Forvaltningsrevisjonsrapport BARNEVERNET KVALITET OG RESSURSBRUK TINGVOLL KOMMUNE

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport BARNEVERNET KVALITET OG RESSURSBRUK TINGVOLL KOMMUNE Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: Telefax: Org.nr.: mva E-post: post@drn.no

2 Innholdsfortegnelse Forvaltningsrevisjonsrapport... 1 SAMMENDRAG Innledning Bakgrunnen og formålet med prosjektet Avgrensinger Problemstillinger Anvendte metoder i prosjektet Datainnsamling og datagrunnlag Dataenes pålitelighet og gyldighet Høring Er saksutviklingen og ressursbruken tilfredsstillende? Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser Politiske vedtak Funn/fakta Saksutvikling i Tingvoll Ressursbruk Revisjonens vurdering Følges saksbehandlingsreglene? Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser Funn/fakta Overholdes tidsfrister for meldinger og undersøkelser? Skriftlige vedtak Politiattest Tiltaksplaner og omsorgsplaner Revisjonens vurdering Blir barna tilstrekkelig fulgt opp? Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser Funn/fakta Det skal etableres et tilfredsstillende tilsyn med barn i fosterhjem og institusjon Samvær og kontakt med biologiske foreldre Stabilitet i omsorgen Revisjonens vurdering Sørger barnevernet for å søke refusjon? Vurderes foreldre eller egenbetaling? Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser Funn/fakta Revisjonens vurdering Revisjonens konklusjon og anbefalinger Oppsummering Konklusjon Anbefalinger

3 Litteratur og kildehenvisninger Vedlegg Vedlegg

4 SAMMENDRAG Målsetting med prosjektet Målsettingen med prosjektet er primært å undersøke om barnevernet ivaretar sine oppgaver i henhold til lovkrav, kvalitetsnormer og ressursbruk, og hvordan eventuelle avvik kan opprettes på en hensiktsmessig måte. Revisjonen skal vurdere kvaliteten på barnevernstjenesten i kommunen sett opp mot lov og regelverk. I denne undersøkelsen er formålet brutt ned til følgende problemstillinger: 1. Er saksutviklingen og ressursbruken tilfredsstillende? 2. Følges saksbehandlingsregler? 3. Blir barna fulgt opp tilstrekkelig? 4. Søker kommunen om tilskudd og refusjoner de har krav på fra fylkeskommunen? Vurderes foreldrebetaling eller egenbetaling? 5. Hvordan kan eventuelle avvik opprettes? Arbeidets omfang og begrensninger Prosjektet ser på hvordan saksmengden innen barnevernet i Tingvoll har utviklet seg over noen år. Vi vurderer ressursbruken ved å sammenholde noen nøkkeltall over år for Tingvoll og ved å sammenligne KOSTRA-tall for Tingvoll, Gjemnes og Eide samt et gjennomsnitt av kommunene i kommunegruppe 3 for 2003, 2004 og Det er i tillegg til ressursbruk sett på kvaliteten i barnevernet med fokus på saksbehandling, tilsyn og ivaretakelse. Denne saksgjennomgangen omfatter både barn med tiltak i hjemmet, barn med tiltak utenfor hjemmet og enkelte saker som gjelder barn i fosterhjem i Tingvoll fra andre kommuner. Forholdene er belyst ved gjennomgang av totalt 16 saksmapper. Revisjonens vurdering Saksmengden har vært stabil de siste årene når det gjelder plassering i fosterhjem, mens det for hjelpetiltak var en økning i 2003 og Det er saksmengden vedrørende barn med tiltak i opprinnelig familie som øker, mens plasseringer utenfor hjemmet er stabil. Enkelte av de sakene som barnevernet arbeider med er kompliserte saker som krever en god del ressurser, der mye arbeidstid går med til å forberede rettssaker i fylkesnemnda, tingretten og lagretten. Barnevernet brukes i økende grad av foreldre og advokater i forbindelse med barnefordelingssaker. Tingvoll skiller seg noe ut med lave kostnader pr. barn som mottar tjenester fra barnevernet. Det er utgiftsnivået knyttet til saksbehandling og administrasjon av barneverntjenesten som er lavere for Tingvoll enn for sammenligningskommunene, mens kostnader direkte relatert til tiltak for barn utenfor hjemmet er høyere for Tingvoll enn for de andre kommunene. Frister for meldinger og gjennomføring av undersøkelser blir ikke overholdt i alle tilfeller, og det kan være vanskelig å vurdere om den dato for mottak av melding er korrekt registrert i dataprogrammet. Etter revisjonens vurdering er rutinene for å følge opp innkomne meldinger samt for og iverksette og avslutte undersøkelser tilfredsstillende, men vi er av den formening 4

