MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Hovedutvalg helse og sosial Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 08/46 OPPTRAPPINGSPLAN PSYKISK HELSE - DISPONERING AV OVERFØRTE MIDLER FRA 2008 TIL /09 08/235 OMFANGET AV MIDLERTIDIGE STILLINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN - TIL ORIENTERING 13/09 09/158 BUDSJETT REDUSERT AKTIVITET/TJENESTEYTING OG KONSEKVENSVURDERING - SAMT FORVENTET AVVIK MELLOM LOVPÅLAGT TJENESTEYTING OG VEDTA 14/09 08/266 REFERATSAKER 15/09 08/267 EVENTUELT Karmøy rådhus, Bente Thorsen (s) Leder Reidar Bråtveit Helse- og sosialsjef

2 OPPTRAPPINGSPLAN PSYKISK HELSE - DISPONERING AV OVERFØRTE MIDLER FRA 2008 TIL 2009 Saksbehandler: May Doris Fagerland Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 08/46 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/09 Hovedutvalg helse og sosial Sak 11/09 Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og sosial vedtar å disponere overførte midler i tilknytning til Opptrappingsplan psykisk helse totalt kr til følgende tiltak: Art: Ansvar: Funksjon: Beløp: Vikarbehov i omsorgstjenesten 1030 kr ,- Lavterskel arbeidstilbud psykisk helse kr ,- Helsestasjon- og skolehelsetjenesten kr ,- Kurs i depresjonsmestring for brukere kr ,- Psykososial støtte i kriser kr ,- Videreutdanning psykisk helse kr ,- Verdensdagen psykisk helse kr ,- Mental Helse kr 5.000,- Sum til disposisjon kr ,-. Side 2 av 24

3 SAKSFRAMSTILLING 1.0 Bakgrunn for saken Formannsskapet vedtok i sak 169/08 å overføre ubrukte øremerka midler psykisk helse som ble utbetalt i 2008, til budsjett Beløpet som ble overført var kr ,-. I iht statlige krav om rapportering skal det foreligge vedtak i kommunen om bruk av overførte midler. 2.0 Forslag til bruk av overførte midler fra 2008 til 2009 Art: Ansvar: Funksjon: Beløp: Vikarbehov i omsorgstjenesten 1030 kr ,- Lavterskel arbeidstilbud psykisk helse kr ,- Helsestasjon- og skolehelsetjenesten kr ,- Kurs i depresjonsmestring for brukere kr ,- Psykososial støtte i kriser kr ,- Videreutdanning psykisk helse kr ,- Verdensdagen psykisk helse kr ,- Mental Helse kr 5.000,- Sum til disposisjon kr ,- Vurdering: Vikarbehov i omsorgstjenesten Det er behov for vikarmidler knyttet til bruker med psykisk lidelse som er særlig ressurskrevende Det anbefales avsatt kr ,- Lavterskel sysselsettingstilbud Kommunen opprettet et årsverk til sysselsetting av øremerka midler psykisk helse i Dette tjenestetilbudet er godt i gang. Det er aktiviteter både i eget verksted og arbeidsoppdrag ute i kommunen. For å gjennomføre dette er de avhengige av transport og arbeidsklær. Det er også lagt vekt på ernæring, fysisk aktivitet i form av trening og det å benytte ulike kulturtilbud. Side 3 av 24

4 Det anbefales avsatt kr ,- Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Utfra psykiatriplanen og satsingen på å bygge opp et lavterskeltilbud for psykisk helse for foreldre og barn ble det prioritert kompetanseheving på området og videreutdanning for flere ansatte. Utdanninger som pågår er Matre Meo utdanning og utdanning i familieterapi. I tillegg er det igangsatt felles gruppeveiledning for foreldre- barn teamet. Det anbefales avsatt kr ,- Kurs i depresjonsmestring (KID) Kommunen har 3 utdannede instruktører og det er igangsatt kurs for 12 brukere. Det er ønskelig å ta inn 12 nye brukere til høsten. Dette er et anerkjent opplegg som er igangsatt i flere kommuner, og anbefalt av Fylkesmannen. Det er utarbeidet en kostnadsplan som inkluderer forberedelse, gruppemøter med brukere, oppfølging, evaluering, oppdatering av kursledere og innleie av personell/vikarutgifter. Det anbefales avsatt kr ,- Psykososial støtte i kriser Kommunen hadde i 2008 avtale med 3 psykiatriske sykepleiere om å ivareta psykososial støtte i kriser til kommunens innbyggerere. Det er behov for å videreføre denne avtalen slik at vi får noe lengre utprøvingstid. Evaluering fra de situasjonene der denne tjenesten er benyttet viser at dette er et hensiktsmessig tilbud. Det er behov for å avsette lønnsmidler og midler til veiledning til denne tjenesten. Det anbefales avsatt kr ,- Verdensdagen for psykisk helse De siste årene har kommunen i samarbeid med Mental Helse arrangert en konferanse som en markering av verdensdagen. Konferansen har vært populær på tvers av etatene internt i kommunen og interkommunalt på Haugalandet, samtidig som de har vært en del brukere som har deltatt. Eksterne deltakere må betale en avgift mens ansatte har fått den gratis. Utgiftene er fordelt på Øremerka midler og personalavdelingens budsjett. Det anbefales avsatt kr ,- Mental Helse (MH) Mental Helse Karmøy har samarbeid med MH Haugesund, MH Tysvær og LPP (Landsforeningen for pårørende i psykiatri) og et dagseminar 8.september Temaet er : Arbeid og psykisk helse. De søker dekning av utgifter. Det anbefales avsatt kr 5.000,-. Helse- og sosialsjefen, Reidar Bråtveit Sign. Side 4 av 24

