Fosnes fellesfunksjoner

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: kommunestyrsalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Bjørg Tingstad ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 52/12 PS 53/12 PS 54/12 Innhold Søknad om finansiering av Namdalens historie III Tilskudd til norskundervisning for fremmedspråklige voksne i Fosnes kommune høsten 2012 Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til offentlig ettersyn og høring PS 55/12 Handlingsplan for Folkehelse - Fosnes kommune 2012 PS 56/12 RS 26/12 Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune Lukket Side2

3 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Saksframlegg Søknad om finansiering av Namdalens historie III Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 52/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune innvilger søknaden med kr 16,- per innbygger under forutsetning av at prosjektet er fullfinansiert i tråd med søknad før det igangsettes. Beløpet, kr (kr 16 x 660 innb.), innarbeides i årsbudsjettet for 2013 på art (andre tilskudd - andre kulturaktiviteter for voksne). Side3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Vedr. finansiering av Namdalens historie III S Søknad om finansiering av Namdalens historie III Namdal Historielag Saksopplysninger Fosnes kommune mottok den søknad fra Namdal historielag om støtte til finansiering av Namdalens historie bind III. Namdal Historielag har gitt ut to bind i serien Namdalens historie. Nå har Namdal historielag planer om å gi ut bind III. De har avholdt ett møte for å orientere kommunene om prosjektet og ordfører deltok der. I tillegg har de sendt ut informasjon til kommunene om prosjektet. De ønsker primært en samlet tilbakemelding fra kommunene i Namdalen for å slippe enkeltvis behandling i hver kommune, men dette har så langt ikke vært fulgt opp. I søknaden ber Namdal Historielag kommunen om å støtte prosjektet med kr 16,- per innbygger. Det blir ca kr ,- for Fosnes kommune (660 innb. X 16 kr). Her er utdrag av informasjonsbrev til kommunene: Namdal Historielag ønsker å sette i gang arbeidet med å skrive bind tre av Namdalens historie. Historielaget ønsker et verk som skal undersøke hvorvidt det finnes en kollektiv namdalsk identitet og vise dens historie. Det er ønskelig at verket skal nå ut over det tradisjonelt lokalhistorieinteresserte publikum og skape interesse og være til nytte også hos nye grupper. Namdalen er en region nord i Nord-Trøndelag fylke, og omfatter de 13 kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Nærøy, Vikna, Leka, Overhalla, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne. Avgrensingen er ikke entydig. Kommunene Namdalseid og Snåsa deltar i interkommunale samarbeid i henholdsvis Midtre og Indre Namdal regionråd, men er i enkelte andre inndelinger orientert mot Innherred gjennom at de begge tilhører Nord-Innherred prosti og Inntrøndelag tingrett. For deler av framstillingen vil det være naturlig å komme inn på historien til begge disse kommunene.. Regionhistorie omfatter historien til en enhet som er på et mellomnivå mellom lokalsamfunnseller kommunenivået og nasjonal historie. Dette gir muligheter til å gå inn på lokale detaljer, samtidig som det blir rom for sammenligninger innad i regionen og et videre perspektiv med sammenligninger med andre regioner. Behov for videreføring av Namdalens historie Det har ikke tidligere vært skrevet regionhistorie for Namdalen for tidsperioden etter Bind I av Namdalens historie, Namdalens historie til år 1600, kom ut i Boka er skrevet av historiker Jørn Sandnes. I 1999 kom bind to; Namdalens historie Mellom skogen og havet. Dette bindet er skrevet av Per R. Christiansen. Det er ut fra dette et behov for å få skrevet Namdalens historie bind tre, både for å komplettere Namdalens historie i forhold til de to allerede eksisterende bind, og for å dekke behovet for en helhetlig framstilling av regionen og dens historie. Side4