5 at tidspunktet for når undersøkelse iverksettes og avsluttes kan markeres på en noe tydeligere måte i dokumentjournalen. I de tilfeller der fristen er oversittet, kan dette blant annet skyldes behovet for bedre tid til å innhente nødvendige opplysninger i saken, og/eller at dette vil være til det beste for barnet. Vår vurdering er at barn som er plassert i fosterhjem og institusjon generelt ivaretas godt, og at saksbehandlingsreglene i stor grad følges. Rutinene for å fatte skriftlige vedtak er gode, men vi ser eksempler på at saksmappen ikke alltid inneholder kopi av de vedtak som er fattet. På dette området er ikke saksmappene fullstendig i alle tilfeller. Det er ikke innhentet politiattest for alle fosterforeldre der dette har vært aktuelt. Det kan bemerkes at barnevernstjenesten vurderer nødvendigheten av å innhente slik attest i enkelte saker. Vi har fått opplyst at det er etablert en rutine for å innhente politiattest også for andre personer som er involvert i den enkelte barnevernssak, som tilsynsførere, støttekontakter, besøkshjem mv. I henhold til mottatte opplysninger ble disse politiattestene arkivert i egen perm for 2004/2005. I enkelte saksmapper mangler det tiltaksplaner. Etter vår vurdering fungerer tilsynet i hovedsak godt, men rapporteringen fra enkelte tilsynsførere er mangelfull i enkelte saker. Barna som er plassert i fosterhjem eller i institusjon får etter vår vurdering god oppfølging fra barnevernets side. Det synes generelt å være stor grad av stabilitet i omsorgspersonene rundt barna, men det har vært noen bytte av saksbehandlere i noen saker. Oftest skjer dette i ferietiden eller når det oppstår andre interne forhold ved barnevernkontoret som gjør et bytte nødvendig. Det har vært få skifte av plasseringssted for barn i fosterhjem, og det er få barn som har byttet tilsynsfører. Kontakten mellom barn og foreldre synes å bli ivaretatt på en god måte. Vi kan ikke uttale oss om barnevernet sørger for å søke om refusjon fra staten for utgifter til barn i fosterhjem og institusjon i alle saker dette kan være aktuelt. Det er få saker av slik karakter i Tingvoll, men manglende opplysninger-/rutinebeskrivelse gjør at vi ikke kan trekke noen endelig konklusjon. I de sakene vi har sett på i denne undersøkelsen, var det en forelder som betalte oppfostringsbidrag. Generelt er saksmappene oversiktlige og ryddige. Av de sakene vi har sett på var det ingen som skilte seg ut med uryddig mappe, men enkelte av mappene kunne mangle nødvendig dokumentasjon. Det er viktig at dokumentasjonskravet ivaretas i alle saker. Samlet konklusjon Kostnader i forbindelse med barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie er høyere i Tingvoll enn for de kommunene det er sammenlignet med i denne undersøkelsen og gjennomsnittet av kommunene i kommunegruppe 3 når det gjelder året Dette kan skyldes at barnevernet hadde flere sammensatte og kompliserte saker dette året som medførte økt ressursbruk for 5

6 denne type tiltak. Når det gjelder kostnader til barnevernets tiltak i hjemmet og andel utgifter til saksbehandling innen barnevernet, er disse lavere for Tingvoll enn for de andre kommunene det er sammenlignet med. Kostnadsutviklingen for 2005 kan gjenspeile de noe spesielle forholdene som var ved barnevernkontoret i en periode med redusert bemanning og derved reduserte lønns-/driftsutgifter. Ser vi på antall barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk er dette ganske likt mellom Tingvoll og Eide, mens Gjemnes har dobbelt så mange undersøkelser/tiltak pr. årsverk. Begge disse kommunene har langt høyere brutto driftsutgift pr. barn totalt samt høyere brutto driftsutgifter pr. barn med tiltak i og utenfor opprinnelig familie enn Tingvoll. Ser vi på statistikken for 2004, viser også denne at kostnadene til barneverntjenesten i Tingvoll generelt ligger på et lavere nivå enn det som er rapporterte fra sammenligningskommunene og gjennomsnittet for kommunegruppe 3. De innrapporterte kostnadene og de sammenligninger som her er foretatt kan indikere at barneverntjenesten i Tingvoll driver kostnadseffektivt. Kvaliteten på tjenestene må også tas med i en vurdering av ressursbruken. Hovedtrekk ved våre funn er at saksbehandlingen i det aller vesentligste holder bra kvalitet, men at det finnes forbedringspotensial på enkelte områder som er tatt opp i denne rapporten. Når det gjelder oppfølging av barn med tiltak i og utenfor hjemmet, er det registrert enkelte avvik i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplaner, i tillegg til enkelte avvik i forbindelse med tilsynsførers tilsyn med barn i fosterhjem og rapportering av gjennomførte tilsyn. Anbefalinger Det anbefales at de rutiner som vedrører saksbehandlingen og som spesielt er tatt opp i denne rapporten, gjennomgås og oppgraderes. Det anbefales at saksmappene gjennomgås for å sikre at dokumentasjonskravet ivaretas. Det anbefales at tiltaksplaner utarbeides for alle aktuelle saker. Det påsees at politiattest innhentes for fosterforeldre i alle saker der dette er et krav. Det påsees at det gjennomføres tilsyn med alle barn i fosterhjem og at det utarbeides og sendes tilsynsrapporter til barnevernet i henhold til lovens bestemmelser. Det anbefales at det utarbeides skriftlige rutiner for innsending og oppfølging av refusjonskrav til staten vedrørende refusjonsberettigede utgifter til barn i fosterhjem og i institusjon. Kristiansund 03. november 2006 Bjarne Dyrnes Distr.revisor/Statsaut. Revisor Marianne Hopmark Hovedrevisor forv. revisjon 6

7 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunnen og formålet med prosjektet Kontrollutvalget vedtok i møte 28. februar 2006 i sak 03/06 følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalget ber sekretariatet utarbeide konkret bestilling for prosjektet barnevern. Det presiserer at utførelsen av forvaltningsrevisjonsprosjektet utføres innenfor de rammer som er fastsatt til kjøp av revisjonstjenester. Distriktsrevisjonen mottok konkret bestilling på prosjektet den med det formål å kartlegge avvikene innen kommunens barnevernstjeneste og i samråd med de berørte parter finne realiserbare måter å lukke avvikene på. Revisjonen ble bedt om å gjennomføre en vurdering av barnevernet. Barnevernet skal ifølge formålsparagrafen i barnevernloven 1 sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernet er ofte kritisert i media. Noen ganger beskyldes barnevernet for å ta barna fra foreldre som er gode omsorgspersoner. Andre ganger er det barn som saksøker kommunen for ikke å ha grepet inn. Gjennom denne rapporten ønsker vi å belyse hvordan barnevernet i Tingvoll ivaretar sine oppgaver. Dette gjøres ved å gå gjennom et utvalg saker, undersøke om aktuelle lover og regler overholdes, samt vurdere bruken av ressurser i forhold til kvaliteten på det arbeidet som gjøres. Vi vil også se på saksutviklingen innen barnevernet i Tingvoll, og om de krav lovverket setter vedrørende tidsfrister, saksbehandlingsregler, tilsynsansvar og rutiner for ivaretakelse overholdes. Under ivaretakelse er samarbeid med foreldre, utarbeidelse av tiltaksog omsorgsplaner viktige forhold. Et sentralt aspekt for å vurdere økonomisk ressurseffektivitet er å vurdere i hvilken grad barnevernet sørger for å få dekket utgifter fra andre. Det aktuelle her er refusjoner fra fylkeskommunen og foreldrebetaling. I tilfelle det påvises avvik skal vurderingen gi innspill til hvordan disse eventuelt kan opprettes. 1.2 Avgrensinger Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr 100, heretter kalt barnevernloven, er sentral ved vurdering av kvalitet innen barnevernet. En av målsettingene for barnevernet er dermed å følge barnevernlovens intensjoner i saksbehandlingen. Vi vil derfor i stor grad bruke denne lovens krav som kriterier i rapporten. Hovedvekten av saksgjennomgangen er knyttet både til barn som er plassert utenfor hjemmet og til barn som har hjelpetiltak i hjemmet. Dette for å vise bredden i de forskjellige tiltak barneverntjenesten yter. Revisjonen har først og fremst gått gjennom saksmappene for de siste to årene, selv om noen av barna har vært plassert og har hatt tiltak over lengre tid. Rapporten i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. 7

