Samfunnsanalyse ny lufthavn Hammerfest

Transkript

1 Arbeidsdokument Oslo Hammerfest ny lufthavn Harald Thune-Larsen Lars Draagen Samfunnsanalyse ny lufthavn Hammerfest Innhold 1 Bakgrunn og problemstilling Befolkning, sysselsetting og næringsvirksomhet Markedsgrunnlag for flytrafikk til/fra Hammerfest Trafikkprognoser Flyprogram Samfunnsøkonomisk analyse Resultater Samfunnsøkonomi Oppsummering Referanser/kilder Møter:... 46

2 1 Bakgrunn og problemstilling Oljeaktiviteten i Hammerfest økte kraftig fra 2002 i forbindelse med utbyggingen av Snøhvitfeltet og Melkøya LNG. Etter noen år med noe lavere aktivitet er aktiviteten nå på vei oppover igjen i forbindelse med utbyggingen av Goliatfeltet og nye oljefunn. Oljeselskapene har stort behov for å fly mannskap til Hammerfest, og den oljerelaterte sysselsettingen i området er økende. I tillegg er helikoptertrafikken ut til kontinentalsokkelen tiltagende og ligger an til å nå rekordnivåer allerede i Hammerfest lufthavn kan bare håndtere Bombardier Q100 og lignende flytyper og ligger utsatt til med variabel regularitet. Høye billettpriser og begrenset flykapasitet har ført til utstrakt bruk av Alta lufthavn for fritidsreiser. Alta ligger 2 timer unna, men kan vinterstid være problematisk å nå på grunn av vinterforholdene på veien til Alta over Sennalandet. Også oljeselskapene benytter Alta lufthavn ved behov. Både rutefly og innleide charterfly har vært i bruk i kombinasjon med båt eller buss til Hammerfest i perioder med stort mannskapsbehov. Problemer knyttet til Hammerfest lufthavn kan sees i både et nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv. - Nasjonalt fordi den videre utnyttingen av petroleumsressursene i havområdene utenfor Hammerfest avhenger av at infrastrukturen på land greier å håndtere fremtidig aktivitetsnivå. - Regionalt fordi Hammerfest har viktige regionale funksjoner der mulighetene for flytransport står sentralt. - Lokalt fordi tilgjenglighet er vesentlig for nærings- og befolkningsutvikling i Hammerfest og Kvalsund, ikke minst med hensyn til lokalisering av oljeaktivitet som har flere lokaliseringsalternativ. I transportetatenes forslag til nasjonal transportplan anbefales det at behovet og mulighetene for ny lufthavn ved Hammerfest vurderes, spesielt med hensyn til ringvirkninger, samfunnsøkonomi og lokalsamfunnets og oljeindustriens behov. En ny lufthavn på Grøtnes i Kvalsund kommune, ca 15 km sør for Hammerfest har vært under vurdering i flere år. For å sikre best mulig lokalisering av en ny lufthavn vurderes det i tillegg andre alternativer i området. Hensikten med en ny lufthavn er å bedre regulariteten, øke kapasiteten og gi mulighet for større flytyper og nye ruter som kan gi rom for konkurranse og lavere billettpriser. Dette vil både oljesektoren og andre næringer og reisende få fordel av. I tillegg ligger dagens lufthavn i et område som har alternativ anvendelse til både nærings og boligformål. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 2

3 2 Befolkning, sysselsetting og næringsvirksomhet Hammerfest lufthavn ligger i Hammerfest kommune. En eventuell ny lufthavn vil enten ligge på Grøtnes i Kvalsund kommune, i Fuglenesdalen rett nord for sentrum eller ved Forsøl på nordøstsiden av Kvaløya. Ut fra reisetidsvurderinger betjener Hammerfest lufthavn kommunene Hammerfest og Kvalsund. Dette vil ikke endre seg ved etablering av ny lufthavn i Hammerfest eller Kvalsund, men reisetiden fra Hammerfest kan øke noe og gå enten opp eller ned fra Kvalsund avhengig av lokaliseringen. Hammerfest og Kvalsund ligger henholdsvis 6 og 36 minutter unna Hammerfest lufthavn, mens en ny lufthavn på Grøtnes ligger ca 14 minutter unna begge stedene. Nærmeste alternative lufthavn er Alta lufthavn som ligger 138 km og 2 timer unna Hammerfest og 106 km og halvannen time fra Kvalsund i følge karttjenesten på Gule sider. 2.1 Befolkning og sysselsetting Frem til 2003 hadde de to kommunene Hammerfest og Kvalsund fallende folketall. Tabell 1. Folketall og prognose (MMMM) for Hammerfest og Kvalsund. Hammerfest Kvalsund Sum \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 3

