Saksframlegg. ET ÅPNERE BARNEVERN - KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR BARNEVERNET I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/35844

Transkript

1 Saksframlegg ET ÅPNERE BARNEVERN - KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR BARNEVERNET I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/35844 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til Et åpnere barnevern kommunikasjonsstrategi for barnevernet i Trondheim 2. Formannskapet ber om å bli orientert om oppfølgingen av de fem særlige tiltakene som skisseres i saken ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Bakgrunn Det vises til vedtak i bystyresak 49/07 om kvalitet og kostnader i barnevernet i Trondheim kommune, pkt 5 med følgende innstilling: Bystyret ber rådmannen legge fram en orientering for formannskapet om kvalitetsutviklingsprogrammet, herunder medie- og kommunikasjonsstrategien for barne- og familietjenesten. Formålet med denne saken er å faststette noen standarder for barnevernets kommunikasjon med de som berøres av barnevernets arbeid. Det er et hovedmål i denne sammenheng at barnevernet i Trondheim skal synliggjøres som en positiv ressurs som hjelper barn, unge og familier i sårbare og vanskelige situasjoner. Orientering om kvalitetsutviklingsprogrammet vil bli lagt frem som egen sak. 2. Barnevernets omdømme Vanlige folks oppfatning om barnevernet har et svært stort spenn. Mange har den oppfatning at barnevernet utelukkende opererer opp mot hjem og familier der rus, vold og dårlige økonomiske vilkår har skapt utilstrekkelige oppvekstvilkår for barn. Andre kan ha den innfalsvinkelen at barnevernet enten griper inn i hjem for seint, for dårlig, for tidlig eller ikke i det hele tatt. Det er kunnskapsnivået til den enkelte, og eventuelle egne erfaringer som i svært stor grad vil prege det synet hver enkelt av oss har på denne tjenesten. Selve ordet barnevern gir i manges øyne negative assosiasjoner, basert på erfaring, sannheter og/eller myter. I løpet av det siste tiåret er det dokumentert at ansatte i det offentlige barnevernet har begått store og små Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 overgrep mot barn. Media har viderebrakt mange av disse historiene, også fra Trondheim. Trondheim kommune har derfor gitt en offentlig unnskylding til de som har opplevd omsorgssvikt og overgrep mens de var under omsorg fra barnevernet. Det er også gitt økonomisk oppreisning til mange av disse ofrene. Tross dette har andelen av befolkningen som har et dårlig inntrykk av barnevernet blitt redusert på tallet, og undersøkelser viser at det har vært en positiv utvikling i befolkningens tillit til barnevernet, medarbeideres holdning til åpenhet og medienes omtale av barnevernet. Noen hovedfunn fra en nasjonal undersøkelse av befolkningens forhold til barnevernet er: - Målinger i befolkningen både i 2006 og i 2008 viser en positiv utvikling i befolkningens holdninger til barnevernet - 50 % av befolkningen mener det ville være vanskelig å melde inn en bekymring til barnevernet - Barnevernssaker blir ofte nyheter nettopp på grunn av følelsesmessige konflikter. - Barnevernet uttaler seg forholdsvis sjelden i media - Mer åpenhet og økt offentlighet blir gjennomgående sett på som positivt av medarbeidere i barnevernet - Medarbeiderne i barnevernet har mer kontakt med media nå enn før, og opplever større grad av trygghet ved slik kontakt - Barnevernet er lite gjenstand for debatt i kommuneledelsen - Politisk og administrativ ledelse i kommunene har liten detaljkunnskap om barnevernets fag og oppgaver men har en positiv holdning til det kommunale barnevernet Ut fra dette kan en fastslå at barnevernet har spesielle utfordringer når det gjelder kommunikasjon. Samtidig viser undersøkelser at dersom kunnskapsnivået om barnevernet i befolkningen økes, vil også forståelsen av barnevernets arbeid øke og med det også barnevernets omdømme. 3. Barnevernet og brukerne Brukerne av barnevernet har en stemme som oftest blir hørt av offentligheten når media tar opp ulike saker, ofte med en negativ innfallsvinkel i forhold til tjenesten. Også slike erfaringer er viktige i et barnevernsperspektiv, og barnevernet i Trondheim kommune bør arbeide løsningsorientert for å dempe skadevirkninger for de barna det gjelder i slike saker. Mennesker med minoritetsetnisk bakgrunn utgjør etter hvert en stor andel av brukerne i barnevernet, også i Trondheim kommune. Dette reiser store utfordringer i forhold til ulik kultur, verdi- og samfunnsoppfatning. For noen av disse brukerne er det ubegripelig at det offentlige kan flytte barn fra deres biologiske foreldre. Rekruttering