8 tar ikke stilling til faglige vurderinger. Når vi skal vurdere om barna ivaretas på en forsvarlig måte, vil vi derfor forholde oss til om lovkrav oppfylles. 1.3 Problemstillinger I undersøkelsen er formålet brutt ned til følgende problemstillinger: 1. Er saksutviklingen og ressursbruken tilfredsstillende? 2. Følges saksbehandlingsreglene? 3. Blir barna fulgt opp tilstrekkelig? 4. Søker kommunen om tilskudd og refusjoner de har krav på fra det offentlige, og vurderes foreldre- eller egenbetaling? 5. Hvordan kan eventuelle avvik opprettes på en hensiktsmessig måte? 2. ANVENDTE METODER I PROSJEKTET 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag Prosjektet vil se på kostnads- og saksutvikling over noen år for Tingvoll, vurdere kvaliteten i saksbehandlingen og se til at tilsynet med barna fungerer. Vi vil også se på enkelte rapporterte kostnader, og sammenholde disse med aktuelle nøkkeltall fra andre kommuner det er naturlig for Tingvoll å sammenligne seg med. Kostnads- og saksutvikling belyses ved å sammenholde noen nøkkeltall over flere år for Tingvoll, og sammenligne tall fra KOSTRA for Tingvoll, Gjemnes, Eide og et gjennomsnitt av kommunegruppe 3, som er Tingvoll kommunes sammenligningsgruppe i forbindelse med rapporteringen til KOSTRA. Sakene er valgt ut med bakgrunn i hvilke tiltak barnevernstjenesten satte inn i hjemmet og blant barn som var plassert i fosterhjem eller institusjon i 2004/2005. Vi har i saksgjennomgangen fokusert på de to siste årene, dette fordi det er mest interessant å se på saksbehandlingen slik den fungerer nå. Vi har primært sett på barnets siste plassering/tiltak, men vi har også sett på andre plasseringer/tiltak i tilfelle dette har endret karakter i løpet av de siste årene. Mappene er gjennomgått med henblikk på problemstillingene i undersøkelsen, og er således ikke undersøkt i detalj. Tiltak i hjemmet er belyst ved gjennomgang av åtte saksmapper. Dette gjelder saker primært fra perioden 2004 og 2005, men for enkelte saker har vi gått lenger tilbake i tid for å følge saksbehandlingen i tiltaksperioden fram til utgangen av Plasseringer/tiltak utenfor hjemmet er belyst ved gjennomgang av tre saker primært for 2004 og 2005, der to saker gjelder barn fra Tingvoll som er plassert i fosterhjem og ett barn som har/hadde opphold i institusjon. Det kan nevnes at barneverntjenesten på det meste hadde fem plasseringer utenfor hjemmet i I tillegg har vi sett på fem saker som gjelder barn fra andre kommuner som er i fosterhjem i Tingvoll og som barneverntjenesten i Tingvoll av den grunn skal føre tilsyn med. Ett av disse barna har flyttet til ungdomsbase. Vi har lagt vekt på å få spredning på sakene med hensyn til hvor lenge barna har hatt barneverntiltak, ulike typer tiltak, om barnet er under barnevernets omsorg eller ikke og en spredning på saksbehandlere i den grad dette har vært mulig. 8

9 Der revisjonen ikke har funnet dokumentasjon, er dette tatt opp med saksbehandler og ledelsen ved barnevernkontoret for å sikre at vi ikke har oversett noe. Det er tatt stikkprøver i mappene for meldinger og undersøkelser for 2005, og vi har sett på om det er etablert rutine for å søke om refusjon av utgifter i de saker det er mulighet for det. I tilknytning til denne undersøkelsen har vi også benyttet de halvårlige rapportene som barnevernet sender til fylkesmannen. I disse rapportene framgår antall og typer saker, eventuelle fristoversittelser m.m. Vi har gjennomført to møter/intervjuer med de ansatte ved barnevernstjenesten for kartlegging og innhenting av nødvendige opplysninger i forbindelse med prosjektet. Det er skrevet referat/notat fra disse møtene som dokumentasjon på faktaopplysningene, og disse har vært oversendt revidert enhet for verifisering/godkjenning. I tillegg har vi mottatt opplysninger vi har ansett nødvendige i forbindelse med gjennomføringen av dette prosjektet både ved oppmøte på barnevernkontoret og via e-post/telefonsamtaler. Opplysningene er gitt både fra ansatte på kontoret og ledelsen ved barnevernet. 2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet I denne gjennomgangen ser vi på to av tre saker vedrørende barn fra Tingvoll som var plassert i fosterhjem i perioden 2004/2005 og åtte saker vedrørende barn som mottok hjelpetiltak i hjemmet for de samme årene. I tillegg har vi sett på 5 saker vedr. tilsyn for barn fra andre kommuner som er i fosterhjem i Tingvoll. Vi mener den gjennomgåtte saksmengden gir et godt bilde for å foreta en vurdering av hvordan barn som er plassert utenfor hjemmet og hvordan barn med hjelpetiltak i hjemmet ivaretas. Dette fordi vi har sikret spredning ved å velge saker av ulik varighet, type plassering og som er behandlet av ulike saksbehandlere. Saksgjennomgangen er dessuten komplettert med informasjon fra ansatte. Gjennom samtaler med ansatte, barnevernsleder og saksbehandlere ved barneverntjenesten, har vi dannet oss et inntrykk av hvorvidt de mangler vi har funnet er representative. 2.3 Høring Administrasjonen i Tingvoll har mottatt utkast til rapport for uttale. De kommentarer som ble gitt fra barnevernstjenesten på enkelte faktaopplysninger er tatt hensyn til og innarbeidet i rapporten. 9

