Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker
|
|
- Lars-Erik Bø
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker Karsten Heia 1), Silje Ottestad 2),Agnar H. Sivertsen 1) og Jens Petter Wold 2) 1) Nofima Marin 2) Nofima Mat Strategisamling FHF -FoU verdikjede laks 1
2 Agenda Prosjektaktiviteter Avbildningssystemer Fargeteori Effekt av lysspredning og kjemiske endringer på opplevd farge Fargeutvikling under lagring som filet Strategisamling FHF -FoU verdikjede laks 2
3 Agenda Videre arbeid på fargemåling / fargeforståelse Påvisning av blod og melanin Planlagt forsøk Oppsummering Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 3
4 Prosjektaktiviteter 2 aktivitetspakker Aktivitet 1: Farge Opplevd farge og pigmentinnhold Påvise og skille melanin og blod Øke forståelse av fargeutvikling Aktivitet 2: Bein Dokumentere ytelse av eksisterende teknologi for automatisk påvisning av bein Videreutvikling av teknologi Automatisk trimming av utvalgte områder på filet Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 4
5 Aktivitet 1: Farge / pigmentering Utfordringer De største utfordringene er Fargevariasjon: Ujevn farge / skjolding Individvariasjoner Fargetap: Under prosessering Under lagring og transport Opplevd farge kontra pigmentinnhold Hva bidrar til opplevd farge? Hvordan forutsi fargetapet? Kan vi måle og bedre forstå hvordan ulik prosessering påvirker fargetap? Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 5
6 Aktivitet 1: Farge / pigmentering Delaktiviteter 1. Kartlegge krav til romlig og spektral oppløsning for instrumentell påvisning av blod og melanin 2. Formulere og teste hypoteser for opplevd farge og fargeutvikling 3. Modellere fargeutvikling under lagring/prosessering 4. Utvikle system for måling av farge, blod og melanin i filet 5. Industritest Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 6
7 Avbildningssystemer Farge og kjemi Fargemåling: Diffus refleksjonsspektroskopi Påvise blod, melanin, astaxanthin og forutsi fargeutvikling: Interaktansspektroskopi I begge oppsettene anvendes en avbildende spektrograf Strategisamling FHF -FoU verdikjede laks 7
8 Fargeteori Standard fargeavbildning krever diffus standardisert belysning. D 65 D 50 SalmoFan krever for eksempel diffus D 65 belysning (dagslys). Årsak er at opplevd farge avhenger av belysning Strategisamling FHF -FoU verdikjede laks 8
9 Fargeteori Vi har ikke 100% diffus og jevn belysning. Vi har ikke D 65 belysning. Men: Ved bruk av refleksjonsstandarder kan vi regne om fargespektrene våre til reflektansspektra. Reflektansspektrene kan regnes om til fargeverdier i henhold til en CIE standard (1031 eller 1964) for en gitt belysningskilde Strategisamling FHF -FoU verdikjede laks 9
10 Fargeteori Reflektansspekter Tristimuluskurver XYZ - verdier Fargeverdier RGB / Lab Strategisamling FHF -FoU verdikjede laks 10
11 Fargeteori Hvorfor bruke spektroskopi og ikke et vanlig fargekamera? Er mer robust med hensyn til belysning krever ikke D 65 siden den kan kalibreres opp Kan avdekke hvilke deler av reflektansspekteret som endrer seg gjennom lagring under ulike betingelser Kan avdekke hvilke underliggende egenskaper som er viktig for fargeutvikling Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 11
12 Effekt av lysspredning på farge Illustrert ved innfrysning av prøver Før frysing Frossen N -80 C -40 C -20 C -15 C Illustrerer effekten av lysspredning på farge Størrelsen på iskrystallenen som dannes er avhengig av innfrysningstemperaturen. Lavere temperatur gir raskere innfrysning og små iskrystaller. Små iskrystaller sprer lyset mer effektivt enn store og gjør at prøvene ser lysere ut. Etter tining Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 12
13 Effekt av lysspredning på spektrene -15 C -20 C -40 C -80 C N Refleksjonsmålinger -Absorpsjonen avtar når innfrysningstemperaturen reduseres. -Mer lys reflekteres fra overflaten og mindre lys går inn i prøven og absorberes Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 13