5 Allerede i initiativfasen til Namdalens historie bind tre var det klart at det ville være en god løsning å gjøre dette verket til et todelt verk bestående av både ei bok og ei nettside. Lokalhistorie er tradisjonelt en populær historieform, men kanskje mer populær blant godt voksne enn blant de unge. For å nå nye målgrupper er muligheten til stede for å utvikle ei nettside i tilknytning til boka. Dette kan gjøres på ulike måter. Det kan utvikles et eget regionalt nettsted, eller et nettsted tilknyttet Norsk Lokalhistorisk Institutts nettsted Boka Det er viktig å forme boka slik at alle sider ved livet blir belyst, både vanlige kvinner og menns hverdag og elitens historie. Slik vil boka kunne appellere til folk flest og i seg selv være med på å styrke den namdalske identiteten og gjøre den mer synlig i nåtida og tryggere for framtida. Det er viktig at den skrives på en måte som er lett tilgjengelig og interessant for mange. Samtidig er det viktig at boka må tilfredsstille vitenskapelige krav til nøyaktighet og dybde. Boka skal gi ny faglig innsikt om Namdal: Nye sider ved Namdals historie kan vises oppmerksomhet, og nye sammenhenger kan trekkes mellom tidligere undersøkelser. Ny kunnskap som presenteres i boka kan igjen inspirere til videre forskning og lokalhistoriske prosjekter. Nettsida Ei nettside kan bygges opp på en måte som gjør den spennende og interessant for mange forskjellige brukere. Nettstedet kan ha fordypninger av ulike tema fra boka, og være nyttig for alle som ønsker å gå i dybden på forskjellige historiske tema. Her kan man gå baklengs inn i historien og finne hvordan dagsaktuelle tema i regionen har røtter i fortida. Man kan også finne at det man ser som lokale, stedbestemte tema i dag historisk sett kan ha interregionale og internasjonale tråder. Videre kan nettstedet inneholde en stor ressursbase. Her kan skoleelever, studenter, forskere, journalister, lokalhistorieinteresserte, næringslivet og andre som vil vite noe om Namdalens historie finne det materialet de trenger.. Videre vil nettstedet bli en viktig informasjonsbase for folk som ønsker å flytte til regionen. Her vil man finne interessante emner som for eksempel informasjon om økonomisk, sosial og kulturell utvikling i regionen. Innhold Namdalens historie bind tre skal ta for seg historien etter 1837, og ha hovedfokus på perioden der Namdalens historie bind to slutter. Det vil være naturlig å føre historien helt fram til nåtida, uten noen skarp avgrensning ut over utgiveråret. En interessant tanke kan være å bruke elva Namsen som en samlende akse og sentral aktør i historien: ferdaområde: til kysten, nordover, sørover, regionalt har viktige passasjer over elva; sentrale punkt gode jordbruksområder langs elva sameboplass med lange tradisjoner ved Namsen sentral i forhold til skogen og tømmerfløtinga laks: matauk, turisme Vi ser altså at en hel kultur er bygd opp rundt elva, og dette kunne vært brukt som utgangspunkt for valg av tema. Side5

6 Framdriftsplan Norsk Lokalhistorisk Institutt har estimert at det vil ta omtrent tre år å skrive et bokverk av denne typen. Det tar en viss tid fra finansieringen er i orden og fram til en forfatter er engasjert. Det må settes av tid etter at boka er ferdig til utarbeidelse av register, bearbeidelse av illustrasjoner og layout, trykking og innbinding. Det er rimelig å anta at det vil ta omtrent 4 år fra pengene bevilges til boka kan lanseres. Nettsida vil produseres parallelt med boka innenfor den samme tidsperioden. Budsjett UTGIFTER Lønn og honorar 3 forfatterårsverk à (ekskl. sosiale utg.) Bilderedaktør, assistenthjelp, faglig konsulenthjelp ( pr. år) Webdesigner, konsulenthjelp til nettsidearbeidet ( pr år) Register, manusvask, kontroll, korrektur (1 månedsverk) Sosiale utgifter (20 % av samla lønn og honorar) Utstyr og drift Tekniske løsninger, produksjon av nettsted PC, programvare, opplæring Opptaksutstyr (lyd og bilder) Kontorhold (kontorleie, tlf., porto, forbruksmateriell) pr. årsverk Andre adm. utg. (møte og reiser for ressurs- og arbeidsgruppe) pr. årsverk Faglig oppdatering for forfatter (kurs, seminar, litteratur) kr pr. årsverk Arkiv- og museumsbesøk - reiser og opphold (3 uker pr. årsverk à reise) Kildekopiering Innkjøp av foto, utarbeiding av kart o.a. illustrasjoner Bokproduksjon og markedsføring Formgiving, bildebehandling, trykking, innbinding. Opplag Markedsføring Sum utgifter INNTEKTER Offentlige direkte tilskudd? Sponsorinntekter? Salgsinntekter, 2000 eks. à kr. 500, Sum Side6

7 Vurdering Det er usikkert om prosjektet lar seg fullfinansiere gjennom foreslåtte modell. Det er foreløpig kun Flatanger som har fattet positivt vedtak om tilskudd: Flatanger kommune imøtekommer søknaden om støtte til utgivelse av Namdalens historie bind III med kr. 16,- per innbygger under forutsetninger av at: a) Prosjektet er fullfinansiert i tråd med søknad før det igangsettes, og at b) Kystområdene også får en betydelig plass i bind III. Øvrige kommuner i Midtre Namdal har foreløpig ikke hatt saken opp til politisk behandling. Det finnes imidlertid i dag ingen dokumentert, sammenfattet regional historiebeskrivelse fra Namdalen etter 1837 da de såkalte Formannskapslovene kom, og det er viktig for forståelsen av utviklingen i regionen at en får en samlet en helhetlig beskrivelse av historien. Ettersom tilskuddet er beregnet ut fra innbyggertall vil det også utgjøre et beskjedent bidrag fra Fosnes kommune. Det innstilles derfor på å innvilge et tilskudd på kr 16 per innbygger, dvs ca kr (kr 16 x 660 innb.). Tilskuddet foreslås innarbeidet i budsjettet for 2013 på art (andre tilskudd - andre kulturaktiviteter for voksne) ettersom det neppe blir aktuelt med utbetaling av dette i år. Et annet spørsmål er om denne type utgivelser heller burde vært finansiert hovedsakelig gjennom andre midler enn tilskudd fra kommunene. Et kommunalt tilskudd kunne da heller vært med på å fullfinansiere et restbeløp (dvs. det som gjenstår når hovedfinansieringen er på plass fra andre). Miljømessig vurdering Ingen Side7