av minoritetsetniske barnevernsarbeidere er sannsynligvis det viktigste grepet som kan tas for å øke forståelsen av barnevernets arbeid blant en del innvandrergrupper. I tillegg bør kommunens eget nettsted i større grad synliggjøre at barnevernet også jobber opp mot flerkulturelle grupper. Alle slike tiltak bør gjøres i tett samarbeid med bla innvandrerorganisasjoner. Barnevernet har tradisjonelt liten erfaring med brukerundersøkelser, og dette skyldes både de situasjonene som utløser en sak og det lovpålagte ansvaret barnevernet har i forhold til å gripe inn når barn utsettes for omsorgssvikt. Bystyret har fattet følgende vedtak i 2007: Bystyret ber om at rådmannen i budsjett for 2008 legger inn midler til å utarbeide en evalueringsrapport. Denne rapporten skal ha fokus på hvordan brukerne, dvs barna og familiene, opplever og erfarer barnevernstjenestene. Evalueringen skal utføres av eksterne. Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 Rådmannen har ikke funnet økonomisk rom for en slik ekstern undersøkelse. Nordlandsforskning har gjennomført forskningsprogrammet Det nye barnevernet der brukere av barnevernet i Trondheim er informanter. Rådmannen arbeider med å få tatt ut det materialet som vedrører Trondheim og antar at dette vil gi svar på noe av det bystyret etterspør. Dette legges fram som egen sak og rådmannen vil samtidig vurdere hvordan vi kan fortsette brukerundersøkelser uten for store kostnader. Ansatte i barnevernet har forskjellig bakgrunn, utdannelse og arbeidsfelt, med ulike innfallsvinkler, metoder og meninger. Et slikt mangfold gir rom for meningsbrytning som også det offentlige burde få del i. Kronikker og andre innspill som tar opp faglige problemstillinger på seriøst grunnlag vil øke bevisstheten omkring tjenesten, og samtidig kunne bidra til folkeopplysning. 4. Barnevernet og media Historiene i media farger de flestes oppfatning av barnevernet. Samtidig utspiller barnevernets arbeid seg i en sone som er personlig og i de fleste tilfeller svært sensitiv. På grunn av personvernet og hensynet til barnets beste, setter også loven klare begrensninger for hva barnevernet kan uttale seg om til media. Å bryte taushetsplikten medfører straffeansvar. På grunn av dette er ofte barnevernets syn ofte fraværende, eller i beste fall veldig vagt i enkeltsaker som omtales. Det resulterer i at mange mediasaker blir basert på en eller flere ikke-barnevernfaglige kilder, og ofte med kritikk av barnevernet. Når en av hensyn til personvernet verken kan bekrefte eller tilbakevise opplysninger og påstander i media, vil heller ikke offentligheten kunne danne seg et korrekt bilde av saken. Det er barnevernets plikt å selvstendig vurdere om det å videreformidle opplysninger er til skade for barnet, uavhengig om det er gitt samtykke til å uttale seg til media eller ikke. Barnevernet både kan og bør overprøve et samtykke, når dette ikke er til barnets beste. På grunn av dette kan det svært lett feste seg en holdning av at barnevernet dekker seg selv og sine handlinger. Vanlige journalistiske håndgrep fører ofte da til at barnevernet framstår i dårlig lys og med et svekket omdømme. I 2005 kom et rundskriv som åpnet for at barnevernet i visse tilfeller kan uttale seg til media når foreldre selv har stilt opplysninger til pressens disposisjon, kan foreldrene i utgangspunktet ikke forventes å være beskyttet av barneverntjenestens taushetsplikt.(rundskriv Q-24/ 2005) I likhet med alle andre samfunnsinstitusjoner begår barnevernet også feil. Noen feil blir påpekt gjennom tilsyn og klagebehandling. Når det gjøres feil skal det være lav terskel for å innrømme dette i første rekke overfor den det gjelder men også i offentligheten. I tilfeller der saker er offentlig kjent via media, bør ansvarlig myndighet i kommunen beklage dette uten unødig opphold. Barnevernet må forholde seg til taushetsplikten på en mer restriktiv måte enn de fleste offentlige institusjoner og instanser. Mye av det som sies, skrives og besluttes i barnevernet må derfor være taushetsbelagt. Større åpenhet rundt barnevernets arbeid og arbeidsmåter kan likevel bidra til økt kunnskap om tjenesten og større forståelse for beslutninger. Dette er trolig det viktigste grepet kommunen og tjenesten kan ta. Dette vil ha langt større positiv enn negativ effekt. Tiltak for å trygge ansatte i forhold til dette kan være jevnlige oppdateringer om relevante lover, deriblant Offentlighetsloven. Ansatte i barnevernet bør også i størst mulig utstrekning gis mulighet for mediakurs. 