4 Fra 1993 til 2002 falt samlet folketall med 6 % til personer. Dette snudde i Fra 2002 til 2012 økte så folketallet med 8,2 % til personer. Det tilsvarer en vekst på 0,8 % per år. Befolkningsprognosen fremover ligger nå på personer i 2025 og i Det tilsvarer 0,9 % årlig vekst til 2025 og 0,4 % per år siden. Mens folketallet økte med 799 fra 2002 til 2011, økte sysselsettingen til de bosatte i kommunene med 629. Antallet sysselsatte økte samtidig med 892 personer etter at og pendlerbalansen snudde i Mens sysselsettingen til de bosatte økte med 12,4 %, økte antallet sysselsatte med ca 20 %. Tabell 2. Sysselsatte i Hammerfest/Kvalsund etter bosettingskommune og sysselsettingskommune Bosatte Sysselsatte Flest pendlere til området hadde Alta, med 94 pendlere til Hammerfest i 2011, men også øvrige deler av landet hadde betydelig pendling til Hammerfest i Figur 1: Pendlere til Hammerfest Sør-Norge 193 Nordland/Troms 116 Øvr.Finnmark 159 Alta 94 Kvalsund 161 \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 4

5 Over 200 sysselsatte pendlet i 2011 over så lange avstander at fly var det mest realistiske transportmiddelet til Hammerfest. Fordeling på næringer har vi bare for sysselsatte etter bosted. Bare fra 2008 til 2011 økte bergverk/utvinning med 214 personer. Til gjengjeld mistet industrien nesten like mange. Den største næringen i området er likevel helse/sosial sektoren som økte fra 1400 til 1500 personer på 3 år. Tabell 3. Bosatte sysselsatte i Hammerfest/Kvalsund etter næring. Næring Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum Ved å fordele antallet sysselsatte slik at grupperingen samsvarer med RVU, er det lett å se hvilke næringer som dominerer luftfarten absolutt og i forhold til omfanget av (bosatte) sysselsatte. Da fremgår det at spesielt olje/bergverk har skyhøy andel flyreiser i forhold til sysselsettingen mens spesielt varehandel, overnatting/servering og transport har lav andel. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 5

6 Tabell 4. Næringsfordeling for sysselsatte i Hammerfest/Kvalsund og for passasjerer på arbeidsrelaterte flyreiser til og fra området. Næring Sysselsatte Flyreiser Reiser/sysselsatt Primærnæringer 4,9 % 3,9 % 9,0 Olje-/gassutvinning, bergverk 7,6 % 37,2 % 55,1 Industri 2,8 % 3,3 % 13,7 Kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg 9,5 % 6,7 % 8,0 Varehandel, hotell og restaurant 14,9 % 3,2 % 2,4 Transport, lagring, post, tele 7,4 % 3,1 % 4,7 Bank og forsikring 0,9 % 0,8 % 10,3 Annen privat tjenesteyting 11,5 % 9,6 % 9,4 Offentlig administrasjon/tjenesteyting 40,2 % 22,0 % 6,2 Annet 0,3 % 10,1 % Alle 100,0 % 100,0 % Totalt ,3 2.2 Olje- og gassutviklingen I følge Pro Barents omfatter den samlede sysselsettingen i bedrifter med majoriteten av omsetningen knyttet til petroleumsvirksomhet 1150 personer i dette er langt mer enn de 452 som var tilknyttet oljeutvinning/bergverk i tabell 3, noe som skyldes at bedrifter innen for eksempel bygg og anlegg har oljenæringen som hovedkunde. Reservoarene Snøhvit, Albatross og Askeladd ble oppdaget i 1984, men utbyggingen av Melkøya LNG og tilhørende infrastruktur ble ikke satt i gang før Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen med rør til Melkøya, der gassen kjøles ned til flytende form for eksport med LNG-skip. Utbyggingen av Melkøya og Snøhvit medførte et omfattende aktivitetsnivå både lokalt, regionalt nasjonalt. Pr mars 2008 var det inngått kontrakter på 47,6 mrd knyttet til Snøhvit og Melkøya (hvorav 40 mrd på Melkøya). Av dette utgjorde innenlandske leveranser 30,5 mrd, nordnorske leveranser 2,7 mrd og lokale leveranser 1,8 mrd. Av dette igjen utgjorde lokal verdiskaping 1,35 mrd. Verdiskapingen i HFT utgjorde altså 2,8 % av kontraktene. Melkøya vil bli utvidet med tog I fase 2-4. Ved flere funn kan/vil anlegget bli utvidet ytterligere. Tog II eller duggpunktsanlegg pluss rør har vært nevnt. Melkøya LNG får gass fra Snøhvit som vil bli supplert med gass fra Askeladden om noen år. Hammerfest forbereder seg nå på Goliat. Goliatfeltet inneholder mest olje og det er her valgt en produksjonsløsning med plattform og lasting direkte til tankskip ute på \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 6