8 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Knut Olav Dypvik Saksframlegg Tilskudd til norskundervisning for fremmedspråklige voksne i Fosnes kommune høsten 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 53/ Rådmannens innstilling Det gis et tilskudd på inntil kr til videreføring av tilbudet med norskopplæring for voksne fremmedspråklige i Fosnes kommune høsten Beløpet tas fra fond VO/Norskopplæring fremmedspråklige, Beløpet anvises i henhold til attesterte timelister, samt utlegg for litteratur i forbindelse med norskopplæringen fra kurslærer Guri Langaas. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglement for Fosnes kommune 3. Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U RE: norsk kurs Isabell Binderø S Norskundervisning for fremmedspråklige voksne i Fosnes kommune. X Særutskrift - Norskundervisning for fremmedspråklige voksne i Fosnes kommune. U Norskundervisning for Guri Langaas fremmedspråklige voksne i Fosnes kommune. I Norskundervisning for fremmedspråklige voksne i Fosnes. Guri Langaas Saksopplysninger Formannskapet i Fosnes vedtok den 11. april 2012 i sak 13/2012 å bevilge et tilskudd på inntil kr for å kunne gjennomføre et tilbud med språkopplæring for nye innbyggere i Fosnes kommune som er kommet hit som arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Kommunen får ingen direkte tilskudd for å gi disse norskopplæring og de har heller ingen rett eller plikt til slik opplæring i motsetning til innvandrere fra områder utenfor EØS-området. Ansvaret for å lære seg norsk ligger dermed hos den enkelte innvandrer. Vi fikk i vår forespørsel om språkopplæring fra to polske par med småbarn som ønsket å lære seg norsk og det ble da igangsatt et tilbud med norskkurs for disse. Det har i ettertid kommet til enda et polsk par slik at det nå er 3 par (6 stk) som deltar. Siste planlagte samling er i uke 37 og pengene er nå brukt opp. Dersom tilbudet skal videreføres må de derfor enten betale alt selv eller kommunen kan bevilge noen kroner til videreføring. Det er også en latvier som ønsker å bli med slik at det da er 7 interesserte i høst. Fosnes kommune får årlig tilskudd i forbindelse med norskopplæring av nye innbyggere som kommer fra land utenfor EØS-området. Midlene her skal brukes til å tilrettelegge og gjennomføre opplæring i norsk og samfunnsfag. Vi kjøper tjenester hos Namsos opplæringssenter til denne gruppen da det er svært krevende å gjennomføre dette i egen regi blant annet på grunn av at disse kan ha ulike morsmål og nivå i engelsk m.v. Her får vi krav om refusjon i henhold til utgifter med opplæringen. Midler som eventuelt ikke blir nyttet, settes av på øremerket fond. Det er disse midlene som ble brukt til å gjennomføre opplegget i vår. Pensjonert lærer Guri Langaas (sammen med Lorentz Åge Langaas) har gjennomført opplegget og leverer rapport og timeliste. Vurdering Deltakerne har vært svært fornøyd med opplegget som foregår på dagtid, når familienes barn er i skole og barnehage. Det har også kommet til ytterligere ett par samtidig som det har kommet forespørsel fra en latvier som ønsker å delta fra oktober. Selv om det i forbindelse med arbeidsinnvandring er den enkelte som selv er ansvarlig for å lære seg norsk, er det viktig for integrering i lokalsamfunnet å kunne kommunisere på norsk. Dette er Side9

10 familier som jobber her og som har barn på skolen og ser at det er utfordrende å få med seg det som skjer i dagliglivet til barna. Det vil også være til hjelp for barnas språkutvikling at foreldrene har mulighet til å kommunisere på norsk. De har også uttrykt at det er vanskelig for dem å komme til Namsos for å få opplæringen, siden de har andre forpliktelser. Dessuten er det særlig positivt at begge deltar samtidig da statistikken viser at kvinnene ofte er de som deltar minst på slik opplæring og dermed lett faller utenfor også i sosiale sammenhenger. Guri Langaas har sagt seg villig til å videreføre tilbudet ut året på tidspunkt som passer best mulig for alle. Ettersom det fortsatt er fondsmidler igjen som kan benyttes, innstilles det derfor på å bevilges kr til å videreføre tilbudet i høst. Ved avslutning av kurset bør det foretas en språktest, slik at vi får en tilbakemelding på effekten av denne satsingen. Miljømessig vurdering Ingen. Side10

