Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet

Transkript

1 2013 Aktivitetsutvikling Somatisk poliklinikk med fokus på sykepleieaktivitet Lovisenberg August 2013 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 0 Side

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Datagrunnlaget Datakvalitet og tallgrunnlag Datakvalitet generelle utfordringer Datakvalitet spesifikke utfordringer knyttet til rapportering ved OUS HF Datakvalitet utfordringer knyttet til endringer i opptaksområdene til OUS, AHUS og Vestre Viken Datakvalitet utfordringer knyttet til prosedyrekoding Utvikling lov- og regelverk ISF-poliklinikk Aktivitetsutvikling innen somatisk poliklinikk Aktivitetsutvikling 1. tertial Sykepleieres polikliniske aktivitet fordelt på diagnosegrupper Prosedyrer utført ved ekstern poliklinikk Nøkkeltall - utvikling antall prosedyrer somatisk poliklinikk 1. tert tert NCMP-prosedyrer fordelt på helsepersonellgrupper NCSP-prosedyrer fordelt på helsepersonellgrupper Noen avsluttende betraktninger Datakvalitet Utvikling lov- og regelverk ISF-poliklinikk Aktivitetsutvikling somatisk poliklinikk S ide

3 1. Innledning I 2008 innførte staten innsatsstyrt finansiering (ISF) av somatisk poliklinikk. Norsk sykepleierforbund (NSF) har med bistand fra Analysesenteret AS siden 2009 årlig fulgt utviklingen mht. finansiering og aktivitet av sykepleierdrevet somatisk poliklinikk. I årets rapport tones fokuset på finansiering noe ned mens vi legger større vekt på å få frem trender over de tre siste år mht. hvilke faggrupper forestår aktiviteten ved somatisk poliklinikk og evt. forskjeller mellom helseregioner og foretak. Nytt i årets rapport er at vi på et overordnet plan ser litt nærmere på hvilken type aktivitet de ulike faggruppene forestår innen somatisk poliklinikk i form av utførte prosedyrer. 1.1 Datagrunnlaget Som utgangspunkt for årets studie er det innhentet et særskilt uttrekk fra NPR for årene 2010, 2011, For nærmere beskrivelse av uttrekket se vedlegg 1. Merk! Uttrekkene som ligger til grunn for årets analyse er til forskjell fra foregående års rapporter ekskludert dagkirurgi utført på poliklinikk I størrelsesorden utgjør dagkirurgi utført på poliklinikk ca kontakter per år på landsbasis og er i all hovedsak legeaktivitet. Aktivitetstallene for 2010, 2011 og 2012 vil derfor i denne rapporten ligge noe lavere (ca 4 %) enn det som fremkommer av tidligere års rapporter når dagkirurgi på poliklinikk ekskluderes. Ved å ekskludere dagkirurgi får vi et renere bilde mht. poliklinisk aktivitet. Kun polikliniske konsultasjoner er med i årets uttrekk 2 S ide

4 1.2 Datakvalitet og tallgrunnlag Datakvalitet generelle utfordringer Omlegging til ISF-poliklinikk skapte som redegjort for i tidligere rapporter betydelige utfordringer både mht. finansiering og aktivitetsregistrering. Kort oppsummert dreide dette seg primært om: 1. Helsepersonellkravet Ved mange av landets poliklinikker forelå en betydelig underrapportering av sykepleierkonsultasjoner som følge av en relativt utbredt tradisjon for å rapportere all poliklinisk aktivitet som legeaktivitet i den tidligere takstbaserte finansieringsordningen gjennom NAV frem t.o.m Denne praksis ble i stor grad videreført også i 2008 og først i løpet av 2009 er det vår erfaring at det begynte å etablere seg en ny praksis i tråd med de nye retningslinjene med korrekt rapportering av utøvende helsepersonell. 2. Mangelfull registrering av øvrige administrative variabler Ved rapportering til NPR skal en rekke medisinsk og administrative variabler i tilknytning til konsultasjonen rapporteres. Ved manglende eller feil rapportering av en eller flere av disse variablene ekskluderes konsultasjonen fra beregningsgrunnlaget for ISF. På samme måte som for helsepersonellkravet, var ikke fullstendig utfylling av alle administrative variabler i den tidligere takstbaserte finansieringen gjennom NAV avgjørende for refusjonen. Fokus på korrekt og fullstendig administrativ koding kom først med introduksjon av ISF. Også på dette området tok det tid å få innarbeidet gode rutiner i forhold til komplett og korrekt rapportering av administrative variabler. Dette medførte at for alle typer helsepersonell ble en rekke konsultasjoner de første årene ekskludert fra beregningsgrunnlaget grunnet mangelfull rapportering av administrative variabler. Konsekvensen av dette er naturlig nok størst for legekonsultasjonene som numerisk langt overgår de andre i omfang. 3. Begrensninger i hvilke DRG som er åpne for annet helsepersonell enn lege Det er begrensninger knyttet til hvilke DRGer som er åpne for annet helsepersonell enn lege. Så lenge en lege, korrekt eller feilaktig, er oppført som utøvende helsepersonell inkluderes alle konsultasjoner i beregningsgrunnlaget for ISF. Grupperingen av en konsultasjon til riktig DRG er ikke påvirket av helsepersonellkravet og styres primært av den medisinske kodingen. Derimot avhenger inkluderingen i beregningsgrunnlaget for ISF, for en ellers komplett og riktig kodet konsultasjon, av hvilken kategori helsepersonell som er rapportert ansvarlig for konsultasjonen. Samme konsultasjon rapportert utført av lege teller med, mens konsultasjon utført av f.eks. sykepleier teller ikke med dersom den aktuelle DRG ikke er godkjent for sykepleiere. Dette betyr i praksis at en del av konsultasjonene utført av annet helsepersonell, som tidl. feilaktig ble registrert som legekonsultasjon, ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF når korrekt helsepersonell blir rapportert. Konsekvensen blir en nedgang i antall legekonsultasjoner uten at antall konsultasjoner utført av annet helsepersonell øker tilsvarende. Flere DRG-er er i perioden åpnet for sykepleiere og inkludert i beregningsgrunnlaget. Dette gir dermed en tilsynelatende økning i antall sykepleierkonsultasjoner imidlertid ingen reell økning da konsultasjonene skjedde også tidligere men var da ikke inkludert i beregningsgrunnlaget 4. Mangelfull registrering av prosedyrekoder Registrering av gjennomførte prosedyrer kan være avgjørende for gruppering av konsultasjonen til rett DRG. Alle de såkalte prosedyrestyrte DRG-ene er godkjente for alle helsepersonellgrupper. Rapportering av utførte prosedyrer, særlig for annet helsepersonell enn leger, var særlig de første årene med ISF-poliklinikk mangelfull. Uten registrert prosedyre 3 S ide