5 Side 5 av 24

6 Sak 12/09 OMFANGET AV MIDLERTIDIGE STILLINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN - TIL ORIENTERING Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 08/235 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/09 Hovedutvalg helse og sosial Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg helse og sosial er orientert om omfanget av midlertidige stillinger innen omsorgstjenesten - og at omgjøring til faste stillinger vil bli vurdert i budsjettsammenheng. 2. Omgjøring av midlertidige stillinger til faste stillinger skal vurderes årlig i budsjettsammenheng. Side 6 av 24

7 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken På grunn av vedvarende og økende tjenestebehov har det over tid blitt innleid ekstrapersonell både i institusjonene og i hjemmebaserte tjenester. Administrasjonens myndighet i forhold til opprettelse av såkalte 1030 stillinger (stillinger uten godkjent hjemmel) er begrenset til et år. Når det gjelder ansettelser skal personell som hovedregel ansettes i permanente stillinger. Midlertidig ansatte som har vært innleid over flere år kan, etter bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, ha rett til fast ansettelse. Saken fremmes for å informere om omfanget av midlertidige stillinger. 2. Statusbeskrivelse Innen helse- og sosialetaten er det totalt 890 årsverk og 750 av disse årsverkene er knyttet opp mot tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede i hovedsak funksjonene 253 og 254. Pr februar 2009 er det samlede forbruket av 1030 stillinger som går i mer eller mindre fast turnus ca 40 årsverk. En del ansatte i midlertidige stillinger antas å ha krav på fast ansettelse/oppsigelsesvern. 2.1 Generelt om bruk av 1030 ressurser 1030 ressursene er i utgangspunktet ment brukt i tidsavgrensende perioder, og da for å håndtere særlig krevende situasjoner/brukere. I tillegg har det generelle tjenestebehovet økt og opprettelse og bruk av 1030 stillinger er derfor i betydelig grad knyttet til vedvarende og økende tjenestebehov. Tjenester tildeles med utgangspunkt i en streng rettighetsvurdering fra Bestillerkontorets side. Når aktivitetsnivået øker skyldes det både at nye brukere kommer til, og at etablerte brukere etterhvert får behov for et mer omfattende tjenester. Bruk av midlertidig ansatte har derfor vært en forutsetning for å kunne utføre de tjenestene brukerne har rettmessig krav på. 2.2 Omfanget av midlertidige årsverk: insitusjoner: 10,30 årsverk ordinær hjemmetjenste ISF og BPA: 22,50 årsverk boliger for utviklingshemmede/funksjonshemmede: 7,00 årsverk 2.3 Funksjon korttids- og langtidsopphold i institusjoner Innen denne funksjonen er det totalt 269 faste stillinger. Kommunestyret vedtok i sak 14/07 Grunnbemanning i alders- og sykehjem at det i budsjett- og økonomiplan sammenheng skulle vurderes å øke grunnbemanningen i institusjonene med 18,52 årsverk i 2008 og ytterligere 18,52 årsverk i I 2008 ble det opprettet 18,52 årsverk. De nye faste årsverkene ble i sin helhet finansiert ved å omdisponere midler fra lønnsart 1030 til 1010 (faste stillinger) og medførte derfor ingen reell Side 7 av 24

8 bemanningsøkning ressursene brukes i hovedsak til å styrke grunnbemanningen, men har i tillegg også gjort det mulig å ha overbelegg ved enkelte institusjoner. Samlet utgjør dette 10,3 årsverk. 2.4 Funksjon Hjemmetjenester (ISF finansierte) Innen denne funksjonen er det totalt 142 faste stillinger (eksl. Bestillerkontoret) midler brukes for å håndtere svingninger i aktivitetsnivå. Siste halvår viser en betydelig økning i antall vedtakstimer. I 2008 utgjorde forbruket av 1030 midler innen funksjon til sammen 9,6 millioner kroner. Innen denne funksjonen er ca. 22,50 årsverk knyttet til midlertidige stillinger Funksjon boliger funksjonshemmede Innen denne funksjonen er det totalt 228 faste stillinger pr. mars 2009 er det ca. 7 årsverk som i all hovedsak går fast i turnus på 1030 midler. Utfordringene her er i hovedsak knyttet økt tjenestebehov og sikkerhetstiltak. 3. Arbeidsmiljølovens bestemmelser: Hovedregelen er at personell skal ansettes fast. Når ekstrapersonell tas inn i virksomhetene med utgangspunkt i vedvarende og økende tjenestebehov er dette ikke i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kommunen kan da måtte innfri krav om fast ansettelse. 4. Etatsjefens vurdering Andelen av midlertidig ansatte vurderes nå til å være uhensiktsmessig høy og er i hovedsak en konsekvens av økt aktivitet grunnet brukeres rettskrav på tjenester. Håndtering av en så stor mengde variabel ressurs krever mye planlegging og koordinering. I tillegg er det utfordringer knyttet til det å rekruttere/beholde personell med riktige kvalifikasjoner til midlertidige stillinger. Ved krav om ansettelse fra personer som over tid har vært engasjert i midlertidige stillinger kan kommunen måtte innfri krav om ansettelse selv om disse ikke har nødvendig kompetanse. Det bør derfor årlig foretas en vurdering av omfanget av midlertidige stillinger, og om det er grunnlag for å anbefale omdisponering til faste stillinger. Dette legger til rette for en bedre personalforvaltning og vil bidra til å sikre riktig kvalitet på tjenestene som ytes. Helse- og sosialsjefen, Reidar Bråtveit sign. Side 8 av 24

