BEDRE FILÉTKVALITET OG REDUSERE MØRKE FLEKKER

Transkript

1 Riktig fôr kan gi BEDRE OG REDUSERE MØRKE FLEKKER i filét BEDRE

2 UTVIKLING I FOREKOMST AV MELANINFLEKKER BEDRE Antall tilfeller av sykdom Forekomst av melanin (prosent) Hele landet PD HSMB* CMS *HSMB ikke meldepliktig fra juni 2014 Foto: NOFIMA Hva er mørke flekker? Konsekvenser for næringen Mørke flekker og melaninflekker i laksekjøttet har hatt en økende forekomst de siste årene. Siden mørke flekker i filéten påvirker vår oppfatning av kvaliteten til produktet, er de økonomiske konsekvensene knyttet til flekkene betydelige. Det er satt i gang en omfattende forskning for å forstå hva som er opphavet til flekkene, og dermed hvordan vi kan redusere forekomsten av dem. Mørke flekker er en fellesbetegnelse på flere typer flekker, både blodflekker og brunsorte flekker med varierende forekomst av melanin. Gjeldende teori er at de begynner som blodflekker og at de går gjennom en helingsprosess med arrvevsdannelse og en gradvis opphoping av melaninpigment. Forskningen tyder på at de mørke flekkene er resultatet av en langsomt utviklende betennelse. I følge en kartlegging Nofima har gjort er nær 20 % av norsk laks rammet av mørke flekker. Fenomenet genererer kostnader på ulike områder. I beste fall oppdages flekkene allerede på slaktelinjen, noe som medfører nedklassing av filéter og merarbeid til bortskjæring av de affiserte partiene. Dersom flekkene blir med videre inn i foredlingsprosessene, øker verdien på bitene som må fjernes, og skadevirkningene for den gjenværende filéten. Etter hvert som fisken nærmer seg markedet øker også de potensielle ringvirkningene i form av kundereaksjoner og tapt markedsanseelse. Alvorlighetsgraden til de mørke flekkene avhenger av hvor i filéten flekkene forekommer, og hvor store de er. Flekker i buk er mindre problematiske enn i rygg da de enklere kan trimmes bort, og store flekker er mer problematiske enn små. Melanin er et mørkt brunt pigment som produseres av betennelsesceller kalt melanomakrofager. Pigmentet er ikke farlig å spise, og er heller ikke farlig for fisken. Tvert imot er det en antioksidant, og er et resultat av fiskens naturlige forsvar mot vevskade. Melanin forekommer naturlig i huden til fisken og beskytter mot vevskade når de utsettes for sollys. I tillegg brukes melanin også til å kapsle inn smittestoffer som kroppen ikke greier å eliminere. Når de mørke flekker oppfattes som et problem, er det altså først og fremst på grunn av den estetiske opplevelsen av produktet. MELANINFLEKKER OG KRONISK BETENNELSE Melanomakrofager strømmer til et område med infeksjon eller skade som en del av en betennelsesprosess for å eliminere smittestoffer, hindre vevskade og bidra til vevsheling. Som en del av et effektivt immunforsvar vil disse melanomakrofagene og pigmentet bli borte etter at oppgaven er fullført, men om denne betennelsesprosessen blir kronisk vil pigmentet bli værende i vevet og bli til brunsvarte pigmentflekker. DIREKTE KOSTNADER 20 % av norske filéter har mørke flekker, noe som betyr at tonn laks er i risikosonen for nedklassing. Med en prisreduksjon på rundt 2 nok/kg, gir dette et estimert verditap rundt en halv milliard kroner. I følge fiskehelserapporten 2015 var allerede i 2010 kostnadene relatert til de mørke flekkene på dette nivået. Det er grunn til å tro at kostnadene i dag er enda større, da forekomsten av mørke flekker har økt ytterligere siden den tid. SEKUNDÆRE KOSTNADER Målrettet foredling og merkevarebygging over tid øker kvalitetsopplevelsen og betalingsviljen hos konsumentene, noe som gir potensial for å løfte verdiskapning og lønnsomhet i verdikjeden som helhet. En forutsetning for å lykkes med en slik verdiøkning er imidlertid å levere stabilt høy og forutsigbar kvalitet over tid. I dette bildet fremstår mørke flekker som er en av de største kvalitetsutfordringene i moderne lakseproduksjon. 2 3

