MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og sosial Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl NB! Ekstraordinært møte Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Dette blir et arbeidsmøte der budsjett- og tjenesteyting for 2009 er tema. Aktivitets- og regnskapsdata pr framlegges i møtet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/09 08/3836 ÅRSMELDING HELSE- OG SOSIALETATEN 8/09 09/158 BUDSJETT TJENESTEYTING INNEN VEDTATTE BUDSJETTRAMMER. 9/09 08/266 REFERATSAKER 10/09 08/267 EVENTUELT Karmøy rådhus, Bente Thorsen (s) Leder Reidar Bråtveit Helse- og sosialsjef

2 ÅRSMELDING HELSE- OG SOSIALETATEN Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 08/3836 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/09 Hovedutvalg helse og sosial Forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og sosial tar vedlagte årsmelding for 2008 til orientering. Side 2 av 29

3 Arbeidsdokument Rev Karmøy helse- og sosialetat ÅRSMELDING 2008 Side 3 av 29

4 OM SEKTOR 3 OG 4 HELSE OG SOSIALETATEN ORGANISERING Etaten er organisert i tre hovednivåer; etatssjef, økonomirådgiver og to stabsledere med stab-/støttepersonell som ivaretar oppgaver innen personal/kompetanse og plan-/driftsoppgaver tilknyttet bygninger og utstyr. Driftsledere for vaskeri/renhold og kjøkken er organisert under stabsleder driftsstøtte. to avdelingssjefer med ansvar for tjenesteyting/-utvikling med stab-/støttepersonell. De ovennevnte funksjonene er sentralisert og lokalisert til Rådhuset. 29 virksomheter; 8 virksomheter innen hjemmetjenester 11 virksomheter med ansvar for institusjonstjenester. Desentraliserte tjenester: helsestasjon- og skolehelsetjenesten og legetjenesten Kommuneomfattende tjenester: fysio- og ergoterapitjenesten, sosialtjenesten, barnevern- og ungdomstjenesten og en del tiltak for funksjonshemmede PERSONELL Pr hadde etaten 887 årsverk (antall stillingshjemler), fordelt på 1241 ansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71,5 %. 49,5% høyskoleutdannet 45,5% fagarbeidere 5% ufaglærte IA/arbeidsnærvær Arbeidsnærværet i 2008 var 90,3%. Dette er en forbedring fra 2007 der nærværet var på 89,9%. Side 4 av 29

5 Karmøy kommune ble i 2008 tatt opp i kvalitetskommuneprogrammet og skal i denne forbindelse arbeide med å øke arbeidsnærværet ved institusjonene. Virksomhetene benytter kommunens rutiner for sykefraværsoppfølging. Ledere arbeider kontinuerlig med HMS- og IA-arbeid i samarbeid med HMS-kontor og personalenhet. Blant annet er prosjektet Gravide i arbeid lengst mulig videreført. Det er også gjennomført ryggskole. Rekruttering Helse- og sosialetaten har arbeidet mye med rekruttering i Det har vært et tett samarbeid både med ungdomsskoler og videregående skoler. Man har arbeidet både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv og ulike tiltak er iverksatt (stipendordning, besøk på ungdomsskoler og videregående skoler). Turnover I 2008 har totalt 101 fast ansatte sluttet i faste stillinger. Av disse har 11 gått av med AFP, 0 med alderspensjon og 10 har fått uførepensjon. REGNSKAP 2008 Helse og sosialetaten fikk i 2008 et negativt driftsresultat på rundt 17 millioner kroner i forhold til regulert budsjett Dette utgjør 3,18 % av regulert budsjett. De viktigste faktorene som bidrar til det negative resultatet er: Underdekning på faste lønnsposter blant annet på grunn av lønnsoppgjøret, antatt nivå på sykelønnsrefusjoner har ikke vært realistisk, i tillegg ble energikostnadene høyere enn budsjettert. I driften har det vært en sterk økning av behovet innenfor hjemmetjenester. SEKTOR 3 HELSE, PLEIE OG OMSORG HOVEDMÅL Innsatsen innen sektoren skal fremme helse og trivsel og bidra til å utvikle gode sosiale og miljømessige forhold. Det skal tilrettelegges for at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre. Tjenesteytingen skal bygge på medvirkning fra tjenestemottakeren og ta utgangspunkt i vedkommendes egne ressurser og ønsker. OPPNÅDDE MÅL 2008 Psykisk helsearbeid ble styrket iht. vedtatt psykiatriplan. Plan for legetjenesten i kommunen ble utarbeidet. Rehabiliteringstilbudet til barn, eldre og kronisk syke ble styrket. Det ble økt grunnbemanning i institusjonene. Bedre botilbud til brukergruppen rusmisbrukere / rus og psykisk lidelse. Funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov, og som hadde søkt om tjenester, fikk et tilfredsstillende tjenestetilbud. Ombygging produksjonskjøkken og driftsomlegging gjennomført. Side 5 av 29

6 Dag/aktivitetssenter Treningssenteret er bygget ut. 16 omsorgsboliger på Bygnes for aldersdemente realisert. Alarmsentral for trygghetsalarmer i egen regi ble etablert og satt i drift. IKKE OPPNÅDDE MÅL 2008 Fornying av slitt utstyr og inventar i institusjonene ble bare delvis ivaretatt. Etatens rusplan ble ikke revidert som planlagt, og bygging av spesielt tilrettelagt botilbud for brukergruppen ble utsatt til Dagtilbud for mennesker med psykiske lidelser er ikke flyttet fra Avaldsnes til Norheim. Økonomi-sektor 3 REGNSKAP 2008 (1000 kr) Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Innenfor funksjonene forebyggende skole og helsestasjonstjeneste, legetjeneste/legevakt og fysio-/ergoterapi tjeneste er det negativt avvik i forhold til budsjett, mens det er mindreutgifter knyttet til aktivisering av eldre og funksjonshemmede. Omsorgstjenesten hadde i 2008 et stort negativt avvik på driften, det spesielt drift av boliger og hjemmetjenester som har ett stort negativt avvik på hele 14,5 millioner. Særlig mot slutten av året fikk kommunen en sterk vekst av brukere med lovbestemt rett til helsehjelp innen hjemmetjenester. Driften av bemannede omsorgsboliger har hatt en negativ utvikling siste halvår og bidrar mest til det negative avviket. Det er iverksatt tiltak for å bedre driftssituasjonen i boligene, disse tiltakene vil få effekt på driften i løpet av første tertial Institusjonene ble driftet i balanse i 2008, noe som er en bedring i forhold til 2007 da institusjonene fikk et negativt driftsresultat på 8,5 mill. PERSONALRESSURSER pr Sektor 3 hadde 823 årsverk (inkl. administrasjonen) fordelt på 1170 ansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse var 70 %. Heltid/deltid I 2008 har gjennomsnittlig stillingsstørrelse gått opp sammenlignet med Dette skyldes i hovedsak nytilførte årsverk som i stor grad er blitt brukt til å øke deltidsstillinger. I tillegg har en del virksomheter endret arbeidstidsordningene. Side 6 av 29