9 Sak 13/09 BUDSJETT REDUSERT AKTIVITET/TJENESTEYTING OG KONSEKVENSVURDERING - SAMT FORVENTET AVVIK MELLOM LOVPÅLAGT TJENESTEYTING OG VEDTATT BUDSJETT Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/158 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/09 Eldrerådet /09 Hovedutvalg helse og sosial /09 Hovedutvalg helse og sosial / Eldrerådet /09 Hovedutvalg helse og sosial Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg helse og sosial er kjent med avtalte/gjennomførte aktivitetstilpasningen til vedtatt budsjett og konsekvensene av disse tiltakene at det forventes merutgifter utover vedtatt budsjett i forhold til lovpålagt tjenesteyting. 2. Hovedutvalget vil på bakgrunn av ovennevnte følge utviklingen fram til neste møte og på grunnlag av foreliggende data vurdere korrigerende tiltak. Side 9 av 24

10 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn og forutsetninger Det vises til sak nr. 1/09 og 8/09 behandlet i Hovedutvalg helse og sosial. I disse sakene har Hovedutvalg helse og sosial blitt orientert om/vedtatt følgende tiltak: delvis innflytting i Bygnestunet omsorgsboliger fom. april d.å. (bl.a. flyttet 8 brukere herunder 2 korttidsplasser/ekstraplasser - fra Indre Eide ) merutgifter kr. 5,4. mill i 2009 (disponert av 8,267 mill jfr. KST 117/08) opprettet 6 korttidsplasser/ekstraplasser i institusjon merutgifter kr. 2,4 mill i 2009 (disponert av 8,267 mill jfr. KST 117/08) betydelig aktivitetstilpasninger i boliger for funksjonshemmede. Tilført kr 0,467 mill i 2009 (disponert av 8,267 mill jfr. KST 117/08). redusert tjenesteytingen innen flere tjenesteenheter/virksomheter (helsestasjon- og skolehelsetjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten, sosialtjenesten, barnevern- og ungdomstjenesten, aktivitets- og treningsavdelingen og helse- og sosialadministrasjonen) tilsvarende 2 mill/4,3 årsverk nedleggelse bolig-/avlastningstiltak for utviklingshemmede i Granveien 38 for innsparing av 1,4 mill/år. En person overflyttes til annet tjenestetilbud med heldøgns omsorg. To personer mister avlastningstilbudet i denne boligen og må også gis tilbud innen vedtatte rammer. redusere opplæringsvirksomheten innen sektoren. Dette betyr i hovedsak at opplæringsvirksomhet som medfører vikarutgifter ikke kan gjennomføres/reduseres til et minimum. følgende forbedringstiltak gjennomføres innen omsorgstjenesten jfr. HSO 8/09 pkt. 3: - Virksomheter som har lavere direkte tjenesteyting enn 65%, vurderes med hensyn til tiltak for å øke produktiviteten. - Det gjennomføres et prosjekt i 2-3 virksomheter der vedtak og tjenesteyting vurderes opp mot riktig kvalitet/forsvarlig faglig standard iht. lovkrav. - Det påbegynte arbeidet med tilpasningen mellom aktivitet og budsjett innen tjenesteområdet boliger funksjonshemmede vil forsette ut Det utarbeides plan for tjenesteområdet funksjonshemmede/utviklingshemmede i løpet av 2009 som angir strategi og tiltak tilknyttet tjenestetilbudet til brukergruppen. Kvalitet og kostnadseffektivitet vektlegges. I henhold til vedtak i HSO sak 8/09 kreves oppfølging i forhold til aktivitetstilpasning i forhold til vedtatt budsjett kan medføre redusert tjenesteyting. Hovedutvalget vil ha seg forelagt konsekvensvurdering jfr. vedtakets pkt. 1 fremdriftsplan/prosjektplan for vedtatte forbedringstiltak innen omsorgstjenesten jfr. vedtakets pkt 3 reduksjon av aktivitet innen funksjon institusjonstjenester/nedleggelse av institusjonsplasser som tiltak for møte forventede merutgifter innen 254 hjemmetjenester Side 10 av 24