10 3. ER SAKSUTVIKLINGEN OG RESSURSBRUKEN TILFREDSSTILLENDE? Under hver av problemstillingene vil vi først sette opp aktuelle krav eller vurderingskriterier som er knyttet til barneverntjenesten, for så å presentere de funn og fakta som er relevante i forhold til kriteriene. I denne undersøkelsen er det for en stor del kravene i barnevernloven som benyttes som kriterier. I tillegg har vi benyttet data fra kommunens rapportering til KOSTRA. I hvert kapittel gjør vi en vurdering av fakta opp mot kravene. 3.1 Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser Barnevernloven oppstiller ingen kriterier for saksutvikling og ressursbruk utover den generelle formålsparagrafen 1-1 der det fremkommer at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal sikres nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Vi ser det slik at dersom kommunen skal kunne sikre dette, fordrer det at sakene vurderes fortløpende og at tjenesten har en ressursbruk som ivaretar dette Politiske vedtak I tillegg til Tingvoll kommunes innrapporterte KOSTRA-tall for årene , har vi også tatt utgangspunkt i Tingvoll kommunes budsjett med kommentarer for det enkelte år, samt aktuelle årsregnskap og årsmelding. Det vurderes ut fra disse dokumentene hvilken økonomisk og bemanningsmessig utvikling det har vært innen barnevernstjenesten de siste årene, sammen med utviklingen i antall meldinger/saker. 3.2 Funn/fakta For å belyse ressursbruk og effektivitet i barnevernet i Tingvoll vil vi i tillegg til å se på utviklingen for Tingvoll over noen år, også sammenligne tall fra Tingvoll sin rapportering til KOSTRA med tilsvarende tall fra Gjemnes, Eide og gjennomsnittet for kommunegruppe 3 for Kommunegruppe 3 består av kommuner som er sammenlignbare på bakgrunn av på forhånd fastsatte kriterier som folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter per innbygger. Vi må ta forbehold om hvorvidt de innrapporterte KOSTRA-dataene er korrekte Saksutvikling i Tingvoll År Hjelpetiltak i hjemmet Plassering utenfor hjemmet Nye meldinger Til undersøkelser i perioden

11 Henlagte etter undersøkelser Kilde: Barnevernets rapporter til fylkesmannen Av tabellen fremgår det at saksutviklingen i barnevernet har vært ganske stabil de siste årene når det gjelder plasseringer utenfor hjemmet, mens det for hjelpetiltak i hjemmet var en økning for 2003 med en etterfølgende nedgang både for 2004 og Bakgrunnen for økningen i 2003 kan blant annet skyldes et økt antall mottatte bekymringsmeldinger angående barn/unge som endte med hjelpetiltak. For 2005 viser oversikten ovenfor at hjelpetiltak i hjemmet og plasseringer utenfor hjemmet en tilnærmet lik den situasjonen som var for 2002, noe som kan tyde på en viss stabilisering av situasjonen. Oversikten overfor kan også gi oss visse indikasjoner på at antall nye meldinger til barnevernet har stabilisert seg på et nivå rundt meldinger pr. år, men det må i denne sammenheng nevnes at det pr. august 2006 var kommet inn hele 14 nye meldinger til barnevernet i Tingvoll som alle hadde gått til videre undersøkelse. Dette indikerer igjen en økning i saksmengden med et tilhørende økt behov for både menneskelige og økonomiske ressurser. Av de nye meldingene som ble registrert og som gikk videre til undersøkelse for 2005, ble hele 86 % henlagt. Fram til og med 2004 har andelen henlagte meldinger etter undersøkelse ligget på ca 50 %. Tabellen under viser andel barnevernstiltak i Tingvoll, Eide, Gjemnes og gjennomsnitt for kommunegruppe 3 (i prosent av innbyggere i alderen 0 17 år). Tab. 3: Tingvoll Gjemnes Eide Gj.snitt gr. 3 Andel barn med undersøkelser i fht innbyggere 0-17 år 2,2 2,6 2,1 3,1 Andel barn med barneverntiltak i fht. innbyggere 0-17 år 3,1 3,8 4,3 4,5 Kilde: Kostra Hjelpetiltak i hjemmet, 1.halvår halvår Under omsorg(fosterhjem) 1. halvår halvår Kilde: Rapportering til Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vi ser av tabellen at Tingvoll ligger litt under sammenligningskommunene når det gjelder andel barn med undersøkelser eller barneverntiltak. Fordelingen mellom hjelpetiltak i hjemmet og omsorgstiltak er ganske likt fordelt mellom Tingvoll og Gjemnes, mens Eide har en større andel barn med barneverntiltak enn både Tingvoll og Gjemnes. For å få et mer helhetlig bilde av situasjonen skal vi nedenfor se litt på ressursbruken for Tingvoll for årene fra 2002 til 2005, samt sammenligne noen nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Eide og et gjennomsnitt for kommunegruppe 3, for å se om disse tallene kan si oss litt mer om ressursbruken innen barnevernet i Tingvoll Ressursbruk Tab. 4: Nøkkeltall Tingvoll