7 TJENESTEYTING Aktivitet/tjenestedata Støttekontakt antall brukere Familieavlastning Antall fødsler Svangerskapsomsorgen ant. gravide Plasser i sykehjem* Plasser i aldershjem* Praktisk hjelp brukere** Hjemmesykepleie (inkl. psyk.) brukere** Boliger eldre / funksjonshemmede * Tilrettelagt ekstraplasser ** Endret i 2007 fra antall brukere til antall aktive tiltak. Det vil si at samme bruker kan ha flere tiltak samtidig. Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste Svangerskapsomsorgen har registrert sterk vekst i antall gravide. Dette har medført stor pågang i hele kommunen, men spesielt på Åkra helsestasjon som hadde flest nye gravide. Jordmor har deltatt i HMS-prosjektet Gravide i arbeid lengst mulig med økt fokus på gravide, arbeid og tilrettelegging på arbeidsplass. Helsestasjon 0-5 år: Økning i konsultasjoner totalt pga. stor økning i fødselstall. Ekstrakonsultasjoner var på samme nivå som fjoråret. Målet om å øke andelen med psykososial oppfølging er ikke oppfylt. Det har vært stort fokus på tidlig oppdaging og tidlig tverrfaglig hjelp. Det synes likevel som om det er vanskelig å komme tidlig nok inn med forebygging. På helsestasjonen er det en del ekstraoppfølging ift. psykisk sykdom. Det blir drevet 5 foreldre-barn (mor-barn) grupper i kommunen. Skolehelsetjenesten i grunnskole: Helsesøster nyttes svært mye på en del av barneskolene; og det er økning i konsultasjoner. Foreldres samlivsbrudd er hyppige tema/deltema i konsultasjonene. Helsesøstre på to barneskoler har i samarbeid med foreldre-barn-teamet startet opp med gruppe for barn som har opplevd samlivsbrudd. Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen har jevnt høye tall og elevene bruker helsesøstre i stor grad til psykososiale problemstillinger. Helsesøster og jordmor har samarbeidet om samlivsundervisning, der Amathea har deltatt noen steder. Helsetjenesten i videregående skole: Det har vært økning i konsultasjoner fra Tjenesten fungerer godt. Helsestasjon for ungdom: Konsultasjoner som forventet, med fortsatt økning på Norheim. Side 7 av 29

8 Foreldre barn teamet: Antall konsultasjoner har økt jevnt hele året - godt over det som var forventet for året, men foreløpig ingen ventetid. Det oppleves til tider omfattende og krevende saker. Psykisk sykdom og samlivsbrudd er et hyppig tema for veiledning og oppfølging. Det er har vært 2 grupper for barn av psykisk syke foreldre i Helsetjeneste for flyktninger: Det har vært en økning i antall bosettinger som har gitt økt antall konsultasjoner. En stor del av flyktningene har hatt sammensatte vansker. I tillegg til helsekonsultasjonene er det derfor gitt en del ekstrakonsultasjoner både pga. fysisk og psykososial helse, samt gjennomført 40 tverrfaglige møter i løpet av året. Forebyggende arbeid helse og sosial Folkehelsearbeidet er en samlebetegnelse for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Tiltak som fremmer folkehelsen, trivsel og gode miljømessige forhold utføres bl.a. ved interkommunalt samarbeid i regi av Haugaland miljørettet helsevern, tilskudd til Amathea (rådgivningstjeneste for gravide) og Haugesund krisesenter. Det er god aktivitet med kurs og øvelser innen forebyggende brannvern og beredskap. Mottakerne av hjemmetjenester har fått tilbud om en brannforebyggende sikkerhetssjekk i sine hjem. Legetjeneste / Fysio-og ergoterapitjeneste Legetjenesten: Fastlegeordningen ble utvidet med 2 nye fastlegeavtaler i 2008 en på Avaldsnes og en på Norheim. Kommunen oppfyller kravene til fastlegeordningen med ledige listeplasser i kommunen. Det er likevel utfordringer innen tjenesten og det må iverksettes tiltak for å få flere leger til å etablere seg i kommunen. Det vises til ny plan for legetjenesten som ble ferdigbehandlet i høsten Karmøy kommune har todelt legevaktordning, en for sør- og midt-karmøy (til Bø) som kommunen drifter i egne lokaler på Åkra, og en for nord-karmøy (Torvastad) og fastlands- Karmøy i samarbeid med Haugesund kommune (Haugesund legevakt). Den bemannede legevaktsentralen på Åkra hadde i 2008 totalt henvendelser, dvs. samme nivå som året før. I perioder er det behov for 2 sykepleiere på vakt særlig i helgene. I desember var det stor pågang i helger og helligdager med fra 90 og helt opp til 137 henvendelser mot snittet på helg/helligdager i 2006 og 2007 som var 68. Daglegevakten ved Haugesund legevakt omfatter også Karmøy kommune iht. samarbeidsavtale. Daglegevakten betjener henvendelser om øyeblikkelig hjelp på dagtid (hverdagene) i stedet for AMK, og gir en ekstra trygghet for å få tak i lege dersom noe uforutsett skulle inntre med fastlegen eller den kollegiale vikaren i fastlegeordningen. Ny telefonsentral og lydlogg er på plass ved legevakten. Side 8 av 29

