OPPGAVE UEFA A-LISENS 2015/2016

Transkript

1 OPPGAVE UEFA A-LISENS 2015/2016 Tema: Overgangsspill Problemstilling: Hvordan vi i Brodd kan utnytte overganger for å skape målsjanser? AV BJARTE LUNDE AARSHEIM 1

2 Innhold: Innledning Side 3 Problemstilling Side 4 Hvordan utnytte overganger for å skape målsjanser? Teori Side 5-14 Retningslinjer-soneforsvar-balanse i laget-kollektiv-presshøyde Side 5-9 Retningslinjer defensiv organisering Hvordan oppnår vi gunstige brudd? Side Hvordan skape overall og ubalanse hos motstander som kan føre til målsjanser? Side Hvordan oppnå gjennombrudd og skape målsjanser Side Metode Side Hvilken metode har jeg benyttet Treningsøvelser Side Analyse Side Hva analyserer jeg? Side Kampanalyse av våre overganger i 4 kamper Side Hva forteller kampanalysen om vårt overgangsspill Side Konklusjon Side Oppsummering Side 50 Litteraturliste Side 51 Sammendrag Side

3 INNLEDNING I fotball skiller vi ofte med et spill mot etablert forsvar og et spill mot et forsvar i ubalanse. Jeg har i denne oppgaven valgt overgangsspill som et tema. I sesongforberedelsen og i sesongen har vi arbeidet for å skape et sterkt kollektiv som angriper hurtig i lengderetning. Ulike problemstillinger innen temaet var aktuelle. Jeg landet til slutt påfølgende: "Hvordan vi i Brodd kan utnytte overganger for å skape målsjanser?" Bakgrunnene for valg av tema og problemstilling var den erfaringen jeg har som trener, der de lagene jeg har trent har lyktes godt med overgangsspillet. Det har vært en viktig faktor for å lykkes. Dette er noe som prioriteres i treningshverdagen og vil jeg kunne se dette igjen hos Brodd også? Jeg er ny trener for Brodd som er et lokallag i Stavanger. Nyopprykket fra 4. divisjon, og et lag som har trent 2-3 ganger i uken. I mine andre trenerverv har jeg trent Randaberg fra 2. div til Adeccoligaen, trent Hundvåg fra 4. divisjon til 3. divisjon, og i Sandnes Ulf der jeg først hadde ansvar for juniorlaget før jeg ble assistent til Asle Andersen i Sandnes Ulf A-lag. Alle lagene jeg har trent har vært gode kollektiv, som har klart å utnytte og skape målsjanser etter overganger. Jeg vil i denne oppgaven få frem mine tanker om vårt overgangsspill. Hvordan vi som lag har lyktes med å utnytte overganger for å skape målsjanser. Hvordan ønsker vi å opptre som lag og hvordan vi jobber med det i trenings hverdagen. Vil vi se det igjen i kampsituasjon? 3

4 PROBLEMSTILLING Hvordan utnytte overganger for å skape målsjanser? Del-problemstillinger: Brudd: Hvordan ha en defensiv struktur som gir gunstige brudd? Hvordan og hvor oppnår vi gunstige brudd? Offensivt mønster: Hva gjør vi når vi oppnår gunstige brudd? Valg - bevegelse Hvordan ønsker vi å utnytte og forsterke ubalanse hos motstander? Hvordan skape/utnytte gjennombrudd og målsjanser? Hvordan fungerer vårt overgangsspill i kampsituasjon? Problemstillingene ønsker jeg å belyse i teori delen. Hvilke retningslinjer har Brodd defensivt og offensivt, og på treningsfeltet. Kampdimensjonen blir belyst gjennom videoanalyse av 4 av våre kamper 4

5 TEORI Brodd sin defensive organisering og offensivt mønster i overganger Retningslinjer Vi ønsker å ha en tydelig defensiv organisering med god struktur. Dette for å hindre mål mot, men også for å skape flest mulig gunstige brudd og overgangsmuligheter. Hvordan og hvor på banen får vi gunstige brudd? Hvordan er vår defensive organisering i etablert forsvar høyt og lavt i banen? Hvordan bevarer vi god balanse i laget? Soneforsvar Vi spiller soneforsvar og legger vekt på tett press på ballfører med gode sikringsforhold. Vi ønsker hurtige omstillinger for å opprette etablert forsvar med god balanse. Dette fører til at vi kan jakte nye gunstige brudd. Da er vi organiserte defensivt og kan på ny legge press på ballfører gjennom aggressive 1.forsvarere. Sikringsforholdene skal være til stede (2 og 3 forsvarere) og vi ønsker å ha kontroll på prioriterte rom. Dette forutsetter at vi er i numerisk balanse og posisjonell balanse (numerisk antall spillere, posisjonell - posisjonering) For å oppnå flest mulig "brudd" (gunstige) ønsker vi en aggressiv 1.forsvarer som kommer tett på 1.angriper og søker brudd, og gode sikringsspillere, samt 2 og 3 forsvarer som ligger i gode sikringsforhold og posisjonell balanse slik at vi kan oppnå brudd, og starte et nytt angrep. Dette har stor prioritet i vårt arbeid. Vår 1.forsvarer må lese klima og handle klokt ut i fra lagets balanse, situasjoner og posisjoner på banen Er vi i god balanse med laget og det er gode sikringsforhold, ønsker jeg at vår 1.forsvarer er så aggressiv at han har mulighet til å vinne ballen, eller tvinge frem et valg som gjør at vi får brudd hos våre 2 eller 3 forsvarere. Er motstander i posisjon til å score mål, skal vår 1.forsvarer hindre scoring ved å enten takle eller lede vekk fra mål. Dyktige 1.forsvarere/ballvinnere leser ofte situasjoner og er ofte i forkant av motstanders neste trekk. Derfor kommer han hurtig opp i motstander og skaffer seg selv og laget gode 5

6 muligheter for gunstige brudd og overganger. Her er Kristoffer Hæstad, som jeg spilte med i Start i 2005, et veldig godt eksempel på det. Når 1.angriper hos motstander har ballkontroll, handler det for vår 1.forsvarer å hindre motstander i å føre eller spille fremover i farlige rom. Hans oppgave blir da å komme hurtig og tett i press for så å lede ballfører etter våre retningslinjer som er situasjonsbestemt. I etablert forsvar dersom 1.angriper har ballkontroll ønsker vi å lede inn mot sikringspiller. Er vi i numerisk ubalanse skal 1.angriper ledes utover (vekk fra mål), dette for å oppholde/sinke slik at vi oppnår balanse hurtigst mulig (numerisk og posisjonell balanse). Når motstander nærmer seg målet vårt blir det viktigste å hindre mål. Blir backene satt opp 1 mot 1 skal de klare seg alene, eventuelt midtbane spiller (hvis han får tid) kommer inn i sikring hvis 1.angriper ønsker å angripe innover i banen. Vår 1.forsvarer som i dette tilfellet er back skal lede vekk fra mål (utover) og hindre innlegg. Jeg ønsker da at våre midtstoppere skal beskytte målet vårt. Ønsker ikke at de blir dratt vekk fra det farligste området. Er laget vårt i ubalanse skal vår 1.forsvarer (nærmeste ballfører) bidra til å sinke motstander slik at vi for organisert oss før motstander får tid til å angripe. Er ikke dette mulig, faller vi av og komprimerer. Balanse i laget Når vi mister ballen ønsker jeg at vi har balanse i laget. Hurtig omstilling er viktig, slik at vi får laget vårt organisert og i balanse før motstanderen angriper oss. Vi har en regel her at nærmeste mann blir 1.forsvarer, og har som oppgave de første sekundene etter balltap å prøve å gjenvinne ballen igjen, eventuelt oppholde/sinke motstander slik at vi blir organisert. Hvordan vi opprettholder balansen i laget varierer selvsagt etter hvordan motstanderen opptrer i forhold til formasjon, kampsituasjon og resultat. Men som hovedregel ønsker vi å opprette balanse med 3 forsvarsspillere og 2 midtbanespillere. Disse sentrerer og konsentrer seg for et eventuelt balltap. Jeg ønsker at spillerne leser kampsituasjonen for å opprettholde balansen i laget. Dvs. at det trenger ikke være de to sentrale midtbane spillerne som ligger i balanse, den ene kan ha flyttet seg utav leddet sitt og blir f.eks erstattet av en smal back som flytter seg opp. 6

7 Kollektiv Vi ønsker å opptre kollektivt. I vårt soneforsvar er det viktig med avstandene mellom ledd både i dybde og bredde. Vi skal ha fokus på pumping, sideforskyvning og gode sikringsspillere. Det er utfordrende å få laget il å opptre kollektivt i de ulike kampsituasjonene. Nye situasjoner oppstår hurtig, og kravene til omstilling for å bevare avstanden mellom ledd (dybde, bredde) kollektivt er vanskelig og utfordrende. Vår bakre 4 skal ved pasninger bakover i banene, og ved gode klareringer pumpe ut noen meter. Dette for å bevare avstander mellom ledd og får skyvet laget oppover i banen. Når en 1.forsvarer bryter ut i press (signalspiller kaller vi det), skal resten av laget lese klima, kan vi stå etter for å hindre motstander prioriterte rom så øker sjansen for brudd, og vi opprettholder det kollektive presset med de rette avstandene. Møter vi gode lag med gode 1.angripere kan vi oppleve at de kommer seg ut av pressede situasjoner og overspiller vår 1. forsvarer og sikringspiller. I de tilfellene må bakre 4 vurdere trussel i bakrom. Da må vi kontrollere det og vi får eventuelt falle av og komprimere. Når presset glipper slik, får vi overta roller for hverandre, og spillerne må omstille hurtigst mulig for å oppnå numerisk og posisjonell balanse. For å opptre kollektivt som en enhet er retningslinjer, og det at alle vet hva de skal gjøre avgjørende. Kommunikasjon er også et effektivt virkemiddel. Vi trenger kloke og tydelige ledere utpå banen, som kan ta ansvar og gi beskjeder til spillerne på banen. Det kan være dyktige ledere som leser kampbilde selv, eller spillere som kan ta mot endringer fra sidelinjen. Presshøyde I vårt press spill varierer vi mellom to formasjoner. I en tradisjonell formasjon ved lavere press er vi soneorienterte. Fokus blir å bevare dybde/bredde mellom de ulike ledd. Det blir viktig med god sideforskyvning for å stenge rom, komprimering og dybde/bredde i alle forsvarsledd. Vi må forflytte oss hurtig, opptre samlet og være kompakte. Unngå strekk i laget. Blir viktig å opprettholde aggressive 1. forsvarere. I høyt press spiller vi en diamant i 7

