Namdalseid kommune. Saksframlegg. Søknad om delfinansiering av Namdalens historie III. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Steinar Lyngstad Saksframlegg Søknad om delfinansiering av Namdalens historie III Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Ordførers innstilling Saken legges fram uten forslag til vedtak.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om delfinansiering av Namdal Historielag Namdalens historie III I Supplement til søknaden Namdal Historielag Vedlegg Nr. Tittel Ingen Saksopplysninger Namdalseid kommune mottok den søknad fra Namdal historielag om støtte til finansiering av Namdalens historie bind III. Namdal Historielag har gitt ut to bind i serien Namdalens historie. Nå har Namdal historielag planer om å gi ut bind III. De har avholdt ett møte for å orientere kommunene om prosjektet og ordfører deltok der. I tillegg har de sendt ut informasjon til kommunene om prosjektet. De ønsker primært en samlet tilbakemelding fra kommunene i Namdalen for å slippe enkeltvis behandling i hver kommune, men dette har så langt ikke vært fulgt opp. I søknaden ber Namdal Historielag kommunen om å støtte prosjektet med kr 16,- per innbygger. Det blir ca kr ,- for Namdalseid kommune (1700 innb. X 16 kr). Her er utdrag av informasjonsbrev til kommunene: Namdal Historielag ønsker å sette i gang arbeidet med å skrive bind tre av Namdalens historie. Historielaget ønsker et verk som skal undersøke hvorvidt det finnes en kollektiv namdalsk identitet og vise dens historie. Det er ønskelig at verket skal nå ut over det tradisjonelt lokalhistorieinteresserte publikum og skape interesse og være til nytte også hos nye grupper. Namdalen er en region nord i Nord-Trøndelag fylke, og omfatter de 13 kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Nærøy, Vikna, Leka, Overhalla, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne. Avgrensingen er ikke entydig. Kommunene Namdalseid og Snåsa deltar i interkommunale samarbeid i henholdsvis Midtre og Indre Namdal regionråd, men er i enkelte andre inndelinger orientert mot Innherred gjennom at de begge tilhører Nord-Innherred prosti og Inntrøndelag tingrett. For deler av framstillingen vil det være naturlig å komme inn på historien til begge disse kommunene. Regionhistorie omfatter historien til en enhet som er på et mellomnivå mellom lokalsamfunnseller kommunenivået og nasjonal historie. Dette gir muligheter til å gå inn på lokale detaljer, samtidig som det blir rom for sammenligninger innad i regionen og et videre perspektiv med sammenligninger med andre regioner. Behov for videreføring av Namdalens historie Det har ikke tidligere vært skrevet regionhistorie for Namdalen for tidsperioden etter Bind I av Namdalens historie, Namdalens historie til år 1600, kom ut i Boka er skrevet av historiker Jørn Sandnes. I 1999 kom bind to; Namdalens historie Mellom skogen og havet. Dette bindet er skrevet av Per R. Christiansen. Det er ut fra dette et behov for å få skrevet Namdalens historie bind tre, både for å komplettere Namdalens historie i forhold til de to