11 Det forutsettes i det følgende at forventede merinntekter kr. 10 millioner - i forbindelse med Tilskuddsordning: Ressurskrevende tjenester disponeres som anbefalt av HSO i ovennevnte vedtak pkt Avtalte/gjennomførte aktivitetstilpasning i forhold til vedtatt budsjett - konsekvensvurdering I det følgende presenteres konsekvenser av avtalte/gjennomførte aktivitetstilpasninger til vedtatt budsjett: Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er pålagt å spare inn 0,5 årsverk (jfr. HSO 1/09). På grunn av den budsjettmessige sammenhengen mellom sykelønnsrefusjon og budsjetteringen på vikarposter må tjenesten gjennomføre ytterligere bemanningsreduksjon; det kan ikke tas inn vikar tilsvarende vel et årsverk i forbindelse med lønnet permisjon/ svangerskapspermisjon. I tillegg kan det ikke leies inn vikar ved sykdom.. Virksomhetsleder uttaler følgende vedr. konsekvenser for driften: Reduksjon i driften gjøres ut fra prioriteringer i virksomheten og med minst mulig konsekvenser for brukerne. Det tilstrebes en geografisk fordeling av belastningene ved bemanningsreduksjon. Ingen fast ansatte reduseres. Arbeidsmiljø og forebygging av økt sykevær forsøkes ivaretatt. Konsekvenser for bemanningen. Ut fra kjente forutsetninger i dag rammer dette økte budsjettkuttet hovedsakelig Åkra og Skudenes helsestasjon som har vikariater (120 %) ledige fra høsten. Vakanser og sykemeldinger i andre distrikter kan medfører forskyvning i konsekvensene geografisk. Det gjøres en viss geografisk omprioritering av enkelte arbeidsoppgaver. En full geografisk fordeling av stillingsreduksjonene anses ikke som ønskelig, da dette på lengre sikt kan få uheldige konsekvenser for stabilitet og belastning. Det er en relativt høy gjennomsnittsalder i tjenesten. I 2007 hadde virksomheten et sykefravær på 8,9 %, der Avaldsnes og Norheim hadde størst belastning. Konsekvenser for driften/tjenesteyting. Svangerskapsomsorg: Redusert kapasitet for jordmortjenester med 5 %. Økning i antall gravide som nytter jordmor medfører i tillegg begrenset kapasitet. Utsatte grupper og gravide flyktninger/innvandrere faller lettere ut, og får ikke et godt forebyggende tilbud. Helsestasjon 0-5 år: Tre Foreldre-barn grupper (mor-barn grupper) drives ikke på grunn av vakans og sykefravær. Dette gjelder Vea, Kopervik og Norheim En konsultasjon for barn 4 mnd, 8mnd eller 10 mnd kuttes ut. Kjent behov for ekstra oppfølging prioriteres. Utfordringen er å avdekke et økt behov for oppfølging når kosultasjonene blir sjeldnere. Søvngruppe flyttes fra Åkra, utføres av Avaldsnes og Kopervik. Redusert kapasitet til å være koordinator. Det prioriteres ikke å være koordinator for barn som hovedsakelig har behov for pedagogiske og spesialpedagogiske tiltak. Side 11 av 24

12 Foreldre- barn teamet: Redusert aktivitet foreldre- barn grupper, se over. Foreldre- barn teamet omprioriterer i forhold til brukere, pga redusert kapasitet hos helsesøster til å følge opp brukere etter oppfølging hos foreldre- barn. Skolehelsetjenesten: All undervisning på alle barneskolene nedprioriteres. I ungdomsskolen prioriteres undervisning Psykisk helse i skolen og Samliv og seksualitet, all annen undervisning kuttes ut. Skolehelsetjeneste for alle elever barneskolene i Skudenes og Åkra reduseres til å utføre lovpålagte oppgaver (vaksinasjon og konsultasjon ved 8 års alder). Dette medfører at det ikke utføres kontortid/tilgjengelighet for elevene. Muligheten til å fange opp psykiske og psykososiale vansker tidlig reduseres. Skolehelsetjeneste på Åkra og Skudenes ungdomsskole reduseres. Dette medfører at 8. klasse samtale med elevene med fokus på trivsel, psykisk helse og rus går ut. Samtalene gir elever som sliter mulighet til kontakt og samtale på tomannshånd med helsesøster. Å kutte ut samtalene medfører redusert mulighet til å fange opp vansker for å kunne gi tidlig hjelp og oppfølging. Det tverrfaglige samarbeidet blir også skadelidende som en følge av redusert tilgjengelighet og arbeid i skolen. Dårligere kapasitet til å være koordinator. Det vil ikke være anledning til å være koordinator for skolebarn når hovedvekten av tiltak er av pedagogisk og spesialpedagogisk art. Skolehelsetjeneste i videregående skole: Skolehelsetjenesten for videregående skole på Åkra reduseres til 10 %. Elevene får redusert mulighet til å kontakte helsesøster på skolen. Helsesøster deltar ikke i undervisning i psykisk helse for elevene. Det medfører også et redusert tverrfaglig samarbeid. Skolehelsetjensten har via opptrappingsplan psykisk helse satset på økt tilgjengelighet, tidlig oppdaging og innsats ved psykiske og psykososiale vansker. Det er og arbeidet aktivt for å komme med i det tverretatlige samarbeidet ved skolene og det oppleves nå å være vesentlig styrket. Det har den senere tid vært et aktivt tverretatlig samarbeid både i forhold til konkret rusaksjon, overgrepssaker og andre saker der alvorlige psykiske vansker er problemstilling. Generelt for hele aldersgruppen barn og unge: Konsultasjoner som må kuttes ut medfører reduserte kontaktpunkter med barne og ungdomsgruppen og dermed reduserte muligheter til å fange opp utsatte barn og unge som trenger oppfølging. Dårligere tilgjengelighet medfører mindre mulighet for foreldre til å ta kontakt. Utsatte barn og unge prioriteres fortsatt for oppfølging, men all erfaring viser at redusert tilgjengelighet medfører senere oppdaging både i forhold til alder og problemomfang. Det er derfor svært uheldig at dette arbeidet nå kan svekkes. Fysio- og ergoterapitjenesten I utgangspunktet skal virksomheten spare inn lønnsmidler tilsvarende et halvt årsverk (jfr. HSO 1/09). Det er budsjettert med vikarutgifter på kr og refusjon sykelønn på kr Hovedutfordringen ligger i misforholdet mellom disse tallene/postene. Side 12 av 24