14 Fargetap kan skyldes kjemiske endringer Dag 1 8 Lagret i luft Dag 1 Dag 8 Vi må undersøke nærmere om de kjemiske endringene i spektrene er store nok til å gi fargevariasjon. Ved å bruke et modellsystem kan vi variere en og en faktor om gangen, ta opp spektra og bruke et dataprogram til å beregne SalmoFan verdier Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 14
15 Fargeendringer Ulike lagringsforhold 0.98 Dag 8 Luft Vakuum CO Redness index CO Vakuum Luft Day Dette gir oss en indikasjon på hva endringene kan skyldes Fargetapet er størst i prøver lagret i luft Prøver lagret i CO er noe rødere enn de andre Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 15
16 Fargepåvirkning Ulik bedøvning under slakting Dag 2 CO Vakuum CO bedøving gir de samme systematiske forskjellene i spektrene og noe rødere laks Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 16
17 Fargeendring under lagring som filet Forsøksoppsett 100 fileter pre-rigor filetert ble sendt til Tromsø På dag 3, 7 og 11 etter slakting ble samtlige fileter målt/vurdert ved 1. Diffus refleksjonsspektroskopi 2. Interaktansspektroskopi 3. SalmoFan I tillegg ble det tatt ut prøver for astaxanthinanalyser fra 30 nye fileter på hver måledag Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 17
18 Fra reflektansspektra til farge D 65 og CIE1964 standard observatør Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 18
19 Fargeendring under lagring Lagret som filet pakket i plast i is Dag 3 Dag 7 Dag Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 19
20 Fargeendring under lagring Lagret som filet pakket i plast i is Dag 3 Dag 7 Dag Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 20
21 Fargeendring under lagring Lagret som filet pakket i plast i is Dag 3 Dag 7 Endring i SalmoFan-verdi registrert i tykkfisk Signifikant nedgang fra dag 3 til 7 og dag 7 til 11 Dag 3 11 Dag Dag 7 11 Dag Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 21
22 Fargeendring under lagring Videre arbeid Koble fargemålinger og interaktansmålinger til kjemisk målt astaxanthininnhold Koble fargemålinger til interaktansmålinger Kan interaktansmålingene forutsi forventet fargeutvikling Se videre på vekselvirkning mellom kjemisk endring i muskel, endring i spredningsegenskaper og opplevd farge Forbedre modellering av astaxanthin Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 22
23 Fargeendring under lagring Modellering av astaxanthin Prediksjonsfeil RMSEP Day Hvis vi lager en modell for astaxanthin basert på fersk fisk og bruker denne modellen til å predikere konsentrasjonen av astaxanthin i lagret fisk vil prediksjonsfeilen øke med lagringstid. Dette skjer også når vi har korrigert for lysspredning. Dette må vi ta hensyn til når vi lager/bruker astaxanthin modellene Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 23
24 Påvisning av blod- og melaninflekker Melanin fra fargemåling Dag 3 Dag 7 Dag Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 24
25 Påvisning av blod og melaninflekker Interaktansmålinger Under lagring skjer det endringer i sprednings- og absorpsjonsegenskaper Muliggjør ferskhetsbestemmelse vha spektroskopi Gjør at astaxanthinmålinger blir unøyaktige på eldre råstoff Hvordan kompensere for dette? Normalisere hvert spekter med et standard muskelspekter, for den fileten som studeres R(λ), A ( x, y, λ) = ln R( λ) S( x, y, λ) Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 25
26 Påvisning av blod og melaninflekker Interaktansmålinger Ved å bruke intern referanse for hver filet er det mulig å påvise blod og melaninflekker uavhengig av råstoffets alder og tidligere prosessering Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 26
27 Påvisning av blod og melaninflekker Interaktansmålinger Eksempel 1: Lite blod Kraftig melaninflekk Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 27
28 Påvisning av blod og melaninflekker Interaktansmålinger Eksempel 2: Flere blodflekker Ikke melaninflekker Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 28
29 Påvisning av blod og melaninflekker Interaktansmålinger Eksempel 3: Kraftig blodutredning Melaninflekk Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 29