7 feltet. Produksjonsboring vil skje i perioden og Goliat FPSO vil komme til Hammerfest for å bli utrustet ved Polarbase i Etter en periode uten nye drivverdige funn har funnet på Skrugard skapt stor optimisme, og utbygging av både Skrugard og Norvarg er i planleggingsfasen. I Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2011 forventer Oljedirektoratet uoppdagede ressursene i Barentshavet på 5,9 milliarder fat oe, men usikkerheten er stor. Tabell 5. Anslåtte petroleumsressurser i åpnede områder i Barentshavet. Kilde: Oljedirektoratet. Ressurser i åpnede områder P 95 Forv. P 5 Barentshavet (mill. Sm3 o.e) Barentshavet (mrd fat o.e) (x6,25) 1,1 5,9 15,4 Oljefeltet Skrugard inneholder til sammenligning ca 0,5 milliarder fat oe slik at ressursanslaget tilsvarer omtrent 2-31 Skrugardfelt. Figur 2. Områder på norsk sokkel i nord som er åpnet for petroleumsvirksomhet. Kilde: Rystad Energy \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 7

8 2.3 Øvrig næringsvirksomhet Hammerfest/Kvalsund har naturligvis et omfattende næringsliv utenom olje/gass. Noe av dette er knyttet til: - Helse Finnmark - Turisme og reiselivsnæring. Skaidi er et sentralt mål for charterreiser - Fiskeoppdrett - 3 mulige vindkraftanlegg - Mulig gjenåpning av Nussi kobbergruve i Kvalsund kommune som kan medføre faste arbeidsplasser over år. Det regionale perspektivet ivaretas av Helse Finnmark med 1,6 mrd i omsetning og totalt 1600 årsverk. Aktiviteten er spredt utover Finnmark med somatiske sykehus i HFT og KKN samt spesialistfunksjoner og psykiatriske avdelinger flere steder. Hovedaktiviteten er i HFT med 500 ansatte. Helse Finnmark har 6000 pasientreiser til og fra HFT, delvis fra andre steder i Finnmark til HFT og delvis fra HFT til regionsykehuset i Tromsø. I tillegg 1-2 helikopterturer per uke. Helse Finnmark venter økt aktivitet pga: - økt folketall - samhandlingsreformen som vil gi kortere sykehusopphold men flere dagsreiser - økt aktivitet i Barentshavet. 2 SR-helikoptere er stasjonert på HFT - nytt sykehus som skal bygges i , evt. noe tidligere Også aktiviteten i de øvrige næringene kan bidra til trafikkvekst, men vil neppe ha avgjørende betydning sett i lys av forventet oljerelatert aktivitet. 3 Markedsgrunnlag for flytrafikk til/fra Hammerfest Behovet for ny lufthavn er nært knyttet til forventet/mulig trafikkvekst. 3.1 Trafikkutvikling og markedssegmenter Antall terminalpassasjerer på Hammerfest lufthavn passerte allerede i 1985 og nådde et foreløpig høydepunkt i årene med rundt terminalpassasjerer. En stor del av denne trafikken var transfer, og etter omlegging av rutestrukturen falt antallet terminalpassasjerer til i \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 8

9 transfer kommet/reist Figur 3. Terminalpassasjerer Hammerfest Også den lokale trafikken nådde et høydepunkt i årene med opp til lokale passasjerer. Etter mange år med vesentlig lavere trafikk ble dette nivået igjen nådd i 2007, og i 2011 var den lokale trafikken passasjerer. I tillegg benytter mange flypassasjerer Alta lufthavn på vei til eller fra Hammerfest/Kvalsund. Hammerfest/Kvalsund-trafikken via HFT (Hammerfest lufthavn) og ALF (Alta lufthavn) nådde passasjerer i 2007, men må ha vært enda mer omfattende i 2006, da det var over charterreiser til/fra Alta i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit og Melkøya. I 2011 var samlet Hammerfestrelatert trafikk passasjerer ALF HFT Figur 4. Samlet trafikk til Hammerfest/Kvalsund via HFT og ALF i år med RVU. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 9