5. Barnevernets samarbeidspartnere Barnevernet i Trondheim samarbeider i det daglige med en rekke instanser, både offentlige, halvoffentlige og private. De aller fleste samarbeidspartnerne har også lovbestemt opplysningsplikt til barnevernet når de får kontakt med barn som mangler forsvarlig omsorg. Et vedvarende ankepunkt mot barnevernet har vært at det kommuniseres for dårlig og at det sjelden gis tilbakemelding til instanser som melder saker eller gir Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 opplysninger i saker. Fra 2009 er det derfor gjort lovendringer i barnevernsloven som sier at barnevernet har plikt til å gi tilbakemelding til den som har meldt saken. Denne endringen må innarbeides i barnevernets prosedyrer. 6. Standarder for barnevernets kommunikasjon Barnevernet i Trondheim jobber også i dag ut fra en rekke kommunikasjonsstandarder som er godt nedfelt i kommunen. Det er også vedtatt standarder som gjelder for barnevernet på nasjonalt nivå, som vil være retningsgivende for den kommunikasjonsstrategien som skisseres i denne saken Generelle standarder Helsestasjonene sørger for tidlig og tillitskapende informasjon om barnevernet til småbarnshjem Det utarbeides informasjon for barn og unge til bruk på kommunens hjemmesider, på flere språk og som er tilpasset kulturforskjeller Det utarbeides informasjonshefter beregnet på barnehage/skole i et språk og i en form tilpasset barn og med hovedfokus barnets beste Det statlige barnevernet i Midt-Norge og barnevernet i Trondheim samordner og tilpasser informasjon og kommunikasjon i forhold til byens befolkning Samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern synliggjøres utad Særlige standarder Barnevernets publikumsmottak i bydelene har høy grad av tilgengelighet slik at det ikke oppstår unødige hindre for å oppnå kontakt og å få informasjon for de saken gjelder Det er lagt til rette for at de som ønsker informasjon om en sak som vedrører dem, og som de har innsynsrett i, får denne informasjonen på lettest mulig måte Barnevernets ansatte opptrer saklig, høflig og korrekt i kontakten med brukere og samarbeidspartnere Det praktiseres størst mulig åpenhet innenfor lov og forskrift, med spesiell fokus på endringene i barnevernsloven som innebærer plikt til å gi tilbakemelding til melder Barnevernet i Trondheim bidrar til saklig og nyansert mediedekning for å øke kunnskapen om sitt arbeid, og for å styrke omdømmet Tidsfrister overholdes i forhold til svar, saksbehandling og informasjon Det avholdes jevnlige dialogmøter med Fosterhjemsforeningen i Sør-Trøndelag og representanter for innvandrerorganisasjonene i Trondheim Enhetsledere på enhetsnivå fronter informasjon utad Prioriterte tiltak 1. Barnevernet prioriterer kommunikasjon med fokus på brukere, tilgjengelighet, åpenhet og tverretatlig samarbeid. Det rettes også fokus på hvordan barnevernet besvarer henvendelser, både skriftlig og muntlig 2. Ansatte som skal uttale seg offentlig tilbys mediakurs eller kommunikasjonsrådgivning Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 3. Det gjennomføres en årlig samling der kommunikasjon er tema. Det statlige barnevernet og andre samarbeidspartnere bør involveres i samlingene 4. Barnevernet bør i særskilt krevende saker søke bistand fra kommunikasjonsrådgivere for å sikre at kommunikasjonen med media og andre blir mest mulig samstemt og i tråd med vedtatte retningslinjer for åpenhet i Trondheim kommune 5. Det gjennomføres en brukerundersøkelse i Trondheim for å kartlegge styrker og svakheter ved barnevernets møte med publikum/brukere 7. Oppsummering og konklusjon Det er særdeles viktig at ansatte i barnevernet opplever faglig trygghet i kommunikasjon med brukere, den generelle befolkningen og media. Det er i tillegg av avgjørende betydning at brukere, media og alle andre opplever at barnevernet er så åpent som mulig, og at alle henvendelser blir besvart på en ordentlig, høflig og respektfull måte. Samtidig skal åpenheten ikke komme i konflikt med enkeltmenneskers krav på at personlige og sensitive opplysninger håndteres i forhold til lov og forskrift. Rådmannen har i denne saken påpekt at kunnskaps- og kompetanseheving er de viktigste grepene for en økt forståelse for barnevernets rolle i Trondheimssamfunnet. Med målrettede strategier og standarder i tjenesten i forhold til brukere og samarbeidspartere kan det oppnås gode resultater. En bevissthetsøkning på medias rolle er også svært viktig for en styrket kommunikasjon utad for denne tjenesten. Rådmannen i Trondheim, 3. september 2010 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Rolf Ivar Svensli Rådgiver Lars Mostad rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet , BLD/Bufetat... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 Saksfremlegg - arkivsak 10/