13 Virksomheten vil resten av året ha vikarbehov for i gjennomsnitt 1,5 årsverk. Dette gjelder kjent sykdom og fødselspermisjoner. Budsjettkrav på inntektsiden tilsier at det ikke kan tas inn vikarer ved sykdom/fødselspermisjon. Konsekvenser oppsummert fra virksomhetsleder: Det er barneteamet som rammes hardest når det ikke kan tas inn vikar. Teamet er allerede midlertidig styrket ved å overføre en halv stilling fra voksenteamet.. På grunn av preserende oppgaver også voksenteamet, er ytterligere styrking ikke mulig. Det er de yngste barna med akutt behov motorisk vurdering og behandling/oppfølging og de sterkest funksjonshemmede barna som blir rammet når kapasiteten i barneteamet reduseres. Dette selv om gruppen i utgangspunktet er prioritert og målet har vært å unngå ventetid. Venteliste er ikke til å unngå. For skolebarn med behov for motorisk vurdering og evt. oppfølging var det allerede 20 på venteliste ved årsskiftet. Disse vil få enda lenger ventetid. Barnevern- og ungdomstjenesten Tjenesten har 25 årsverk knyttet til driften, samt 1 årsverk som tilsynsfører i fosterhjem. Lønnsbudsjett 2009 for funksjon 244 Barneverntjenester mangler dekning for ca 2 årsverk dette har sammenheng med budsjettering av sykelønnsrefusjon og budsjettering på vikarposter. I tillegg er tjenesten pålagt å spare inn ytterligere 0,5 årsverk (jfr. HSO 1/09). Det innebærer 2,5 årsverk/ stillingshjemler må stå ledige på årsbasis. Dette må tas av saksbehandlerstaben i ledige stillingshjemler når ansatte er i omsorgspermisjon eller har langvarig sykefravær. Virksomhetsleder uttaler at konsekvensene av innsparingene er følgende: All virksomhet som ikke er lovpålagt, må legges ned. Dette gjelder blant annet oppgaver innenfor ungdomstjenesten, annet generelt samarbeid med andre tjenester, opplæring og informasjonsarbeid. Adopsjonsutredninger er også en slik oppgave. Ved sykdom og ferieavvikling må vaktberedskapen utenom ordinær dagarbeidstid legges ned, da det ikke er midler til å betale andre saksbehandlere overtid for å vikariere utover egne faste oppgaver. Mottaket må ellers ivareta nye henvendelser, men fristoverskridelser må også påregnes her hvis de skal ivareta kriser i andre saker på grunn av manglende personell ellers. Barn og familier som etter loven har behov for og rett på hjelp, må avvises på grunn av ressursmangel dersom situasjonen ikke er alvorlig her og nå. Dette betyr en strengere prioritering ved iverksetting av forebyggende tiltak. Oppfølging av omsorgssaker må ivaretas, men ved en så sterk reduksjon av personellressursene må det påregnes fristbrudd og avvik fra lovkravene ellers. Her kan nevnes pålagte besøk i fosterhjem/ institusjon, tidsfrister for utredninger til fylkesnemnda og forberedelse til rettssaker. Totalt har tjenesten oppfølging med ca barn til enhver tid, herunder ca 100 barn i fosterhjem / institusjon. Disse blir ivaretatt av saksbehandlere i tiltaksavdelingen med 14 årsverk inkludert ungdomstjenesten. 2,5 årsverk tilsier oppfølging av ca 60 barn, ut fra en gjennomsnittlig beregning med ulike typer oppgaver av både forebyggende- og omsorgssaker. Ved ledighet i stillinger over kort tid, kan andre saksbehandlere pålegges midlertidig Side 13 av 24