9 Fysio- og ergoterapitjenesten er inndelt i 2 team barneteam og voksenteam, og har også hjemmekonsulenter som blant annet betjener hjelpemiddellageret. Tjenesten har hatt 1024 nye henvisninger i 2008 en stor økning fra 2007 da det var 801 henvendelser. Barneteamet har totalt hatt 205 nye henvisninger mot 139 året før. 60% av barna er helt nye barn for tjenesten. De yngste barna med behov for utredning og oppfølging blir prioritert. Småskolebarn med behov for fin- og grovmotorisk vurdering - eventuelt med behov for individuelt tilpasset treningsopplegg i skolen har en ventetid på vel 2 mnd. Dette er en nedgang fra 4 mnd. som ble rapportert for Voksenteamet har hatt 819 nye henvisninger, en sterk økning fra 2007 da det ble registrert 662 henvisninger. Av henvisningene var 483 hastesaker med behov for fysioterapibehandling, ergoterapibehandling, tilrettelegging og hjelpemidler som ble tatt hånd om uten ventetid. Øvrige henvisninger gjaldt behov for diverse hjelpemidler herunder 104 hørselssaker (omtrent som året før) og 46 synssaker en dobling fra Her har en kjøpt inn noe ekstern hjelp av godkjent hørselkontakt, men ventetiden er for lang. Formidling av kommunale kortidshjelpemidler og hjelpemidler fra NAV Rogaland har fortsatt økning. Det kommunale hjelpemiddellageret er verken fysisk eller arbeidsmiljømessig dimensjonert for dagens drift og lagerhold. Fysio- og ergoterapitjenestens lokaler er heller ikke tilfredsstillende og det må fremskaffes alternative lokaler. Formidling av kommunale korttidshjelpemidler og hjelpemidler fra HMS (hjelpemiddelsentralen ) til NAV Rogaland med oppgaver ift. mellomlagring og klargjøring, har samlet for 2008 en liten vekst. I 2008 ble 6941 hjelpemidler distribuert inn/ut fra lageret, mens det i 2007 var Haugesund sjukehus HF sa i 2007 opp avtalen om formidling av trygghetsalarmer. Ny alarmsentral er etablert i hjelpemiddellageret. Det er oppnådd et bedre og billigere opplegg ved bruk av ny teknologi, og gode rutiner for drift og vedlikehold er på plass. Antall trygghets-alarmer er pt I 2008 ble alarmen utløst ganger (inkl. rutinemessige testalarmer). Dag- og aktiviseringstilbud Dag- og aktivitetstilbud ytes til eldre, personer med psykiske lidelser og funksjonshemmede. I forhold til eldre brukere er dagtilbudene lokalisert til kommunens institusjoner. Ved ett av dagtilbudene er tilbudet utvidet til noen ettermiddager/kvelder i uken. Utviklingen siste år viser at behov for dagplasser for eldre øker. Ved utgangen av 2008 var etterspørselen større enn kapasiteten, og 33 personer sto da på venteliste for å få dagtilbud/utvidet dagtilbud. Dette er en situasjon som kan medføre økt press på hjemmetjenestene. Kapasiteten på dagtilbud vil bedres når det nye sykehjemmet på Vea er satt i drift. Dagtilbudene for personer med psykiske lidelser er lokaliserte til Skudeneshavn, Åkrehamn, Kopervik og Avaldsnes. I forhold til dagtilbudet på Avaldsnes er det utfordringer knyttet til selve lokalene, og kommunikasjonsmessige utfordringer når det gjelder tilgjengelighet for brukere fra Torvastad og Norheim. Kommunen har ikke lykkes med å finne lokaler i Norheimsområdet på grunn av mangel på tilbud fra private leverandører. Det er få personer som står på venteliste til denne tjenesten. Side 9 av 29

10 I forhold til psykisk utviklingshemmede har kommunen dag-/aktivitetstilbud for denne gruppen ved Treningsverkstedet og Aktivitetshuset i Kopervik og ved aktivitetsenteret på Norheim. Treningsverkstedet på Bygnes fikk i september utvidet areal. Lokalene er funksjonelle med god plass. Videre har kommunen samarbeid med ulike aktører i nærmiljøet for å kunne tilby tilrettelagte arbeidsplasser/aktivitet for funksjonshemmede. Industripartner Karmøy (IPK) er i den sammenheng en sentral samarbeidspart som tilrettelegger flest arbeidsplasser for denne brukergruppen. Forutsetningen her er at brukeren skal ha en viss arbeidskapasitet. Kommunen er gjort oppmerksom på at flere brukere ved IPK ikke har tilstrekkelig arbeidskapasitet og bør av den grunn tilbys et mer tilpasset opplegg. Manglende kapasitet ved de andre kommunale dag-/aktivitetstilbudene tilsier at dette blir et sentralt tema i plan som skal utarbeides i forhold til denne brukergruppen. Sykehjem og aldershjem Opphold i syke- og aldershjem er viktige tjenester for å dekke behov for nødvendig helsehjelp hos de sykeste og mest hjelpetrengende. Behovet for disse tjenestene øker i takt med økningen i antall eldre. Knapphet på alternative heldøgnstjenester, samt kort liggetid på sykehus, medfører at flere brukere trenger sykehjemsplass for å få fullført eller videreført behandling som er startet på sykehus. Dette gjelder også for yngre brukere. En av målsetningene for 2008 var å øke grunnbemanningen ved alders- og sykehjem. Den faste grunnbemanningen ble økt ved å omgjøre midlertidige stillinger til faste stillinger. Samlet utgjorde dette 18,52 årsverk fordelt på 8 institusjoner. Grunnbemanningen er fortsatt knapp sett i forhold til behov og utfordringer som er knyttet til en stor del av brukerne. Hos enkelte brukere spesielt demente kan sykdommen medføre stor grad av uro og adferd som er vanskelig å håndtere. Et fåtall brukere har så krevende adferd at det i perioder er behov for skjerming og eget personell. Til tross for at det ikke dreier seg om mange brukere er det både faglige- og økonomiske utfordringer knyttet til dette. Flere som har søkt om institusjonsopphold har fått avslag på dette, og gis hjemmetjenester i stedet. Gjenom bruk av overbelegg/ekstrasenger har ventelistene for å få institusjonsplass likevel holdt seg forholdsvis stabile de siste årene. Mens antall eldre har økt jevnt har antall institusjonsplasser ikke hatt en tilsvarende økning. Når det gjelder befolkningsutviklingen har veksten vært størst i forhold til de eldste. Selv med opprettelse av ekstraplasser tilsvarende knapt 11 senger, er etterspørsel og behov for disse tjenestene større enn det som kan tilbys. Å ha nok korttidsplasser er et sentralt virkemiddel for å kunne imøtekomme brukere med omfattende behov for behandling, pleie og omsorg. Totalt ble det innvilget ca. 389 korttidsopphold fordelt på 268 brukere. I løpet av 2008 ble antall korttidsplasser redusert fra 70 til 61. Dette er en urovekkende utvikling. Å ha nok korttidssenger i sirkulasjon er en klar forutsetning for å kunne ivareta de med størst hjelpebehov på en hensiktsmessig og kvalitativ god måte. I samarbeid med 3 pensjonistforeninger og skole- og kulturetaten har det i 2008 vært et særlig fokus på det å tilrettelegge for et variert og godt kulturtilbud til eldre. Dette samarbeidet samt et statlig økonomisk tilskudd gjorde det mulig å gjennomføre knapt 100 arrangement og med Side 10 av 29