8 midtbane leddet. Dette for å flytte enda en spiller høyere i banen. Da er vi mer mannsorienterte i øverste- og i midtbane leddet. Vi har veldig konkrete arbeidsoppgaver og retningslinjer. Vinner vi ballen høyt i banen er det kortere vei til mål, og vi kan være i overtall på siste 3 del etter gjenvinning. Dette er ofte gunstige situasjoner. Høyt press stiller store krav til lagets forflytningsevne og krav til 1. forsvarer til å lese kampsituasjonen/klima, slik at 1. forsvarer er aggressiv i press. Dette kan også føre til at vi blir mer sårbare for sjanser mot fordi det blir for store rom å dekke. Lavt press vil derfor innebære mindre risiko fordi det er enklere å opptre kompakt og hindre motstander rom å spille i. Lavt press kan derimot medføre passivitet og flere situasjoner foran eget mål. Det stiller også høyere krav til lå utnytte bruddene vi får pga. vi er som regel lengre fra motstanderen sitt mål, og krever flere initiativ og pasninger for å oppnå overtall og skape målsjanser. Vi bør som lag beherske og kombinere ulike press høyder utfra motstander og kampsituasjoner. Retningslinjer i vår defensive organisering I høyt press velger vi ofte en formasjon med diamant i midtbane leddet. Vi ønsker å presse høyt så ofte vi kan og ser mulighet for dette. Grunnen til det er nok den erfaringen jeg har gjort med de andre lagene jeg har trent ned i divisjonene. Har opplevd at hvis du har en klar strategi og plan i det kollektive presset, gir det veldig gunstige brudd. Dette krever selvsagt at alle er med på det, og krever stor forflytningsevne. Må være i forkant å lese klima som 1. forsvarer, og 2 og 3 forsvarer må flytte etter når signalspiller velger å gå i press. Lykkes ikke dette kan vi oppleve at vi gir mye rom til motstander fordi vi ikke klarer å dekke disse. Jeg kan gi et eksempel på hvordan vi løser høyt press mot en lag; Vi ønsker at keeper setter i gang en av backene. Da har våre to spisser i oppgave å ta ut deres midtstoppere. Når keeper velger å sette i gang en back, har vår kant (innoverkant) i oppgave å flytte seg hurtigst mulig opp i press. Hans oppgave er å stresse deres 1. angriper. Han trenger ikke vinne ball, det viktigste er at han ikke blir dratt av. Pasning frem i banen er ok, så lenge 1. angriper opplever stress i situasjonen. En av våre sentrale midtbane spillere flytter seg opp på ballside 8

9 av deres sentrale. Dette for å hindre pasning inn, eller ha mulighet for brudd der hvis pasningen kommer. Våre to spisser hindrer pasning til midtstoppere. Skal spillet vendes er det via keeper. Keeper presses bare når vi møter et lag som har en keeper som ikke er god med beina, eller et lag som ikke er komfortable med frispilling. Vår back tar ut ving. Vår midtstopper markerer spiss på ballside. Dette for å komme først på ball hvis de velger å slå langt i kanalen eller få bruddet hvis spiss blir spilt opp i beina. Velger de å spille langt i kanalen, får vi ikke brudd der vi ønsker, men kan da starte eget angrep og de får ikke flyttet laget sitt høyt nok i banen for å sette oss under press. Sentral midtbanespiller som ligger defensivt har ansvar for å stenge mulighet for oppspill i beina på spissen. Vår andre innoverkant tar ut motsatt indreløper, da lar vi motsatt back ligge ledig og det er viktig at de ikke får snu spillet. Skulle vi møte et lag som er veldig gode i frispilling, gir vi opp det høye presset hvis de spiller oss ut et par ganger, eller velger å låse av slik at de må igangsette langt. Det høye presset skaper ofte god aggressivitet, alle føler de bidrar, motstander kan blir overrasket over det kollektive presset, og vi kan få betalt for gunstige brudd høyt i banen, og ha mange spillere selv høyt i banen. Noe som bør føre til en del målsjanser lavt press Her er vi soneorienterte. Dette kan være en bevisst strategi i forhold til motstander i kamper vi ikke lykkes med det høye presset, eller rett og slett at vi blir spilt lave. Her er det viktig å bevare aggressiviteten. 1. forsvarer skal hele tiden være aggressiv og legge tett press på ballfører, og vi må ha gode sikringsforhold. Viktig med avstander i leddene. Bevare god pumping og sideforskyvning kreves for å oppnå brudd. 9

10 Hvordan oppnår vi gunstige brudd? Brudd kan oppnås på ulike måter i ulike situasjoner og på ulike plasser på banene. Jeg har valgt å konsentrere meg om 3 ulike måter og skape brudd som gjør at vi kan skape overtall og målsjanser. 1. forsvarer Gode 1. forsvarere leser ofte motstanders neste trekk, har gode forflytnings egenskaper, kommer hurtig i press, for å sette 1. angriper under press til å gjøre et dårlig valg, takle eller å vinne ballen. De dyktigste leser spillet så bra at de ofte klarer å bryte pasninger foran ball mottaker slik at brudd oppnås og mulighet for gunstig overgang skapes. 1. pasningen/vinne 2. baller Alt for ofte sparkes baller bort når vi har mulighet til å sette 1. pasningen, helst i lengderetning slik at vi kan skape ubalanse på den måten. Er spilleren godt orientert, leser klima og situasjonen, kan denne 1. aksjonen til vår spiller skape ubalanse hos motstander og vi har skapt en mulig gunstig overgang. Her kan avtaler i forkant være viktig. Bevegelser ut i ledig rom være til stor hjelp for igangsetting. Et eksempel på det kan være brudd. Vår bakre 4. Vi vet at de står høyt med sin bakre 4. Vi har to spisser som har i oppgave å true bakrom. Da skal det være enklere for vår pasnings spiller å sette 1. pasning direkte i bakrom, og våre 2 spisser skal være på vei allerede. Et annet eksempel kan være ved utspark. Vi vet duellen kommer, duellspiller kan ha en avtale at han setter headingen ut til høyre i ledig rom. Der kan vår kantspiller bevege seg ut når han ser vår spiller har mulighet til å styre sin aksjon. Bare for å være helt klar; er det tette dueller og forsvaret opplever situasjonen som uoversiktlig, skal første bud være å vinne dueller og klarere vekk duellen. Ingen sjanser her. Spesielt når vi nærmer oss vår egen 16. meter. 10

11 Gode 2. og 3. forsvarere Det siste jeg konsentrerer meg om er det kollektive presset. 1. forsvarer gjør en god press jobb, bruddet kommer av at 1. forsvarers press stresser motstander og 2. eller 3. forsvarer følger opp. Hva gjør vi da? Markerer vi på ballside for å få brudd? Setter vi første pasningen frem i banen for å skape ubalanse eller fører inn i ledig rom? Her har vi mange valg etter et kollektiv press. Hvordan skape overtall og ubalanse hos motstander som kan føre til målsjanser? For å oppnå mest mulig effektivt overgangsspill er den offensive samhandlingen viktig. Det hjelper lite med kollektivt hardt arbeid defensivt og gunstige brudd, hvis evnen til å utnytte situasjonen ikke er tilstede. I situasjoner der vi har muligheter til å ta motstander i ubalanse, skape overtall, ønsker vi å forsterke denne ubalansen med hurtig og presist spill i lengderetning, med nye bevegelser og valg for ballfører. Når ballen passerer en eller flere motstandere i lengderetning, er et gjennombrudd oppnådd. Denne pasningen eller aksjonen (føre forbi motstander/ledd) kan gi balltap fordi den krever hurtig og stor presisjon i valg, utførelse og bevegelse hos medspillere. Derfor er det viktig å ha en beredskap slik at vi ikke staffer oss selv. Her kan en avtale om en eventuell rask gjenvinning være en beredskap, men også ha kontroll bakover om feilen oppstår ved for eksempel offensiv markering. Offensiv samhandling er viktig for å skape et mest mulig effektivt overgangsspill. Vi jobber med å arbeide inn tydelige roller for enkeltspillere og lagdeler slik at alle kjenner vårt offensive mønster godt. Vi har som mål å utnytte de individuelle ferdighetene vi har, skape relasjoner for å skape en strategi alle kjenner til uten å låse alt i "trikkelinjer". Vi ønsker å være kreative på siste 1/3 del. Vår største utfordring her i år er at vi har brukt ca. 40 ulike spillere. Dette går selvsagt utover det offensive mønsteret. Det blir vanskelig å skape gode relasjoner når ulike spillere blir brukt fra den ene uken til den andre. Grunnen til så mange spillere er flere. Vi er et 11

12 nyopprykket 3.divisjonslag og har fått en del skader av trenings belastning, noen akuttskader, skolegang, jobb, samt spillere som ikke ønsker å trene så mye. Hvordan ønsker vi da å fremstå? Vi har hatt to spisser som søker mye bakrom. Her har vi brukt hurtige spillere men også store sterke spillere. Vi har hatt en midtbane med stor løpskapasitet, og lojale spillere. Og en bakre 4. med lite fart, men duell sterke midtstoppere og backer som er villig til å bli med fremover. Vi har ikke hatt de beste individuelle spillere, så vi har vært avhengige av det kollektive. Vi har da ønsket å skape overtall gjennom å komme hurtig og med mange bevegelser foran ballfører i ankomst fasen. Vi ønsker å fremstå som gjennombrudds hissige. Vi ønsker å søke direkte bakrom, men ikke for enhver pris. Det skal være 1. prioritet, men det viktigste er at det går hurtig i lengderetning med mange bevegelser rundt og foran ballfører. Hvordan oppnå gjennombrudd og skape målsjanser? Retningslinjer i det offensive spillet for å bli et effektivt lag i overgangsspillet. Direkte i bakrom Minst en av spissene (helst begge) skal alltid true bakrom. Bevegelse til spissene og relasjonen/timing mellom pasningslegger er avgjørende. Kant/indreløper varierer løpene mellom å trekke i bakrom eller trekke inn i banen for å være et spill punkt i mellomrommet. Møter en av spissene, skal kant true bakrom. Pasning direkte i bakrom kan gi målsjanser direkte. Men den kan være lett å lese for forsvaret samt at den krever stor presisjon og timing for pasningslegger og medspiller på løp. Fordelen er at det er liten risiko og god balanse i laget hvis forsøket mislykkes. Kan skape litt frustrasjon hvis mine spiller alltid velger 1. bevegelse og slår vekk ball. Mellomrommet Har forsvaret falt pga. trussel i bakrom, og vi har mulighet for å angripe via mellomrommet? En presis pasning i mellomrommet kan være gunstig. Den skaper ubalanse hos motstander og vi kan ofte true motstander med flere spillere. Krever ofte kloke spillere for å utføre både 12

13 pasning i mellomrom og bevegelse inn i mellomrom. Mellomrom pasninger gjør at vi kan angripe med flere, men det kan også gjøre oss sårbare ved feil valg/pasning og egen balanse i laget. Gode bevegelser skal gi ballfører gode vilkår for å nå frem med gjennombruddspasninger inn i mellomrommet. Spissen truer bakrom, kanter varierer med å holde bredde og trekke inn for å bli frispilt i mellomrom. Går kant inn, skal back løfte seg. Vi splitter de to sentrale midtbanespillere, en flytter seg opp i rommet bak spissene, slik at han kan spilles i medløp inn i mellomrom. Når vi har oppnådd gjennombrudd i mellomrommet på siste 1/3 del og oppnådd overtall. Skal det utnyttes med kombinasjon av ballfører kreativitet og medspillers bevegelser. Bevegelse her skal skape flere og gode pasningsalternativer for ballfører. Spisser truer bakrom med løp og gode vinkler for ballfører. Kantene skjærer inn og truer rom for å skape gjennombrudd, backer løfter seg opp for å skape bredde i spillet og er vi nødt til å angripe bredt for å skape overtall, muligheter. For å lykkes på siste 1/3 del med å skape målsjanser samt scoring, kreves det tekniske, taktiske og relasjonelle ferdigheter for 1. angriper. Dette er det vanskeligste å få til på fotballbanen for de fleste. Vekk fra press soner Vurder: Kan vi spille i lengderetning? Gjøre valget opp mot risikoen for gevinst. Vi ønsker å holde ballen mest mulig sentralt i våre overganger. Dette for å ha flest mulig valg selv. Motstander hindrer ofte dette valget: det kan ofte bli tett og lite rom. Derfor kan 1. pasning som tar av press ofte være effektiv og skaper gode arbeidsbetingelser for neste 1. angriper til å vurdere gjennombrudd. Denne typen pasninger gir ofte laget ro og 1. angriper får mer tid til å vurdere klima og balanseforholdene. Jeg opplever ofte vi tvinger frem pasninger i lengderetning uten særlig mulighet for å lykkes. Dette gir balltap, samt at det koster mye krefter å omstille oss fra angrep til forsvar for å skape nye brudd. Dette kan også skape en viss frustrasjon for enkelte spillere. 13