5 grupperes konsultasjonene til en ikke prosedyrestyrt DRG og en kan da risikere at dette er en DRG som ikke er åpen for eksempel for sykepleiere og dermed ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget. Basert på vår erfaring var dette særlig de første årene med på å gi en underrapportering av godkjente sykepleierkonsultasjoner i poliklinikken. 5. Aggregeringsregler Når flere polikliniske konsultasjoner gjennomføres samme dag gjaldt følgende regler frem til 2010 mht. inkludering i beregningsgrunnlaget: - Alle konsultasjoner utført av lege inkluderes - Dersom en av konsultasjonene er utført av lege og øvrige utføres av annet helsepersonell inkluderes kun legekonsultasjonen - Dersom alle konsultasjonene er utført av annet helsepersonell inkluderes kun den første av konsultasjonene Konsekvensen av disse reglene er igjen den at når tradisjonen for å rapportere all poliklinisk aktivitet som legeaktivitet, endres til korrekt rapportering av det helsepersonell som faktisk har utført konsultasjonen, går antall inkluderte legekonsultasjoner ned uten at en får en tilsvarende økning i inkluderte konsultasjoner av annet helsepersonell. Både i ISF 2011 og ISF 2012 ble det gjort mindre endringer i aggregeringsreglene med konsekvens for hvilke konsultasjoner utført av annet helsepersonell som inkluderes i beregningsgrunnlaget. For 2013 gjelder følgende aggregeringsregler (uendret fra 2012): - Alle konsultasjoner utført av lege inkluderes - Dersom minst en poliklinisk kontakt er med annet helsepersonell enn lege/ tannlege, kontrolleres denne mot en eventuelt forutgående lege/tannlegekonsultasjon (subsidiært mot den første etterfølgende legekontakten). Dersom denne konsultasjonen har høyere DRG vekt enn lege/tannlegekonsultasjonen vil denne konsultasjonen velges og inngå i refusjonsgrunnlaget. - Når ingen av kontaktene har lege som utførende helsepersonell, vil den kontakten som har den høyeste vekten inngå i beregningsgrunnlaget De ovennevnte 5 punktene gjør tolkning av aktivitetsutviklingen, særlig de første årene med ISFpoliklinikk, vanskelig. Fortsatt er det slik at begrensninger i hvilke DRG-er som er åpne for annet helsepersonell enn lege og aggregeringsreglene medfører at ikke all poliklinisk aktivitet inkluderes i beregningsgrunnlaget. Korrekt administrativ koding og koding av prosedyrer er med årene betraktelig bedret for alle helsepersonellgrupper, men bidrar fortsatt etter vår erfaring til at et mindre antall polikliniske konsultasjoner ekskluderes fra beregningsgrunnlaget for ISF. 4 S ide

6 1.2.2 Datakvalitet spesifikke utfordringer knyttet til rapportering ved OUS HF Fjorårets rapport avdekket at antall og utvikling mht. polikliniske sykepleierkonsultasjoner ved OUS avvek betydelig fra øvrige universitetssykehus og helseforetak. Dette er fortsatt tilfelle når vi ser på utviklingen fra 1. tertial tertial Tabell 1 Universitetssykehusene 1. tertial Andel polikliniske kontakter rapportert med sykepleier som utførende helsepersonell, ALL poliklinikk Totalt 1. tertial tertial 2013 Spl. Relativ andel spl. Totalt Spl. Relativ andel spl. Akershus universitetssykehus HF ,7 % ,5 % Helse Bergen HF ,0 % ,4 % Helse Stavanger HF ,1 % ,8 % Oslo universitetssykehus HF ,1 % ,1 % St. Olavs Hospital HF ,7 % ,2 % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ,5 % ,5 % Alle universitetssykehusene ,1 % ,3 % Alle universitetssykehusene ekskl. OUS ,0 % ,2 % Om vi ser på all polikliniske aktivitet rapportert dvs. både intern og ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, direkte og indirekte konsultasjoner ser vi at OUS har en uendret andel polikliniske konsultasjoner på 1,1 % med sykepleier som utførende helsepersonell fra 1. tertial 2012 til 1. tertial For de øvrige fem universitetssykehusene sett under ett er tilsvarende tall 10,0 % 1. tertial 2012 (variasjon 6,7 13,1 %) med en ørliten økning til 10,2 % 1. tertial 2013 (variasjon 7,5 13,8 %) Det er ikke mulig ut ifra de foreliggende tall å si noe om årsak til at OUS avviker så vidt tydelig fra de andre universitetssykehusene og landsgjennomsnitt for øvrig hva angår både andel og utvikling mht. polikliniske sykepleierkonsultasjoner. Avregningsutvalget avdekket i forbindelse med avregning av ISF-refusjon for 2011 at OUS 1 har betydelige begrensninger mht. registrering og rapportering av poliklinisk aktivitet i det pasientadministrative systemet (PasDoc) som benyttes av Ullevål, Riks- og Radiumhospitalet. Dette kan være en mulig årsak til de avvik som vi finner knyttet til sykepleieres andel av polikliniske konsultasjoner ved OUS. OUS står 1. tertial 2013 med sine polikliniske konsultasjoner for 15,1 % av alle rapporterte polikliniske konsultasjoner på landsbasis. Hadde OUS hatt en andel polikliniske konsultasjoner på nivå med gjennomsnittet for de øvrige fem universitetssykehusene (10,2 %) mht. sykepleiere som utførende helsepersonell, ville dette utgjort en økning på sykepleierkonsultasjoner på landsbasis for 1. tertial Andelen polikliniske konsultasjoner med sykepleier som utførende helsepersonell ville da økt fra 8,6 % til 10,0 % på landsbasis 1. tertial MERK! Grunnet fortsatt usikkerhet knyttet til rapporteringen av polikliniske konsultasjoner generelt og sykepleieres aktivitet spesielt innen somatisk poliklinikk ved OUS HF, vil vi også i årets rapport ekskludere OUS HF når vi beregner og analyserer tall på landsbasis. 1 Avregningsutvalgets anbefaling om avregning av ISF-refusjon for 2011 i sak 12/5893 Flere registrerte episoder samme dag 5 S ide