12 Netto driftsutgifter pr. barn med barneverntiltak Barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk ,8 30,0 Andel netto driftsutgifter til Saksbehandling, prosent 20,9 22,2 11,1 12,8 Andel netto driftsutgift til barn i sin opprinnelige familie 19,6 26,3 26,3 40,0 Andel nto driftsutgift til barn som utenfor hjemmet(fosterhjem) 59,5 51,5 62,6 47,2 Nøkkeltall 2005 Tingvoll Gjemnes Eide Gj.s kom.gr. Netto driftsutgifter pr. barn med barneverntiltak Barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk 17 16,5 31,9 20,0 Stillinger m/fagutdanning pr 1000 barn 0-17 år 2,9 3,3 1,8 2,8 Andel netto driftsutgifter til saksbehandling, prosent 20,9 38,1 22,2 26,9 Andel netto driftsutgift til barn i sin opprinnelige familie 19,6 19,4 34,0 16,2 Andel nto driftsutgift til barn som bor utenfor hjemmet (fosterhjem, inst. mv.) 59,5 42,5 43,8 56,2 Kilde: KOSTRA Når det gjelder sammenligning med andre kommuner med utgangspunkt i KOSTRA-tall, må det tas forbehold om at vi ikke kjenner kvaliteten på de regnskapstall som er innrapportert fra de andre kommunene det er gjort sammenligninger med her. Innføringen av KOSTRA har medført utfordringer for kommunene med hensyn på ensartet føring og rapportering, men dette har blitt betydelig forbedret de siste årene. Det er verd å understreke at disse tallene tjener som indikatorer på prioritering og ressursbruk, og ikke på tjenestens kvalitet. Vi ser av tabellen at Tingvoll har hatt en nedgang i netto driftskostnader per barn med barnevernstiltak de siste årene. Av sammenligningskommunene bruker Tingvoll vesentlig mindre pr. barnevernstiltak enn Gjemnes og Eide samt kommunene i KOSTRA- gruppe 3. I Tingvoll koster en plassering utenfor hjemmet kr og tiltak i hjemmet kr , noe som representerer en kostnad godt under det som sammenligningskommunene og gjennomsnittet av kommunene i gruppe 3 bruker. For Tingvoll ser vi også at det er en liten prosentvis nedgang i kostnader til saksbehandling fra 2004 til 2005, mens det var en økning i disse kostnadene fra 2002/2003 til 2004/2005. Kostnader til oppfølging av tiltak og utgifter til advokat og sakkyndig bistand rapporteres på barneverntjenesten som en driftskostnad. Ser vi på andelen netto driftsutgift til barn med tiltak i opprinnelig familie, viser denne en nedgang fra 40 % i 2002 til 19,6 % i Det har derimot vært en økning av andelen netto driftsutgifter vedrørende tiltak til barn utenfor hjemmet i samme periode. Denne andelen er også høy i forhold til de andre kommunene det her er sammenlignet med, samt gjennomsnittet for kommunene i gruppe 3. Ser vi på antall barn med undersøkelser eller tiltak pr. årsverk har Tingvoll flere barn innenfor denne kategorien pr årsverk enn Gjemnes og gjennomsnittet av 12

13 kommunene i gruppe 3, men færre enn Eide. En slags norm er ca 20 aktive saker pr ansatt/årsverk. I tillegg er netto driftsutgift pr. barn med barneverntiltak noe i underkant av 1/3 i Tingvoll i forhold til Gjemnes. Tabell 4: Kostnader for de enkelte tjenestene Tjeneste Budsj Regn Budsj Regn. Budsj. Regn Barneverntjenesten Barneverntiltak i hjemmet Barneverntiltak utenfor hjemmet Bv.tjenesten, lønn/sos.utg.2årsv Kilde: Regnskapsoversikt utarbeidet av Tingvoll kommune Som vi ser av tabell 4 var utgiftene innen barnevern stort sett høyere for 2003 enn for 2004 og 2005 innenfor de forskjellige tjenestene. For 2005 ser vi en sterk reduksjon av kostnadene til barneverntiltak både i og utenfor hjemmet i forhold til det vedtatte budsjett. Dette kan blant annet ha sammenheng med den personalmessige situasjonen innen barnevernet dette året. 3.3 Revisjonens vurdering Sett over flere år er saksmengden i Tingvoll stabil, men med en økning i 2003 og Det er antall barn med tiltak i opprinnelig familie som øker, mens antall plasseringer utenfor hjemmet er stabilt. Økningen i saksmengden for 2003 skyldes nok at barnevernet mottok flere bekymringsmeldinger dette året enn i de to påfølgende årene. Vi ser av tabell 3 at andelen av undersøkelser som ender med henleggelse har ligget på ca 50 %, mens det i 2005 ble henlagt hele 86 % av alle undersøkelser. Dette skyldes mottak av flere lette bekymringsmeldinger i denne perioden. Enkelte kan ha en lav terskel for å melde fra om det de anser som urovekkende forhold til barnevernet, men der det etter nærmere undersøkelse kan vise seg for at meldingen bygger på et for tynt grunnlag og av den grunn blir henlagt. Andel barn med undersøkelser eller tildeling av tiltak ligger litt under det som sammenligningskommunene og gjennomsnittet for kommunegruppen har rapportert, mens fordelingen mellom hjelpetiltak i hjemmet og omsorgstiltak utenfor hjemmet er ganske likt fordelt i de enkelte kommunene. Tingvoll skiller seg ut med lave rapporterte kostnader knyttet til barnevernet, ca 50 % og 75 % lavere kostnader enn Eide og Gjemnes. Vi ser av tabell 3 at det har vært en markant nedgang i netto driftsutgifter per barn i Tingvoll i perioden fra 2002 til 2005, på tross av at antall barn i barnevernet ikke har endret seg vesentlig i perioden. Dette kan trolig forklares med interne forhold ved barnevernkontoret og/eller at en av de ansatte ved kontoret i en periode var utleid til en annen kommune. Ser vi på kostnader til barneverntiltak utenfor 13