14 Hvilke valg foretrekkes? Retningslinjene for det offensive mønsteret er kjent for spillerne, men oppfattelsen, vurderingen og handlingsvalget må hver spiller avgjøre ut fra kampens klima. Nye situasjoner oppstår og pasningsvalget må vurderes ut fra bevegelse og motstanders taktiske valg og struktur. For å gi ballfører flere muligheter må bevegelsene våre true ulike rom, helst samtidig med motsatte bevegelser. Løpene skal gå med kvalitet og utløse pasninger. Eksempel på valg og vurderinger Ved tett press på ballfører er støttepasninger ofte et godt alternativ. Da må medspillere frigjøre seg for å bli spillbare i riktige rom med gode vinkler og avstander. Støttepasningen er et signal og skal i neste trekk utløse løp med påfølgende pasning i lengderetning. Ved dårlig press på ballfører vil derimot hurtig og direkte spill fremover være å prioritere og bevegelsen deretter. 14

15 Metode Hvilke metoder har jeg benyttet i kampanalysene Observasjon Vi er en lokal klubb som spiller i 3. divisjon. Det er lite ressurser og vi har kun filmet noen kamper. Derfor blir observasjon en viktig metode for å kampanalyse. Har brukt støtte apparat i enkelte kamper for å observere konkrete deler av spillet som vi ønsket å se nærmere på. Svakheten med å observere og vurdere kampene fra sidelinjen er at nye situasjoner oppstår raskt og en mister lett oversikten. Situasjonene kan også oppleves ulikt mellom spillerne som direkte er involvert i situasjoner og treneren på sidelinjen. Også mellom spillerne kan det oppleves ulikt. Det kan føre til unødvendig drøfting, og så lenge vi ikke har video kan ikke situasjonene gjenoppleves. Diskusjonen gir lite substans og effekten blir liten, Samtale og diskusjoner Har hatt få støttespillere i løpet av sesongen for å dele erfaringer, valgte strategier og veivalg mellom kampene. Jeg har benyttet assistent trener og en spiller med god erfaring på laget. Dette har gitt meg nyttige innspill, men savner en større sparring på dette området. Opplever at personer innad i klubben ikke besitter nok kunnskap og får litt for lite igjen av disse samtalene. Samtaler med tidligere toppspillere har ført til gode diskusjoner, men opplever også her at de ikke besitter nok kunnskap om våre retningslinjer i overgangsspillet. Da blir disse samtalene gode fotball diskusjoner men kanskje ikke helt relevant for oss. Videoanalyse Dette har vi ikke brukt i årets sesong, men vil være fokus i denne oppgaven. Her har jeg analysert 4 kamper. Grunnen til vi ikke har brukt videoanalyse er at det er veldig tidkrevende. Vi har ikke analyseverktøy tilgjengelig i klubben vår og alle kamper blir ikke 15

16 filmet. Dette er som sagt veldig tidkrevende samt at spillerne må da vente for lenge på tilbakemelding med grunnlag fra videoanalysen. Fordelen med videoanalyse er at vi kan gjenoppleve og vurdere situasjoner flere ganger. Det gir en felles oppfattelse av situasjonen. Er også mulig å redigere og vise et tema for eksempel overganger. Hva gjør vi? TRENINGSØVELSER Min hensikt gjennom valg av trenings øvelser er å utvikle de taktiske, tekniske og relasjonelle ferdighetene i samspill med lagets strategi. Det er lite hensikt med konkrete retningslinjer og felles forståelse for vårt gjennomgangspill, dersom det ikke stimuleres og arbeides bevisst med dette i det daglige treningsarbeidet. Derfor der det viktig for meg og spillerne at de blir satt opp i kampsituasjoner, får gjentatte repetisjoner i sin rolle, slik at de blir trygge i sin rolle og rammene i vårt overgangsspill gjennom treningsøktene. Skal jeg kunne lykkes i mitt arbeid med å skape et effektivt overgangsspill må jeg få frem mitt budskap på treningsfeltet til mine spillere. Da må min teoretiske og faglige kompetanse knyttes opp mot tydelig coaching på valgte momenter på feltet. Utnytte ferdighetene i laget For at vis skal bli best mulig i overgangsspillet må jeg prøve å utnytte ferdighetene i laget og enkelt spillerne. Det innebærer å forsøke og sette dem opp så ofte som mulig i de situasjonene de mestrer og utfører med best kvalitet, slik at mulighetene for å lykkes øker. Noen konkrete eksempler kan være: Vi har en ekstremt god 1. forsvarer på kant. Han ønsker vi så ofte som mulig å sende i 1. presset. Presser vi høyt ønsker vi at de setter i gang back på han side, slik at han så ofte som mulig blir får signal spiller i 1. press. Han har en utrolig forflytningsevne og tåler å gå i press så ofte som mulig. Dette gjør at vårt 1. press blir utført med kvalitet og sjansen for brudd øker. Vår sentrale midtbanespiller med hovmesterteknikk og evnen til å utføre de følsomme og presise gjennombruddspasninger, ønsker jeg at vi søker så tidlig som mulig ved brudd. Da 16

17 kan han nå våre to spisser som søker bakrom eller tre pasninger i mellomrom til våre innoverkanter. Vår hardtarbeidende midtbane med de gode 1. forsvarer på kantene og våre duell sterke midtstoppere er avgjørende brikker for å få startet overgangen våre. Deres 1. pasning eller valg rett etter gjenvinning er viktig for å oppnå gunstige forhold for å skape ubalanse og overtall hos motstander. Ved å sette spillerne opp i kampsituasjoner på treningsfeltet, får vi trent på å skape et overgangsspill som kan gi oss målsjanser i sesongen. Jeg mener at gjennom funksjonelle treningsøvelser og gjentatte repetisjoner, legges til rette for å skape gode relasjonelle ferdigheter mellom spillerne. Treningene Treningene bør inneholde høy funksjonalitet, være mest mulig kamprelaterte, ha en god pedagogisk oppbygging, og teori og trening må hente sammen. I mitt treningsarbeid, prøver jeg å ivareta og utvikler de individuelle ferdighetene til spillerne, deres relasjonelle ferdigheter og prøve å bruke dem effektivt inn i kampsituasjoner for å kunne bli gode på våre overganger. Individuelle dimensjoner Kjører rolletrening med terping på kampsituasjoner i sin rolle. En rolletrening kan være; Midtbanespillere arbeider med hurtig ballkontroll, orientering og variere pasninger inn i ledig rom. Bakrom, mellomrom eller vekk fra press soner. Stopperne kan jobbe med å sette klareringen, bryte foran og sette pasninger i ledig rom i lengderetning. Backene kan komme inn i ledig rom som innover kant åpner med sin bevegelse. For å skape et enda mer massiv overgang med flere spillere. Spissene terper på bevegelse sammen for å skaffe rom for seg selv, åpne rom for andre, og utnytte dette med å score mål i kamprelatert situasjoner. 17

18 Dette gir gjentatte repetisjoner og god øving i sin rolle. Dette skaper trygghet og vil være avgjørende for å lykkes i kampsituasjoner. Klarer vi å utnytte de situasjonene som oppstår i løpet av kampen? Relasjonelle dimensjoner I den relasjonelle dimensjoner skaper spillerne timing seg mellom og gjør hverandre gode. Trene på relasjonelle ferdigheter kan være: Jobber med stopper som bryter og setter hurtig opp sentral midtbanespiller, som har orientert seg. Han kjenner spissenes bevegelser og trer gjennombruddspasninger på et timet løp. Utvikle en relasjon mellom vår midtbanespiller og våre hurtige spisser, slik at pasningen kan slås i "blinde" på fot i bakrom. Trener på relasjoner på siste 1/3 del. I del øvelsene får spillerne gjentatte repetisjoner og blir bevisste på å utvikle sin rolle i lagets strategi for å lykkes i overgangsspillet. Målet er å skape gode relasjonelle ferdigheter mellom spillerne. Strukturelle dimensjoner Her er målet å utvikle et effektivt overgangsspill gjennom god samhandling. Vi trener dette ofte gjennom ulike spilleøvelser. Her vil det være avgjørende at spillerne benytter både de individuelle og relasjonelle ferdighetene, samtidig vår felles strategi for å kunne skape et effektivt overgangsspill. 18

19 Trenings øvelser og momenter som prioriteres i treningen: Del øvelser: Arbeide med bakre firer Keeper, fireren og to sentrale midtbanespillere forsvarer mål mot 6/8 angripere. Ved brudd oppnås scoring ved å klarere inn i en sone eller sette pasning i 3/4 mål som er satt opp i rom vi ønsker å angripe. Coaching: defensive oppgaver i bakre ledd. Hindre scoring, vinne dueller eller sette klarering. Komprimere bak duell og pumpe ut ved mulighet. Ved brudd, klarere vedd fra farlig rom etter våre retningslinjer, eller forsøke å sette i gang en overgang med å sette en pasning eller styre duell. Arbeide med to firere Utvider øvelsen med å sette inn 4 i midtbaneleddet. Scoring ved å føre over markert linje, eller spill inn på bevegelse i en sone. Coaching: Oppnå brudd og utnytte dem. Avstander mellom lagdelene (bredde, dybde), kommunikasjon, stenge rom og være aggressive for å oppnå brudd. Hurtig omstilling og få frem bevegelser i lengderetning fra midtbaneleddet og backer. Arbeide med hele laget i etablert forsvar på hel bane mot 11 Coaching: Prinsippene for vårt soneforsvar i eller i vår diamant når vi går høyt. Fokus på avstander, aggressivitet. 1. forsvarer, 2/3 forsvarer. Vinne ballen ofte og gunstig. Utnytte bruddene etter vårt offensive mønster Overtallsspill på siste 1/3 del Vi spiller 9 mot 6 mot to mål med keepere. Bruker en halv bane med full bredde. Setter opp midtstopper som velger direkte bakrom, sentral midtbane eller trer mellom rom til 19

20 innoverkant. Overgang starter med utkast fra keeper. Vi ønsker å angripe sentralt tidlig, men back skal skape bredde på ballside for å ha et valg hvis de komprimerer. Coaching: Utnytte gjenvinning fra stopper, bli rettvendt, skaper overtall med god timing på pasning og løp. True ulike rom samtidig. Skape gode vinkler, oppnå gjennombrudd og score mål. Spill-øvelser Små lagspill Gir mange repetisjoner, mange situasjoner og høyt tempo. Vi får mange brudd og muligheter for det angripende lag, mens forsvarende lag på organisere seg for å hindre scoring, og jakte nytt brudd. Coaching: Fokus på dyktige 1. forsvarere og 1. angripere. Gunstige brudd, skape overtall, utnytte det og score mål. Hurtige omstillinger offensivt. Innlegg spill/overgangsspill Ha fri soner på sidene for innlegg. Spille 16/16, 9 mot 9. Ha to kontringsspillere som kun jobber offensivt. De kan gå inn i banen ved en overgang eller bli bredde spiller mot etablert. Ved brudd skal "fri" spillerne settes opp og overgangen går. Coaching: Skape brudd og ta overgangene med mange spillere og overtall. Duellspill, sette klareringer til frie spillere, eller midtbanespillere som kan bli rettvendte. Hurtig igangsetting for å utnytte angripende lag som er sløve i omstilling. Flere bevegelser som truer ulike rom med utgangspunkt i vår offensive spillemønster i overgangene. Utnytte overtall. Pasningskvalitet, valg og medtak. 20

21 Spill på stor bane Kamprelaterte situasjoner med høy funksjonalitet. Fritt spill mot to mål. Spillerne blir satt opp i kamprelaterte situasjoner hele tiden og spillerne må ta flere hensyn både på det individuelle, relasjonelle og strukturelle plan. Flere omganger, der jeg eller spillerne bestemmer momenter før hver omgang. Kan f.eks være høyt/lavt press, hurtig omstilling osv. Coaching: Lagets evne til å skape brudd, hvordan utnyttes det. Vinne 2. baller, opptre med aggressive 1. forsvarere. Lese klima og opptre med rette avstander uansett presshøyde. God kommunikasjon, forflytningsevne, pumpe, falle og skyve. Valg av bevegelser. Hensyn spillerne skal ta i spilløkt Muligheten for å skape overtall? Ved brudd/gjenvinning må spillerne vurdere om det er hensiktsmessig å forsøke å ta overgang og vurdere valg ut fra våre retningslinjer, med spillernes bevegelser og motstanders beredskap. Vurdere bakrom, mellomrom, muligheten for å lykkes ved valget og eventuelt vurdere den befriende pasning vekk fra pressledd for å unngå balltap og gi neste 1. angriper gode betingelser til å vurdere neste trekk. Angripe med balanse I omstillingsfasen ved balltap, ønsker jeg god beredskap for gjenvinning. Holde balanse med 3 fra bakre 4 og 2 midtbanespillere. Lese klima, offensiv markering for å kunne stoppe eventuelle overganger mot. I sekundene etter balltap vil 1. forsvarer sin jobb være avgjørende. Hans oppfattelse av kampens klima og sitt beredskap er avgjørende for hvordan han vil håndtere situasjonen. Vinne ball eller sinke? Er det god balanse i laget ønsker jeg at 1. forsvarer skal komme tett i press for å hindre gjennombruddspasning eller vinne ballen igjen høyt i banen. Hele laget må da oppfatte 21

22 signalspiller/1. forsvarer sitt valg og våge å stå etter for å hindre store rom og gi motstander dårlige betingelser for å spille seg ut. Er laget i ubalanse, ballfører god ballkontroll, ønsker jeg at valget til 1. forsvarer er å sinke angrepet. Prøve å lede utover, bort fra eget mål slik at våre egne spillere skal få tid til å omstille seg på rett side for å skape numerisk balanse og posisjonell balanse hurtigst mulig. Prioritere momenter i treningsarbeidet Det er i spill øktene og kampene det er flere hensyn å ta for å skape optimale forhold for overgangene. Vi vil ut fra kampanalysene vurdere hvor det er størst forbedringspotensial og legge hovedfokus ut fra det. Det er viktig i treningsøvelsene og fokusere og konsentrere seg om noen utvalgte momenter og holde seg til det i coachingen. Som ny trener for Brodd ble fokuset i oppkjøringen lagets defensive struktur for å kunne skape så mange gunstige brudd som mulig. Utover sesongen fokuserte vi mer på den offensive samhandlingen og de relasjonelle ferdighetene i det offensive mønsteret i overgangene. Men måtte hele tiden bruke tid på den defensive strukturen på grunn av vi ikke fikk satt et lag over tid. Mange ulike spillere ble benyttet. Restriksjoner i spill øvelsene Kan legges inn for å forsterke læringsmomentene. Dette kan være kun spill i lengderetning ved støttepasning, eller over midtbanen for å få godkjent scoring. Ulempen med å legge inn restriksjoner er at øvelsene blir mindre kamprelaterte og spillerne får ikke øving i å beherske og lese ulike klima i spillet. Jeg ønsker at spillerne mine skal bli så gode som mulig til å ta selvstendige handlingsvalg ut fra sin oppfattelse av den gitte situasjonen. Jeg ønsker ikke at mine spillere skal følge våre retningslinjer slavisk men gjøre gode valg ut fra våre retningslinjer og spillers oppfattelse av situasjonen/klima. Derfor kan for mange og for ofte bruk av begrensninger virke hemmende. Bevisst bruk av banestørrelse er et element vi bruker. 22

23 Bane størrelsen Kan være en medvirkende faktor for å skape ulike situasjoner for brudd/gjenvinning og muligheter for gode overganger gjennom bevisstgjøring av valg og bevegelser. En bane med full bredde øker kravene til god sideforskyvning med gode sikringsforhold. Coachingen må da ha fokus på å oppnå brudd gjennom godt sone forsvar med rett press. Ved høyt press, tørre å stå etter, marker ballside, hindre vending av spill og nekte motstander store rom å spille i. Ved å ta inn bredde og spille på en lang og ikke for bred bane vil det føre til større muligheter for flere brudd og dermed ha flere muligheter for å angripe sentralt i vanen. Enten direkte i bakrom eller inn i mellomrom. Da går bevegelsene til våre spillere inn i rom vi ønsker å true samtidig. Coachingen vil da fokusere på utnyttelsen av bruddene, valg og bevegelser samtidig i tilgjengelige rom. Hensyn til motstander Jeg ønsker at vi skal spille vårt eget spill og følge vår egne retningslinjer vi har jobbet med på treningsfeltet. Spillerne er trygge og kjenner retningslinjene på våre overganger godt. Likevel ønsker jeg å forberede mine spillere så langt det lar seg gjøre i 3. divisjon på motstanderlagets kvaliteter, spillestil og eventuelt ta hensyn til dette ved valg av strategi inn mot de ulike kampene. Målet ved det er å spille på egne styrker og finne svakheter hos motstander som det blir naturlig for oss å utnytte for å skape målsjanser på våre overganger. I vår 3. divisjons pulje kjenner vi noen lag, men har liten mulighet til å analysere dem på video. Vi kan se motstander live noen ganger, men måten jeg har jobbet på er å snakke med trener kollegaer fra andre lag som nettopp har møtt vår neste motstander. Det er begrenset hva vi får ut av det, men får noen knagger å jobbe ut fra. De siste treningene mot kamp vil ofte ha et innslag fra motstanders lag og vår strategi/kamp plan kjøres på feltet. Selv om vi tar noen hensyn til motstander lag, vil alltid vårt egen spill med våre retningslinjer i overgangsspillet ligge i bunn. Det er gjennom øktene på feltet vi får erfare, evaluere og bestemmer den endelige kamp planen. Jeg ønsker at vi er mest mulig forberedt på kampdagen med en klar kamp plan alle spillerne kjenner til. Dette er avgjørende for gjennomførelsen. 23

24 ANALYSE Hva analyserer jeg? Kampanalyse av våre overganger i 4. kamper Jeg har valgt å analysere 4 av våre kamper i årets sesong. Utvalg av kampene er valgt ut fra de kampene vi har fått filmet og valgt ut fra starten av sesong til slutten av sesong. Har også valgt ut både hjemmekamper og bortekamper. Vår kampanalyse under sesong har kun, som nevnt tidligere, vært observasjon fra sidelinjen, samtaler med støtteapparat og tall fra momenter jeg har fått støtteapparatet til å jobbe med ved enkelte kamper. Derfor blir det veldig interessant å se hva vi får ut fra disse videoanalysene. Jeg vil i analysen av vårt overgangsspill ta utgangspunkt i problemstillingene og være opptatt av spesielt to området. Gjenvinningsfasen, hvordan oppnås gunstige brudd og vinner vi ballen ofte? a) 1. forsvarer jobben b) 2. baller/setter vi 1. pasning/klarering c) Er vi gode 2/3 forsvarer Valgene og bevegelsen ved gunstige brudd Hvordan utnytter vi, forsterker ubalansen rett etter brudd/gjenvinning. Ballfører leter etter valg etter prioritert rekkefølge, og gjør valg etter klima, medspillers bevegelse, tilgjengelige rom og motstanders struktur. For hver kampanalyse vil jeg begrense oppgaven og konsentrere meg om følgende punkter a) Hensyn til motstander for å lykkes med vårt overgangsspill b) Hvordan vil vi organisere oss i det defensive arbeidet for å oppnå brudd? c) Hvordan vil vi forberede oss i treningsarbeidet for å omsette teori til praksis ute på treningsfeltet? 24

25 Jeg setter opp min analyse og data i et skjema for å gjøre tallene mer oversiktlig, for deretter å trekke slutninger om våre overganger ut fra den og totalbildet. I kampanalysen vil jeg vektlegge følgende punkter Gjenvinningsfasen, valg og bevegelse Vellykket overgang, mislykket overgang, tar ikke overgangen Ut fra analysen, finne forbedringspotensial til å jobbe videre med i treningshverdagen. Utdyper noen begreper i skjema: Mislykket overgang: Her ser jeg på valgene, utførelsene og bevegelsene som blir tatt. Er valget feil, f.eks slår på første bevegelse som er lett å lese for motstander, er utførelsen av gjennombruddspasningen for dårlig, er timingen mellom ballfører og medspiller for dårlig slik at vi ikke får utnyttet overgangene til å skape en målsjanse. Tar ikke overgangene: Pasning som ikke forsterker ubalansen hos motstander, mår muligheten er tilstede for å spille hurtig i lengderetning. Dette er valg som fører til at motstander er i balanse igjen, og vi må angripe mot etablert forsvar Gjenvinningsfasen: Gunstige brudd/gjenvinninger kan tolkes ulikt. Jeg vil ta for meg samtlige av bruddene der mulighet for å oppnå ulike grader av overtallspill/ubalanse hos motstander er tilstede. Jeg vil ikke spesifisere om ubalansen hos motstander er lett eller stor, men se på hvor på banen vi får brudd. Jeg vil prioritere hvert brudd der motstander er på vei frem i banen med sine spillere. Det jeg ønsker å se er om vi gjør kloke og presise valg for å forsterke ubalanse hos motstander. Det er også viktig for meg å få et bilde på kvaliteten i vårt press spill, evnene til å vinne ballen, og hvordan vi oppnår våre ballvinninger. 25

26 Pasning vekk fra press spill: Innebærer at neste trekk går i lengderetning for å utnytte ubalanse hos motstander. Velger vi å roe regnes det som en overgang vi ikke tar. 26

27 Kampanalyse av våre overganger i 4 kamper Randaberg Brodd 3-4 (0-0) Litt om vår motstander og vår kamptaktikk: Randaberg spiller en formasjon, som blir en formasjon defensivt. Vi starter i en vanlig formasjon, som blir når vi blir spilt lave. Ønsker ved høyt press at vi blir en diamant på midten. Dette for å ta ut deres dypsentrale høyt i banen. Når vi blir spilt lave er det en av spissenes oppgave. Vi ønsker å ha hovedfokus på et stramt defensivt opplegg, ønsker å variere press høyde for Randaberg er et spillende lag. Her skal det være mulig å oppnå mye brudd og vi skal kunne angripe i mellomrom som oppstår ved siden av sentral og bak deres indreløpere. Bakre 4 står veldig ofte høyt, så bakrom skal også være mulig å nå. Vi ønsker å ta være på overgangsmuligheter vi vet vi kommer til å få. Gjenvinningsfasen: Når vi presser høyt skal back få ball. Vår kant skal være hurtig i press og stresse frem en pasning frem i banen. Der skal sentral midtbane tar ut på ballside, back har ansvar for ving og midtstoppere markere spiss på ballside. Vår sentrale dype, dekker rom foran spiss. Når vi er lave skal vi fremstå som kompakte, rette avstander og være aggressive på ballfører hele tiden. Viktig å sette 2. pasning ut i ledig rom, ofte bak indreløpere bredt for så å ta vare på overgangsmulighetene som kommer. Valgene: Begge spisser skal strekke og søke bakrom. Innover kanter som finner mellomrom, samt en sentral søker opp i banene når mellomrom er funnet. Signal for back er når mellomrom er funnet, søk fremover i banen for å skape et alternativ i bredden. 27

28 Kampforberedende økter Trening 2 dager før kamp Defensiv struktur Utnytte bruddene Fokus på kommunikasjon, avstander i lagdeler, vinne 2. baller, sette klareringer ut i ledig rom, ta overganger hurtig. Jobber først med lavt press. Bakre midtbane. Motstander lag 11 i en Tålmodig i press, holde strukturen, stenge rom til indreløper og være aggressive når vi bryter ut mot sentral. Ved brudd spiller opp på bredde spisser som ligger i rommet bak indreløper. De avslutter mot mål uten motstand. Høyt press. 11 mot 11 Lar dem sette i gang på back og jobber i retningslinjene for høyt press. Nekte vending av spill. Fullfører alle brudd Spill 9 mot 9, 16 til 16, 3 x 7 min Variere presshøyde, om vi skal ta overgangene eller spille mot etablert, være aggressive i press. Dagen før kamp Fokusområder: Hurtig i lengderetning, god rytme, score mål, skape overskudd og humør. Vi setter opp en 11 som driller mot 4+1. Konstruerer brudd høyt og lavt og kjører overgangene. Skape gjennombrudd og scoringer. 28

29 ANALYSEN RANDABERG BRODD 3-4 (0-0) 1. omgang 2. omgang Gunstig brudd høyt 6 10 Gunstig brudd lavt 12 5 Hvordan oppnå brudd: God 1. forsvarer ball/sette klarering 10 9 Gode 2/3 forsvarer 3 1 Valg Direkte bakrom 6 7 Mellomrom 7 3 Vekk fra press 5 5 Tar ikke overgang 3 3 Mislykket overgang 15 6 Vellykket overgang omgang Vi er kompakte, får mange gunstige brudd lavt i banen (12 stk). Vi er flinke til å vinne 2. baller og sette 1. pasning inn i ledig rom. Ofte bak indreløperen deres som trent på. Randaberg gir oss ikke sjanse til å gå i høyt press. Da spiller de bare langt. Vi velger ofte spill på 1. bevegelsen til spissene våre, noe som fører til dårlig timing, utførelse, og får hele 15 mislykkede forsøk på overgang. Noe slurv også. 29

30 2 omgang Da klarer vi å sette presset høyere og får flere brudd gunstig høyt i banen (10 stk). Randaberg tar mer sjanser og vi er gode i 1. forsvarer jobben. Timingen er bedre mellom ballfører og spisser, noe som fører til 6 målsjanser i 2. omgang. Vellykkede overganger: Brudd 1: Stopper bryter foran lavt i banen. Deres bakre 4 står høyt, 1. pasning setter direkte i bakrom på spiss som har startet. God timing og spiss kommer alene med keeper og scorer. Brudd 2: De setter i gang back, vår 1. forsvarer er hurtig i press, kommer tett, vinner ball og setter spiss i bakrom. Han spiller på tvers på linje av 16 meter, spiss 2 møter og hopper over, vår ene sentrale har løftet seg opp og går på løp bak dem Tar en touch mot mål og han setter ballen inn fra 11 meter. Fint mål. Brudd 3: Ball i bakrom, spisser setter midtstopper under press, dårlig klarering som vi vinner, truer bak 4 som rygger. Gode bevegelser fra begge spisser i bakrom, skyter fra 25 meter uten press, mål! Brudd 4: Ball i bakrom, midtstopper leser, blir presset a spiss, skal spille tilbake til keeper, spiller ikke hard nok pasning og spiss nr. 2 snapper, alene med keeper, mål! Brudd 5: Lang ball, midtstopper bryter foran, setter 1. pasning ut i ledig rom bak deres indreløper, spisser strekker i bakrom, deres 4 faller, innoverkant truer bakre 4, back skaper bredde, får ball, innlegg og avslutning over mål. Stor sjanse. 30

31 Brudd 6: Lang ball inni vårt 16 meter felt, midtstopper klarerer ut, sentral midtbane vinner 2. ball, setter opp kant, kant søker bakrom spiss, spiss blir rettvendt og spiller spiss 2 som kommer alene med keeper. Stor sjanse. Hva lykkes vi med og hvor er det størst forbedringspotensial? Vi oppnår veldig mange gunstige brudd, 18 i første omgang og 15 i andre omgang. Synes også vi lyktes bra med 10 brudd høyt i banen i 2. omgang. Vi er også veldig gode på å vinne 2. baller, samt å sette 1. pasning inn i ledig rom. Scoringer: Får scoringer på direkte pasning i bakrom, får scoringer på samtidige bevegelser og skaper sjanser på at vi tør å stå etter i høyt press når Randaberg begynner å ta større sjanser i eget spill. Forbedringspotensial Utnyttelse av bruddene: Oppnår totalt 33 brudd som er mye, men hele 21 av dem er mislykkede. Disse misbrukes enten ved svak utførelse eller feil valg som gir balltap. Vi må bli bedre i orienteringsfasen, valgene og utførelsen. Bevegelsene er tilstede, men 1. bevegelse blir for ofte brukt. Vi har bedre tid enn vi tror, og må kunne lese klima bedre. Slår vi på 1. bevegelse hele tiden, blir vi for lette å lese. 31

32 BRODD VIKING 2, 2-2 (2-1) Litt om motstander og vår kamptaktikk Viking 2 spiller og er et ungt talentfullt lag med gode individuelle ferdigheter. Når de har ball går de bredt med midtstoppere og senker ned deres sentrale og løfter backer. Blir en variant av 3-5-2når de har ballen. Søker veldig mye mellomrom. Vi starter i vår vante 4-4-2, ønsker å være veldig kompakte slik at Viking ikke får store rom. Ligge i ramme og ønsker å være tålmodige i presset. Legger oss lavt i 1. omgang og kan heller gå høyere etterhvert. Viktig med avstander, sikringsforhold, sideforskyvning. Når vi får brudd må vi tørre å ta dem. Gjenvinningsfasen Når vi er lave tror vi at vi kommer til å få brudd etter duell/2 ball eller gode 1.forsvarere som leser når Viking søker mellomrom. Når vi går høyt tar spissene ut midtstoppere som er brede. Vi må tørre å slippe en av våre sentrale høyt i press på deres lave. Resten av midtbanen blir kompakte, side forskyver mye og vi åpner motsatt side. Viktig at de ikke får snudd spillet. Bakre 4 side forskyver. Dette blir viktig for de ønsker å doble på kant med ving og back. Her må rommene være små, og brudd kan skapes. Midtstopper må også lese pasning og tørre bryte ut ved pasning inn i mellomrom. Valg Når brudd oppnås ønsker vi å søke tidlig i bakrom pga de slipper mye folk frem og har liten beredskap. Skulle de falle og komprimere kan en løsning være pasning opp i fot på spiss, og komme etter med mye folk for å utnytte deres ubalanse. Viktig at vi tør å slippe en av våre backer med i overgangen, slik at vi skaper overtall og bredde i spillet. 32

33 Kampforberedende økter Trening 2 dager før kamp Defensiv struktur: Øver lavt press, kompakte og små avstander. Sideforskyvning, aggressive 1.forsvarer med gode sikringsforhold og kommunikasjon. Ta bruddene som kommer. Jobber med lavt press. 11 som starter mot Være tålmodige i press, holde strukturen, stenge rom, spesielt fokus på bevegelsen ving/back og ball inn i mellomrom. Her ønsker vi brudd. Ved brudd kjører vi overgangen 100%, motstander passive da. Avslutter med å spille 10 mot 10, banestørrelse Vi er lave i press, fokusere på avstander, stenge rom, kommunikasjon. Ser på valgene vi gjør, kan vi ta overgang eller må vi bearbeide. Dagen før kamp Fokus: Ny gjennomgang prinsipper i lavt press. Se på hvordan vi gjør i høyt press, offensivt mønster, lav intensitet. Setter opp laget som kjører noen «lagde» brudd mot deres 3+1. Går igjennom prinsipper for høyt press. Driller ballbaner uten motstander for å score mye mål og ha en god følelse inn mot kamp. 33

34 BRODD - VIKING 2, 2-2 (2-1) 1. omgang 2. omgang Gunstig brudd høyt 3 8 Gunstig brudd lavt 11 5 Hvordan oppnå brudd: God 1. forsvarer ball/sette klarering 7 5 Gode 2/3 forsvarer 2 3 Valg Direkte bakrom 2 3 Mellomrom 6 7 Vekk fra press 6 3 Tar ikke overgang 4 6 Mislykket overgang 6 3 Vellykket overgang omgang Vi er lave i press. Er kompakte og gode avstander. Oppnår 11 brudd lavt i banen. Vi er aggressive 1.forsvare, men også gode på å vinne 2 baller/sette klareringer slik at vi får startet overganger. Vi er flinke til å vurdere om vi kan ta overgang eller ikke og er litt uheldige på noen mislykkede overganger der timingen mellom ballfører og spissenes bevegelse blir avblåst for offside. Vi har hele 4 gode overganger som ender i mål eller målsjanser. 34

35 2 omgang Gode i det lave presset (5 brudd) men nå tør vi også gå høyt på dem. Får 8 brudd høyt i banen. Er flinke til å vurdere om vi kan ta overgangen eller om vi bearbeider dem. Skaper 4 vellykkede overganger i denne omgangen også. Vellykkede overganger 1 brudd: Brudd lavt i banen. 1.forsvarer setter klarering rett i bakrom på god bevegelse fra spiss. Spiss først på ball som spiller støtte på back som har flyttet seg opp. Finner midtbanespiller i mellomrom som trer spiss gjennom, blir tatt, straffe, mål. 2 brudd: 1.forsvar i midtbaneleddet leser klima og vinner ball. Spiller vekk fra press, utfordrer bakre 4er, spiller spiss i bena som vender opp, skyter fra 18 meter, stolpeskudd. 3 brudd: Vinner 2 ball lavt i banen, finner tidlig sentral som setter opp kant direkte inn i mellomrom sentralt. Kant flytter seg opp, ballfører fører ledd og spiller kant gjennom. Skudd fra skrått hold, 12 meter fra mål, keeper redning. Stor sjanse. 4 brudd: Setter klarering opp i banen i beina på spiss. Legger igjen til midtbanespiller. Bra medtak forbi rusende midtstopper, kun 2 forsvarer igjen som faller og komprimerer, ballfører truer bakerste ledd og slipper i bakrom på spiller som kommer på overlapp, skudd fra 12 meter skrått hold, scoring. God 2.forsvarer bryter pasning høyt i banen, tar med ball inn i mellomrom, vekk fra press, spiller spiss i beina mellom midtstopperne, vender, skudd fra 9 meter, utenfor. Stor sjanse. Setter klarering til midtbanespiller som snur opp, pasning direkte i bakrom til spiss som er på løp, skudd fra 16 meter, rett over stor mulighet. Vinner ballen høyt av god 1.forsvarer som 35

36 leser klima bra og bryter. Spiller støttepasning vekk fra press. Neste pasning direkte opp i beina på spiss som vender 16 meter, skudd rett på keeper. Målsjanse. Vinner ballen lavt, spiller vekk fra press og inn i mellomrom på rettvendt midtbanespiller. Fører ball mot bakre 4, back på overlapp, spiller bredt innlegg på andre stolpe, der spiss kommer i god bevegelse, avslutning rett utenfor fra 5 meter. Stor sjanse. Hva lykkes vi med og hvor er det størst forbedringspotensial? Vi oppnår veldig mange gunstige brudd, 14 i første omgang og 13 i andre omgang. Vi er flinke til å vinne 2.ball/sette klareringer for å starte overgangene. Scoringer: Vi får scoringer på brudd lavt i banen, er flinke til å flytte mange spillere frem i banen og skape en overgang da ballfører hele tiden har flere valg. Forbedringspotensial Utnyttelse av bruddene: Oppnår totalt 27 brudd. Velger å ikke ta overgang ved 10 anledninger og må spille mot etablert forsvar. Vi er veldig nærme totalgjennombrudd en del ganger utenom scoringene, der timingen mellom ballfører og bevegelse dessverre er litt for dårlig. Vi blir blåst av for offside en del ganger. 36

37 BRODD MADLA 2-1 (1-0) Litt om motstander og vår kamptaktikk Madla spiller en ren formasjon. Er også et nyopprykket lag med en fin miks av spillere med erfaring fra høyere nivå og unge talentfulle spillere. Et spillende lag, med 2 veldig gode individuelle spillere. Vi ønsker å starte i en vanlig formasjon med lavt press. Vi skal ha små avstander både i dybde og bredde. Blir viktig å flytte bein, være aggressive 1.forsvarere med gode sikringsforhold og ta de mulighetene vi vet kommer. Skulle vi bli for baktunge må vi løfte presset høyere. Gjenvinningsfasen Vi starter lavt for å hindre dem mye bakrom til deres raske spill samt stenge mellomrom til deres kreative midtbanespiller. De har en bakre 4 som ikke er gode i oppspill fasen mot etablert. Valg Ved brudd må vi vekk fra 1.presset, og søke om mulig i bakrom mot deres trege midtstoppere. De er duell sterke men liker ikke når de må ut på løpeturer. Vi vil nok oppleve at midtstopper faller og mulighet for start mellomrom vil være til stede. Da må vi tørre å komme med mye folk. Kampforberedende økter Trening 2 dager før kamp Defensiv struktur: Øver lavt press, kompakte og små avstander. Sideforskyvning, aggressive 1.forsvarer med gode sikringsforhold og kommunikasjon. Ta bruddene som kommer. 37

38 Jobber med lavt press. 11 som starter mot Være tålmodige i press, holde strukturen, stenge rom. Ved brudd kjører vi overgangen 100%, motstander passive da. Avslutter med å spille 10 mot 10, banestørrelse Vi er lave i press, fokusere på avstander, stenge rom, kommunikasjon. Ser på valgene vi gjør, kan vi ta overgang eller må vi bearbeide. Dagen før kamp Fokus: Ny gjennomgang prinsipper i lavt press. Se på hvordan vi gjør i høyt press, offensivt mønster, lav intensitet. Går igjennom prinsipper for høyt press. Driller ballbaner uten motstander for å score mye mål og ha en god følelse inn mot kamp + dødball. BRODD MADLA 2-1 (1-0) 1. omgang 2. omgang Gunstig brudd høyt 2 3 Gunstig brudd lavt 8 7 Hvordan oppnå brudd: God 1. forsvarer ball/sette klarering 8 4 Gode 2/3 forsvarer 0 2 Valg Direkte bakrom 1 3 Mellomrom 5 4 Vekk fra press 4 3 Tar ikke overgang 1 4 Mislykket overgang 7 4 Vellykket overgang

39 1 omgang Vi ligger lavt i rammen og er gode i det kollektive presset. Vi oppnår 8 gunstige brudd lavt, er flinke til å vinne 2 baller/sette klareringen men blir upresise i pasningsspillet. 2 omgang Prøver å flytte presset høyere. Får noen gunstige brudd men blir spilt lave etter hvert. Gode 1 forsvarere og finner både mellomrom og direkte i bakrom. Bedre presisjon i overgangene. Vellykket brudd Brudd 1: Brudd høyt, god 1.forsvarer, setter opp spiss i beina, legger igjen skudd fra 20 meter, redning. Brudd 2: Brudd lavt i banen, setter klarering til sentral som trer en pasning inn i mellomrom, spiller truer bakre 4, i beina på spiss som legger 1 touch til innoverkant som finner den offensive midtbanen på et gjennombruddløp bak deres midtstoppere, skudd fra 10 meter. Stor sjanse, god overgang. Brudd 3: Vinner 2.ball sentralt høyt i banen, direkte i bakrom på bevegelse av spiss. Alene med keeper, redning, stor sjanse. Brudd 4: 2.forsvarer bryter foran høyt i banen. Spiller spiss som flikker kant gjennom, blir tatt, straffe, scoring. Hva lykkes vi med og hvor er det størst forbedringspotensial? Vi oppnår totalt 15 gunstige brudd lavt i bane, 8 i første omgang og 7 i andre omgang. Vi er flinke til å spille vekk fra press og finne mellomrom. Scoringer: Vi får scoring på straffe etter en vellykket overgang. 39

40 Forbedringspotensial Utnyttelse av bruddene: Vi er flinke til å vinne 2.baller og sette klareringer. Spille vekk fra press eller finne mellomrom, men så stopper det opp pga. dårlig timing mellom ballfører og bevegelse + pasningskvalitet. 40

41 VBK BRODD 4-1 (1-0) Litt om motstander og får kamptaktikk Vi møter et lag som spiller (4-5-1) Det er et lag som er veldig duell sterkt og direkte i spillestilen. De er veldig gode på overganger og dødballer, flinke til å true bakrom. Et lag som er vanskelig å ta i ubalanse og som har sluppet inn veldig lite mål. Muligheter i angrep Vi møter et lag med tre spillere på midten. Her er vi fire og i overtall. Det skal være fordel for oss i forhold til 2.ballen som blir viktig å vinne i denne kampen. De er et godt dødball lag med gode server ved frispark og corner, og de har også lange kast. Frispark på egen banehalvdel vil føre til at de stiller opp og truer vår boks med masse folk. Kampstrategi Vi ønsker å angripe bakrom så ofte som mulig og så tidlig som mulig, dette for å unngå brudd i midtbaneleddet selv, for å skape målsjanser og for å flytte laget høyere i banen. Vi møter et lag som er veldig gode på overganger, og brudd i vår midtbane er noe vi ikke ønsker. Vi tar ned vår egen risiko, og kommer nok til å søke bakrom mer enn vi pleier. Omstilling fra angrep til forsvar blir veldig viktig, derfor må vi prøve å stoppe deres overganger, bremse dem, og få vårt eget lag i hurtig balanse. Vi vil også se at når vi går i press må vi forvente at de fleste baller blir slått langt. Da må vårt lag omstille for å vinne 2.baller og hindre overganger. Har derfor valgt tre sittende sentrale og en hengende for at vi skal være overtall i midten og sjansen til at vi vinner de fleste 2.baller øker. Ved høyt press må vi nekte vending av spill. Vi er tre sentrale og vil gi fra oss rom motsatt. Dette gjøres ved at vi lar dem sette i gang på back, vår høyre/venstre midtbane presser back ut i banen, vår sentrale tar ut deres indreløper og vår hengende midtbanespiller markerer deres sentrale på ballside for å hindre vending av spill. Rekker han ikke over, holdes deres sentrale feilvendt for vending av spill. Vi forventer at våre midtstoppere skal være våre oppspillspunkter da de stiller med en spiss. Vi velger å starte kampen med tre sentrale midtbanespillere samt en hengende bak spillene våre. Dette for å bedre balanse i eget lag når vi angriper, og for å være bedre rustet til å vinne 2.baller ved våre oppspill men også for å ta ut den sentrale midtbanespilleren deres defensivt. 41

42 Når vår midtstopper er frispilt, skal han søke våre to spisser foran. De jobber sammen med samtidige bevegelser for å true bakrom og for å skape rom for vår hengende spiss. Spiss på ballside skal true bakrom bak midtstopper/back, spiss nr.2 truer da bakrom mellom begge midtstopperne eller bueløp bak 2.midtstopper. Vi flytter laget opp i banen ved valg av langpasning i bakrom for å vinne 2.baller. Vi tror at hvis vi starter kampen slik, vil vi etter hvert finne mer rom i mellomrom til vår hengende midtbanespiller og våre sentrale på sidene. Backer kan også flytte opp etter hvert for å skape overtall på kant. Midtbanespiller som vår vendt opp i mellomrom skal true deres bakre firer, sideback skal komme på overlapp for å skape overtall og vår 1.angriper får da valg om å søke gjennombrudd sentralt, evt. komme rundt på sidene Dødball er også noe motstander er veldig gode på, vi tar her hele laget ned for å forsvare oss best mulig. Mye folk i boks og lite rom. Blir også viktig her å klarere høyt opp i banen for å unngå unødvendige kast og cornere. Unødvendige frispark bør også unngås. Kampforberedende økter Trening 2 dager før kamp Defensiv struktur: Øver høyt press, aggressive 1.forsvarere. Tørre å stå etter. Bakre 4 ha kontroll på bakrommet. Jobber med lavt press. 11 som starter mot Være tålmodige i press, holde strukturen, stenge rom. Ved brudd kjører vi overgangen 100%, motstander passive da. Dagen før kamp Fokus: Offensive ballbaner. Driller 10 mot 5. Oppspillvarianter. Spill stor bane, laget i formasjon motstander 4-3-1, 3x6 minutter. 42

43 VBK BRODD 4-1 (1-0) 1. omgang 2. omgang Gunstig brudd høyt 7 4 Gunstig brudd lavt 4 2 Hvordan oppnå brudd: God 1. forsvarer ball/sette klarering 5 6 Gode 2/3 forsvarer 4 0 Valg Direkte bakrom 5 2 Mellomrom 4 2 Vekk fra press 2 2 Tar ikke overgang 1 2 Mislykket overgang 9 2 Vellykket overgang omgang Vi får et kampbilde helt etter planen. Vi står bra i det høye presset, men får ikke utnyttet bruddene vi får høyt i banen (7stk) og de spiller ofte langt. Der har vi god kontroll men må hele tiden starte angrepene våre fra bakre 4 mot etablert. Vi velger å slå mye i bakrom men timingen og bevegelsene som vi har trent på i forkant stemmer dårlig. 2 omgang Vår defensive struktur slår i perioder sprekker. Vi blir utålmodige og vårt balltempo går ned. Klarer ikke fremstå som et kollektiv og antall brudd går ned (kun 6 stk i 2 omgang mot 11 i 1 omgang) 43

44 Vellykket Brudd 1: Brudd høyt i banen. 1 forsvarer leser klima godt. Brudd på deres sentrale. Spiller spiss som som flikker spiss nr 2 som skyter fra 16 meter, stolpeskudd, målsjanse. Brudd 2: Vinner 2 ball høyt i banen, Direkte i mellomrom og flikkes direkte i bakrom til spiss. Spiss fri mot keeper og setter den i hjørnet. Brudd 3: Brudd lavt i banen. Setter pasning vekk fra press, spiller mellomrom og fører mot deres halve 4. Vender spill, gjennombrudd løp fra kant og skudd fra 16 meter i stolpen. Målsjanse. Hva lykkes vi med og hvor er det størst forbedringspotensial? Får et kampbilde helt etter planen. Får brudd høyt i banen, men de er flinke til å stenge rom. Forbedringspotensial Klarer ikke å utnytte de bruddene vi får, strukturen vår slår sprekker i perioder, er ikke kompakte nok i vår defensive struktur. Spiller mye mot etablert som forventet, men samhandling mellom ballfører og bevegelse fungerer ikke. Bevegelsen går ofte alt for tidlig og vi stenger rom vi ønsker å utnytte. Hva forteller kampanalysen om vårt overgangsspill? Analysen har gitt meg noen svar på vårt overgangsspill. Noen punkter kan jeg trekke ut av kampanalysen. Jeg har analysert 4 av våre kamper, 2 hjemmekamper og 2 bortekamper. 2 seiere, 1 uavgjort og 1 tap. Kampene gir meg noen svar. Vi har samlet hele 97 gunstige brudd både høyt og lavt. Dette syns jeg er et høyt tall, så vil presisere at samtlige brudd der vi har mulighet til å oppnå (lett) ubalanse er tatt med

45 brudd høyt i banen og 54 lavt i banen. Ganske like tall, noe som sier meg at vi kan oppnå brudd både med vårt høye press og når vi er lave og kompakte i presset. 22 av bruddene er vellykkede overganger og på 17 av disse skaper vi målsjanser. 6 scoringer kommer etter overganger og vi skaper/får 2 straffer som også fører til mål. Mål etter gunstige brudd er 4 og 2 mål kommer etter overganger lavt i banen. Randaberg kampen med flest gunstige brudd, hele 33 stk., fordelt på 16 høyt i banen og 17 lavt i banen. Av disse er hele 21 mislykkede overganger, mens 7 av dem er vellykkede. I Viking kampen får vi også mange gunstige brudd, 27 stk. 11 av bruddene kommer høyt i banen og 16 kommer lavt i banen. 9 av bruddene er mislykkede overganger, mens 8 er vellykkede overganger. I di to andre kampene skaper vi 15 gunstige brudd mot Madla og 17 mot VBK. Vi har 11 mislykkede overganger i begge kampene og skaper 4 vellykkede overganger mot Madla, mens vi har 3 vellykkede mot VBK. Av de 15 gunstige bruddene mot Madla kommer 10 av dem lavt i banen, mens VBK kampen viser at vi får 11 av 17 brudd høyt i banen. Mislykkede overganger er 11 stk. i begge kampene. Tallene fra de 4 kampene forteller meg at vi skaper gunstige brudd både høyt og lavt i banen. Vi behersker både å stå høyt og lavt i press for å skape gunstige brudd. Men vi har en del å jobbe med når det gjelder å utnytte dem. Hele 52 mislykkede overganger på de 4 kampene. Hva kan vi se fra kampanalysen når det gjelder valg og bevegelse? Vi velger direkte i bakrom 29 ganger, mellomrom velges 43 ganger mens valget vekk fra press velges 27 ganger. Randaberg kampen skiller seg ut med hele 13 valg direkte i bakrom. De 3 andre kampene viser at der velger vi mellomrom ofte. Viking kampen 13 ganger, Madla 9 ganger, mens i VBK kampen velger vi mellomrom 11 ganger. Viking kampen skiller seg ut ved at der velger vi hele 10 ganger å ikke ta overgangen, og heller bearbeide motstander. Hele 42 av de gunstige overgangene starter med at vi er gode til å vinne 2.baller/eller sette klareringer. På den måten starter overgangene ganger i 45

46 hver av kampene viser analysen. Vi er også gode 1.forsvarere i Randaberg og Viking kampen, med 10 brudd i hver kamp. I forhold til alle mislykkede overganger ser jeg at vi ofte spiller på 1.bevegelsen. Utførelsen og timingen mellom ballfører og spiller i bevegelse er dårlig. Vi vurderer også ofte feil i forhold til gevinst og risiko. Vi slurver ofte med ball, både i pasninger og mottak, og får veldig mange feil utfra dårlige ferdigheter individuelt og relasjonelt. 46

47 KONKLUSJON Hva har jeg lært om vårt overgangsspill? Gjennom kampanalysen kommer det tydelig frem at spillerne gjennomfører vår plan for å skape et effektivt overgangsspill for å produsere målsjanser. Resultatene fra kampanalysen viser også tydelig at vi evner ikke utnytte dem ofte nok. Hva er grunnen til det? Høyt og lavt press Vi er et lag som ønsker å presse høyt så ofte vi kan. Her har vi klare retningslinjer som beskrevet tidligere. Det er ofte et overraskelse moment for flere lag, spesielt i lokalfotballen der videoanalyse av motstandere ikke er mulig. Men ut fra analysen ser jeg klart at dette har kostet mye krefter og vi har ikke mestret å utnytte de gunstige bruddene høyt i banen ofte nok. Selv om analysen viser at 4 mål kom fra det høye presset. Grunnen til at vi ikke lykkes ofte nok kan være flere ting. Jeg har sett tidlig at spillerne ikke er flinke nok til å gå fra å være aggressive press spillere til å bevare en ro med ball når de gunstige bruddene oppstår. Vi blir veldig ofte upresise og nok litt for gjennombrudds hissige. Jeg ser ut fra video at det både er rom og tid til å være litt mer tålmodige i overgangsspillet vårt. Vi er gode i omstillingene, men har ikke den roen og forståelsen til å utnytte det bedre. Jeg har nok også påvirket spillerne med et veldig høyt fokus på det høye presspillet og at det skal gå hurtig i lengderetning. Jeg har lært at vi også må ta hensyn til at det høye presset koster mye krefter og at motstander kan utnytte rommene vi ikke klarer å dekke etter hvert. Fokuset på hurtige gjennombrudd kunne også vært løst på en annen måte. Her ser jeg klart at videoanalyse fra noen kamper i løpet av sesongen kunne justert oss, og både jeg som trener og spillerne ville fått klare bilder vi kunne brukt i det videre arbeide med å skape et effektivt overgangsspill. Vi burde vært flinkere til å lest kampklima og variert presshøyden oftere selv. Ut fra analysen ser vi at vi er gode på å få gunstige brudd når vi er lave og kompakte også, og vi klarer å skape målsjanser og mål fra lavt press også. 47

48 Hva kan vi utvikle videre? Ut fra analysen ser jeg at vi behersker ulike presshøyder. Vi får gunstige brudd både høyt og lavt. Og det kommer tydelig frem at for å utvikle overgangsspillet må vi vie mer tid til det offensive mønsteret. Jeg har erfart gjennom sesongen og denne videoanalysen at vi er for ofte upresise, velger for ofte feil løsninger for å skape et effektivt overgangsspill. Vi blir for direkte og altfor gjennombrudds hissige. Vi gir rett og slett vekk ballen for ofte og dette kan skape frustrasjon blant spillerne, samt at det koster mye krefter. Spillerne er veldig lojale og følger planen, og jeg burde justert bedre under sesong. Mitt fokus har vært for stort på å skape brudd og vi burde brukt mer tid på det offensive mønsteret, individuelle ferdigheter og relasjonelle ferdigheter. Jeg har brukt nesten 40 ulike spillere gjennom sesongen og det er nok også en grunn til mitt fokus på presspillet og den defensive strukturen og at vi ikke har fått utviklet relasjonelle ferdigheter over tid. Hensynet til motstanderen Selv om vi spiller fotball i 3. divisjon og motstander ikke har mulighet til videoanalyse av oss, ser jeg jo at lag har forberedt seg på våre styrker og svakheter. Opplevde på de første 6 kampene at det høye presset var veldig overraskende på motstander laget. Ut fra statistikken leder vi alle de 6 første kampene og får 4 seiere og 2 tap, 12 poeng. Noe som var en veldig god start for et nyopprykket lag. I løpet av sesongen scorer vi første målet i 14 kamper. Analysen viser at vi er best mot lag som er mindre opptatt av egen balanse og gir oss mulighet til å vinne ballen ofte. Mot dyktige ballsikre lag, og lag som spiller på lav risiko sliter vi med å skape nok målsjanser. Vi opplever da å selv bli tatt i ubalanse etter egne balltap. Her får vi svar på at vi må bli flinkere til å endre plan og spillestil underveis i kampene, til vår fordel. Her har vi en plan B alltid, men vi er ikke gode nok til å bruke den. 48

49 Er vi gode nok? Har vi gode nok ferdigheter? Alle trenere ønsker gode individualister, men det er trenerens oppgave å få det beste ut av troppen han har til enhver tid. Det er ofte de individuelle og relasjonelle ferdigheter i et lag som avgjør kampene. Analysen viser at vi er veldig gode til å skape gunstige brudd, men sliter med å utnytte dem. Det hadde vært interessant å sett toppspillere og hvordan de hadde håndtert alle de gunstige bruddene vi har klart å skape i denne analysen med sine ferdigheter og forståelse. Jeg har nevnt tidligere at vi har brukt mange spillere og ikke fått «satt» et lag over tid. Jeg må også nevne at jeg ofte velger hardtarbeidende/lojale spillere som kanskje mangler ekstreme ferdigheter. Bør jeg slippe til individualistene oftere og gi dem frihet som de ofte ønsker? Dette er selvsagt en avveining, men en tanke jeg bør teste ut. Mange av våre gunstige brudd blir mislykkede. Det som kommer frem av analysen er at vi er for dårlige i den taktiske og tekniske gjennomføringen. Vi må øve enda mer på pasningskvalitet, mottaket/medtaket, første touch, valg av løsning, blikk for spillet og kvaliteten på de samtidige bevegelsene i lengderetning. Relasjonelle ferdigheter er også for svakt. Timingen, pasningsleggers utførelse og valg samt bevegelse inn i tilgjengelige rom er ikke god nok, og fører til at vi ofte ikke oppnår det totale gjennombruddet. Burde vi brukt videoanalyse under sesong? Mine observasjoner har ikke vært gode nok. Vi har filmet noen kamper i løpet av sesongen og jeg burde nok prioritert tid på dette. Det er et viktig hjelpemiddel for å synligjøre og skape et effektivt overgangsspill. Manglende ressurser og tidsnød har vært grunnen til at jeg har nedprioritert det. Jeg har full jobb og bruker kvelder på denne trenerjobben. Vi har ikke noe analyseverktøy og det ville tatt mye tid. Men burde helt klart prioritert tid noen ganger i løpet av sesongen. Jeg har ikke vært tydelig nok i mine observasjoner og analysedel til spillerne. Her ville videobilder fra kampsituasjon hjulpet meg til å få en felles forståelse om hva vi ønsker og kan utvikle. 49

50 Oppsummering Analysen viser tydelig at vi er gode til å skape gunstige brudd, både høyt og lavt i banen. Vi må øve mer på det offensive mønsteret, individuelle ferdigheter, relasjonelle ferdigheter for å skape et effektiv overgangsspill. Spillerne er veldig lojale, og jeg må forsterke det vi er gode på, men også vise spillerne mine bilder på det vi kan utvikle. Jeg må være tydelig og utvikle vårt overgangsspill. Innføre nye momenter, men samtidig holde et fokus på vår grunnmur for å bli et godt og effektivt overgangslag. 50

51 LITTERATURLISTE Ferdighetsutvikling i Fotball handlingsvalg og handling av Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak, 6. opplag 2010 Fotballferdigheten av Dreier, Morisbak og Skarsfjord, 2. opplag 2010 Diverse materiell fra UEFA A-lisens kurs 2015/2016 Sæbø Ballvideo, Randaberg - Brodd Sæbø Ballvideo, Brodd Viking 2 Sæbø Ballvideo, Brodd Madla Sæbø Ballvideo, VBK Brodd 51

52 SAMMENDRAG Jeg vil i denne oppgaven formidle mine tanker om Brodd sitt overgangsspill. I teoridelen vil jeg beskrive hvilke retningslinjer vi har defensivt og offensivt, hvordan vi trener. I denne oppgaven har brukt videoanalyse på 4 av årets kamper. En metode jeg ikke har brukt i sesongen. Problemstilling: Hvordan utnytte overganger for å skape målsjanser? Del-problemstillinger: Brudd: Hvordan ha en defensiv struktur som gir gunstige brudd? Hvordan og hvor oppnår vi gunstige brudd? Offensivt mønster: Hva gjør vi når vi oppnår gunstige brudd? Valg - bevegelse Hvordan ønsker vi å utnytte og forsterke ubalanse hos motstander? Hvordan skape/utnytte gjennombrudd og målsjanser? Hvordan fungerer vårt overgangsspill i kampsituasjon? Problemstillingene ønsker jeg å belyse i teori delen. Hvilke retningslinjer har Brodd defensivt og offensivt, og på treningsfeltet. Kampdimensjonen blir belyst gjennom videoanalyse av 4 av våre kamper Hva forteller kampanalysen om vårt overgangsspill? Analysen har gitt meg noen svar på vårt overgangsspill. Noen punkter kan jeg trekke ut av kampanalysen. Jeg har analysert 4 av våre kamper, 2 hjemmekamper og 2 bortekamper. 2 seiere, 1 uavgjort og 1 tap. Kampene gir meg noen svar. Vi har skapt hele 97 gunstige brudd både høyt og lavt. Dette syns jeg er et høyt tall, så vil presisere at samtlige brudd der vi har mulighet til å oppnå (lett) ubalanse er tatt med. 43 brudd høyt i banen og 54 lavt i banen. Ganske like tall, noe som sier meg at vi kan oppnå brudd både med vårt høye press og når vi er lave og kompakte i presset. 22 av bruddene gir vellykkede overganger og på 17 av disse skaper vi målsjanser. 6 scoringer kommer etter overganger og vi skaper/får 2 straffer som også fører til mål. Mål etter gunstige brudd høyt er 4 og 2 mål kommer etter overganger lavt i banen. Randaberg kampen med flest gunstige brudd, hele 33 stk., fordelt på 16 høyt i banen og 17 lavt i banen. Av disse er hele 21 mislykkede overganger, mens 7 av dem er vellykkede. I Viking kampen får vi også mange gunstige brudd, 27 stk. 11 av bruddene kommer høyt i banen og 16 kommer lavt i banen. 9 av bruddene er mislykkede overganger, mens 8 er vellykkede overganger. 52

53 I de to andre kampene skaper vi 20 gunstige brudd mot Madla og 17 mot VBK. Vi har 11 mislykkede overganger i begge kampene og skaper 4 vellykkede overganger mot Madla, mens vi har 3 vellykkede mot VBK. Av de 20 gunstige bruddene mot Madla kommer 10 av dem lavt i banen, mens VBK kampen viser at vi får 11 av 17 brudd høyt i banen. Mislykkede overganger er 11 stk. i begge kampene. Tallene fra de 4 kampene forteller meg at vi skaper gunstige brudd både høyt og lavt i banen. Vi behersker både å stå høyt og lavt i press for å skape gunstige brudd. Men vi har en del å jobbe med når det gjelder å utnytte dem. Hele 52 mislykkede overganger på de 4 kampene. Hva kan vi se fra kampanalysen når det gjelder valg og bevegelse? Vi velger direkte i bakrom 29 ganger, mellomrom velges 43 ganger mens valget vekk fra press velges 27 ganger. Randaberg kampen skiller seg ut med hele 13 valg direkte i bakrom. De 3 andre kampene viser at der velger vi mellomrom ofte. Viking kampen 13 ganger, Madla 9 ganger, mens i VBK kampen velger vi mellomrom 11 ganger. Viking kampen skiller seg ut ved at der velger vi hele 10 ganger å ikke ta overgangen, og heller bearbeide motstander. Hele 42 av de gunstige overgangene starter med at vi er gode til å vinne 2.baller/eller sette klareringer. På den måten starter overgangene ganger i hver av kampene viser analysen. Vi er også gode 1.forsvarere i Randaberg og Viking kampen, med 10 brudd i hver kamp. I forhold til alle mislykkede overganger ser jeg at vi ofte spiller på 1.bevegelsen. Utførelsen og timingen mellom ballfører og spiller i bevegelse er dårlig. Vi vurderer også ofte feil i forhold til gevinst og risiko. Vi slurver ofte med ball, både i pasninger og mottak, og får veldig mange feil utfra dårlige ferdigheter individuelt og relasjonelt. KONKLUSJON Hva har jeg lært om vårt overgangsspill? Gjennom kampanalysen kommer det tydelig frem at spillerne gjennomfører vår plan for å skape et effektivt overgangsspill for å produsere målsjanser. Resultatene fra kampanalysen viser også tydelig at vi evner ikke utnytte dem ofte nok. Hva er grunnen til det? Høyt og lavt press Vi er et lag som ønsker å presse høyt så ofte vi kan. Her har vi klare retningslinjer som beskrevet tidligere. Det er ofte et overraskelse moment for flere lag, spesielt i lokalfotballen der videoanalyse av motstandere ikke er mulig. Men ut fra analysen ser jeg klart at dette har kostet mye krefter og vi har ikke mestret å utnytte de gunstige bruddene høyt i banen ofte nok. Selv om analysen viser at 4 mål kom fra det høye presset. Grunnen til at vi ikke lykkes ofte nok kan være flere ting. Jeg har sett tidlig at spillerne ikke er flinke nok til å gå fra å være aggressive press spillere til å bevare en ro med ball når de gunstige bruddene oppstår. Vi blir veldig ofte upresise og nok litt for gjennombrudds hissige. Jeg ser ut fra video at det både er rom og tid til å være litt mer tålmodige i overgangsspillet vårt. Vi er gode i omstillingene, men har ikke den roen og forståelsen til å utnytte det bedre. Jeg har nok også påvirket spillerne med et veldig høyt fokus på det høye presspillet og at det 53

54 skal gå hurtig i lengderetning. Jeg har lært at vi også må ta hensyn til at det høye presset koster mye krefter og at motstander kan utnytte rommene vi ikke klarer å dekke etter hvert. Fokuset på hurtige gjennombrudd kunne også vært løst på en annen måte. Her ser jeg klart at videoanalyse fra noen kamper i løpet av sesongen kunne justert oss, og både jeg som trener og spillerne ville fått klare bilder vi kunne brukt i det videre arbeide med å skape et effektivt overgangsspill. Vi burde vært flinkere til å lest kampklima og variert presshøyden oftere selv. Ut fra analysen ser vi at vi er gode på å få gunstige brudd når vi er lave og kompakte også, og vi klarer å skape målsjanser og mål fra lavt press også. Hva kan vi utvikle videre? Ut fra analysen ser jeg at vi behersker ulike presshøyder. Vi får gunstige brudd både høyt og lavt. Og det kommer tydelig frem at for å utvikle overgangsspillet må vi vie mer tid til det offensive mønsteret. Jeg har erfart gjennom sesongen og denne videoanalysen at vi er for ofte upresise, velger for ofte feil løsninger for å skape et effektivt overgangsspill. Vi blir for direkte og altfor gjennombrudds hissige. Vi gir rett og slett vekk ballen for ofte og dette kan skape frustrasjon blant spillerne, samt at det koster mye krefter. Spillerne er veldig lojale og følger planen, og jeg burde justert bedre under sesong. Mitt fokus har vært for stort på å skape brudd og vi burde brukt mer tid på det offensive mønsteret, individuelle ferdigheter og relasjonelle ferdigheter. Jeg har brukt nesten 40 ulike spillere gjennom sesongen og det er nok også en grunn til mitt fokus på presspillet og den defensive strukturen og at vi ikke har fått utviklet relasjonelle ferdigheter over tid. Hensynet til motstanderen Selv om vi spiller fotball i 3. divisjon og motstander ikke har mulighet til videoanalyse av oss, ser jeg jo at lag har forberedt seg på våre styrker og svakheter. Opplevde på de første 6 kampene at det høye presset var veldig overraskende på motstander laget. Ut fra statistikken leder vi alle de 6 første kampene og får 4 seiere og 2 tap, 12 poeng. Noe som var en veldig god start for et nyopprykket lag. I løpet av sesongen scorer vi første målet i 14 kamper. Analysen viser at vi er best mot lag som er mindre opptatt av egen balanse og gir oss mulighet til å vinne ballen ofte. Mot dyktige ballsikre lag, og lag som spiller på lav risiko sliter vi med å skape nok målsjanser. Vi opplever da å selv bli tatt i ubalanse etter egne balltap. Her får vi svar på at vi må bli flinkere til å endre plan og spillestil underveis i kampene, til vår fordel. Her har vi en plan B alltid, men vi er ikke gode nok til å bruke den. Er vi gode nok? Har vi gode nok ferdigheter? Alle trenere ønsker gode individualister, men det er trenerens oppgave å få det beste ut av troppen han har til enhver tid. Det er ofte de individuelle og relasjonelle ferdigheter i et lag som avgjør kampene. Analysen viser at vi er veldig gode til å skape gunstige brudd, men sliter med å utnytte dem. Det hadde vært interessant å sett toppspillere og hvordan de 54

55 hadde håndtert alle de gunstige bruddene vi har klart å skape i denne analysen med sine ferdigheter og forståelse. Jeg har nevnt tidligere at vi har brukt mange spillere og ikke fått «satt» et lag over tid. Jeg må også nevne at jeg ofte velger hardtarbeidende/lojale spillere som kanskje mangler ekstreme ferdigheter. Bør jeg slippe til individualistene oftere og gi dem frihet som de ofte ønsker? Dette er selvsagt en avveining, men en tanke jeg bør teste ut. Mange av våre gunstige brudd blir mislykkede. Det som kommer frem av analysen er at vi er for dårlige i den taktiske og tekniske gjennomføringen. Vi må øve enda mer på pasningskvalitet, mottaket/medtaket, første touch, valg av løsning, blikk for spillet og kvaliteten på de samtidige bevegelsene i lengderetning. Relasjonelle ferdigheter er også for svakt. Timingen, pasningsleggers utførelse og valg samt bevegelse inn i tilgjengelige rom er ikke god nok, og fører til at vi ofte ikke oppnår det totale gjennombruddet. Burde vi brukt videoanalyse under sesong? Mine observasjoner har ikke vært gode nok. Vi har filmet noen kamper i løpet av sesongen og jeg burde nok prioritert tid på dette. Det er et viktig hjelpemiddel for å synligjøre og skape et effektivt overgangsspill. Manglende ressurser og tidsnød har vært grunnen til at jeg har nedprioritert det. Jeg har full jobb og bruker kvelder på denne trenerjobben. Vi har ikke noe analyseverktøy og det ville tatt mye tid. Men burde helt klart prioritert tid noen ganger i løpet av sesongen. Jeg har ikke vært tydelig nok i mine observasjoner og analysedel til spillerne. Her ville videobilder fra kampsituasjon hjulpet meg for til å få en felles forståelse om hva vi ønsker og kan utvikle. Oppsummering Analysen viser tydelig at vi er gode til å skape gunstige brudd, både høyt og lavt i banen. Vi må øve mer på det offensive mønsteret, individuelle ferdigheter, relasjonelle ferdigheter for å skape et effektiv overgangsspill. Spillerne er veldig lojale, og jeg må forsterke det vi er gode på, men også vise spillerne mine bilder på det vi kan utvikle. Jeg må være tydelig og utvikle vårt overgangsspill. Innføre nye momenter, men samtidig holde et fokus på vår grunnmur for å bli et godt og effektivt overgangslag. 55