11 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Kommuneplanens samfunnsdel Forslag til offentlig ettersyn og høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 54/ Rådmannens innstilling Forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Fosnes kommune datert 1. oktober 2012 legges ut til offentlig ettersyn og høring i seks uker. Planforslaget publiseres på kommunens hjemmeside, og kan leses i papirformat på kommunens servicekontor og på Seierstad dagligvare as. Frist for innspill og merknader til forslaget settes til 23. november Handlingsplan behandles sammen med årsbudsjett 2013 og økonomiplan for Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningsloven 11-4 og Side11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Innkalling oppstartsmøte arbeidsgruppe - Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel U Invitasjon til møte med hytteeiere i Fosnes kommune I Innspill til kommuneplanen fra 5. og 6. klasse ved Jøa barne- og ungdomsskole U Invitasjon møte - kreativ gruppe - revisjon av kommuneplanen i Fosnes U Invitasjon til møte med lokale og regionale myndighter I Kommuneplanen - Reiseliv/Turisme I Innspill til kommuneplanen - Fosnes kommune - Katrin og Christian Wråli I Innspill kommuneplanen samfunnsdelen I Innspill kommuneplanen samfunnsdelen I VS: Invitasjon til møte med lokale og regionale myndigheter X Innspill fra idedugnad "kreativ gruppe" X Innspill fra temamøte - Reiselivsnæringen X Innspill temamøte - Landbruket i Fosnes X Innspill - temamøte Havbruksnæringen i Fosnes X Innspill - møte md hytteierene i Fosnes I SV: Invitasjon til møte med lokale og regionale myndigheter - Revisjon av kommuneplan Fosnes I Innspill planprogram og rullering kommuneplanens samfunnsdel I Innspill til samfunnsdel og arealdel i Fosnes U Møteinnkalling arbeidsgruppe - Revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel S Kommuneplanens samfunnsdel Utkast til offentlig ettersyn Sissel Gjeset m.fl. Hytteeiere i Fosnes kommune 5. og 6. klasseelevene Bjørg Tingstad m.fl. Adresseliste Kjell Norman Almvik Katrin og Christian Wråli Anne-Lill Newermann Anne-Lill Newermann Fiskeridirektoratet Sonja Høkholm Sonja Høkholm Sonja Høkholm Bjørn Grenne Brynjar Skjærvik Ola Bragstad Nikolay C Vatne m.fl. Side12

13 Vedlegg 1 Kommuneplanens samfunnsdel Utkast til offentlig ettersyn Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i kommunens planstrategi i sak 02/12 at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i Arbeidet startet opp med revidering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Revideringen tar utgangspunkt i eksisterende planer, og gjennomføres i tråd med planprogram vedtatt i kommunestyret i sak 18/12. Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument. En samla kommuneplan skal i henhold til plan- og bygningslovens kapitel 11 bestå av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Økonomiplanen skal etter kommunelovens 44 inngå i handlingsdelen. Det har vært gjennomført stor grad av medvirkning, og denne har vært preget av aktiv deltakelse i folkemøter og tydelig interesse. Frist for innspill var satt til De viktigste arbeidsprosessene: - Temamøte med kommunestyret - Folkemøter på Salsnes og på Jøa - Temamøte med landbruket - Temamøte med havbruksnæringen - Temamøte med reiselivsnæringen - Temamøte med hytteeiere - Temamøte med kreativ gruppe, med fokus på stedsutvikling I tillegg til innspill fra tema- og folkemøter, kom det seks uttalelser til kommuneplanens samfunnsdel innen fristen Disse sendes i sin helhet ut til formannskapets medlemmer. Det er gjennomført møte med regionale myndigheter , for å ivareta nasjonale og regionale hensyn. Innspill fra disse prosessene er med i grunnlaget for arbeidsgruppas arbeid med utkast til revidert kommuneplan. Arbeidsgruppa har med bakgrunn i disse, og planprogrammets føringer laget utkast til samfunnsdel. Vurdering Arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er gjennomført i tråd med vedtatt planprogram. Det har vært delvis parallelt løp for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ved at en del av medvirkningsprosessen har vært felles for både samfunns- og arealdel. Forslag til handlingsplan med beskrivelse av tiltak de neste fire årene er valgt slått sammen med og lagt til utarbeidelse av årlig behandling av årsbudsjett og økonomiplan, første gang desember Slik vil vi få en kontinuerlig og årlig vurdering av hvilke tiltak som bør i verksettes i kommende fireårsperiode, for å nå de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel. Vi har hatt fokus på å koble kommuneplanens samfunnsdel mot resultatvurdering, for at planen kan brukes som styringsverktøy. Side13

