innledningen har allmennlærerutdanningen blitt delt i grunnskolelærerutdanninger for 1. til 7. klasse og 5. til 10. klasse. Det gir derfor lite mening å sammenligne endring i antall søkere for disse utdanningstypene fra til. gir et bedre bilde på en ev. endring i søkningen. Annet er trafikklærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Utdanningstyper Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Første. søkere per plass I kategorien Annet i utdanningsområdet Teknologiske fag er det blant annet det nye studiet Luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø som bidrar til den store økningen i antall søkere. Første. søkere per plass % endring første. - 5-årig integrert Allmennlærer Faglærer Førskolelærer Grl Grl Annet I alt Tabell 8 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene - Utdanningstyper Planlagte studieplasser Planlagte studieplasser Første. søkere per plass Første. søkere per plass % endring første. - Arkitekt Ingeniør Maritim Sivilingeniør Annet I alt Tabell 9 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag -

18 Søkerstatistikk Utdanningsområder/-typer og kjønn Tabell 10 viser endringer i søking til de ulike utdanningsområdene fordelt på kjønn. Utdanningsområde Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Estetiske fag, kunst- og musikkfag Medisin, odontologi, helse- og sosialfag Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyrog landbruksfag Lærer- og lektorutdanning, Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon Tabell 10 Endring i søking til utdanningsområder fordelt på kjønn -

19 Søkerstatistikk 18 Utdanningstyper Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterpi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Ortopedi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt Tabell 11 Endring i søking til utdanningstypene innen helsefag fordelt på kjønn - Utdanningstyper Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 5-årig integrert Almlærer Faglærer Førlærer Grl Grl Annet I alt Tabell 12 Endring i søking til utdanningstypene innen lærerutdanningene fordelt på kjønn - Utdanningstyper Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Kvinne Arkitekt Ingeniør Maritim Sivilingeniør Annet I alt Tabell 13 Endring i søking til utdanningstypene innen teknologiske fag fordelt på kjønn -

20 Søkerstatistikk 19 5 Geografisk fordeling 5.1 Hjemstedsfylke Tabell 14 viser endring i antall søkere fra hvert fylke, prosentvis og i forhold til folketall. Vi ser at det er størst framgang i antall søkere fra Hedmark og Vestfold. Fylke Folkemengde 2 Folkemengde 3 per hundre innbygger per hundre innbygger Endring søkere - (%) Akershus ,1 2,1 0,6 Aust-Agder ,0 1,9 1,7 Buskerud ,9 1,9-1,3 Finnmark ,3 2,3-10,7 Hedmark ,0 2,0 4,6 Hordaland ,4 2,4-1,8 Møre og ,1 2,1-2,4 Romsdal Nord-Trøndelag ,2 2,2 0,3 Nordland ,0 2,0-1,0 Oppland ,1 2,1-2,8 Oslo ,6 2,5-0,2 Rogaland ,1 2,0-0,5 Sogn og ,5 2,4-6,2 Fjordane Sør-Trøndelag ,5 2,5 0,0 Telemark ,1 2,0 0,2 Troms ,5 2,4-4,6 Vest-Agder ,1 2,1 0,5 Vestfold ,0 2,0 4,2 Østfold ,9 1,9-2,6 Tabell 14 Søkers hjemstedsfylke 2 Per (Kilde: SSB) 3 Per (Kilde: SSB)

21 Søkerstatistikk 20 Tabell 15 og 16 viser antall møtt til studiestart i per lærested, fordelt på søkers hjemfylke. Oversikt over lærestedene med fullt navn finnes på side 27 Lære Akers- Aust- Buske- Finn- Hed- Horda- Møre og Nord- Nord- Oppland sted hus Agder rud mark mark land Romsdal Trøndelag land AHO ATH BDH DHS DMMH FIH HD HDH HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIO HIST HIT HIVE HIÅ HIØ HSF HSH HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH PHS SA/SH UIA UIB UIN UIO UIS UIT UMB Tabell 15 møtt, fra fylke til lærested (Akershus - Oppland)