11 ca publikummere. Samtlige institusjoner har i den sammenheng fått jevnlige tilbud om kulturformidling. Brukere, pårørende og ansatte har vært svært fornøyde med resultatene av dette samarbeidet. Den kulturelle spaserstokken ble vedtatt som modell for kulturformidling til eldre i kommunen, men det er ikke funnet budsjettmidler til fortsettelse i Prosjektet er derfor avsluttet ved utgangen av Prosjektet om elektronisk meldingsutveksling mellom Haugesund sykehus HF og Karmøy kommune er nå kommet i testfasen for sending av elektroniske meldinger mellom sykehuset og kommunen. I 2008 ble målet om anskaffelse og bruk av et felles elektronisk oppslagsverk for faglige prosedyrer nådd. Arbeidet med å rehabilitere/etablere avdelingskjøkken og nye produksjonskjøkken ble ferdig på vårparten, og endret driftsopplegg ble igangsatt. Ny driftsleder for kjøkken er ansatt og tiltrer på nyåret. Hovedutvalget for helse og sosial vedtok i juni skisseprosjekt for utbyggingsløsning for sykehjemmet på Vea og planlegging pågår og i samarbeid med teknisk etat. Omsorgsboliger Kommunen har ulike former av omsorgsboliger, både med og uten fellesareal og fast bemanning. Østremtunet boliger for brukere med psykiske lidelser ble ferdigstilt og satt i drift som planlagt i Tilbakemeldingene er positive fra både brukere og ansatte. Tildeling av boliger (omsorgsboliger, trygdeboliger, kommunale boliger) ivaretas av bestillerkontoret og sosialtjenesten. En generell knapphet på boligalternativer vanskeliggjør imidlertid arbeidet med å finne egnet bolig og lokalisering for de med spesielle behov og adferd. Kapasiteten er også svært knapp når det gjelder tildelingsmulighet av boliger til psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmede. Det brukes mye ressurser i omsorgsboliger for enkelte brukergrupper. Det er behov for å vurdere disse forholdene samlet. Det bør også vurderes om det er mulig å utvide eksisterende boliger med flere boenheter. Av totalt 125 planlagte omsorgsboliger er nå alle realisert etter planen. Det konstateres en god utnyttelse av boligene. Hjelp i hjemmet Hjemmetjenesten utfører tjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie/psykiatrisk sykepleie, praktisk bistand og opplæring. Tjenestene ytes i hovedsak til eldre, funksjonshemmede, personer med ulike former for kroniske lidelser, personer med psykiske lidelser og til rusavhengige. Hjemmetjenestene melder om økende behov for tjenester hos brukere som har behov relatert til rusavhengighet, gjerne i kombinasjon med psykiske lidelser. Etterspørsel av hjemmetjenester øker spesielt når det er knapphet på kommunale institusjonstjenester og når sykehus reduserer liggetiden på sine pasienter. I samarbeid med Haugesund sjukehus, Helse Fonna, har det vært jobbet spesielt med å sikre samarbeidsrutiner knyttet til medisinhåndtering. Tjenester i hjemmet ytes for å dekke grunnleggende behov og for å gi nødvendig helsehjelp. I perioder der det ikke har vært mulig å tilby opphold i institusjon må det som alternativ ytes omfattende hjelp i egne hjem. Når det gjelder hjemmehjelp, praktisk bistand/opplæring og Side 11 av 29

12 hjemmesykepleie lå aktivitetsnivået ved utgangen av 2008 på timer/uke. Samme tidspunkt i 2007 viste en aktivitet på timer/uke. Økningen har vært størst i forhold til hjemmesykepleie; en økning som har gitt betydelige budsjettmessige utfordringer. Bestillerkontoret for helse- og omsorgstjenester Bestillerkontoret mottar samtlige søknader og henvendelser om pleie- og omsorgstjenester. I 2008 ble det registrert til sammen knapt 4800 dette er på tilsvarende nivå som i søknader/henvendelser ble videresendt til fysio- og ergoterapitjenesten. Samlet sett ble 8 vedtak anket, hvorav 2 avslag om tjenester ble omgjort av Fylkesmannen i Rogaland. I løpet av 2008 ble det behandlet 52 søknader om individuell plan. I forhold til 13 av disse brukerne har en ikke lykkes i å rekruttere koordinator. For øvrig har det vært en betydelig økning i antall søknader om parkeringskort. Dvs 185 søknader i 2008 mot 75 i I tillegg til ordinær saksbehandling har det også vært mye arbeid knyttet til behandling av klager i forhold til disse vedtakene. I 2008 er det registrert 552 hjemmebesøk og 284 tilfeller der brukere/pårørende møter saksbehandler på kontoret. Bestillerkontoret har ikke hatt kapasitet til å utføre all saksbehandling i henhold til gjeldende lover. Det er flest avvik i forhold til revisjon av pågående tiltak. Avlastning Avlastning ytes i forhold til ulike brukergrupper både i private hjem og i institusjoner. Utfordringer i forhold til det å rekruttere og beholde oppdragstakere var en del av bakgrunnen for at det i 2008 ble det etablert en prøveordning med avlastning for familier med funksjonshemmede barn. Tilbakemeldingene på prøveordningen var positiv fra både brukere og pårørende. Etatene skole/kultur og helse/sosial har samarbeidet om et tilrettelagt fritidstilbud til samme brukergruppe. Avlastningshjemmet på Liarfjell har i hovedsak vært et avlastningstiltak orientert mot psykisk utviklingshemmede. I økende grad meldes det også om avlastningsbehov fra foreldre til barn/unge med andre utfordringer/diagnoser. Sett i forhold til etterspørsel begynner kapasiteten å bli knapp både i helger og ukedager ellers. Avlastningstjenester vil derfor være et av temaene i ny plan i forhold til denne brukergruppene. ANSATTE/KOMPETANSE Kompetanseutvikling 2008: Følgende opplæringstiltak er gjennomført i 2008: 4 fagarbeidere har fullført psykisk helsearbeid 4 fagarbeidere har fullført psykisk helsearbeid 5 fagarbeidere har fullført kreftomsorg og lindrende behandling 17 høyskoleutdannede har gjennomført videreutdanning i rehabilitering 3 høyskoleutdannede har fullført veiledning 6 høyskoleutdannede har gjennomført psykisk helsearbeid Side 12 av 29

13 VIKTIGE ARBEIDSMÅL 2009 Øke tjenestekvaliteten innen omsorgstjenesten ved bedre utnyttelsen av fagkompetansen til mer brukerrettet innsats. For å kunne oppnå dette må andre ansatte med administrativ kompetanse ivareta flere rene administrative oppgaver, slik at virksomhetsledere og fagansvarlige kan få frigjort tid til å gjøre mer av prioriterte pleie- og omsorgsoppgaver. Multifunksjonshemmede barn får tilbud om avlastning i helg. Tiltak som ble opprettet i opptrappinsperioden av psykiatritilbudet videreføres. Etatens rusverntiltak følges opp for bl.a. å gi et bo- og omsorgstilbud til brukergruppen. Bestillerkontoret samles i en lokalitet i Kinobygget når sosialtjenesten flytter til nytt NAVkontor. Realisering av vedtatte investeringsprosjekter, herunder forberedelse av driften ved det nye sykehjemmet i sone 2. Tiltak i vedtatt omsorgsplan utredes/konkretiseres (heldøgnsplasser Norheim). SEKTOR 4 - SOSIALTJENESTEN OG BARNEVERN HOVEDMÅL Innsatsen innen sektoren skal bidra til å fremme økonomisk og sosial trygghet og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. Videre skal en sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. OPPNÅDDE ARBEIDSMÅL 2008 Tilpasning av sosialtjenesten med hensyn til ny driftsmodell ved etablering av Nav Karmøy ble startet ved at Nav-leder ble ansatt og startet den konkrete planleggingen ift. omstillingsarbeidet. Noe bedre tilgang på kommunale boliger for vanskeligstilte, men mye gjenstår. Kommunalt ansvar for rehabiliteringstiltak, bolig og aktivitetstilbud ble ivaretatt. Drift av rushelsestasjon og det kommunale LAR-tilbudet ble fulgt opp og miljøarbeidertjenesten overfor brukergruppen ble styrket. Sysselsettingsprosjektet TIO ble videreutviklet og styrket med nye og bedre lokaler. Barneverntjenesten ble noe styrket og fikk bedre og mer tilpassede lokaler slik at tjenesten igjen kan være samlet. Boligsosial handlingsplan er ferdig utarbeidet og under politisk behandling. Underskrevet samarbeidsavtale om etablering og drift av NAV Karmøy. IKKE-OPPNÅDDE ARBEIDSMÅL 2008 Bedre oppfølging av bostedsløse og rusmiddelmisbrukere med utgangspunkt i boligsosial handlingsplan (endelig behandling utsatt til KST i febr. 2009) og revisjon av etatens rusvernplan ble ikke gjennomført. Side 13 av 29