14 merarbeid som blir godtgjort ved utbetaling av overtid, for at lovkrav skal ivaretas. Denne muligheten faller også bort i og med manglende budsjettdekning. Kvalitetskravene som loven pålegger kommunen, kan altså ikke lenger ivaretas. Omsorgstjenesten Følgende forutsetning er lagt til grunn: Omsorgstjenesten styrkes med merinntekter fra Tilskuddsordningen: Ressurskrevende tjenester tilsvarende 10 mill. Funksjon Institusjonsdrift korttid/langtid I tillegg til vedtatt grunnbemanning i institusjonene er det innleie av ekstrapersonell tilsvarende vel 10 årsverk. Disse årsverkene tas hovedsakelig i bruk for å styrke grunnbemanningen. Reduksjon i innleie av ekstrahjelp er en forutsetning for å unngå overskridelser av vedtatt budsjett. Dette kan derfor medføre redusert tjenestekvalitet i forhold til ulike brukerbehov. I tillegg kan det i perioder være nødvendig å redusere antall plasser for å tilpasse driften til den enkelte institusjonens driftsrammer. Videre vil det også bli tatt nye gjennomganger av arbeidstidsordningene ved noen av institusjonene. Behovsdekning i forhold til grunnleggende behov og behov for nødvendig helsehjelp vil ha høyest prioritet i den daglige driften. Det vil likevel være grunn til å nøye overvåke kvaliteten i forhold til disse områdene også. Det er særlig grunn til oppfølging i forhold til følgende områder: - Døgnrytme med færre på jobb blir det vanskeligere å forholde seg til brukernes ønsker om tidspunkt for å stå opp/legge seg. - Ernæring /mating væsketilførsel. Mange har behov for omfattende hjelp i matsituasjonen. Dette er ofte tidkrevende og mange brukere må f.eks drikke tilbys ofte for å få nok væske i seg. - Dårligere tilrettelegging og oppfølging av bruker/pårørende i avsluttende fase - Personlig hygiene / klesskifte - Toalettbesøk - Trening/rehabilitering Aktivitet, sosial stimulering, følge til tannlege/spesialisthelsetjeneste må i langt større grad ordnes av pårørende og andre frivillige. Evt. at brukerne reiser med taxi selv og da uten følge av pleiepersonell. Reduksjon av innleie vil i tillegg øke arbeidspresset for de fast ansatte. I tillegg vil dette vanskeliggjøre det å tilrettelegge for ansatte som har begrenset arbeidsevne. Begge disse forholdene kan medføre økt fravær. Endringer i arbeidstidsordningene kan f.eks medføre økt bruk av lengre vakter. Funksjon boliger funksjonshemmede Det er foretatt en gjennomgang av samtlige boliger med formål om å tilpasse drift til budsjettrammen. Nedleggelse av Granveien 38 er det mest omfattende tiltaket i denne sammenheng. I tillegg skal bruk av ekstrahjelp-midler reduseres. Side 14 av 24

15 Nedleggelse av Granveien 38 : Utfordringene i denne sammenheng er å finne alternativer til en fastboende bruker og til to brukere som har jevnlige avlastningsopphold. Når det gjelder alternative løsninger i forhold til brukeren som har vedtak på bolig og tjenester på permanent basis, er det er ingen ledige boenheter i andre boliger for funksjonshemmede. Gjenværende alternativer er da enten Avlastningshjemmet eller annet heldøgnstjenestetilbud innen tradisjonell eldreomsorg. Etter en samlet vurdering foreslås det at to brukere flyttes over til Bygnestunet omsorgsboliger. Dvs. at en bruker bor der fast, og en bruker får tilbud om avlastning der. Den tredje brukeren som har hatt avlastningsopphold i Granveien 38 får nå tilbud om avlastningsopphold ved Avlastningshjemmet. Konsekvensene i forbindelse med nedleggelse av Granveien 38: - Flytte til nye lokaliteter. Fordelen med denne løsningen er at deler av personalgruppen kan følge med. For øvrig har en del stillinger vært holdt vakante siden årskiftet. - avlastningskapasiteten ved Avlastningshjemmet bli noe redusert i forhold til tidligere. - Avlastningshjemmet har tidligere samarbeidet med skole- og kulturetaten om et alternativt SFO tilbud til multifunksjonshemmede barn i deler av skoleferien. Dette kan ikke videreføres. - Omsorgsboliger ved Bygnestunet var opprinnelig tenkt som et alternativ/supplement til de ordinære syke- og aldershjemmene. Omdisponeringen slik den her er beskrevet vil medføre begrensninger i forhold til å øke dekningsgraden på heldøgnstjenester for eldre (demente og eldre med psykiske lidelser) Konsekvenser av redusert bruk av ekstrahjelp-midler: - Med redusert innleie av ekstravakter vil det begrense mulighetene til å følge brukere til fritidsaktiviteter. - Videre må det i større grad legges opp til gruppeaktiviteter/fellesløsninger, og at det må påregnes at avtalt tjenesteyting utsettes. - I tillegg vil det i mindre grad være anledning til opplæring/veiledning/planlegging og dokumentasjon. 3. Fremdriftsplan for vedtatte forbedringstiltak innen omsorgstjenesten Funksjon hjemmetjenester; økt produktivitet og faglig minstestandard Det planlegges gjennomgang av tre virksomheter i perioden april august d.å.: - med hensyn til tiltak for å øke produktiviteten - der vedtak og tjenesteyting vurderes opp mot riktig kvalitet/forsvarlig faglig standard iht. lovkrav. Det tas her forbehold om at Bestillerkontoret klarer å rekruttere/omdisponere saksbehandler med nødvendig kompetanse for gjennomgang av eksisterende vedtak. Side 15 av 24