10 Trafikken over ALF består hovedsakelig av fritidstrafikk og periodisk oljetrafikk. Basert på RVU økte total fritidstrafikk fra passasjerer i 1998 til i Mesteparten av veksten skjedde på Alta. Oljetrafikken økte fra ingenting i 1998 til passasjerer i 2007 og falt deretter til passasjerer i 2009 og Tabell 6. Samlet trafikk til Hammerfest/Kvalsund via HFT og ALF i år med RVU. HFT ALF OLJE Ø. ARB FRI OLJE Ø. ARB FRI Hovedstrømmer, billettpriser og kapasitetsutnyttelse Det er naturlig å dele trafikkstrømmene til Hammerfest/Kvalsund i 4 hovedkategorier: - Lokal trafikk til Troms/Nordland - Lokal trafikk til Finnmark - Trafikk til Sør-Norge/utlandet via Tromsø - Trafikk til Sør-Norge/utlandet via Alta Trafikken via Alta går nesten utelukkende til lufthavner i Sør-Norge. Resultatet er at trafikken til Sør-Norge er delt omtrent likt mellom HFT og ALF mens HFT håndterer all trafikk til lufthavner i Nord-Norge Tabell 7. Samlet trafikk til Hammerfest/Kvalsund via HFT og ALF HFT ALF OLJE Ø.ARB FRI OLJE Ø.ARB FRI OSL/utl Sør-N Trønd Nordl Troms Finnmark Sum \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 10

11 I 2011 var oljeaktiviteten relativt moderat, og trafikken over Alta bestod i høy grad av fritidsreiser sørover. Men også vesentlige deler av yrkestrafikken sørover gikk over via Alta. Alta ligger ca 2 timer lengre unna og en skulle tro at spesielt arbeidsreisende ville velge den lokale lufthavnen. At de ikke gjør det i større grad skyldes generelt høye billettpriser og overfylte fly på ruter fra Hammerfest med forbindelse sørover. Tabell 8. Billettpriser t/r i RVU ARB FRI snitt Maks pris Snitt/makspris HFT-TOS % HFT-TOS % OSL ALF-OSL % TOS-OSL % På arbeidsreiser sørover sparer en i gjennomsnitt 4200 kr på å benytte Alta i stedet for Hammerfest. På fritidsreiser er besparelsen i teorien 1000 kr, men samtaler med lokale innbyggere indikerer at billettprisforskjellene i praksis er vesentlig høyere fordi det i praksis er få rabatterte billetter tilgjenglig på avganger med brukbar forbindelse til Oslo. På den beste morgenavgangen for videre forbindelse kl 7:23 har det hittil i 2012 vært 85 % belegg. Da sier det seg selv at det er mange fulle fly og ytterst få rabatterte billetter. På neste avgang kl 7:56 når man dagens fjerde Osloavgang fra Tromsø og er på Gardermoen kl 12:05 i stedet for kl 10:20. Figur 5. Kabinfaktor (CF) på noen ruter fra Hammerfest til Tromsø 2012 etter avgangstidspunkt. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 11

12 4 Trafikkprognoser 4.1 Utviklingen i oljetrafikken Trafikken til og fra Hammerfest har i perioder vært sterkt dominert av oljerelatert trafikk. Oljetrafikken har variert enormt over tid. Den oljerelaterte trafikken er derfor analysert nærmere mens øvrig trafikk antas å øke ut i fra noen enkle betraktninger rundt ringvirkningene av oljevirksomheten og generell trafikkvekst. Oljereisene fordeler seg på rutefly fra Hammerfest, rutefly fra Alta og i perioder også charterfly fra Alta. Oljereiser med rutefly er registrert i RVU for 1998, 2003, 2007, 2009 og 2011, mens oljecharter forekom i årene i forbindelse med utbyggingen av Melkøya LNG. Tabell 8. Anslått oljetrafikk til/fra Hammerfest/Kvalsund via HFT og ALF Charter ALF Rute ALF HFT Sum fly Off sh HFT I 2011 bestod oljetrafikken av omtrent 4000 flyreiser over ALF, flyreiser over HFT og 9000 helikopterreiser til og fra kontinentalsokkelen. Utviklingen i 2012 er ikke kjent, men vi vet at flytrafikken over HFT ut september er redusert med 8 % ( passasjerer) mens antall helikopterpassasjerer er redusert med 42 % (redusert fra 7000 til 4000 passasjerer). Utsiktene for helikopter- og flytrafikk relatert til oljeutvinningen ble diskutert i en serie med møter i Hammerfest september 2012 og i oppfølgingsmøter og oversendelser senere. Formålet var blant annet å få kartlagt planlagt og forventet oljeaktivitet. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 12