14 Oppstart bygging av nytt NAV-kontor utsatt til 2009 Kommunalt ansvar for bolig- og omsorgstiltak er ikke ivaretatt. Det er særlig mangel på tilrettelagte bolig- og oppfølgingstiltak overfor brukergruppen rus/psykiatri. Økonomi sektor 4 REGNSKAP 2008 (1000 kr) Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Barnevernet Driften av barneverntjenesten viste et merforbruk i 2008, kostnader ved reiser til lovpålagt oppfølging i omsorgstiltak, og reiser til fylkesnemndssaker i sørfylket bidrar til merkostnader. Flytting inn i nye lokaler har også gitt noe merutgifter. Omsorgstiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) hadde i 2008 et mindreforbruk på , aktiviteten innenfor området var på planlagt nivå. Omsorgstiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) hadde et overforbruk på i Etter budsjettregulering høsten 2008 fikk barnevernet et mer balansert budsjett mellom funksjonene 251 og 252. I 2007 var det et overforbruk innen funksjonen på 3,6 millioner. Sosialtjenesten Innenfor sosialtjenesten organiseres en rekke tilbud til brukere, så som tilbud til personer med rusproblemer, tilbud til flyktninger, sysselsettingsprosjekter, introduksjonsstøtte og økonomisk sosialhjelp. Innenfor tilbudet til rusmisbrukere er det avvik knyttet til mindreinntekter sykelønnsrefusjon. Forventet sykelønnsrefusjon har vært budsjettert for høyt. TJENESTEYTING Aktivitet/tjenestedata Mottakere sosialhjelp i % av innbyggere år - gj.snitt stønadslengde( mnd.) LAR antall personer Barn i tiltak - totalt i % av innbygg år Omsorgstiltak - barn Forebyggende tiltak - barn Nye meldinger i året - barn Side 14 av 29

15 Sosialtjenesten herunder flyktninger og innvandrere Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har vist en nedgang de siste årene. Reduksjonen i 2008 var liten i forhold til fjoråret med 531 brukere i 2008 og 539 i 2007, og dette skyldes utviklingen på slutten av Fram til november var det i snitt ca. 20 brukere færre enn nivået i 2007, mens det i desember 2008 var redusert til 8. Dersom denne trenden fortsetter, vil det snart bli en økning utover nivået de siste par årene. Med prognoser om økt arbeidsledighet må kommunen ha en beredskap som tar høyde for den forventede økningen i antall brukere med behov for sosialhjelp. Økonomisk rådgivning er et sentralt satsingsområde. Omlegging og prioritering innen sosialtjenesten har ført til at flere har fått hjelp. Det var totalt 83 personer inne i sysselsettingsprosjektet FRAM i løpet av året. Av disse var 42 på diverse tiltak som for eksempel kurs eller ulike praksisplasser, 19 fikk seg ordinært arbeid, 13 søkte/fikk innvilget ulike typer trygd og 9 var uaktuelle for FRAM pga. sykdom eller rusmisbruk. Prosjektet TIO (tettere individuell oppfølging) hadde 30 deltaker i løpet av året, der 16 var nye i perioden og 28 avsluttet sin deltakelse i prosjektet. Sluttårsaken var bl.a at til sammen 13 fikk seg ordinært arbeid, skole/utdanning eller andre arbeidstreningstiltak. Til sammen 12 avsluttet pga. sykdom eller trygd, mens 2 flyttet og kun 1 sluttet. Kommunen og flyktningtjenesten har i 2008 tatt imot 26 personer av kvoten på 50 som skal bosettes i årene Disse er fordelt på 11 boenheter. I tillegg har kommunen mottatt 7 personer på familiegjenforening, slik at det totalt er mottatt 33 flyktninger i Det er et etterslep på 15 flyktninger fra 2007 som flyktningtjenesten skal prøve å bosette i løpet av Det har vært 67 deltakere i introduksjonsprogrammet i er avsluttet og 50 er aktive. Det har vært vanskelig å skaffe boliger på det private markedet, og en av forklaringene er økt arbeidsinnvandring til kommunen de siste årene. Det er 7 personer som kommunen har sagt ja til å bosette som ved nyttår venter på asylmottak pga. boligmangel. Nav-kontoret skal etableres i leide lokaler i Kopervik med planlagt driftsstart sep./okt Det var ved årsskiftet indikasjoner på at byggeprosjektet kan bli noe forsinket. Samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland og Karmøy kommune ble vedtatt av kommunestyret i juni. Det er ansatt ny leder for Nav Karmøy. Boligsosial handlingsplan er ferdigstilt og fremmet for politisk behandling. Den behandles av kommunestyret i februar Planen vil være et viktig redskap for å sikre vanskeligstilte i boligmarkedet. Det er fortsatt stor mangel på boliger for vanskeligstilte. Dette medfører at noen får tilbud der dette er lite gunstig for de selv og for nærmiljøet. Mot slutten av året ble tilgangen noe bedre grunnet eiendomsavdelingens målrettede kjøp av boliger og et noe mindre press i leiemarkedet (antatt grunnet redusert arbeidsinnvandring). Tilbud til personer med rusproblemer Helsestasjon for rusmisbrukere har en tredelt tjeneste, LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering), lavterskeltilbud for rusavhengige og boligoppfølging/miljøarbeidertjeneste. Side 15 av 29