7 1.2.3 Datakvalitet utfordringer knyttet til endringer i opptaksområdene til OUS, AHUS og Vestre Viken Pasientgrunnlaget til Oslo universitetssykehus ble i 2011 betydelig redusert i forbindelse med at Akershus universitetssykehus (AHUS) overtok lokalsykehusansvaret for innbyggere i Alna og Follo. Samtidig tok Vestre Viken over lokalsykehusansvaret for Asker og Bærum innen blant annet pediatri, fødselsomsorg og nevrologi som tidligere ble ivaretatt ved OUS Rikshospitalet. I all sin enkelhet innebærer dette at poliklinisk aktivitet som i 2010 ble utført ved OUS, i 2011 er flyttet over til hhv AHUS og Vestre Viken. I aktivitetsstatistikken vil dette fremtre som en tilsynelatende redusert aktivitet ved OUS, og tilsvarende som en tilsynelatende økt aktivitet ved AHUS og OUS, fra 2010 til Anslagsvis snakker vi i størrelsesorden om ca polikliniske konsultasjoner som flytter på seg basert på et gjennomsnittlig antall polikliniske konsultasjoner per 1000 innbyggere Når vi i denne analysen ekskluderer poliklinisk aktivitet utført ved OUS HF grunnet usikkerheten rundt datakvalitet, innebærer endringene i opptaksområde at aktivitet som i 2010 er ekskludert fordi den ble utført ved OUS, dukker opp igjen som inkludert i 2011 fordi den blir utført ved AHUS og Vestre Viken. Konsekvensen av endringene i opptaksområder og nødvendigheten av å ekskludere aktivitetstallene for OUS, er at tolkninger mht. utviklingen innen somatisk poliklinikk fra 2010 til 2011 vanskeliggjøres. Ved å avgrense studien til tall for 1. tertial vil vi imidlertid kunne fremstille trender i utviklingen over en treårsperiode fra 2011 til MERK! Analyse av utviklingstrender innen somatisk poliklinikk vil i årets rapport primært baseres på tall fra 1. tertial 2011, 2012 og Datakvalitet utfordringer knyttet til prosedyrekoding Ved innføring av ISF-poliklinikk i 2009 gikk en over fra å rapportere polikliniske takster til å rapportere diagnose- og prosedyrekoder på samme vis som for innlagte pasienter. Mens legene var kjent med medisinsk koding av pasientopphold ved hjelp av diagnose- og prosedyrekoder fra innlagte pasienter var medisinsk koding en helt ny aktivitet for det øvrig helsepersonell ved poliklinikken. Vår erfaring er at foretakene i liten grad har gitt det øvrige helsepersonellet ut over legene noen systematisk opplæring i medisinsk koding ved hjelp av diagnose- og prosedyrekoder. For mange er det fortatt uklart om og hva de skal rapportere av diagnose- og prosedyrekoder. Dette gjør at det fortsatt er betydelige mangler i rapporteringen fra somatisk poliklinikk spesielt mht. prosedyrekoder. 6 S ide

8 2. Utvikling lov- og regelverk ISF-poliklinikk I pkt. 2 i fjorårets rapport vedr. ISF-poliklinikk (2012) gjøres det grundig rede for utviklingen av lov- og regelverk knyttet til ISF-poliklinikk for perioden mht. hvilken aktivitet som inkluderes i beregningsgrunnlaget. Fra 2012 til 2013 er det ikke skjedd noen ytterligere endringer av lov- og regelverk mht. hvilken aktivitet som inkluderes i beregningsgrunnlaget for somatisk poliklinikk. Dette innebærer at det fortsatt så langt vi kan se gjenstår 12 polikliniske DRGer som ikke er åpnet for sykepleiere/jordmor Tabell 2 Antall polikliniske kontakter med sykepleier/jordmor rapportert som utførende i ikke åpne DRGer , ekskl. OUS DRG 912O 913A 913B 913O 915O 916O 918O 919O 921O 922O 923O 930O SUM Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i mannlige kjønnsorganer Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i kvinnelige kjønnsorganer Poliklinisk konsultasjon vedr infertilitet Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre Poliklinisk konsultasjon vedr sykdommer ved bloddannelse eller i immunsystemet Behandling av infeksjons- og parasittsykdommer uten signifikant prosedyre Behandling av mental tilstand uten signifikant prosedyre Poliklinisk konsultasjon vedr skader/forgiftninger/ skadelige medikamentvirkninger Behandling av brannskader uten signifikant prosedyre Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt m. helsetj. Poliklinisk konsultasjon vedr sykdommer i bryst Godkjent for 2010 ekskl. OUS 2011 ekskl. OUS 2012 ekskl. OUS Lege Lege Lege Lege Lege Lege Lege Lege, Psykolog Lege Lege Lege, Psykolog Lege Av tabell 2 ser vi at i 2012 var det polikliniske konsultasjoner med sykepleier/jordmor ble ekskludert fra beregningsgrunnlaget som følge av at de ble gruppert til en DRG som ikke er godkjent for sykepleier/jordmor i Dette er en økning på (21 %) polikliniske konsultasjoner siden 2010 for disse DRG-ene. I 2012 ble totalt polikliniske konsultasjoner med sykepleier/jordmor godkjent og inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF polikliniske konsultasjoner gruppert til DRGer som ikke er åpne for sykepleier/jordmor i 2012 utgjør 10,1 % av alle godkjente polikliniske konsultasjoner med sykepleier/jordmor i Hdir signaliserte på møter i 2012 at en fra 2014 så for seg å fjerne begrensningene på hvilke DRG-er som var åpen for hvilket helsepersonell. Dette kan det imidlertid se ut til at de har trukket seg noe på ut fra hva som ble sagt på siste informasjonsmøte vedr. ISF-2014 våren S ide

