MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Rådhuset, møterom 309 Møtedato: Tid: Kl. 19.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Rådhuset, møterom 309 Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19 / 22 eller til valg@karmoy.kommune.no. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 17/11 07/1875 MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KARMØY 18/11 11/2224 VALG AV MEDLEM TIL KOMMUNAL KOORDINERINGSGRUPPE - SAMHANDLINGSREFORMEN 19/11 11/980 FUNKSJONSDELING INNEN INSTITUSJONSTJENESTENE 20/11 09/2742 MØTEPLAN RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 21/11 10/21 REFERATLISTE 22/11 11/2808 EVENTUELT Karmøy rådhus, Geir Sindre Ringdal (s) Leder Elin Vikene Sekretær

2 Sak 17/11 MANDAT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KARMØY Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 &70 Arkivsaksnr.: 07/1875 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Mandat for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Karmøy kommune, vedtatt av Karmøy kommunestyre , sak 5/08, tas til etterretning. Side 2 av 15

3 MANDAT FOR RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KARMØY KOMMUNE Vedtatt av Karmøy kommunestyre den , jf. saksnr 5/08. 1 HJEMMEL Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m ble vedtatt av Stortinget 17. juni Loven trådte i kraft 10. september Loven pålegger kommunene å ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 2 FORMÅL Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er et rådgivende organ som i henhold til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1 skal medvirke til at det i Karmøy kommune blir sikret en åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet ligger utenfor den ordinære kommunale nemndstruktur. 3 SAMMENSETNING OG OPPNEVNING Kommunestyret vedtar mandat for og sammensetning av rådet. Reglene om forholdsvalg i kommuneloven gjelder ikke ved valg av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyret velger 7 representanter med vararepresentanter for den kommunale valgperioden. 3 medlemmer foreslås av organisasjoner som jobber for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Brukerrepresentantene skal så langt som mulig være representative for kommunens innbyggere med nedsatt funksjonsevne. Organisasjonene i Karmøy skal ved offentlig kunngjøring oppfordres til fremme kandidater. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. Kommunestyret velger leder og nestleder 4 SAKSOMRÅDER Rådet skal behandle saker som er særskilt viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne med et spesielt fokus på tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne samt tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. lovens 1. Rådet skal konsentrere seg om større og overgripende saker og avgi uttalelse til disse. Rådet skal ha seg forelagt forslag til budsjett og langtidsplaner fra administrasjonen før formannskapet og kommunestyret tar stilling til forslagene. Rådet skal videre avgi uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, konsekvensanalyser og planprogram samt andre overordnede arealplaner som omhandler viktige prinsipielle emner innenfor rådets saksområde. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Side 3 av 15

4 Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltmennesker. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver til rådet. 5 KRAV TIL SAKSBEHANDLING Rådet skal avholde møte etter behov. Leder innkaller til møtet. Møte kan også avholdes dersom 1/3 av rådets medlemmer krever det. Rådet kalles inn med høvelig varsel. Møteinnkallingen sendes medlemmer, varamedlemmer, rådmann og ordfører. Rådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Rådet fører protokoll. Utskrift av protokollen sendes medlemmene, varamedlemmene, rådmannen og ordfører. Møteinnkalling og protokoll publiseres på kommunens hjemmesider på internett. For øvrig gjelder saksbehandlingsreglene i kommuneloven kap. 6 og annet lovverk så fremt ikke annet fremgår av mandatet. 6 SEKRETARIAT Sekretariatet for rådet legges til Formannskapskontoret. 8 GODTGJØRELSE Rådets medlemmer skal ha møtegodtgjørelse på 500 kroner for hvert møte. Leder gis et tillegg på 50 pst. 9 TALERETT Rådets leder, evt. annet medlem utpekt av leder, har talerett i kommunestyret i saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne, men deltar ikke i debatten blant de folkevalgte. 10 ÅRSMELDING Rådet utarbeider hvert år en melding om sin virksomhet som skal legges frem for kommunestyret og behandles som egen sak. Meldingen distribueres fra sekretariatet (Formannskapskontoret) til alle aktuelle organ. 11 BETEGNELSE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Karmøy kommune. Side 4 av 15

5 Sak 18/11 VALG AV MEDLEM TIL KOMMUNAL KOORDINERINGSGRUPPE - SAMHANDLINGSREFORMEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr.: 11/2224 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 18/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger følgende medlemmer som representant og vararepresentant i kommunal koordineringsgruppe samhandlingsreformen: Representant: Vararepresentant:....