16 Totalt har 77 personer mottatt LAR i Pr var 71 på ordningen, hvorav bl.a. 38 fikk utlevert medisin på helsestasjonen, 10 hos lege og 18 hadde henteordning på apotek. Lavterskeltilbud (LAV)er et tilbud til rusavhengige over 18 år som ikke er i aktiv rusbehandling. Tilbudet skal være et helseforebyggende tilbud der terskelen for å ta kontakt er lav. Her er det tilbud som bl.a. utdeling av sprøytepakker, utdeling og returordning av sprøyteutstyr, samtale og veiledning, transport og mat. Det er registrert vel 1000 besøk på lavterskeltilbudet i Daglig er det mellom 30 og 40 rusavhengige innom LAR og LAV tiltakene i Kopervik. Miljøarbeidertjenesten hadde ved utgangen av året 32 brukere med vedtak om miljøarbeid og 16 med vedtak på sosial trening. Når det gjelder boligoppfølging er det registrert 61 personer som har mottatt bistand i Hovedtyngden av brukerne er enslige menn mellom år som har rusproblematikk og psykiske problemer. Ved KABR (Karmsund arbeid-, bo- og rehabiliteringssenter) har 27 personer hatt opphold. 4 personer hadde opphold ved andre omsorgsinstitusjoner. Barnevern- og ungdomstjenesten Barnevern- og ungdomstjenesten skal prioritere utsatte barn med særlig fokus på de yngste. Det vektlegges arbeid med forebyggende og målrettede tiltak som skal medvirke til endring på kortest mulig tid. Dersom foreldrene ikke kan ivareta omsorgen, skal barn ha beskyttelse og omsorg fra det offentlige. Det har vært en uventet stor økning i antall tilmeldinger med 264 nye barn i Til sammenligning var det 199 tilmeldte i 2007 og ca. 190 i 2005 og Økningen antas å ha sammenheng med at ulike offentlige instanser nå er blitt mer bevisst ansvaret om meldeplikt. Tertialrapportene har vist at det har vært en økning i aldersgruppen 0-6 år og en nedgang i aldersgruppen år. Dette er en positiv utvikling i tråd med lovens intensjon om tidlig hjelp. Av de 264 nye meldingene i løpet av året er 50 henlagt. Av 214 avsluttede undersøkelser i løpet av 2008 er 126 henlagt og 88 barn har fått vedtak om videre hjelpetiltak. Undersøkelsesperioden er på inntil 3 måneder og inkluderer kontakt og veiledning fra saksbehandler. Barnevernberedskap er lagt til medarbeidere i barneverntjenestens mottak, og er en bakvaktsordning for akutt bistand på kveldstid i ukedager og på døgnbasis i helger. I løpet av 2008 ble vaktberedskapen kontaktet 279 ganger. I 2008 var det 176 aktive hjelpetiltak om forebyggende tiltak i hjemmet eller barneverntiltak i familien mot 160 tiltak i Tiltak rettet mot de yngste barna og deres familier er prioritert. Økning i tilmeldinger i den yngste aldersgruppen viser igjen i antall hjelpetiltak for samme gruppe. Hovedmålsettingen med forebyggende tiltak er forbedring av foreldrekompetansen. I denne sammenheng kreves omfattende motivasjons- og endringsarbeid for foreldre, og evne til å ta imot veiledning på egen omsorgsfunksjon. Alle barn i hjelpetiltak skal ha en individuell tiltaksplan med klare mål og virkemidler som enkelt kan evalueres. Antall barn under omsorg i fosterhjem og i institusjon er stabilt. Det var 105 barn registrert med omsorgstiltak utenfor familien pr , mot 98 barn året før. Akutte plasseringer har ligget under forventet, med totalt 5 plasseringer i løpet av året. Det har vært en stor økning i saker til behandling i fylkesnemnd og rettsapparat. Økning av saker i rettsapparatet skyldes mange krav fra foreldre om tilbakeføring eller samvær, klager og Side 16 av 29

17 ankesaker. Utviklingen har ført til en dobling av saksmengden fra ca. 20 saker pr. år tom. 2004, til et snitt på 40 saker pr. år etter dette. I 2008 er det ytterligere økt til 53 saker. Med et snitt på én sak pr. uke krever dette omfattende ressurser som gjenspeiles i både bruk av personell og tilhørende utgifter. Barnevern- og ungdomstjenesten flyttet til nye lokaler høsten 2008 og har også fått innført nytt IT-system. ANSATTE/KOMPETANSE Pr Sektor 4 hadde 64 årsverk fordelt på 71 ansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 90 %. Kompetanseheving 2008: Følgende opplæringstiltak er gjennomført i 2008: Psykisk helsearbeid: 1 fagarbeider Veiledningspedagogikk: 1 sosialkonsulent VIKTIGE ARBEIDSMÅL 2009 Oppfølging og tilpasning av sosialtjenesten mtp ny driftsmodell ved etablering av NAV Karmøy. Oppfølging av bostedsløse og rusmiddelmisbrukere med utgangspunkt i boligsosial handlingsplan. Bedre tilgangen på boliger for vanskeligstilte. Barnevern- og ungdomstjenesten ivaretar lovpålagte oppgaver. Videreføre og utvikle sysselsettingstiltak i et kvalifiseringsprogram som kommunen må tilby ved etablering av lokalt NAV kontor. Videreføre tjenestenivået med ca. 550 brukere med økonomisk sosialhjelp. Side 17 av 29

18 Sak 8/09 BUDSJETT TJENESTEYTING INNEN VEDTATTE BUDSJETTRAMMER. Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/158 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/09 Hovedutvalg helse og sosial Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget er kjent med at aktivitetstilpasninger til vedtatt budsjett vil medføre redusert tjenesteyting innen sektoren. Dette innebærer bl.a Hovedutvalget vedtar at følgende forbedringstiltak gjennomføres: - Virksomheter som har lavere direkte tjenesteyting enn 65%, vurderes med hensyn til tiltak for å øke produktiviteten. - Det gjennomføres et prosjekt i 2-3 virksomheter der vedtak og tjenesteyting vurderes opp mot riktig kvalitet/forsvarlig faglig standard iht. lovkrav. Midler til prosjektstilling omdisponere fra 120 administrasjon. - Det påbegynte arbeidet med tilpasningen mellom aktivitet og budsjett i boligene forsetter ut Det utarbeides plan for tjenesteområdet funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede i løpet av 2009 (sluttbehandling september/oktober) som angir strategi og tiltak tilknyttet tjenestetilbudet til brukergruppen. Kvalitet og kostnadseffektivitet vektlegges. 3. Hovedutvalget vedtar månedlig rapportering i tråd med det fremlagte. Hovedutvalget forutsetter at samme rapport oversendes formannskapet. 4. Hovedutvalget vedtar at et eventuelt merforbruk/avvik innen hjemmetjenester korrigeres med nedleggelse av institusjonsplasser. Dette innebærer at Side 18 av 29