22 Søkerstatistikk 21 Lære- Oslo Roga- Sogn og Sør- Tele- Troms Ukjent Vest- Vest- Østfold Møtt sted land Fjordane Trøndelag mark Agder fold AHO ATH BDH DHS DMMH FIH HD HDH HIAK HIB HIBU HIF HIG HIH HIHM HIL HIM HIN HINE HINT HIO HIST HIT HIVE HIÅ HIØ HSF HSH HVO LDH MF MHG MHS NHH NIH NLA NTNU NVH PHS SA/SH UIA UIB UIN UIO UIS UIT UMB Tabell 16 møtt, fra fylke til lærested (Oslo - Østfold)

23 Søkerstatistikk Lærestedsfylke I tabell 17 angis antall søknadsalternativer fordelt på lærestedenes fylkestilhørighet, antall studieplasser i hvert fylke og antall søkere per studieplass. Lærestedene i Vestfold, Nord-Trøndelag og Aust-Agder har størst prosentvis framgang i antall søkere. I den andre enden av skalaen finner vi blant annet Finnmark og Buskerud. Den store økingen i søkere til Vestfold skyldes blant annet oppstart av politiutdanning i Stavern. Fylke 4 Plasser Plasser per plass per plass Endring søkere - (%) Akershus ,6 7,1 3,6 Aust-Agder ,4 6,6 7,1 Buskerud ,6 7,5-1,8 Finnmark ,5 3,4-9,6 Hedmark ,0 6,2 3,4 Hordaland ,9 5,0 2,0 Møre og Romsdal ,4 4,7 0,5 Nord-Trøndelag ,3 4,1 7,4 Nordland ,2 4,1 4,1 Oppland ,2 5,4 3,2 Oslo ,2 5,2 0,3 Rogaland ,1 4,9-0,9 Sogn og Fjordane ,1 7,0 6,8 Sør-Trøndelag ,6 4,4-0,3 Telemark ,7 4,5 2,7 Troms ,2 5,1 2,6 Vest-Agder ,4 5,4 5,6 Vestfold ,0 5,3 36,8 Østfold ,7 4,7 0,9 I alt ,2 2,1-0,6 Tabell 17 Søking fordelt på lærestedsfylke - 4 Lærestedenes fylkestilhørlighet bestemmes av lærestedets fellesadministrasjon. Unntaket er Politihøgskolen hvor hvert studium er knyttet til undervisningsfylket.

24 Søkerstatistikk 23 6 Lærested Tabell 18 gir en oversikt over søkingen til de ulike lærestedene i det samordna opptaket. Lærested Planlagte studieplasser kvalifisert tilbud tilbud ja-svar møtt Førstevalg pr plasser Realkompetansesøkere AHO ,97 10 ATH ,43 8 BDH ,34 33 DHS , DMMH ,28 39 FIH ,37 0 HD ,78 26 HDH ,85 40 HIAK , HIB , HIBU ,97 91 HIF , HIG ,3 116 HIH ,1 120 HIHM , HIL ,63 83 HIM ,29 53 HIN ,54 29 HINE ,83 60 HINT , HIO , HIST ,35 87 HIT , HIVE ,42 80 HIÅ ,63 41 HIØ , HSF ,47 48 HSH ,08 60 HVO ,31 47 LDH ,87 51 MF ,53 4 MHG ,62 3 MHS ,38 4 NHH ,68 1 NIH ,69 15 NLA ,61 25 NTNU ,15 85 NVH ,6 6 PHS ,77 96 SA/SH ,55 4 UIA ,85 91 UIB ,23 98 UIN ,2 115 UIO , UIS ,03 89 UIT , UMB ,88 25 I alt , Tabell 18 Antall søkere til hvert lærested