6 Sak 19/11 FUNKSJONSDELING INNEN INSTITUSJONSTJENESTENE Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: G20 &30 Arkivsaksnr.: 11/980 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/11 Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Hovedutvalg helse og omsorg Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg vedtar følgende: 1. De somatiske avdelingene ved Norheim og Kopervik bu- og behandlingsheim omgjøres til korttidsavdelinger. - Andel langtidsplasser skal utgjøre ca 80% - korttidsplasser ca 20%. Avvik i forhold til denne fordelingen skal samsvare med prioriterte brukerbehov. - Antall korttidsplasser økes med inntil 6 plasser gjennom omgjøring av 6 store rom på Norheim til tosengsrom. - Kortidsopphold i doble rom skal avgrenses til maksimum 4 uker pr. beboer. Brukere som jevnlig er inne på korttidsopphold skal ikke tilbys dobbeltrom hver gang. - Alvorlig syke / terminale skal ikke tilbys opphold i doble rom 2. Etablering av nye korttidsavdelinger kan innebære flytting av brukere som har vedtak på langtidsopphold i institusjon. - Det forutsettes at brukere flyttes til andre institusjoner med heldøgnstjenester. - I noen tilfeller kan også omsorgsboliger med heldøgnstjenester være aktuelle når beboeren ønsker det. - Når det er aktuelt med flytting skal beboere og pårørende så tidlig som mulig inviteres til samtale for å avklare ønsker og behov. Reell innflytelse og tilstrekkelig tid er viktig i denne sammenheng. 3. Ny funksjonsdeling evalueres fortløpende og med notat til hovedutvalget høsten Side 6 av 15

7 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Hovedutvalg helse og omsorg fikk i møtet den fremlagt saken Funksjonsdeling innen institusjonstjenestene. Saken ble vedtatt utsatt for nærmere utredning. 1. Tilbakeblikk I juni 2011 vedtok kommunestyret planen Fremtidens helse- og omsorgstjenester. I denne planen beskrives til sammen 8 hovedgrep. Et av disse hovedgrepene omhandler institusjonene, og dreier seg om følgende; - redusere antall driftsenheter - korttids- og behandlerfunksjonene sentraliseres og spesialiseres. - færre og større enheter (antall plasser reduseres ikke) - flere spesialiserte enheter I planens tiltaksdel er Norheim bu- og behandlingsheim og Kopervik bu og behandlingsheim de institusjonene som er foreslått til å ivareta drift av korttidsplasser. I samme plan ligger det også tiltak om å bygge omsorgsboliger med heldøgnsbemanning i de samme områdene. Bakgrunn for å ha valgt ut disse institusjonene til å drive korttidsplassene tok utgangspunkt i bl.a følgende forhold: - Forutsetninger for å kunne håndtere varierende/økt behov for korttidsopphold; Norheim bu- og behandlingsheim har store rom og har med det et hensiktsmessig utgangspunkt til også å kunne drive med doble rom på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. - Tilgjengelighet til sykehus / legetjeneste; Begge sykehjemmene vil ha kort transporttid til/fra sykehuset. Videre ligger det til rette for å øke omfanget av tilsynslegefunksjonen ved begge institusjonene. - Tilgjengelighet / beliggenhet - Rekruttering og styring av nødvendig kompetanse - Institusjonene er i mindre grad egnet til langtidsplasser for den største brukergruppen med langtidsopphold dvs de demente. 2. Status høsten 2011 Totalt, dvs plasser i insititusjonene og omsorgsboliger med heldøgnstjenester, er det i Karmøy 266 plasser/ enheter. I 2011 har det i tillegg vært 7 ekstraplasser i drift. Pr november 2011 var totalt 204 av alle plassene i sykehjemmene tildelte som langtidsopphold dvs i overkant av 80 % Side 7 av 15