9 Samlet ville de polikliniske konsultasjonene gruppert til DRG-er som ikke er åpne for sykepleier/jordmor i 2012 utgjort 1100 DRG-poeng om de hadde vært inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF-poliklinikk. Verdien av 1 DRG-poeng i 2012 var NOK DRGpoeng ville følgelig i 2012 utgjort rundt regnet 42 mill. NOK ved 100 % ISF-verdi eller 16,8 mill. NOK ved 40 % ISF-verdi. Når disse konsultasjonen ikke er inkludert i beregningsgrunnlaget for ISFpoliklinikk er svaret fra Hdir at disse pengene i stedet ligger i rammebevilgningen til de fire regionale helseforetakene. En evt. åpning av alle DRGer for sykepleier/jordmor vil følgelig kunne forventes å gi en tilsvarende avkorting i rammebevilgningen til foretakene. En åpning av alle DRGer for sykepleier/jordmor vil imidlertid slik vi ser det bidratt til et riktigere bilde av den aktivitet som faktisk utføres av sykepleier/jordmor ved somatisk poliklinikk. Slik det er i dag er det et medisinskfaglig kunstig skille mellom den aktivitet som staten finansierer gjennom ISFpoliklinikk og den polikliniske aktivitet foretakene faktisk forestår med utgangspunkt i en hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom ulike helsepersonellgrupper. Uavhengig av om den polikliniske konsultasjonen inkluderes eller ekskluderes fra ISFberegningsgrunnlaget er det berettiget å innkreve egenandel fra pasienten for den aktuelle konsultasjonen. 8 S ide

10 3. Aktivitetsutvikling innen somatisk poliklinikk Når vi nå skal se nærmere på aktivitetsutviklingen innen somatisk poliklinikk gjøres følgende avgrensninger: Intern poliklinikk, dvs. polikliniske konsultasjoner utført på innlagte pasienter, ekskluderes Poliklinisk dagkirurgi ekskluderes (til forskjell fra tidligere års rapporter jmfr. merknad innledningsvis i kap. 1) Indirekte konsultasjoner, ekskluderes OUS HF ekskluderes Kun aktivitetstall for 1. tertial 2011, 2012 og 2013 legges til grunn Det vi står igjen med blir da utlukkende rene polikliniske konsultasjoner knyttet til ekstern poliklinikk ekskl. OUS HF for 1. tertial 2011, 2012 og 2013 Videre skilles det mellom godkjent og ikke-godkjent poliklinisk aktivitet som følger: Godkjent poliklinisk aktivitet: all poliklinisk aktivitet ved ekstern poliklinikk som inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF Ikke-godkjent poliklinisk aktivitet: all poliklinisk aktivitet ved ekstern poliklinikk som er ekskludert fra beregningsgrunnlaget for ISF. Årsaker til at en konsultasjon ekskluderes kan være flere bl.a.: o o o Fyller ikke helsepersonellkravet for aktuell DRG Fyller ikke ett eller flere av de øvrige formalia knyttet til rapportering av polikliniske konsultasjoner til NPR Aggregeringsregler når flere konsultasjoner gjennomføres samme dag Ved å se godkjent og ikke-godkjent aktivitet ved ekstern poliklinikk under ett omgår vi problemstillinger knyttet til helsepersonellkrav og aggregeringsreglene og får frem tall på den samlede polikliniske aktiviteten. 9 S ide

11 3.1 Aktivitetsutvikling 1. tertial Tabell 3 ENDRING i polikliniske konsultasjoner, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF 1. tertial Endring 1. tertial Absolutt Relativ Total ,0 % Lege ,7 % Sykepleier ,0 % Annet helsepersonell ,1 % Fysioterapeut ,1 % Audiograf ,1 % Jordmor ,4 % Ergoterapeut ,7 % Klinisk ern.fysiolog ,9 % Ukjent ,4 % Av tabell 4 leser vi at økningen i antall polikliniske konsultasjoner i første tertial, når vi ser godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner under ett, er på fra 2011 til 2013 når vi holder OUS utenfor. Dette svarer til en aktivitetsøkning på 8,0 % innen somatisk poliklinikk. Ser vi på legegruppen spesielt er økningen i absolutte tall i den samme perioden på svarende til en aktivitetsøkning på 5,7 %. Relativt sett har det følgelig vært en større økning i øvrige helsepersonellgruppers aktivitet innen somatisk poliklinikk enn for legegruppen i denne perioden. Særlig merker vi oss en betydelig økning i sykepleiergruppen med en økning på konsultasjoner svarende til en aktivitetsøkning på 22,0 % i den aktuelle perioden Videre merker vi oss at annet helsepersonell, som her refererer til verdien «annet helsepersonell» som skal registreres dersom ingen av de andre 16 spesifiserte helsepersonellgruppene inkludert verdien «ukjent» kan benyttes, utgjør en betydelig gruppe med rundt 5 % av alle polikliniske konsultasjoner i 1. tertial 2013 og har økt med 17,1 % siden 1. tertial Basert på vår erfaring dreier registreringer i denne gruppen seg i det alt vesentlige om helsepersonell som administrativt er «feilregistrert» i sykehusenes EPJ-systemer og som skulle vært registrert med en av de andre 16 gyldige verdiene for ulike kategorier helsepersonell. Ellers ser vi at det er en betydelig relativt økning fra 1. tertial 2011 til 1. tertial 2012 for øvrige helsepersonellgrupper som jordmor (+11,4 %), ergoterapeut (+29,7 %), fysioterapeut (+7,1 %) og klinisk ernæringsfysiolog (+ 14,9 %). Hvorvidt økningen i andre helsepersonellgrupper enn leger er uttrykk for en reell poliklinisk aktivitetsøkning, eller kun er et uttrykk for at tverrfaglige konsultasjoner, der flere helsepersonellgrupper samarbeider om utredning og behandling, nå i større grad enn tidligere splittes opp og rapporteres som enkeltstående konsultasjoner, er imidlertid et åpent spørsmål. Tilbakemelding fra fagmiljøene gir grunnlag for å tro at en del av aktivitetsøkningen som vi observerer innen somatisk poliklinikk nok skyldes slik oppsplitting. En måte å komme nærmere et svar på dette vil være å se hvorvidt økningen i antall unike pasienter som tas hånd om ved poliklinikkene er like stor som økningen i antall konsultasjoner. Endring over tid mht. antall konsultasjoner per unik pasient per år vil være en annen tilnærming som kan gi en pekepinn på omfanget av evt. oppsplitting. Studier med mulighet for å telle unike pasienter fordrer imidlertid tilgang til personidentifiserbare data. Slik tilgang er det kun foretakene og helsedirektoratet som har. 10 S ide