30 Påvisning av blod og melaninflekker Status Fungerer godt Ulik lagringstid, farge, prosessering osv Utfordring: Estimere standard muskelspekter til fileten Bør ikke inkludere områder med blod/melanin Greit å styre unna områder med melanin Dersom det er et forhøyet blodnivå i hele fileten påvirker dette sensitiviteten til algoritmene (null-nivået) Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 30
31 Planlagt forsøk I juli 2010 skal det kjøres et felles forsøk sammen med Turid Mørkøre Ca 2500 fileter vil inngå i forsøket Alle vi bli avbildet med interaktansspektroskopi Noen fileter vil sendes til Nofima Marin for videre analyse Fargemåling Lagringsforsøk Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 31
32 Oppsummering Vi har kommet langt i å avdekke mekanismer bak fargeutvikling Kombinasjon av endring i spredningsegenskaper og kjemi. Blod spiller antagelig en viktig rolle her Denne kunnskapen danner grunnlag for å kunne forutsi fargeutvikling basert på interaktansspektroskopi Algoritmene for påvisning av blod og melaninflekker fungerer bra selv om noe arbeid gjenstår Forsøket i juli vil danne et godt grunnlag for videre arbeid frem mot gode løsninger for blod, melanin, farge og fargeutvikling Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 32
33 Takk for oppmerksomheten Dette arbeidet er finansiert av FHF og administrert av FHS ved Kristian Prytz Strategisamling FHF - FoU verdikjede laks 33
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter 2009-2011 Karsten Heia, Nofima Marin Jens Petter Wold, Nofima Mat 22.10.2009 Filetforum laks Gardermoen, 20 oktober 2009 1 Agenda Bakgrunn Prioriterte
DetaljerKvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter Karsten Heia, Jens Petter Wold og Nils Kristian Afseth 26-06-09 Workshop, Gardermoen 1 Oppsummering av Workshop 5.6.2009 Prioritert liste av kvalitetsdifferensierende
DetaljerNIR som målemetode for ferskfiskkvalitet
NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet Karsten Heia 1, Svein K. Stormo 1 and Bjørn Dissing 2 1 Nofima, Norge 2 DTU, Danmark 11.11.2013 1 Bakgrunn Ferskhet Det har over lang tid vært jobbet med hvordan
DetaljerEffekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter
Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen
DetaljerAutomatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet
Rapport 7/2012 Utgitt februar 2012 Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet Karsten Heia, Agnar H. Sivertsen, Jens Petter Wold, Silje Ottestad, Ulrike Böcker, Mats Carlehög, Themistoklis Altintzoglou,
DetaljerOpplevd farge og fargeutvikling i laks
Rapport 2/2011 Utgitt januar 2011 Opplevd farge og fargeutvikling i laks Karsten Heia Silje Ottestad Agnar H. Sivertsen og Jens Petter Wold Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-
DetaljerProduksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Resultater, betraktninger og videre arbeid Filetforum, Gardermoen 20.10.2009 PhD-stipendiat Jørgen Lerfall UMB, Institutt
DetaljerKvantesprang for hysalevendelevering
Kvantesprang for hysalevendelevering FHF KVALITETSMØTE, MYRE 13.02.2019 Torbjørn Tobiassen, Gustav Martinsen, Silje Kristoffersen, Anette Hustad, Karsten Heia, Stein H. Olsen og Sjurdur Joensen Olafur
DetaljerFargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus
Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Sveinung Birkeland, Nofima Mat Leif Akse; Nofima Marin 1 Agenda Bakgrunn og utfordringer med pre-rigor
DetaljerProduksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Sveinung Birkeland 1), Leif Akse 2), Jørgen Lerfall 3) 1) Nofima Mat 2) Nofima Marin 3) Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerHygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
DetaljerKvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin
Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin Filetkvaliteten påvirkes gjennom hele verdikjeden Definisjon på god kvalitet Workshop Gardermoen 5. juni, Kvalitet
DetaljerStatus på instrumentering for objektiv kvalitetsdifferensiering av lakseprodukter
Rapport 24/2009 Utgitt juni 2009 Status på instrumentering for objektiv kvalitetsdifferensiering av lakseprodukter Karsten Heia, Jens Petter Wold og Nils Kristian Afseth Nofima er et næringsrettet forskningskonsern
DetaljerHVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?
HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,
DetaljerPerspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet
DetaljerHvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
DetaljerRask, rød laks. Anne Vik Mariussen
Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best
Detaljervanninnhold og andre kvalitetsegenskaper
Automatisert sortering basert på vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper Vegard Segtnan, Martin Høy og Jens Petter Wold 28.10.2010 1 Oversikt Kort historikk for prosjekter i FHF-regi relatert til automatisering
DetaljerHold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019
Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus
DetaljerFrysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining
Rapport 15/2008 Utgitt august 2008 Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Mats Carlehög, Guro Eilertsen og Reidun Dahl
DetaljerHvitere saltfisk Småskala forsøk - Delrapport 1
Rapport 33/2011 Utgitt september 2011 (revidert oktober 2012) Hvitere saltfisk Småskala forsøk - Delrapport 1 Sjúrður Joensen, Bjørn Gundersen, Pål Wang, Leif Akse, Margareth Kjerstad, Magnus Åsli, Trygg
DetaljerOn-line sortering av filet Anvendelse av avbildende spektroskopi
RAPPORT 12/2006 Utgitt mars 2006 On-line sortering av filet Anvendelse av avbildende spektroskopi Agnar H. Sivertsen, Karsten Heia og Heidi Nilsen Fiskeriforskning (Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning
DetaljerSmoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
DetaljerLevende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
DetaljerAutomatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank
Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung, Turid Fylling, Kristine Kvangarsnes og Sjurdur Joensen Fagsamling FHF Tromsø, 31. oktober 2013 Presentasjonens innhold
DetaljerMØRKE FLEKKER I LAKSEFILET
MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET - en betydelig utfordring for næringen Turid Mørkøre, Nofima & Erling Olav Koppang, NVH 1 PROSJEKTET Forskningspartnere Finansiering/ veiledning 2012-2015 Industri/ prosjektbidrag
DetaljerEvaluering av system for automatisk deteksjon av kveis i torskefileter
Rapport 28/2010 Utgitt oktober 2010 Evaluering av system for automatisk deteksjon av kveis i torskefileter Agnar H. Sivertsen og Karsten Heia Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med
DetaljerUtvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet
Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri
DetaljerBedøvelse av laksefisk Status og erfaringer
Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer Torbjørn Tobiassen Hilde Herland, Morten Heide, Geir Sogn- Grundvåg, Jens Østli, Kjell Midling, Ulf Erikson og Hanne Digre Finansiering og styringsgruppe FHF
DetaljerKVALITET I OPPDRETTSLAKS
KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant
DetaljerEr det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?
Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian
DetaljerHoldbarhet på klippfisk Forbedret prosedyre for prøveuttak (AP1)
Rapport 27/2015 Utgitt juni 2015 Holdbarhet på klippfisk Forbedret prosedyre for prøveuttak (AP1) Grete Lorentzen, Jørn-Ove Johansen, Karsen Heia, Agnar H. Sivertsen, Martin Hansen Skjelvareid, Bjørn Gundersen
DetaljerRegistreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015
Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerBruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk
Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes og Sjurdur Joensen Fagsamling FHF Tromsø, 31. oktober 2013 Presentasjonens innhold Hvorfor fosfat
DetaljerDet hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
DetaljerPre-rigor produksjon av røkt laks Slaktestress og utbløding, effekt på pigment, farge og oksidasjon
Rapport 12/2010 Utgitt mars 2010 Pre-rigor produksjon av røkt laks Slaktestress og utbløding, effekt på pigment, farge og oksidasjon Leif Akse, Sveinung Birkeland, Karsten Heia, Torbjørn Tobiassen og Gustav
DetaljerFjerning av tykkfiskbein i laks
RAPPORT 28/1996 Utgitt desember 1996 (Konfidensiell rapport 1996, frigitt desember 2003) Fjerning av tykkfiskbein i laks Margrethe Esaiassen og Nils Kristian Sørensen Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning
DetaljerLaksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud
Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon
DetaljerProsessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter
RAPPORT 5/2003 Utgitt mars 2003 Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter Torbjørn Tobiassen, Jan-Vidar Olsen og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for anvendt
DetaljerNy teknologi for måling av forholdene til laks under trenging
14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:
DetaljerHoldbarhet av strimlet kyllingkjøtt
Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland
DetaljerLEVANDELAGRING AV KVITFISK
LEVANDELAGRING AV KVITFISK - EIT SAMANDRAG AV RESULTAT FRÅ FORSØK OG FULLSKALATESTING Guro Møen Tveit, Hanne Digre, Ulf Eriksson SINTEF Ocean FHF-møte om kvalitet på Myre 13. Februar 2019 2 Foto: Shutterstock
DetaljerHoldbarhet på klippfisk
Holdbarhet på klippfisk Seminar for hvitfiskindustrien, Tromsø, 22 oktober 2015 v/grete Lorentzen Teamet: Jørn-Owe Johansen, Mette S. Wesmajervi Breiland, Jens Østli, Mats Carlehög, Elinor Ytterstad, Karsten
DetaljerFiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
DetaljerNorsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget
Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning
DetaljerIndividbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking
Rapport 35/2013 Utgitt juli 2013 Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk Automatisk sortering basert på indre kvalitetsegenskaper Jens Petter Wold Nofima er et næringsrettet
DetaljerMulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk
Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten
DetaljerAutomatisk Kvalitetssortering
Automatisk Kvalitetssortering Ekrem Misimi, PhD, SINTEF Fiskeri og havbruk Forskere som har bidratt med arbeidet: Elling Ruud Øye,, John Reidar Mathiassen, Aleksander Eilertsen, Morten Bondø, Bendik Toldnes,
DetaljerRapport 8/2011 Utgitt februar 2011
Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011 Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet - Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting - Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigor
DetaljerRisikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting
Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt
DetaljerLevendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
DetaljerFersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017
Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017 Utvikle og implementere fullautomatiserte linjer for produksjon av hvitfiskfilét. Utvikle tekniske systemer for mottak og innveiing av fisk som gir økt effektivitet
DetaljerRenholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018
Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018 Solveig Langsrud, Seniorforsker Nofima Unngå Listeria på produkt fire områder med ulike aktører Internasjonalt anerkjent regime for håndtering av
DetaljerUNPdERSØaME OVER KVkSLPSIET AV FISK MG=$ 6 OG P IS, PI% Nr, 4/84
UNPdERSØaME OVER KVkSLPSIET AV FISK MG=$ 6 KJ@LT SJ@MNN OG P IS, PI% Nr, 4/84 FISKERIDIRErnORATET MØLLENDALSV. 4, BERGEN Nr. 4/84 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJØLT SJØVANN OG I IS. IVb
DetaljerMarine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks
Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks Ragnar Nortvedt, Kurt Olav Oppedal, Gudmund Bye, Siri Øvretveit, Turid
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerDeltakere i prosjektet
Org. nr. 885 930 522 MVA MATFORSK AS, Ostovelen 1, NO-1430 As. Tel: 64970100, fax: 64970333, e-post: post@maftorsk.no Tilgjengellghet: Apen Dato: 25.07.2008 Tittel: Prosjektnummer: On-line mâling av fett
DetaljerUtbløding og superkjøling av pre-rigor filetert oppdrettstorsk
Rapport 35/2011 Utgitt oktober 2011 Utbløding og superkjøling av pre-rigor filetert oppdrettstorsk Bjørn Tore Rotabakk Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks
DetaljerKjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
DetaljerOppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ
DetaljerSamling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter
Detaljerandre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010
Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager
DetaljerOptimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien
Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Møte Hvitfiskindustrien Tromsø 31.10.2013 Ann Helen Hellevik, Margareth Kjerstad, Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung og Kristine Kvangarsnes
DetaljerUtnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt
Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt RUBIN-konferansen 2007 Stein Ove Østvik 1 Bakgrunn NSL tok initiativ til prosjekt - Finansiering fra FHF og Rubin Farse og skrapekjøtt ikke
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerUNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b
FISKERIDIREXTFORATET M0LLENDALSV. 4r BERGEN Nr. 4/53 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E. FISKERIDIREKTORATET BERGEN, Mai 1983
DetaljerKjøling av restråstoff
Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerMarint restråstoff Satsingsområde i FHF
Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen
DetaljerRåstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt
Restråstoff marin ingrediensindustri FHF Maring fagdag 27. november, 2014, Oslo -Gardemoen Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt Råstoffbehandling og kvalitet for marin
DetaljerKvalitetsavvik sildefilet Spektroskopisk karakterisering av blodinnhold
Rapport 22/2013 Utgitt mai 2013 Kvalitetsavvik sildefilet Spektroskopisk karakterisering av blodinnhold Karsten Heia, Bjørn Dissing, Svein Kristian Stormo og Stein Harris Olsen Nofima er et næringsrettet
DetaljerKan en klimavinner bli mer klimavennlig?
Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerOPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære
Nytt satsningsområde innen FoU område II: OPTIMAP Optimal, trygg og kvalitetsbevarende emballering av sjømat og kjøtt pakket i modifisert atmosfære Forsker Thomas Eie Emballasjegruppen, MATFORSK Modifisert
DetaljerAutomatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse
FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk
DetaljerVegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt
192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no
DetaljerTorsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn
Rapport 13/2009 Utgitt mars 2009 Torsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn Silje Kristoffersen, Frank Kristiansen, Guro Eilertsen og Ragnar L. Olsen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern
DetaljerHva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den
DetaljerSTØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?
STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon
DetaljerSINTEF. Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Enkson. SF1180A Åpen RAPPORT
SF1180A085030- Åpen RAPPORT Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk Ulf Enkson SINTEFFiskeri og havbruk Foredlingsteknologi Juni 2008 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF
DetaljerKapittel 8. Varmestråling
Kapittel 8 Varmestråling I dette kapitlet vil det bli beskrevet hvordan energi transporteres fra et objekt til et annet via varmestråling. I figur 8.1 er det vist hvordan varmestråling fra en brann kan
DetaljerMisfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode
Rapport 29/2011 Utgitt juni 2011 Misfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode Sjúrður Joensen, Leif Akse, Bjørn Gundersen, Torbjørn Tobiassen, Pål Anders Wang
DetaljerNy teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter
Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerMikroflora i oppdrettstorsk
RAPPORT 8/2004 Utgitt mars 2004 Mikroflora i oppdrettstorsk Grete Lorentzen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble
DetaljerOmega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål
Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed
DetaljerBlodtapping av torsk Bløggemetoder og tid før bløgging eller direktesløying
Rapport 19/2012 Utgitt mars 2012 Blodtapping av torsk Bløggemetoder og tid før bløgging eller direktesløying Leif Akse, Sjúrđur Joensen, Karsten Heia, Torbjørn Tobiassen, Agnar H. Sivertsen og Pål Anders
DetaljerOverlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål
Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,
DetaljerFargens innvirkning på fotosyntesen
Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt
DetaljerFiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
DetaljerFHF Handlingsplan 2011
FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011
DetaljerVarme innfrysning av vann (lærerveiledning)
Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water
DetaljerProsjektet: Mørke flekker i laksefilet Kunnskapsstatus og tiltak for å begrense omfanget. Turid Mørkøre, Nofima
Prosjektet: Mørke flekker i laksefilet Kunnskapsstatus og tiltak for å begrense omfanget Turid Mørkøre, Nofima «Melaninflekker» røde Brun/svart e arrvev Melanisering av den mørke muskelen under skinnet
DetaljerRapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig
Rapportnummer - Fortrolig Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA
DetaljerINNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING
Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år
Detaljer