14 opprinnelig familie, har disse økt fra 51,5 % i 2004 til 59,5 % i Dette er høyere enn tilsvarende tall fra sammenligningskommunene og gjennomsnittet av kommunegruppe 3. Økningen i kostnadene fra 2004 til 2005 for Tingvolls vedkommende kan skyldes at barnevernet hadde flere sammensatte og kompliserte saker i denne perioden enn tidligere og som på grunn av sin kompleksitet og art var av en slik karakter at de krevde store økonomiske uttellinger. KOSTRA-tallene kan indikere en effektiv ressursbruk innenfor barnevernområdet i Tingvoll. Når en bruker nøkkeltall for å forsøke å belyse ressursbruken i barneverntjenesten, er det viktig å merke seg at det kan ligge noen feilkilder her. Feil/forskjellig bruk av koder i forbindelse med innrapporteringen fra kommunen til KOSTRA kan være en vanlig feilkilde. Det kan for eksempel være vanskelig å skille mellom når barnevernet arbeider med oppfølging av tiltak og de tilfellene der de utfører tiltaket. KOSTRA gir heller ingen informasjon om hvor mye av barneverntjenestens tid som går med til forebyggende virksomhet. En viktig oppgave for barnevernet er nettopp å komme tidlig på banen for å hindre at tiltak gjennom barneverntjenesten blir nødvendig. Kvaliteten på tjenestene som ytes må tas med i en effektivitetsvurdering. Det finnes lite systematiserte vurderinger av dette når det gjelder barnevern. Videre i denne undersøkelsen vil vi se på saksbehandlingen som en innfallsvinkel til å vurdere kvalitet i barneverntjenesten. 4. FØLGES SAKSBEHANDLINGSREGLENE? 4.1 Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser Barnevernloven 2 krever at alle henvendelser til barnevernet registreres og vurderes. Fra en ny melding registreres hos barnevernet oppstiller 4-2 en frist på syv dager for å vurdere om saken skal utredes eller avvises. Dette markerer at det er viktig å få rask vurdering av en sak. Finner barneverntjenesten at saken skal følges opp med undersøkelser, har den etter 4-3 en rett og en plikt til å foreta disse. Undersøkelsene skal i følge 6-9 være ferdig innen tre måneder. Det følger av bestemmelsen at fristen i særlige tilfeller er seks måneder. Når fristen er seks måneder, skal det være redegjort for årsakene til dette. Oversittelse av fristen kan medføre mulkt, jfr. barnevernloven 6-9 (4). Avgjørelse om melding skal henlegges eller undersøkelse iverksettes, skal foreligge senest en uke etter at meldingen er registrert hos barnevernet. Undersøkelse skal være ferdig innen tre (eventuelt seks) måneder etter at avgjørelse om undersøkelse er tatt. Barnevernloven 3 er også sentral ved vurdering av kvaliteten innen barnevernet. En av målsettingene for barnevernet er dermed å følge barnevernlovens intensjoner i 2 Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. 14

15 saksbehandlingen. Vi har under denne problemstillingen valgt å fokusere på om det fattes skriftlige vedtak, om det innhentes politiattest og om det utarbeides tiltaksplaner og omsorgsplaner. I forvaltningsloven 4 23 heter det at et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet. Politiattest skal framlegges av de som er ansatt i barneverninstitusjoner og av fosterforeldre. Det kan også kreves politiattest av støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten. Dette følger av barnevernloven Det skal fattes skriftlige vedtak og nødvendige politiattester skal framlegges. Barneverntjenesten kan etter barnevernloven 4-4 iverksette hjelpetiltak for barn som har behov for det. Slike tiltak vil som hovedregel være frivillige fra foreldrenes side. Når hjelpetiltak vedtas skal det etter lovens 4-5 utarbeides en tidsbegrenset tiltaksplan for barnet. Tiltaksplanen bør også, ved siden av tidsaspekt og tiltak, angi noe om hva som er formålet med hjelpetiltakene 5. Når et barn blir plassert i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret 6, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet, jfr Også når barneverntjenesten medvirker til en plassering i institusjon på grunnlag av samtykke 7, skal den sørge for at det utarbeides tiltaksplan for barnet dersom barnet og de som har foreldreansvaret samtykker. I tilfeller der fylkesnemnda har vedtatt omsorgsovertakelse 8, følger det av 4-15, 3. ledd at barneverntjenesten allerede ved omsorgsovertakelsen skal vedta en plan for barnets omsorgssituasjon. Senest 2 år etter fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon. Denne planen skal forelegges fylkesnemnda til eventuell uttalelse. Lovens krav om utarbeidelse av tiltaksplaner og omsorgsplaner skal være oppfylt. 4.2 Funn/fakta Revisjonen har sett på saksbehandlingen for åtte barn med tiltak i hjemmet, to barn i fosterhjem og ett barn i institusjon. Barnevernet i Tingvoll har overtatt omsorgen for i alt tre barn. 3 Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. 4 Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. 5 Norsk lovkommentar, Gyldendal rettsdata. 6 Se Se Se

16 4.2.1 Overholdes tidsfrister for meldinger og undersøkelser? På barnevernkontoret foretar saksbehandler løpende avgjørelse på om nye meldinger skal henlegges eller om det skal iverksettes undersøkelse. Er saksbehandler i tvil vil det avgjøres i samråd med leder for avdelingen. Dato for mottak påføres bekymringsmeldingen, og denne registreres i dataprogrammet før den legges i klientmappen. Undersøkelser blir også registrert i dataprogrammet. Dataprogrammet er slik at det ved tidsfristenes utløp kommer opp ett varsel. Det er ikke mulig å få kjørt ut oversikt i ettertid over saker der tidsfristen ikke er overholdt. Meldinger Undersøkelser Nye meldinger/undersøkelser Fristoversittelser (+2) Kilde: Barnevernets rapporter til fylkesmannen Tabellen viser at fristen på en uke ikke ble overskredet for noen meldinger i 2005, for 2004 var det to fristoversittelser og for 2003 var det en fristoversittelse. For undersøkelser var antall fristoversittelser 0 i 2005, 1 for 2004 og for 2003 var det oversittelse av fristen på tre måneder i forbindelse med 7 undersøkelser og 2 hadde utvidet frist til seks måneder. Barnevernskontoret opplyser at overskridelser av frist når det gjelder meldinger kan skyldes behov for å avklare ulike forhold knyttet til meldingen. Det kan for eksempel være å få utdypet hva meldingen egentlig innebærer. I tillegg kan også oversittelse av fristen for undersøkelser være knyttet til ferieavvikling eller andre interne forhold ved barnevernkontoret. Dette kan bidra til at det kan oppstå problemer i forhold til oppfølging av enkelte saker, og det kan oppstå problemer fordi andre kontorer eller instanser man trenger informasjon fra av forskjellige årsaker ikke klarer å levere disse opplysningene til fastsatt tid. Fristen kan også oversittes hvis barnevernet vurderer at det vil være til barnets beste å bruke lengre tid. Vi har ved gjennomgangen av saksmappene funnet at det for minst fire av bekymringsmeldingene ikke var påført dato for mottak i henhold til beskrevne rutiner. Det vil derfor være noe usikkerhet om den dato som er registrert inn i dataprogrammet er den faktiske mottaksdato Skriftlige vedtak Av dokumentlistene tilhørende den enkelte klientmappe framgår det at det er fattet skriftlige vedtak på nåværende tiltak i alle saker som er gjennomgått, men kopi av selve vedtaket ligger ikke i klientmappen for flere av disse. Vedtakene oppbevares imidlertid på barnevernkontoret, og etter nærmere gjennomgang av de vedtak som er gjort, ser disse ut til å være i henhold til forvaltningsloven sine krav om skriftlighet. Det kan bemerkes at det ved skifte av fosterhjem ikke vil være nødvendig med nytt vedtak i fylkesnemnda, men at barneverntjenesten fatter vedtak om ny plassering i slike tilfeller. 16