3 FELTFORSØK 2015 Forsøksresultater på melaninforekomst Våren 2015 satte vi opp et nytt feltforsøk for å verifisere og kartlegge disse effektene nærmere. Forsøksfôret ble brukt i to perioder på 8 uker. Den siste ble avsluttet 4 uker før slaktingen startet. Det ble gjort et større uttak av fisk som ble sendt til Nofima for evaluering. I dette forsøket fant vi 19% total reduksjon i forekomst av mørke flekker (blod+melanin) i filéten. Nofima sammenlignet i tillegg forekomst og alvorlighetsgrad av mørke flekker i filtene ved hjelp av tre ulike metoder. FELTFORSØK 2014 FHF-SCORE FILÉTER MED FLEKKER>3 CM MELANISERTE MUSKELSEGMENTER Mot slutten av 2014 observerte vi i feltforsøk at et av forsøksfôrene våre gav redusert forekomst av mørke flekker i filét sammenlignet med standard vekstfôr. Dette var basert på registreringer fra hele fiskegrupper på slaktelinjen. Forsøksfôr 11,8 14,1 August % filéter med forekomst av melanin 18,3 21,0 November 16 % 13 % reduksjon i forekomst av melaninflekker for fisk slaktet i august reduksjon for fisk slaktet i november FHF SKALAEN FHF-skalaen er utviklet for å gi et representativ og sammenlignbar totalvurdering av forekomsten av mørke flekker i fillet. Hvor store konsekvenser en flekk har er avhengig av størrelse og plassering i filéten, og en FHF-score er en totalvurdering som tar hensyn til begge disse faktorene. (Detaljert beskrivelse og registreringsskjema finnes på FHF.no). % ANDEL FILÉTER MED STORE FLEKKER (>3CM DIAMETER) Denne metoden måler store og iøynefallende flekker, der betydning for kvalitetsopplevelse og mulige bruksområder for en laksefilét er hevet over en hver tvil. ANTALL MUSKEL- SEGMENTER AFFISERT Dette er en objektiv og svært presis målemetode som teller antall muskelsegmenter affisert av mørke flekker. Dette gir et godt mål på hvor stor del av filéten som er affisert, uavhengig av fiskestørrelse. Metoden gir samtidig begrenset rom for skjønnsmessig variasjon. Forsøk 1,6 1,2 20,0 12,5 Forsøksfôr Forsøksfôr 25 % 37,5 % reduksjon i gjennomsnittlig FHF-score redusert forekomst av store flekker 6,5 4,5 Forsøksfôr 31 % reduksjon i antall affiserte muskelsegmenter 4 5

4 Resultater på filétkvalitet QuickM virker ikke bare på prosessen som danner mørke flekker. Komponentene i fôret påvirker fiskens metabolisme på flere nivåer, og med dette hvordan næringsstoffer brukes til å bygge celler og vev. En større andel av fettsyrer sendes ut i kroppen der de inngår i muskelvev i stedet for å lagres som unyttig fettvev i bukhulen. Dette har vist å gi positive utslag både på slakteutbytte, filétutbytte og filétkvalitet. I tillegg til de tradisjonelle kvalitetsmålingene har Nofima nylig utviklet en metode for å måle tykkelsen på de hvite stripene som deler fiskekjøttet inn i segmenter. Det viser seg at tykkelsen eller bredden på disse kan variere en god del. Dette kan ha en betydning for det visuelle inntrykket av filéten. Samtidig er det sannsynlig at om bindevevet er kompakt og velorganisert, vil dette redusere tendensen til filétspalting. FAKTORER FOR UTBYTTE + + = Den nye metoden Nofima har under utvikling baseres på fotometrisk analyse. Enkelt sagt blir bilder av filéten overført til en datamaskin som analyserer fargesammensetningen i lyset som reflekteres. Metoden ble testet ut på materialet fra vårt siste feltforsøk, hvor det ble funnet signifikant reduksjon i bredden av den fettrike bindevevssonen som skaper de hvite stripene i filéten for den gruppen som hadde fått forsøksfôret. Slakteutbytte Filétutbytte Slaktekvalitet Utbytte INNVOLLSFETT (SCORE) FILÉTTYKKELSE (mm) FILÉT FASTHET (N) FETTSTRIPER I BUKFILÉT (mm) 3,2 2,8 Test 34,2 36,0 8,2 9,1 Test Test 3,2 2,6 Forsøksfôr 6 7