3 allerede eksisterende bind, og for å dekke behovet for en helhetlig framstilling av regionen og dens historie. Allerede i initiativfasen til Namdalens historie bind tre var det klart at det ville være en god løsning å gjøre dette verket til et todelt verk bestående av både ei bok og ei nettside. Lokalhistorie er tradisjonelt en populær historieform, men kanskje mer populær blant godt voksne enn blant de unge. For å nå nye målgrupper er muligheten til stede for å utvikle ei nettside i tilknytning til boka. Dette kan gjøres på ulike måter. Det kan utvikles et eget regionalt nettsted, eller et nettsted tilknyttet Norsk Lokalhistorisk Institutts nettsted Boka Det er viktig å forme boka slik at alle sider ved livet blir belyst, både vanlige kvinner og menns hverdag og elitens historie. Slik vil boka kunne appellere til folk flest og i seg selv være med på å styrke den namdalske identiteten og gjøre den mer synlig i nåtida og tryggere for framtida. Det er viktig at den skrives på en måte som er lett tilgjengelig og interessant for mange. Samtidig er det viktig at boka må tilfredsstille vitenskapelige krav til nøyaktighet og dybde. Boka skal gi ny faglig innsikt om Namdal: Nye sider ved Namdals historie kan vises oppmerksomhet, og nye sammenhenger kan trekkes mellom tidligere undersøkelser. Ny kunnskap som presenteres i boka kan igjen inspirere til videre forskning og lokalhistoriske prosjekter. Nettsida Ei nettside kan bygges opp på en måte som gjør den spennende og interessant for mange forskjellige brukere. Nettstedet kan ha fordypninger av ulike tema fra boka, og være nyttig for alle som ønsker å gå i dybden på forskjellige historiske tema. Her kan man gå baklengs inn i historien og finne hvordan dagsaktuelle tema i regionen har røtter i fortida. Man kan også finne at det man ser som lokale, stedbestemte tema i dag historisk sett kan ha interregionale og internasjonale tråder. Videre kan nettstedet inneholde en stor ressursbase. Her kan skoleelever, studenter, forskere, journalister, lokalhistorieinteresserte, næringslivet og andre som vil vite noe om Namdalens historie finne det materialet de trenger.. Videre vil nettstedet bli en viktig informasjonsbase for folk som ønsker å flytte til regionen. Her vil man finne interessante emner som for eksempel informasjon om økonomisk, sosial og kulturell utvikling i regionen. Innhold Namdalens historie bind tre skal ta for seg historien etter 1837, og ha hovedfokus på perioden der Namdalens historie bind to slutter. Det vil være naturlig å føre historien helt fram til nåtida, uten noen skarp avgrensning ut over utgiveråret. En interessant tanke kan være å bruke elva Namsen som en samlende akse og sentral aktør i historien: ferdaområde: til kysten, nordover, sørover, regionalt har viktige passasjer over elva; sentrale punkt gode jordbruksområder langs elva sameboplass med lange tradisjoner ved Namsen sentral i forhold til skogen og tømmerfløtinga laks: matauk, turisme Vi ser altså at en hel kultur er bygd opp rundt elva, og dette kunne vært brukt som utgangspunkt for valg av tema.

4 Framdriftsplan Norsk Lokalhistorisk Institutt har estimert at det vil ta omtrent tre år å skrive et bokverk av denne typen. Det tar en viss tid fra finansieringen er i orden og fram til en forfatter er engasjert. Det må settes av tid etter at boka er ferdig til utarbeidelse av register, bearbeidelse av illustrasjoner og layout, trykking og innbinding. Det er rimelig å anta at det vil ta omtrent 4 år fra pengene bevilges til boka kan lanseres. Nettsida vil produseres parallelt med boka innenfor den samme tidsperioden. Budsjett UTGIFTER Lønn og honorar 3 forfatterårsverk à (ekskl. sosiale utg.) Bilderedaktør, assistenthjelp, faglig konsulenthjelp ( pr. år) Webdesigner, konsulenthjelp til nettsidearbeidet ( pr år) Register, manusvask, kontroll, korrektur (1 månedsverk) Sosiale utgifter (20 % av samla lønn og honorar) Utstyr og drift Tekniske løsninger, produksjon av nettsted PC, programvare, opplæring Opptaksutstyr (lyd og bilder) Kontorhold (kontorleie, tlf., porto, forbruksmateriell) pr. årsverk Andre adm. utg. (møte og reiser for ressurs- og arbeidsgruppe) pr. årsverk Faglig oppdatering for forfatter (kurs, seminar, litteratur) kr pr. årsverk Arkiv- og museumsbesøk - reiser og opphold (3 uker pr. årsverk à reise) Kildekopiering Innkjøp av foto, utarbeiding av kart o.a. illustrasjoner Bokproduksjon og markedsføring Formgiving, bildebehandling, trykking, innbinding. Opplag Markedsføring Sum utgifter INNTEKTER Offentlige direkte tilskudd? Sponsorinntekter? Salgsinntekter, 2000 eks. à kr. 500, Sum

5 Vurdering Det er usikkert om prosjektet lar seg fullfinansiere gjennom foreslåtte modell. Det er foreløpig kun Flatanger og Fosnes som har fattet positivt vedtak om tilskudd. Øvrige kommuner i Midtre Namdal har foreløpig ikke hatt saken opp til politisk behandling. Det finnes imidlertid i dag ingen dokumentert, sammenfattet regional historiebeskrivelse fra Namdalen etter 1837 da de såkalte Formannskapslovene kom, og det er viktig for forståelsen av utviklingen i regionen at en får en samlet en helhetlig beskrivelse av historien og det er dette som er begrunnelsen for utgivelse av Namdalens historie III. Et annet spørsmål er om denne type utgivelser heller burde vært finansiert hovedsakelig gjennom andre midler enn tilskudd fra kommunene. Et kommunalt tilskudd kunne da heller vært med på å fullfinansiere et restbeløp (dvs. det som gjenstår når hovedfinansieringen er på plass fra andre). Saken legges fram for formannskapet uten forslag til vedtak.