19 Sak 8/09 0. Innledning Det vises til sak 1/09 Budsjett 2009 fordeling og tjenesteproduksjon til Hovedutvalg helse og sosial. I det følgende presenteres: 1. Betraktninger vedrørende muligheter for omdisponering/effektivisering innen sektoren samt aldersutvikling som indikator på ressursbehovet innen sektoren. 2. Budsjett 2009 tilpasning av aktivitet/tjenesteyting. 3. Rapportering til politiske utvalg. Denne saken er tenkt som et utgangspunkt for drøftinger/vedtak i Hovedutvalgets møte Det vil bli gitt utfyllende informasjon/vurderinger i møtet. 1. Betraktninger vedrørende muligheter for omdisponering/effektivisering innen sektoren samt aldersutvikling som indikator på ressursbehovet innen sektoren. 1.2 RESSURSBRUK OG MULIGHETER FOR OMDISPONERING INNEN SEKTOREN Helse- og sosialsektoren disponerer et nettobudsjett på ca. 613 mill. og hoveddelen av dette (vel 99%) fordeler seg slik på brukergrupper/tjenesteområder: Ressursfordeling på brukergrupper/tjenesteområder. Budsjett 2009 Brukergruppe/tjenesteområder nettobudsjett i kr. (1000) andel av nettobudsjett i % Administrasjon ,6 Tjenester barn og unge ,3 (helsestasjon-/skolehelstj. og barneverntjenesten) Legetjenester og fysio-/ergoterapitjen ,3 Sosialhjelp- tjenester rusavhengige ,4 Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede ,6 Innen sektoren er hele 750 av 890 årsverk eller 84,3 % - knyttet opp mot Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede. Dersom en sammenligner en del av de mindre tjenesteområdene med landsgjennomsnittet og Rogalandsgjennomsnittet, fremkommer følgende bilde: Ressursbruk etter tjenesteområde(funksjon) i kroner pr. innbygger Tjenesteområde (funksjon) Karmøy Rogaland landet under landsgj.snittet 232 helsest.-/skolehelsetj % 241 legetj./fysio- og ergoterap % 242 sosialtjenesten % Side 19 av 29

20 Sak 8/ økonomisk sosialhjelp % (kilde: Sammenligningstall for kommunene 2008, Helsedirektoratet) Som det framgår av ovennevnte ligger Karmøy under og for en del områder vesentlig under sammenlignet med andre for de aktuelle tjenesteområdene. Sett på bakgrunn av ovennevnte er det minimale/ingen muligheter for å omdisponere ressurser fra de mindre tjenesteområdene til Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede. 1.2 Potensiale for effektivisering innen Tjenester eldre, kronisk syke og funksjonshemmede. Tjenesteområdet består av følgende funksjoner (nettobudsjett i parentes): 234 Aktivisering (31,2 mill) 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon (174 mill) 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet ( 250,7 mill) 261 Botilbud i institusjon (4,3 mill). Funksjon 253 og 261- Pleie, omsorg, hjelp i institusjon/botilbud i institusjon Når det gjelder funksjonen 253, ble bemanningssituasjonen i institusjonene vurdert i egen sak til kommunestyret. Konklusjonen i saken var at den faste bemanningen var lavere i kommunens institusjoner enn i sammenlignings-kommunene, og kommunestyret vedtok å vurdere en betydelig bemanningsøkning i budsjettsammenheng. I budsjett 2008 vedtok kommunestyret å opprettet 18,52 nye årsverk. Disse stillingene ble høsten 2008 vedtatt opprettet gjennom omdisponering av ekstrahjelp-midler (1030); dette medførte derfor ingen reell bemanningsøkning. Sett på bakgrunn av ovennevnte synes det ikke realistisk å oppnå kortsiktig effektiviseringsgevinster innen området. Forbedringstiltak Karmøy har etablert - og under planlegging/medtatt i økonomiplan - forholdsvis mange og relativt små institusjoner. En gjennomgang/vurdering av institusjons- og bygningsstruktur herunder avvikling av eldre og små institusjoner - vil kunne åpne for driftsmessig effektivisering på noe lengre sikt. Kapitalkostnader må medtas i en totalvurdering av en eventuell kostnadsreduksjon i denne sammenheng. Funksjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Denne funksjonen består av to hovedtjenester; hjemmetjenester og boliger funksjonshemmede hjemmetjenester Side 20 av 29

21 Sak 8/09 I januar 2009 ble det ytt til sammen timer fordelt på følgende deltjenester: psykiatrisk sykepleie: 1353 timer/ 7 % praktisk bistand/opplæring: 1555 timer / 8,5 % hjemmesykepleie: timer / 78 % hjemmehjelp: 1201 timer / 6,5 % Målet for virksomhetene innen dette tjenesteområdet/funksjonen er at 65% av ressursene skal benyttes til direkte tjenesteyting. Flere virksomheter har bedre produktivitet enn dette, mens 2-3 virksomheter har noe lavere målinger enn det angitte måltallet. I noen tilfeller synes dette å ha sammenheng med behov for mer tid til kjøring/transport på pga. lange avstander. Et sentralt forhold for effektiv drift/optimal ressursutnyttelse innen dette tjenesteområdet er at tjenesteytingen til enhver tid holder riktig kvalitet/ikke overstiger det som er riktig faglig standard for forsvarlighet i henhold til lovkrav. Bestillerkontoret har med dagens ressurser/organisering ikke muligheter for en løpende/jevnlig og helhetlig overvåking av tjenesteytingen mht. til å sikre riktig kvalitet/minstestandard for faglig forsvarlighet. Det er imidlertid påbegynt et arbeid med å vurdere vedtak/tjenesteyting i forhold til en minstestandard for faglig forsvarlighet innen deltjenesten psykiatrisk sykepleie dette arbeidet vil videreføres i Slike vurderinger ble gjennomført innen deltjenesten hjemmehjelp for en del år siden tjenesteytingen innen denne deltjenesten er i dag på et lavt nivå. Deltjenesten hjemmesykepleie utgjør 78% av volumet innen 25410, og en optimalisering av ressursbruken innen denne deltjenesten på 1% frigjør 143 timer/mnd eller knappe 1,5 årsverk til nye brukerbehov. På bakgrunn av ovennevnte anbefales gjennomført et prosjekt der målet er å vurdere og tilpasse vedtak/tjenesteyting til riktig kvalitet/riktig faglig standard for forsvarlighet i henhold til lovkrav. angi modeller/retningslinjer/tiltak for samhandling mellom bestillerkontor og virksomheter som sikrer løpende/jevnlig og helhetlig overvåking av tjenesteytingen mht. til å sikre riktig kvalitet/minstestandard for faglig forsvarlighet. Prosjektet gjennomføres innen 2-3 virksomheter med oppstart snarest mulig og bestillerkontoret tilføres tilleggsressurser tilsvarende ett årsverk i 4-5 mndr. for gjennomføring. Det omdisponeres fra 120 administrasjon og rapporteres til Hovedutvalg helse og sosial. Forbedringstiltak 1. Virksomheter som har lavere direkte tjenesteyting enn 65%, vurderes med hensyn til tiltak for å øke produktiviteten. 2. Det gjennomføres et prosjekt i 2-3 virksomheter der vedtak og tjenesteyting vurderes opp mot riktig kvalitet/forsvarlig faglig standard iht. lovkrav. Side 21 av 29

