Det biologiske mangfoldet - trusler og muligheter

Transkript

1 Det biologiske mangfoldet - trusler og muligheter Av: Arnodd Håpnes Foto: A. Håpnes Mai 2007

2 Hva er nå dette biologisk mangfoldet?? - irriterende insekter på stranda - lumske bakterier - mikrosopper for spesialister - elg, laks, torsk og gran -H5N1 I Norge kjenner vi ca arter. Forskerne tror det er minst

3 - Biologisk mangfold er et samlebegrep for all variasjonen av natur på jorda. - Begrepet omfatter: alle levende arter, deres levesteder og variasjonen i artenes gener.

4 - Forskning og overvåking viser at det over hele verden skjer store forandringer. - Noen prosesser går raskere enn naturlig. - Globale klimaforandringer - Overbeskatning - Forurensing/miljøgifter - Arealforbruk - Fremmede arter - Økosystemforandringer - Artstap - Uforutsigbarhet

5 Kan vi ro til Nordpolen i 2050? Noen konsekvenser: -Arter sprer seg til helt nye områder. Andre forsvinner -Tidligere vår, lengre vekstsesong -Større og tidligere flommer -Mer ras i fjellet -Mer alger og plankton i nord

6 Hvor gjør fjellplantene av seg? - Klimaforsøk viser at artsrik reinrosehei gressmark med noen få urter - Begrensa spredningsevne. Ingen steder å flykte når de høyeste toppene blir for varme - Høyalpine arter forsvinner. Utkonkurreres av nordboreale, lav- og mellomalpine arter - Likevel; langt verre andre steder i verden. Kaukasus, Himalaya, Alpene etc.

7 Issoleia forsvinner : Transekt i Jotunheimen ø-v -Registrerte arter på 25 fjell fra 1500 moh og til topps -Gjentatt nesten 70 år seinere; resultat: - antall arter økt over alt - arter høyest opp, som issoleie, forsvunnet fra lavereliggende områder. Fantes nå bare høyest opp

8 Havet varmes opp Flødevigen Arendal okt. 2006: - Rekord i havtemperatur på 1 m dyp: 14,2 grader Celsius. - Nesten 3 grader over historisk snittemperatur ( ). - Dramatisk sier forskerne, kan gi dårlig tilvekst på arter som: torsk, hyse, sild, hvitting, øyepål og tobis (småsil). - Nye fiskearter kommer inn: luvar, st.petersfisk, svartfisk, månefisk, havabbor

9 Torsk og tobis - Torsk gyter i vann med 7 o C. Gyteområder og vandringer forflyttes. Eks: Lofoten Tobis (småsil). Nøkkelart i Nordsjøen. Overfiska? Varmere hav? Predateres hardere? Sjøfugler forsvinner: lomvi, fiskemåke, sildemåke, makrellterne. De to siste med 95% nedgang siste 15 år.

10 Barentshavet 2007 NP-rapport mai-07: - Dyreplanktonavhengige arter (lodde, ungsild og kolmule) har en klar bestandsnedgang siste fem årene. - Akselererende nedgang for flere arter, særlig for krykkje. - Temperaturøkningen i Barentshavet har gitt tydelige utslag på økosystemet. - Anbefaler forsiktighet med fiskekvotene - Ingen konkrete tiltak fra myndighetene

11 Forbruk av arter og arealer - Fiskerier truer enkelte fiskebestander - Skogbruk ødelegger leveområder for arter Karelen: Urskog vs kulturskog ~8000 mot 3000 arter

12 Tareskogen -Økosystemforandring på havbunnen (0-30 m) -Finnmark: 90 % borte (kråkebollebeiting, per m 2 ). NIVA: artsreduksjon > 30%. Prod i tareskog tilsvarer 3 millioner tonn fisk (all fiskeri + oppdrett-05) -Nord-Norge: 2000 km 2 (Vestfold) er borte (25%) -Halden-Lindesnes 90% nedgang i sukkertare siden 1995, 50% i Hordaland og Rogaland (sukkertare rødlista pga økt temp og næring)

13 Vi ser ikke alt som skjer! Storfugl: Merkbar populasjonsreduksjon ved 40 % fragmentering av leveområdet. Forsvinner når > 70% levelig areal forsvinner.