25 Søkerstatistikk 24 7 Realkompetanse 7.1 Realkompetanse: alder og kjønn Tabell 19 viser forholdet mellom de som ble vurdert på bakgrunn av realkompetanse og søkernes alder. Man må fylle minst 25 år i opptaksåret for å kunne søke på bakgrunn av realkompetanse. Andelen av søkerne som blir vurdert på grunnlag av realkompetanse har stabilisert seg på ca. 2,5 %, se tabell 1. Dette er ned fra 4,5 % i Fra til sank tt på de som ble vurdert for realkompetanse fra til 2511 søkere. Det er en liten nedgang i andelen kvalifiserte søkere fra (63,5 %) i til (59,6 %) i. Alder %-andel kvalifiserte av søker %-andel møtt av kvalifiserte kvalifisert møtt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt ,0 54, ,1 63, ,1 56, ,9 65, ,0 64, ,7 62, ,7 72, ,8 50, ,4 60, ,1 53, ,4 56, ,7 66, ,7 62, ,3 47, ,8 64, ,5 65, ,5 52, ,1 64, ,1 69, ,8 57, ,1 57, ,3 78, ,4 55, ,3 87, ,2 68, ,5 64,6 eldre Tabell 19 Realkompetansesøkere fordelt på alder og kjønn

26 Søkerstatistikk Realkompetanse: utdanningsområder/-typer Tabell 20 viser realkompetansesøkere fordelt på de ulike utdanningsområdene. Vi ser i år, som tidligere år, at blant søkerne som blir vurdert på grunnlag av realkompetanse blir det gitt klart flest tilbud, og møter flest til studiestart, innenfor helse- og lærerutdanninger. Tabell 21 og 22 viser hvordan søkingen fordeler seg blant de ulike utdanningstypene innen disse utdanningsområdene, mens tabell 23 viser søkingen til utdanningstyper innen teknologiske fag. Utdanningsområde realkompetanse realkompetanse Kvalifiserte realkompetanse Antall tilbud realkompetanse Antall møtt realkompetanse Estetiske fag, kunst og musikkfag Medisin, odontologi, helse og sosialfag Historie, religion, idéfag Idrettsfag, kroppsøving og friluftsliv Infotek. og informatikk Jus Fiskeri-, husdyr og landbruksfag Lærer- og lektorutdanning Mediefag, bibliotekfag og journalistfag Pedagogiske fag Matematikk og naturfag Hotell- og reiselivsfag Samfunnsfag, psykologi Språk, litteratur Teknologi, ingeniørfag og arkitektur Økonomi og administrasjon Tabell 20 Realkompetanse: utdanningsområder

27 Søkerstatistikk 26 realkomp. realkomp. kvalifisert realkomp. tilbud realkomp. møtt realkomp Audiograf Barnevern Bioingeniør Ergoterapi Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Vernepleier Veterinær Annet I alt Tabell 21 Realkompetanse: utdanningstyper innen helsefag realkompetanse realkomp. kvalifisert realkomp. tilbud realkomp. møtt realkomp. 5-årig integrert Faglærer Førskolelærer Grl Grl Annet I alt Tabell 22 Realkompetanse: utdanningstyper innen lærerutdanningene realkomp. realkomp kvalifisert realkomp. tilbud realkomp. møtt realkomp. Arkitekt Ingeniør Maritim Siving Annet I alt Tabell 23 Realkompetanse: utdanningstyper innen teknologiske fag

28 Søkerstatistikk 27 Følgende læresteder deltok i Samordna opptak Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Betanien diakonale høgskole (BBSH) Det teologiske Menighetsfakultet (MF) Diakonhjemmet Høgskole (DHS) Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH) Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen Diakonova (HD) Høgskolen i Akershus (HiAk) Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Bodø (HBO) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiH) Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HiM) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskulen i Volda (HVO) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MHG) Misjonshøgskolen (MHS) Norges Handelshøyskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges veterinærhøgskole (NVH) Norsk Lærerakademi (NLA) Politihøgskolen (PHS) Sámi allaskuvla/samisk høgskole (SA/SH) Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiT) Tabell 24 Læresteder i Samordna opptak