14 Forslag til samfunnsdel blir sendt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, representant for barn og unge til uttalelse. Plan for den videre prosessen er som følger: 1. Behandling i formannskapet desember Endelig behandling i kommunestyret i januar Kommentarer til arbeidsgruppas utkast: Revideringa tar utgangspunkt i eksisterende plan fra Visjon og målformuleringer er videreført fra eksisterende plan. Kommunestyret har, i forbindelse med behandling av planstrategien, valgt å opprette et femte delmål: Styrke og legge til rette for gode kulturtilbud. Dette etter ønske om å styrke fokuset på kultur. Det er, i tråd med planprogrammet, valgt å sette fokus på noen utvalgte satsningsområdene under hvert delmål. Disse oppfattes som særlig viktig i planperioden, for å nå vedtatte mål. Dette er gjort etter en oppfatning av at vi ved revidering ikke kan ha fokus på alle områder ved hver rullering. Kommuneplanens samfunnsdel skal revideres minimum en gang pr kommunestyreperiode. Det presiseres at dette er satsningsområder som i planperioden skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser. Men det betyr ikke at vi ikke skal legge til rette for andre områder i perioden. Utkastet vil gjennomgås i sin helhet i møtet. Delmål 1: Styrke og legge til rette for næringslivet Under dette punktet er det valgt å ta med ett satsningsområde mer enn det vedtatte planprogrammet sier. Landbruk, reiseliv og infrastruktur er satt opp som satsningsområder i planprogrammet. Arbeidsgruppa foreslår å sette opp havbruk som satsningsområde i tillegg, da det i arbeidsgruppa vurderes som ei viktig næring for kommunen i planperioden, med stort vekst- og utviklingspotensiale. Siste punkt i planen Om Fosnes. Her vil vi gi en oversikt over hvilke ressurser vi planlegger for, naturgrunnlaget, eksisterende næringsliv, bosetning og folketall. Dette punktet er ikke fullstendig i utsendt forslag, og vil fullføres og presenteres i møtet. Konklusjon: Forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Fosnes kommune for perioden oppfattes å gi kommunen en overordnet målstruktur som gir klare føringer videre for utvikling av Fosnes kommune. Målene synes å være et godt grunnlag for det videre arbeidet i de enkelte enheter i organisasjonen. Side14

15 Foto: Ingebjørg Guldvik Kommuneplanens samfunnsdel Utkast av til formannskapets behandling Side15

16 forord Foto: Cathrine Guldvik Fosnes kommunes viktigste oppgave er å legge grunnlag for at Fosnes skal være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Kommuneplanen setter fokus på dette, formulert gjennom fem delmål, som blir omtalt i dette dokumentet. Fosnes kommune opplever i likhet med mange andre distriktskommuner, befolkningsnedgang. Dette er kommunens største utfordring på lang sikt. Nedgangen har bremset opp noe det siste året, men utfordringene er store, med stadig mindre barnetall. Samtidig med netto utflytting opplever Fosnes kommune en ikke uvesentlig innflytting. Tiltak vil beskrives i en fireårig handlingsplan og i årsbudsjettet og økonomiplanen. Utviklingen i landbruket er av stor betydning for kommunen, da dette, sammen med oppdrettsnæringen, er de største næringene. Mange av de store oppgavene fosnessamfunnet står overfor, gjør det nødvendig å samarbeide med andre kommuner i regionen for å finne gode løsninger. Kommuneplanens samfunnsdel ble sist revidert i Kommunestyret, som har ansvaret for utarbeidelsen av kommuneplanen, har valgt ut noen satsingsområder som skal gis særskilt oppmerksomhet og ressurser i planperioden. Samfunnsdelen er et hjelpemiddel til å gjøre gode, framtidsretta valg, og å plassere vårt daglige arbeid i en større sammenheng. For å få fokus på det som er viktig for vårt samfunn, har vi invitert til bred deltakelse. Mange har deltatt, og vi takker alle som har bidratt! En attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling er vårt felles ansvar sammen skal vi få det til. 2 Side 16