8 Mange av de som kommer inn i korttidsplasser kommer direkte fra sykehus. De er ofte svært syke og pleietrengende og mange skal fortsette med ulike behandlingsopplegg og/eller treningssopplegg. De som innlegges fra egne hjem tildeles plass på grunn av akutt funksjonsfall, økende pleieomsorgsbehov eller behov for avlastning hos omsorgsyter. I Karmøy har andelen korttidsplasser vært mellom 18% og 22% de siste årene Pr. november 2011 er plassene ved de ulike institusjonene fordelt som tabellen nedenfor viser. Antall plasser brukt til korttidsopphold på dette tidsspunktet utgjør med dette vel 18% Institusjon Antall plasser Somatisk Demens Korttidsplasser Skudenes Åkra Fredheim Kopervik Avaldsnes Storesund Norheim Totalt I tillegg kommer 23 omsorgsboliger med heldøgnstjenester. 3. Utfordringer og konsekvenser knyttet til nåværende organisering av korttidsplasser Dagens organisering av korttidsplasser vurderes som faglig krevende og kostnadsdrivende; - Forutsetter lik kompetanseoppbygging/spesialisering av personell ved alle institusjonene. Samtidig kan det gå lang tid mellom hver gang den enkelte institusjons ansatte skal ivareta spesielt krevende oppgaver. Dette resulterer i at personalet kan oppleve seg usikre på oppgavene. De får i liten grad innarbeidet erfaringer og rutiner i forhold til spesialiserte oppgaver og tilbakemelder dermed om økende grad av stress. Det antas at noe av sykefraværet i institusjonene er relatert til dette stresset. Sykefravær blant sykepleiere medføre økt bruk av overtid og bakvakter. Dette er belastende i seg selv, og dette medfører betydelige merkostnader. - Tilsynslegene ved sykehjemmene har små deltidsstillinger. Oppfølging av svært syke brukere kan medføre behov for ekstra innleie av tilsynslege i den grad det er mulig. I tillegg kommer også ekstra bruk av legevakt. - Enkelte lidelser/behandlinger forutsetter bruk av spesielle legemidler og annet utstyr.dette medfører at samtlige institusjoner må ha et forholdsvis omfattende lager av ulike medikamenter og annet utstyr. Andre forhold som utfordrer er at brukere som har langtidsopphold ofte har behov for en annen tilnærming og andre aktiviteter i det daglige enn det brukere i korttidsopphold har. Side 8 av 15

9 Tilbakemeldinger fra institusjonene uttrykker bekymring for at brukere i langtidsplasser til en viss grad nedprioriteres for å kunne håndtere mer akutte hjelp-/ behandlingsbehov hos andre brukere. For å reduseres på omfanget av denne utfordringen leies det inn ekstra personell. 4. Tiltak mot målet Vi begynner å gå i riktig retning Samhandlingsreformen iverksettes og har som et av formålene å redusere liggetiden i sykehus. Kommunene må være beredt på å håndtere utskrivelser kontinuerlig og innenfor kortere frister enn det som har vært praksis tidligere. Mange brukere har sykehusopphold bak seg når de får vedtak om korttidsopphold i institusjon. I noen tilfeller vil det være usikkerhet både i forhold til prognose, fastsettelse av mål for rehabilitering og behov for videre tjenester. 4.1 Fordeling av korttidsplasser og langtidsplasser Både ut fra faglige og økonomiske hensyn er det ønskelig å kunne sentralisere og spesialisere driften av korttidsplassene. Følgende fordeling av korttidsplasser og langtidsplasser foreslås innført i løpet av Etablering av egne korttidsavdelinger vil måtte skje gradvis og med tilsvarende nedtrapping ved de andre institusjonene. Institusjon Antall plasser Somatisk Demens Korttids- Plasser Skudenes Åkra Fredheim Kopervik Avaldsnes (frem til vedtatt nedleggelse ) Storesund Norheim Totalt Fordelingen legger opp til at ca 80 % av plassene brukes som langtidsopphold. Dette tilsvarer nivået i november Resten brukes som korttidsopphold. Ved Norheim bu- og behandlingsheim legges det opp til inntil 6 ekstraplasser i dobbeltrom dvs at vel 2 % av institusjonsrommene i kommunen brukes som tomannsrom. 4.2 Bruk av korttidsplasser ved Norheim og Bygnes bu- og behandlingsheim Brukere som tildeles korttidsopphold vil bli innlagt fra egne hjem eller etter en innleggelse i sykehus. Det vil bli fattet vedtak om tidsbegrensede opphold med utgangspunkt i individuelle behov. Oppholdenes varighet vil dermed variere. Side 9 av 15