13 4.2 Oljefelt og aktører Melkøya/Snøhvit Operatør: Statoil. På Melkøya/Snøhvit startet utbyggingen for alvor i 2004 og ble fullført i Chartertrafikken til anlegget startet i april 2004 og varte ut oktober I løpet av 2,5 år ble det gjennomført totalt charterreiser til anlegget og i toppmåneden i 2006 håndterte Alta i alt 7500 charterpassasjerer. Bemanningen på Melkøya bestod av mann i juni 2002, 1000 mann i januar 2004 og 3143 sommeren Siden har bemanningen avtatt til personer i 2007, i 2008 og i Melkøya LNG sysselsetter nå personer hvorav 382 er ansatt i Statoil. Av disse er 317 bosatt i Hammerfest. (Med høyere turnover enn ønskelig. Det typiske mønstret er at folk flytter til HFT og så flytter ut igjen etter en tid. Lange avstander og høye reisekostnader oppgis som årsak.) De fleste av de øvrige er ansatt hos BIS og AIBEL. Her er andelen pendlere langt høyere. Hvert 4.år stanses anlegget for revisjon og bemanningen økes med ca 850 personer i 4-6 uker, mest basert på pendling. I tillegg er det mindre revisjoner over kortere tid med færre folk involvert. Melkøya vil bli utvidet med tog I fase 2-4. Melkøya LNG får gass fra Snøhvit som vil bli supplert med gass fra Askeladden i 2018, noe som medfører behov for produksjonsboring i en periode. Statoil står i tiden fremover overfor 3 alternativer. Det ene er å fortsette som nå, dvs. at levetida for LNG-anlegget på Melkøya forlenges hvis det finnes mer gass. Det andre er å starte et Tog II for økt LNG-produksjon. Det tredje er å bygge et duggpunktanlegg for fjerning av vann fra gassen, og så eksportere den sørover i rør til Heidrun hvor den kan ledes inn i eksisterende rør. De to siste alternativene er nå utsatt inntil videre. Goliat Operatør: ENI. Goliatfeltet er under utbygging. Produksjonsboring vil skje i perioden , Goliat FPSO kommer til HFT for å bli utrustet ved Polarbase i 2014 og vil være i drift på feltet fra ca 2015 med 40 personer stasjonert på plattformen i 2/4-ukers skift. ENI bygger opp en drifts- og prosjektorganisasjon med ca 160 ansatte fordelt på 100 pendlere og 60 fast ansatte. Etter 2-3 år reduseres bemanningen til ca 60 stort sett fast ansatte. Brønnboringen vil binde opp riggen Scarabeo 8 samt 3 hjelpefartøyer. Skrugard/Havis \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 13

14 Operatør: Statoil Feltene Skrugard/Havis vil bli bygget ut, men detaljerte løsninger og lokaliseringer er ikke klare. En mulighet er løsninger à la Goliat. Vi antar her at utbyggings- og bemanningsplaner blir omtrent som ved Goliat. Norvarg Operatør: Total Vil bli bygget ut, kanskje med løsninger a la Goliat. Nye funn Oljedirektoratets ressursanslag tilsvarer 2-30 funn på størrelse med Skrugard. Det er derfor rimelig å legge til grunn at nye funn vil bli gjort. Underleverandører BIS og AIBEL er etablert i HFT og har viktige kontrakter hos Melkøya LNG. Her er mange av stabsfunksjonene basert på fast ansatte mens mange av operatørene er pendlere. Ved utrustning, vedlikehold, revisjonsstans og videre utbygginger på land vil dette være sentrale aktører. Polarbase er Barentshavets hovedbase for olje- og gassrettet virksomhet og ligger i Rypefjord. En rekke virksomheter er etablert her. Polarbase vil være sentral i forbindelse med utrustningen av Goliat FPSO og vil tilby klassing og vedlikehold av rigger som ellers må transporteres svært lang sørover for overhaling i tillegg til andre tjenester. 4.3 Sammenheng mellom oljeaktivitet og trafikk Melkøya Drift Nord flyttes fra Stjørdal til HFT Samhandling anslås av Statoil til reiser årlig t/r HFT. BIS: 108 ansatte på Melkøya, hvorav 27 lokalt ansatte, mål på pendler inn flyreiser årlig. AIBEL: 150 ansatte på Melkøya. 50 % pendlere, mål på 100. Rundt 35 flyreiser hver vei hver uke. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 14

15 Ved revisjonsstans: Totalt ca 850 personer på plass i ca 5 uker. Revisjonsstans er planlagt 2014, 2018 osv og medfører 4250 flyreiser. I tillegg er det stadig mindre/kortere revisjonsstans. Vi legger til grunn 1000 reiser per år i årene mellom årene med hovedstans. Ved utbygging av Tog 2 anslår BIS og AIBEL en samlet reiseaktivitet på reiser per år i to år. Dette er et forsiktig anslag i forhold til registrert trafikkvolum ved utbyggingen av Tog 1. Etter en utbygging vil bemanningen til BIS/AIBEL bli nær doblet. Vi regner imidlertid ikke med Tog 2 i noe alternativ. Goliat ENI bygger opp driftsorganisasjon med 165 ansatte, 60 lokalt og 100 pendlere. Trappes ned etter 2-3 år. Vi regner her med 2500 reiser/år i 3 år med start BIS: 1000 ekstra reiser i AIBEL: Goliat dobler aktiviteten i Goliatutbyggingen vil dermed bety ca 4500 flere reiser for disse selskapene i Brønnboring/FPSO/plattformer Det tar ca 70 døgn å bore en brønn. Hver brønn binder opp 1 rigg og 3 hjelpefartøyer med henholdsvis 2/4 og 4/4 ukers skift. Pro Barents anslår det ukentlige trafikkvolumet til 20 flyreiser til/fra fartøyene og 83 fly- og helikopterreiser til/fra riggen. Vi forutsetter at hver FPSO/plattform genererer like mange helikopter- og flyreiser som en rigg. I oppstartsåret for en FPSO regner vi med 150 % av vanlig trafikk. På bakgrunn av samtaler med aktørene har vi lagt til grunn følgende skjematiske forutsetninger for sammenhengen mellom oljeaktivitet og trafikk som grunnlag for en trafikkprognose. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 15

16 Tabell 9. Forutsatt sammenheng mellom oljeaktivitet og flyreiser. Flyreiser/år Helikopter/år Merknad Melkøya LNG: Statoil Samhandling BIS ansatte AIBEL ansatte Stor revisjonsstans reiser i 5 uker Liten revisjonsstans Tog 2 bygging (2 år) Tog 2 drift FPSO á la Goliat: Utrustning (1 år) BIS og AIBEL Prosjektorg. (3 år) ENI Oppstart (1 år) Ekstra mannskap Mannskap FPSO Mannskap 3 fartøy Brønnboring: Mannskap 1 rigg Mannskap 3 fartøy Riggvedl/klassing reiser i 5 uker 4.4 Produksjonsboring og leting I forkant av all produksjon skjer det utstrakt lete- og produksjonsboring. Vi har fått opplysninger om følgende produksjonsboring: - Goliat (ENI): Skrugard (Statoil): Boring Snøhvit fase 2, her lagt til Norvarg, her lagt til Nye funn Omfanget av leting avhenger av en rekke faktorer og er svært usikkert. Det samme gjelder produksjonsboring knyttet til både felt under utvikling og nye funn. Pro Barents har skissert en aktivitet på årsbasis på 3,41 leterigger i 2013, 2 i årene og 3 i årene I tillegg kommer 1-3 rigger knyttet til produksjonsboring for Goliat, Skrugard og eventuelle nye funn. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 16

17 Rystad har skissert et boreprogram som innebærer 3-4 rigger i 2013, nedtrapping til 2015 og deretter kraftig opptrapping i årene frem mot Rystad skisserer også stadig økende regionale leveranser som fortsetter å øke i hvert fall i avhengig av nye funn. Figur 6. Mulig brønnboring i Barentshavet. Kilde: Rystad Energy Frem til 2020 gir dette en noenlunde sikker aktivitet på 2-3 rigger og en mer usikker aktivitet på ytterligere et par rigger. Etter dette er usikkerheten enda større. I tabell 2 har vi skissert 2 scenarier frem til Tabell 9. Gjennomsnittlig antall rigger i aktivitet i Barentshavet i 2 alternativer Goliat Skrugard Snøhvit 1 1 fase 2 Norvarg 1 Lavt alt: Leting/ny 2, Sum Lav 3, Høyt alt: Leting/ny 2, Sum Høy 3, \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 17

18 4.5 Produksjonsaktivitet Goliat settes i følge våre opplysninger i drift sent i For øvrige felt og eventuelle nye funn må vi gjøre antagelser. Snøhvit og Goliat bygges ut på svært forskjellige måter. Mens et gassfelt generelt må kobles opp enten mot land og/eller eksisterende rørledninger kan et oljefelt utvikles mer isolert ute i havet, men kan også omfatte ilandføring. Generelt genererer løsninger med ilandføring mer lokal aktivitet enn rene offshore løsninger. Vi har her lagt til grunn at både Skrugard, Norvarg og eventuelle nye felt vil få løsninger av typen Goliat: - Skrugard FPSO: Forutsetter drift fra Norvarg: Forutsetter drift fra Nye funn: Forutsetter eventuell drift fra rundt Tabell 10. Forutsatt antall produksjonsplattformer a la Goliat i drift i 2 alternativer Goliat Skrugard Norvarg X1 1 Sum Lav: X1 1 1 X2 1 Sum Høy I årene er det altså lagt til grunn at det etter hvert utplasseres totalt 3-5 plattformer á la Goliat. Hver plattform medfører produksjonsboring i 1-7 år og forutsettes fulgt opp med utrustning av plattformen året før oppstart samt en prosjektorganisasjon som etableres året før oppstart og avvikles etter 3 år. 4.6 Riggvedlikehold/klassing Det legges til rette for riggvedlikehold ved Polarbase. Riggene må klasses hvert 5.år og dessuten vedlikeholdes. Med stadig flere rigger i kontinuerlig aktivitet vil Polarbase stå sterkt i konkurransen om disse oppdragene siden alternativene ligger svært langt unna. Vi legger til grunn at klassing/vedlikehold vil sysselsette 850 personer hvorav 750 i 2/4 ukers skift med flypendling i 5 uker. I lavt alternativ legger vi til grunn klassing/vedlikehold annethvert år \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 18

19 I høyt alternativ regner vi i tillegg med klassing/vedlikehold i 2020 og hvert år utover, men at andelen pendlere gradvis synker mot 50 % etter 2020 når oppdragene forutsettes å komme tettere. 4.7 Oljetrafikkprognoser Med forutsetningene fra avsnitt får vi oljetrafikkprognoser på opp til i lavt alternativ og opp til i høyt alternativ sammenlignet med i Helikoptertrafikken kan nå i lavt alternativ og i høyt sammenlignet med 9000 i Tabell 11. Oljetrafikk over Hammerfest og Alta i to alternativer passasjerer Flytrafikk Lavt alt Høy alt Helikoptertrafikk Lavt alt Høy alt Uten ny lufthavn regner vi med at kapasitetsproblemer og høye billettpriser vil presse en god del av den nye oljetrafikken over til Alta. Konkret legger vi til grunn at en oljetrafikk på passasjerer alltid vil gå over Alta. I tillegg antar vi at 2/3 av all trafikk knyttet til revisjoner, klassing/vedlikehold vil gå over Alta i tillegg til 40 % av øvrig oljetrafikk som utføres av underleverandører som BIS, AIBEL, rigger og fartøyer. Tabell 12. Oljerelatert flytrafikk fordelt på HFT og ALF i to alternativer passasjerer HFT Lavt alt Høy alt ALF Lavt alt Høy alt Prognoser for øvrige flyreiser. Antallet flyreiser på HFT økte med 1,9 % årlig Det er identisk med veksten i total innlandstrafikk for Avinor. Medregnet trafikken over Alta økte trafik- \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 19

20 ken med 2,7 %, men trekker vi fra oljerelaterte reiser blir veksten i øvrige reiser 1,3 %. Samtidig var befolkningsveksten på 0,6 % årlig sammenlignet med 0,9 % befolkningsvekst for hele Norge. Befolkningsprognosen fremover ligger nå på 0,9 % årlig vekst til 2025 og 0,4 % per år siden. For de store lufthavnene forventes det en trafikkvekst på 1,8 % ved en befolkningsvekst på 1,3 % i de fylkene rundt lufthavnene frem til En tilsvarende vekst per innbygger for samlet øvrig trafikk over HFT og ALF ville medføre 1,4 % vekst per år til 2025 og 0,9 % per år siden. Statistisk sentralbyrås befolkningsprognose, (alternativ MMMM) for 2030 er ca 2 % lavere enn tilsvarende i Utviklingen i Hammerfest siden 2007 har altså ikke slått ut i høyere befolkningsprognoser. Det kan derfor være naturlig å revurdere forutsetningene for befolkningsprognosen. Et nærliggende alternativ er å legge et høyere alternativ til grunn. Alternativ MMMH forutsetter høyere innvandring og innebærer 1,2 % årlig befolkningsvekst til 2025 og 1,1 % siden og vil analogt tilsvare ca 1,6 % trafikkvekst. Økende sysselsetting vil antagelig påvirke veksten, men vi har ikke sett noen vurderinger av potensiell sysselsettingsvekst i Hammerfest og vet heller ikke hvordan økt sysselsetting slår ut på folketall eller flytrafikk. Erfaringer fra andre steder er at sysselsettingen kan øke ganske mye uten at det i første omgang slår ut på folketallet. 4.9 Kristiansund som eksempel Situasjonen i dagens Hammerfest ligner delvis på situasjonen i Kristiansund rundt Kristiansund hadde da vel 1000 lokale årsverk innen petroleumsrelatert virksomhet. Dette økte raskt til 1600 i 2006 og etter hvert til 2660 årsverk i Figur 7. Omsetning og sysselsetting for petroleumsbaserte virksomheter i Kristiansundregionen. Kilde: Rapport 2012:08 Norut/Møreforsking. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 20