17 om planen Foto: Per Sperstad Kommuneplanen, som består av en samfunnsdel og en arealdel, gir langsiktige føringer og bestemmelser for utviklingen. Samfunnsdelen viser hvilke områder kommunen skal fokusere på de neste 12 årene og hvilke strategiske mål vi skal strekke oss etter. Arealdelen gir rammene for arealbruken, er juridisk bindende, og viser hvilken bruk som kan tillates av de ulike områdene. Forholdet til andre planer I tillegg har kommunen en rekke andre planer som omhandler spesielle temaer og sektorer, blant annet: - Utviklingsplan for Midtre Namdal, sammen med Namsos, Namdalseid og Overhalla - Strategisk plan for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal - Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv - Energiplan - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Fylket og stat gir også viktige føringer for kommunen, og viktige dokumenter for samfunnsdelen er blant annet: - Nasjonale foreventninger til regional og kommunal planlegging - Samhandlingsreformen St.melding 47 - Felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene Planprosessen Kommuneplanen er utarbeidet etter de krav som stilles i plan- og bygningsloven, og revidering er gjort med utgangspunkt i gjeldende plan fra Gjennomføring Handlingsplan og økonomiplan beskriver gjennomføring av planen i de neste fire år, og beskriver tiltak for å nå målene for perioden. For kommuneorganisnasjonen er kommuneplanen et viktig styringsverktøy som gir inspill til, og skal realiseres gjennom handlingsplan og budsjett. For alle våre samarbeidspartnere, næringslivet, frivillige lag og foreninger, og ikke minst hver enkelt fosnesbygg, ønsker vi at den skal inspirere til samarbeid og utvikling. Kommunen skal ha fokus på resultater som måles og dokumenteres. For den kommunale organisasjonen skal det være gjennomført tiltak og synliggjort resultater på hvert av de 5 delmålene i perioden Kommuneorganisasjonen kan ikke alene utvikle samfunnet. Kun hvis alle innbyggerne i kommunen går sammen kan vi møte framtidas muligheter og utfordringer på en god måte. For å lykkes er vi avhengig av mange ulike aktører: næringslivet, lag og foreninger, den kommunale organisasjonen og den enkelte innbygger. Side17 3

18 visjon, mål og delmål Fosnes kommunes visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle. Delmål: - Styrke og legge til rette for næringslivet - Ha botilbud som legger til rette for attraktiv bosetting - Utvikle et stimulerende livsmiljø for alle aldersgrupper - Styrke og legge til rette for gode kulturtilbud - Tilby offentlige tjenester av høy kvalitet Planprogrammet gir føringer på utvalgte satsingsområder under hvert delmål, som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode. 4 Side18

19 styrke og legge til rette for næringslivet Næringslivet i Fosnes er preget av små bedrifter, landbruk og havbruk. Vi vil styrke det eksisterende næringsliv og satse på en bærekraftig / miljøvennlig næringsutvikling basert på lokale ressurser og menneskelige ideer, der hovedmålsettingen skal være økt sysselsetting. Fosnes kommune vil være en framtidsrettet miljøkommune hvor naturressursene blir forvaltet på en forsvarlig måte, slik at framtidige generasjoner kan få en trygg framtid og et variert naturmiljø. Satsningsområder: LANDBRUK Landbruket er fortsatt bærebjelken i det lokale næringslivet i Fosnes kommune. Vi vil arbeide for et framtidsretta landbruk med god tilrettelegging for, og utvikling av tilleggsnæringer. REISELIV Naturen og kulturlandskapet er hovedingrediensene i opplevelsen av å besøke Fosnes. Vi vil legge til rette for å utvikle gode reiselivs-, kultur- og opplevelsesnæringer, med gode tilbud for overnatting og bespisning, og gode gjestehavner i kommunen. Olav Duuns forfatterskap, hans barndomsheim og kulturarven han har gitt kommunen skal utvikles som reiselivsprodukt, og gi grunnlag for økt aktivitet. Opplevelsesnæringer og helseturisme er i dag blant de største vekstnæringene internasjonalt. HAVBRUK Fosnes kommune vil bidra til å utvikle og stimulere til økt verdiskaping av de marine ressursene i sjøområdene våre på en måte som er positivt for miljøet, friluftslivet og næringsutøverne. INFRASTRUKTUR Gode kommunikasjonsmuligheter 5 Side19

20 er viktig for å kunne bo og arbeide i Fosnes, og for å kunne bo i Fosnes og arbeide i andre kommuner. Bru til Jøa. Fosnes kommune vil aktivt jobbe for døgnåpen fastlandsforbindelse til Jøa. Mobildekning og bredbånd i hele kommunen Stadig mer av sosial samhandling og handel flyttes til ulike arenaer på internett. Manglende utbygd mobilnett og nett-tilgang med tilfredsstillende hastighet i kommunen, er en betydelig ulempe for næringslivet. Vi vil at det skal være mobildekning i hele kommunen. Vi vil at alle bedrifter i Fosnes skal ha tilgang på bredbånd med tilfredsstillende hastighet. attraktiv bosetting Store områder er avsatt til spredt boligbygging i Fosnes. Kommunen har ledige tomter i kommunale og private boligfelt. Vi vil arbeide for å opprettholde bosettingsmønsteret og øke folketallet. Vi vil at Fosnes kommune fortsatt består som egen kommune. Satsningsområde: ATTRAKTIVE TOMTEOMRÅDER OG BOLIGER Gode botilbud er avgjørende for om folk vil bo i kommunen. Boligmangel skal ikke stå i veien for tilflytting til Fosnes. Fosnes kommune vil legge til rette med attraktive områder avsatt til spredt boligbygging 6 Side20