12 I de påfølgende to figurer gir vi en visuell fremstilling av økningen innen polikliniske konsultasjoner Figur 1 TOTALT og LEGE - Polikliniske konsultasjoner, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF tertial tertial tertial 2013 Lege Total S ide

13 Figur 2 ANDRE ENN LEGE Polikliniske konsultasjoner, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ern.fysiolog Ukjent Vi merker oss i de to foregående figurene at det for alle helsepersonellkategorier, særlig tydelig for sykepleiergruppen, er en lavere aktivitetsvekst i 1. tertial fra enn i 1. tertial fra Det er betydelige forskjeller mht. hvor stor den relative veksten i antall polikliniske konsultasjoner er mellom de ulike helsepersonellgruppene nærmere fremstilt i egen tabell på neste side: 12 S ide

14 Tabell 4 Økning i poliklinisk aktivitet per helsepersonellgruppe, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF Absolutt økning 1. tertial Relativ økning 1.tertial Lege ,5 % 1,2 % Sykepleier ,8 % 5,3 % Annet helsepersonell ,0 % 5,5 % Fysioterapeut ,5 % 2,4 % Audiograf ,2 % -0,1 % Jordmor ,8 % 4,3 % Ergoterapeut ,7 % 10,2 % Klinisk ern.fysiolog ,5 % 4,9 % Ukjent ,9 % -6,1 % Figur 3 Relativ økning i poliklinisk aktivitet per helsepersonellgruppe, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF 20,00% 18,00% 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% -2,00% Vi ser her at det for sykepleiergruppen er mer enn 3 ganger så stor økning i den polikliniske aktivitet 1. tertial 2011 til 2012 som for 1. tertial Sykepleiergruppens betydelige økning i antall konsultasjoner spesielt fra 2011 til 2012 kan forklares ut fra tre ulike forhold: - Reell aktivitetsøkning - Sykepleieraktivitet som tidligere ikke har vært rapportert, eller feilaktig har vært rapportert som legeaktivitet, nå rapporteres korrekt. - Oppsplitting av polikliniske konsultasjoner mellom ulike helsepersonellgrupper der en tidligere rapporterte dette som èn konsultasjon men med flere utøvere involvert. Trolig spiller alle tre forhold inn på den observerte aktivitetsøkningen for sykepleiergruppen. Vektingen mellom de tre ulike forholdene er det imidlertid ikke mulig å si noe sikkert om 13 S ide

15 Om vi skiller mellom godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner får vi frem følgende tall mht. endring fra 1. tertial 2011 til 1. tertial 2013 Tabell 5 Antall konsultasjoner fordelt på totalt, godkjent og ikke-godkjent, ekstern poliklinikk NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF 1. tertial Absolutt Endring Relativ Total ant. konsultasjoner ,0 % Total godkjent ,2 % Total ikke godkjent ,4 % Andel ikke-godkjent 9,1 % 9,1 % 9,7 % Mens totalt antall konsultasjoner øker med 8 % øker totalt antall godkjente konsultasjoner med 7,2 % mens ikke-godkjente konsultasjoner øker kun med 1,4 % fra 1. tertial 2011 til 1. tertial Andelen ikke-godkjente konsultasjoner øker med 0,6 % i samme periode. Om vi fordeler dette på helsepersonellgruppene får vi følgende tabell: Tabell 6 Antall og endring over tid ikke-godkjente konsultasjoner fordelt på helsepersonell, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF tertial Absolutt Endring Relativ* Total ikke-godkjent ,4 % Annet helsepersonell ,1 % Audiograf ,0 % Ergoterapeut ,1 % Fysioterapeut ,2 % Jordmor ,1 % Klinisk ernæringsfysiolog ,1 % Lege ,7 % Sykepleier ,2 % Ukjent ,0 % * Endring uttrykt som andel av totalt antall konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) 2011 Antall ikke-godkjente konsultasjoner øker med fra 1. tertial 2011 til 1. tertial 2013, svarende til 1,4 % av totalt antall konsultasjoner i Legegruppen står for halvparten av denne økningen med sine 0,7 % ikke-godkjente. Sykepleiere har en økning ikke godkjente konsultasjoner fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2013 på 3301 konsultasjoner og står for 0,2 % av den totale økning på 1,4 % i andel ikke-godkjente konsultasjoner. At legegruppen har flere ikke-godkjente konsultasjoner i 1. tertial 2013 enn i 1. tertial 2011 skyldes primært endring i aggregeringsreglene fra Fra 2011 er det slik at dersom flere konsultasjoner med ulikt helsepersonell gjennomføres samme dag er det kun den DRG-messig «tyngste» konsultasjon som inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF. Dersom legekonsultasjonen ikke er den tyngste vil denne fra 2011 bli ekskludert. Tidligere år ble alle legekonsultasjoner inkludert i beregningsgrunnlaget uansett om det var flere eller DRG-messig tyngre konsultasjoner samme dag. Hvor stor andel av de ikke-godkjente legekonsultasjonene som skyldes aggregeringsregler og hva som skyldes mangelfull rapportering er ikke mulig å fastslå men det er lite trolig at kvaliteten på 14 S ide