22 Sak 8/ boliger funksjonshemmede. Innen denne deltjenesten ble det pga. merforbruk iverksatt tiltak fra høsten 2008 målet er at driften/aktiviteten innen dette tjenesteområdet skal tilpasset vedtatt budsjett for inneværende år. Det påbegynte arbeidet med tilpasningen mellom aktivitet og budsjett vil forsette hele Innen dette området har kommunen et stort antall små tjenestesteder lokalisert på forskjellige steder i kommunen. Dette er kostnadskrevende løsninger og det er behov for en helhetlig gjennomgang der kvalitet og kostnadseffektivitet må være sentrale vurderingstema. Forbedringstiltak 1. Det påbegynte arbeidet med tilpasningen mellom aktivitet og budsjett innen tjenesteområdet vil forsette ut Det utarbeides plan for tjenesteområdet funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede i løpet av 2009 (sluttbehandling september/oktober) som angir strategi og tiltak tilknyttet tjenestetilbudet til brukergruppen. Kvalitet og kostnadseffektivitet vektlegges. 234 Aktivisering funksjonshemmede Tjenesteområdet omfatter aktivitet-/dagtilbud for funksjonshemmede herunder kjøp av arbeidsplasser hos IPK. Dette området vurderes i ovennevnte plan for funksjonshemmede/ psykisk utviklingshemmede. Forbedringstiltak Det utarbeides plan for tjenesteområdet funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede i løpet av 2009 (sluttbehandling september/oktober) som angir strategi og tiltak tilknyttet tjenestetilbudet til brukergruppen. Kvalitet og kostnadseffektivitet vektlegges. 1.3 Behovet for omsorgstjenester i framtiden Behovet for omsorgstjenester i kommunen vil avhenge av en rekke forhold ; sykelighet, alderssammensetning, lovgivning, funksjonsdeling innen helsetjenestene, finansiering m.m. Endringer i de eldste aldersgruppene er av vesentlig betydning for behovet for omsorgstjenester idet økt sykelighet er knyttet til disse gruppene - samt at aldring i seg selv utløser økt bistandsbehov. En prognose for endringer i aldersgruppene over 67 år viser et slikt bilde: Side 22 av 29

23 Sak 8/09 Befolkningsutvikling Karmøy kommune Vekst i perioden år (86%) år (87%) 90+ år (116%) (kilde: Sammenligningstall for kommunene 2008, Helsedirektoratet) Bare endringene innen ovennevnte aldersgrupper indikerer økt ressursbehov innen omsorgstjenesten i Karmøy kommune i framtiden. 2. BUDSJETT 2009 TILPASNING AV AKTIVITET/TJENESTEYTING. 2.1 HSO sak 1/09 Budsjett 2009 fordeling og tjenesteproduksjon På bakgrunn av kommunestyrets budsjettvedtak vedtok Hovedutvalget bl.a. i sak 1/09 å redusere tjenesteytingen innen flere funksjoner tilsvarende 2 mill/4,3 årsverk redusere opplæringsvirksomheten innen sektoren. Dette betyr i hovedsak at opplæringsvirksomhet som medfører vikarutgifter ikke kan gjennomføres/reduseres til et minimum. 2.2 Tjenesteyting innen vedtatt budsjettramme Aktiviteten/tjenesteytingen innen funksjonene 120, 232, 234, 241, 242, 243, 244, 251, 253, 254/25415, 261, 265 skal tilpasses vedtatt budsjett. Dette kan bety ytterligere reduksjon i tjenestetilbudet innen 253-institusjonstjenester kan dette medføre nedleggelse av institusjonsplasser. Det vil bli gitt mer/konkret informasjon vedr. dette i hovedutvalgets møte. 2.3 Tjenesteyting innen funksjonen 252, 254/25410 og 273/275/281 En del tjenester/tjenesteområder innen helse- og sosialsektoren preges sterk av rettighetslovgivning og uforutsigbarhet. 252 barnevernstiltak utenfor familien. Omsorgsplasseringer har vist en liten vekst. Umulig å si noe konkret om utviklingen i løpet av året. 254/25410 hjemmetjenester Utviklingen i 2008 og aktivitets-/regnskapstall for januar 2009 tyder på at budsjett 2009 innen dette tjenesteområdet ikke dekker forventet forbruk. Utviklingen i brukerbehov og effekten av forbedringstiltak vil bestemme forbruket ut året. Umulig å si noe konkret om utviklingen i løpet av året. 273/275/281 sysselsetting/introduksjonsordning/økonomisk sosialhjelp Det registreres en økning i antall sosialhjelpsmottakere. Tilført ressurser i forbindelse med krisepakken. Umulig å si noe konkret om utviklingen i løpet av året. Side 23 av 29

24 Sak 8/09 Det vil bli gitt mer/konkret informasjon vedr. ovennevnte i hovedutvalgets møte 3. RAPPORTERING TIL POLITISKE UTVALG. det legges opp til at samme rapport benyttes til ulike utvalg det rapporteres månedlig rapporten skal inneholde en aktivitets-/forbruksdel, en prognosedel samt en beskrivelse av nye omfattende tiltak innen aktuelle funksjoner/tjenester i løpet av perioden Det anbefales slik rapportering: 252 barnevernstiltak utenfor familien - antall omsorgstiltak pr siste dato i mnd. - regnskapstall pr siste dato i mnd. - forventet utvikling omsorgstiltak/kostnader(prognosedel) ses i forhold til budsjett ; forventet avvik pr korrigerende tiltak/kommentarer hjemmetjenester - antall brukere pr siste dato i mnd. - antall timer i løpet av perioden fordelt på deltjeneste samt totalt - regnskapstall pr siste dato i mnd. - beskrivelse av nye omfattende tiltak i løpet av perioden - forventet utvikling brukere/timer/kostnader(prognosedel) regnskapsutvikling ses i forhold til budsjett ; forventet avvik pr korrigerende tiltak/kommentarer 273/275/281 sysselsetting/introduksjonsordning/økonomisk sosialhjelp - antall brukere pr siste dato i mnd. - regnskapstall pr siste dato i mnd. - forventet utvikling brukere/kostnader(prognosedel) ses i forhold til budsjett ; forventet avvik pr korrigerende tiltak/kommentarer 3. ETATSSJEFENS VURDERING OG FORELØPIGE ANBEFALING Budsjett 2009 er et meget stramt budsjett som medfører redusert aktivitet/tjenesteyting innen en rekke områder. Utfordringene er størst innen omsorgstjenesten; redusert ressursramme sett i forhold til budsjett/forbruk i 2008 samt økning i brukerbehovene krever en betydelig aktivitetsnedgang. Et forventet merforbruk innen hjemmetjenestene kan teknisk løses ved nedleggelse av institusjonsplasser. Et slik tiltak redusere selvsagt ikke behovet for helsetjenester og tiltaket Side 24 av 29