21 Veksten fra 2003 til 2012 var 1700 for petroleumsrelatert sysselsetting og 1800 for total sysselsetting, mens sysselsettingsveksten for bosatte og befolkningen som helhet økte med Den petroleumsrelaterte virksomheten gir i tillegg ringvirkninger for det lokale næringslivet. For Kristiansund er dette i Rapport 2012:08 fra Norut/Møre beregnet til 1730 årsverk i 2012, altså en multiplikatoreffekt på 1,65. Med totalt ca årsverk i 2003 og i 2012 stod oljerelaterte årsverk ut fra dette for ca 16 % av sysselsettingen i Kristiansund i 2003 og 37 % i Samtidig stod olje for omtrent 140 % av sysselsettingsveksten mens 20 % sysselsettingsvekst ga 5 % befolkningsvekst. Den økte oljeaktiviteten medførte at antall oljerelaterte flyreiser i de 8 årene til 2011 økte med 8 % per år mens øvrig trafikk økte med 1,8 % per år. I sum økte trafikken med 4,4 % sammenlignet med 4 % for hele Avinor (innland) Veksten i Hammerfest Også i Hammerfest har folketall og sysselsetting økt. Veksten i Hammerfest er av relativt ny dato siden både sysselsetting og folketall i Hammerfest var synkende til 2001/2002. Alt dette snudde med Snøhvit/Melkøya i Siden 2002 har folketallet økt med rundt 10 %, sysselsatte som bor i kommunen med 13 % og antall sysselsatte i kommunen med 20 %. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 21

22 Figur 8. Hammerfestregionen. Sysselsetting og befolkning. Kilde: Rapport 2012:08 Norut/Møreforsking. Antall oljerelaterte jobber i HFT oppgis nå til Hvis multiplikatoreffekten ligger i samme størrelsesorden som i Kristiansund, omfatter oljerelaterte årsverk inkludert ringvirkninger i dag Siden det var relativt få ansatte i sektoren i 2001, må de aller fleste av disse årsverkene har kommet siden da. Legger vi til grunn at ca ¾ er nye årsverk, så har en tilvekst på 1400 oljerelaterte årsverk medført 1000 flere sysselsatte og ca like mange flere innbyggere, altså omtrent tilsvarende Kristiansund Fremtidsutsiktene for Hammerfest Petroleumsnettverket i Hammerfest består nå av bedrifter med overvekt av petroleumsrelatert omsetning. Stadig nye prosjekter kan forsterke og utvide nettverket og bidra til at stadig mer verdiskaping skjer i Hammerfest. Pr mars 2008 var det inngått kontrakter på 47,6 mrd knyttet til Snøhvit og Melkøya (hvorav 40 mrd på Melkøya). Av dette utgjorde innenlandske leveranser 30,5 mrd, nordnorske leveranser 2,7 mrd og lokale leveranser 1,8 mrd. Av dette igjen utgjorde lokal verdiskaping 1,35 mrd. Verdiskapingen i HFT utgjorde altså 2,8 % av kontraktene. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 22

23 Figur 9. Markedet for regionale leveranser til oljevirksomhet i Barentshavet. Kilde: Rystad Energy. I følge Rystad vil den totale aktiviteten i nord øke fra 30 mrd årlig i 2012 til 300 mrd årlig i 2030, mens det regionale markedet for Barentshavet vil bli doblet bare fra 2012 til 2015 og øke med ytterligere 80 % til 2022 ved nye funn. Det tilsvarer en 6-dobling av dette markedet fra 2011 til De viktigste segmentene er vedlikehold, rigg og logistikk. Svært mye av dette vil berøre Hammerfest, som kan stå overfor omfattende vekst i årene fremover. Oljesysselsettingen og sysselsettingen totalt i Kristiansund økte med 1700 på 9 år til 2012, dvs. 190 per år. Tilsvarende for Hammerfest ligger i nærheten av 1000 på 10 år, dvs. 100 per år. For Hammerfest legger vi i scenariet med stadige funn til grunn en økning på 1500 i oljesysselsetting og 2000 i total sysselsetting og befolkning Det gir en vekst i folketallet på 20 % til 2022 som tilsvarer 1,8 % per år. Vi legger til grunn denne veksten til 2025 og deretter 0,5 % vekst som i befolkningsprognosen. \\lv.no\ca\users\caldr\documents\ntp\oppfølging\hft\arbeidsdokument HFT.docx 23