16 Plan for tjenesteområdet funksjonshemmede/utviklingshemmede Grunnet stor arbeidsbelastning/redusert bemanning i helse- og sosialadministrasjonen er fremdriftsplanen for dette arbeidet endret: - Status og kartlegging av fremtidige brukerbehov ferdigstilles innen august Delplaner i forhold til bolig, dag/aktivitetstilbud og avlastning legges fram til endelig politisk behandling innen februar/mars Institusjon- og hjemmetjenester; - tjenesteyting i 2008 og budsjett/handlingsrom for tjenesteyting i 2009 Tjenesteyting 2008 I 2008 var det etablert gjennomsnittlig 12 ekstra institusjonsplasser. Videre viser data tilknyttet hjemmetjenester/tjenester finansiert gjennom ISF (Innsatsstyrt finansiering) følgende: Gjennomsnittlig vedtakstimer/mnd i 1. tertial : Gjennomsnittlig vedtakstimer/mnd i 3. tertial : Gjennomsnittlig vedtakstimer/mnd hele året : Januar vedtakstimer : Desember vedtakstimer : Ovennevnte tall viser at det var en betydelig vekst i antall vedtakstimer innen hjemmetjenester i løpet av året veksten var spesielt sterk i 3. tertial. Fra januar til desember var veksten hele 12,8 %. Vedtatt budsjett og tjenesteyting 2009 I 2009 er det budsjettmessig handlingsrom til å etablere 8 ekstra institusjonsplasser/ heldøgnstjeneste. Det kan opplyses at Karmøy har en lav dekningsgrad ca 20 % - for heldøgnsomsorg for den aktuelle brukergruppen, mens statlige anbefalinger er 25 %. Stavanger hadde i 2008 en dekningsgrad på 24,5 %. Dekningsgrad er et uttrykk for antall plasser i institusjon/heldøgntjenester sett i forhold til antall personer i aldersgruppen gruppen Innen hjemmetjenester gir vedtatt budsjett handlingsrom for en tjenesteyting på gjennomsnittlig vedtakstimer/mnd gjennom hele året. Gjennomsnittlig vedtakstimer/mnd de to første månedene i 2009 var ca i februar utgjorde tjenesteytingen timer. Det er svært vanskelig/umulig å angi omfanget/endringen i fremtidig tjenesteyting innen omsorgstjenesten, men dersom en er optimistisk og sannsynligvis urealistisk og velger en framskriving av tjenesteytingen i februar for resten av året, vil dette medføre merutgifter innen det aktuelle tjenesteområdet på ca 10 mill pr Avvik mellom vedtatt budsjett og dagens ressursinnsats i forhold til lovpålagt tjenesteyting Side 16 av 24

17 På tross av de tiltak som er vedtatt av KST/HSO samt administrative tilpasninger - vil dagens tjenesteyting/forventet tjenesteyting anslagsvis medføre følgende merutgifter pr en svært nøktern drift av dagens institusjonstilbud vil medføre merutgifter på ca. 5 mill. innen hjemmetjenester som tidligere angitt ca 10 mill. innen omsorgstiltak-barnevern og økonomisk sosialhjelp er det svært vanskelig/umulig å angi forventede utgifter sett på bakgrunn av dagens aktivitetsdata anslås merutgiftene til 2-5 mill. Som tidligere opplyst forventes merinntekter på ca 10 mill. i forbindelse med Tilskuddsordning: Ressurskrevende tjenester. Skal en oppnå balanse pr , må det ut fra tilgjengelige data iverksettes korrigerende tiltak i størrelsesorden 7-10 millioner. 6. Korrigerende tiltak - nedleggelse av institusjonsplasser. Sett på bakgrunn av vedtak fattet av HSO i sak nr 8/09 pkt 5 må det vurderes om en kan oppnå balanse ved å legge ned institusjonsplasser. En nedleggelse av 30 institusjonsplasser ved Skudenes bu- og behandlingsheim vil kunne gi en innsparing på ca 1 mill/mnd. Til dette er å bemerke: Karmøy kommune har nå en dekningsgrad på ca. 20 %, og en nedleggelse av 30 plasser vil medføre at dekningsgraden reduseres til ca 18%. Med en dekningsgrad på 18% betyr det at Karmøy kommune har 100 færre institusjonsplasser/heldøgnstjenester til disposisjon enn det som følger av statlige anbefalinger. vekst i eldregruppen spesielt innen gruppen 90 +, kortere behandlingstid i sykehusene og endringer i oppgavefordeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten gir grunn til å forvente økt press mot både institusjonene og hjemmebaserte tjenester. Det er derfor ingen forhold som indikerer at behov for institusjonsopphold/heldøgnstjenester vil avta. Tvert imot er det grunn til å anta at ovennevnte forhold vil øke behovene for heldøgnstjenester. nedleggelse og flytting av brukere vil medføre belastninger for brukere/pårørende det er i dag ventelister både til korttidsopphold/ langtidsopphold institusjonsopphold er en av de mest omfattende døgnkontinuerlige tjenestene som ytes innen omsorgstjenesten. Vedtak om institusjonsopphold fattes i forhold til brukere med omfattende behov for behandling, pleie og omsorg. Reduksjon av heldøgnstjenester vil medføre et betydelig større press mot hjemmebaserte tjenester, og omfattende tjenestepakker i brukernes egne hjem vil med sikkerhet medføre en ressursinnsats som overstiger kostnader pr. institusjonsplass. samtlige ansatte (ca 20 årsverk) må omplasseres til andre ledige stillinger i kommunen med de utfordringer som følger med dette økt antall klager - og der kommunen etter klage kan påregne å bli pålagt å fremskaffe institusjonstilbud/heldøgnstjenester til brukere økt påtrykk fra helseforetakene idet en reduksjon/flytting av brukere må innebære inntakstopp for nye brukere i kommunens institusjoner i en periode mediaoppmerksomhet og redusert omdømme Side 17 av 24