17 4.2.3 Politiattest Vi finner dokumentasjon i den enkeltes saksmappe på at det er innhentet politiattest i to av tre saker som gjelder barn fra Tingvoll plassert i fosterhjem, mens det for de resterende sakene som gjelder barn i fosterhjem der Tingvoll kun har tilsynsansvar, ikke skal innhentes slik attest fra barnevernstjenesten i Tingvoll. Det er barnevernstjenesten i barnets hjemkommune (omsorgskommune) sitt ansvar. I de saker der fosterhjemmet er godkjent av Bufetat, vil det foreligge politiattest derfra. Vi kan ikke finne av saksmappen at det er innhentet politiattest for andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten, som for avlastningshjem eller besøkshjem, støttekontakter, tilsynsførere eller andre som arbeider med barnet. I henhold til opplysninger fra barneverntjenesten har rutinen de siste årene vært at disse politiattestene har vært innhentet og oppbevart i egen perm sammen med oppdragsavtalen og ikke lagt i saksmappen. Saksmappen vil av den grunn ikke være fullstendig. Kravet om politiattest trådte i kraft i Tiltaksplaner og omsorgsplaner Vi har i denne undersøkelsen sett på åtte saker der barn har blitt tildelt hjelpetiltak i hjemmet. For sju av disse sakene kan vi ikke finne dokumentasjon på at det er utarbeidet en tidsbegrenset tiltaksplan slik loven setter krav om, men det er dokumentert at barna blir fulgt opp ved møter og evaluering av situasjonen. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barn plassert i fosterhjem. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet, og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det skal blant annet sees hen til barnets tiltaksplan eller plan for barnets omsorgssituasjon som vanligvis angir hvilke(t) tiltak som settes i verk, målsettingen med tiltaket (ene), tidspunkt for revurdering av fastsatte mål med videre. Tiltak bør evalueres systematisk for å vurdere om dette har bidratt til en endret eller stabilisert omsorgssituasjon for barnet, 10 og en slik evaluering kan for eksempel gjennomføres ved hjelp av tiltaksplanen. I de to sakene vi har sett på som gjelder barn fra Tingvoll plassert i fosterhjem, fant vi dokumentasjon i saksmappen på at tiltaksplan var utarbeidet bare for den ene saken. Det var i tillegg utarbeidet tiltaksplan for ett barn som hadde opphold i institusjon. Når det gjelder barn fra andre kommuner som er i fosterhjem i Tingvoll, har Tingvoll kun et tilsynsansvar. I slike tilfeller er det omsorgskommunens (hjemkommunens) ansvar å utarbeide og følge opp tiltaksplanplanen. I saker med omsorgsovertakelse skal det utarbeides en plan for barnets omsorgssituasjon allerede ved omsorgsovertakelsen, og en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon skal legges fram for fylkesnemnda innen en frist på to år etter fylkesnemndas vedtak. Barnevernet har overtatt omsorgen for tre barn, og det er utarbeidet omsorgsplan for disse i henhold til lovens bestemmelser i barnevernloven ble tilføyd ved lov 4. juni 1999 nr. 35 og trådte i kraft 1. november Fürst og Høverstad Analyse av ressursbruk, tjenestenivå og økonomistyring i barneverntjenesten. 17

18 4.3 Revisjonens vurdering I enkelte saksmapper som gjelder tiltak i hjemmet, ser vi det mangler dokumentasjon på at tidsbegrenset tiltaksplan er utarbeidet. Vi mener det er uheldig dersom det mangler planer for hvordan det enkelte tiltak er ment å fungere og hvordan omsorgen for barnet skal ivaretas. Saksmappene vil av den grunn heller ikke være fullstendige i forhold til nødvendig dokumentasjon. I flere saker blir imidlertid barna fulgt opp med mange møter og evaluering av situasjonen. Det er få oversittelser av frister både når det gjelder avgjørelse om en melding skal henlegges eller om det skal iverksettes nærmere undersøkelser. Etter vår vurdering er rutinene for å følge opp innkomne meldinger og iverksette og avslutte undersøkelser gode, om mulig med den forbedring at iverksetting/avslutning av undersøkelse kan markeres på en litt tydeligere måte i journalen enn det som gjøres i dag. En forbedring av rutinen i forbindelse med journalføring av mottatte meldinger kan vurderes, slik at en er sikker på at melding til barnevernet blir registrert mottatt på riktig dato. Dette er viktig i forbindelse med å følge opp at fastsatte tidsfrister overholdes. I enkelte tilfeller kan det også være behov for å markere i journalen hvis en sak endrer karakter, slik at det er mulig å vurdere om barnevernets informasjonsplikt overfor partene blir ivaretatt. Etter vår vurdering er rutinene for å fatte skriftlige vedtak gode, men det kan innskjerpes at kopi av alle vedtak legges inn i den enkeltes saksmappe slik at denne til enhver tid er fullstendig i forhold til dokumentasjon. I forhold til krav om innhenting av politiattest gjøres dette i stor grad, men vi ser eksempel på at politiattest ikke er innhentet for alle saker. 5. BLIR BARNA TILSTREKKELIG FULGT OPP? 5.1 Vurderingskriterier Viktige lover og bestemmelser For barn plassert i fosterhjem skal barneverntjenesten etter barnevernloven , 4. ledd oppnevne tilsynsfører. Tilsyn skal utføres så ofte som forholdene i det enkelte tilfelle gjør det nødvendig, men minst 4 ganger pr. år, jfr. 7 i forskrift om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem 12. Formålet med tilsynet skal være å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet 13. Den kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet, se barnevernloven 4-22, 5. ledd. Omsorgskommunen har etter forskriftens 4, 2. ledd ansvaret for oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. 11 Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. 12 Forskrift av 21. desember 1992 om fosterhjem og tilsyn med barn i fosterhjem. 13 Se forskriftens 6. 18

19 Barnevernloven 5-7 pålegger fylkesmannen ansvar for å føre tilsyn med institusjoner. Etter 2 i forskrift om tilsyn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling 14 skal tilsynet ha til formål å påse at lover og regelverk blir fulgt og at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen. Det skal oppnevnes tilsynsfører, og tilsyn skal utføres minst 4 ganger pr år. Sakene som barnevernet får er alvorlige, barn plasseres utenfor hjemmet, og barneverntjenestens representant bli en svært viktig og sentral person for foreldre, fosterforeldre, barnet og andre involverte i saken. Det er av den grunn viktig at barnevernets representant er en person som er godt kjent med de involverte og med sakens innhold. I barnevernloven 4-1 heter det at skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Det bør sikres at barnet har mest mulig stabile omsorgspersoner. Etter barnevernloven 4-19, 1. ledd har barn og foreldre, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. I forarbeidene til loven 15 framheves det at fastsettelse av samværsrettens omfang i første rekke må legge vekt på den verdi det kan ha for barnet at kontakten med de biologiske foreldre opprettholdes. Det bør i størst mulig grad legges til rette for at barnet kan ha kontakt med biologiske foreldre. Når barnevernet overtar omsorgen for et barn påligger det banevernet en særlig plikt til å følge nøye med barnet, jfr Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Av forarbeidene til denne bestemmelsen 16 følger det at denne oppfølgingsplikten er generell og gjelder også i forhold til institusjonsplasserte barn. 5.2 Funn/fakta Det skal etableres et tilfredsstillende tilsyn med barn i fosterhjem og institusjon Av de gjennomgåtte sakene er fem barn plassert i fosterhjem i Tingvoll fra andre kommuner, og for disse barna har barnevernstjenesten oppnevnt tilsynsfører. Enkelte av barna har fått besøk av tilsynsfører opp til to ganger hvert år der besøkene er dokumentert med rapport, mens vi for andre barn ikke kan finne noen dokumentasjon på at tilsynsbesøk er gjennomført. Ett barn under barnevernets omsorg er plassert i fosterhjem i en annen kommune. I dette tilfellet ser vi mangler 17 ved tilsynet ved at det ikke er gjennomført noen besøk av tilsynsfører 14 Forskrift av 9. februar 1993 om tilsyn i barneverninstitusjoner for omsorg og behandling. 15 Ot.prp.nr.44 ( ) om lov om barneverntjenester (barnevernloven), del Ot.prp.nr.44 ( ) om lov om barneverntjenester (barnevernloven), del For det ene barnet som er plassert i fosterhjem i annen kommune er det oppnevnt tilsynsfører, men ved gjennomgang av saksmappen finnes ingen dokumentasjon på at det har vært gjennomført tilsynsbesøk i fosterhjemmet. 19

20 siden denne ble oppnevnt. Det er den kommunen hvor fosterhjemmet ligger som har ansvar for at tilsynsfører oppnevnes og at tilsyn gjennomføres. I den ovennevnte saken har barneverntjenesten i omsorgskommunen regelmessig kontakt med barnet, enten ved deltakelse i ansvarsgruppe eller ved besøk i hjemmet. Det er dokumentert at barnevernstjenesten har god kontakt både med opprinnelig familie, fosterfamilie og andre aktuelle parter i saken. Foruten tilsynet som tilsynsfører skal utføre, følger barnevernet opp barna på ulike måter. Barneverntjenesten opplyser at det eksempelvis avholdes ansvarsgruppemøter, evalueringsmøter samt hjemmebesøk, og det er telefonkontakt med barn, foreldre, fosterforeldre eller institusjon der dette er aktuelt. I henhold til forskrift om fosterhjem er det fastsatt et minimumskrav til fire hjemmebesøk pr. år de to første årene, som deretter kan reduseres til to. Ved behov kan besøkene være hyppigere. Både gjennomførte møter, hjemmebesøk og telefonisk kontakt mellom barn og foreldre dokumenteres i stor grad i barnets journal. For barn plassert i institusjon foreligger tilsynsrapporter som omhandler omsorg og behandling. Dette tilsynet gjennomføres og rapporteres av fylkesmannen Samvær og kontakt med biologiske foreldre Det bør i størst mulig grad legges til rette for at barnet har kontakt med biologiske foreldre. I så godt som alle sakene foreligger det dokumentasjon i saksmappene som viser at kontakten mellom barn og foreldre er regelmessig, eller i henhold til samværsavtale. I de sakene vi har sett på synes det også å være god kontakt mellom barneverntjenesten og den ene eller begge de biologiske foreldrene Stabilitet i omsorgen I løpet av de siste tre årene har flere av barna hatt en eller to saksbehandlere. Det er ikke etablert noen spesiell rutine i forbindelse med bytte av saksbehandler, dette vil være avhengig av hvordan barnevernkontoret har organisert sitt arbeid. Bytte av saksbehandler kan for eksempel skje dersom et barn bytter tiltak, eller når interne forhold ved barnevernkontoret gjør det nødvendig. Et barn som inngår i denne undersøkelsen har byttet fosterhjem de siste tre årene, og et barn har fått oppnevnt ny tilsynsfører i løpet av perioden. 5.3 Revisjonens vurdering Barna i denne undersøkelsen har etter vår vurdering fått god oppfølging fra barnevernets side. Der vi ser kontakten er mindre, har plasseringen vart en tid, eller det er/har vært stabile forhold i fosterhjemmet eller i institusjonen. Tilsynet med barna fungerer etter vår vurdering tilfredsstillende i de fleste saker vi har sett på i denne undersøkelsen, men vi ser det finnes mangler i enkelte saker i forbindelse med det tilsyn som skal gjennomføres i forhold til barn plassert i fosterhjem både i egen og i annen kommune. Vi mener at mangler i tilsynet er særlig uheldig i de saker hvor barnevernet har overtatt omsorgen, fordi barnevernet bør følge spesielt nøye med disse barna. Dette bør også 20