16 kodingen har forverret seg i noen særlig grad i denne perioden slik at primært vil en anta at det er endringene i aggregeringsreglene som her slår inn. 1. tertial 2013 er det sykepleierkonsultasjoner som ikke blir godkjent for inkludering i ISFgrunnlaget. Av disse er ekskludert fordi de havner i en av de 12 DRG-ene som fortsatt ikke er åpent for sykepleiere. De resterende ekskluderte sykepleierkonsultasjonene er da som for legegruppen enten ekskludert som en følge av aggregeringsreglene (flere konsultasjoner samme dag) eller pga. innkomplett rapportering. For godkjente polikliniske konsultasjoner i ekstern poliklinikk fremkommer følgende tall fordelt på helsepersonellgrupper. Tabell 7 Antall og endring over tid godkjente konsultasjoner fordelt på helsepersonell, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF tertial Absolutt Endring Relativ* Total godkjent ,2 % Annet helsepersonell ,8 % Audiograf ,1 % Ergoterapeut ,0 % Fysioterapeut ,1 % Jordmor ,4 % Klinisk ernæringsfysiolog ,0 % Lege ,0 % Sykepleier ,9 % Ukjent ,0 % * Endring uttrykt som andel av totalt antall konsultasjoner (godkjente og ikke-godkjente) 2011 Når det gjelder godkjente konsultasjoner er økningen fra 1. tertial tertial 2013 på 7,2 %. Antall godkjente konsultasjoner har en drøyt 5 ganger så stor økning som økningen i ikke-godkjente om en ser alle helsepersonellgrupper under ett. Også her er legegruppen den største bidragsyteren og forklarer alene 4,0 % av denne økningen mens sykepleierne bidrar med 1,9 %. For sykepleiergruppen utgjør flere sykepleierkonsultasjoner i 1. tertial 2013 enn i 1. tertial 2011 en relativ økning i antall godkjente konsultasjoner på nesten 23 %. For legegruppen er den relative økningen i antall godkjente konsultasjoner i samme periode knappe 5 %. En grafisk fremstilling av endringene i total poliklinisk aktivitet (godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner) fordelt på helsepersonellgrupper gis i de påfølgende figurer: 15 S ide

17 Figur 4 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente NPR-data 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ekskl. OUS HF 2 % 1 % 4 % 2 % 5 % 9 % 1. tertial % 0 % 77 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ern.fysiolog Ukjent 2 % 1 % 4 % 2 % 5 % 10 % 1. tertial % 0 % 76 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ern.fysiolog Ukjent 3 % 1 % 4 % 2 % 5 % 10 % 1. tertial % 0 % 75 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Audiograf Jordmor Ergoterapeut Klinisk ern.fysiolog Ukjent 16 S ide

18 Som fig. 4 viser er den relative fordelingen mellom de ulike helsefaggruppenes relativt stabil over de tre siste årene om vi ser alle foretakene under ett ekskl. OUS. ¾ av de polikliniske konsultasjonen utøves av lege, mens ¼ fordeler seg på øvrige helsepersonellgrupper der sykepleiergruppen er langt den største. Sykepleiere forestår i 1. tertial av 10 polikliniske konsultasjoner innen somatisk poliklinikk om en ser godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner under ett. Fra 1. tertial 2011 til 1. tertial 2012 øker sykepleierne sin relative andel av de polikliniske konsultasjonene fra 9 til 10 % når godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner sees under ett. På neste side fremstiller vi litt nærmere på hvorledes dette ser ut om vi splitter opp tallene for 1. tertial 2013 på de 4 helseregionene. 17 S ide

19 Figur 5 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper etter helseregion, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013 ekskl. OUS HF 10 % 2 % 1 % 0 % 0 % 4 % 2 % 4 % Helse Nord 77 % Lege Sykepleier Annet helsepersonell Audiograf Jordmor Fysioterapeut Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Ukjent 7 % 11 % Helse Midt 1 % 3 % 3 % 0 % 6 % 69 % Lege Sykepleier Fysioterapeut Annet helsepersonell Jordmor Audiograf Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog 2 % 2 % 2 % 1 % 0 % 0 % Helse Vest Lege 2 % 1 % Helse Sør-Øst 4 % 2 % 0 % 0 % Lege 11 % 6 % Sykepleier Annet helsepersonell Jordmor 5 % 9 % Sykepleier Annet helsepersonell Fysioterapeut Fysioterapeut Jordmor Audiograf Audiograf 76 % Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog 77 % Ergoterapeut Klinisk ernæringsfysiolog Ukjent Ukjent 18 S ide

20 Her merker vi oss at andelen av de polikliniske konsultasjonene som utføres av lege varierer fra 69 % i Helse Midt til mellom % i de øvrige tre RHFene om vi ser godkjente og ikke-godkjente konsultasjoner under ett. Derimot varierer sykepleiernes andel av den totale polikliniske aktivitet adskillig mindre fra 11 % i Helse Midt og Helse Vest, 10 % i Helse Nord og 9 % i Helse Sør-Øst. Om vi går ytterligere ned på foretaks-/sykehusnivå fordeler den polikliniske aktiviteten mellom helsefaggruppene seg som følger: 19 S ide