18 Sett på bakgrunn av det ovennevnte er det altså store utfordringer knyttet til en reduksjon/nedleggelse av institusjonsplasser - samtidig er det usikkert om nedleggelse av institusjonsplasser vil ha en positiv økonomisk gevinst totalt sett mest sannsynlig vil dette tiltaket være kostnadsdrivende/medføre ytterligere merutgifter innen sektoren. 7. Etatssjefens vurderinger og konklusjon De aktuelle tjenestene nødvendig helsehjelp/omsorgstjenester, omsorgstiltak innen barnevernet og økonomisk sosialhjelp er lovpålagte oppgaver, og kommunen har plikt til å fremskaffe nødvendige økonomiske ressurser. På kort sikt er det ikke muligheter å redusere tjenesteytingen innen disse områdene uten at en kommer i konflikt med myndighetskrav. Det mest realistiske perspektivet er at volumet på tjenesteytingen vil øke innen de aktuelle områdene i løpet av året. Tjenestene helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fysio- og ergoterapitjeneste, legetjeneste, sosialtjeneste og barneverntjeneste er i henhold til sammenligningstall lavt dimensjonert i Karmøy kommune (det vises til vedlegg). Videre har disse tjenestene blitt pålagt å tilpasse aktiviteten til vedtatt budsjett, og dette har medført en bemanningsreduksjon - sett i forhold til vedtatte stillingshjemler på til sammen vel 9 årsverk (inkl. helse- og sosialadministrasjon). Det vil på bakgrunn av dette ikke være mulig å omdisponere økonomiske ressurser fra disse tjenestene uten at en kommer i konflikt med myndighetskrav. En står da igjen med eventuelle omdisponeringsmuligheter innen omsorgstjenestene. Bemanningen ved institusjonen er vurdert uten at dette medførte ressurs-/bemanningsendring bemanningen er nå på et minimumsnivå. Boliger for funksjonshemmede er/vil bli gjennomgått mht. mulig kostnadsreduksjon kortsiktige tiltak er allerede iverksatt. En reduksjon i antallet institusjonsplasser vil i utgangspunktet kunne gi en budsjettmessig/teknisk innsparing, men tiltaket vil med stor sannsynlighet ha en kostnadsdrivende effekt som medfører at de samlede kostnadene innen sektoren øker ytterligere. Som det framgår av saken er det et vesentlig avvik mellom ressursinnsatsen tilknyttet lovpålagt tjenesteyting og vedtatt budsjett. Alternative korrigerende tiltak vil enten medføre avvik i forhold til myndighetskrav eller gi ytterligere merutgifter - og på denne bakgrunn synes det mest realistiske tiltaket å være at kommunen tilpasser de økonomiske rammene til de faktiske brukerbehovene/en faglig minstestandard for tjenesteytingen. Det er stor usikkerhet knyttet til avviket mellom ressursinnsatsen i forhold til lovpålagt tjenesteyting og vedtatt budsjett, og etatssjefen vil på denne bakgrunn anbefale at hovedutvalget følger opp utviklingen innen sektoren fram til neste møte. Møtet i mai anbefales flytte fram i tid slik at en oppfølging kan gjennomføres tidligst mulig etter at april-data foreligger og at korrigerende tiltak vurderes på grunnlag av dette. Helse- og sosialsjefen, Side 18 av 24

19 Reidar Bråtveit sign. Side 19 av 24

20 Vedlegg : Ressursbruk og muligheter for omdisponering innen sektoren Helse- og sosialsektoren disponerer et nettobudsjett på ca. 613 mill. og hoveddelen av dette (vel 99%) fordeler seg slik på brukergrupper/tjenesteområder: Ressursfordeling på brukergrupper/tjenesteområder. Budsjett 2009 Brukergruppe/tjenesteområder nettobudsjett i kr. (1000) andel av nettobudsjett i % Administrasjon ,6 Tjenester barn og unge ,3 (helsestasjon-/skolehelstj. og barneverntjenesten) Legetjenester og fysio-/ergoterapitjen ,3 Sosialhjelp- tjenester rusavhengige ,4 Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede ,6 Innen sektoren er hele 750 av 890 årsverk eller 84,3 % - knyttet opp mot Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede. Dersom en sammenligner en del av de mindre tjenesteområdene med landsgjennomsnittet og Rogalandsgjennomsnittet, fremkommer følgende bilde: Ressursbruk etter tjenesteområde(funksjon) i kroner pr. innbygger Tjenesteområde (funksjon) Karmøy Rogaland landet under landsgj.snittet 232 helsest.-/skolehelsetj % 241 legetj./fysio- og ergoterap % 242 sosialtjenesten % 281 økonomisk sosialhjelp % (kilde: Sammenligningstall for kommunene 2008, Helsedirektoratet) Som det framgår av ovennevnte ligger Karmøy under og for en del områder vesentlig under sammenlignet med andre for de aktuelle tjenesteområdene. Sett på bakgrunn av ovennevnte er det minimale/ingen muligheter for å omdisponere ressurser fra de mindre tjenesteområdene til Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede. Side 20 av 24