21 et stimulerende livsmiljø for alle aldersgrupper Vi vil utvikle et stimulerende livsmiljø for alle i kommunen, som bidrar til at den enkelte innbygger kjenner tilhørighet, trygghet og omsorg. Foto: Anne-Lill Newermann Satsningsområder: ØKT FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet gir god helsegevinst, der 30 minutter av moderat karakter daglig for voksne, og 60 minutter for barn er anbefalt. Dette betyr at hvis alle i Fosnes som et minimum går en rask tur hver dag, vil det gi store helsegevinster. I Fosnes har vi god tilgang på fin natur og varierte rekreasjonsareal. Dette må systematisk ivaretas og utvikles videre i planleggingen, slik at det blir lett å velge fysisk aktivitet. Tilrettelegging og markedsføring av turløyper, gang- og sykkelveier er derfor viktig. Vi vil ha et åpent tilgjengelig svømmebasseng i kommunen, og gode muligheter for innendørs trim og idrettsaktivitet. STEDSUTVIKLING, OMDØMME- OG IDENTITETSBYGGING For at fosnesbyggen skal oppleve godt livsmiljø også i framtida, må vi ha en god utvikling av bygdene / grendene i Fosnes. Vi vil ta vare på kommunens gode omdømme. Vi vil ha et inkluderende og åpent lokalsamfunn, med gode lokale møteplasser. GODT YTRE MILJØ OG SIKKERHET Gjennom arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, skal innbyggerne sikres et godt og sikkert ytre miljø. Dette gjelder blant annet trafikksikkerhet og forebygging for fortsatt lav kriminalitet. 7 Side21

22 gode kulturtilbud Fosnes kommune har et rikt og variert kulturliv med mange aktører, en kulturskole med plass til alle, og aktive lag og foreninger. Vi vil ha gode og varierte kulturtilbud for alle i Fosnes. Satsningsområder: KULTURSKOLE Vi vil opprettholde og videreutvikle gode kulturskoletilbud i tett samarbeid med skole og frivillige lag og foreninger. KULTURARV Kulturlivet skal speile kulturarven. Vi vil ivareta, synliggjøre og utvikle kommunens kulturarv, blant annet gjennom samarbeid med Museet Midt, grunneiere og lokale lag og foreninger. FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER Den frivillige innsatsen skal stå sentralt i kulturlivet. Lag og foreninger skal engasjeres og støttes. OLAV DUUN Vi vil bidra til å utvikle og styrke kulturtilbud rundt Olav Duuns forfatterskap, lokalt og regionalt. Foto: Ella Skjærvik 8 Side22

23 offentlig tjenester av høy kvalitet Fosnes kommune vil, som tjenesteprodusent for innbyggerne, til en hver tid søke å tilby gode, forutsigbare og tilgjengelige tjenester. Tjenestene skal være av høy kvalitet, for alle aldersgrupper. Vi er avhengig av å samarbeide med andre kommuner i regionen for å oppnå god kvalitet på enkelte områder. I 2013 skal samkommuneforsøket mellom Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos evalueres. Fosnes kommune vil søke å utvikle gode samarbeidsløsninger til det beste for våre innbyggere. Vi vil rekruttere, utvikle og beholde riktig kompetanse. Fosnes kommune skal i samarbeid med andre kommuner, andre offentlige instanser og lokale organisasjoner yte tjenester på en god og effektiv måte. Administrasjonen skal samtidig, til enhver tid, tilpasses kommunens størrelse og behov. 9 Side23

24 Plansystemet og målstyring Kommuneplanen gir langsiktige føringer og bestemmelser for utviklingen av kommunen. Handlingsplan og økonomiplan beskriver gjennomføring av kommuneplanen i de neste fire årene. For å vurdere om vedtatte mål er nådd, og om prioriteringene er fulgt opp, er det viktig med en systematisk oppfølging av handlingsplan og kommunens budsjett. For å få til dette skal vi i rapportering sammenholde handlingsplan og budsjett / økonomiplan. VI vil at dette skal bli et godt styringsverktøy for kommuneadministrasjonen og politikere, ved aktivt å bruke resultatvurdering. Vi vil ha en årlig rullering av handlingsplanen i forbindelse med budsjettprosessen. Resultatoppnåelse skal måles, og fokusområder skal eventuelt justeres for å nå definerte mål. Eksempel på resultatvurdering innen definert mål om økt fysisk aktivitet Delmål Stimulerende livsmilø for alle aldersgrupper Strate gi Økt fysisk aktivit et Bidra til flere lavterskeltilbud for barn og unge Tilrettelegge for to ny aktivitetstiltak for barn i alderen år Resultat / status X km nyetablert tursti Antall nye aktiviteter og oppslutning om disse Tiltak Mål i planperioden Flere turstier 4 km mer tursti i året Avvik Budsjett Regnskap 10 Side24