10 Tjenestene kan ha følgende formål: - følge opp / videreføre iverksatt behandling - rekonvalesent etter sykehusopphold - rehabilitering - avklare videre forløp - diagnostisering og behandling - lindrende behandling Ved Bygnes bu- og behandlingsheim har det vært avsatt senger til opptrening etter slag etc. Dette videreføres, utover dette vil tjenestetilbudet være likt ved disse institusjonene. Brukere som ikke kan reise hjem etter endt korttidsopphold vil bli overført til andre institusjoner. 4.3 Retningslinjer for korttidsopphold i doble rom Bruk av doble rom innføres som et tiltak for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet. Retningslinjer for bruk av doble rom: - I den grad kapasiteten tillater det og at det er praktisk mulig, skal det tilbys enkelt rom. - Doble rom tildeles først og fremst brukere som har behov for kortvarige opphold. - Opphold i dobbelttrom skal som hovedregel ikke overstige 4 uker. Opphold i dobbeltrom utover 4 uker skal avklares med brukeren. - Brukere som har vedtak om jevnlige korttidsopphold skal i hovedsak tilbys opphold i enkeltrom. - Doble rom skal ikke tilbys brukere som er i en livsavsluttende fase. 4.4 Prioriterte brukergrupper for opphold i enkeltrom I den grad kapasiteten tillater det skal det som hovedregel tilbys enkeltrom til alle. Retningslinjer for bruk av enkeltrom: - Brukere som er svært syke / i en livsavsluttende fase skal tilbys enkeltrom. - Enkeltrom skal brukes der det er påkrevd for å begrense smitte. - Brukere som av ulike grunner kan forårsake uro for andre beboere skal prioriteres til opphold i enkeltrom. 5. Forrventet effekt ved å sentralisere korttidsplassene Etablering av egne korttidsavdelinger forventer å gi positive effekter på flere områder: - Egne korttidsavdelinger vil i langt større grad sikre nødvendig kompetanse i forhold til mer krevende pleie- og behandlingsoppgaver. Med en slik inndeling vil det også legges til rette for at faggrupper som ønsker denne for oppgaver kan bli gitt anledning til å konsentrere seg om dette. Med en mer rasjonell drift og forutsigbare oppgaver antas det at også behovet for ekstra innleie reduseres - De fleste brukerne vil ha en felles målsetning om å komme hjem. Avdelingene vil ha en tydligere strategi i forhold egenmestring for å kunne skrive brukeren ut til eget hjem. Dette vil lette utskrivningsprosessen og bidra til å opprettholde god sirkulasjon i korttidsplassene. - Vil forenkle samarbeidet internt i kommunen og i forhold helseforetaket. Side 10 av 15

11 - Andre institusjoner vil få en mer forutsigbar drift. Dette vil gjøre det enklere når det gjelder å planlegge kompetansesammensetning og den daglige driften ved resten av institusjonene. Beboere i langtidsavdelingene vil med dette en roligere hverdag. Tjenestene vil i større grad kunne preges av å være botilbud, og aktiviteten i avdelingene vil i større grad kunne tilpasses dette. Samarbeid med pårørende og frivillige kan i større grad prioriteres. 6. Flytting av brukere for å fristille plasser til korttidsopphold Fristilling av plasser for å etablere korttidsavdelinger kan enten skje ved naturlig avgang eller ved at brukere flyttes. For enkelte brukere kan det være aktuelt med overflytting til annen avdeling i samme institusjon, andre vil måtte flytte til andre institusjoner/boliger med heldøgnstjenester. I den grad det blir nødvendig å flytte brukere med langtidsopphold vil dette bli håndtert i nært samarbeid mellom aktuell virksomhet og bruker/pårørende. 7. Helse- og omsorgssjefens kommentar Ovennevnte funksjonsdeling vurderes til å være et sentralt virkemiddel for å kunne ivareta både nye og kjente og oppgaver på en god og hensiktsmessig måte. En slik organisering legger i større grad til rette for nødvendig spesialisering og i tillegg legges det med dette bedre til rette for tverrfaglig samarbeid både internt og mellom kommunen og helseforetaket. De resterende institusjonene vil kunne bemannes og planlegge kompetansebehovet i forhold til en mer forutsigbare og stabile oppgaver. Dette vil redusere behovet for ekstrainnleie av personell og er i seg selv et tiltak for å holde driftsutgiftene innen vedtatt budsjettramme. Helse- og omsorgssjef, Reidar Bråtveit Side 11 av 15

12 MØTEPLAN RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Sak 20/11 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/2742 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtar følgende møteplan for 2012: Tirsdag 7. februar Tirsdag 27. mars Onsdag 2. mai Tirsdag 5. juni Tirsdag 28. august Tirsdag 16. oktober Tirsdag 20. november Møtestart kl

13 Sak 21/11 REFERATLISTE Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/21 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 21/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rundskriv - Lov om diskriminering og universell utforming Følger vedlagt. 2. Møteprotokoll hovedutvalg helse og omsorg Møteprotokoll hovedutvalg oppvekst og kultur Møteprotokoll hovedutvalg teknisk Møteprotokoll kommunestyret Møteprotokoll formannskapet

14 Side 14 av 15

15 Sak 22/11 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/2808 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne