NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

Transkript

1 NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1. FOREDRAG KL PRAKTISK UTØVELSE AV EGENKONTROLL

2 Krav til egenkontroll?? Eget kvalitetsstyringssystem Hva underlegges kontroll Hvordan kontrollerer vi

3 UTGANGSPUNKTET I HQ - 2/2002 Temarettleing for driftsbygningar i landbruket er følgende sagt om kontroll av tiltak: Pkt Kontroll Reglane for kontroll gjeld ikkje for driftsbygningar då dei er meldepliktige. Tiltakshavar bør jamvel gjennomføre kontroll for å forsikre seg om at bygget er forskriftsmessig. Det er nemleg han som har ansvaret for at bygget er i samsvar med det gjevne byggjeløyvet og bestemmingar gjeve i eller i medhold av plan og bygningslova. Pkt Ansvar Ansvaret for at tiltaket er i samsvar med plan og bygningslovgjevinga ligg hjå tiltakshavaren. Tiltakshavaren kan føre opp driftsbygningen sjølv, men på eige ansvar. Det vert likevel tilrådd å å nytte kvalifiserte fagfolk, ettersom det reduserer risikoen for eventuelle tap som følgje av byggjefeil.

4 For planlegging og oppføring av driftsbygninger i landbruket må krav om dokumentert t egenkontroll settes av oppdragsgiveren. Oppdragsgiver sin oppfattning av behovet og hvor mye han verdsetter slik kontrollaktivitet kan være avgjørende for hans valg av samarbeidspartnere til prosjektet sitt. Ellers i byggebransjen ser vi at oppdragsgivere g stadig oftere setter krav til at samarbeidspartnerne har sertifiserte styringssystemer for kvalitetssikring i henhold til ISO standardene. Når det ikke er lovkrav om styringssystem for egenkontroll - bør aktørene da ta bryet med å innføre slike rutiner? Vil merarbeidet med dette heve kostnadsnivået i bedriften og gi gg nedsatt konkurranseevne.?

5 KRAV OM DOKUMENTERT EGENKONTROLL UAVHENGIG AV BYGNINGSLOVGIVNINGA: I standard oppdragsavtaler for prosjektering og byggeledelse I standard kontrakt for totalentreprise I forskrift for systematisk HMS arbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) I forskrift om SHA på bygge- eler anleggsplassen (Byggherreforskriften)

6 UT FRA DETTE UTGANGSPUNKTET HVA SKAL AKTØRER I BRANSJEN - RÅDGIVNING OG PROSJEKTADMINISTRASJON I LANDBRUKET- LEGGE TIL GRUNN FOR SITT STYRINGSSYSTEM FOR KVALITET. Et system for kontroll og kvalitetsstyring skal i første rekke bidra til å minimere feilproduksjon i virksomheten. Andre virkninger: - Analyserer kundekrav - oppnå god kundetilfredshet - Definerer mål og ansvar - Kontinuerlig forbedring av produkter og prosesser. - Økt produktivitet og lønnsomhet.

7 Det er opp til hvert enkelt foretak å utforme sine kvalitetssikringssystemer for egenkontroll. Det skal kunne dokumenteres (bevises) at kontroll er utført. t Det viktigste er at dokumentasjonen viser at kontrollen er utført i samsvar med det som er fastsatt i foretakets styringssystem. Et kvalitetsstyringssystem bør minst inneholde: -Ledelsens mål og krav -Systembeskrivelse -Rutine / prosedyrebeskrivelser -Avviksbehandling -Revisjon og evaluering. Styringssystemet bør bygges opp på en elektronisk plattform og gjøres tilgjengelig for alle medarbeidere via datanettet.

8 ISO 9000 er en standardfamilie som legges til grunn for oppbygning av styringssystemer der bedriften ønsker en akkreditert kvalitetssertifisering og består av: NS EN ISO 9000 : Systemer for kvalitetssikring Grunntrekk og terminologi. NS EN ISO 9001 : Systemer for kvalitetssikring Krav NS EN ISO : Retningslinjer for revisjon av kvalitets og/eller miljøstyringssystemer Av bransjeorienterte e ISO standarder de er følgende standard d mye brukt og NS EN ISO : Miljøstyringssystemer Spesifikasjon. Levende Skogstandardene i skognæringa er en kvalitetsstandard som er utarbeidet av skognæringa selv og Norske Skog har innført krav om at samtlige leverandører av tømmer skal være godkjent i henhold til disse standardene.

9 HVORDAN INNFØRER BEDRIFTEN SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING OG EGENKONTROLL. Systemer er å få kjøpt som programvare det viktigste innholdet i systemet bør vi lage selv. ( se RI mal) Start t med kjernevirksomheten k og de handlingene som feilproduksjon har alvorlige konsekvenser og/eller risikoen for å gjøre feil er stor. Beskriv konkret hvorledes handlingen skal utføres, hvilke krav som stilles til utførelsen og angi hvilke hjelpemidler som skal benyttes for eksempel, dokument mal, programvare etc. Dette vil da være en rutine eller prosedyre for utførelse av en handling. Angi om og hvorledes ferdig utført handling skal kontrolleres. For eksempel sjekkliste for egenkontroll, sidemannskontroll. Det kreves fagkunnskap og erfaring for å lage gode prosedyrer, involver g p g g g g p y, bedriftens fagfolk i utarbeidelsen.

10 SPESIELT FOR PROSJEKTERINGSARBEIDER: Gode prosedyrer for å innhente nok og riktig grunnlagsinformasjon er avgjørende for å vurdere prosjekteringsbehovet. Dersom man sikrer seg riktige prosjekteringsforutsetninger gjør man de riktige tingene og forebygger prosjekteringsfeil il type 1: MANGLENDE PROSJEKTERING Prosjekteringsfeil type 2: FEIL I DEN UTFØRTE PROSJEKTERINGEN Feil type 2 kan ofte avdekkes ved sidemannskontroll av en rutinert Feil type 2 kan ofte avdekkes ved sidemannskontroll av en rutinert medarbeider feil type 1 er letter å overse og kan få alvorlige konsekvenser.

11 Eksempler: A. Rutine for tegningsbehandling g g på bygge prosjekt B. Rutine / mal Tegning/Distribusjonsliste C. Sjekkliste for situasjonsplan D. Behov for rutiner i KS systemets kapittel prosjektgjennomføring HJEMMELEKSE: Lag rutine og sjekkliste for utvalgt handling.