25 om Fosnes Her beskrives de ressursene vi legger plan for. Eksisterende naturgrunnlag, bosetting, infrastruktur og befolkning. Dette punktet vil oppdateres til formannskapsmøtet, og deles ut i møtet. SKOLE NÆRINGSSTRUKTUR Offentlig tjenester Varehandel Landbruk Havbruk Reiseliv Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Annet xx frivillige lag og foreninger med totalt xxxx medlemmer BOLIGER X eneboliger Tomannsboliger AREAL 545 km2 xxx m over havet (sentrum) Bofellesskap Andre typer Xxx totalt KOMMUNIKASJON Ferge Ølhammaren Jøa Hurtigbåtsamband Namsos Jøa Leka Fra Salsnes Fra Jøa (Seierstad) Avstand til Namsos (nærmeste flyplass) Xx km til Trondheim 11 Side25

26 VEDLEGG: Foto: Ingebjørg Guldvik Kommuneplanens samfunnsdel HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xx 12 Side26

27 HANDLINGSPLANEN for de neste fire årene beskriver planlagte tiltak. Denne, sammen med årsbudsjett og økonomiplan, er handlingsdelen av kommuneplanens samfunnsdel. Denne rulleres hvert år, som en del av årlig plan- og budsjettprosess, og vedtas i desember. UNDER HVERT DELMÅL -SLIK GJØR VI: (Målene sier VI VIL) 13 Side27

28 Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Handlingsplan for Folkehelse - Fosnes kommune 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 55/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Handlingsplan for Folkehelse 2012 for Fosnes kommune vedtas. Side28

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Handlingsplan for Folkehelse - Fosnes kommune 2012 Saksopplysninger 1 januar 2012 trådte en ny Lov om folkehelsearbeid i kraft. Denne loven skal sikre at bl.a. kommuner setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fosnes kommune har valgt å legge ansvaret for koordinering av folkehelsearbeidet til samkommunen sammen med flere oppgaver knyttet til samfunnsmedisin, herunder smittevern, miljørettet helsevern og legevakt. F.o.m ble det opprettet en fast stilling som folkehelsekoordinator underlagt kommuneoverlegen i samkommunen. Samme året startet utarbeidelse og behandling av en felles Folkehelseplan for Midtre Namdal Samkommune , og som senere ble vedtatt av kommunestyre i Fosnes kommune. Kommunene i MNS har inngått en partnerskapsavtale med fylkeskommunen om et forpliktende samarbeid om folkehelsearbeid. Fosnes kommune etablerte en arbeidsgruppe bestående av folkehelsekoordinator Sissel Pettersen, daglig leder Anne J. Lajord, fagutviklingsspl. Jane Tingstad, koordinator psykisk helse Eva Solem og undertegnede. Denne gruppen har i samarbeid utarbeidet et forslag til handlingsplan for folkehelse i Fosnes kommune. Planen har vært sendt ut til høring til oppvekstavdelingen og teknisk avdeling. Har ikke fått tilbakemeldinger fra noen innen utgangen fristen. Siden folkehelsekoordinator begynte, er det søkt hvert år til Fylkeskommunen om tildeling av aktivitetsmidler til bruk i folkehelsetiltak i kommunene. MNS fikk for 2012 tildelt kr ,- hvorav Fosnes kommune`s andel ble kr ,-. I tillegg hadde vi ubrukte midler fra kr ,- så til sammen har vi i år kr.65300,- til disposisjon. Denne summen har arbeidsgruppen fordelt bruken av til forskjelllige tiltak skissert i i handlingsplanen for folkehelse. Det vil bli søkt om aktivitetsmidler også for 2013, og handlingsplanen for Fosnes kommune vil bli revidert i løpet av første halvår Hvis noen av tiltakene i for 2012 ikke kommer i gang eller avlyses, vil pengene fordeles til andre poster i handlingsplanen for folkehelse. Målet er at alle midlene som er tildelt oss i 2012 skal brukes. Alle mottakere av aktivitetsmidler som er tilknyttet handlingsplanen må rapportere tilbake til Fosnes kommune om bruken av midlene innen Målsettingen for folkehelsearbeidet er bl.a: bidra til økt aktivitet blant en del av befolkningen som ikke er aktiv fra før iverksette tiltak i forhold til de utfordringer de ser de har med tanke på innbyggernes helse Side29

30 skal innen utgangen av 2012 ha opprettet en folkehelsegruppe skal innen 2013 ha utarbeidet og iverksatt prosedyrer/rutiner som sørger for at folkehelseperspektivet og universell utforming gjennom helse i plan blir forankret i kommuneplan og andre planverk prøve å ha oppdatert oversikt over helsetilstanden i befolkningen Vurdering Gjennom denne handlingsplanen er det lagt opp til enkelte tiltak kommunen kan gjøre for å beskytte og bygge opp befolkningens helse. Folkehelsearbeidet er sammensatt av mange ulike aktører. Lokale lag og foreninger har en stor ære for mye godt folkehelsearbeid. Det samme har private aktører, frivillige, kommunale og fylkeskommunale aktører. Det viktigste er at alle drar lasset sammen og at alle finner sin måte å fremme helse på. Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 PS56/12Referatsaker RS26/12NyheterfraMNsamkommune Side35