5 X Fôr og betennelse Fôr og melaninflekker X Betennelse er en prosess kroppen setter i gang for å begrense og stoppe den skadelige effekten av smittestoffer og vevskader. For å styre prosessen bruker kroppen fettsyrer til å lage signalstoffer. Avhengig av hva slags fettsyrer de lages fra, vil disse signalstoffene gi kroppen beskjed om å enten dempe eller øke betennelsesresponsen. EPA og DHA er forløpere til betennelsesdempende signalstoffer. Både laks og mennesker har en begrenset evne til å lage disse fettsyrene selv, og er avhengige av å få dem tilført gjennom kosten. Derfor er det viktig for mennesker å spise fet fisk som laks, og også for laks er det viktig å få disse tilført gjennom fiskefôret. Tradisjonelt har EPA og DHA-kilden i fiskefôr vært fiskeolje, men tilgangen til fiskeolje vil være begrenset i framtiden. Mye forskning i dag retter seg derfor mot å finne gode og bærekraftige alternative kilder til EPA og DHA. MER EPA OG DHA ER TILGJENGELIG I VEV OM MAN FÔRER MED KRILL. BioMar har gjennom flere år forsket på de unike egenskapene til krill. EPA og DHA i krill er mer tilgjengelig da de er bundet fosfolipider som er naturlige byggesteiner i alle celler og vev. EPA og DHA i fiskeolje er derimot bundet til triglyserider som ikke er vannløselige og er dermed mer utilgjengelig for cellene. Lagringsformen til triglyserider er fettceller, som fisken har mest av rundt indre organer. EPA og DHA som er pakket i fettvev vil være mindre tilgjengelig for fisken, og vil også være utilgjengelig for forbruker da det skjæres bort i slakteriet. EPA/DHA OMEGA-3 FETTSYRER Betennelsesdempende O OH OMEGA-6 FETTSYRER ARA Øker betennelse O OH Melaninflekker er et resultat av en langvarig prosess med betennelse og vevskade. Om vi kan oppnå en mer effektiv betennelsesdemping og hindre utvikling av vevsskade, vil det kunne bidra i å redusere forekomsten av flekker. I tidligere forsøk har BioMar funnet at man ved bruk av riktig fôr kan dempe de skadelige effektene av kroniske betennelsestilstander. I et smitteforsøk som ble gjennomført i 2013 fant man en betydelig reduksjon av skade i hjertemuskulatur i forbindelse med HSMB om fisken hadde fått fôr med blant annet økt tilgang på omega -3 fettsyrer og antioksidanter. I forsøket fant man i tillegg at vevskaden i hjertet var mer alvorlig etter at viruset var eliminert. Dette tyder på at betennelsen i seg selv er skadelig om ikke kroppen evner å dempe betennelsen etter at virus er eliminert. Funnene i dette forsøket har blitt verifisert i flere storskalaforsøk i felt. Antioksidanter beskytter kroppens eget vev mot vevskade ved å stabilisere cellemembraner og beskytte dem mot skade. En tilstrekkelig tilgang på antioksidanter kan bidra til at smittestoff kan elimineres på en effektiv måte med minst mulig skadelig effekt på vevet. Forskningen har så langt bekreftet teorien om at tilførsel av essensielle fettsyrer og antioksidanter i fôret kan redusere forekomst av mørke flekker. NÆRBILDE AV EN MELANINFLEKK. Tre melanomakrofager med melanin. Røde blodceller Arrvev med fibrocytter og kollagenfiber. X Ødelagte muskelsegmenter. HSMB Foto: FishVetGroup HJERTE OG SKJELETT- MUSKELBETENNELSE er en sykdom assosiert med viruset PRV, som fører til en betennelse i hjertemuskulatur og i skjelettmuskulatur. I 2015 ble det i et forsøk gjennomført av NMBU funnet PRV-virus i alle de mørke flekkene som ble undersøkt (Bjørgen et al. 2015). 8 9