21 Figur 6 Polikliniske konsultasjoner fordelt på helsepersonellgrupper og foretak/sykehus, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013 ekskl. OUS HF 1. tertial 2013 Lege Sykepleier Jordmor Øvrige Total Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Absolutt Relativ Akershus universitetssykehus HF ,0 % ,0 % ,3 % ,7 % % Betanien hospital (Telemark) ,5 % 12 0,2 % 0 0,0 % 19 0,3 % % Diakonhjemmet ,1 % ,7 % 0 0,0 % ,2 % % Haraldsplass diakonale sykehus ,6 % 568 7,6 % 0 0,0 % 203 2,7 % % Haugesund San.for. Revmatismesykehus ,6 % 224 2,4 % 0 0,0 % 0 0,0 % % Helgelandssykehuset HF ,6 % ,1 % ,8 % ,5 % % Helse Bergen HF ,3 % ,0 % ,6 % ,1 % % Helse Finnmark HF ,5 % ,0 % 419 2,0 % ,5 % % Helse Fonna HF ,8 % ,9 % 947 2,3 % ,0 % % Helse Førde HF ,5 % ,0 % 668 1,6 % ,9 % % Helse Møre og Romsdal HF ,9 % ,1 % ,5 % ,5 % % Helse Nord Trøndelag HF ,6 % ,2 % 948 2,5 % ,7 % % Helse Stavanger HF ,3 % ,3 % ,3 % ,1 % % Hospitalet Betanien (Hordaland) ,1 % 37 4,9 % 0 0,0 % 0 0,0 % % Lovisenberg ,7 % ,1 % 0 0,0 % ,2 % % Martina Hansens hospital ,2 % ,1 % 0 0,0 % ,7 % % Nordlandssykehuset HF ,9 % ,3 % 666 1,5 % ,3 % % Private sykehus ,5 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,5 % % Revmatismesykehuset Lillehammer ,7 % 370 6,8 % 0 0,0 % ,5 % % St. Olavs Hospital HF ,7 % ,3 % ,4 % ,5 % % Sunnaas sykehus HF ,6 % 5 0,4 % 0 0,0 % ,0 % % Sykehuset i Vestfold HF ,5 % ,8 % ,0 % ,7 % % Sykehuset Innlandet HF ,0 % ,8 % ,7 % ,6 % % Sykehuset Telemark HF ,3 % ,7 % 969 1,7 % ,3 % % Sykehuset Østfold HF ,0 % ,6 % 2 0,0 % ,4 % % Sørlandet sykehus HF ,7 % ,2 % ,4 % ,7 % % Universitetssykehuset i Nord-Norge HF ,2 % ,8 % ,0 % ,0 % % Vestre Viken HF ,0 % ,7 % ,8 % ,6 % % 20 S ide

22 I Helse Nord merker vi oss at Nordlandssykehuset har andel sykepleierkonsultasjoner på kun 4,3 % mot de øvrige tre foretakene i RHFet som varierer fra 10,8 14,0 %. I Helse Vest varierer andel sykepleierkonsultasjoner fra 4,9 % i Helse Fonna til 22,0 % i Helse Førde mens Helse Stavanger ligger på 15,3 % mot Helse Bergens 8,0 %. I Helse Midt varierer andelen sykepleierkonsultasjoner mindre fra 7,2 11,3 %, mens variasjonen i Helse Sør-Øst er fra 5,8 21,7 %. For nærmere drill ned på DRG- og Foretaksnivå vises til vedlegg 1 til denne rapport. 21 S ide

23 Gradvis avtagende 4. Sykepleieres polikliniske aktivitet fordelt på diagnosegrupper I dette kapitlet vil vi se litt nærmere på hvorledes sykepleieres polikliniske aktivitet fordeler seg på de ulike diagnosegrupper. Tabell 8 ANTALL konsultasjoner utført av SYKEPLEIER fordelt på HDG, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013 ekskl. OUS HF 1. tertial Hoveddiagnosegruppe Endring Absolutt Relativ 1 Sykdommer i nervesystemet ,2 % 2 Øyesykdommer ,8 % 3 Øre-, nese- og halssykdommer ,9 % 4 Sykdommer i åndedrettsorganene ,7 % 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene ,1 % 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene ,7 % 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel ,7 % 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev ,1 % 9 Sykdommer i hud og underhud ,2 % 10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd ,0 % 11 Nyre- og urinveissykdommer ,5 % 12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ,5 % 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer ,6 % 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barsel ,7 % 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden ,9 % 16 Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat ,5 % 17 Myeloprolif. sykd. og lite differensierte svulster ,6 % 18 Infeksiøse & parasittære sykdommer ,7 % 19 Psykiske lidelser og rusproblemer ,6 % 21 Skade, forgiftning etc ,4 % 22 Forbrenninger ,8 % 23 Faktorer som påvirker helsetilstanden ,6 % 30 Sykdommer i bryst ,5 % I tabell 8 har vi lagt inn en gradert fargekode i hver kolonne som følger: 1 HDG med største antall/andel HDG med minste antall/andel Av kolonnene for hhv 1. tertial 2011, 2012 og 2013 ser vi at fargemønsteret holder seg uendret fra år til år hvilket indikerer at det ikke har skjedd noen endring fra 1. tertial 2011 til 2013 mht. hvorledes sykepleiernes aktivitet fordeler seg mellom de ulike Hoveddiagnosegruppene. Størst aktivitet er det i HDG 9 Sykdommer i hud og underhud fulgt av HDG 10 Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykdom, HDG 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene og HDG 23 Faktorer som påvirker helsetilstanden. Den laveste aktiviteten finner vi i HDG 22 Forbrenninger. 22 S ide

24 Imidlertid om vi ser på hvilken HDG som har hatt den relativt største økningen i antall sykepleierkonsultasjoner finner vi at HDG 30 Sykdommer i bryst har økt med 82,5 % fra 590 konsultasjoner 1. tertial 2011 til 1077 konsultasjoner i 1. tertial Om vi driller ytterligere et hakk ned i HDG-ene med den størst aktiviteten i 1. tertial 2013 finner vi følgende aktivitetsfordeling mellom de ulike DRG-ene: Tabell 9 SYKEPLEIERE, HDG 9 Sykdommer i hud og underhud, ANTALL konsultasjoner fordelt på DRG, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013, ekskl. OUS HF HDG 9 1. tertial R Annen lysbehandling S Basal sårbehandling O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i hud og underhud B Poliklinisk konsultasjon vedrørende kroniske sår E Poliklinisk konsultasjon vedr eksem og dermatitt T Mindre hudprosedyre D Poliklinisk konsultasjon vedr psoriasis og andre papuloskvamøse lidelser A Poliklinisk konsultasjon vedrørende mindre hudskader C Poliklinisk konsultasjon vedrørende svulster i hud og underhud P Fotodynamisk behandling av hudlidelse J Eksisjon eller destruksjon av hudlesjon H Poliklinisk behandling av hudlidelser med infusjon av særskilte legemidler 9 DD09 Annen dagbehandling relatert til tilstander i HDG 09 1 Totalt Tabell 10 SYKEPLEIERE, HDG 10 Indresekr., ernærings- og stoffskiftesykdommer, ANTALL konsultasjoner fordelt på DRG, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013, ekskl. OUS HF HDG A Poliklinisk konsultasjon vedrørende diabetes mellitus C Poliklinisk konsultasjon vedrørende fedme og overvekt O Poliklinisk konsultasjon vedr andre endokrine/ernærings-/ stoffskiftesykdommer R Registrering av hormonprofil B Poliklinisk konsultasjon vedrørende sykdom i skjoldbruskkjertelen 53 Totalt Tabell 11 SYKEPLEIERE, HDG 5 sykdommer i sirkulasjonsorganene, ANTALL konsultasjoner fordelt på DRG, ekstern poliklinikk, godkjente og ikke-godkjente, NPR-data 1. tertial 2013, ekskl. OUS HF HDG 5 805S Fysiologisk hjerteundersøkelse D Poliklinisk konsultasjon vedr hjertesvikt A Pol konsultasjon vedr atrieflimmer og andre rytme- eller ledningsforstyrrelser O Poliklinisk konsultasjon vedrørende andre kretsløpsykdommer C Pol konsultasjon vedr angina pectoris og iskemisk hjertesykdom, unntatt AMI B Poliklinisk konsultasjon vedr hypertensjon E Poliklinisk konsultasjon vedrørende sykdom i perifere blodkar R Diagnostisk prøve av perifer sirkulasjon P Elektrokonvertering av hjertearytmi 5 DD05 Annen dagbehandling relatert til tilstander i HDG 05 1 Totalt S ide