14 Ingen tvil: Mangfoldet trues Derfor har Stortinget vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010! Men kan et vedtak gjort på Karl Johan redde den norske naturarven?

15 Biologisk mangfold - Biologisk mangfold har direkte bruksverdi: mat, medisiner, klær, byggverk og brensel. - Indirekte bruksverdi: vannrensing, klimaregulator, bioproduksjon, stoffkretsløp samt flom- og forurensningsbuffer. Avgjørende premisser for å bekjempe fattigdom i verden. Sikre folks leve-områder og overlevelsesmuligheter.

16 Bioprospektering - Bioprospektering: leting etter arter, gener og molekyler for kommersiell utnytting. - Finne og utvikle nye medisiner, mer og bedre matvarer og andre nye bioprodukter. - Kjente produkter: Kinin mot malaria, vincristin fra rosegravmyrt (leukemibehandling).

17 Bioprospektering Revebjelle (Digitalis purpurea): kreftcellekulturer begår programmert selvmord når de utsettes for Digitalis. Kan HIV- gåten løses med molekyler fra Barentshavet? Unike molekyler i nord (kulde og mørke), særegne motstandsstoff tonn tare høstes årlig i Norge. Alginat brukes i mange produkter; kosmetikk, matvarer og ved produksjon av champagne!

18 Biologisk mangfold - Egenverdi. Livsformene har utviklet seg gjennom millioner av år. - Naturvern er også kulturvern. Rekreasjon og friluftsliv er helsebringende.

19 Hva er svakt i dag? - Mangler systematisk tilnærming (bit for bit) - Fjell delvis godt vernet, skog dårlig - Dårlig oversikt over naturtyper og arter - Tiltak utenfor verneområder tillates ukritisk - Noen ganger er fremmede arter ålreit

20 Hvordan sikre arter vi ikke kjenner? -Sikre variasjonen i naturen -Sikre store nok arealer og mange nok områder

21 Fremmede arter økologiske bomber - Sterke advarsler fra forskere, globalt og nasjonalt - Økt fokus: Natur DN lager svarteliste Men: Fiskeridep og LMD fortsetter å gjøre trusselarter kommersielle (kongekrabbe, fremmede treslag).

22 Fremmede arter økologiske bomber Gyro koster! Registrert i 45 elver Samfunnsøkonomisk tap: mill per år Så langt ca 4 milliarder Kilde: NINA

23 Kam-manet: Svartehavet 1980-tallet. - Utkonkurrert flere fiskebestander - Utgjør 90 % av total biomasse - Spiser dyreplankton samt egg og larver - To cm lang, reproduserer raskt, ingen naturlige fiender Nå også i Asov- og Kaspihavet: - Ansjosfiskeriene kollapset - Oksygennivået redusert - Andre arter er forsvunnet. - I Kaspihavet er Kilkabestanden ødelagt. Tap på mange milliarder kroner. Store økonomiske og sosiale kostnader.

24 Hva må gjøres? -Forskere, politikere og næringslivsinteresser erkjenner at det må tas et krafttak. -Løsninger kan vi bare få til ved å tilegne oss økologisk kunnskap og bruke den i praksis. Miljø må bli et sentralt element i alle beslutninger. Reelt sektoransvar! - Allerede bruker vi store ressurser på å reparere gamle miljøsynder. Innsatsen viser at det nytter! (sur nedbør, Frierfjorden, havørn)

25 Naturmangfoldlov i Skal sikre Norges internasjonale miljøforpliktelser og løfte norsk miljølovgivning opp på Europa-nivå. - Erstatter den fungerende naturvernloven. - Vern og bruk med vekt på bevaring av biologisk, landskapsmessige og geologiske mangfold samt økologiske prosesser. - Skal styre utnyttelsen av genressurser på land og helt ut i Norges økonomiske sone til havs.

26 Sterk motstand mot ny lov Særlig fra de næringer som har størst (negativ) påvirkning på naturmiljøet (jord- og skogbruk, fiskeri, havbruk og petroleum). De mener bl.a. at: - de allerede tar nok hensyn - offentlig styring er unødvendig

27 Føre var og forurenser fixer Mer kartlegging og overvåking Bedre oversikt over naturtyper og arter Kompetansekrav, handlingsplikt (ansvar) og sanksjonsmuligheter Gjør noe hvis ting går galt, fiskedød, fjellrev).