6 Forhold som påvirker forekomst Sykdomsstatus Virus* Avlusninger Stress 1. HELSE *PRV funnet i alle mørke flekker (Bjørgen et al. 2015) 1 Veien videre Forskningsmiljøer ved Nofima og NMBU Veterinærhøyskolen med sine samarbeidspartnere fortsetter å arbeide for en økt kunnskap om de mørke flekkene og slik bidra til å finne effektive metoder for å hindre dem i å oppstå. Nofima bruker den oppnådde kunnskapen fra det avsluttede FHF-prosjektet i et nytt prosjekt (FHF ) hvor de ønsker å videre belyse helsetilstandens betydning. De skal først undersøke forekomsten av melaninflekker i laks som er smittet med både HSMB og PD. De skal videre se om deponering av melanin i flekkene påvirkes av alvorlighetsgraden av sykdomsutbrudd med de nevnte sykdommene, og om forholdet mellom protein og fett i fôret påvirker melanindeponeringen etter sykdomsutbrudd. 3. PRODUKSJON Høstutsatt fisk mer rammet Høy temperatur i ferskvann ga mindre forekomst Kjønnsmodning Vaksinemetode Fôr 3 PRODUKSJON HELSE MØRKE FLEKKER MILJØ 2 2. MILJØ Lavere forekomst i Nord Brå temperaturendringer øker forekomsten Lavt oksygennivå dobler risikoen NMBU Veterinærhøyskolen har startet et stort prosjekt (FHF ) som har som overordnet mål å belyse PRV sin rolle i utviklingen av melaninflekker. I tillegg arbeider de med å danne en modell for utviklingen av melaninflekker i laks, som i ettertid kan brukes som et verktøy i det videre arbeidet med å forstå mekanismene bak utviklingen av flekkene. BioMar fortsetter arbeidet med sine samarbeidspartnere for å løse problemet med mørke flekker. Nofima jobber med å utvikle en teknologi som kan bidra til å kvantifisere melaninmengden i rund fisk, og dermed automatisere utsorteringen av påvirkede filéter. En slik teknologi vil kunne bidra til å gjøre kvaliteten til produktet mer forutsigbart. Ved hjelp av spektroskopi kan forskerne måle mengden melanin i fisken på en standardisert måte. Kilde: FHF900824: enkeltregistreringer 10 11

7 FORSKNING GIR FORSPRANG BioMars Helsegruppe er sammensatt av spesialister som kun jobber med fiskehelse. BioMar samarbeider tett også med en rekke forskningsmiljøer om ulike helseutfordringer. GUNNAR MOLLAND MARIANNE NERGÅRD ELISABETH AASUM Produktsjef Helse Fagspesialist Helse FoU Gruppeleder Helse Gunnar er utdannet veterinær, med lang og variert erfaring fra fiskehelsearbeid langs store deler av verdikjeden. Han har arbeidet 4 år i BioMar med hovedansvar for produktdisposisjoner og produktoppfølging innenfor helseområdet. Nylig fullført MBA øker forståelsen for moderne bioøkonomi. Marianne er utdannet veterinær med spesialisering innen akvamedisin. Hun har fordypet seg spesielt innen temaet fôr og helse. I det daglige bidrar hun med faglig støtte mot våre kunder, og fungerer som et bindeledd mellom BioMars forskningsavdeling og næringen i Norge gunnar.molland@biomar.no marianne.nergard@biomar.no Fiskehelsebiolog med fordypning innen virologi. Lang fartstid fra fôrnæringen med erfaring fra produktutvikling og forskning. Leder den globale forskergruppen som jobber med fiskehelse elisabeth.aasum@biomar.no TRYGVE SIGHOLT LARS THOMAS POPPE JOHN TINSLEY Forsker Produktsjef Laks Forsker Lars Thomas er utdannet ernærings-biolog fra NMBU, og har jobbet fire år som fôransvarlig i Nova Sea, i tillegg til forskningsarbeid ved NOFIMA og NMBU. John er stasjonert i Skottland og har hovedansvar for ernæring og tarmhelse i tillegg til å jobbe tett mot våre britiske kunder. Han har en PhD innen for mikrobiologi og har drevet forskning innen immunologi og vaksineutvikling. Trygve er fysiolog og har jobbet med en rekke tema i fiskeoppdrett knyttet til stress hos fisk som smoltifisering, vannkvalitet, tarmhelse, transport, slakting og kjøttkvalitet. Han forsker for tiden på helseeffekter av EPA og DHA på laks. Han har doktorgrad på biologiske rytmer, lys og smolt ifisering, Dr. philos. trygve.sigholt@biomar.no lars.thomas.poppe@biomar.no jtinsley@biomar.co.uk BioMar AS 7010 Trondheim Tlf www. biomar.no Mai 2016