25 VEDLEGG 1 til denne rapport gir tilsvarende mulighet for å drille aktivitet ned på DRG-nivå for alle helsepersonellgrupper for 1. tertial og 2013 for alle RHF og HF. 24 S ide

26 Tabell 12a Totalt antall sykepleierkonsultasjoner fordelt på FORETAK og HDG, godkjente og ikke-godkjente, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2013, ekskl. OUS HF 1 Sykdommer i nervesystemet 2 Øyesykdommer 3 Øre-, nese- og halssykdommer 4 Sykdommer i åndedrettsorganene 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 9 Sykdommer i hud og underhud 10 Indresekretoriske,ernærings- 11 Nyre- og urinveissykdommer 12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barsel 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i 16 Sykdommer i blod, bloddannende organer og 17 Myeloproliferative sykdommer og lite 18 Infeksiøse & parasittære sykdommer 19 Psykiske lidelser og rusproblemer 21 Skade, forgiftning etc. 22 Forbrenninger 23 Faktorer som påvirker helsetilstanden 30 Sykdommer i bryst 99 Kategorier utenom hoveddiagnose Totalt antall sykepleierkonsultasjoner Akershus universitetssykehus HF Betanien hospital (Telemark) Diakonhjemmet Haraldsplass diakonale sykehus Haugesund san.for. revmatismesh Helgelandssykehuset HF Helse Bergen HF Helse Finnmark HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Stavanger HF Hospitalet Betanien (Hordaland) Lovisenberg Martina Hansens hospital Nordlandssykehuset HF Revmatismesykehuset Lillehammer St. Olavs Hospital HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Vestre Viken HF S ide

27 I tabell 12 på foregående side har vi lagt inn en gradert fargekode per foretak (linje) som følger HDG med størst antall Gradvis synkende antall HDG med lavest antall Om den relative fordelingen av sykepleierkonsultasjoner hadde vært lik ved alle foretak ville fargekartet avspeilet dette med samme fargekode for hver enkelt HDG Interessant her er å merke seg at «fargekartet» indikerer en ikke ubetydelig variasjon mellom de enkelte foretakene mht. hvilken HDG som har den relativt sett største polikliniske sykepleieraktiviteten. Ruter som er hvite indikerer at det ikke er registrert noen poliklinisk aktivitet for sykepleier i denne HDG-en ved det aktuelle foretaket. Av både absolutte tall og farge ser vi at for langt de fleste foretakene er det konsultasjoner gruppert til HDG 9 som dominerer mht. sykepleiernes polikliniske innsats. Som vist forut i tabell 9 er den største bidragsyteren til sykepleierkonsultasjoner i HDG 9 Sykdommer i hud og underhud DRG 809R Annen lysbehandling av totalt sykepleierkonsultasjoner i 1. tertial 2013 grupperes til denne DRG-en, hvilket utgjør 20 % av den totale aktivitet utført av sykepleiere ved ekstern poliklinikk (godkjente og ikke-godkjente ekskl. OUS HF). En så vidt stor aktivitet i en HDG «skygger» litt for aktiviteten i de øvrige HDG-ene. Om vi ekskluderer DRG 809R Annen lysbehandling får vi et tydeligere bilde av hvorledes den øvrige sykepleieraktiviteten fordeler seg mellom de ulike HDG-er og foretak slik vi fremstiller det i tabell 12b på neste side: 26 S ide

28 Tabell 12b Totalt antall sykepleierkonsultasjoner ekskl. DRG 809R Annen lysbehandling fordelt på FORETAK og HDG, godkjente og ikke-godkjente, ekstern poliklinikk, NPR-data 1. tertial 2013, ekskl. OUS HF 1 Sykdommer i nervesystemet 2 Øyesykdommer 3 Øre-, nese- og halssykdommer 4 Sykdommer i åndedrettsorganene 5 Sykdommer i sirkulasjonsorganene 6 Sykdommer i fordøyelsesorganene 7 Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel 8 Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 9 Sykdommer i hud og underhud 10 Indresekretoriske,ernærings-og stoffskiftesykd. Akershus universitetssykehus HF Betanien hospital (Telemark) Diakonhjemmet Haraldsplass diakonale sykehus Haugesund san.for. revmatismesh Helgelandssykehuset HF Helse Bergen HF Helse Finnmark HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Stavanger HF Hospitalet Betanien (Hordaland) Lovisenberg Martina Hansens hospital Nordlandssykehuset HF Revmatismesykehuset Lillehammer St. Olavs Hospital HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Vestre Viken HF Nyre- og urinveissykdommer 12 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer 13 Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 14 Sykdommer under svangerskap, fødsel og barsel 15 Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden 16 Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat 17 Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster 18 Infeksiøse & parasittære sykdommer 19 Psykiske lidelser og rusproblemer 21 Skade, forgiftning etc. 22 Forbrenninger 23 Faktorer som påvirker helsetilstanden 30 Sykdommer i bryst 99 Kategorier utenom hoveddiagnose sum 27 S ide